Vi ønsker med dette å gi vår uttalelse og kommentarer til Kommuneplanens arealdel

Transkript

1 Bodø kommune v/marianne Siiri // Postboks Bodø Saksnummer 2017/16846 Bodø, 12. januar 2018 Høringsuttalelse: Kommuneplanens arealdel «Bodø kompakt og grønn utvikling» Bodø Næringsforum (BNF) er bedriftenes interesseorganisasjon og talerør i Bodø. Vårt hovedfokus er at bedrifter får vedtatt og tilrettelagt for gode lokale rammebetingelser. Ved god tilrettelegging fra kommunen vil næringslivet samhandle, skape verdier, utvikle i og skatte til Bodø kommune. BNF har de siste fem årene hatt netto 37 prosent økning i medlemsmassen, som nå består av nærmere 340 direkte medlemmer. Disse er fordelt på svært mange ulike sektorer av næringsliv i Bodø, samt med en like spredt geografi. Vi ønsker med dette å gi vår uttalelse og kommentarer til Kommuneplanens arealdel Det er i kommuneplanen av kommunen selv påpekt at det er behov for en forutsigbar og offensiv arealpolitikk. Som næringslivets interesseorganisasjon støtter vi fullt ut at kommunen likebehandler utviklere av byen og at håndhevelse og etterlevelse skjer i tråd med den vedtatte planen. Dette skaper den nødvendige forutsigbarheten for alle parter, i prosesser som for utbyggere både er kostbare og dyre å gjennomføre.

2 Behov for offensiv og sterk plan for næringsareal Vi ser at planen har som tema «Kompakt og grønn utvikling». Dette er interessant vinkling i og med at Bodø nå befinner seg i et «10-års-vakuum»: Vi vet at det står en ny flyplass i full drift innen planperioden er over. Vi vet at Forsvaret må rydde opp etter seg, og at en rullebane og et enormt betongdekke rundt dagens lufthavn skal skrelles bort. Og vi vet at det må gjennomføres en miljøopprydding før man kan slippe til aktører og byggemodne arealene. Vi kjenner ikke til hvordan havneområdet fra Bodø Panorama og vestover skal utformes. Og vi vet ikke om det er mulig å få et jernbanespor i tunell inn til dette området. Med tanke på å videreføre jernbanen ut til nytt havneområdet bør det startes utredning snarest for en evt igangsetting av tunnel under byen fra dagens togstasjon til ny havn og lufthavn. Dette arbeidet bør foregå parallelt med ny flyplass. Her kan eksempelvis massen fra tunellen kjøres rett på stripa. Det kan også være interessant å se på muligheter for tunell for dedikerte kjøretøyer. Kommunedelplanen strekker seg til 2030, men vi mener at det må trekkes noen større linjer i planen. Da tenker vi på evt flytting av næringsvirksomhet til ny havn, løsninger for lossing av containerskip. m.m. og klarere retningslinjer og strategier for indre havns fremtid. Det er mane muligheter på disse arealene, og i tillegg til nytt næringsliv, må vi legge til rette for at lokalt eksisterende næringsliv kan flytte ut hit. En strategisk mulighet er å legge til rette for et kjølelager for fisk, i nær tilknytning til den nye havna i området og Bodø Lufthavn. Dette for å ta imot fisk fra oppdrettsanlegg i Salten til markeder for eksport av fisk direkte fra Bodø. Omforming fra næringsarealer til boligformål gir utfordringer generelt Vi vil peke på utfordringer som oppstår når man bygger ned næringsarealer til boligformål. Denne omformingen har vært nødvendige tiltak/vedtak for en by i vekst, men som næringslivets talerør savner vi at kommunen i de samme vedtak byggemodner og/eller peker ut alternative arealer hvor næringslivet kan være. Et eksempel på at næringslivet har behov for areal er slakteri/meieritomta i Bodøsjøen som nå i en mellomperiode er utleid til nettopp næringsliv (lager og lett industri). Det er altså helt rett å ikke la boligområder komme for tett på industri og tungtransport, og «rydde» i slike områder. Men det må pekes på alternativer når næringsarealer ikke lenger får være nettopp næringsarealer.

