ÅRSBERETNING FOR 2017

Transkript

1

2 Side 2 Innhold BRANNSJEFENS BERETNING... 4 REPRESENTANTSKAPET... 5 STYRET... 5 ANSATTE... 5 STYRINGSKORT FOR FBRT... 6 PERSPEKTIVET:SAMFUNNET... 6 PERSPEKTIVET: MEDARBEIDERE OG ORGANISASJON... 7 PERSPEKTIVET: ØKONOMI... 9 PERSPEKTIVET : TJENESTER... 9 MILJØVERN VAKT OG BEREDSKAP ØVELSER OG TRENING KURS STYRENDE DOKUMENTER BRANNORDNING OG ROS HMS KAMPANJER FOREBYGGENDE BRANNVERN BRANNSTASJONER SAMARBEID MED ANDRE NØDETATER REGNSKAP VEDLEGG REGNSKAP MELDING OM BRANNVERNET FOR FEIING / TILSYN AV FYRINGSANLEGG I STATISTIKK FOR UTRYKNING TIL HENDELSER I Foto som ikke er merket spesielt er tatt av egne ansatte

3 Side 3 Interkommunalt selskap opprettet 1. mars 2011 Foretaksnummer: Administrasjon og besøksadresse: Gamle Fjæraveien 25, 7130 Brekstad Eiere: Ansatte pr i FBRT Ørland kommune 30 % Bjugn kommune 30 % Åfjord kommune 25 % Roan kommune 15 % Representantskap: Leder Vibeke Stjern Tom Myrvold Ogne Undertun Einar Eian Vara til representantskapet er Styret: Morten Rosenlund Anne Rødsjø Jon Husdal Unni Kristin Wiik Geir Aune Pål Johan Larsen Johan Uthus Vara Valgte representanter: Gerd Hegvik Lars Helge Kolmannsskog Rita Sundet Leder Styremedlem Styremedlem Styremedlem varaordfører. Ansatterepresentant Ansatterepresentant Brannsjef/saksbeh uten stemmerett Brannsjef 1 Leder Beredskap 1 Leder Forebyggende Brannvern 1 Branninspektør forebyggende 1 Feiere 3 (4 fra ) Heltid 7 ansatte Brannmannskap: Brekstad Stasjon 14 Storfosna Stasjon 3 Botngård Stasjon 15 Lysøysund Stasjon 6 Årnes Stasjon 16 Stokksund Stasjon 7 Roan Stasjon 12 (14 fra ) Deltid Brann 73 Pr Pr Pr Linesøy nedlagt Pr Bessaker nedlagt Pr Oljevernmannskap (depot 06) Brekstad: 11 Samlet deltid: 84 Vara ansatterepresentanter: Marius Normann Malene Stræte Plasstillitsvalgte: Roan Stasjon: Geir Halvorsen Årnes Stasjon: Pål Johan Larsen/Marius Normann Botngård Stasjon: Per O Johansen/Ole M Humstad Brekstad Stasjon: Knut H Paulsen

4 Side 4 BRANNSJEFENS BERETNING Johan Uthus 2017 har på alle måter vært preget av kurs og kompetanseutvikling. Dette ble mulig pga bevist satsning og regnskapet viser at i overkant av kroner ble brukt til dette. Utdanning innenfor brannyrket har på mange måter vært et svakt punkt innenfor yrkesopplæringen i et så viktig fag som brannmannskaper skal beherske. I de aller fleste yrker er det mulig å skaffe seg en relevant utdanning før man søker jobb. For brann og redning har det imidlertid alltid vært slik at utdanningen skjer etter at man er ansatt, ja det har og er fortsatt slik at man må faktiske være ansatt i et brannvesen for å få plass på Norges Brannskole. Foto: Fosna Folket Det er nedfelte krav i forskrift med utdanning både for mannskap og ledere og FBRT tok tak i 2016/17 for å bringe dette i forskriftsmessig stand. Svært få av våre ansatte hadde grunnkurs fra før. I 2017 ble utdanning prioritert og våren 2017 ble det første kullet uteksaminert og godkjent som brannkonstabler/røykdykkere takket være at vi ble godkjent av Norges Brannskole som opplæringssted. Elevene gjennomførte med stor iver og god motivasjon og resultatet var iflg Norges Brannskole godt over middels på landsbasis. Fortsatt mangler 2/3 av de ansatte obligatorisk grunnkurs og kurs for utrykningsledere. Dette vil bli en kontinuerlig oppgave fremover både for å ta vare på gamle og nye ansatte. God og riktig kompetanse gir trygghet også for de som skal utføre yrket og ingen har vel angret på sin deltagelse. Utøvelse av oppgaver innen brann og redning stiller krav til en mangfoldig kompetanse. Vi kjører derfor utdanning hele året innenfor fagfeltet og i 2017 kan nevnes deltagelse på disse kursene: Grunnkurs, utrykningslederkurs, kjemikaliekurs, gasskurs, skyting på gassflasker, olje på is, overflateredning, førerkort for ulike kategorier, videreutdanning på Norges Brannskole, feierfaglig, HMS og ikke minst interne kurs for nye tilsatte. Erfaringen er at mere kunnskap gir økt motivasjon og oppsetning av overflateredning med tilhørende kurs ga mange et løft. Mange av bildene i årsberetningen er hentet her og gir da også et godt bilde på både mangfold og trivsel. Utstyr til overflateredning ble finansiert med tilskudd fra Brannløftet i størrelsesorden 0,5 mill og vi er nå istand til å gjøre en innsats i overflata. Det skulle da også bare mangle i kommuner som har vann på alle kanter! Kurs i overflateredning, mannskap under utdanning Øving er også utdanning gjennom trening og praktisering og alle mannskaper har vært gjennom minst 8 øvelser i løpet av året. Dette er et minimum og i budsjettet for 2018 er det lagt inn rom for 2 øvelser i tillegg for å dekke behovet for å øve på de ferdigheter samfunnet forventer at brann og redningstjenesten skal beherske ble gjennomført uten døde eller hardt skadde i brann/ulykker og ingen av egne ansatte ble utsatt for yrkesskader. Også i år vil jeg takke alle ansatte for trofast innsats som gir en robust brann og redningstjeneste. Johan Uthus Brann og Redningssjef

5 Side 5 REPRESENTANTSKAPET Eierkommunene Representantskapet. Eierkommunene var tilstede ved Representantskapet og det ble gjennomført 2 møter i 2017 og i alt 12 saker ble behandlet. Representantskapet har også i år uttrykt tilfredshet med driften av FBRT og støtter opp om de saker som styret fremmer for behandling. Representantskapet ønsket å se nærmere på muligheten for samarbeid med andre brannvesen/kommuner og det har vært kontakt med Hitra og Frøya i sakens anledning. Dette blir fulgt opp i STYRET Leder i 2017 har vært Ordfører Vibeke Stjern. Styret De valgte styremedlemmene og representanter valgt av ansatte gjennomførte 4 styremøter og vedtak ble fattet i 20 saker. Styret hadde fokus på fremtida gjennom sin behandling av revidert ROS og Brannordning, oppfølging av avtaler med eierkommunene, HMS tiltak ved oppgradering av rutiner for kjemisk helsevern og feieforskrift samt prosjekt for ny hovedbrannstasjon på Brekstad Leder i 2017 har vært Morten Rosenlund ANSATTE Ann Iren og Nina Foto: FosnaFolket Alle stasjonene har valgt sine plasstillitsvalgte som også fungerer som verneombud. Prinsipielle saker blir tatt opp til drøfting med tillitsvalgte og det ble avholdt rutinemessig møte den 22. jan Årets siste øvelse er en evalueringsøvelse hvor det blir gitt generell informasjon om driften i selskapet og den enkelte stasjon. Brannvesen har tradisjonelt vært en mannsdominert arbeidsplass. Vi har imidlertid i mange år ønsket flere kvinnelige brannkonstabler og i 2017 ble det ansatt 2 kvinner ved Botngård brannstasjon. Vi ønsker Nina og Ann Iren velkommen og sammen med Siv ved Brekstad brannstasjon har FBRT 3 kvinnelige brannkonstabler. Fra tidligere er Malene leder for forebyggende brannvern. Av totalt 80 ansatte utgjør disse nå 5 %, noe som fremdeles er alt for lavt i forhold til målsettingen med økt kjønnsfordeling.

