«Kan musikk være et tiltak som beroliger personer med demens i sykehjem?»
|
|
- Christine Davidsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Raj Rani Gupta, avdelingssykepleier, Bergen Røde Kors Sykehjem «Kan musikk være et tiltak som beroliger personer med demens i sykehjem?» Hvordan kan vi bruke systematiske og individuelle musikktiltak for å forebygge uro, angst, agitasjon og passivitet? Som avdelingssykepleier på en demensavdeling med 25 pasienter fordelt på tre grupper, oppleves daglig utfordrende atferd hos pasienter med demens. De kan være urolige, aggressive, passive, oppføre seg truende med mere. Når en pasient blir urolig eller aggressiv, kan det lett «smitte over» på andre pasienter, og uroen kan da spre seg til hele gruppen. Pleierne må bruke mye tid, energi og krefter for å få tilbake roen i denne gruppen beboere. Ofte ender det med å gi pasienter beroligende medikamenter og å bruke tvang ubevisst under stell og ellers. Ett av miljøtiltakene i demensavdelingen var felles musikkstund. Der observerte pleiere at pasienter sang, danset, lo og var rolige, og at denne gode opplevelsen varte ut over dagen. Musikken medførte glede og mestring. Jeg begynte å utforske hvordan musikk kunne brukes systematisk i hverdagen for å forebygge uro og angst. Som avdelingssykepleier lurte jeg på hva som måtte til for å lage et prosjekt på avdelingen om bruk av individualisert og systematisk musikk ut fra hver enkelt pasients behov, tilsvarende rutiner for medikamentbehandling. Erfaringer viste at det var lett å avvike fra miljøbehandling, men ikke fra medikamentbehandling siden denne er forpliktende. Forskning viser at bruk av musikk demper og forebygger uro, passivitet og angst hos pasienter med demens (1). På vår avdeling bestemte vi oss for et forsøk med å bruke musikk som medisin «en dose med musikk etter pasientens behov». Audun Myskja presiserer at hjernen har et metningspunkt i forhold til å ta imot musikk, og derfor er det viktig at musikktiltaket begrenses til minutter om gangen (3). Musikk bør brukes målrettet og skal være tilrettelagt etter pasientens behov og ressurser. Musikk som blir brukt i felles stue/kjøkken og durer under måltider og ellers, virker u hensiktsmessig og er forstyrrende. Dette kan være med å skape mer uro og angst hos pasienten med langtkommen demens, og er derfor mot sin hensikt. Alle miljøtiltak blir vurdert etter pasientens initiativ, behov og ressurser. De blir evaluert fortløpende og endret etter behov. Musikk er en del av miljøbehandlingen. Det finnes andre aktiviteter på avdelingen, for eksempel ludospill, kortspill, utflukt, kafebesøk, besøk av frivillige, baking, påskeverksted og juleverksted med mere. Fra idé til prosjekt I 2009 startet avdelingen musikkprosjektet sammen med spesialrådgiver Helga Lorentzen og dr. Audun Myskja. Myskja holdt på med sin doktoravhandling om integrert musikk i eldreomsorgen, og han ble vår faglige veileder. Prosjektet startet med et arbeidsseminar for alle ansatte en helg i mars 2009, i regi av Helga Fottland Lorentzen. Seminaret ble finansiert av Christian Rieber fondet. Helga Fottland Lorentzen har i en årrekke vært en sentral pådriver og koordinator for musikkprosjektet ved Bergen Røde Kors Sykehjem. Gjennom sitt engasjement for eldre har Helga skaffet betydelig med midler til blant annet musikkprosjektet. Målsettingen med seminaret var å skape entusiasme, motivasjon, begeistring og en felles forståelse for prosjektet hos alle pleierne. Myskja foreleste om hvordan musikk virker på personer med demens, både fysiologisk og sosialt. Han underviste om hvordan musikk kan brukes for å dempe og forebygge de hyppige symptomene som uro, angst, depresjon, hallusinasjon, vrangforestilling, passivitet og agitasjon hos personer med demens. Det ble avtalt at seks ansatte på avdelingen skulle ha ansvar for kartlegging 19
