INNHOLDSFORTEGNELSE. Vedlegg:

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE side 1. Generelt Oppfølging av landsstyrets budsjettvedtak i Resultatbudsjett Aktivitetsinndelt regnskap Anskaffede midler Medlemsinntekter Tilskudd Aktiviteter som oppfyller formålet Aktiviteter som skaper inntekt Finans- og investeringsinntekter Forbrukte midler Kostnader til anskaffelse av midler Kostnader til aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål Administrasjonskostnader Sentralstyrets forslag til budsjettvedtak for A. Kontingenter og fordeling av kontingentinntekter B. Honorar og kompensasjon for tapt inntekt C. Sentralstyrets fullmakter D. Endring av honorar og godtgjørelser for president og sentralstyre Vedlegg: 1. Resultatbudsjett 2.1 Budsjett for kontingenter - Beregning av totale inntekter 2.2 Budsjett for kontingenter - Hovedfordeling 2.3. Budsjett for kontingenter - Fordeling til yrkesforeningene 2.4. Budsjett for kontingenter - Fordeling til lokalforeningene 2.5. Budsjett for kontingenter Fordeling til de fagmedisinske foreningene 3. Oppstilling over resultat og egenkapital i Dnlfs foreninger 4. Forslag fra Foreningen leger i vitenskapelige stillinger om redusert kontingentsats for stipendiater

2 1. Generelt Dette dokumentet presenterer sentralstyrets forslag til budsjett for Den norske legeforening for Underskuddene i 2002 og 2003 reduserte den frie egenkapitalen i foreningen til kr 8,4 millioner ved utgangen av 2003, noe som ble betraktet som et uakseptabelt nivå. Overskudd i 2004, 2005, 2006 og 2007 bedret egenkapitalsituasjonen betraktelig, mens det i 2008 oppsto et betydelig underskudd - i stor grad som en følge av finanskrisen. Den frie egenkapitalen var ved inngangen til 2009 redusert til kr 23,5 millioner. Resultatet i 2009 var igjen betydelig forbedret og den frie egenkapitalen var ved inngangen til 2010 på kr 28,6 millioner. I 2010 har foreningen igjen hatt et meget godt år, med spesielt gode finansinntekter og god styring av økonomien innenfor de vedtatte budsjettrammer. Årsresultatet for Den norske legeforeningen var i 2010 på kr 25,4 millioner. Sentralstyret har foreslått å avsette kr 9,3 millioner til særskilte formål og den frie egenkapitalen styrkes med kr 0,5 millioner om sentralstyrets forslag til disponering tas til følge av landsstyret. Ved utgangen av 2010 vil da den frie egenkapitalen i foreningen være på kr 29,1 millioner. Det er sentralstyrets vurdering at den frie egenkapitalen i foreningen fortsatt bør styrkes for å være rustet til å møte utforutsett bortfall av annonseinntekter og svingninger i finansmarkedet. Det har vært et omfattende arbeid i foreningen med utarbeidelse av en modell for fordeling av kontingentmidlene i foreningen som kan være bærekraftig for fremtiden og bidra til god forvaltning av medlemmenes kontingenter. En endring av modellen for fordeling av kontingentinntekter vil måtte medføre en omfordeling av inntektene foreningene imellom. Det er ønskelig at fremtidige økninger av medlemskontingenten kan fastsettes i takt med den gjennomsnittlige prisveksten i samfunnet for øvrig. Det er også ønskelig at foreningene i større grad skal få ta del i økte inntekter som følge av medlemsvekst i fremtiden. Hovedforeningen har de senere år blitt tildelt en forholdsmessig større andel av inntektsøkningen som følge av medlemsveksten. Dette har vært helt nødvendig for å kunne finansiere økte kostnader som følge av lønns- og prisvekst for sekretariatet med sine 140 årsverk, herunder stadig økende pensjonskostnader. Hovedforeningen er i foreslått fordeling av kontingentinntekter for 2012, ikke tilført samme økning i kontingentinntekter som tidligere år. Dette innebærer at det i 2012 ikke vil være rom for å avsette et overskudd til foreningens frie egenkapital. Sentralstyret foreslår at grunnlaget for fordeling av kontingentinntekter baseres på en kontingentsats for obligatorisk medlemskap for 2012 på kr 7 315, dvs en reduksjon fra dagens satser i 2011 på kr 7 550, men slik at de respektive foreningene gis anledning til selv å fastsette en tilleggskontingent innenfor en maksimal ramme på 10 %. Dette innebærer en maksimal kontingentsats på kr i 2012 om både yrkesforeninger, lokalforeninger og fagmedisinske foreninger fastsetter tilleggskontingent på 10 %. Dagens maksimale sats er kr om både yrkesforeninger og fagmedisinske foreninger besluttet tilleggskontingent på 10 %. Det vises til lovendringsforslag vedrørende lokalavdelingens mulighet til å kreve inn tilleggskontingent, samt redegjørelsen for medlemsinntektene nedenfor. Det foreslås at kontingentsatsen for medisinstudentene økes med kr 20 til kr 570. Reduserte kontingentsatser for utvalgte grupper gjøres gjeldende etter tilsvarende mønster som foregående år. Studentmedlemmer med medlemskap i ANSA oppnår reduksjon for sitt dobbeltmedlemskap med kr 113 (vedtatt i 2010). 2

