Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling, Sykehuset Innlandet
|
|
|
- Thorvald Carlsson
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling, Sykehuset Innlandet
2 1. Hva er TID? Presentasjonen 2. APSD: Forståelse av Atferds og Psykiske Symptomer ved Demens - en kort repetisjon 3. Hvordan - hvorfor prinsipper fra kognitiv terapi i TID? 4. Gjennomgang av TID - hvordan går vi fram i praksis? 5. TID-opplæringsfilmen (tar ca. 17 min) 6. Kasustikk: rollespill med TID-refleksjons/veiledningsmøte TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 2
3 Læringsmål Innøve en problemløsningsmodell (manualbasert) som kan anvendes ved APSD hjelp til selvhjelp for personalet Lære oss å skille mellom det som faktisk skjer og egne tolkninger (forståelse/tanker) om det. Trene/øve oss i en utforskende tenkemåte ved APSD ved hjelp av prinsipper fra kognitiv terapi TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 3
4 Definisjon av TID En tverrfaglig utrednings og refleksjonsmodell som omfatter: Kartlegging og utredning, forståelse og tiltak ved utfordrende atferd Veikart fram til individuelt tilpassa tiltak (skreddersøm) TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 4
5 TID veileder fram til individuelt tilpassa tiltak: Detaljert tiltaksplan: Validering? Realitetsorientering? Musikkterapi? Aromaterapi? Fysisk aktivitetsplan? Skjerming? Reminisens? ADL-aktivisering? Medikamenter? Samtaleterapi? osv.osv.? TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 5
6 Tverrfaglig alle skal bidra felles ansvar felles forståelse felles handlinger felles mål TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 6
7 TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 7
8 Dokumentasjon om TID Lenker til TID-Manual og TID-film, og mye godt lærestoff om TID finner du på: Forskning: - TID-studien: publisert i BMC Psychiatry 2016 (The TIME trial). Resultater i American Journal of Geriatric Psychiatry 2017 TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 8
9 TID-studien (229 pasienter, 33 sykehjem) Endring i agitasjon, depresjonsymptomer og livskvalitet (Lichtwarck et al. AMGP, 2017) TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 9
10 Hvordan kan vi beskrive APSD? Bruk NPI-NH, nevropsykiatrisk evalueringsguide NPI viser i detalj 12 ulike typer av atferd og psykiske symptomer Ligger som fargekodeskjema bak i manualen Hver farge tilsvarer en type atferd eller symptom For hver type finnes det undereksempler i manualen Nyttig å bruke når en skal døgnregistrere atferd og symptomer i første fase av TID. Da vet alle hva vi snakker om velg ut 1-3 av de viktigste symptomene ved døgnregistering TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 10
11 Psykologiske symptomer Vrangforestillinger Hallusinasjoner Depresjon Angst Oppstemthet Nattlig atferd Atferdssymptomer Aggresjon/agitasjon Apati Manglende hemning Irritabilitet Avvikende motorisk atferd Appetittforstyrrelse Cummings Neurology 1994 TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 11
12 Hvorfor får personer med demens APSD? Multifaktorielt: dvs. ofte flere årsaker samtidig Årsakene påvirker hverandre forsterker hverandre Noen ganger finnes ukjente årsaker 2 Konsekvenser: 1. vi må lete grundig og bredt og 2. når vi setter inn tiltak/behandling: gjøre flere ting samtidig TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 12
13 TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 13
14 TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 14
15 TID teoretisk grunnlag 1. Personsentrert pleie og omsorg (T.Kitwood) 2. Prinsipper fra kognitiv atferdsterapi (A.Beck) TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 15
16 TID teoretisk grunnlag: Personsentrert omsorg VIPS: beskriver grunnleggende holdninger og tanker om personer med demens som vi bygger vårt arbeid på: Verdighet (gi verdi) uavhengig av svikt: se mennesket Individuell - behandle alle ulikt: lær personhistorien Personens perspektiv: hvem sin virkelighet gjelder? Sosiale bånd relasjoner: bevare gamle - bygge nye (Brooker D. 2007: Person Centered Dementia Care) TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 16
17 TID teoretisk grunnlag: kognitiv atferdsterapi Strukturen i utredningen, refleksjons-veiledningsmøtet og i tiltakene Enkel metode: tilpasset sykehjemmets forutsetninger Forståelse (holistisk) av atferd: atferd påvirkes av bio-psykososiale faktorer Selvhjelp myndiggjør/styrker hele personalgruppen TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 17