2 og gjennomføring av prosjektet, og disse seks utgjorde prosjektgruppen. Mål Prosjektet hadde som mål å synliggjøre betydningen av systematisk bruk av individualisert musikk på døgnbasis på vår demensavdeling, og å undersøke om dette kan forebygge uro og angst hos beboerne. Med andre ord at pasienten ved hjelp av tilrettelagte miljøtiltak bedre kan mestre hverdagen og øke livskvaliteten. Se vedlegg 1. Kriterier for deltakelse Det ble bestemt at pasienter med demensdiagnose skulle være med på prosjektet, og at pasienten måtte ha vært på avdelingen i minst seks uker. Datainnsamling Beboerne ble vurdert med tanke på behov og ressurser, og individuell målsetting. Følgende skjemaer, MMSE 1, ADL 2, COR NELL 3, ESAS 4, NPI 5, døgnregistreringsskjema 6 og systematisk bruk av film ble benyttet for å kartlegge pasientens tilstand, uro, psykisk svikt, smerter, restressurser osv. Denne kartleggingen tjente både som datainnsamling i prosjektet og som bevisstgjøring av alt personale om beboernes ressurser og behov. For å registrere at musikktiltakene ble gjennomført, utformet vi kvitteringsskjema som ble signert av den pleieren som utførte tiltaket. I tillegg ble et loggskjema benyttet for å skrive kommentarer om pasientens opplevelse av musikktiltaket, samt pasientens atferd før, under og etter at musikktiltakene ble gjennomført. Filming ble en viktig del av musikkprosjektet for å evaluere virkningen av musikk i hverdagen. Vi brukte grunnelementene i Marte Meo-metoden for å analysere filmer og for å veilede personalet slik at de kunne bli mer oppmerksomme på pasientens behov, initiativ og ansiktsuttrykk (4). Godkjenning av regional etisk komité Filmene var kun til internbruk. Der det var aktuelt å filme ble det søkt og gitt spesiell informasjon om dette til pasient og pårørende. Prosjektet var godkjent av Regional etisk komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Vest-Norge, Helse og omsorgsdepartementet og 1) MMSE Mini Mental Status Examination 2) I-ADL Instrumentelle aktiviteter i dagliglivet 3) Cornell skala for depresjon ved demens? 4) ESAS Edmonton Symptom Assessment System 5) NPI Neuropsychiatric Inventory 6) Døgnregistreringsskjema Helsedirektoratet. Datatilsynet ga musikkprosjektet konsesjon til å behandle helseopplysninger, og Personvernombudet bestemte at prosjektets aktiviteter ikke kom i konflikt med personopplysningsloven av 14. april Pasienter og pårørende hadde mulighet for å trekke tilbake et avgitt samtykke. Hvis en pasient viste med ansiktsuttrykk at det var ubehagelig å bli filmet, ble filmingen stoppet der og da. Gjennomføring Vi hadde en gjennomføringsplan for hele prosjektet. Den inneholdt målsetting, plan, kriterier for inklusjon og kartleggingsmetode, både før, i midten og på slutten av prosjektet. Vi planla å ha møter med prosjektgruppen på faste tidspunkt annenhver uke. Metode 1. Opplæring av personalet: Vi hengte opp sangtekster og detaljerte tiltaksplaner over sengen eller på badet til pasientene som deltok, slik at dette skulle være lett tilgjengelig for personale under stell og ved annet samvær. En forutsetning for at pasienten skulle få en god virkning av musikktiltakene, var at pleierne gjennomførte tiltakene likt, selv om de gikk i turnus. Pleierne sang sammen med pasientene uansett om de hadde god sangstemme eller ikke. Musikktiltaket skulle være like viktig som medisinering for pasienten. Når musikktiltakene ble gjennomført på samme måte og på samme tidspunkt hver dag, bidro dette til å skape forutsigbarhet og kontinuitet i en kaotisk verden hos pasientene. 2. Kartlegging av individuell musikksmak: For å kartlegge musikksmaken til Vedlegg 1 Målet med prosjektet 20
3 den enkelte hadde vi møte med pårørende og personale. Vi brukte også preferanse-cd-en utviklet av Myskja (2), og noen ganger lastet personalet ned sanger fra internett og brente dem på en CD. 3. Observasjoner: Pasientene ble observert i felles musikkstund, og våre inntrykk ble sammenliknet med observasjoner gjort av musikkterapeut og musiker Fredrik Elholm. Fredrik Helholm kommer en gang i uken, og spiller gitar i fellesmusikkstundene. Pasientene viste ulike uttrykk, som å nynne, knipse, små bevegelser av finger eller fot, trampe i gulvet, bevege hode eller ansiktuttrykk, et smil eller noen tårer. Flere pasienter som ikke kunne utføre en adekvat samtale, kunne synge hele sanger under musikkstundene. Slike observasjoner viste oss tydelig hvilken sang pasienten likte. Musikkterapeuten skrev ned noen gamle, kjente sanger som ble benyttet. 