Budsjett og regnskap. Tillitsvalgtkurs, Side 1

Transkript

1 Budsjett og regnskap Tillitsvalgtkurs, Side 1 1

2 Den norske legeforening organisasjonsplan Legemedlemmer Studenter Legemedlemmer Lokalforeninger 19 Yrkesforeninger 7 Fagmedisinske foreninger 44 Norsk medisinstudent forening Spesialforeninger Studenter 21 (inkl Eldre lægers forening) Regionsutvalg 4 4 Landsstyret 141 representanter Styret for SOP Rådet for legeetikk 9 Faste styrer, råd og utvalg Pt. ca spesialitetskomiteer Sentralstyret 9 medlemmer Ad hoc-utvalg Variabelt antall Sekretariatet ca 140 årsverk Rev /OB Side 2 2

3 Kontingentinntekter i foreningen Sentral kontingentinnkreving fra 2002 Omfattet hovedforeningen, yrkesforeningene og lokalforeningene. Organisasjonsendring 2006 inkluderte også fagmedisinske foreninger. Fordeling foreslås av sentralstyret og vedtas i Landsstyret. 3

4 Kontingentfordelingen i foreningen Gruppe Fordeling 2012 Andel av beløp i % 2012 Fagmedisinske foreninger ,5 Lokalforeningene ,0 Yrkesforeningene ,3 Nmf ,7 Regionsutvalgene ,2 Hovedforeningen ,4 Totalt , Side 4 4 Vi antar at kontingentinntektene dekker om lag 75% av inntektsbehovet i foreningene. Det kan likevel være store forskjeller mellom foreningene da flere kan ha omfattende kursvirksomhet. 4

5 Den norske legeforenings regnskap Aktiviteten i Hovedforeningen Fond som alle er regulert av egne vedtekter: Utdanningsfond I (UF I) Utdanningsfond II (UF II) Utdanningsfond III (UF III) Fond for kvalitet og pasientsikkerhet Lånefondet Kvinnefondet Fond for forebyggende medisin 5

6 Egenkapitalen i Dnlf pr Tkr Tkr % 2 % 4 % Tkr % Tkr Innskutt egenkapital Fondene Bundet egenkapital Fondene Bundet egenkapital Hovedforeningen Fri egenkapital Hovedforeningen Totalt En betydelig andel av foreningens kapital er bundet til særlige formål. Det gjelder kapitalen som er tilknyttet fondsvirksomheten. I tillegg har foreningen en streikefond som skal kunne benyttes for utbetaling av lønn til medlemmene i situasjoner med streik. Den frie egenkapitalen er på ca 30 mill. ved utløpet av Denne kapitalen er det vi har å spille på for å dekke eventuelt bortfall av finansinntekter i finanskriseår, eller tapte annonseinntekter i Tidsskriftet. Landstyret har gitt uttrykk for at foreningen skal forsøke å gjøre seg mer uavhengig av finansinntekter og annonseinntekter. Det er et godt stykke frem dit og krever at foreningen bygger opp en større fri egenkapital.

7 Legeforeningens samlede inntekter Inntekter (i 1000 kr) 2010 Andel i % Kontingenter % Annonser % Tilskudd % Netto finansinntekter % Andre inntekter % Sum % Tilskudd består av tilskudd til felles formål fra Normaltariffen. - UF 1,2 og 3, Kvalitetsforbedringsfondet. I tillegg fordeles tilskudd til felles formål på: SOP, Allmennmed. forskningsfond og Noklus selvstendige stiftelser. 7 Andre inntekter består av salgsinntekter sekretariatstjenester SOP, underforeningene m.v. Abonnementsinntekter Tidsskriftet, andre salgsinntekter. Evnt offentlige tilskudd til prosjekter. Kontingentinntektene er følgelig en svært liten andel av inntektene i foreningen, selv om de forholdsmessige tallene vil svinge. Tilskudd til felles formål fra normaltariffen utgjør om lag 90 mill av de 120 mill som var tilskuddsinntekter i Finansinntektene var høye i 2010.