18 Nyttige prinsipper fra kognitiv atferdsterapi Samarbeidende empirisme (collaborative empiricism, Beck 1979) som skal brukes i refleksjonsmøtet og betyr: likeverdighet mellom møteleder og personalgruppen engasjerer alle i personalgruppen felles ansvar for å komme videre: «alle» deltar etablere felles mål TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 18
19 Nyttige prinsipper fra kognitiv terapi Veiledet utforskning/oppdagelse : («guided discovery»)skal brukes i refleksjonsmøtet i TID og består av: 1.sokratisk dialog : empatisk åpen utforskende - nysgjerrig danne hypoteser dvs. diskutere mulige forståelser (tolkninger) begrunnelser diskuteres 2.atferdseksperimenter: tiltakene er eksperimenter som skal teste ut i praksis dvs. man vet ikke om de virker før testet ut TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 19
20 Atferdseksperimenter Atferdseksperimenter er tiltak/handlingsplaner i miljøet: sees ikke på som endelige tiltak: tanker/forståelser skal utprøves i tiltak og testes ut først Så evaluer: konkret plan for hvordan evalueres Kan stoppes underveis Fordeler med å se på tiltak som eksperimenter: Trenger ikke 100 % oppslutning på tiltaket, men 100 % oppslutning på at «testingen» skal gjøres 100 % Åpner opp for mer kreative løsninger, teste ut også usikre tiltak TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 20
21 TID teoretisk grunnlag: kognitiv atferdsterapi ABC modellen: skille og se sammenheng: fakta (situasjon): A tanker (tolkning): B atferd (handlinger/tiltak) + følelser: C (Activating event) (Believes) (Consequences) TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 21
22 ABC- modellen: sammenheng fakta, tanker, følelser, og atferd Våre tanker (tolkninger) (B) - om fakta (situasjon) (A) gir oss 2 konsekvenser (C) : Følelser Handling tiltak: det vi sier og gjør (atferd) TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 22
23 A B C C TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 23
24 Fakta (situasjon) (A) Det vi observerer: nøyaktig det vi hører og ser Er målbart: registeringer kartlegging av atferd over tid Hvor, når, hvor ofte, sammen med hvem, hvilke sammenhenger Eller: detaljert beskrivelse av en enkelt situasjon uten tolkninger Status (medisinsk, sosialt, adl-funksjoner) er også en del av faktagrunnlaget TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 24
25 Tanker (B) Tolkninger forståelse Tanker eller tolkninger er vår måte å forstå, bedømme og forklare det som skjer (fakta) Noe tanker og tolkninger er mer hensiktsmessige sannsynlige, fornuftige enn andre for å nå et mål. En og samme situasjon (samme fakta) kan tolkes på forskjellig måter diskuteres - endres TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 25
26 Følelser (C) Det vi kjenner inni oss: Enkeltord glede sinne tristhet, nedstemthet angst, uro, frykt, redsel sjalusi TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 26
27 Er våre handlinger: Atferd/tiltak (C) Det vi gjør og det vi sier (og måten det sies på) Obs: tilbaketrekkning og passivitet, å gjøre ingenting, å overse - er også handlinger TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 27
28 TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 28
29 ABC-modellen A: Situasjon/fakta : Møter en venn på gata. Vennen hilser ikke B: Tanke/tolkning: Han liker meg ikke og ingen liker meg C: Konsekvenser Følelse: Trist og lei seg Atferd/handling/tiltak: Går hjem og legger seg TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 29
30 ABC-modellen A: Samme situasjon/fakta: Du møter en venn på gata. Vennen hilser ikke. B: Alternativ tanke/tolkning: Han er alltid distre. Han har problemer i forholdt til partner. C:Konsekvenser: Endring i følelse: Ikke så trist og lei meg - Endring i atferd/tiltak: du ringer han senere - drar på besøk til han TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 30
31 Kognitiv forståelse av atferd Situasjon-fakta Tanker -tolkning Følelser Atferd - tiltak Beboer skjeller meg ut han gjør det bevisst sinne, irritasjon hos pleier tilbaketrekning unngår pasienten -mistrivsel TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 31