6 Side 6 STYRINGSKORT FOR FBRT Vårt øverste styringsdokument er Styringskortet som beskriver vårt kjerneområde Årsmeldingen for 2017 er bygget opp med en faktarapportering i forhold til det vedtatte styringskortet for FBRT. Dette verktøyet er ikke endret i forhold til 2015 og inneholder 4 perspektiv: Samfunn, Medarbeider/Organisasjon Økonomi. Tjenester, Brannvernlovens 11 f: «Brannvesenet skal være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker «I disse perspektivene er det beskrevet ulike mål og Kortet beskriver hvordan disse målene skal nås. Årsmeldingen benytter disse perspektivene for å beskrive om målsettingene er oppnådd iht plan. PERSPEKTIVET:SAMFUNNET Øvelse med farlige kjemikalier Mannskaper ved Stokksund øver på overflateredning Følgende mål er beskrevet i dette perspektivet: Trygt samfunn Ingen ulykker Ingen brann Ingen forurensning Skadebegrensning Etablering av oppdatert brannordning. Felles suksessfaktor her er definert til «gode prosesser» og veien til resultatmålet går gjennom ulike tiltak og defineres også ved måleparametre og konkrete frister. Sentrale måleparametre for et trygt samfunn er nettopp at det ikke skjer ulykker, branner eller at miljøet forurenses. Vårt bidrag i dette er forebyggende aktivitet og redusering av skadekonsekvensene når hendelsen har opptrådd. Prosessen med ny brannordning startet med gjennomføring av Risiko og Sårbarhetsanalyser (ROS) i Resultatet av dette arbeidet var med på å gi et grunnlag for utarbeidelse av ny Brannordning sammen med historiske og nye forhold. Ny brannordning ble vedtatt av Representantskapet i oktober 2015 og oversendt til kommunene for endelig behandling. Under behandling av disse dokumentene ble det avdekket avvik iht krav i forskrift om dimensjonering og organisering av brannvesen. Dette sammen med at det har skjedd store endringer i samfunnsstrukturen på Fosen i de siste årene gjorde at vi reviderte både ROS analysen og Brannordningen i Brannordningen ble tatt til etterretning i DSB og lukking av avvikene er da også utkvittert i brev av Noen av målparametrene for perspektivet «Samfunn» er tilbakemeldinger fra overordnede og andre myndigheter samt

7 Side 7 den dialogen vi oppretter med publikum/innbyggere. Måten FBRT er organisert på, gjennomføring av forebyggende brannvern og beredskap er godt mottatt av alle og det har ikke vært kritiske kommentarer på dette i året som gikk. En annen måleparameter er statistikk som beskriver hvilke hendelser og antall utrykninger vi har hatt. Nye rapporteringsrutiner til DSB er tatt ii bruk og dette gir oss bedre oversikt over hendelser og benyttes også som verktøy mtp hvor tiltak skal settes inn sett i forhold til ulykker. Det var ingen hendelser som medførte tap av liv eller som resulterte i alvorlige helseskader. De forurensningene vi hadde var også av mindre karakter og miljøet ble etter avsluttet aksjon, satt tilbake i samme kondisjon som før hendelsen. Statistikken er gjengitt i vedlegg. Nye utfordringer pga ny infrastruktur i distriktet medførte revisjon av ROS analysen. Dette arbeidet ble sett på i sammenheng med de ROS analysene vi har deltatt på ifm veitunneler, forsvarets utbygging, Fosen Vind oa prosjekter som skal bygges i årene som kommer. For ytterligere å nå publikum benyttes egen facebook side. Denne benyttes til å publisere nyheter og til å markedsføre ulike tiltak i regi av FBRT. Facebook erstatter vår hjemmeside som meldingstjeneste men vi ser at det fortsatt er bruk for hjemmeside til å legge ut stoff av mer statisk karakter. Ukentlig trening med lift Vår deltagelse i 17. mai tog har blitt en suksess og også i 2017 deltok FBRT i folketog både på Brekstad, i Botngård og Åfjord. Mannskapene stilte frivillig, noe alle er villige til såfremt det lar seg gjøre av private årsaker. PERSPEKTIVET: MEDARBEIDERE OG ORGANISASJON I dette perspektivet er følgende mål spesifisert: Rekruttering av nye mannskaper Kvalifiserte medarbeidere Ingen yrkesskader Motiverte ansatte Ved inngangen til 2017 var det ansatt i alt 68 personer i deltid i FBRT mens det ved utgangen av året var 73 deltidsansatte på brann, 11 på oljevern og 7 heltidsansatte. En stabil situasjon men det er likevel på sin plass å nevne noen forhold som påvirket dette perspektivet. Forebygging av helseskader Det har vært utfordrende å rekruttere nok personell ved Roan Brannstasjon.Det har vært en positiv utvikling her og ved inngangen til 2018 var vi med 14 ansatte nær målet på 16 brannkonstabler. Det forventes noe turnover og det må også tas hensyn til et stort behov for intern opplæring og kursing av ny mannskaper.

8 Side 8 Nytt utstyr gir større slagkraft Alle nytilsatte gjennomgår nettbasert utdanning i regi av Norges Brannskole. Parallelt foretas det lokal opplæring ved den stasjonen det ansettes ved. Det første grunnkurs ble fullført våren 2017 med et kull på 24 elever. Om lag 2/3 av ansatte mangler fortsatt grunnkurs og et nytt kull vil bli utdannet i Spesialutdanning som f.eksempel sjåførkompetanse-/førerkort for brannbil, kjemikalieinnstas og lederutvikling er gjennomført for flere av de ansatte. Dette har medvirket til en bedret beredskap samlet sett ved at flere nå har sjåførkompetanse på utrykningskjøretøy og kunnskapsnivået er hevet generelt. Vi har blitt istand til å håndtere kjemikalieuhell med egne mannskaper og vi har skaffet oss lederkompetanse gjennom kurs etter prinsippet «Enhetlig Ledelse System», ELS. Overflateredning ble i 2017 aktivert og mange av mannskapene har gjennomført kurs. Det er kontinuerlig fokus på å forebygge yrkesskader og all innsats som kan medføre risiko for at personell blir eksponert for farlige stoffer, blir registrert. Arbeidstilsynet gjennomførte i november 2016 tilsyn hvor det var fokusert på kjemisk helsefare. Dette har medvirket til en gjennomgang og fornying av alle prosedyrer og instrukser for å forbedre HMS arbeidet. Oppdaterte rutiner for kjemisk helsevern ble innlemmet i intern opplæring og alle ansatte har fått et skriftlig eksemplar av rutinene samt at siste versjon ligger tilgjengelig på intranett.. Trening for kjemikalieuhell God motivasjon til innsats og deltagelse i FBRT er blant annet en følge av mulighet for medvirkning og inkludering i egen arbeidssituasjon. Øvingsprogrammet legges opp både utifra situasjonene vi forventer men også utifra den enkelte ansattes behov. En viktig faktor her er også at vi har oppdatert og riktig utstyr. Alle har forskriftsmessig og nytt personlig verneutstyr og bekledning. Alle kjøretøyer på sentrale stasjoner er skiftet ut og øvrige kjøretøy er oppgradert. Siste store anskaffelse er brannbil med lift. Denne var satt inn på investeringsplanen i 2018 men et gunstig tilbud på en brukt bil gjorde at vi kunne foreta denne anskaffelsen ved slutten av 2016 slik at det ble satt i beredskap mvf Brannbiler i Stokksund og Lysøysund er moden for utskifting og er satt inn på fremtidig investeringsplan. Det samme gjelder også for vaktbil ved Årnes stasjon.

