Legeforeningens organisasjon og sekretariat

Transkript

1 Legeforeningens organisasjon og sekretariat Tillitsvalgtkurs KS Gardermoen september 2017 Seksjonssjef/advokat Aadel Heilemann og rådgiver/advokatfullmektig Christine Palm, Avdeling for Jus og Arbeidsliv

2 Legeforeningen Stiftet 6. juli 1886 Faget, kvalitet og samfunnsansvar har alltid stått sentralt En medlemsorganisasjon for alle leger Del av Akademikerne

3 Oversikt medlemmer Formidabel medlemsoppslutning på 95,5 % Ca registrerte verv blant medlemmene Ca. 8 % av yrkesaktive medlemmer har ett eller flere verv En samlet forening som blir lyttet til Bygger på tillitsvalgte og medlemmer, sekretariatet bistår

4 Ingen sterk medlemsorganisasjon uten tillitsvalgte Tillitsvalgte er bærebjelken Sentrale tillitsvalgte: sentralstyret og ledere for yrkesforeningene Lokale tillitsvalgte: representanter for ansatte eller næringsdrivende Mange leger i ulike verv (uten å være tillitsvalgt) Mangfoldet gir styrke Legeforeningen er til for alle leger Medlemsfordeler

5 Tillitsvalgt som premissleverandør Ansiktet utad Vet hvor skoen trykker Tillitsvalgte er en aktiv premissgiver for utvikling av helsetjenesten utvikle rammevilkår for medisinsk yrkesutøvelse ivareta legers arbeidsvilkår Informasjonen fra tillitsvalgte gir viktig informasjon for politikere Involvering og medvirkning fra ansatte gir bedre grunnlag for ledelse og styring

6 Den norske legeforening - organisasjonsplan Lokalforeninger 19 Yrkesforeninger 7 Fagmedisinske foreninger 45 Norsk medisinstudentforening Spesialforeninger 17 (inkl Eldre legers forening) Regionsutvalg 4 4 Landsstyret 142 representanter Styret for SOP Rådet for legeetikk 9 Faste styrer, råd og utvalg Pt spesialitetskomiteer Sentralstyret 9 medlemmer Ad hoc-utvalg Variabelt antall Sekretariatet Ca 148 årsverk

7 Generalsekretær m/stab Geir Riise Tidsskriftet Legeforskningsinstituttet Are Brean Karin Rø Samfunnspolitisk avd. Jorunn Fryjordet Medisinsk fagavd. Bjarne Riis Strøm Jus og arbeidsliv Lars Duvaland Økonomi- og administrasjon Erling Bakken Helsepolitikk Gorm Hoel Ekstern kom. Knut Braaten Org.kom. Stein Runar Østigaard Utdanning Knst. Merete Dahl Fagutvikling Kari Schrøder Hansen Frode Solberg Ass.dir/sjefadv. Aadel Heilemann Utredning og helserett Hanne Gillebo- Blom Ansatte leger Bjørn Ove Kvavik Organisasjon og tillitsvalgte Økad stab Nordli/Mellesmo/ Nilsen Økonomi Axel Restrup Medlem Einar Espolin Johnson Hanne Riise-Hansen Næringsdrivende leger IT Hege Knudsen Adm./HR Marte/Baumann

8 Flere akser hva betyr det? Fagmedisinsk vs. fagforening Vi dekker både det faglige og det fagforeningsaktuelle Forskjell på yrkesforening (Af/Nfa AF/Nfa) og fagmedisinske foreninger Fag vs. fagforening utad troverdighet? Forskjell fra land til land

9 Sekretariatets oppgaver Sekretariat for politisk ledelse Bidragsyter overfor medlemmer, tillitsvalgte og organisasjonsledd Forvalter av Legeforeningens ressurser

10 Rammevilkår, helsepolitisk påvirkningsarbeid etc Jus og arbeidslivsavdelingen involvert i en lang rekke forhandlingsløp Strategi og krav utformes i prosesser mot tillitsvalget, men også basert på erfaringer fra de mange enkeltsakene vi håndterer Synergieffekter erfaringer fra bistand og annen medlemskontakt brukes aktivt i politiske prosesser og annet påvirkningsarbeid; «vi vet hvor skoen trykker»

11 Ulike former for bistand i arbeidsforholdet Stadig større pågang av henvendelser fra tillitsvalgte/medlemmer med juridiske spørsmål Hvorfor? Hvordan?