3 Budsjettforslaget er et rammebudsjett, der det forutsettes at Sentralstyret gis fullmakt til omdisponeringer mellom postene og formålene i regnskapet. Landsstyret overlater til sentralstyret å utarbeide et operasjonelt budsjett for 2012 i løpet av høsten Det vil gi foreningen mulighet til å opptre fleksibelt i forhold til ytre faktorer. 2. Oppfølging av landsstyrets budsjettvedtak i 2010 Landsstyret vedtok i 2009 en lovendring der tilskudd til kostnadskrevende drift/ oppgaver av varig karakter gikk ut av formuleringen om kontingentfordeling og ble erstattet med at grunntilskuddet skulle gjøres differensiert. Bakgrunnen for denne lovendringen var flere tilbakemeldinger fra ulike foreningsledd om utilfredshet med årlig å måtte fremlegge søknader om tilskudd og uforutsigbarheten i økonomien ved en slik ordning, som hadde til hensikt nettopp å finansiere kostnader av mer varig karakter. I tillegg opplevde flere uforutsigbarhet mht egen budsjettbehandling, der årsmøtene ofte måtte vedta et budsjett før kontingentinntekter var fastsatt. Den rent administrative behandlingen var også krevende med gjennomgang av lite sammenlignbare søknader om tilskudd og en krevende prosess med å vurdere disse på en måte som kunne gi en mest mulig rettferdig fordeling av begrensede kontingentmidler. Det var intensjonen at sentralstyret skulle fremlegge forslag til ny kontingentfordelingsmodell i En omfordeling av kontingentinntektene var imidlertid svært vanskelig å få til uten at enkeltforeninger fikk reduserte inntekter. Sentralstyret oppfattet at landsstyret forutsatte at kontingentfordelingsmodellen måtte sikre såkalt provenynøytralitet. Fordelingen av kontingentinntektene ble derfor videreført for 2011 med et påslag på 3,4 % for alle foreningsledd. Det var fremlagt følgende lovendringsforslag for landsstyret i 2010, sak 10: 10.1 Forslag til lovendringer fra Oslo legeforening: Særlige fullmakter og plikter: Nytt punkt (4) Årsmøtet kan for spesielle formål fastsette tilleggskontingent for lokalforeningens medlemmer innenfor en ramme på 10 % av kontingenten til Legeforeningen. Sentralstyrets innstilling ble enstemmig vedtatt og lød: Forslaget fra Oslo legeforening om endring av lovenes avventes inntil landsstyret har behandlet hele kontingentfordelingsmodellen. Det vises til sak 20 Budsjett Forslag fra Norsk forening for allmennmedisin: 3-6-5, 1. ledd (1) Årsmøtet fastsetter kontingent for assosierte medlemmer og kan for spesielle formål fastsette tilleggskontingent for ordinære medlemmer som er godkjente spesialister, samt for medlemmer med fastlegeavtale (både spesialister og ikke-spesialister), innenfor en ramme på 10 % av kontingenten til Legeforeningen. Sentralstyrets innstilling ble enstemmig vedtatt og lød: Forslaget fra Norsk forening for allmennmedisin om endring av lovenes 3-6-5, 1. ledd avventes inntil landsstyret har behandlet hele kontingentfordelingsmodellen. 3

4 Det vises til sak 20 Budsjett Sentralstyret hadde nedsatt en arbeidsgruppe som jobbet videre med kontingentfordelingsmodellen. I denne forbindelse er lovendringsforslagene behandlet på ny i lys av ny modell for fordeling av kontingentinntektene i foreningen. Forslag til innretning av modellen for fordeling av midler har vært på organisasjonsmessig høring og lovendringsforslagene som ble fremsatt i 2010 er til ny behandling i Fordeling av kontingentinntekter for 2012 baseres på at sentralstyrets forslag tas til følge. Det vises til sak 12.2., 12.3 og 12.4 i denne forbindelse. 