DELRAPPORT FOR KONSEKVENSUTREDNING KULTURMINNER OG KULTURMILJØ FOR GNR 15 BNR 210, 211, 212 M. FL., ÅRSTAD BYDEL, BERGEN KOMMUNE.

Transkript

1 DELRAPPORT FOR KONSEKVENSUTREDNING KULTURMINNER OG KULTURMILJØ FOR GNR 15 BNR 210, 211, 212 M. FL., ÅRSTAD BYDEL, BERGEN KOMMUNE Minde Allmenning Bergen september 2010

2 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN MÅL, METODER DAGENS SITUASJON DOKUMENTASJON AV KULTURMINNEMILJØ FREDEDE KULTURMINNER HISTORIKK Bergensmeieriet Martens brødfabrikk (NRK) Villabebyggelsen Vossebanen og gamle vegfar VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING VERDI KONSEKVENS SAMLET KONSEKVENSVURDERING KILDER av 33

3 1. SAMMENDRAG Følgende rapport er et vedlegg til planforslag med konsekvensutredning for Minde Allmenning. Kulturminneverdiene i plan- og influensområdet er i hovedsak knyttet til bygningsmassen. Bygningsmassen kan betegnes som industri arkitektur fra 1950 og -60 tallet. Videre finner man tradisjonell villabebyggelse fra 1920 tallet og fremover i tiltakets influenssone. Området er i all hovedsak utbygd, og områder med potensiale for å finne automatisk fredete kulturminner er svært begrenset. På eiendommen 15/429, ligger det imidlertid en liten ubebygd parsell. Her ønsker Hordaland fylkeskommune å foreta en mindre registrering på søk etter spor etter en eldre steinalders boplass som var lokalisert på Nyhaugen, like sørøst for planområdet. Dette kulturminnet er registrert som fjernet.

4 2. BAKGRUNN Planforslaget inngår i en konsekvensvurdering. Byantikvaren har i sin merknad til varsel om planoppstart for Minde Allmenning bedt om at det lages en kulturminnedokumentasjon for Minde Allmenning. Det har vært befaringer i planområdet sammen med byantikvaren og fylkeskonservator. 3. MÅL, METODER Kulturminnerapporten er utarbeidet i forhold til Bergen kommune sine retningslinjer for grunnlagsmateriell for utarbeidelse av planforslag, og bygger på gjennomgang av flyfoto, annet fotomateriale, eksisterende litteratur, samt søk i Askeladden (Riksantikvarens fornminnedatabase). Utredningen har som mål å vurdere bygningene i planområdet sett i lys av arkitektoniske kvaliteter. Kulturminneverdier sett i sammenheng har større verdi enn enkeltstående strukturer (bygg) i denne sammenheng. I denne rapporten ønsker en derfor både å gi en vurdering av den enkelte bygning. På samme tid ønsker en å se på den helheten som kulturminneverdiene i plan og influensområdet inngår i. Illustrasjoner og snitt gir en pekepinn på hvilke virkninger økt byggehøyde og utnyttelsesgrad kan ha for kulturmiljøet i planområdet. Standpunkt for snitt er valgt for å vurdere de visuelle konsekvensene for villabebyggelsen i influenssonen. Kriterium for verdivurdering følger Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar Kriterier for verdivurdering: 1) Arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet 2) Kunnskap og opplevelse 3) Sammenheng og miljø- 4) Autentisitet 5) Fysisk tilstand Kriterier for omfang og konsekvensvurdering: 1) Tap eller skade av kulturminner 2) Sammenheng mellom kulturminner og omgivelser 3) Sannsynlighet for at ikke-kjente kulturminner skal gå tapt. Verdien vurderes på en fire delt skala som spenner fra ingen til stor verdi. Konsekvensvurderingen baserer seg på en kombinasjon av vurdert verdi og omfang, og spenner på en syv delt skala fra svært stor negativ til svært stor positiv konsekvens. Plan- og influensområdet Planområdet er definert som det området som direkte berøres av tiltaket. Influensområdet omfatter planområdet og arealer utenfor som kan bli påvirket av det planlagte tiltaket eller som er av betydning for vurdering av verdi innen planområdet.