8 Normaltariff fordeling til felles formål Hele tusen kroner 90/91 92/93 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 Utdanningsfond I Utdanningsfond II Utdanningsfond III Kvalitetssikr.fond I Kvalitetssikr.fond II Fond for kvalitet og pasientsikkerhet Kvalitetssikr.fond III Allmennmedisinsk forskningsfond SOP I alt ,60 % 4,62 % 1,83 % 7,63 % 0,00 % 6,32 % 0,00 % 8 Andelen fra tilskudd til felles formål som inngår i Legeforeningens regnskap er de fem første (tom KS II slått sammen med KS I fra 2011). Som det fremgår av tabellen er ikke tilskudd til felles formål økt i takt med prisstigning og økning i antall leger som er berettiget refusjon fra fondene. Utdanningsfondene har måttet begrense sine refusjonsordninger for å sikre at det er kapital frem i tid.

9 Hovedforeningens inntekter Inntekter (i 1000 kr) 2010 Andel Kontingent % Refusjoner fondene % Annonser % Annet % SUM % Refusjon fra fondene omfatter den andel sekretariatets virksomhet som dekkes fondene for administrasjon og forvaltning av oppgavene. Annet består av sekretariatstjenester SOP, underforeningene m.v. Abonnementsinntekter Tidsskriftet, andre salgsinntekter. Evnt offentlige tilskudd til prosjekter. 9 Hovedforeningen er Legeforeningens drift eksklusive fondene som er en del av regnskapet. Som det fremgår av tabellen er kontingentinntektene nå ca 47% av de totale intektektene i 2010.

10 Hovedforeningen består av Sekretariatet, inkl forskningsinstituttet og Tidsskriftet, som avdeling Tidsskriftet som produkt Sentralstyret og President Faste og tidsbegrensede råd og utvalg oppnevnt av sentralstyret, herunder Råd for legeetikk Andre aktiviteter Forhandlinger Rettshjelpsordningen Tillitsvalgstopplæring Møter/ konferanser, herunder landsstyremøtet Nasjonalt og internasjonalt samarbeid (medlemsavgifter og aktiviteter) Interne prosjekter (statusrapporter, Min side) Eksternt finansierte prosjekter 10

11 Hovedforeningen sammensetning av inntekter og kostnader andre driftskostn. andre innt. annonseinnt refusjoner personalkostnader kontingentinntekter produksjonskostn. kostnader 2008 inntekter Det meste av kostnadssiden i hovedforeningen er å anse som faste lønnskostnader og driftskostnader relatert til Legenes hus og utstyr som anvendes driften. Vi er følgelig svært avhengige av kontingentinntektene som tilfaller hovedforeningen. Når kontingentinntektene kun dekker i underkant av 50% av kostnadssiden vår krever det en viss årlig vekst i kontingenten for å dekke lønnsveksten i sekretariatet.

12 Ansvar for økonomien Landstyret ( 3-1-3) Godkjenner regnskapene (under sin godkjenningsmyndighet) Vedtar budsjett Sentralstyret ( 3-2-3) Pkt 2: å lede foreningens virksomhet, behandle saker som ikke etter 4-1, nr. 4 blir avgjort av sekretariatet, disponere foreningens midler, utarbeide forslag til budsjett og utøve økonomiske fullmakter gitt av landsstyret jf 3-1-3, 1. ledd, nr. 4, d). Generalsekretær (sekretariatet) ( 4-1, punkt 2) er overfor sentralstyret ansvarlig for foreningens daglige administrasjon og forretningsførsel samt driften av sekretariatet. Han/hun skal innenfor vedtatte økonomiske rammer bemanne og organisere sekretariatet hensiktsmessig og effektivt i forhold til de oppgaver som skal løses Sentralstyret gir retningslinjer for den økonomiske ansvarsfordeling og generalsekretærens økonomiske disposisjonsrett. Disposisjonsretten skal være attestert av sentralstyret Desisorene ( 4-5, 3. ledd) Desisorutvalget utfører desisjon ved gjennomgang av Legeforeningens regnskap, herunder foreliggende dokumenter og bilag. Utvalget skal vurdere om de økonomiske disposisjoner sentralstyret og sekretariatet har foretatt har grunnlag i foreningens lover, fondenes vedtekter og i vedtak fattet av landsstyret og sentralstyret, og kan fremme forslag ovenfor landsstyret i denne forbindelse. Den enkelte avdeling: Forvalte tilgjengelige ressurser på en økonomisk fornuftig måte Planlegging av møter og reiser Følge gjeldende attestasjonsrutiner, bruk av skjemaer etc som er utviklet i foreningen. Disposisjonsrett følger budsjettansvar. 12 Side Årsmøte/ landsrådenes oppgaver Beslutter avdelingens vedtekter innenfor rammen av Legeforeningens lover og tar stilling til styrets beretning, revidert regnskap, budsjettforslag og andre saker som er innkommet fra medlemmer eller fremmet av styret Styrets oppgaver i avdelingene Lederen tegner for foreningen. Lederen eller annet styremedlem som gis disposisjonsrett over foreningens midler, skal ha denne rett beskrevet og attestert av øvrige styremedlemmer.