9 Side 9 PERSPEKTIVET: ØKONOMI Styringskortet har disse perspektivene for økonomi: Optimale innkjøp Økt inntekt Reduksjon i utgifter Brannvesen og el-tilsyn på stand Etter mange og store investeringer var det planlagt et hvileskjær i 2016/2017. Anskaffelse av brannlift ble imidlertid fremskyndet og revidert investeringsplan ble vedtatt med et låneopptak på 2,1 mill kr i 2017 Den årlige rulleringen av planen ble gjort også i år og nå gjelder planen fra 2017 til HMS tiltak er prioritert fra styret og det avsettes hvert år i planperioden. Med de siste investeringene i 2017 har FBRT et maks låneopptak på inntil kr 15 mill. Investeringene som ble vedtatt i 2017 er imidlertid forskjøvet noe og det siste materiellet kommer på plass først i Drift av brann og redningstjenesten blir stadig mer krevende økonomisk. FBRT har investert i nytt og moderne utstyr slik at vedlikeholdskostnadene blir redusert. Likevel øker driftskostnadene særlig pga utgifter som pålegges oss av andre. F. eksempel utgjør digitalt nødnett, kostnader til samband og kontingent til 110 sentralen til sammen 1,7 mill kroner i årlige faste kostnader. For å lukke avvikene mht bemanning ble var det nødvendig å øke stillingshjemmelen med en heltidsstilling På oppdrag ved Mølnargården Våre eierkommuner var ved budsjett- behandlingen for 2017 forståelselsfulle for situasjonen og ga kompensasjon for å dekke disse økningene med i alt 8,9 % økning i forhold til året før. PERSPEKTIVET : TJENESTER De lovpålagte oppgavene FBRT skal ivareta er definert i Brannvernlovens 11. Selskapsavtalen beskriver dette nærmere og er alltid i fokus ved drift av selskapet. I tillegg har vi påtatt oss andre tjenester for kommunene som er nærmere definert i egne tjenesteavtaler. Målene under dette perspektivet er definert til: God beredskap Godt forebyggende arbeid Samhandling og støtte til kommunal kriseledelse Forvaltning av tjenesteavtaler Gjennom investering i nytt beredskapsmateriell, nye biler og stadig heving av kompetanse gjennom kurs og øvelser har vi oppnådd både en forskriftsmessig og god beredskap. Tiltak under dette er f.eks: Samordnede øvelser med øvrige nødetater og Sivilforsvaret Effektiv bruk av digitalt nødnett. Feieren kommer (Roy) Informasjon og kampanjer

10 Side 10 På kurs ved Norges Brannskole: Olje på is Vi deltok også i år i nasjonale kampanjer og åpnet brannstasjonene for besøk fra barnehagene som for øvrig er et særs godt mottatt tiltak. Informasjon til publikum er ivaretatt ved deltakelse på arrangement og på stand samt at det også gis oppdatert informasjon på våre hjemmesider og på egen Facebook-side. Her kan også nevnes Brannvesenets julekalender som ble delt ut til alle elever på mellomtrinnet i alle skoler i vårt område Forebyggende brannvern Foreygging har lenge vært prioritert i FBRT og vi har sett en klar nedgang i antall branner i den siste 10 års perioden. Et av avvikene i forhold til forskriftskravet var manglende stillingsressurs. Dette ble ordnet i 2017 gjennom en økning med en heltidsstilling. Dette gjorde oss i stand til å ansette branninspektør i hel stilling slik at samlet ressurs på forebyggende avdeling nå er 2,2 stillinger. Velferdspermisjoner reduserte imidlertid kapasiteten noe men vi deltok på alle nasjonale prosjekter og holdt en høy profil mht kontakt med prioriterte målgrupper. Antall tilsyn ble redusert og lagt på nivå tilsvarende plan for forebyggende brannvern. Ytterligere informasjon om forebyggende finnes under eget kapittel. Bistand med tunge løft på lufthavna Andre oppgaver Flyruta ble midlertidig stanset fra og det var da naturlig å revidere avtalen med Ørland kommune om lufthavna. Ørland kommune overtok selv ansvaret for ledelse av lufthavna og Brannsjefen gikk da ut av denne tjenesten fra nyttår. Vi videreførte imidlertid ordningen med deicing og aktiverte denne tjenesten igjen med virkning fra 1. oktober. Avtale med Kystverket om Oljeverndepot 06 ble videreført. Denne avtalen omfatter arbeidsgiveransvar for tilsatte ved depotet og vi har med virkning fra derfor fått en økning med 11 deltidsansatte knyttet til denne tjenesten. FBRT har alltid vært på tilbudssida mht bistand til kommunal kriseledelse og beredskap. Gjennom lovverket er for øvrig kommunene forpliktet til samhandling med brannvesen på dette området. I 2017, i likhet med tidligere år, har vårt tilbud i liten grad vært benyttet av kommunene. Samhandling med kommunal kriseledelse (arkiv)

11 Side 11 MILJØVERN Beredskap mot forurensning Organiseringen av IUA er tilpasset nytt lovverk etter kommunelovens 27 med direkte avtaleforhold til kommunene selv. I praksis forvaltes denne avtalen av tilhørende brannvesen. Interkommunalt Utvalg mot Akutt Forurensning (IUA) Vår deltagelse i IUA gir FBRT god uttelling da vi får indirekte tilbakeført store beløp i form av støtte til kurs, utdanning, øvelser og til materiell. Her kan nevnes støtte til oppbygging av kjemikaliebil på Brekstad hvor IUA har sørget for midler til utstyr ved utvidelse av depotet. En av to spesialbygde vogner i Norge for håndtering av forurenset vann og reserve tankvogn til en verdi av 1,5 mill, ble stasjonert på Brekstad. Beredskapsvogn til IUA depot Brannsjefen i FBRT viderefører funksjonen som fast representant i styret i IUA. Brekstad er utpekt som ett av to hovedlager for materiell og vi kom høsten 2017 til enighet med Ørland kommune om disponering av lager på Brekstad havn, i alt 460 m2. VAKT OG BEREDSKAP Oppsetning av vakt og beredskap er hjemlet i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen og egen Brannordning. I alle år etter etablering av FBRT har det vært mannskapsmangel i Roan og derav vanskelig å holde røykdykkerberedskap. Dette har imidlertid forbedret seg kraftig og vi er nå istand til å bygge opp røykdykkerkompetanse og dertil beredskap også for denne kommunen. Alle mannskaper i FBRT har en ordning med oppmøte ved alarm utløst fra 110 sentralen. I tillegg er det etablert vaktordninger for å møte forhøyet risiko eller for å tilfredsstille forskriftskrav. Overordnet vakt har brannsjefens myndighet og er etablert med 24/7-vakt året gjennom. I 2017 besto ordningen av 5 befal, alle med godkjenning av DSB. Utrykningsleder med vakt i Åfjord er en ordning overført fra Åfjord Brannvesen og er en delt funksjon med teknisk vakt for Åfjord kommune. Ordningen fungerer primært for Åfjord men skal også dekke Roan ved behov, alt iht til Brannordningen for FBRT. Ordningen er avtalefestet og kostnadene fordeles 30/70 mellom FBRT/Åfjord kommune. Sjåførvakt ved Brekstad brannstasjon er satt opp i alle helger og høytider. Ordningen er innført som en følge av at aktiviteten i Ørland kommune er større enn normalt for en landkommune. Sjåførvakter ved øvrige stasjoner settes opp ved høytider og arrangement som medfører risiko for fravær blant mannskapet eller hvor risikoen av ulike årsaker er forhøyet. Nytt av året er at vi før årsskiftet kunne sette opp beredskap for overflateredning ved flere stasjoner.