3. Resultatbudsjett Forslaget til resultatbudsjett er vist i vedlegg 1. Resultatbudsjettet for Legeforeningens samlede virksomhet i 2012 er satt opp med et overskudd på kr 16,4 millioner under forutsetning av at landsstyret godkjenner sentralstyrets forslag til disponering av resultatet for 2010 der det foretas avsetninger til selvpålagte restriksjoner med kr 9,3 millioner. Det er ønskelig at overskuddet etter fordeling til respektive formålskapital benyttes til styrking av den frie egenkapitalen i hovedforeningen Aktivitetsinndelt regnskap Aktivitetsinndelt regnskap ble innført i Den norske legeforenings regnskap fra og med Modellen er lagt til grunn for budsjett Det er fortsatt nødvendig å skaffe seg erfaring med modellen og fordeling av ressurser på foreningens ulike formål. Det må derfor tas forbehold om fordelingen på formål slik det fremkommer i budsjettforslaget. Sentralstyret bør i vedtaket gis fullmakt til omfordeling mellom aktivitetsområdene. Modellen innebærer at Legeforeningens totale virksomhet inngår i ett regnskap. Fordelingen fremkommer i vedlagte forslag til budsjett, vedlegg 1. Budsjettet omfatter utdanningsfondene, fond for kvalitet og pasientsikkerhet, Lånefondet, Kvinnefondet og Fond for forebyggende medisin. Sekretariatets ressursinnsats på de ulike fondene inngår i budsjetterte kostnader basert på kartleggingen av ressursinnsatsen. Også her må det tas forbehold om fordelingen til det er oppnådd erfaringer. Direkte og indirekte kostnader henføres til respektive formålskapital på grunnlag av denne fordelingen, og tilsvarende for inntektene. Finansresultatet ved forvaltning av midlene henføres ikke direkte til formålskapital, men vil ved disponeringen av årsresultatet fordeles til formålskapitalene slik at fondenes oppnår sin forholdsmessige andel av avkastningen på total investert kapital. Sentralstyret har ved avleggelse av årsregnskapet for 2010 foreslått fordelingen av årets resultat til respektive formålskapital Anskaffede midler Medlemsinntekter Sentralstyret foreslår at kr fastsettes som kontingent for fullt betalende medlemmer. Dette innebærer en reduksjon på ca. 3,1 % siden Reduksjonen foreslås som følge av endret modell for fordeling av midler mellom foreningene. Siden tilskudd til kostnadskrevende drift er bortfalt i fordelingsmodellen fra og med 2010, vil en økning i kontingentinntektene fordelt til de respektive foreningsledd fordeles på alle foreningene. Dette vil medføre en inntektsøkning for mange av foreningene. Sentralstyret ønsker ikke å foreslå 4

5 at inntektsøkningen fordeles jevnt utover da det vil medføre at enkeltforeninger oppnår en høyere inntekt enn deres aktiviteter tilsier. Modellen for fordeling av kontingentinntekter er i stedet basert på at de respektive foreningene ved sitt eget årsmøte må vedta eventuell tilleggskontingent for å finansiere de aktivitetene som tidligere er finansiert ved tilskudd til kostnadskrevende drift. Det vises til sak vedrørende lovendringsforslag og høringssvar angående forslag til kontingentfordelingsmodell for foreningen. Yrkesforeningene, lokalforeningene og de fagmedisinske foreningene har fått redusert sin andel av kontingentinntektene. Dette kommer medlemmene til gode ved redusert kontingentsats. De respektive foreningers eventuelle tilleggskontingent må fastsettes av årsmøtene i foreningene innenfor den ramme som vedtas av landsstyret. Rammen for det maksimale påslaget på kontingenten er foreslått videreført på 10 %, der også lokalforeningene gis mulighet til å fastsette tilleggskontingent. Dette innebærer en maksimal kontingentsats på kr for fullt betalende medlemmer. Flere foreninger har uttrykt bekymring for at enkeltmedlemmer skal få fastsatt en så høy kontingent. Det er diskutert et alternativ ved å sette satsen for påslag ned til f.eks. 5 %, som ville gi en maksimal kontingentsats på kr Et påslag på 5 % ville være tilstrekkelig for de aller fleste foreningene for å opprettholde dagens inntektsnivå, inklusive prisøkning. Et grunnleggende prinsipp i foreslått modell for kontingentfordeling er at foreningene skal ansvarliggjøres overfor egne medlemmer for de aktiviteter de ønsker å iverksette og finansieringen av dette. En lavere påslagsprosent vil sette strammere grenser for foreningenes beslutningsmyndighet. Samtidig er det viktig at foreningene viser ansvarlighet overfor medlemmene mht nivået på medlemskontingenten og også vurderer risikoen for tap av medlemmer som følge av høye kontingenter. Landsstyret kan i første omgang be sentralstyret overvåke foreningenes bruk av tilleggskontingent og basert på de erfaringene som hentes fra 2012 vurdere å redusere satsen for påslag fra Det kan også vurderes om foreningene i forkant av årsmøter, der det vil fremlegges forslag om påslag på kontingenten, bør varsle sine medlemmer slik at de får mulighet til å fremme sine synspunkter. Det bemerkes at en en endring av satsene for påslag på hovedkontingenten medfører lovendring av dagens lovtekst vedrørende vedtak om tilleggskontingent til spesielle formål, 3-5-4, 2. ledd og 3-6-5, 