13 Økonomistyring Hvordan forvalte midlene til medlemmenes beste? Landsstyret Hovedforeningen Utdanningsfondene Sentralstyret Utvalg og råd Dnlfs avdelinger Årsmøtene Styrene SOP 13

14 Formål utdanningsfond og kvalitetsforbedringsfond Fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet: Fondet skal bidra til systematisk arbeid for å sikre høy medisinsk kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. Hvem kan søke? Norske helseinstitusjoner og enkeltleger. Utdanningsfond II: Høyne og å opprettholde det medisinsk-faglige kunnskapsnivå hos allment praktiserende leger og privatpraktiserende spesialister ved å yte økonomisk hjelp til dekning av kursavgifter, reise- og oppholdsutgifter og stipendier Hvem kan søke Utdanningsfond II? Allmennleger, PSL, kommuneleger, samf.med. arb. eller arb.med., som driver legevirksomhet i Norge. 14

15 Utdanningsfond og kvalitetsforbedringsfond forts. Utdanningsfond III: Høyne og å opprettholde det medisinskfaglige kunnskapsnivå hos de leger som omfattes av disse vedtekter ved å yte økonomisk hjelp i forbindelse med legers videre- og etterutdanning. Hvem kan søke Utdanningsfond III? Leger ansatt i sykehus, offentlige institutter og etater, offentlige og private laboratorier, i administrative og kliniske stillinger knyttet til spesialisthelsetjenesten som ikke omfattes av reglene i Utdanningsfond II Støtteberettiget kurs: Faglig godkjent/ tellende timer Side 15

16 Økonomien i foreningsleddene Yrkesforeninger Lokalforeninger Fagmedisinske foreninger 16 Foreningsleddene er selvstendige juridiske enheter. Det innebærer plikt å melde til Brønnøysundregisteret for endringer i styret. Ansettelser må følge arbeidsmiljøloven. Påse at det utformes gode kontrakter ved ansettelser. Sekretariatet kan være behjelpelig med slikt. Styret er ansvarlig for foreningens disposisjoner og avtaler. Innen visse rammer er man pålagt å etablere en pensjonsordning for ansatte (flere enn 2 ansatte, inkl leder): Lov om foretakspensjon sier at det er krav om etablering av OTP (obligatorisk tjenestepensjon) når: minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.

17 Regnskapsplikt Ikke lovpålagt regnskapsplikt etter regnskapsloven av 1998 Regnskapsplikten er regulert i Legeforeningens lover 3-3-4: Det føres regnskap for alle inntekter og utgifter. Regnskapet sendes til Legeforeningen etter godkjenning av årsmøte/landsrådsmøte Side 17 Sentralstyret og landsstyret har pålagt seg selv krav til regnskapsføring og revisjon. Det er viktig at vi har åpenhet om forvaltningen av medlemmenes kontingentinntekter og kan dokumentere at midlene anvendes fornuftig og til medlemmenes interesse.

18 Revisjonsplikt Revisjonsplikten regulert av Legeforeningens lover 3-3-1: 2. ledd:..årsmøtet tar stilling til..,revidert regnskap 4. ledd: Årsmøtet foretar valg av..revisor og eventuell desisor.. Det skal innsendes revidert regnskap foregående år før kontingentmidlene utbetales. (Vedtaksprotokoll budsjett i landsstyret). Sentralstyrets vedtak : Alle legeforeningens avdelinger skal sende inn sine regnskap til hovedforeningen senest 1 måned etter at regnskapet er godkjent av årsmøte/landsrådsmøte Side Revisjonsplikten ble innført antagelig som følge av en viss historie med dyre middager og reiser. Ekstern revisor gjør ikke forvaltningsrevisjon, men vil påse at utgiftene som belastes foreningenes regnskaper vedrører virksomheten og ikke er å anse som private.