5 Kulturminnene i planområdet er gjenstand for en mer detaljert registrering, beskrivelse og vurdering enn for øvrig i influensområdet. I mange sammenhenger er det vanskelig å trekke absolutte grenser for influensområdet. I denne sammenheng er influensområdet avgrenset til den eldre villa bebyggelsen på Minde (Elvenes) like øst for planområdet, et område med nær visuell kontakt til planområdet.

6 4. DAGENS SITUASJON Planområdet ligger i Årstad bydel, på Mindemyren rett vest for Wergeland lokalsenter, og omfatter et areal på 79 daa. Planområdet grenser mot småhus- og lavblokkbebyggelsen nord for Minde Allé, følger mot vest Kanalveien fra krysset Minde Allé til rundkjøringen ved Conrad Mohrs vei, mot sør av Elvebakken og mot øst av boligområdet i de lavereliggende delene av Storetveitåsen. Nord for Minde Allé, øst for planområdet og sør for planområdet ligger det småhusbebyggelse. Men ned mot rundkjøringen har Minde Næringspark fått rammetillatelse til oppføring av næringsbygg på ca kvm. Mot vest ligger Næringskorridoren. De nærmest tilstøtende arealene her består av områder regulert til offentlig formål trafikk (Gang- og sykkelvei), næringsområder med en forsiktig utnyttelse og godsterminal for jernbane. Det står i dag ni frittstående bygg på tomten. Flere av disse er sammensatt og sammenbygd av tidligere enkeltstående bygg. Bygningsmassen inkluderer kontorer, produksjonslokaler, lager, studio, forsamlingssal, garasjebygg og garasjekjeller. Det meste av bygningsmassen kom opp mellom 1957 og Som vist på illustrasjonen under. 1. Fyrrom/verksted NRK, 2. Rotunden NRK, 3. Forsamlingslokale/studio NRK, 4: Vakt, 5. Fryselager Tine/FAV, 6: Kontorbygg FAV, 7: Garasjeanlegg FAV, 8: Lager Tine, 9: Administrasjonsbygg Tine, 10: Tapperi Tine, 11: Lagertanker/fyrrom Tine.

7 Foto under viser eksisterende bygninger i planområdet. Figur 4.1 Bygninger NRK 2009 Figur 4.2 Tine Administrasjonsbygg Figur 4.3 FAVs kontorbygg. Figur 4.4 Lager Tine.

8 5. DOKUMENTASJON AV KULTURMINNEMILJØ Begrepene kulturminne og kulturmiljø er definert i kulturminneloven 2. Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. 5.1 FREDEDE KULTURMINNER Det er ikke registrert fredede kulturminner eller bygninger innenfor planområdet i kartdatabasen Askeladden. Like sørøst for planområdet, på Nyhaugen, er det registrert en eldre steinalderboplass. Her er det gjort enkelte funn lengre tilbake i tid. I 1974 ble det foretatt omfattende prøvestikk som ikke gav resultat. Kulturminnet er registrert som fjernet. 5.1 Kartet hentet fra Askeladden angir steinalderboplassen i Nyhaugveien. 5.2 HISTORIKK Bygningene i planområdet er i hovedsak oppført på 1950 og 1960 tallet, i et område som tidligere var åpent beitelandskap. Flyfoto og skråfoto over området under illustrerer situasjonen fra 1950 og frem mot i dag. Bolig- og villabebyggelsen sør og vest for planområdet ble påbegynt på begynnelsen av 1900 tallet, og som vist på flyfoto under, er boligstrukturen etablert slik vi kjenner den i dag. 7 av 33