12 Rettsliggjøring Samfunnet reguleres i økende grad av rettsregler Økt rettsliggjøring, økt behov for bistand Legeforeningens medlemmer har ønske om juridisk bistand i ulike sammenhenger Alle fagforeninger har ulike tilbud om bistand til sine medlemmer

13 Medieinteresse Leger er ofte i mediene Enkeltsaker Systemperspektiv

14 Behov for bistand? Må være medlem av Legeforeningen (på det tidspunktet tvisten oppsto) Start gjerne med lokal tillitsvalgt sekretariatet vil avklare om tv-apparatet er koblet inn Hvis ikke løsning koble inn sekretariatet

15 Medlem har behov for bistand

16 Medlem har behov for bistand

17 Årsstatistikk for henvendelser til Avdeling for jus og arbeidsliv Omlag telefonhenvendelser Rundt 4000 registrerte saker Rettshjelpsordningen Omtrent 40 saker. I tillegg: Tillitsvalgte

18 Avdeling for Jus og arbeidsliv - JA-avdelingen

19 Hva inneholder bistanden? Enkelthenvendelser, altså juridisk bistand (e-post/telefon) Også «tyngre» saker, inkludert rettssaker Hvis JA-avdelingen bistår, er dette gratis OBS! Ved rettssak og lignende, likevel risiko for motpartens sakskostnader

20 Hva kan du som medlem forvente? Du har krav på en vurdering av din problemstilling Du har ikke krav på aktiv bistand

21 Normal saksgang Saken kommer inn, blir registrert i arkiv En av lederne ser på saken Saken fordeles til saksbehandler (typisk jurist) Legen får en saksbehandler som håndterer saken i samråd med leder Husk: Kontaktinformasjon Anonymisering av pasientinformasjon

22 Hva består bistanden i? Kan bl.a. innebære Rådgivning mht utforming av brev i legens navn Utarbeidelse av brev i Legeforeningens navn Utarbeidelse av brev i advokats navn Bistand i møter med arbeidsgivere, kommune, tilsynsmyndigheter Advokatbistand herunder rettssaker

23 Hva er «spisskompetansen»? JA arbeider særskilt med rettsområdene: Arbeidsrett (kollektiv og individuell) Helserett Forhandlinger Legespesifikt regelverk (sykehus, fastleger, avtalespesialister) Takster Tilsynssaker Bistand der legen er arbeidsgiver Ærekrenkelser/media Personvern Men også andre rettsområder: Husleierett, EU/EØS-rett, straffeprosess (bistand i avhør tilsyns- /straffesaker), enkel selskaps-, avtalerett/kontraktsrett mv.

24 Fordeler med bistand fra Avdeling for jus og arbeidsliv Ingen kostnader for legen, heller ikke dersom juristen opptrer som advokat JA kan gi bistand også i tilfeller som ikke omfattes av Rettshjelpsordningen. Høy og spesialisert kompetanse - effektivt Avdelingen tar de aller fleste av de juridiske sakene hvor medlemmer melder et ønske om juridisk bistand

25 Støtteapparat for tillitsvalgte God tilgang til juridisk kompetanse Telefonvaktordning Støtteapparat i forbindelse med lokale forhandlinger System for ivaretakelse av medlemmer i krise Støttekollegaordning og Villa Sana

26 Begrensninger i bistanden Normalt ikke bistand til saker som gjelder: Legen som privatperson (samlivsbrudd, fyllekjøring, arvesaker ol.) Skatterett Selskapsrett, for eksempel selskapsavtaler i privat praksis (dog maler) Tvist mellom leger Begrensede muligheter for å gå inn ved interessetvister Ved konflikt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker bistår arbeidstaker (f eks kommuneoverlege som ansatt vs kommune som arbeidsgiver)

27 Sekretariatet: Vi skal gi service til dere som er tillitsvalgte!

28 Rettshjelpsordningen En formell del av Legeforeningens struktur Vedtekter fastsatt av landsstyret Finansiert gjennom medlemskontingenten Ingen forsikringsordning Ingen garanti for støtte Ingen garanti for full kostnadsdekning Ofte tunge saker der rettstvisten er kommet langt, og annen bistand ikke fører frem Supplerer og utvider den bistand som medlemmene kan få fra Legeforeningens sekretariat

29 facebook.com/legeforeningen twitter.com/legeforeningen youtube.com/user/legeforeningen no.linkedin.com/company/the-norwegian-medical-association legeforeningen.no