19 Presisering av regnskaps- og revisjonsplikten forts. Sentralstyret : Aktivitetsbasert rapporteringsmal gjøres gjeldende fra og med regnskapsåret 2008 (ihht. ny regnskapsstandard for ideelle organisasjoner) Regnskapene i alle Legeforeningens avdelinger skal fra og med regnskapsåret 2008, revideres av registrert eller statsautorisert revisor Side 19 19

20 Andre krav til regnskapet Foreningene skal følge regnskapslovens regler for små foretak. Regnskapet skal følge kalenderåret (ikke avvikende regnskapsår). Regnskapet skal omfatte all økonomisk virksomhet som formelt er en del av foreningens ansvarsområde herunder også virksomhet i kurskomiteer Side 20 20

21 Aktivitetsbasert rapporteringsmal: Regnskapsstandarden anbefaler at ideelle organisasjoner benytter en aktivitetsbasert oppstillingsplan for resultatrapportering fordi ideelle organisasjoner ikke har hovedfokus på inntjening, men på oppfyllelse av virksomhetens ideelle formål Side Mal for aktivitetsbasert regnskap er sendt ut fra hovedforeningen. Det aktivitetsbaserte regnskapet deler kostnadene og inntektene inn i grupper som skal si noe om formålet. Eksempelvis vil det være kurs, politisk arbeid, tillitsvalgtsarbeid osv. Inndelingen kan med fordel videreutvikles. Hovedforeningen har valgt Legeforeningens formålsparagraf som inndeling av sitt aktivitetsbaserte regnskap.

22 Aktivitetsbasert vs tradisjonell oppstilling av inntekter Aktivitetsbasert: Tradisjonell: Anskaffede midler Medlemsinntekter Tilskudd Sum anskaffede midler Aktivitetet som oppfyller formålet Kursinntekter Abonnement Sum aktiviteter som oppfyller formålet Aktivitetet som skaper inntekter Annonser Standleie Sum aktiviteter som skaper inntekter Driftsinntekter Kontingenter Annonser Abonnement Salgsinntekter Tilskudd Kursavgifter Andre inntekter Sum driftsinntekter Finansinntekter Finansinntekter Sum anskaffede midler Side 22 22

23 Aktivitetsbasert vs tradisjonell oppstilling av kostnader Aktivitetsbasert: Forbrukte midler Kostnader til anskaffelse av midler Kostnader ved annonsesalg Sum kostnader anskaffelse av midler Kostnader til formålet Produksjonskostnader tidsskrift Informasjon/kommunikasjon Kurs og konferanser Internasjonalt arbeid Faglige arbeid Sum kostnader til formålet Administrasjonskostnader Sum forbrukte midler Tradisjonell: Driftskostnader Produksjonskostnader Personalkostnader Tilskudd og bidrag Avskrivning varige driftsmidler Andre driftskostnader Tap/tilbakeføring fordringer Sum driftskostnader Side Desisorrapporten til 2008-regnskapet: Formålsstyrt og aktivitetsbasert budsjett og regnskap gjør det lettere for både desisjonsutvalget og Landsstyrets medlemmer å følge med på at foreningens ressurser brukes i henhold til foreningens vedtatte politikk.

24 Regnskapsservice for foreningene i Dnlf Legeforeningen har inngått rammeavtale med Visma Services om regnskapstjenester for Legeforeningens avdelinger. Legeforeningen benytter revisjonsselskapet Kjelstrup & Wiggen. Det er ikke inngått rammeavtale Side Vi kan med fordel forhandle frem nye avtaler både for regnskap og revisjon. Om alle foreningene anvender samme regnskapsfører og vi får bygget opp en enhetlig struktur for dette vil vi kunne få på plass en god avtale for revisjon. Vi kan også vurdere det interne pålegget for revisjon om vi får ensartede rutiner og struktur for regnskapsføringen.

