Norsk, innvandring og utvandring: Språktilegnelse og språkdød. Arnstein Hjelde

Transkript

1 Norsk, innvandring og utvandring: Språktilegnelse og språkdød Arnstein Hjelde 1

2 To prosjekt Norsk i Amerika, feltarbeid , 1992, 1996, 2010, 2011 Fredrikstad: Språkutvikling hos ei gruppe minoritetsspråklige barn fra de er 5 til de er 8 år ( ). 2

3 Westby Coon Valley 3

4 Coon Valley - Westby Første busettinga i 1848 Norskdominert alt fra starten, de fleste fra Mjøs-bygdene og Gudbrandsdalen Ca 1950: rundt 95% norskætta (P. A. Munch, jfr. også Haugen) 2000: 59% norskætta (US Census) Feltarbeid : Fant bare et ti-tall norskspråklige født etter 1940 (?) Menn (?) 4

5 Fredrikstad 5

6 Fredrikstad Folketall ca Ca med innvandrerbakgrunn, de fleste av disse er førstegenerasjonsinnvandrere (2008) 6

7 Sammenlikne to karakterer «Ole» 49 år, entreprenør og farmer på Springdalsryggen ved Westby, Wisconsin. «Adam» 8 år, kurdisk bakgrunn, bur med familien i et villaområde, går i 2. klasse i barneskolen Begge snakker norsk: Adam er på tur inn i det norske språket, Ole på veg ut. 7

8 To migrasjonshistorier Ole: 4.-generasjons innvandrer Oldeforeldra reiste fra Gudbrandsdalen rundt 1870 Adam: 2.-generasjons innvandrer Kurdiske foreldra kom til Norge rundt år

9 Oppvekst Ole: Uformell læring av norsk - vokste opp med bare norsk heime Kunne lite engelsk da han begynte på skolen Adam Institusjonalisert læring av norsk Snakka nesten bare kurdisk før han begynte i barnehagen som 4-åring Men hadde store deler av det norske hverdagsspråket inne ved skolestart 9

10 Skolespråk Ole: «English only» Adam Har «tospråklig fagopplæring» på skolen 3-5 timer i uka, 3-5 timer andrespråk Resten av tida i ordinær klasse 10

11 Skriftspråk Ole Fikk opplæring i å lese norsk av bestemora, men synes det er vanskelig å lese norsk på grunn av de «rare» bokstavene (!) Adam Lærer å lese/skrive norsk på skolen. 11

12 Språkbruk og identitet Ole Bruker nesten bare engelsk nå. Norsk har liten kommunikativ funksjon, brukes for å markere etnisk tilhørighet og identitet. Regner seg ennå i dag mer som norsk enn som amerikaner, men har aldri vært i Norge Adam Bruker begge språka daglig. Fra domenestyrt til norskdominans - bruker mye norsk heime nå og sier at det er enklest å snakke norsk 12

13 Sammenlikning av språkbruk og språktrekk 13

14 Flyt Adam God flyt («aldersadekvat») Ole Dårligere flyt, pauser for å lete etter ord, særlig i begynnelsen av samtalen 14

15 Fonologi, vokaler Adam Det norske vokalsystemet er på plass Ole Det norske vokalsystemet intakt, men /y/ kan bli realisert uten lepperunding [ɪ]: [my:e/] [mɪ:e] (mye) [fyste] [fɪste] (første) [y] og [ɪ] står i fri variasjon, [ɪ] er distinkt fra [i] 15

16 Konsonantsystemet Adam De norske konsonantene er på plass Ole De fleste konsonantene intakte Men /r/ har tre ulike realisasjoner: a) [l] [tlɯ:]/ (trur), [lygen] (ryggen), [lɯnt] (rundt), [legna] (regna) b) [ɹ] [faɹme] (farme), [baɹen] (barn), [ɹøveɳ] (the river), [foɹkan] folka [u:ɹ] (ord) c) [r] [bestefa:r] (bestefar), [frosk] (frosk), [jærpe] (jerpe) 16

17 Konsonantsystemet Ole (forts) Tjukk l (/ɽ/) realisert uten flapp, som [ɹ]: [bɹi] (bli) [fugeɹ] (fugl) [fuɹk] folk 17

18 Suprasegmentale trekk (kvantitet, tone, intonasjon) (Trekk voksne ofte har vansker med å lære) Adam: OK Ole: OK 18

19 Morfologi: substantivbøying - flertallsmarkering Adam Har hovedsystemet på plass, men det er fremdeles ustabilt: «tre bjørn», «tre egger», «flere storebror» Ole Intakt, men: «desse digre tingsan» - ting+s+an eller - things+an 19

20 Genus og samsvarsbøying Adam Stort sett på plass, men «en fly», «Jobben hans er veldig langt» Ole Stort sett intakt, men «ein bok», «bestemor min», 20

21 Verbbøying Adam Hovedmønsteret er på plass, men: - «gått» for «gikk» - «sitta» for «satt» - «har knekka» for «har knekt», - «må gjore» for «må gjøre». Ole Stort sett intakt, men -«jidde» for «ga» -«sjått» for «sett» 21

22 Syntaks: inversjon (V2) Adam: I ferd med å bli etablert, men ennå ikke på plass Eks: «Da kan vi ta friminutt», men «Og så han gå(r)», «Og så jeg drar hjem», «Og så jeg skifter klær», «Så hun gått (gikk) inn» Ole Ingen dokumenterte brudd på V2-regelen 22

23 Leddsetninger Adam Svært lite bruk av leddsetninger «Det er noen som er kurdisk» «Jeg vet ikke hva smaker det» Ole Mye bruk av leddsetninger. Plassering av adverbial «.. Det vart etter ei stund at folk nesten likte itte det» 23

24 Adams ordforråd Ser ut til å ha et relativt lite og unyansert ordforråd innafor sentrale felt som f.eks hjem, skole, matvarer og natur. Godt utbygd for verktøy og kjøretøy Kompenserer med - grammatiske ord (kontekstavhengig): «sånn», «der», «den», «det», «slik» - overgeneraliseringer: f.eks.: «lys» for lampe, «fetter» for fadder, «veve» for sy, «koke» for steke 24

25 Oles ordforråd Nyansert ordforråd -eks: «jerpe», «spurv», «hara», «apekatt», «frosk», Få tendenser til generaliseringer: «flakse» for å flyge (Flakse til Norge) «gå» for å reise (Gå til Norge) 25

26 Lånord Adam Ingen (?) Ole Mange «homstedde» homestead, «mæke» make, «røveɹn» river, «baɹen» barn, «figgurere ut» figgure out, «dløggstår» drug store, «hunting» hunting, «æker» acre, «elleveiteɹn» the elevator, 26

27 Kodeveksling Adam Inga dokumentert kodeveksling Ole Kodeveksler mye - «You know de er tingen you know» - «Vi hadde ni æker, oh Jesus, de va tåfft de» - «Der er itte fælt mye difference at all» - «De va nokså tåft while the spring, de va itte godt at all da» - 27

28 Sammenheng i språktilegnelse og språktap? The regression hypothesis: Last thing learned, first thing lost (Roman Jakobson,1941) Merel Keijzer (2007) 28

29 Adam Vokalsystemet + - Konsonantsystemet + - Kvantitet, tone, intonasjon Ole + + Morfologi - - V2 - + Leddsetninger (-) (+) Ordforråd - + Lånord - + Kodeveksling - + Flyt

30 Tankekors I Norge: Bekymring over manglende språklig integrering etter år. I Amerika: Denne prosessen kunne ta over 100 år! 30