12 Side 12 ØVELSER OG TRENING Øvelser Alle mannskaper skal ha et minimum av øvelser gjennom året. I gjennomsnitt ble det avholdt 8 øvelser pr stasjon, noe som gir et teoretisk tall på 64 øvelser totalt gjennom året. Noen av øvelsen ble avviklet som fellesøvelser slik at antall øvelser totalt ble ca 50 i år som tidligere år. Ansvarlige for øvelsene og instruktørene ble delvis hentet fra egne rekker men det ble også hentet inn eksterne øvingsledere. Øvelsene blir utført etter egen plan hvor tema settes opp iht det behov som den enkelte stasjon måtte ha i forhold til hendelser. En gang pr år arrangeres det felles øvelse for alle nødetater samt sivilforsvaret og i 2017 var denne lagt til Bjugn. Scenarioet var tankbilulykke / kollisjon med buss og hendelsen ble også en utfordring for kriseledelsen i Bjugn kommune. Dette er gode øvelser som legges så nært virkeligheten som mulig hvor det også involveres markører for å skape virkelighet. Innsats på ilagt vann KURS Egne ansatte har deltatt på flere ulike kompetansehevende kurs. Kort kan nevnes grunnkurs, utrykningslederkurs, kjemikaliekurs, gasskurs, skyting på gassflasker, olje på is, overflateredning, førerkort for ulike kategorier, videreutdanning på Norges Brannskole, feierfaglig, HMS og ikke minst interne kurs for nye tilsatte. Luftambulansen arrangerer kurs i førstehjelp og repetisjonskurs for de som deltar i prosjektet MDVPA. Personell fra forebyggende har deltatt på ulike fagkurs. 6. klasse undervises i brannvern ved Jøssund skole Den store satsingen i 2016/2017 var Grunnkurs for Deltid. De fleste ansatte mangler dette kurset og det første kullet med 24 elever var ferdige våren Dette lot seg gjøre ved at vi ble godkjent fra Norges Brannskole som lærested. Gjennomføring ga god respons og erfaringer for neste kurs.

13 Side 13 STYRENDE DOKUMENTER BRANNORDNING OG ROS FBRT har en rekke styrende dokumenter for både administrative oppgaver, forebyggende, beredskap samt HMS. Plattformen for alle er ROS analyse og Brannordningen. Brannordning for FBRT ble endelig godkjent i 2016 men tatt frem for revisjon i Årsaken til dette var at det var nødvendig å revidere ROS analysen i 2017 og her lå det en del føringer for Brannordningen. Blant annet var avvikene som fremkom i første utgave lukket. Revisjonen inneholdt ikke prinsipielle forhold og ble vedtatt adminstrativt med godkjenning i styret. HMS Utøvelse av yrket som brannmann kan være forbundet med risiko og alle ansatte skal tilfredsstiller kravene til fysikk og helse. Rutinemessig legekontroll og årlige fysiske tester er innført. Det er dessuten lagt vekt på HMS også når det gjelder investering i nytt utstyr og ikke minst gode prosedyrer for bruk av dette. Ansattes helse og sikkerhet er satt i høysetet i erkjennelse av at innsats i brann og ulykker kan utsette personellet for både kort og langsiktige følger for helsa. Vi viderefører rutinene for fysisk test og legekontroller av alle røykdykkere og har også implementert fysisk test for alle ansatte. Innkjøp av nytt og moderne utstyr gjør oss også i stand til å skåne miljøet ved aksjoner. Et eksempel på dette er at alle nye biler er utstyr med skumaggregat som gjør slokking mer effektivt og vil redusere vannforbruk og minimere vannskadene. Egen avtale med Fosen Bedriftshelsetjeneste as ble inngått i 2014 og vi samarbeider om rutiner for ulike tiltak mht helse og sikkerhet.. Etter tilsyn fra Arbeidstilsynet i 2016 ble det iverksatt arbeid med oppdatering av rutiner for å motvirke kjemisk helsefare. Dette resulterte i et eget kapittel I HMS boka hvor fare ved håndtering av kjemikalier / gass er beskrevet og hvilke tiltak som skal gjøres for å forhindre helseskader. Rutinene er forelagt Arbeidstilsynet som har sluttet seg til prosedyrene. Gode garderobeforhold er viktig

14 Side 14 KAMPANJER I kalenderåret arrangeres det flere nasjonale aksjoner. Vi har deltatt på to av disse, Brannvernuka og Aksjon Boligbrann. I Brannvernuka ble det satset på barnehagene som målgruppe. I 2017 besøkte vi barnehagene i kommunene. Bernt Lein og Bjørn Steinar Vik på stand Brannvernuka Aksjon boligbrann er også en fast aksjon og denne ble i år som tidligere ivaretatt av feierne. Ekstra tilsyn, informasjon og hjelp ble ytet til mange private kunder. I tillegg samarbeidet vi med Det Lokale Eltilsyn som også deltok i aksjonen. 17. mai kan vel neppe kalles en aksjon men gir oss anledning til å være tilstede både til befolkningens glede og informasjon. Tilbakemeldingene vi har fått gjorde at vi også i 2017 stilte i folketoget både på Brekstad, i Botngård og Åfjord. FOREBYGGENDE BRANNVERN Revidert forskrift om forebyggende brannvern ble satt i verk fra og denne inneholder en rekke nye bestemmelser. Felles for disse er at brannvesen blir tillagt større ansvar og myndighet til å utføres sitt forebyggende arbeid. Det ble derfor utarbeidet egen plan for arbeidet og tilsyn i særskilte brannobjekt utført iht til denne. I forbindelse med dette samt at det var registrert avvik mht bemanningen ble tjenesten styrket med en heltidsstilling med virkning fra 1. april Av personellmessige årsaker nådde vi ikke opp til planens intensjoner men sett i forhold til at vi nå i snart 15 år har drevet med forskriftsmessige tilsyn og forebyggende, er vi godt i rute. Det har vært prioritert å utføre systemrettet tilsynet i kommunene og i forsvaret. Planverk for forebyggende brannvern Feierne fikk i 2015 utvidet sitt ansvarsområde til å også gjelde Roan kommune. Dette har ikke medført endringer i bemanningen og feiing i de 4 kommunene utføres som i fjor med 3 feiere. Feiingen har ellers vært utført etter oppsatte planer og uten de store hendelsene. Feiing i fritidsboliger ble vedtatt innført fom , gjennom egen forskrift som ble vedtatt i kommunene. Ny stilling for å ivareta disse oppgavene ble opprettet og bemannes fom 1. mars På slutten av året oppgraderte kommunene programvaren for administrering av feiing og tilsyn og opplæring ble gjennomført.