4. Organisering: Musikktiltaket ble gjennomført på forskjellige tidspunkt, noe individuelt og noe i gruppe. Tid for gjennomføring av musikktiltaket ble bestemt etter hver enkelt pasients behov, for eksempel kl , eller osv. Noen pasienter hadde det under, før, etter stell, før/etter middag og under vaktskifte, dette så vi på døgnregistreringsskjema der det var uro på spesifikk tid. Det ble gjennomført musikktiltak i gruppe på fire pasienter på fasttid hverdag. Det er felles musikkstund med musikkterapeut og musiker Fredrik to ganger i uken. Se vedlegg 2. Funn Her presenteres fem kasusbeskrivelser for å fortelle om erfaringene som ble gjort med systematisk bruk av musikk: Musikk som tillitskapende tiltak under morgenstell Det var en 92 år gammel dame, Else, i den ene gruppen som ofte ikke ville motta hjelp til personlig hygiene. Noen ganger fikk hun beroligende medisin for å bedre samarbeidet under stell, uten noen særlig effekt. Pleiere brukte ofte fysisk makt for at pasienten skulle få vasket seg og skiftet klær. I tillegg trakk hun seg ofte tilbake på rommet sitt i løpet av dagen. Etter observasjoner i felles musikkstund så vi at pasienten hadde stor glede av å danse og at hun da ofte var i godt humør resten av dagen. Vi ville prøve å bruke musikk og dans som et virkemiddel i stell og i andre samhandlingssituasjoner. Pleieren endret tilnærmingen til pasienten, hun kunne for eksempel sette seg ned på huk foran pasienten, smile og sette på musikk som Else likte, for å få kontakt og tillit slik at hun godtok å bli med inn på badet. Når hun kom på badet kunne hun fortsette med bevegelsene sine eller nynne, hun var mottagelig for å få hjelp til å stelle seg. Noen ganger tok Else selv vaskeklut og begynte å vaske ansiktet sitt. Etter å ha gjennomført tiltaket i 6-8 uker så vi at pasienten gjenkjente situasjonen når pleieren kom inn på rommet hennes, satte på CD-platen og sa «god morgen, Else». Etter at pleierne satt i gang med dette tiltaket la de merke til at pasienten ble lettere å samarbeide med både under stell og ved tannpuss. Bruk av beroligende medisin og fysisk makt gikk bort, og det virket som Else hadde en mye bedre hverdag. Det virket som om musikk og dans skaffet denne pasienten ro, gjenkjenning, glede, mestring og fellesskap som vekket tillit, åpenhet, en meningsfull stund og som fikk henne til å sette ord på sine følelser, og fungere bedre. Flere ganger hendte det at pasienten sa «Jeg orker ikke å danse i dag, men jeg kan gå på badet og stelle meg». Hun selv gikk til badet. Dette ble tolket som tegn på at pasienten gjenkjente situasjonen, og at de lærte en ny rutine. Myskja (2006) skriver at bruk av musikk kan støtte hukommelse og innlæring. Det å observere at pasientene fikk bedre dager, ga oss pleierne inspirasjon og motivasjon til å fortsette med musikktiltakene. Forebygget uro og avledet fra smerter under morgenstell Olga hadde en demensdiagnose og hemiparese med utfall på venstre side, og var plaget av smerter og stivhet i kroppen. Vedlegg 2: Tidsplan Musikkprosjekt 21
4 Hun trengte hjelp til alt, men brukte sin friske side til å skyve bort pleiere som hjalp henne i stellet. Det var alltid to pleiere som stelte henne fordi hun ofte sparket, spyttet og ropte ved stell. Hun ropte ofte «au, au, au, au» til tross for at hun fikk smertelindring. I samvær med andre beboere kunne hun si upassende ord, rope og være urolig. Det var ikke mulig å føre en adekvat samtale med henne. Denne atferden gjorde at hun ikke kunne være i stuen med de andre, da dette skapte uro i gruppen. Det medførte at hun måtte være alene på rommet sitt. Under filming av et morgenstell observerte pleierne at pasienten hadde flere ressurser intakt, som for eksempel å uttrykke seg noe verbalt og å bruke sin friske side aktivt. Pleierne hadde også observert under felles musikkstund, og fått tilbakemelding fra pårørende om at hun var glad i musikk. Pleierne begynte å synge kjente sanger som «Tango for to», «Jenter fra Bergen» og skrev i tiltaksplanen at hun skulle bruke sin friske hånd til å vaske seg. Å vaske seg selv hadde hun gjort hele livet, så dermed ble hennes restressurser ivaretatt. Å mestre dette synes å ha styrket selvbildet hennes og gitt økt mestring og skapt gjenkjenning. Det kunne virke som om musikk og sang hjalp henne til å rette oppmerksomheten bort fra smerter til noe som ga henne glede, mestring og mening. Å synge kjente sanger kan gi ro og fellesskap, og musikkterapi bidrar til å lindre og mestre smerter, og gi raskere rekonvalesens fra sykdom eller skade (1). Olga hadde ofte besøk av datteren sin. Datteren fortalte at hun syntes moren virket roligere og mer tilfreds nå etter at musikktiltaket var iverksatt, og det så ut som hun var rolig og ikke ropte og bannet slik som før i samvær med de andre beboerne i bogruppen. Når språket