1. ledd. For medisinstudentene foreslås kontingenten økt til kr 570, samt med en reduksjon på kr 113 for dobbeltmedlemskap med ANSA. Subsidieringen av Nmf foreslås videreført med kr 50 per medlem, slik at Nmf oppnår kr 620 for fullt betalende medlemmer og kr 507 for medlemmer med dobbeltmedlemskap med ANSA. Nmf har anslått at rabatten ved dobbeltmedlemskap i ANSA vil gi økt andel medlemmer som vil dekke opp for den reduserte inntekten for den gruppen som oppnår slik rabatt. Sentralstyret foreslår videre at det gis kontingentreduksjoner for utvalgte grupper på linje med tidligere år som vist i forslaget til vedtak. Innkreving og fordeling av kontingentmidlene er fastsatt i lovene, 4-3. Med hensyn til fordelingen siteres følgende: Landsstyret fastsetter fordelingen av kontingentinntektene på hovedforeningen og avdelingene. Lokalforeninger, yrkesforeninger og fagmedisinske foreninger gis et differensiert grunntilskudd uavhengig av medlemstilslutning. Det øvrige tilskuddet til avdelingene fordeles per medlem. Ved beregning av tilskudd for medlemskap i fagmedisinsk forening teller ingen medlemmer dobbelt, dvs. grenspesialister telles med i grenspesialitetsforening, hovedspesialister uten grenspesialitet telles med i hovedspesialitetsforening. Frivillige 5

6 medlemmer uten spesialitet telles med i hovedspesialiteten dersom de har valgt medlemskap både i hoved- og grenspesialitetsforening. For Norsk medisinstudentforening fastsettes tilskuddet per medlem. Det er estimert en medlemsvekst på 2,5 % fra På grunnlag av de foreslåtte kontingentsatser og anslag for antall medlemmer av de ulike kategorier, er de totale kontingentinntekter for foreningen for 2012 beregnet til ca kr millioner, ref. vedlegg 2.1. Forslag til fordeling av kontingentmidlene på hovedforeningen, yrkesforeningene, lokalforeningene, fagmedisinske foreninger, Regionsutvalgene og Norsk medisinstudentforening er vist i vedlegg 2.2. Sentralstyret foreslår at det avsettes konkrete beløp til henholdsvis: Yrkesforeningene med kr 22,51 millioner (kr 24,07 millioner i 2011, og kr 23,24 millioner i 2010). Lokalforeningene med kr 10,28 millioner (kr 12,53 millioner i 2011 og kr 12,1 millioner i 2010). Fagmedisinske foreninger med kr 16,85 (kr 18,73 millioner i 2011 og kr 18,1 millioner i 2010) Regionsutvalgene med kr 1,7 millioner (kr 1,65 millioner i 2011 og kr 1,6 millioner i 2010) Til Nmf foreslås et tilskudd på kr 620 per betalende medlem, og kr 507 for medlemmer med dobbeltmedlemskap med ANSA, beregnet til kr 2,44 millioner (kr 2,3 millioner i 2011 og kr 2,3 millioner i 2010). Andelen av kontingentinntektene til hovedforeningen er beregnet å utgjøre kr 93,1 millioner, en økning på 2,9 % siden Denne økningen er marginal for å kunne dekke inn lønns- og prisvekst. Fordelingen anses likevel nødvendig for å kunne gjennomføre endret modell for fordeling av kontingentinntekter. For at foreningens frie formålskapital ikke skal tappes i 2012 er det en forutsetning at meravkastning av finansinntekter tilfaller den frie formålskapitalen i foreningen. Forslag til fordelingen av kontingentinntekter til hhv yrkesforeninger, lokalforeninger og fagmedisinske foreninger er basert på rapporten fra arbeidsgruppen, som fulgte med høringssaken om fordeling av kontingentmidlene i foreningen, med enkelte justeringer etter mottatte høringssvar. Dersom sentralstyrets forslag til lovendring vedrørende lokalforeningens mulighet til å kreve tilleggskontingent ikke vedtas av landsstyret i 2011, må sentralstyrets budsjettforslag korrigeres. Det foreslås da følgende: Kontingentmidlene til lokalforeningene videreføres tilsvarende 2011 med et påslag på 3 % for lønns- og prisvekst. Satsene for medlemskontingent oppjusteres tilsvarende for å gi inndekning for dette beløpet. De øvrige foreningene behandles som foreslått. Forslag til fordeling av kontingentmidlene til de enkelte yrkesforeningene er vist i vedlegg 2.3, lokalforeningene fremgår av vedlegg 2.4. og de fagmedisinske foreningene fremgår av vedlegg