25 Regnskapsforståelse Hva er et regnskap Systematisk gjengivelse av inntekter, kostnader, eiendeler (fordringer) og gjeld Regnskapet består av to hoveddeler Resultatregnskap Gir uttrykk for resultatet av periodens drift Inntekter minus kostnader forbundet med levert aktivitet i perioden Balanseregnskap Gir uttrykk for den økonomiske stilling på et gitt tidspunkt Eiendeler minus gjeld = egenkapital Side 25 25

26 Regnskapsforståelse Debet + = kostnad eller innskudd bank Kredit = Inntekt eller uttak bank (opptak gjeld) Balanseregnskap Resultatregnskap Debet Kredit Debet Kredit Gjeld Eiendeler Konto for egenkapital Kostnader Inntekter Egenkapital Saldo (UB) IB (inngående beholdning egenkapital 1.1. I regnskapsåret Årets overskudd Overskudd 26 Side 26 Debet anvendelse/ disponering av midler: vi utbetaler styrehonorar, lønn, reiser, kontorrekvisita (kostnadsføres i resultatregnskapet), eller vi anskaffer bygg og utstyr eller setter inn penger på bankkontoen (balanseføres som eiendel) Kredit: anskaffelse av midler: vi mottar kontigentinntekter, kursinntekter (inntektsføres i resultatregnskapet), eller vi låner penger i banken eller øker vår egenkapital som følge av overskudd på driften (balanseføres som gjeld eller egenkapital).

27 Regnskapsforståelse: Aktivering - utgiftsføring Aktivering Kun del av kostnad i investeringsåret Anskaffelsen representerer en varig verdi Kostnadsfører i takt med forbruk avskriver Påkostning vedlikehold Øker anleggsmiddelets fremtidige inntjeningsevne? Øker anleggsmiddelets Levetid? Produksjonskapasitet? Kvalitet på produktene? Reduseres produksjonskostnadene i forhold til standard ved anskaffelsen? Side Når vi aktiverer betyr det at vi øker verdien på eiendelen vi har oppført i balansen.

28 Budsjett - definisjon Et handlingsprogram og konsekvensene av dette uttrykt i økonomiske termer, basert på forutsetningene for en gitt periode. Side 28 28

29 Budsjett Operasjonalisering av vedtatte strategier og handlingsplaner i måltall for aktivitet og økonomi Premisser for kostnader og inntekter RESSURSINNSATS AKTIVITETSMÅLTALL Forutsetninger som ligger til grunn Må forankres på det nivået som styrer ressursinnsatsen Side Budsjettet skal gi uttrykk for de planene vi har for virksomheten i den kommende perioden uttrykt gjennom kostnadene som vi forventer aktivitetene koster og de inntekter aktivitetene kan skaffe oss. Premissene vi legger til grunn for kostnader og inntekter i budsjettet kan avvike når regnskapsåret starter. Lønnsveksten kan bli annerledes, medlemsantallet eller kursdeltakere kan bli annerledes. Da avviksforklarer vi. Det er svært viktig at vi forsøker å være ajour med regnskapsføringen gjennom året. Det hjelper oss å holde oversikt over hvordan vi ligger an og at vi ikke bruker mer midler enn vi har til rådighet. Reiseregninger bør sendes til bokføring umiddelbart etter reisens slutt osv.