slutter, begynner musikken Kari på 86 år, som tidligere hadde vært aktiv og sunget i kor, kunne alle sanger og var med på alle aktiviteter på avdelingen. Ettersom demenssykdommen forverret seg mistet hun språket, ble stiv i kroppen, passiv, initiativløs, sluttet å gå, og hadde trolig smerter. Ved felles og individuell musikkstund viste hun med ansiktsuttrykk og kroppsspråk at hun fremdeles responderte på musikk ved at hun beveget seg, plystret og smilte. Kari fikk musikktiltaket fire ganger for dagen for å opprettholde smil og å kommunisere med henne, noe som ga henne glede og mestring. Kari fikk jevnlig besøk av sin sønn som spilte gitar og sang kjente sanger sammen med henne. Han sa at siden moren ikke kunne kommunisere med ham på vanlig måte, fikk han en indre kontakt med henne via musikk når hun smilte og plystret. «Det bare skjer noe» sa han, mens han smilte. Karis ektemann kom på besøk tre dager i uken. Da hørte de på musikk sammen, sang, holdt hender og så på utsikten fra rommet sammen. Økt livskvalitet ved bruk av musikk Aslaug var 90 år og plaget med depresjon og lite nattesøvn. Hun vegret seg ofte for å delta på aktiviteter, hun småsov ofte, og ble mer og mer passiv. Hun hadde god appetitt, spiste godt, og gikk opp i vekt. Pleierne la merke til at Aslaug ikke hadde det godt og virket lei seg. Hun hadde ikke noen fysiske plager, men virket som hun ikke hadde lyst til å være aktiv. Vi begynte forsiktig med å bruke sang og dans i samvær med henne, og etter hvert lot hun seg aktivisere med dette. Vi tok utgangspunkt i hennes ressurser og la opp til sang og dans som hun kunne mestre. Hun gikk tur på avdelingen med pleier tre ganger om dagen mens de sang «Napoleon med sin hær». I tillegg deltok hun på en daglig dansegruppe med fysiske bevegelser tilrettelagt for deltakerne. For Aslaug var daglig fysisk aktivitet med sang og musikk viktig og gav positive resultater på flere måter: Etter seks uker hadde hun gått ned 1.2 kg, og døgnregistreringsskjemaene viste at hun var mer våken på dagtid. Vi så glede i ansiktet hennes, hun var mer rak i ryggen når hun satt og hun tok oftere initiativ til å prate med medpasienter enn tidligere. Etter 12 uker kunne vi se at pasienten selv tok initiativ til å gå på tur på avdelingen og synge «Napoleon med sin hær» til noenlunde samme tid hver dag. Det virket som at Aslaug var gladere, hadde fått bedre selvbilde, bedre gangfunksjon, og bedre nattesøvn. Antidepressiva og sovemedisin ble seponert. Forebygget aggresjon og agitasjon En mann på avdelingen, Per, hadde utfordrende atferd, agitasjon, aggresjon, angst, depresjon og vandret mye både dag og natt. Han fikk ofte beroligende medisin og antipsykotika. Dette medførte bivirkninger i form av døsighet, slapphet og gråt. Tre ganger ble psykiatrisk klinikk kontaktet grunnet uro og sterkt sinne. Både medpasienter og pårørende opplevde ham truende. Han var vant med å bestemme over mange, og da han kom på sykehjemmet opplevde han å miste kontrollen over sitt eget liv. På døgnregistreringsskjemaet så vi Vedlegg 3: Pleierens erfaringer 22
5 mønster av uro på spesifikk tid, og vi begynte å bruke musikktiltak på dette tidspunktet. Etter at Per fikk høre musikk som han var glad i, ble det en nedgang i volds episoder og pasienten samarbeidet bedre. Medisinbruken endret seg. Per hadde ikke behov for beroligende medisiner og antipsykotika lengre og de ble seponert. Han begynte etter hvert å danse og viste initiativ til å delta på andre aktiviteter. Pleierne ble opptatt av hvordan han hadde det. Etter hvert klarte han i større grad å ta hånd om personlig hygiene. Erfaringer i pleiepersonalet (Vedlegg 3, side 22) Jeg fikk tilbakemelding fra personale om at både logg, registrerings- og kvitteringsskjemaene fungerte bra. De var lett tilgjengelig, lette å fylle ut, og alle kunne signere etter utførte tiltak. Under utfylling av skjemaene økte bevisstgjøringen hos pleierne, og de ble mer løsningsorienterte. Pleierne ble mer oppmerksomme på pasientens initiativ og reaksjoner enn de hadde vært tidligere, og hadde en større tilstedeværelse. De ble mer bevisste på å bekrefte pasientens initiativ med å gi ros og anerkjennelse som for eksempel: «flott, sånn ja» (4). En pleier på avdelingen sa: «Jeg ser en stor forandring hos pasientene, de virker gladere og mer tilfredse. Det at personale er bevisst på og må kvittere for at pasienten har utført en