7 Det foreslås at regionsutvalgene tildeles en andel av kontingentmidlene på samme måte som i 2011, samt at denne andelen økes med 3 % for dekning av lønns- og prisvekst. For 2011 var fordelingen kr til hvert av regionsutvalgene. I forslaget til landsstyrevedtak forutsettes at yrkesforeningene, lokalforeningene, Nmf og fagmedisinske foreninger leverer revisorgodkjent regnskap for 2010 før overføring av kontingentmidler finner sted. Utbetaling av tilskudd til avdelingene for 2012 justeres med faktisk medlemsantall per Forslag fra Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger om redusert kontingentsats for stipendiater: Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS) har fremlagt forslag om å redusere kontingentsatsene for stipendiater. Forslaget følger som vedlegg 4. LVS anmoder om at stipendiater får en reduksjon i kontingentsatsen med kr 3000 i inntil 4 år for medlemmer som har 100 % stipendiatstilling ved universitet eller helseforetak. Begrunnelsen for forslaget er at stipendiatene gjennomgående har en langt lavere lønn enn leger i spesialisering og allmennlegene, samt at et slikt tiltak vil virke positivt overfor denne gruppen som bidrar til forskning og fagutvikling. Basert på dagens medlemmer vil forslaget medføre en redusert kontingent på vel kr 1 million pr år om det ble vedtatt. Beløpet vil variere mht om slike stillinger innehas i mer enn 4 år. Det er registrert om lag 370 medlemmer med stipendiatstillinger i medlemsregisteret. Sentralstyret kan vanskelig tilrå en slik redusert kontingentsats uten tilsvarende økning for andre medlemmer for å dekke inn inntektstapet. Både hovedforeningen og underforeningene dokumenterer økonomiske utfordringer med dagens kontingentmidler. Det må også forventes at andre sammenlignbare grupper, for eksempel utdanningsstillinger i inntektssvake fag, leger i andre statlige stillinger med lavt inntektspotensiale og lignende, vil kunne komme med tilsvarende krav om kontingentreduksjon. Alle medlemmer har dessuten en mulighet til å søke om reduksjon i kontingenten basert på en eventuell vanskelig økonomisk situasjon. Pr i dag er det 9 stipendiater som er gitt rabatt som følge av sin økonomiske situasjon. Sentralstyrets forslag til vedtak tar ikke henstillingen til følge, men er åpen for en eventuell revisjon av differensieringen av kontingentssatser for alle grupper medlemmer Tilskudd Det er budsjettert med offentlige tilskudd til prosjekter basert på erfaringstall fra tidligere år. Posten møtes av tilsvarende kostnader under respektive formål prosjektet bidrar til oppfyllelsen av. Andre tilskudd vedrører tilskudd fra normaltariffen til felles formål, samt tilskudd fra sykehusene innenfor HSH og Spekter til Utdanningsfond III. Budsjettet er lagt på tilsvarende nivå som for tildelingsperioden 2010/2011, pluss 2,5 %. Det er ikke foretatt noen justeringer for innbyrdes omfordeling av tilskudd til felles formål fra Normaltarifforhandlingene. Fordelingen mellom formålene inngår ikke i vedtaksforslaget da beslutning om fordeling følger av forhandlingsresultatene. 7

8 Aktiviteter som oppfyller formålet Aktiviteter som oppfyller formålet er inntektssiden ved aktiviteter som henføres til Legeforeningens formålsparagraf. Kursinntekter består i all hovedsak av kursavgifter ved utdanningsaktiviteter i Utdanningsfond I. Abonnementsinntekter er basert på erfaringstall og vedrører inntekter ved eksterne abonnement på Tidsskrift for Den norske legeforening. Det er ikke lagt til grunn en økning i abonnementsprisen i budsjettet, men dette vil vurderes i forbindelse med utarbeidelsen av det detaljerte budsjettet for virksomheten for Diverse salgsinntekter omfatter inntekter ved salg av publikasjoner og lignende Aktiviteter som skaper inntekt Annonseinntektene fra Tidsskriftet er budsjettert med kr 25,1 millioner. Dette er på samme nivå som for budsjett Usikkerheten i annonseinntektene knytter seg særlig til om sykehusene velger å annonsere gjennom andre kanaler, samt de omstillingsprosesser som pågår i flere sykehus. Annonseinntektene holdes derfor på et moderat nivå slik at intensjonen om å frigjøre seg mer fra annonseinntektene også kommer til uttrykk i budsjettet. Andre inntekter er budsjettert med i alt kr 32,8 millioner. Posten omfatter blant annet: - øremerket tilskudd fra SOP til Legeforeningens forskningsinstitutt - støtte fra SOP til sosiale tiltak for leger (støttegrupper, lege for lege) - godtgjørelse for forretningsførsel fra stiftelsene SOP og Kvalitetssikringsfond III - godtgjørelse for forretningsførsel fra foreningene Finans- og investeringsinntekter Det er budsjettert med finansinntekter basert på normalavkastning på den forvaltede kapital. For Legeforeningens lånefond er det lagt til grunn en lånerente på 3,5 %. Avkastning på kapitalen i Kvinnefondet og Fond for forebyggende medisin er henført direkte til disse formålene i samsvar med vedtektenes ordlyd Forbrukte midler Det er lagt til grunn 4 % lønnsvekst samt 2 % prisvekst på andre driftskostnader. Det er tatt høyde for økte pensjonskostnader. Pensjonskostnaden i 2010 og 2011 har økt betydelig. Den lave renten er en vesentlig årsak til dette. Det er ikke ventet lavere renter fremover og budsjettet tar ikke høyde for annen utvikling i pensjonskostnader enn den ordinære lønnsvekst. Kostnadene ved den ytelsesbaserte pensjonsordningen for ansatte i sekretariatet er betydelig og det er stor usikkerhet tilknyttet denne posten i budsjettet. Personalkostnadene er basert på samme bemanning i sekretariatet som i budsjett Det er ventet at enkelte stillinger bortfaller i takt med at medarbeidere pensjoneres. En videreføring av personalbudsjettet skal følgelig innebære at det ligger en viss buffer i det fremlagte budsjettforslaget. Det er imidlertid ikke forsvarlig å foreslå nedjusteringer av personalbudsjettet så lenge avtaler om fratreden/ pensjonering ikke er inngått og fremtidige oppgaver forbundet med spesialistutdanningen ikke besluttet. 8

9 Det er tatt høyde for utbetalinger av praksiskompensasjon fra hovedforeningen i forbindelse med at hovedforeningen fra og med 2011 betaler praksiskompensasjonen for valgte delegater til landsstyret, samt inviterte ledere av foreningene ved deltakelse på de årlige lederseminar i foreningen. Dette er basert på forslaget om et gjennomgående prinsipp om at den som står som ansvarlig for et arrangement også bærer kostnadene ved arrangementet så lenge deltakelse er obligatorisk. Satsen for praksiskompensasjon er i 2011 satt til kr og det gis ikke lenger møtegodtgjørelse sammen med utbetaling av praksiskompensasjon. Det ble i budsjettfremlegget for 2011 foreslått at satsene for praksiskompensasjon i fremtiden skulle økes i takt med en prisutvikling, der utviklingen i normaltariffen kunne være et grunnlag for prisutvikling. I 2010 ble rammen for normaltariffen økt med 6,3 %, gjeldende fra Oppgjøret for 2011 er ikke avklart. Det foreslås at satsene økes med 3,1 % for 2012, dvs kr pr dag, og at satsene for 2013 økes med minst samme beløp, avhengig av resultatet av forhandlingene i Utviklingen i normaltariffen vil ses samlet over 2 år ad gangen. Satsen for møtegodtgjørelse foreslås økt tilsvarende slik at satsen for 2012 blir kr 670. Honorar til president og sentralstyremedlemmer foreslås av desisorutvalget. Budsjettet er utarbeidet med tilsvarende ramme for honorering som i budsjett 2011 der Presidentens honorar holdes uendret på 22 ganger grunnbeløpet i Folketrygden, og honoraret til sentralstyremedlemmer holdes uendret på 1,5 grunnbeløp (G) i Folketrygden. Per april 2011 utgjør 1G kr (fastsatt 1. mai 2010). Det vises for øvrig til vedtaksforslaget med hensyn til honorering og godtgjørelser av tillitsvalgte. Budsjettet inkluderer ikke eventuelle kostnader ved leie av bolig for president uten fast bopel i Oslo. Tillitsvalgtsopplæringen er gjennomgående finansiert ved OU-midler. For å sikre forutsigbarhet i finansieringen tas det sikte på utarbeide en modell gjeldende fra 2012 der man søker om tilskudd i forkant av arrangementet slik at foreningen kan planlegge en fordeling av midlene om rammene ikke er tilstrekkelig til å dekke alle ønskede kurs. Sekretariatet vil sende ut invitasjon til å søke om midler i løpet av høsten Praksiskompensasjon ved deltakelse blir ikke refundert ved OU-midlene og utløser dermed utgifter for foreningsleddene. Som generelt prinsipp gjelder at det organisasjonsledd som utløser en kostnad også bærer denne. Den som sender en representant til kurs må stå ansvarlig for kostnadene ved deltakelsen. Den enkelte tillitsvalgte må dermed få godkjent sin deltakelse av ansvarlig forening Kostnader til anskaffelse av midler Ressursinnsatsen forbundet med forretningsførsel for SOP og andre foreninger innenfor organisasjonen inngår her Kostnader til aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål Fordelingen av ressursinnsatsen i sekretariatet til de ulike formål i Legeforeningens formålsparagraf er kartlagt og lagt til grunn for budsjettet. Som nevnt innledningsvis må det tas forbehold om omfordeling basert på erfaring underveis i regnskapsåret