3 Vi i Bodø Næringsforum er absolutt for at det bygges boliger, men vi ønsker at dette settes i en større sammenheng, og at det er kommunen som tilrettelegger som må ta ansvar for at det gjøres plass til både og. Vi ser frem til næringslivets muligheter for arealtilgang på Nyby-arealene. Dog er dette arealet tidligst tilgjengelig først om 10 år. Omforming av næringsarealer til boligformål Leira og Burøya I samme kontekst som ovenfor mener vi det er riktig og nødvendig å legge til rette for boligformål på disse arealene i et perspektiv på kanskje år frem i tid. Altså ikke i denne planens tidshorisont (12 år, revidert hvert 4. år). Vi ser at kommunen legger opp til dette som tema på den neste revisjonen. Vi mener at dette må drøftes som mulighet allerede i denne perioden. Vi ønsker at kommunen tar initiativ å drøfte dette med befolkning og næringsliv, i god tid før man starter på revisjonen. Vi mener at rekkefølgen for å fortette disse arealene må være riktig. Først byggemodne og legge til rette for eksisterende og nytt næringsliv - på alternative steder - før man transformerer områder fra næringsareal til bolig. Det må også legges inn tid og tålmodighet i dette da de ulike aktørene har ulike behov og incentiver for å forlate områdene. Dette vil sannsynligvis skje gradvis og i takt med at bygningsmassen på Leira og Burøya eldes. Kommunens nåværende sentrumsnære næringsareal er svært begrenset Vi ønsker oss at kommunen gjennom sitt planverk synliggjør og legger til rette for å ha tilgjengelige næringsareal. Det er vedtatte og kommende kommunale vekststrategier, som vi baserer dette ønsket på. I kommunens vedtatte Arealstrategi (Bystyre, 11. februar 2016) er en god oversikt over tilgjengelige næringsarealer. De sentrumsnære og næringsarealer spredt utover i kommunen. Denne oversikten (per 2015) viser at reserver av tilgjengelige og tilrettelagte næringsarealer er svært begrenset. Det er størst etterspørsel etter sentrumsnære og sjønære områder. Vi benytter anledningen til å se litt nærmere på næringsarealene listet opp i denne planen. Bl.a. annet står både Lille Hjartøy og Kvalvikodden på denne listen. Dog anser ikke vi at 380 dekar på Lille Hjartøy som tilgjengelige næringsareal uten en bro over dit. I tillegg ble tilgjengelighet til 105 dekar på Kvalvikodden parkert i etterkant av at dette

4 bystyrevedtaket, altså også med en utilgjengelig adkomst. Til sammen er disse to på 485,1 dekar. Vi støtter at Lille Hjartøy foreslås videreført uendret pga. muligheter for masseuttak av fyllmasser ved utbygging av ny lufthavn. Av sentrumsnære arealer står vi igjen med 227,3 dekar, hvorav 111 er såpass nært sjø at disse bør prioriteres for marine næringer og næringer med behov for logistikk på dagens / en fremtidig havn. Tilgjengelig sentrumsnært Sjønære areal 12 Rønvikleira 26 Valen Valen 26 5 Burøya Burøya 5 20 Bodø Havn Bodø Havn Langstranda Langstranda 60 4,3 Gråholten 100 Rønvikjordene 227,3 111 Vågan kommune har til sammenlikning 450 dekar arealer til næringsutvikling bare i Kabelvåg og Svolvær. Det er et positivt signal til det lokale næringslivet i Vågan som vurderer vekst eller nytt næringsliv som vurderer Vågan som ny lokalisering. Behold Rønvikjordene til næringsareal og offentlig/privat tjenesteyting Over 90 % av Bodø kommunes areal er i dag avsatt til LNFR. Kommunen har også sagt at «hvordan arealene brukes i kommunen spiller en stor rolle for å nå kommunens strategiske mål». Kommuneplanens arealdel skal altså realisere mål og strategier gitt i Kommuneplan Strategisk samfunnsdel. Kommuneplan Strategisk samfunnsdel er en plan som er en kontrakt mellom kommunen, næringslivet, innbyggerne, statlige og regionale myndigheter. Videre sier kommunen i denne arealplanen at: «Det er i denne kommuneplanen fremdeles et sterkt fokus på byutviklingsområdet (temakart 7) siden det er her den største befolkningsveksten kommer, og det er her næringslivet ekspanderer». På dette temakartet er den delen av Rønvikjordene som det spesifikt ønskes tilbakemelding på, er innenfor det definerte arealet «byutviklingsområdet». Altså slik vi ser det i et område som er definert til utvikling.