aktivitet gjør at vi virkelig utfører dette og pasienten får være aktiv flere ganger for dagen. Systematisk bruk av musikktiltak har hjulpet både mot uro, kjedsomhet og passivitet, og pasienten får mer stimuli enn tidligere». Det er viktig å presisere at det ikke kun var musikken i seg selv, men hvordan musikktiltakene ble gjennomført, som hadde effekt. Pasientene fikk én-tilén-kontakt under musikktiltaket, noe som kunne påvirke deres selvbilde, og som ga mer trygghet hos pasienten. Pleieren fikk kvalitetstid med pasienten, og situasjonen åpnet opp for samtale, nærvær og gode tillitsskapende relasjoner. «Den gode relasjonen er behandlings kjerne». (5, s 44). Vi hadde ofte gode refleksjoner rundt verbale og nonverbale reaksjoner hos pasientene i prosjektgruppen. Alle de gode og dårlige erfaringene fra gruppen ble delt og vi lærte av disse erfaringene. Det som fungerte godt på den ene gruppen ble kopiert til den andre gruppen. Pleierne leste kroppsspråk, hvordan pasienten hadde det og justerte tiltakene etter det. Her var pleierne mer opptatt av pasientens beste, og mindre oppgaveorientert. Jeg fikk tilbakemelding om at det var svært nyttig å ha møter i prosjektgruppen annenhver uke. Det vedlikeholdt fokus og aktivitet, og la press på at vi måtte ha noe som kunne presenteres på hvert møte. Prosjektmøtene var en møteplass hvor vi kunne dele erfaringer, diskutere og komme frem til gode løsninger i fellesskap. Det at vi kom sam men, skapte mer trivsel på jobben. En pleier på avdelingen uttalte: «Tidligere var det mye uro på avdelingen, og vi brukte mye energi og tid eller beroligende medisiner for å roe ned pasientene. Nå har vi mer tid til rådighet (4), og jeg kan endelig gå hjem fra jobb med god samvittighet.» Vi har lært mye om musikk, demens og utfylling av skjemaer og betydning av dette. «Jobben blir mer spennende, motiverende og jeg gleder meg hver dag til å komme på jobb»; sa en pleier. «Jeg ser en ro og glede hos pasientene som kan være en virkning av musikktiltaket». Bruk av medisin og tvang har gått ned. Pasienter sover bedre om natten. Det finnes nesten ikke beroligende eller sovemedisin på medisinrommet på avdelingen. En pårørende kunne fortelle at «når faren min ble innlagt på avdelingen hadde han nesten fire poser med medisiner og han brukte seks til syv tabletter om gangen, men etter en stund her på avdelingen brukte han kun de mest nødvendige medisiner.» Konklusjon Som leder ser jeg at det er viktig å lage realistiske mål som er gjennomførbare. Prosjektplanen ble fulgt. Implementeringsfasen var vellykket fordi kartleggingsverktøy og vurdering av musikktiltaket gikk etter planen. Pleierne gjennomførte musikktiltaket alle dager på faste tider selv om det var lite pleiere på jobb for eksempel i forbindelse med ferie og helligdager og lignende. Vi prøvde oss frem med musikktiltak, og etter hvert lærte vi mer om hva beboerne likte og responderte på. Dermed endret vi noe, slik at det passet bedre til den enkelte personen. Jeg ser at musikkprosjektet har ført til en holdningsendring og økt motivasjon hos pleierne på avdelingen. Motiverte medarbeidere er nødvendig for å klare å jobbe systematisk og gjennomføre et slikt prosjekt. Jeg opplever at pleierne er opptatt av forebygging av uro, angst og voldelige episoder og annet, dermed kartlegger de utfordringer hos beboerne og begynner med miljøtiltak som de mener passer til den enkelte. Dette bidrar til at bruk av beroligende og sovemedisiner blir seponert og øker fokuset på miljøbehandling på avdelingen. Det blir prioritert mer tid og ressurser for å ha fokus på viktigheten av miljøtiltakene og evaluering av tiltakenes betydning. Prosjektet har ført til et bredere samarbeid mellom pårørende og pleiere. Pleierne er mer opptatt av hvordan pasienten har det, hva pasienten trenger og hvorfor. Vi har oppnådd at alle pasienter har fått musikktiltak hver dag på faste tider, individuelle og/eller i felles sangstund. Musikkprosjektet har også ført til at det ble dannet et sangkor på avdelingen med 8-9 pasienter. Koret har blant annet deltatt i fremføringen av en konsert i regi av Bergen filharmonisk orkester og London Philharmonic Orchestra i mars «Jeg kan bare si at «veien ble til mens vi gikk.» raj.rani.gupta@brks.no Referanser 1. Myskja A. Den siste song. Bergen: Fagbokforlaget, Myskja A. Musikkpreferanse CD, Myskja A. Forelesning om musikkprosjektet ved Bergen Røde Kors sykehjem. 4. Munch M, Andersen A. God pleie tar mindre tid: Marte Meo videoveiledning i demensomsorgen. I Krüger RME et al (red.) Det går an! Muligheter i miljøterapi. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse, Krüger RME et al. Det går an! Muligheter i miljøterapi. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse,
