Lyst til å lære muligheter til å lykkes Konferanse 13.november 2012 Else Ryen UiO / NAFO

Transkript

1 Lyst til å lære muligheter til å lykkes Konferanse 13.november 2012 Else Ryen UiO / NAFO

2 Noen eleveksempler Fra en time 3. årstrinn Elev: Elev: Elever: Lærer: Nimrat: Elev: Lærer: Nimrat: Lærer: Nimrat: Hva skal vi tegne? Jeg vil tegne da han ble døpt. Jeg også, jeg også. xxx fint. Da han ble drept? Døpt. Døpt, xxx ikke e, men ø. Døpt? Ja. Døpt? Jeg vet ikke hva døpt betyr, jeg.

3 Fra en bildefortelling. Elev 3. årstrinn (3 måneder i Norge) Har er to Ban jante Heter Susane men Guten heter marus men Susane og marus Dem leker samen Dem krangler ike Dam ar samen alte Dem ar Bastekameraten Helse Susane og marus

4 Noen trekk ved uttalen når norsk er andrespråk /ni/ /omoli/ /goll/ /måte/ /eskade/ /ested/ /sepese/

5 De fleste språk mangler distinksjonen urundet fremre trang / rundet fremre trang. Dvs. har ikke: /y/ /u/ /ø/ Mange språk har heller ikke rundet fremre åpen lyd: /æ/

6 Markerte vokaler i norsk y ø u Vokallengde Vokalkvantiteten er betydningsbærende tak / takk, spise / spisse

7 Hvordan lyder norsk? be-tyt-nin xi-ne-sis spe-si-en selvoppholdelsesdrift Og hvorfor er ordet så spesielt?

8 Noen kjennetegn ved konsonantsystemet Flere konsonanter følger etter hverandre innenfor samme stavelse. Eksempler: spise, friskt, barskt. Innlærerstrategi: sette inn vokal eller sløyfe konsonant (sepese, fiskt) Retroflekse lyder i ord som barn, vært, fordi Skillet p, t, k b, d, g. Ustemt stemt.

9 selvoppholdelsesdrift 21 bokstaver Seks stavelser Konsonantforbindelser: lv, ld, dr, ft

10 Språktypologi Studier av grunnleggende fellestrekk ved menneskelige språk. Hvilke likheter og forskjeller finnes? Generaliseringer formuleres ut fra sammenlikning av et representativt utvalg av verdens språk. Språktyper knyttes til språklige nivåer: fonologiske, morfologiske, syntaktiske

11 Morfologisk typologi Klassifiseringen er knyttet til antall morfem pr ord i et språk dette kan ses i sammenheng med hvordan språket gir grammatisk informasjon.

12 Analytiske og syntetiske språk To ytterpunkter: Vietnamesisk: Tim di Tim reise Tim se di Tim (framtid) reise Tyrkisk: Yapacaksln Du skal gjøre yap gjøre acak futurum sln 2. person entall

13 Norsk et svakt syntetisk språk Mange forhold i norsk uttrykkes ved hjelp av bøyning. Norsk har også andre hjelpemidler enn bøyning: funksjonsord som preposisjoner og hjelpeverb. Noen eksempler. Presens og preteritum uttrykkes med bøyningsendelser: leser leste. Framtid uttrykkes med et eget ord, for eksempel: skal lese. For å uttrykke tilhørighet har vi begge muligheter: Mais bok, boka til Mai.

14 Eksempler på morfologi / funksjonsord i vietnamesisk, tyrkisk og norsk (cái) nhà hus cái nhà ây huset các cái nhà hus (fl.) các cái nhà ây husene ev hus huset evler hus [huser] (fl.) evlerim mine hus / husene mine

15 I norsk er det ingen form av substantivet som er nøytral i forhold til antall eller ubestemt / bestemt. I språk som f.eks. polsk, russisk, bosnisk sier ikke substantivet i seg selv noe om ubestemt / bestemt. I vietnamesisk uttrykker substantivet i seg selv heller ikke flertall.