32 Kognitiv forståelse av samspill i pleien Atferd (fakta) hos pas. Tolkning hos pleier Følelser hos pleier Tolkning hos pas. Atferd (miljøtiltak) hos pleier Tolkninger (tanker) og atferd tiltak hos personalet: kan reflekteres over vurderes endres: Vedlikeholde eller endre sirkelen? Indirekte endring av tolkning og atferd hos pasient TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 32
33 TID 3 faser Registrerings og utredningsfase: observasjon og av fakta (situasjon) og utredning - (1dag - 4 uker) Refleksjons og veiledningsfase: refleksjons/veiledningsmøte-r strukturert etter prinsipper i kognitiv terapi og planlegging av SMARTE tiltak Tiltaks og evalueringsfase: teste ut SMARTe tiltak systematisk evaluering TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 33
34 Registrering og utredningsfasen (fakta/situasjon) (A) Definer målsymptomer etter NPI fargekodeskjema (neuropsychiatric inventory) som ligger i manualen (der finnes detajerte beskrivelser av atferd og symptomer Døgnobservasjonsskjema basert på mål (ene): NPI tilpasset fargekoder: registrere fakta i skjemaet over noen dager/uker Presise mål velg ut det viktigste Hva ønsker vi å påvirke, endre? Hva skjer? når tid? hvor ofte? i hvilke situasjoner? TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 34
35 TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 35
36 TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 36
37 Registrering og utredningsfase (A) I tillegg til observasjon og døgnregistrering av målsymptomene gjøres i denne fasen: Sykehistorie en oppsummering (lege/sykepleier) Demenssykdom forsøk å bestemme type om mulig grad (lege pleiere) Somatisk vurdering og undersøkelse (lege) Smertevurdering (lege pleiere) Medikamentvurdering (lege pleiere) Kartlegging av mulig depresjon (Cornell el. MADRS) Kartlegging av andre atferd og psykologiske symptomer (NPI) Adl-vurdering (aktiviteter i dagliglivet) Personhistorie (pleiepersonalet) TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 37
38 Refleksjons og veiledningsfasen (B) Består av et eller flere Refleksjons-veiledningsmøter på ca. 1,5 timer for «hele» personalgruppen inkl. lege osv. problemløsningsmodell basert på kognitive terapeutiske prinsipper: Kolonneteknikk: Et problem av gangen prioriter blant problemene Analyser: Fakta, Tolkning, Følelser, Tiltak. Referat skal skrives på kolonneskjemaet ( i tillegg til på tavle eller skjerm via PC). TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 38
39 Refleksjons/veiledningsmøte 1. Statusrapport sykehistorie personhistorie (5-10 min.) 2. Lag problemliste (5-10 min.) 3. Prioriter i problemlista (en rekker kanskje 1-2 problemer) 4. Lag 5-kolonneskjema: fakta tolkninger følelser tiltak evaluering (kolonner på tavle eller skjerm) TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 39
40 Refleksjons/veiledningsmøtet forts. 5. Beskriv fakta i kolonne for fakta fra registreringsfasen 6. Foreslå tolkninger i egen kolonne diskuter/vektlegg dem 7. Beskriv følelser personalet har med tanker-tolkninger 8. Foreslå tiltak i egen kolonne basert på tolkninger 9. Oppsummer sett evalueringstidspunkt (5-10 min. før slutt TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 40
41 TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 41
42 Tiltaks og evalueringsfasen (C) Alle tiltak er mulige: enten på individnivå el. på systemnivå Ikke-medikamentelle tiltak først Modellen sikrer skreddersøm i tråd med personsentrert omsorg Tiltakene skal være SMARTe S:spesifikke (beskrives i detalj og konkret) M:målbare (hvordan registrere at vi gjør det vi sier) A:aktuelle (bør kunne gjøres nå) R:realistiske (finnes det hindringer som må ryddes bort??) T:tidsavgrensa (når tid evalueres?) TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 42
43 Tiltaks og evalueringsfasen Tiltakene skal testes ut i noen uker (bestemt på refleksjonsmøtet hvor lenge) I praksis: Følg effekter med fortsatt døgnregisteringskjema og/eller nye kartlegginger f.eks. NPI eller Cornell Evalueringen kan gjennomføres på et nytt refleksjonsmøte eller kortere møte, legevisitt osv. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 43
