Prosjektskisse Byen og havna næringsareal og terminal

Transkript

1 Prosjektskisse Byen og havna næringsareal og terminal Formål Utvikle nye sjønære næringsarealer og utrede transportløsninger for bykjernen og havna. Mål Prosjektet inneholder 3 delprosjekter: - Utfylling Vestre Langskjær og etablere nytt næringsareal - Ny veitrase for Burøyveien og VA-anlegg til Nyholmen for byggemodning av næringsarealet - Utrede ny sentrumsterminal og logistikk-hub for Nord-Norgelinjen og ART 07 Budsjett Tabellen nedenfor viser hovedpostene i prosjektets kostnadskalkyle. Kostnad Beløp DA-midler Kystverkets deponi/cellespunt inkl. mva , ,- Vegtrase inkl. mva , ,- VA-anlegg inkl. mva ,- Utredning Sentrumsterminal inkl. mva , ,- Prosjektledelse, koordinering mv , ,- Sum inkl. mva , ,- Som en del av prosjektets kostnad ytes det et tilskudd til Kystverket for å etablere cellespuntløsning ved Vestre Langskjær på kr ,-. Alternativet for Kystverket er å etablere ett stranddeponi i Samuelsvika, Lille Hjartøy. Tilskuddet til Kystverket vil være merkostnad for Kystverket med etablering av cellespuntløsning kontra stranddeponi. Det var avsatt 35,5 millioner kroner til Kvalvikodden i pilaren Byen og havna det er brukt ca. 2 millioner til dette. Det gjenstår 33,5 millioner i pilaren Byen og havna. Det vil medgå intern arbeid i Bodø kommune i forbindelse med prosjektledelse og koordinering av de ulike delprosjektene. Finansiering Tabellen nedenfor viser hvordan prosjektet er tenkt finansiert. Bidragsyter Beløp DA-midler «Byen og havna» (rest Kvalvikodden) ,- Kystverket ,- Bodø kommune (VA-anlegg) ,- Bodø kommune internt arbeid ,- Bodø kommune egenkapital/annen finansiering ,- MVA-kompensasjon ,- Sum eks. mva ,- Om hvert delprosjekt I dette kapitlet vil hvert delprosjekt omtales. Kystverkets deponi Kystverket har igangsatt et utdypingsprosjekt for Bodø indre havn som er en del av NTP med finansiering over statsbudsjettet med ca. 125 millioner kroner. I den anledning har Kystverket behov for å deponere m 3 sprengstein, m 3 urene og m 3 rene masser. Kystverket har og har hatt utfordringer med å finne et godkjent område for deponering av urene masser fra utdyping av Bodø havn.

2 Det er nå utredet 5 alternativer for deponering; 2 i Samuelsvika ved Lille Hjartøy og 3 ved Vestre Langskjær. Se tabell under: Samuelsvika 1 Samuelsvika 2 Vestre Langskjær 3 Vestre Langskjær 4 Vestre Langkjær 5 Samuelsvika Samuelsvika kan bare ta i mot steinmassene og de urene massene de øvrige massene deponeres i Landegodefjorden. Alternativ 1 Stranddeponi 25 millioner eks. mva. 31,25 million inkl. mva. Alternativ 2 Stranddeponi 29 millioner eks. mva. 36,25 million inkl. mva. Forskjellen er at i alt 2 er det sprengt ut mer i bakkant og at den har en mindre sjete. Utfordringen med Samuelsvika er at man vet ikke når tid en videre utbygging av Lille Hjartøy vil skje. Utfyllingen i Samuelsvika må stabiliseres over en 2 års periode før det eventuelt kan tas i bruk. Vestre Langskjær Som alternativ løsning har Kystverket utredet følgende alternativer: Alternativ 3 Steinfylling 30 mill. eks. mva. 37,5 million inkl. mva. Alternativ 4 Lang cellespunt 36 mill. eks. mva. 45 million inkl. mva. Alternativ 5 Kort cellespunt 33 mill. eks. mva. 41,25 million inkl. mva. Alternativ 3 og 4 vil kunne gi ca. 18 til 20 daa, mens alternativ 5 vil gi ca. 5-6 daa. Alternativ 3 vil kunne ta i mot sprengsteinmasser og m 3 av massene fra havna. Alternativ 4 vil kunne ta sprengstein og alle massene fra havna. Ved alternativ 5 vil det kunne ta i mot sprengstein og de urene massene, mens