19.03.2014 ABC demensomsorgen. Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014
19.03.2014 ABC demensomsorgen Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014 Bruk av systematisk og individualisert musikk i miljøbehandling En hverdag på en demensavdeling Setter store krav til pleiere
DetaljerMusikk og rytme Gir glede og mestring
Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges for å oppnå
DetaljerMusikk og rytme Gir glede og mestring
Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Elizabeth Reiss-Andersen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges
DetaljerMusikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene»
Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene» Juni 2014 Bente Sande Granberg, Trude Hande Hjelset og Heidi Mette Karlsnes Foto: Rita Romskaug 1 Innholdsfortegnelse Innledning
DetaljerMUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H
MUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H Hver gang Petra hører Rosa på ball, er tankene hennes tilbake på danselokalet i bygda der hun vokste opp. Hun minnes ungdommene som var på dans, og
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerMusikkterapiprosjekt på Marmorberget. «Musikkterapi for å motvirke uro på en skjermet demensenhet»
Musikkterapiprosjekt på Marmorberget «Musikkterapi for å motvirke uro på en skjermet demensenhet» Bakgrunn Runa og Jelena er begge utdannet musikkterapeuter, og har inntil nå brukt sin kompetanse på å
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerVurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015
Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Denne måneden vil vi vurdere prosjektet vårt om musikk som vi startet i oktober. Målene med prosjektet var: Barna skal få oppleve ulike rytmer å bevege
DetaljerVURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO
VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som
DetaljerCosDoc Skien kommune
CosDoc Skien kommune Før og nå Lange og omfattende tiltaksplaner Bruk av «u.a.» og «ingen endring» Ble tiltaksplanene lest? 2014 omformulering av tiltakene «Lest og fulgt tiltaksplanen» Dokumentasjon av
DetaljerCornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW
Dato @@CurrentDateROTW *Velg kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE ATFERD VED DEMENS A. Stemningssymptomer
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerKURS FOR BARN Hvor tar minnene veien
Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,
DetaljerMiljøbehandling ved demens hva er viktig?
Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser
DetaljerHva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerHvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.
Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient. Erfaringer fra skjermet enhet på Tasta sykehjem i Stavanger v/ingebjørg Jordbrekk avd.spl. Tasta sykehjem Privat
DetaljerKommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om!
Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i Alderspsykiatrien og demensomsorgen 6.Nordiske Marte Meo Kongress Lillehammer 28.-30.5.08 Marianne
DetaljerSpørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline)
1. 2. Dato @@CurrentDateROTW *Sykehjem nr 3. *Avdeling nr 4. Enhet nr 5. *Rolle/stilling Avdelingsleder Faglig ansvarlig sykepleier Enhetsleder Annet TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE
DetaljerProsjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
DetaljerHelene Waage. Utdanning: Norges musikkhøgskole, Universitetet i Oslo, International Harp Therapy Program, Senter for livshjelp v/audun Myskja
Helene Waage Utdanning: Norges musikkhøgskole, Universitetet i Oslo, International Harp Therapy Program, Senter for livshjelp v/audun Myskja Arbeid: Musiker, kulturadministrator, terapeutisk musiker, kursholder:
DetaljerMusikk og eldrehelse
Musikk og eldrehelse Musikkterapeutens arbeid, består i ved hjelp av musikkaktiviteter å tilrettelegge forholdene slik at den enkelte klient får mulighet til å utvikle sine ressurser Hva er musikkterapi?