44 Tiltaks og evalueringsfasen En evaluering innebærer å diskutere gjennom disse fem punktene for hvert tiltak eller tiltakene samlet: 1. Har tiltakene har vært gjennomført som planlagt? 2. Hvis ikke tiltakene har vært gjennomført som planlagt, må en sjekke ut hvorfor? Juster dem? Hindringer? 3. Har de hatt ønsket effekt på målsymptomene? 4. Har de hatt uheldige effekter eller bivirkninger? 5. Skal en fortsette med disse tiltakene? I så fall hvor lenge, og når og hvordan skal en gjennomføre neste evaluering? TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 44
45 TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 45
Presentasjonen. Hva er TID? TID - for refleksjon om utfordrende atferd
- for refleksjon om utfordrende atferd Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens () Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling, Sykehuset Innlandet B.Lichtwarck 2018 Presentasjonen
TID - en guide til personsentrert omsorg i praksis
Bjørn Lichtwarck Spesiallege, PhD Alderspsykiatrisk avdeling og Forskningssenteret for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom (AFS), Sykehuset Innlandet TID - en guide til personsentrert omsorg i praksis
TID - for refleksjon om utfordrende atferd. Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet B.Lichtwarck 2018
TID - for refleksjon om utfordrende atferd Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet B.Lichtwarck 2018 Presentasjonen 1. Hva er TID? 2. Opplæringspakkene i TID 3. Teoretisk bakgrunn:
Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens TID
Bjørn Lichtwarck Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter, Sykehuset Innlandet Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens TID Bruk meg som en «Sobril» Presentasjonen 1. Hvordan
TID for praktisk samhandling
TID for praktisk samhandling Presentasjon av SAM-AKS og TID-modellen Ritt Nielsen og Gunn Haddouche Lillehammer 27.01.16 Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS) Nå
Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens
Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved Alderspsykiatrisk Forskningssenter (Sykehuset Innlandet HF) Bjørn Lichtwarck Lege, alders- og sykehjemsmedisin Presentasjonen: APSD: Atferd og Psykiske Symptomer ved
TID erfaringer og bruksområder
TID erfaringer og bruksområder Bjørn Lichtwarck, spesialist allmennmedisin, kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin, PhD Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenteret for Aldersrelatert Funksjonssvikt
Undervisning TID-administratorer 2017 Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling, Sykehuset Innlandet
Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Undervisning TID-administratorer 2017 Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling, Sykehuset Innlandet Dagens program 3x45 min Hva det
Utfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen
Utfordrende atferd Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen
TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin
TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) Bakgrunn for utvikling
TID for utredning og refleksjon om utfordrende atferd
TID for utredning og refleksjon om utfordrende atferd Bjørn Lichtwarck, spes.allmennmedisin kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin, PhD-stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenteret for
TID for refleksjon. Presentasjon av TID-modellen Bjørn Lichtwarck
TID for refleksjon Presentasjon av TID-modellen Bjørn Lichtwarck TID for refleksjon sammen 2 Dagens forelesning Hva bør ligge i bunn ved bruk av TID? Gode rutiner Presentasjon av modellen Å lede TID-møtet:
Atferdsutfordringer ved demens Agitasjon
Atferdsutfordringer ved demens Agitasjon Bjørn Lichtwarck spesialist allmennmedisin, kompetanseområdet alders- og sykehjemsmedisin, forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk avdeling, Sykehuset Innlandet
Atferdsutfordringer ved demens Agitasjon
Atferdsutfordringer ved demens Agitasjon Bjørn Lichtwarck spesialist allmennmedisin, kompetanseområdet alders- og sykehjemsmedisin, forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk avdeling, Sykehuset Innlandet
Personer med atferdsmessige og psykiske symptomer i sykehjem Utredning og tiltak
Personer med atferdsmessige og psykiske symptomer i sykehjem Utredning og tiltak Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Spesiallege/stipendiat ved alderspsykiatrisk
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
Spørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline)