de rene massene må deponeres i Landegodefjorden. Deponiet vil kunne bebygges etter 2 år. Fordelen med alternativ 4 er at man får etablert kaifront i tillegg til landareal. Dersom Bodø kommune ønsker å få bygget det dyreste alternativet som gir mest areal, må Kystverket få dekket merkostnaden på kr 15 millioner fra det billigste til det dyreste alternativet. Alternativ 4 er å anbefale da dette gir størst mulig nytt næringsareal. Kystverket leder og bygger ut og har all risiko med utbyggingen. Kystverket innhenter de nødvendige tillatelser til bygging inklusive tillatelse til utfylling. Bodø kommune v/byplan foretar regulering av området. Bodø kommune v/utbyggings- og Eiendomskontoret (UE) overtar ferdigstilt areal ihht avtale. UE foretar de nødvendige avtaler om eiendomstransaksjoner. Bodø Havn overtar kaiarealer og skal drifte disse. Avtalen skal gjenspeile dette forholdet. Oppstart av dette delprosjektet er satt til 02. april 2017 med avslutning 30. juni 2019.

3 Ny vegtrase/va-anlegg I forbindelse med en utfylling av Vestre Langskjær vil en omlegging av Burøyveien utenfor Bodø Sildoljefabrikk kunne foretas. Bodø kommune skal bygge ut VA-ledning som går gjennom Bodø Sildoljefabrikk til Nyholmen. Ved å legge om vei, vil ny VA-legges i ny trase. Fordelen med å legge om veien slik at den går utenfor industriområdet til Bodø Sildoljefabrikk er blant annet økt trafikksikkerhet og sikkerhet for fabrikken. Ny vegtrase vil kunne åpne muligheten for at vei gjennom Bodø Sildoljefabrikk stenges, og at det etableres gang- og sykkelveg langs ny trase utenom fabrikkområdet. Bodø Sildoljefabrikk har i gjennomsnitt 12 årlige større hendelser som er relatert til trafikk langs dagens trase mellom fabrikkbygningene. Bodø Sildoljefabrikk vil kunne etablere port som avgrenser trafikk inn og ut samtidig som området sikres mot adgang for uvedkommende med inngjerding. Omlegging av vei og etablering av VA vil bidra til å byggemodne det nye næringsarealet på det utfylte området. Ny veg med gang- og sykkelveg har en kostnad på kr 12 millioner kroner inklusive mva. Nytt VAanlegg har en kostnad på 17,5 millioner kroner inklusive mva. Nytt VA-anlegg ligger inne i Bodø kommunes budsjett for Bodø kommune v/plan og utbygging vil være ansvarlig for ny veg og VA-anlegg. Bodø kommune v/byplan foretar regulering. Bodø kommune v/eiendomskontoret har ansvaret for eiendomstransaksjon og inngåelse av avtaler om bruk. Oppstart av dette delprosjektet er satt til 1. mars 2017 og avslutning 30. juni Utredning ny Sentrumsterminal I forbindelse med det grønne skiftet og overgang til Smart Bodø er behov for å se på struktur for etablering av knutepunkt for bykjernen med havna som intermodal HUB og en eventuell bruk av jernbanestasjon som ny sentrumsterminal. Det ønskes utredet ny sentrumsterminal der buss, hurtigbåt, fly, bane og gods kan samvirke på en bedre måte. Videre er det behov for å få utredet hvordan godstransporten mellom båt, bil, bane og fly kan bedre løses på en sømløs måte. Utredningen har to hovedelementer i seg: 1) passasjertrafikk i bykjernen via buss, tog og båt som inkluderer passasjertrafikk for flyplass. Dette inkluderer utredning av testrute for autonome kjøretøy (ART 07 (se forklaring under)). 2) godstransportløsning for bil, bane og båt i havneområdet også i forhold til NORSULP (se forklaring under) og for videre satsning på Nord-Norgelinjen. Dette vil være et samarbeidsprosjekt mellom Nordland fylkeskommune, Statens vegvesen, Bane Nord, Bodø havn KF og Bodø kommune. 