Hvordan gi fagopplæring til voksne med et annet førstespråk enn norsk?

Transkript

1 Hvordan gi fagopplæring til voksne med et annet førstespråk enn norsk? Hvilken språkkompetanse trenger helsearbeidere i Norge? Hvordan styrke fagspråket til deltakere med et annet førstespråk enn norsk? Hvilke språklige elementer bør vektlegges i undervisning og veiledning? Marit.Greek@hioa.no Kari-Mari.Jonsmoen@hioa.no

2 «Å lære eit fag inneber å lære fagspråk, omgrep, sjangrar, språk- og tekstkonvensjonar [ ] og såleis bli medlem av ein tekstkultur» Torlaug Løkensgard Hoel (2008) Skriving ved universitet og høgskolar: for lærarar og studentar. Oslo: Universitetsforlaget. s. 19.)

3 «Å lære eit fag inneber å lære fagspråk, omgrep, sjangrar, språk- og tekstkonvensjonar [ ] og såleis bli medlem av ein tekstkultur» Torlaug Løkensgard Hoel (2008) Skriving ved universitet og høgskolar: for lærarar og studentar. Oslo: Universitetsforlaget. s. 19.)

4 Vektlegging av muntlige og skriftlige ferdigheter i alle fag (Kunnskapsløftet 2006) Deltakerne må: forstå at språket ER viktig for god yrkesutøvelse oppøve språklig metabevissthet arbeide aktivt for å videreutvikle sine muntlige og skriftlige språkferdigheter vise ydmykhet for hva de kan og ikke kan

5 Snakk om tekstene i faget: Norske lærebøker inneholder mange ulike sjangre. For å kunne lese effektivt trenger en kunnskap om sjangrene. Det involverer både språkkunnskap og kunnskap og fag og tradisjon.

6 Ord som viser sammenheng: i forbindelse med, i forhold til, i tilknytning til, føre til Ord som viser størrelse/mål: i stor grad, i mindre grad Ord som likner: stå opp oppstå å være forslått å forstå å foreslå forårsake årsak til utføre utøve utløse betegne beskrive samvær samsvar tilstand å være i stand til å beholde en beholder (I en beholder oppbevarer man ) «Multidoserullen hadde vært beholdt [oppbevart] på hjemmetjenestens kontor»

7 Uttrykk med preposisjoner identifisering av, avhengig av, observasjon av, behov for, følge med på, fortelle om, grue seg til, ansvar for, forpliktet til «Vi er forpliktet for utføre våre arbeid i samvær [samsvar] med overenstemmelse pasienten selvbestemmelsesautonomirettighetslov. «Loggen er skrevet på vegne av læringsutbytter.» preposisjoner «Jeg hadde fått tillatelse til å lese rapporten av [til] pasienten» Verb Betydningen og bruk av verb: utøve, utløse, utføre, utgjøre og forårsake

8 Hva bør vektlegges? Lese faglitteratur Lese skjønnlitteratur Skrive faglig Aktiv lytting Språklig variasjon Metaperspektiv Klart språk studere tekst, både innhold og form blikk på ordforrådet og hvordan virkeligheten kan framstå for andre struktur, påstander, begrunnelser, alternativer, eksempler, presist språk fange essensen i faglige utredninger og i spontan tale i et hektisk miljø forstå ulike varianter av norsk hva kan jeg, hva er vanskelig, har jeg oppfattet meningen riktig? korrekt, klart og brukertilpasset språk Uttale

9 10 prinsipper for god andrespråksinnlæring [ ] Ved å integrere følgende 10 prinsipper i planlegging og gjennomføring av undervisningen i alle fag, vil man jobbe parallelt både med fag og språkutvikling, nettopp slik andrespråkselever har behov for. 1. Lær dine elever å kjenne, bruk elevenes morsmål og forkunnskaper som en ressurs i undervisningen. 2. Pass på at undervisningen og målene for undervisningen er forståelig og tydelig for alle. 3. Ha de muntlige ferdighetene i sentrum. 4. Legg til rette for systematisk og langvarig arbeid med ordforråd i alle fag. 5. Hjelp elevene å gå fra et kontekstavhengig språk til et kontekstuavhengig språk. 6. Bruk utforskende samtaler hvor alle elever kan komme til orde. 7. Skap mulighet for autentisk språkbruk med fokus på et fagspesifikt og akademisk språk. 8. Forsikre deg om at det er en balanse mellom reseptive (lese og lytte) og produktive (tale og skrive) ferdigheter i hver time. 9. Gi elevene redskaper og strategier for læring, evaluering og selvvurdering. 10.Målene for undervisningen og kunnskapskravene til elevene må være satt ut i fra elevenes språkbeherskelse og kompetansemålet i faget.