5 Når en kommune erklærer seg selv attraktiv må dette ha substans, og da i form av også ha tilgjengelig sentralt beliggende næringsarealer. Dette tilbudet har Bodø kommune per i dag på disse arealene, og vi mener at dette arealet på Rønvikjordene er kommunens beste forsikring for å opprettholde et sitt attraktive stempel - de kommende 10 årene. Signalene fra en by som ønsker vekst, men har ikke næringsareal, kan få negative ringvirkninger på kort sikt. Næringsarealene på Rønvikjordene er kommunens «valuta og høyrentekonto» inntil nyby er offisielt tilgjengelig tidligst om 10 år. Vi mener det er for prematurt å allerede nå, gjøre om arealene til LNFR. Det er definert ambisjoner om vekst i Bodø ila også de kommende 10 årene og da er det nødvendig å signalisere for omverden at vi har tilgjengelige arealer. BNF er også opptatt av at områdene som er avsatt til offentlig/privat tjenesteyting opprettholdes. Dette fordi kommunen må ca hvert 5. år bygge en ny helseinstitusjon. Det bør ansees som nyttig for kommunen å ha sentrale arealer i reserve dersom behovet skulle vise seg i fremtiden. I tillegg vil en slik senterfunksjon bidra til god samskaping og samspill med næringslivet. Og vi gjentar som ovenfor; når man bygger ned tilgjengelig næringsareal, så må man samtidig finne alternative arealer. Ved å ha en god oversikt og gjøre kloke vedtak viser kommunen at den tar næringslivets verdiskaping på alvor - og legger til rette for alle typer utvikling og næringer på Rønvikjordene. Med riktig utnyttelse av arealene vil dette koble sammen alle bydelene. Vi støtter ellers kommunen i at Bodøelv og aksen mellom Bodømarka og sjøen må bevares til rekreasjonsområde. Vårt høringssvar til dette er at kommunen frem til arealene på NYBY er tilgjengelig, beholder Alternativ 1. Hvis jordene i fremtiden gjøres om til LNFR bør kommunen på forhånd kartlegge jordkvaliteten, slik at man med sikkerhet vet at jorden har høy kvalitet til å være matjord/parsellbruk. Parkeringsarealer i bykjernen løses i parkeringshus Vi støtter kommunens Anna Benoniparken må bli parkeringshus/kjeller, og at fjerning av parkeringsplassene i Storgata (mellom Bankgata og Rådhusgata) må skje først etter at dette anlegget står ferdig.

6 Trafikk av gods over/under Jernbanevegen må løses Vi registrerer at kommunen ikke ønsker å utrede en kulvertløsning for Jernbanevegen mellom terminalhavna og jernbanen (side 106, oppfølging/svar på brev fra Bodø Havn). Vi ber med dette at kommunen vurdere dette utredet og løst som en del av «Bypakke 2». Dette området er en stor flaskehals for logistikken av gods mellom jernbane og havn. Bodø absolutte fordel er den korte avstanden mellom de fire ulike logistikkbærerne, og dette er unikt i nasjonal sammenheng. Vi tror også at det et mange uforløste arbeidsplasser innen denne sektoren som står «på vent» inntil Bodø igjen finner en god flyt innad i sitt intermodale knutepunkt. Vi finner det derfor svært formålstjenlig for den totale verdiskapingen og posisjoneringen av Bodø at kommunen får dette utredet. Fleksibel utnyttelse av antall kvm innenfor et handelsområde Vi mener på generelt grunnlag at når de ulike handelsområdene har fått en øvre grense til å realisere handelsareal, så bør det være mulig å myke opp «tildeling» av areal innad i området. Med dette mener vi at aktører internt i et handelsområde må ha mulighet til å «flytte»/«bevege» på urealiserte arealer innad i området, og at dette ikke bør låses opp til konkrete felt. Beste hilsen fra Mariann Meby Direktør Bodø Næringsforum