15 Side 15 Brannvesenet har også vært synlig igjennom mange aksjoner dette året. Følgende nevnes: Brannvernuka, barnehagedager, Åpen brannstasjon, Besøk på barnehager, Brannvesenets julekalender, Aksjon boligbrann, Røykvarslerens dag, Eldredagen/komfyrvaktkampanje, Trafikksikkerhetsdager i Bjugn og Åfjord, Mulighetenes messe m.m. Etter ønske fra flyktningetjenesten i kommunene har vi også i år hatt infomøter hvor flyktninger og asylsøkere har vært målgruppen. Infoen har blitt godt mottatt og vi har vært i stand til å holde denne på tilhørernes egne morsmål. Bjørnis er nå «ansatt» i FBRT Av spesielle prosjekter kan nevnes at FBRT i samarbeid med kommunene har igangsatt registrering av risikoutsatte grupper. Brannløftet ga også et viktig bidrag med et tilskudd på kr til forebyggende tiltak. BRANNSTASJONER FBRT har sin beredskap bygget opp rundt 4 brannstasjoner, 3 bistasjoner og flere depot. Denne strukturen er stort sett holdt uforandret fra tidligere med noe justering. I Brannordningen er det forutsatt at det skal foretas en kartlegging av forholdene mtp å etablere en plan for de tiltak som er nødvendige for å bringe lokalene til en forskriftsmessig standard. Denne ble utført og sammen med de påleggene vi har fått fra Arbeidstilsynets er det iverksatt et arbeid for å oppgradere stasjonene. Dette skjer i samarbeid med kommunene som har ansvar for å holde oss med tilfredsstillende stasjonsbygninger. Situasjon i 2017 var slik: Ørland kommune BREKSTAD BRANNSTASJON Brekstad: Brekstad Brannstasjon befinner seg i et leid lokale på Gamle Fjæraveien. Her har også administrasjonen sine kontorlokaler samt at det også er rom som benyttes til møter og kurs. Det er egen feiergarasje og garderobe for feiere i bygget.. Garasjen gir plass for 2 brannbiler. En god del av materiellet blir lagret i lagerlokaler på kaia i Brekstad og i containere. Ved nyttår ble det anskaffet brannlift. Denne er det ikke plass til i brannstasjonen og den er derfor garasjert i lageret på kaia. Lokalet er uisolert og det måtte derfor monteres eget lagertelt inne i lokalet for å holde denne i beredskap 24/7. Økt behov for arbeidsplasser har medført at kurslokalet nå er tatt i bruk til kontor.

16 Side 16 Storfosna og Kråkvåg Bistasjonen er plassert i en eldre bygning ved tidligere Storfosna skole. Alt utstyret er plassert på biltilhenger. Lokaliteten trenger sårt til oppgradering både bygningsmessig og utstyrsmessig. Bjugn kommune BOTNGÅRD BRANNSTASJON Botngård Brannstasjon ligger i kommunalt industribygg sentralt i Botngård. Garasjen har plass for 2 biler. Mannskap benytter oppholdsrom felles med uteseksjonen i Bjugn kommune. Det er ikke tilfredsstillende garderobeforhold i stasjonen og lite plass for lagring av utstyr utover hva som står på bilene. Lysøysund Brannstasjon ligger i privat bygning tilhørende Fosseng Treindustri. Det er relativt god plass i stasjonen og den blir godt ivaretatt av eier. Åfjord kommune ÅFJORD BRANNSTASJON Årnes Brannstasjon ligger i kommunal bygning sentralt på Årneset. Det er garasjert en brannbil i lokalene samt annet utstyr. Det er behov for mere areal til utstyr og i påvente av dette er det lagret utstyr i container ved stasjonen og i Sivilforsvarets lager. Stokksund Stokksund brannstasjon ligger i bygning ved Stokksund Oppvekstsenter. Bygningen er en tilpasset garasje og er inndelt mht sambruk med vaktmestertjenesten ved skolen. Her mangler garderobeforhold og muligheter for vask. ROAN BRANNSTASJON Depot Det er flere depot i grendene rundt i kommunene. Her ligger det noe slangemateriell samt koblinger for vann og strålerør. Disse er plassert på Åfjord: Harbakk, Stordalen og Momyr Bjugn: Tarva. Roan: Bessaker Roan kommune Roan Moderne stasjon i kommunalt bygg ved Herredshuset i Roan. Det er plass for 2 biler samt en bil for framskutt enhet og tilfredsstillende muligheter for garderobe og vaskemuligheter.

17 Side 17 Ny hovedbrannstasjon på Brekstad I tillegg til at Arbeidstilsynet har avdekket avvik mht HMS ved Brekstad Brannstasjon er det også dokumentert behov for mere plass både på kontorsida så vel som for utstyr. Saken ble forelagt for politisk behandling i Ørland kommunestyre og det ble der fattet vedtak om å bevilge midler til planlegging av ny hovedbrannstasjon i 2018 og bygging av denne i Ved utgangen av 2017 var det laget forprosjekt og avklart utfordringer mht utforming av stasjonen. Endelig avklaring på tomtevalg/sted for bygging var ikke kommet ved årsskiftet. SAMARBEID MED ANDRE NØDETATER FBRT inngikk i 2012 en avtale med Norsk Luftambulanse om deltagelse i pilotprosjektet MDVPA. Prosjektet har som formål å sikre innbyggerne kontinuerlig beredskap i forbindelse med livstruende hendelser/sykdom. En viktig forutsetning fra vår side for å være med på prosjektet var at dette ikke skal erstatte ambulansetjenesten i distriktene. Dette er da også regulert i avtalen. MENS DU VENTER PÅ AMBULANSEN (MDVPA) POLITI Pågående Livstruende Vold (PLIVO) Mannskaper ved Årnes, Roan, Lysøysund og Stokksund stasjoner deltar i prosjektet og i tillegg blir også de øvrige stasjonene ut-alarmert til helserelaterte oppgaver. En økende oppdragsmengde har medført at styret er informert om saken og ønsker å følge utviklingen også med tanke på at dette har både beredskapsmessige og økonomiske konsekvenser for FBRT. Utviklingen innen beredskap mot brann og ulykker ser ut til at brannvesen får stadig flere oppgaver. Brannvernloven gir Brannsjefen (stedfortreder) politimyndighet, noe som blir stadig mere aktuelt i påvente av at politiet kommer fram til skadestedet. Sentrale myndigheter innførte i 2015 et begrep som omfatter pågående livstruende vold (PLIVO). Alle nødetater ble pålagt å gjennomføre kurs og trening i innsats i slike situasjoner og det essensielle her er samarbeid på tvers av fagene. Det første kurset hvor politi, ambulanse og brann trente sammen ble gjennomført i 2016 og konseptet skal videreføres i vårt øvingsprogram i tida som kommer. FBRT har et godt og stadig økende samarbeid med Brann,-

18 Side 18 AMBULANSETJENESTEN Plass og Redning ved ØF. Foruten at en del av våre ansatte har ØF som hovedarbeidsgiver øves det innsats på skadested sammen. Det gir oss et verdifullt bidrag til beredskap og forsvarets avdeling en mulighet til å trene/delta i reelle aksjoner på sivil grunn. Utviklingen ved Ørland Flystasjon har imidlertid medført at det er praktiske problemer med å videreføre samarbeidet slik det har vært tidligere. Innskjerpede sikkerhetskrav gjør tilgangen til ØF vanskelig og det pågår ft et utredningsarbeid for å klargjøre ansvar og tiltak for ØF med tilhørende anlegg. Ambulansetjenesten deltar som hovedregel på alle våre aksjoner. Vi ser imidlertid at vi har (for mange) helserelaterte oppdrag, ca 50 i Flere av disse var ikke på livstruende situasjoner. Saken er generell på landsbasis og følges nøye, også av andre instanser. Sivilforsvaret har en fredsinnsatsgruppe (FIG) oppsetning på Fosen med materiell-depot i Åfjord. Årlige samøvelser har gitt god erfaring også for innsats i ulike typer ulykker.