1 Passasjertrafikk Som ett ledd i det grønne skiftet og overgang til Smart Bodø igangsettes et utredningsprosjekt som skal vurdere løsninger for passasjertrafikk buss, båt, fly og bane. Bodø er valgt ut som ett av områdene for autonome kjøretøy (ART07) som kan bidra til en mer effektiv interntransport i bykjernen og i sentrum. Hurtigbåt er lokalisert i vest i Bodø havn med egen terminal. Anløp av Hurtigruten er tenkt lokalisert på ny terminalkai og i den forbindelse er det behov for å få vurdert mulig terminal for passasjerer og gods. Utredningsprosjektet vil vurdere løsninger som gir en bedre flyt mellom de ulike transportmidlene bane, fly, bil og båt.

4 ART07 Bodø kommune har søkt gjennom ART 07 å få status som teststed for autonome kjøretøy. ART07 forutsetter at kjøretøyene i løpet av testperioden skal gå i blandet trafikk og i tillegg benyttes av reisende. Dersom man lykkes i å etablere en teststrekning for autonome kjøretøy i Bodø vil Hernesveien og Sjøgata i Bodø være aktuelle strekninger. Hernesveien er en sannsynlig første strekning fordi man her i en startfase har mulighet til å segregere kjøretøy fra øvrig trafikk og samtidig ha et godt markedsgrunnlag i form av reisende til og fra Bodø lufthavn. Autonome kjøretøy vil kunne være en fremtidig del av en mobilitetsakse mellom Bodø lufthavn til sentrum. Avklaringer i utredningsprosessen For å kunne ta stilling til et nytt knutepunkt vil det være hensiktsmessig å få vurdert enkelte forhold samt ryddet av veien en del usikkerhetsfaktorer. Disse avklaringene vil være: - Hva er antall reiser som berører sentrum og som omfatter mer enn ett transportmiddel? - Hvor skal avstigende passasjerer? - Hvor kommer de påstigende passasjerene fra? - Hvilke muligheter ligger i sømløse overføringer f.eks. jernbane, hurtigbåt og sentrumsbuss? - Hvordan kan en sammenkobling mellom båt og jernbane best mulig imøtekommes både for gods og passasjerer? - Bør man etablere en bærekraftig godsterminal for bylogistikk i tilknytning til knutepunktet? - Hvilken betydning vil et eventuelt knutepunkt kunne få for handelsnæringen i nærheten, herunder øvre del av Storgaten? - Bør et parkeringshus etableres som en del av et eventuelt nytt knutepunkt? - Hvilken betydning vil et parkeringshus få for knutepunktet? - Vil en sentrumsterminal kunne «flytte» de store bussene ut av bykjernen? - Vil den trafikale belastningen på sentrumsgatene kunne reduseres og vil dette i så fall kunne forenkle planleggingen av gatebruk i sentrum? Muligheter Prosjektet skal vurdere blant annet følgende mulighetsrom: 1) Vurdere muligheten for et nytt knutepunkt ved jernbanestasjonen 2) Vurdere fordeler og ulemper forbundet med et nytt knutepunkt ved jernbanestasjonen og mulig innhold i dette. 3) Definere mobilitetsakser i tilknytning til jernbanestasjonen, nybyen, Bodø lufthavn, gammelbyen og Nordlandssykehuset 4) Se på overordnede veistrukturer og gatebruk i sentrum 5) Samordne, koordinere og tilpasse pågående og fremtidige prosjekter og planer. 6) Det finnes statlige incentivordninger som skal føre til en mer miljøvennlig bruk av sentrumsområdene i norske byer samt sikre bedre utemiljø i sentrum. 7) Bymiljøavtale Mål for arbeidet er: - Bidra til sikre et levende sentrum - tilfredsstillende mobilitet for alle - reduserer privatbilisme i sentrumsgatene - tilby smidige overganger mellom transportformer - god kommunikasjon internt i Bodø sentrum Organisering av prosjektet Bodø kommune leder prosjektet med en egen prosjektleder. Statens vegvesen, Bodø havn KF, Nordland fylkeskommune og Bane Nor utpeker en representant til å delta i en prosjektgruppe.