DetaljerTID for praktisk samhandling
TID for praktisk samhandling Presentasjon av SAM-AKS og TID-modellen Ritt Nielsen og Gunn Haddouche Lillehammer 27.01.16 Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS) Nå
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerMOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens
MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerANITA BJØNNUM DØMMESMOEN Feviktun Bo- og omsorgssenter
ANITA BJØNNUM DØMMESMOEN 13.9.2019 Personsentrert omsorg legger vekt på de grunnleggende behov vi mennesker har for: Trøst identitet Tilknytning Beskjeftigelse Inklusjon I personsentrert omsorg handler
DetaljerKommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?
Sykepleier Elin Engh Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Mange skjær i sjøen 1 Hva er kommunikasjon? Sender og mottaker oppfatter hverandres signaler og forstår hva signalene
DetaljerFargekoder for døgnregistreringsskjema
Fargekoder for døgnregistreringsskjema ved atferd - og psykiske symptomer Basert på NPI-skjema (Neuropsychiatric Inventory - sykehjemsversjonen) ATFERDSREGISTRERING FARVE ATFERD BESKRIVELSE ROLIG / TILFREDS
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerHaren og pinnsvinet. Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Her er jeg alt!
Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Haren og pinnsvinet Oskar Sommer, PhD, spesialist i psykiatri Ingeborg G. Klundby, vernepleier Her er jeg
DetaljerAktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av
DetaljerBruk av tvang i sykehjem
Bruk av tvang i sykehjem Seminar om tvang i eldreomsorgen, Oslo Kongressenter, 8.oktober 2014 Elisabeth Gjerberg, Senter for medisinsk etikk, UiO Disposisjon To studier: Sykehjemsansattes erfaringer og
DetaljerDagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem
Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det
DetaljerSosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08
ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder
DetaljerForståelse og mestring av utfordrende atferd en film til undervisning og refleksjon. Anne-Margrethe Støback - UiT. Kreativ omsorg.
Forståelse og mestring av utfordrende atferd en film til undervisning og refleksjon Hva er utfordrende atferd? Hvilken utfordrende atferd opplever du i din arbeidshverdag? Anna Anna er 80 år. Har alvorlig
DetaljerVIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg. Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem
VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem Fylkesmannens Demenskonferanse 8. juni 2015 Marit Mjørud, Janne Røsvik Olga sier:
DetaljerMOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016
MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne
DetaljerÅrsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage
1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort
DetaljerNyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem
Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem Nina Jøranson, sykepleier, stipendiat folkehelsevitenskap NMBU, (tidl. avd.spl. på SE, Sofienbergsenteret, Kirkens Bymisjon) 12. juni 2014 Nyttige
DetaljerIKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!
IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.
DetaljerAlvorlige syke med CFS/ME
Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME 18.04.16 Alvorlige syke med CFS/ME Live Hellum, spesialergoterapeut og kommunikolg, Fredrikstad kommune Mine erfaringer med personer med CFS/ME Fulgt over 80 personer
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerUTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM
UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1 PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad
Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt
DetaljerVurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger 10.09.15
Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger 10.09.15 Einar Engtrø Samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetslovern 4a Kan bortfalle helt eller delvis Pga. fysiske
DetaljerFormålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til
DetaljerHALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011
HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerIKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL AKTIVITETSDOSETTEN. livskvalitet satt i system. Foto: Elisabeth Tønnesen
IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL AKTIVITETSDOSETTEN livskvalitet satt i system Foto: Elisabeth Tønnesen AKTIVITETER SOM MEDISIN På sykehjem i dag opplever mange beboere en monoton hverdag med lite innhold.
DetaljerBli god på SFO! Helge Pedersen
Bli god på SFO! Helge Pedersen Veiledningsteamet Karmøy kommune 1 19.11.2012 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 2 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 3 Dahl & Hansen 2011 Gode og støttende
DetaljerAPSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist
APSD og utfordrende atferd Herborg Vatnelid Psykologspesialist APSD «En betegnelse for å beskrive det mangfoldet av psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer og episoder med atferd som oppstår hos
DetaljerSkolekonkurranse Halvårs-vurdering
Skolekonkurranse Halvårs-vurdering HELSEFAGARBEIDER 2015/2016 Kirkenes Videregående Skole Innholdsfortegnelse Del 1 Tema Pasientopplysninger Case Livshistorie Arbeidsoppgaver Del 2 Praktisk gjennomføring
DetaljerPEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn
PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerMMB forankring og praksis i helse og omsorg
MMB forankring og praksis i helse og omsorg Dialogkonferanse om musikkbasert miljøbehandling og kulturskolens rolle Sandnessjøen 27. 28.september 2018 Katrine Homdrum Rådgiver helse og omsorg «De urolige
DetaljerMINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET
MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde
DetaljerVi utvikler oss i samspill med andre.
Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerUtfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen
Utfordrende atferd Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen
DetaljerIKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!
IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.
DetaljerTID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin
TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) Bakgrunn for utvikling
DetaljerBeboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016
Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes
DetaljerLIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE
LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
DetaljerHelsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A
Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet
DetaljerSmå endringer - lengre varighet - best for helsa. 22.05.13 Kjersti Hognes Berg, fysioterapeut
Små endringer - lengre varighet - best for helsa 22.05.13 Kjersti Hognes Berg, fysioterapeut Verken dyrs eller menneskers kropper er skapt for å holde seg slanke men til å holde seg velernærte. Gjennom
DetaljerMiljøbehandling ved demens hva er viktig?
Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2014 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerMøteplass for mestring
Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013
DetaljerBRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN
1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper
DetaljerRefleksjonsoppgaver modul C
r modul C Her har vi samlet refleksjonsoppgavene fra alle leksjonene i modul C. Det lange forløpet Case: Tilstanden til Agnes forverres Etter at Agnes ble behandlet for en lungebetennelse for en måned
DetaljerBoligtilpasning for demente i sykehjem og omsorgsboliger CARINA RYSSDAL, ERGOTERAPISPESIALIST, UNN ALDERSPSYKIATRISK POLIKLINIKK
Boligtilpasning for demente i sykehjem og omsorgsboliger CARINA RYSSDAL, ERGOTERAPISPESIALIST, UNN ALDERSPSYKIATRISK POLIKLINIKK Situasjonen i dag Antallet eldre øker Nye sykehjem og omsorgsboliger planlegges
DetaljerTerapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem
Terapeutisk tilnærming til demens v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark Blidensol sykehjem (Funksjonsstøttende dialog/kommunikasjon) Marte Meo - metoden, en filmveiledningsmetode
DetaljerBrukerundersøkelse institusjonstjenester
1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy
DetaljerSmåsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,
DetaljerSKJULT MOBBING. v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger
SKJULT MOBBING v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger Definisjon av mobbing Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av
DetaljerLUKE 1 den 1.desember 2010
bla her etikk-julekalenderen 2010 Etter en idé fra Marit Sjørengen i Ringsaker kommune LUKE 1 den 1.desember 2010 For å åpne luken, klikk på den røde pilen i høyre hjørne. 1. desember En kollega er mer
DetaljerKoRus vest-bergen Reidar Dale
HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerERFARINGER MED BRUK AV GPS. Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune
ERFARINGER MED BRUK AV GPS Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune GPS I Bærum har det totalt vært 25 kvinner og 20 menn som har prøvd
DetaljerEvaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011
Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Bakgrunn PIO-senteret møter mange pårørende som opplever å leve i en vedvarende krisesituasjon med store følelsesmessige
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerAlle har vi noen minner
REMINISENS PROSJEKT Alle har vi noen minner VED TJÆRAHÅGEN BOFELLESKAP 2007 PROSJEKT ANSVARLIGE: LISBETH B. PETTERSEN ANN-MARIT TVERÅ LINE VENES MÅL MED PROSJEKTET: Vårt hovedmål var å sette reminisens
DetaljerKommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten
Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Tillit og trygghet Utgangspunktet for å bygge en god relasjon ligger
DetaljerErfaringer med musikkbasert miljøbehandling
Erfaringer med musikkbasert miljøbehandling Fagseminar Musikkbasert miljøbehandling Kristiansand 13.september 2018 Katrine Homdrum Rådgiver helse og omsorg Bakgrunn DRIVKRAFT: Vi trenger gode verktøy Avdelingslederne
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerAvklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle
DetaljerPusegutten. Bryne den 13. september 2010 Oddveig Hebnes
Katteboken om Pusegutt 2007-2010 Om denne boken Denne boken handler om Pusegutt, pusen jeg fikk av min datter og svigersønn da jeg hadde mistet min kjære gamlepus i trafikkdød. Sorgen over Pus var stor,
DetaljerÅrsplan for Hol barnehage 2013
Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,
DetaljerPSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
DetaljerPALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon
Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte
DetaljerModige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp
Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp KKROPP ØVELSER: KROPP Innledning KROPPEN ER SENTRAL i kristen tro. Gud skapte mennesket som kropp, i sitt bilde. I Jesus Kristus fikk Gud kropp,
DetaljerÅrsaker 21.05.2012. Del 3 3.4 Demens. Hva er demens?
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
Detaljer