19 Side 19 REGNSKAP 2017 Status FBRT s økonomi er basert på driftstilskudd fra våre eierkommuner etter følgende fordelingsnøkkel: Ørland 30 % Bjugn 30 % Åfjord 25 % Roan 15 % Denne fordelingen er nedfelt i Selskapsavtalen og er fundamentert på disse kriteriene: Folketall Antall Særskilte Brannobjekter Antall Brannstasjon m/bemanning NØKKELTALL: INVESTERINGER 2011 til 2016 Kommandobil ( i 2011) HMS Materiell Redningsbil Brekstad Brannbil Bessaker (skumaggregat) Førsteinnsatsbil i Roan Brannbil til Roan stasjon Brannbil til Årnes Stasjon 2013 Brannbil til Brekstad Stasjon 2013 Tankbil til Botngård stasjon 2015 Brannbil med lift utgiftsført 2017 Administrativ- og skolebil for utrykningskurs i 2017 Årets driftsbudsjett var på ca 15 mill kroner inklusive feiertjenesten mens investeringsbudsjettet var på 2,1 mill kroner. Investeringsplanen ble revidert i 1. kvartal etter at det ble vedtatt å kjøpe brannlift. Resultatet viser et netto overskudd i drift på kr før avsetninger. Regnskapet gir et bilde av at det er utfordrende å drifte en brann og redningstjeneste som fremdeles er i etablering 7 år etter dannelse av FBRT IKS. Ikke minst gjelder dette økonomisk forutsigbarhet. Faste kostnader vil alltid være styrende og det er lite igjen til andre utgifter som måtte komme i løpet av et regnskapsår. Situasjonen i 2017 bar preg av at det kom øremerkede midler til kompetansebygging (370 ) samt et direkte tilskudd fra Brannløftet (355 ). Permisjoner, en vakant stilling i deler av året samt salg av diverse tjenester frigjorde også midler. Disse midlene gjorde sitt til at vi kunne satse på kompetanseutvikling med mange ulike kurs som det er redegjort for i årsberetningen. Her kan spesielt nevnes Grunnkurs for deltidspersonell som den klart mest kostnadskrevende. Totalt brukte FBRT ca kr til kompetansebygging i Kravene til HMS blir stadig styrket og verneutstyr med tilbehør er nå anskaffet for de aller fleste. Dette sammen med at vi hadde relativt mange nyansettelser medførte også kostnader. Det er kalkulert med en kostnad på kr for hver nyansatt før vedkommende kan sjekkes ut som røykdykker. I kostnaden ligger det da utstyr og de kurs/sertifikater som er nødvendig. Årets resultat gir anledning til å dekke tidligere års merforbruk samt å sette av midler på bundet driftsfond til forebyggende tiltak iht forutsetningen som fulgte tilskuddet fra Brannløftet/Gjensidigestiftelsen.

20 Side 20 DRIFT DRIFTSINNTEKT: Kr DRIFTSUTGIFT: Kr Eksterne finanstrans: Kr Avsetninger til fond mv: Kr Resultat 2017 Kr Investeringsregnskap: Grunnkurs for deltidsmannskap ble prioritert Finansieringsbehov: kr Budsjett: kr EIENDELER: Anleggsmidler : kr Omløpsmidler: kr Sum midler kr Egenkapital: kr Langsiktig gjeld: kr Kortsiktig gjeld: kr Sum gjeld og egenkapital: kr UBRUKTE LÅNEMIDLER: kr Samarbeid med andre nødetater er viktig Avsetninger: Beholdning fond bokført kr Overskudd 2017 kr Lån: Kommunalbanken : Komplett regnskap følger vedlegg kr 14,7 mill årsberetningen som eget Beredskap på øyene

21 Side 21 Styret Fosen Brann og Redningstjeneste IKS Vedtatt i sak sign......sign......sign... Morten Rosenlund Anne Rødsjø Unni Kristin Wiik Leder Nestleder...sign......sign......sign... Jon Husdal Pål Johan Larsen Geir Aune.sign. Johan Uthus Brannsjef FBRT IKS Årsmeldingen ble framlagt for Representantskapet den 14. mai 2018 som fattet enstemmig vedtak: Representantskapet i FBRT IKS godkjenner den fremlagte Årsberetning for

22 Side 22 VEDLEGG til ÅRSBERETNINGEN 2017 FOR

23 Side 23 VEDLEGG FBRT har en rekke samarbeidspartnere. Her gis en kort oversikt over de samarbeidsavtalene vi har ved utgangen av Leverandøravtaler er ikke tatt med her. Brønnøysundregisteret. FBRT er et selvstendig rettssubjekt og er registrert i Enhetsregisteret. Arbeidstakerorganisasjon FBRT har medlemsskap i Kommunenes Sentralforbund - Bedrift (KS Bedrift) Kan gi «dårlig arbeidsmiljø» Forsikringer FBRT har avtale med KLP mht gruppeliv og skadeforsikringer Pensjon FBRT har avtale med KLP mht pensjonsavtaler. Her gjelder forøvrig de samme vilkår som for eierkommunene. Bank FBRT har avtale med Sparebanken MidtNorge som er vår bankforbindelse. Låneopptak FBRT har ft låneopptak i Kommunalbanken. Innsats i teknisk rom Arkiv og Post FBRT har avtale med Ørland kommune mht postmottak og arkivtjeneste. Her gjelder de samme kravene til offentlighet og arkivtjeneste som for kommunene. Egen avtale med SAVA sikrer oss postombæring. Telefon og Data FBRT har avtale med Ørland kommune for å dekke disse tjenestene. Lønn FBRT har avtale med Fosen Lønn som foretar lønnsberegning og utbetalinger Viktig med tilpasset verneutstyr Regnskap FBRT har avtale med Fosen Regnskap som bistår oss med regnskapet. Revisjon FBRT har avtale med Fosen Revisjon som reviderer regnskapene våre. Operative avtaler FBRT har samarbeidsavtale med Forsvaret, ved Ørland hovedflystasjon, om ulykkesberedskap. Avtalen er en videreføring av tidligere avtale.

24 Side 24 Befaring på ferja Tjenesteavtaler med kommunene Det arbeides med å opprette slike avtaler med eierkommunene på tjenester som ligger utenfor oppgaver spesifisert i Brannvernloven. Ved utgangen av 2014 har vi opprettet slike avtaler med Roan, Åfjord og Ørland kommune. Ørland lufthavn Oppgaver ifm drift av lufthavna reguleres i Tjenesteavtalen med Ørland kommune. Brannsjefens funksjon som Lufthavnsjef besto i 2016 men opphørte mvf da ny tjenesteavtale med Ørland kommune ble inngått. Deicing av fly FBRT har avtale med Ørland lufthavn/ørland kommune om å utføre avising av fly ved lufthavna. Tjenesten innebærer en stående beredskap i vinterhalvåret. Statens Oljeverndepot 06 Ørland kommunes avtale med Kystverket forvaltes av FBRT og er lagt inn i Tjenesteavtalen. Det ble forhandlet om fornying av avtaleverket og avtale ble inngått direkte mellom Kystverket og FBRT med virkning fra Nedbrenning av hus gir god øving Interkommunalt Utvalg mot Akuttforurensning. Kommunenes gjensidige avtaler forvaltes av FBRT og er lagt inn i Tjenesteavtalene. Utalarmering. Kommunenes avtale med 110 Sentral Sør Trøndelag forvaltes av FBRT. Av lovmessige årsaker vil fortsatt kommunene bestå som eiere og avtalepartnere. Norsk Luftambulanse FBRT deltar i pilotprosjektet Mens Du Venter På Ambulansen ( MDVPA) i samarbeid med Norsk Luftambulanse. Stasjonene Roan, Stokksund og Lysøysund er operative. Kurs for overflatereddere Fosen Bedriftshelsetjeneste Fosen BHT yter oss assistanse for å ivareta rutinene mht internkontrollen særlig innenfor HMS. Dette omfatter i særlig grad helse/legekontroll og årlig fysisk testing av ansatte

25 Side 25 REGNSKAP 2017 Økonomisk oversikt drift Fosen Brann og redningstjeneste IKS Regnskap Budsjett Rev. Budsj. Regnskap Driftsinntekter: Annet avgiftsfritt salg Diverse avgiftspliktig salg Diverse leieinntekter Ref fra staten Syke- og fødselspenger Refusjon momskompensasjon Refusjon fra kommuner Refusjon fra kystverket Internsalg Gave fra Gjensidige SUM DRIFTSINNTEKTER Driftsutgifter: , Lønnsutgifter Sosiale utgifter (160- Kjøp av varer og tjenester som 165) inngår i tjenesteproduksjonen Ref til kommuner/andre Overføringer/moms Avskrivninger Internkjøp SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Finansinntekter: Renteinntekter, utbytte og eieruttak 920 Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Finansutgifter: 500 Renteutg, provisjoner og andre finansutg 510 Avdragsutgifter ,529 Utlån, kjøp aksjer og andeler SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANS 990 Motpost avskrivninger+ kalk renter NETTO DRIFTSRESULTAT