16 Eleveksempel Da jeg gikk ut i friminutten spør jeg noen jenter og gutter i klasser om jeg vil leke med de, da svare jeg ja. Det var morsom vi leke, vi leker sisten, mens jeg leker kikker jeg litt på skolen den var så stor at kan svimmel. (12 år gammel vietnamesisk elev som har vært 5 år i Norge)

17 Jeg er halv portugisisk, halv fransk, og jeg har bode i Norge for 8 måned nå. I frytiden liker jeg å gå på strand i sommer, og ski i vinteren. Jeg liker kanske mye dette skolen. Folk er snill og lærer er god. Jeg tror min beste fagene er fransk, men uansett jeg vil ikke ta litteratur i vederagånne. Men de som jeg like beste er Fisik. De dårligste er kanske matematik. Sellom jeg liker det, jeg ta ikke så veldig god marker. Jeg synes at norsk er en veldig interessant sprøk.

18 Sammensetninger Norsk: kjernen i sammensetningen står sist, det kvalifiserende ordet først voksenopplæring, høyblokk Arabisk: kjernen står først, det kvalifiserende ordet sist sharika li-zayt selskap for olje Somali: kjernen står først, det kvalifiserende ordet sist badweyn hav (bad sjø, weyn stor)

19 Ikke entydig betydningsforhold mellom leddene furubord, kjøkkenbord, skrivebord, nattbord papiravis / avispapir Innlærereksempler: Turen var et høyde punkt. Han skulle stramme noen bremse vaiere. Jeg vil arbeide fabriken ålje. buksehull De må gjøre det for klubbensskyld. Utenlandsbøker er billigere. En gutt fant lommebok så er damesin hun sier kan jeg få lommebokamin

20 Forenkling av strukturer Eleveksempel - Ja, hva gjorde du i går kveld da? - Jeg jeg spise å jobbe matematikk jeg lese bare litt norsk - Lære norsk lese bok Ny i Norge Jeg høre det

21 Typologi - setningsstruktur Tre hovedtyper: SVO-språk (norsk, spansk, polsk, vietnamesisk) SOV-språk (tyrkisk, urdu, swahili, japansk) VSO-språk (standard arabisk)

22 Noen sentrale trekk ved norsk syntaks Inversjon i helsetning Maria kom til Norge for ett år siden. For ett år siden kom Maria til Norge. Obligatorisk subjektspronomen Det regner. Hun er italiensk. Mange og ulike typer leddsetninger Substantiviske, adjektiviske, adverbiale Ulik struktur i helsetning og leddsetning De søkte ikke i tide. Fordi de ikke søkte i tide, fikk de ikke stipend.

23 Setningsstruktur Helsetning: He is not at home. Tim di. (Tim reise) Han er ikke hjemme. Today he is not at home. Hôm qua Tim di. (I går Tim reise.) I dag er han ikke hjemme. Leddsetning: They told me that he is not at home. De fortalte meg at han ikke er hjemme.

24 Eleveksempel Når kommer jeg fra skolen da går jeg til vennene mine å besøke. Vi pleier å gå til Tøyen å bade eller vi er ute og leker. Onsdag vi spiller fotball på trening for da er det mange der og der er sjefen som er trener. Hvis jeg har fri fra skolen jeg gjør masse ting.

25 Han finner penger. Han går i veien og finner penger. Tar penger og vent dame. Etterpå gi dame og sier Tusen takk. (Tyrkisk elev 13 år som har vært ca. 1 år i Norge)

26 Norsk har mange språktrekk som er markerte som skiller seg fra systemet i mange andre språk. for eksempel fremre runde vokaler (y,ø,u) stavelsesstruktur (sprelsk) setningsstruktur (inversjon, ulike strukturer i helsetning og leddsetning) bøyningsmorfologi (genus, samsvarsbøyning, bestemthet) tempussystemet (tre fortidsformer, ulike måter for å markere framtid) trekk ved passivkategorien

27 Innlærerspråk Typisk for et innlærerspråk er at det på ulike måter avviker fra målspråket. Trekk i innlærerspråket kan skyldes flere ulike forhold, for eksempel at innlæreren overfører mønstre fra førstespråket til ytringer på fremmedspråket, eller at reglene i målspråket forenkles. Slike forenklinger kan skyldes at regler er uoversiktlige

28 Innlærerspråk / mellomspråk Innlærerspråket i en tidlig fase er et enkelt språk. Innlærerspråket er i stadig utvikling. Innlærerspråket er variabelt. Innlærerspråket er kreativt. Innlærerspråket mellomspråket - viser innflytelse fra morsmålet.