10 Litteratur Greek, M & Jonsmoen K. M. (udatert) På stø kurs inn i akademia? NOA Hasund L. & Henriksen E. Kompetansekrav til nyutdannede sykepleiere SPS-konferansen "Hvordan bli verdensledende i profesjonsutdanning?" Tilgjengelig fra: (Nedlastet ). Hoel, T. L Skriving ved universitet og høgskolar: for lærarar og studentar. Oslo: Universitetsforlaget. s. 19. Hvenekilde, A. og Ryen E. (red) «Kan jeg få ordene dine, lærer»? Oslo: Cappelen. S.170 Johannensen, L. M Språklig- og sykepleiefaglig kvalitet i et utval vaktskifterapporter forfattet av sykepleiere med norsk som førstespråk og sykepleiere med norsk som andrespråk. _og_sykepleiefaglig-kvalitet_i_forste--og_andrespra%cc%8aklige_sykepleieres_rapporter_(kvapp)_red_ pdf Johansen, A Skrive og tenke: Skriftspråket som tenketeknologi. Norsklæraren. Årg. [36], nr. 2 Jonsmoen, K. M. 2008a. Ikke en dag uten en linje Skriving og minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning. Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning, 2008, årg. 9, nr. 1, Jonsmoen, K. M. 2008b. Å være student i et flerkulturelt miljø. HiO-rapport 2008, nr.11. Oslo: Høgskolen i Oslo. Jonsmoen, K. M Språk og profesjonsstudier. I M. Greek og K.M. Jonsmoen (red.). Språkmangfold i utdanningen. Oslo: Gyldendal Akademisk, s Norsk språktest. Oppfølging av utenlandske studenter Korrelasjonsundersøkelse av opptakskrav i norsk. Test i norsk høyere nivå og Trinn 3-eksamen, Fase 2.Universitetet i Bergen, Bergen NOU 2015: 11. Med åpne kort - Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene. Helse- og omsorgsdepartementet. Sandwall, K «I Learn More at School»: A Critical Perspective on Workplace-Related Second Language Learning In and Out of School. TESOL Quarterly: A Journal for Teachers of English to Speakers of Other Languages and of Standard English as a Second Dialect, 44(3),

11 Relasjonen Det viktigste i en veiledning er hvordan relasjonen er mellom den som veileder og den som blir veiledet. I en veiledning sitter vi ofte ansikt til ansikt, vi stiller spørsmål og lytter til hverandre. Hvis relasjonen er preget av empati og trygghet, er det lettere for veilederen å stille gode spørsmål og vekke refleksjon og undring. På den måten ønsker han å få den som blir veiledet, til å tenke grundig igjennom det som kommer fram. Mange ting kan påvirke relasjonen. Det kan for eksempel være at den som blir veiledet, er usikker på hva veiledningen innebærer. Kanskje tror han at han må framstå som «link» og gi de riktige svarene. På den måten tilslører eller dekker han over det veiledningen egentlig burde handle om, nemlig det som er vanskelig. I andre situasjoner tør vi kanskje ikke å være ærlige, fordi vi er redde for konsekvensene. En lærling kan for eksempel være redd for å stryke i praksis, og forteller derfor ikke om det hun ikke får til eller synes er vanskelig. Slike oppfatninger kan påvirke relasjonen negativt og skape forvirring både hos veilederen og den som få veiledning. Jægtvik, T. et al. (2017). Kommunikasjon. Vg2 og Vg3 Helsearbeiderfag. Oslo: Gyldendal undervisning. S. 255

12 Skjelettet Skjelettet består av knokler og ledd som er bygd opp og bundet sammen av beinvev, bruskvev og bindevev. Vi har i alt 206 knokler, og de kan deles inn i fire hovedtyper: rørknokler, flate knokler, korte knokler og uregelmessige knokler. Knoklene er bundet sammen av mer eller mindre bevegelige ledd. I knoklene skjer det hele tiden en nedbryting og en oppbygging av beinvev ved hjelp av osteoklaster (beinnedbrytende celler) og osteoblaster (beinoppbyggende celler). Det gjør at beinvevet stadig fornyes. Hvis nedbrytingen skjer raskere enn oppbyggingen, blir knoklene porøse og svakere. Ledd kan være ekte eller uekte. Uekte ledd er binde- eller bruskvevforbindelser som gir ingen eller liten bevegelighet. Ekte ledd består av blant annet leddhode, leddskål, leddkapsel og sener og gir stor bevegelighet. Leddhodet kan bevege seg i leddskålen. Leddkapsel og leddbånd stabiliserer leddet. Leddhinna dekker overflatene inne i leddkapselen og produserer leddvæske som minsker friksjonen mellom leddhodet og leddskålen. To typer ekte ledd er hengselledd og kuleledd. Hengselledd finner vi blant annet i knærne og i fingrene. Mens hofteledd og skulderledd er kuleledd. Skjetne, Ingvild og Brønstad, Agnes (2012). God helse 2, Oslo Gyldendal undervisning, s. 166.