5 Oppstart av prosjektet er satt til 15. mai 2017 og avslutning er satt til 30. juni Godstransport Det er behov for å få vurdert løsninger som bidrar til å styrke Bodø havn som intermodal godshavn. Det er et uttalt mål å få mer gods over fra bil til bane og båt. Etablering av Nord-Norgelinjen er et viktig element i dette henseende. Det er gitt mulighet fra statlig hold til en 3-årlig støtte til en aktør for å starte transport av gods ved hjelp av båt som skal gå mellom Bodø havn og Tromsø havn. Det antas at en slik rute vil være etablert i løpet av 2017/2018. En godsrute mellom Bodø og Tromsø vil innebære en sterk økning i godsmengdene med jernbanen til Bodø, samt omlasting av gods fra jernbane til båt. En Nord-Norgelinje vil bidra til å fjerne opp til containere fra veien årlig, noe som tilsvarer vogntog. De samfunnsøkonomiske besparelsene for dette vil i så fall være opptil 200 millioner kroner årlig. Prosjektet skal blant annet vurdere løsning mellom Bodø havn og Bodø jernbanestasjon, samt arbeide for å bedre transport av gods mellom nord og sør. Prosjektet vil blant annet delta i NORSULP. Det er videre en utfordring med gods til og fra Hurtigruten fra og til godsterminalen. Prosjektet skal vurdere ulike løsninger for denne utfordringen. NORSULP (Sustainable Urban Logistics planning in Norway) NORSULP er et nasjonalt prosjekt med mål å utarbeide retningslinjer til bruk ved etablering av bærekraftige logistikkplaner for norske byer og byområder. Retningslinjene skal være validert av brukerne. For Bodø vil deltakelse i NORSULP i stor grad handle om, i samarbeid med vareeiere og varedistributører, å finne frem til hvordan gjøre varetransporten i Bodø grønn, der det arbeidet som gjøres sentralt skal danne et kunnskapsgrunnlag for det lokale arbeidet. Avklaringer - Hvordan oppnå en sømløs godshåndtering mellom bane, båt og bil? - Hvilke investeringskostnader vil en sømløs godshåndtering innebære? - Hvordan få forbedret godstransport sør-nord-sør via bane og båt? - Hvordan kan man oppnå en mer grønn og bærekraftig godstransport mellom bane, bil og båt? Muligheter Prosjektet skal vurdere blant annet følgende mulighetsrom: - Nord-Norgelinjen - Forbedret godstransport nord-sør-nord - Overgang til mer grønne transportløsninger - Foreslå løsninger for godstransport via Hurtigruten. - Bymiljøavtale Mål for arbeidet er: - tilby smidige overganger mellom transportformer; båt, bil og bane - god kommunikasjon internt i Bodø havn Det vil medgå internt arbeid i Bodø kommune i forbindelse med prosjektledelse, koordinering, anbudsutlysning mv. Organisering av prosjektet Bodø kommune leder prosjektet med en egen prosjektleder. Statens vegvesen, Bodø havn KF, Nordland fylkeskommune og Bane Nor utpeker en representant til å delta i en prosjektgruppe. Oppstart av prosjektet er satt til 15. mai 2017 og avslutning er satt til 30. juni 2019.