30 Økonomistyring og regnskap Krav til bilagsinformasjon Honorar Gaver Originalbilag Kredittkort Flybilletter Attestasjon Formål Budsjett Side Det er etablert en kredittkortordning for tillitsvalgte i foreningen. Du kan da anskaffe et kredittkort som du bruker alene til formål relatert til foreningen din. Det forenkler administrasjonen av reiseutlegg og kan betales direkte av foreningen om du kun har benyttet kortet til foreningsaktiviteter. NB det kan ikke være utlegg for flere foreninger på samme kredittkortregning. Da må du selv betale kredittkortregningen og heller kreve utleggsrefusjon/ reiserefusjon fra respektive forening. Alle bilag bør påføres formål med kostnaden: hvem er gavemottaker og i hvilken anledning. Skattemyndighetene regulerer når en gave må behandles som lønn. Det er grenser for beløp. Se nærmere nedenfor om når en gave ikke er skattepliktig for mottaker og ikke innberetningspliktig for giver. En gave i arbeidsforhold vil kunne anses som lønn konsekvens for skattetrekksplikt og arbeidsgiveravgift. Det samme vil være gave til en foreleser. En blomst eller en mindre gave vil passere uten å måtte behandle det som lønn/ honorar. Honorar/ betaling til næringsdrivende: Ved honorering for en tjeneste til næringsdrivende må man påse at det mottas faktura påført nr i merverdiavgiftsregisteret med mindre fakturaen er fra et aksjeselskap. Ellers må honoreringen innberettes som lønn og rapporteres skattemyndighetene. NB som arbeidsgiver/ oppdragsgiver vil man være ansvarlig for at det trekkes skatt og betales arbeidsgiveravgift for enhver utbetaling til personer som ikke er dokumentert næringsdrivende ved fakturaen. -Hvem har deltatt på middag og i hvilken anledning. For en forening er eksempelvis middager kun en kostnad forbundet med virksomheten når det er i tilknytning til møter, mat på reiser, eller spesielle anledninger. Det er en forutsetning at alle relevante deltakere deltar (eksempel hele styret, hele sekretariatet, en hel avdeling/ seksjon og lignende.) Grensedragningen må settes i forhold til når noe er å anse som privat (mer art av en vennemiddag). -Bilag bør være attestert av to personer i styret med mindre dette er delegert til en sekretariatsansatt. En attesterer for at utgiften er reell og angår virksomheten (den som har bestilt), den andre godkjenner. Attestasjon er en god regel å anvende for å unngå å komme i situasjoner med mistanke om misligheter. -Det er ikke lenger krav til flybillettstamme. En elektronisk faktura er godkjent regnskapsbilag. Når det gjelder tog eller annen offentlig kommunikasjon er det strengt tatt ikke påkrevet med bilag da alle satser er offentlig tilgjengelig. Billett er likevel en god regel. Husk at du som medlem av Legeforeningen også har rabatt på reiser med NSB. Taxibilag bør påføres reise fra-til og anledning (møte etc). Når gaver ikke er skattepliktig: 2 Unntak, skattefrihet for visse gaver/ytelser i ansettelsesforhold 2.1 Gaver mv Generelt Visse gaver fra arbeidsgiver er skattefrie etter rammer og beløpsgrenser fastsatt av Finansdepartementet, jf. FSFIN Skattefritaket omfatter gaver til så vel ansatte som styremedlemmer. Skattefriheten er betinget av at gaven gis etter en generell ordning i bedriften. Gaven må i utgangspunktet bestå av en naturalytelse. Gavekort som ikke kan løses inn i kontanter, likestilles med gaver ytet i form av naturalytelser. Det samme gjelder gaver som i utgangspunktet består i penger, men hvor den ansatte leverer kvittering til arbeidsgiveren for kjøpet av gaven. Skattefritaket gjelder i følgende tilfeller gave i anledning mottakerens 25, 40, 50 eller 60 års tjenestetid i bedriften, jf. FSFIN (1). Fritaket gjelder bare for verdier inntil kr Når gaven består i gullklokke med inskripsjon, regnes verdi inntil kr som skattefri. Utgjør verdien av gaven mer enn beløpsgrensene ovenfor, skattlegges det overskytende beløpet. Benyttes andre runde år for tjenestejubileum, kan gaver ved disse anledningene gi grunnlag for fritak. Dette gjelder ikke for jubileum under 25 år (f.eks. 20 års tjenestetid i bedriften) og ikke for gaver som gis oftere enn anvisningene som nevnt ovenfor.

31 Legeforeningens sekretariat Tidsskrift for Den norske legeforening Charlotte Haug Generalsekretær Geir Riise + Stab Forskningsinstituttet O. Aasland Avdeling for helsepolitikk Jorunn Fryjordet Avdeling for informasjon og kommunikasjon Herborg Bryn Medisinsk fagavdeling Bjarne Riis Strøm Avdeling for jus og arbeidsliv Anne Kjersti Befring Økonomi og administrasjons avdelingen Mette Lise Johnsen Seksjon for utdanning Einar Skoglund Tariffavtaler, tillitsvalgt og organisasjon Signe Gerd Blindheim Seksjon for økonomi Erling Bakken Enhet for primærhelsetjeneste og psykiatri Kari Jussi Lønning Utvikling og utredning Lars Duvaland Seksjon for administrasjon Anne Torill Nordli/ Marte Baumann Enhet for forskning og høyspesialisert medisin Elisabeth Søyland Bistand ansatte leger Frode Solberg Seksjon for Medlemsservice Einar E. Johnson Bistand privat praksis Hanne Riise-Hanssen Seksjon for IT Hege Knudsen 31