1. 2. Dato @@CurrentDateROTW *Sykehjem nr 3. *Avdeling nr 4. Enhet nr 5. *Rolle/stilling Avdelingsleder Faglig ansvarlig sykepleier Enhetsleder Annet TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell for utfordrende atferd ved Demens
Bjørn Lichtwarck Alderspsykiatrisk avdeling og Forskningssenteret for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom (AFS), Sykehuset Innlandet Norge TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell for utfordrende atferd
Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD
Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet
TID. Tverrfaglig Intervensjons modell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck, Ann-Marit Tverå, Irene Røen. Manual, 2.
TID Bjørn Lichtwarck, Ann-Marit Tverå, Irene Røen Tverrfaglig Intervensjons modell ved utfordrende atferd ved Demens Manual, 2. utgave Utgitt av: Alderspsykiatrisk forskningssenter Sykehuset Innlandet
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?
DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca
MILJØBEHANDLING. - Med vekt på forebygging av APSD. Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier og forsker
MILJØBEHANDLING - Med vekt på forebygging av APSD Sykepleier og forsker Målet med miljøbehandling til personer med demens er å skape trivsel, livskvalitet og et positivt innhold i hverdagen. Dette vil
VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg. Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem
VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem Fylkesmannens Demenskonferanse 8. juni 2015 Marit Mjørud, Janne Røsvik Olga sier:
Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem
Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Geir Selbæk Alderspsykiatrisk kompetansesenter SIHF / Akershus Universitetssykehus Fra syndrom til symptom Agitasjon Psykose APSD Depresjon Angst Apati APSD
Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017
Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017 Demensbegrepet Demens er et hjerneorganisk syndrom og en fellesbetegnelse på en rekke sykelige
APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist
APSD og utfordrende atferd Herborg Vatnelid Psykologspesialist APSD «En betegnelse for å beskrive det mangfoldet av psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer og episoder med atferd som oppstår hos
Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer
Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen Kort om demens i sykehjem
TID og tvang. Hvordan bruke TID-møtet som del av beslutningsgrunnlaget. B.Lichtwarck, TID for refleksjon
TID og tvang Hvordan bruke TID-møtet som del av beslutningsgrunnlaget B.Lichtwarck, TID for refleksjon 16.06.17 Tvang hva er det? (etter Pasient og brukerrettighetsloven) Gjennomføring av helsehjelp mot
Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva kjennetegner pasienter i norske sykehjem: Forekomst: 81
Demensdiagnose: kognitive symptomer
Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet
Janne Røsvik. Sykepleier, PhD
Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva
Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF
Strukturert miljøbehandling Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Kap.4.1.3 Tiltak 2008 Miljøterapi og miljøbehandling Det skal i 2008 iverksettes et 3-årig utviklingsprogram
Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde
Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Oversikt Kort introduksjon av personsentrert omsorg Leders
Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter
Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete
PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av
Velkommen medarbeidere!
Velkommen medarbeidere! Medarbeiderkurs «Holdninger og kunnskap om demens» Heidi Wang, grunnlegger NOEN Velkommen demens! I dag blir vi 33 flere som gjør verden mer håndterlig for personer som har demens
Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student
Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold
Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem
Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem Nina Jøranson, sykepleier, stipendiat folkehelsevitenskap NMBU, (tidl. avd.spl. på SE, Sofienbergsenteret, Kirkens Bymisjon) 12. juni 2014 Nyttige
Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad
Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................
Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom
Hva skjer? Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Graeber. Eur Arch Psych Clin Neurscience vol249, suppl3. 1999. Redusere Beta-amyloid i hjernen Dannelse av Aβ γ-sekretase eller
UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM
UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1 PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner
Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng
Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng Kort sagt: Miljøbehandling først - enkle tiltak virker Medisiner kun i enkelttilfeller og over kort tid Hva gjør at vi gjør det vi gjør? Hva endrer? Kunnskap Formidling
Innlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017
Kan prinsipper fra kognitiv terapi hjelpe i en krevende arbeidsdag? Innlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykiske helseplager
Hva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd
Hva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd Nasjonal faglig retningslinje om demens Personsentrert omsorg skal ligge til grunn for helse- og omsorgstjenester som
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW
Dato @@CurrentDateROTW *Velg kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE ATFERD VED DEMENS A. Stemningssymptomer
Atferdseksperiment og ferdighetstrening
Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens
Fargekoder for døgnregistreringsskjema
Fargekoder for døgnregistreringsskjema ved atferd - og psykiske symptomer Basert på NPI-skjema (Neuropsychiatric Inventory - sykehjemsversjonen) ATFERDSREGISTRERING FARVE ATFERD BESKRIVELSE ROLIG / TILFREDS
Haren og pinnsvinet. Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Her er jeg alt!
Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Haren og pinnsvinet Oskar Sommer, PhD, spesialist i psykiatri Ingeborg G. Klundby, vernepleier Her er jeg
TID. Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck, Ann-Marit Tverå, Irene Røen: Manual
TID Bjørn Lichtwarck, Ann-Marit Tverå, Irene Røen: Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Manual Utgitt av: Alderspsykiatrisk forskningssenter, Sykehuset Innlandet Innhold 1.
Undervisning i personsentrert omsorg med fokus på VIPS- praksismodell
Undervisning i personsentrert omsorg med fokus på VIPS- praksismodell Ved Kristin Aas Nordin Spesialsykepleier innen geriatri og demens Fag og administrativ koordinator Regionalt kompetansesenter for eldremedisin
Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune
Aust-Agder PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder MILJØBEHANDLING Demensomsorgens ABC Perm 3 Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Demensomsorgens
Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet
Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet Kirsti Skovdahl Professor i aldring og helse Fakultet for helse- og sosialvitenskap 4/27/2018 Hvem er personer med demens?? 2Tittel på foredraget
DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.
Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient. Erfaringer fra skjermet enhet på Tasta sykehjem i Stavanger v/ingebjørg Jordbrekk avd.spl. Tasta sykehjem Privat
Har noen sovet dårlig i natt kanskje noen har barn som har holdt dere våken eller at dere har mye å tenke på?
TRENINGSTERAPI AKTIV VEI UT AV RUSMIDDELAVHENGGHET THOMAS DAHL ORØ FAGANSVARLIG TRENINGSTERAPI STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE TRENINGSTERAPI 1. Har noen sovet dårlig i natt kanskje noen har barn som har
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av
Depresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
Bruk meg som en Sobril Fremlegg av sykepleier Lina Welfler og fagsykepleier Caroline Boda Sakariassen Haugsåsen Bokollektiv
Bruk meg som en Sobril Fremlegg av sykepleier Lina Welfler og fagsykepleier Caroline Boda Sakariassen Haugsåsen Bokollektiv Bakgrunn for artikkelen. Vi ønsket å innføre en ikke medikamentell måte å behandle
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde
Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demens innebærer en kombinasjon av:
Miljøarbeid for eldre
Miljøarbeid for eldre Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagenheten Utviklingshemning og aldring Frode Kibsgaard Larsen SOR konferansen 26. oktober 2017 Bøker og materiell om temaet 1 Tilrettelagt
Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole
Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt
Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016
Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede
Hva som skal presenteres Med utgangspunkt i en case vil det bli gjennomgått utfordringer i forhold til utredning og diagnostisering Presentasjon på NAFO konferanse okt 2012 Hovedvekt på tiltak, behandling
Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse
Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,
Frontotemporal Demens TID modellen: Tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens.