10 Kostnader forbundet med sentralstyret, landsstyret og faste råd og utvalg er henført til de ulike formål enten basert på sine direkte aktiviteter eller som en forholdsmessig fordeling basert på hvordan virksomheten for øvrig fordeles til formålene. Sentralstyret foreslår at det i budsjettet for 2012 settes av kr 4,0 millioner til sentralstyrets disposisjon. Beløpet er ment å dekke finansiering av spesielle formål i samsvar med Prinsipp og arbeidsprogram, samt tilskudd til prosjekter i foreningsleddene som bidrar til å styrke foreningens evne til å oppfylle formålene. Landsstyremøtet i 2012 planlegges som et normalt arrangement på Soria Moria over tre dager med to overnattinger. Det planlegges også med et lederseminar over 2 dager. Formålene er definert med følgende vesentlige aktiviteter: Legeforeningens formålsparagraf nr 1: Arbeid for høy faglig og yrkesetisk standard omfatter blant annet Rådet for legeetikk og Menneskerettighetsutvalget. Legeforeningens formålsparagraf nr 2: Arbeid for medlemmenes faglige, sosiale og økonomiske interesser omfatter den ressursinnsats som følger av medlemsstøtte, forhandlingsarbeide og lignende. Rettshjelpsordningen inngår her. Legeforeningens formålsparagraf nr 3: Vern om medlemmenes psykiske og fysiske helse omfatter blant annet de sosiale aktiviteter som er finansiert av SOP. De sosiale tiltakene omfatter støttegruppene i lokalavdelingene samt Lege for lege ordningen, Seniorseminarer og aktiviteten ved Villa Sana ved Modum Bad. I tillegg kommer Legeforeningens helse- og omsorgsutvalg, samt en andel av Legeforeningens forskningsinstitutt. Legeforeningens formålsparagraf nr 4: Utdanning omfatter alle utdanningsfondene og de sekretariatsressurser som relateres til dette arbeidet. Som følge av refusjonsordningene fra UF II og III, samt aktivitetene i UF I blir dette en betydelig post i regnskap og budsjett. Refusjoner til kursaktiviteter fra fondene er basert på erfaringstall for Legeforeningens formålsparagraf nr 5: Vitenskap, forskning og fagutvikling omfatter blant annet Forskningsutvalget og Legeforeningens ulike aktiviteter rettet mot forskning og fagutvikling. Aktivitetene i Fond for kvalitetssikring og pasientsikkerhet inngår i sin helhet i dette formålet. Legeforeningens formålsparagraf nr 6: Arbeid for å fremme folkehelsen omfatter forskjellige utvalg og råd og direkte finansierte prosjekter. Legeforeningens formålsparagraf nr 7: Arbeid med helsepolitiske spørsmål omfatter blant annet arbeidet med statusrapportene og foreningens øvrige helsepolitiske arbeid. Tidsskriftets aktiviteter omfatter produksjon av Tidsskrift for Den norske legeforening og nettsiden Tidsskriftet.no. Internasjonalt arbeid omfatter hovedsakelig kostnader i forbindelse med medlemskap i WMA og CPME Administrasjonskostnader Administrasjonskostnadene omfatter alle felles kostnader og tjenester som drift og leie av bygg, IT, regnskap, alle tekniske verktøy, materiell og intern kompetanseutvikling etc. og som ikke kan direkte henføres til øvrige formål. 10

11 4. Sentralstyrets forslag til budsjettvedtak for 2012 A. Kontingenter og fordeling av kontingentinntekter 1. For fullt betalende medlemmer (spesialister) fastsettes kontingenten til kr Følgende kategorier medlemmer innrømmes redusert kontingent slik: - Medlemmer uten spesialistgodkjenning: kr Den ene av ektefeller hvor begge er medlem av foreningen og mottar til sammen ett eksemplar av Tidsskriftet: kr Nyutdannede leger i tre år etter avlagt embetseksamen: kr Medlemmer med to embetseksamener dersom vedkommende medlemmer også er medlemmer av annen forening innenfor Akademikerne: kr Medlemmer bosatt i utlandet: kr Studentmedlemmer: kr Studentmedlemmer med medlemskap i ANSA: kr 457 I henhold til lovene for Den norske legeforening 4-3 betaler leger som har gått av med alderspensjon og er yngre enn 75 år, 20 % av ordinær kontingent. For 2012 utgjør dette kr Medlemmer som oppfyller flere av kriteriene for kontingentreduksjon, betaler kontingent i henhold til laveste sats. 3. Fordeling av kontingentinntektene for 2012 til avdelingene fastsettes slik: - Fagmedisinske foreninger: kr Yrkesforeningene: kr Lokalforeningene: kr Regionsutvalgene kr For yrkesforeningene fordeles kr 4,315 millioner som grunntilskudd og kr 2 millioner fordeles som tilskudd for kostnader ved praksiskompensasjon. Resterende midler fordeles etter antall medlemmer. 6. For lokalforeningene fordeles kr 2,185 millioner som grunntilskudd og kr fordeles i geografitilskudd. Resterende midler fordeles etter antall medlemmer. 7. For de fagmedisinske foreningene fordeles kr 4,4 millioner som grunntilskudd og kr 1,25 millioner som tilskudd for kostnader ved praksiskompensasjon.. Resterende midler fordeles etter antall medlemmer. 8. Norsk medisinstudentforening gis et tilskudd per medlem på kr 620, mens det for medlemmer med rabattert kontingent for dobbeltmedlemskap med ANSA gis kr 507 per medlem. 9. Regionsutvalgene gis et samlet tilskudd på kr i Tilskudd til regionsutvalgene fordeles etter søknad til sentralstyret hvor det redegjøres for planlagte aktiviteter. 11