26 Side 26 INTERNE FINANSTRANSAKSJ 930 Bruk av tidligere års regnskapsm oversk 940 Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av likviditetsreserven SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet 530 Dekning av tidligere års underskudd 540 Avsetninger til disposisjonsfond 550 Avsetninger til bundne driftsfond 560 Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER /980 Regnskapsmessig merforbr/mindreforbr

27 Side 27 FOSEN BRANN OG REDNINGSTJENESTE IKS Regnskapsskjema - BALANSE Regnskap Regnskap EIENDELE R: Kap 2.2 Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Pensjonsmidler Aksjer og andeler Kap 2.1 Omløpsmid ler Kortsiktige fordringer Aksjer og andeler Premieavvik Sertifikater Obligasjoner Kasse, bankinnskudd SUM EIENDELER: EGENKAPITAL OG GJELD: Kap 2.5 Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Merforbruk investeringsregnskap Kapitalkonto Gjeld Kap 2.4 Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Ihendehaverobligasjon Sertifikatlån Andre lån Kap 2.3 Kortsiktig gjeld Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld SUM GJELD OG EGENKAPITAL: Kap 2.9 Memoriakonti Ubrukte lånemidler Motkonto for memoriakontiene

28 Side 28 INVESTERINGSPROSJEKTER 2017 Justert budsjett Konto Konto(T) Beløp Budsjett Budsjettjustering Kjøp av mannskapsbiler 0, , , Bruk av lån 0, , , Kjøp av kommandobil F.0.9 0,00 0,00 0,00 kjøp utsatt Diverse materiell/utgifter ,12 0,00 0, Andre tjenester/materialer ,38 0,00 0, Kjøp av inventar ,80 0,00 0, Kjøp av annet utstyr , , , Nybygg/nyanlegg ,20 0,00 0, Moms 25% ,48 0,00 0, Bruk av lån , , , HMS Materiell ,38 0,00 0, Kjøp av brannbil 0, , , Bruk av lån 0, , , Brannbil Lysøysund 0,00 0,00 0,00 kjøp utsatt Kjøp av annet utstyr ,00 0,00 0, Moms 25% 8 465,00 0,00 0, Utstyr til digitalt nødnett ,00 0,00 0, Kjøp av annet utstyr , , , Moms 25% 8 487,50 0,00 0, Bruk av lån , , , Supplering av utstyr 0,00 0,00 0, Diverse materiell/utgifter ,80 0,00 0, Andre tjenester/materialer ,00 0,00 0, Kjøp av EDB-utstyr ,00 0,00 0, Kjøp av brannbil ,40 0,00 0, Kjøp av annet utstyr , , , Vedlikehold biler ,45 0,00 0, Moms 25% ,31 0,00 0, Bruk av lån , , , Brannlift F ,96 0,00 0, Kjøp av mannskapsbiler ,00 0,00 0, Feierbil Åfjord ,00 0,00 0, Kjøp av mannskapsbiler 0, , , Kjøp av brannbil ,00 0,00 0, Kjøp av annet utstyr ,50 0,00 0, Bruk av lån , , , Kjøp av kjøretøy F.1. admin ,50 0,00 0, Vedlikehold biler ,21 0,00 0, Moms 25% ,55 0,00 0, Oppgradering brannbil F ,76 0,00 0, Kjøp av andeler 4 005,00 0,00 0, Dekning av tidligere års underskudd 6 951,00 0, , Bruk av disposisjonsfond ,00 0, , Regnskapsmessig merforbruk ,00 0,00 0, Kreditt- og finansinstitusjoner 0,00 0,00 0, Bruk av lån ,76 0,00 0, Finansiering av ,76 0,00 0,00 investeringsregnskapet Kompensasjon 25% ,84 0,00 0, Momskompensasjon investering ,84 0,00 0,00 Pga endret lånefinansiering iht budsjettplan - så ble det valgt å gjøre noen andre prioriteringer enn først forutsatt - derfor ble også noe prosjekter utsatt

29 Side 29 Investeringsregnskap 2017 Regnskapsskjema - Regnskap Opprinnelig Revidert Regnskap Investeringsregnskapet budsjett budsjett Investeringer i anleggsmidler Renteutgifter, låneomkostninger Avdrag på lån (ekstraord) Utlån, kjøp av aksjer og andeler o.l Dekn av tidligere års underskudd Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 910 Bruk av lånemidler Innt. fra salg av driftsmidler/fast eiendom Refusjoner/moms Tilskudd til investeringer Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udisponert (regnskapsm overskudd) Udekket (regnskapsm merforbruk)

30 Side 30 Note 1 - Endring i arbeidskapital Balanseregnskapet Endring 2.1 Omløpsmidler kr kr Kortsiktig gjeld kr kr Arbeidskapital kr kr Drifts- og investeringsregnskapet Beløp Sum ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT + Sum driftsinntekter kr Sum driftsutgifter kr Eksterne finansinntekter kr Eksterne finansutgifter kr Motpost avskrivninger (990) kr Sum driftsregnskapet kr kr ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING + Sum inntekter kr Sum utgifter kr Eksterne finansutgifter - Avdragsutgifter kr - - Utlån kr - - Kjøp av aksjer og andeler kr Eksterne finansinntekter + Bruk av lån kr Mottatte avdrag på utlån kr - + Salg av aksjer og andeler kr - Sum investeringsregnskapet kr (4 005) kr (4 005) Endring ubrukte lånemidler (økning kr /reduksjon-) Endring arb.kap jf drifts- og inv.regnskap kr Sum endring arbeidskapital jf balansen kr Differanse kr -

31 Side 31 Note 2 Aksjer og andeler i varig eie Note 3 Avsetn./bruk av avsetn./mer-/mindreforbruk Utgiftsført Markeds- Eierandel i Selskapet navn 2017 verdi selskapet Egenkapital innskudd i KLP Disposisjonsfond Beløp Beholdning Bruk av fondet i driftsregnskapet Bruk av fondet i investeringsregnskapet Avsetninger til fondet Beholdning Bundne driftsfond Beløp Beholdning Bruk av fondene i driftsregnskapet 0 Avsetninger til fondene Beholdning Ubundne investeringsfond Beløp Beholdning Avsetninger til fondene 0 Bruk av fondene 0 Beholdning Bundne investeringsfond Beløp Beholdning Avsetninger til fondene 0 Bruk av fondene 0 Beholdning Investering Udisponert resultat (mer- og mindreforbruk) Beløp Beholdning Merforbruk i Oppdekking av merforbruk Beholdning merforbruk investering 4 005

32 Side 32 Drift Udisponert resultat (mer- og mindreforbruk) Beløp Beholdning (akkumulert merforbruk) Oppdekt i 2017 * Mindreforbruk Beholdning inklusiv akkumulert merforbruk * rest ,85 Note 4 - Ekstraordinære inntekter som påvirker driftsres. Inntekter og utgifter/kostnader som påvirker drifts- resultatet Pensjon: Beløp i kr For mye avsatt i pensjon ,37 Arbeidsgiveravgift 8 185,15 Sum inntektsføring ,52 Det foretas en avsetning av påløpte pensjonskostnader i balansen ved hver lønnskjøring - basert på en forventet prosentsats for året Det sendes ut 4 kvartalsvise regninger fra KLP - samt reguleringspremie - som føres mot denne balansekontoen. Dersom det er avsatt for lite i balansen i forhold til mottatte regninger fra KLP - så vil dette føre til en ekstra kostnadsføring. I motsatt fall vil det bli en inntektsføring. Utgifter: Negativt premieavvik ,00 Akkumulert avvik ,00 Arbeidsgiveravgift ,00 Sum kostnadsføring ,00 Pensjonskostnaden - Premieavvik: Brutto pensjonskostnad er basert på aktuarberegninger av påløpte pensjonsforpliktelser - med stabile og langsiktige forutsetninger lagt til grunn og en estimering av sluttlønn. Årets beregnede pensjonskostnad og den faktisk innbetalte pensjonspremien kan derfor være vesentlig forskjellig fra år til år. Dersom innbetalt premie er høyere enn netto pensjonskostnad - så får vi et positivt premieavvik. Men er innbetalt premie lavere enn netto pensjonskostnad - så vil vi få et negativt premieavvik.