Frontotemporal Demens TID modellen: Tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Hege Rasmussen, PhD kandidat, NTNU Spesialsykepleier, Seksjon for Alderspsykiatri Sykehuset Namsos.
APSD. Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova 20.9.11 1400-1545 Overlege Dagfinn Green
APSD Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova 20.9.11 1400-1545 Overlege APSD/BPSD 2 Adferdsmessige og psykiske symptomer hos demente Behavioral and psychological symptoms by dementia Andre begreper brukt
Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0)
Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0) (Cummings JL et al, Neurology 1994; 44: 2308-14) (Norsk versjon ved Dag Årsland og Elisabeth Dramsdahl, RPS) The NPI is copyrighted by J
Psykisk sjukdom i eldre år med fokus på depresjon.
Psykisk sjukdom i eldre år med fokus på depresjon.. www.ushtsognogfjordane.no WHO definerer «eldre» som mennesker mellom 60 74 år og «gamle» som mennesker som er 75 år og eldre Men også: Yngre-eldre (65-74
Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor
Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demensplan 2015 Den gode dagen mennesker med demens
Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager
Handlingsplan - mot mobbing og utenforskap Enhet Raet barnehager Innledning Enhet Raet barnehager har utarbeidet denne handlingsplanen som et verktøy og en rettesnor for våre barnehager. Vi ønsker å sikre
Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune. Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs
Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs Hamar kommune Ca 29 000 innbyggere Pleie- og omsorgsavdeling Hjemmetjenesten: - 3 distrikter
Hva kjennetegner depresjon hos eldre?
Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er
Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.
Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det
Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS prosjektet)
Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS prosjektet) Wenche Nordengen, prosjektleder Oskar Sommer, Alderspsykiater Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Bakgrunn for
Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver
Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig
Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk
Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket
Forståelse og mestring av utfordrende atferd en film til undervisning og refleksjon. Anne-Margrethe Støback - UiT. Kreativ omsorg.
Forståelse og mestring av utfordrende atferd en film til undervisning og refleksjon Hva er utfordrende atferd? Hvilken utfordrende atferd opplever du i din arbeidshverdag? Anna Anna er 80 år. Har alvorlig
Modul 9 Kognitiv terapi prinsipper og anvendelse i allmennpraksis
Modul 9 Kognitiv terapi prinsipper og anvendelse i allmennpraksis Denne modulen tar for seg prinsippene for kognitiv terapi og forelesninger gis av psykolog Torkil Berge og fastlege Bente Aschim. Video
Modul 9 Kognitiv terapi prinsipper og anvendelse i allmennpraksis. Depresjonens onde sirkler. ABC modellen
Kognitiv terapi for depresjon hos eldre Psykolog Torkil Berge Modul 9 Kognitiv terapi prinsipper og anvendelse i allmennpraksis Denne modulen tar for seg prinsippene for kognitiv terapi og forelesninger
Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage
Å HØRE TIL En plan mot mobbing for Romolslia barnehage Rammeplanen sier at barnehagen skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD
MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor
ifightdepression Veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon TELMA 4. Mars 2019
ifightdepression Veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon TELMA 4. Mars 2019 Formål: opplæring som veileder Oversikt over innhold Hensikt med workshopene Veileder-rollen Hvem er det for?
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
UTFORDRENDE ATFERD EN FORM FOR KOMMUNIKASJON? KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
UTFORDRENDE ATFERD EN FORM FOR KOMMUNIKASJON? 05.04.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Agnosi Demenskampanje fra Helsedirektoratet 2010 Agnosi Demenskampanje fra Helsedirektoratet 2010 Agnosi
Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)
Intervensjon i sykehjem i stedet for innleggelse i sykehus av personer med atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Pilotprosjekt om utadrettet virksomhet ved V. Norske kongress i aldersforskning
Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?