12 10. Det forutsettes at yrkesforeninger, lokalforeninger, fagmedisinske foreninger og Nmf fremlegger revisorgodkjent regnskap for 2010 før det utbetales kontingentmidler. B. Honorar og kompensasjon for tapt inntekt 1. Presidenten Ved fulltids engasjement som president ytes presidenten et honorar tilsvarende 22 ganger grunnbeløpet i Folketrygden (22G). Ved deltids engasjement avkortes honoraret i samsvar med den tid som brukes på vervet. I tillegg til honoraret dekker Legeforeningen pensjonskostnader for presidenten. Dersom presidenten har permisjon fra en stilling hvor det finnes en kollektiv pensjonsordningen, vil Legeforeningen betale eventuelt krav fra arbeidsgiver om pensjonsinnskudd for presidenten. For andre ytes et tilskudd til eventuell individuell ordning med fire ganger grunnbeløpet i Folketrygden. Dersom presidenten er pendler og må ha bolig i Oslo-området for å utføre sine oppgaver, dekker Legeforeningen utgifter til slik bolig. Reiseutgifter mellom Oslo og fast bolig utenom Oslo-området dekkes av Legeforeningen. Valgperioden for president og sentralstyret er fra Dette betyr at honorar og eventuell tilskudd til individuelle ordninger beregnes i månedlig 12-deler av fastsatt årshonorar. Etter fratredelse utbetales honorar til presidenten i like mange måneder som antall år i vervet. Utbetaling av honorar foretas månedlig. 2. Sentralstyremedlemmer For sentralstyremedlemmer fastsettes årshonoraret for 2012 til ett og et halvt grunnbeløp i folketrygden (1,5G). Utbetaling av honorar foretas månedlig. 3. Kompensasjon for tapt inntekt Kompensasjon for tapt inntekt ytes til sentralstyremedlemmer samt til alle medlemmer som er oppnevnt av sentralstyret til oppgaver i forbindelse med råd, komiteer og utvalg. Kompensasjon gis også til medlemmer som er oppnevnt av sentralstyret til å representere Legeforeningen i utenforstående råd, komiteer og utvalg. Slik kompensasjon avkortes med den kompensasjon som gis av utvalgenes styrende organer. Kompensasjon for tapt inntekt til tillitsvalgte i forbindelse med spesielle oppgaver besluttes av sentralstyret. Under forutsetning av at mulighetene for kompensasjoner og refusjoner under Hovedavtalen er utnyttet, gis det kompensasjon for tapt inntekt på følgende alternative måter: a) Refusjon til arbeidsgiver som følge av fravær. Utbetaling skjer til arbeidsgiver på grunnlag av regning. 12

13 b) Kompensasjon til arbeidstaker for dokumentert trekk i lønn. c) Kompensasjon til selvstendig næringsdrivende for inntektstap ved fravær fra praksis. For 2011 fastsettes denne kompensasjonen til kr for hele dager og til kr for halve dager. 4. Møtegodtgjørelse Det gis godtgjørelse for deltakelse på møter i Legeforeningens regi. Godtgjørelsen omfatter de samme medlemmer som nevnt under punkt 3 foran og utgjør kr 670 per møtedag. Det utbetales ikke møtegodtgjørelse sammen med praksiskompensasjon og møtegodtgjørelse utbetales kun i forbindelse med møter utenom ordinær arbeidstid og ikke i kombinasjon med betalte verv. 5. Det gis ikke honorar eller kompensasjon for tapt inntekt til tillitsvalgte som allerede er fullt frikjøpt. C. Sentralstyrets fullmakter 1. Sentralstyret gis fullmakt til å benytte Konfliktfondet til følgende formål: a) Støtte til medlemmene og dekning av ekstrakostnader i tilfelle av organisasjonsfaglige konflikter, herunder støtte til organisasjoner som Den norske legeforening er medlem av, til bruk i tilfelle av slike konflikter. b) Støtte for medlemmene ved å gi delvis dekning av pådømte oppreisningskrav (tort og svie) i forbindelse med legegjerningen. Støtte kan gis i samsvar med de regler som gjelder i Legeforeningens avtale om kollektiv ansvarsforsikring og i den utstrekning oppreisningskravet er inntrådt før denne forsikringen omfattet oppreisningskrav. 2. Sentralstyret gis fullmakt til å omdisponere midler mellom budsjettposter og formål. Denne fullmakten omfatter imidlertid ikke omdisponeringer som vedrører budsjettvedtakets avsnitt A og B utover fordelingen av kontingentmidler til regionsutvalgene. D. Endring av honorar og godtgjørelser for president og sentralstyre Budsjettvedtaket bygger på fremlagt forslag fra desisorutvalget og forutsetter landsstyrets tilslutning. 13