33 Side 33 Note 5 Gjeld til deltakerkommuner pr Beløp i kr Bjugn kommune ,26 Ørland kommune 2 611,14 Åfjord kommune 8 033,75 Sum ,15 Note 6 Fordring på deltakerkommuner pr Beløp i kr Bjugn kommune ,41 Roan kommune 7 590,21 Åfjord kommune ,34 Ørland kommune: , ,70 Note 7 Innbetalt fra deltakerkommuner Konto ref fra kommuner: Beløp i kr Ørland kommune ,08 Bjugn kommune ,08 Roan kommune ,08 Åfjord kommune ,08 Sum ,32

34 Side 34 Note 8 Eksterne inntekter og utgifter Eksterne inntekter: Beløp i kr Ref fra kystverket ,00 Div avg.pl. salg , ,10 Eksterne utgifter: Kjøp av varer og tjenester ,00 Note 9 Kapitalkonto DEBET KREDIT Inngående balanse pr Aktivering Bruk av eksterne lån Avskrivninger Avdrag eksterne lån Kjøp av aksjer og andeler Aktivering av pensjonsmidler Endring pensjonsforpikltelse Utgående balanse SUM

35 Side 35 Note 10 - Regnskapsprinsipp Anvendte regnskapsprinsipp og vurderingsregler ihht Kommuneloven 48 og regnskapsforskriften 8. Anordningsprinsippet jfr Kommuneloven 48: Alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året er med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Vurderingsregler jfr Regnskapsforskriften 8: Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, og disse vurderes til anskaffelseskost. Andre eiendeler er omløpsmidler som vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Note 11 - Langsiktig gjeld Lånegjeld pr : Type lån Type rente Kommunalbanken Serielån Flytende rente Kommunalbanken Serielån Flytende rente Kommunalbanken Serielån Flytende rente Kommunalbanken Serielån Flytende rente Kommunalbanken Serielån Flytende rente Sum lån pr For 2017 så ble det beregnet et minimumsavdrag på kr ,- Det er kostnadsført avdrag i 2017 kr ,- Note 12 Akkumulert underskudd Akkumulert underskudd Beløp i kr Merforbruk drift ,48 Merforbruk drift ,85 Merforbruk drift ,10 Mindreforbruk drift ,68 Oppdekning iht budsjett ,00 Oppdekning iht vedtak ,00 Sum rest akkumulert underskudd ,75 J:\A. ADMINISTRASJON\2018\ÅRSMELDING 2017.doc

36 Side 36 Note 13 Lønn leder og honorar styremedlemmer Fastlønn leder inklusiv avsetning feriepenger for 2017: kr ,00 Inkl etterbetaling for lønnsjustering i 2014,2015,2016 Honorar til styret for utbetalt i 2018: kr ,00 Note 14 Anleggsmidler Inngående Konto Tekst balanse Avskrivinger Aktivering Utgående balanse Utstyr til kommandobil F HMS Materiell Utstyr til brannbil F Utstyr til brannbil F Utstyr til brannbiler HMS Materiell HMS Materiell HMS Materiell HMS Materiell HMS Materiell Digitalt nødnett Digitalt nødnett Digitalt nødnett Diverse utstyr Supplering av utstyr Kommandobil F Redningsbil F Brannbil F Utrykningsbil - redningsbil F Mannskapsbil Brekstad Brannbil Botngård Mannskapsbil Åfjord Brannbil Roan Brannbil F Brannbil F

37 Side Tilsynsbil DE-Icerbil Brannbil F Brannbil F Brannbil F Tankbil F Brannbil Lysøysund Brannlift F Feiebil Åfjord Kjøp av kjøretøy F.1 Admin Oppgradering brannbil F NOTE 15 SPESIFIKASJON FOR REGNSKAPSFØRING OG PENSJONSNOTE 2017 Sumside KLP Fosen Brann og redningstjeneste IKS PENSJONSKOSTNADER Årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samlet kostnad inkl adm PREMIEAVVIK Innbetalt premie/tilskudd (inkl adm) Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad Premieavvik AKKUMULERT OG AMORTISERT PREMIEAVVIK Akkumulert premieavvik Årets premieavvik Sum amortisert premieavvik Akkumulert premieavvik PENSJONSFORPLIKTELSE Estimat Estimat Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før AGA SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSFORPLIKTELSE UB - ESTIMAT Brutto pensjonsforpl. IB estimat ifjor Årets opptjening Rentekostnad Utbetalinger

38 Side 38 Amortisering estimatavvik forpliktelse Brutto pensjonsforpl. UB estimat SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSMIDLER UB - ESTIMAT Brutto pensjonsmidler IB estimat ifjor Innbetalt premie/tilskudd inkl adm Administrasjonskostnad Utbetalinger Forventet avkastning Amortisering estimatavvik - midler Brutto pensjonsmidler UB estimat AMORTISERING AV PREMIEAVVIK Sum amortisert premieavvik til føring , ,00 Akkumulert premieavvik ,00 SPESIFIKASJON AV ESTIMATAVVIK 2017 Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse IB Estimerte pensjonsmidler Faktiske pensjonsmidler Estimatavvik midler IB AVSTEMMING Balanseført netto forpliktelse IB Netto pensjonskostnad Administrasjonskostnad Innbetalt premie/tilskudd inkl adm Netto balanseført estimatavvik i år Balanseført netto forpliktelse UB MEDLEMSSTATUS Antall aktive Antall oppsatte Antall pensjoner 2 9 Gj.snitts pensjonsgrunnlag aktive Gj.snitts alder aktive 43,08 41,10 Gj.snitts tjenestetid aktive 1,90 2,53

39 Side 39 MELDING OM BRANNVERNET FOR 2017 Grunnlag for å melde inn gjennomførte branntilsyn i Særskilte Brannobjekter til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap KOMMUNE TYPE TOTALT ANTALL Ant objekt Antall tilsyn ANDRE TILSYN/TILTAK Antall Ørland a- obj b-obj c-obj Bjugn a- obj b-obj c-obj Åfjord a- obj b-obj c-obj Roan a- obj b-obj c-obj Samlet antall Samlet antall

40 Side 40 FEIING / TILSYN AV FYRINGSANLEGG I 2017 Kommune. Anlegg Antall Antall feiet / % Antall tilsyn/ % ØRLAND Ildsteder Piper Feieavg For boliger BJUGN Ildsteder Piper Feieavg For boliger ÅFJORD Ildsteder Piper Feieavg For boliger ROAN Ildsteder Piper Feieavg For boliger Total 2017 Total 2016 Ildsteder /15 Piper /34 Ildsteder /16 % Piper /55 % Ildsted = vedovn/peis/etc Prosentvis tilsyn er utregnet som brøk av antall piper og antall tilsyn Måltallet for feiing er 50 % (feiing hvert 2. år) Måltallet for tilsyn er 25 % (tilsyn hvert 4. år )

41 Side 41 STATISTIKK FOR UTRYKNING TIL HENDELSER I 2017

42 Side 42 : Overflateredning i elv