9 5.2 Planområdet 1950 (Bergenskart) 5.3 Bergensmeieriet 1964 (Billedsamlingen UiB) 8

10 5.4 Bergensmeieriet 1970 (Billedsamlingen UiB) 5.5 Martens Bakeri

11 5.2.1 Bergensmeieriet Bygningene i den nordlige delen av planområdet var bygget for Bergensmeieriet, i dag Tine. Bergensmeieriet hadde vært på jakt etter ny tomt siden 1940 tallet, og i 1953 fikk man kjøpt tilstrekkelig tomteareal på Minde til å sette i gang planleggingsprosessen. Planlegging av nytt konsummelktapperi i Bergen startet like etter krigen. Meierisamvirket kjøpte opp flere eiendommer og avsluttet oppkjøpene i Året etter fikk Bergensmeieriet tillatelse fra Landbruksdepartementet til å starte arbeidet med kjelleretasjen. Arbeidet skjedde på grunnlag av tegninger av Arkitekt Leiv Tvilde fra Voss. Arbeidet tok til samme år. Figur 5.6 Bergensmeieriet slik det fremsto ved den offisielle åpningen i Innkjørsel fra Minde Allé Figur 5.7 Bergensmeieriet i 2010 sett fra Minde Allé 10

12 Tapperiet og fyrrommet ble bygget først. I 1956 ble det hentet ut anbud på bygging av administrasjonsbygget og verksted/lager. Først våren 1959 ble tapperiene i sentrum nedlagt. Da hadde det vært prøvedrift på Minde siden januar Det er i de senere år kommet til flere nybygg/påbygg på tomten. De opprinnelige byggene knyttet til Bergensmeieriet er vist på illustrasjonen under. Figur 5.8 Opprinnelige bygg på meieritomten: Rødt: fyrrommet, gult: tapperi, grønt: administrasjon, blått: verksted og lager. Figur 5.9 Tapperiet i

13 Figur 5.10 Tapperiet i Bergensmeieriets bygninger representerer en tidstypisk arkitektur og kjennetegnes av enkle og rene linjer. Bygningen er preget av god materialkvalitet som skifertak og vinduer i edeltre. Materialvalg og gode proporsjoner gjør eksisterende bygg brukbart til flere formål jf foto under. Figur 5.11Foto fra befaring i

14 5.2.2 Eggsentralen (Fav gruppen) På eiendommen mellom Tine meierier og NRK ligger eiendommen som i dag er eid av FAV gruppen. Bygningen som først ble etablert på tomten ble bygget av Eggsentralen og huset opprinnelig eggpakkeri, slakteri og administrasjon for eggsentralen. Dette er et produksjonsbygg i tre etasjer med et karakteristisk trappetårn i nord, bygget omkring 1960, se foto under. Bygningen har i likhet med Bergensmeieriet et stramt og enkelt utrykk, men mangler imidlertid materialkvalitetene som bygningene ved Bergensmeieriet representerer. På slutten av 1960 tallet etablerte Nera et administrasjonsbygg i fire etasjer på tomten jf flyfoto fra 1970 s.9. Som vist er den opprinnelige bygningsmassen ved eiendommen bygget på i flere omganger, og fremstår i dag som lite autentisk. Bygningsmasse FAV 13

15 5.2.3 Martens brødfabrikk (NRK) NRK bygget er tegnet av den kjente bergensfødte arkitekten Geir Grung i Bygget stor ferdig i 1965 og huset de neste 20 årene hele produksjonsanlegget til den tradisjonsrike bergensbedriften Ditlef Martens AS. Bedriften flyttet ut fra sine daværende sentrumslokaler for å skape et mer tidsmessig anlegg for brød- og kakeproduksjon på Mindemyren. Bedriften var utstyrt med det mest moderne av baketeknisk utstyr og var da den ble åpnet Norges mest automatiserte bakeri- og konditorbedrift. Bakeriet er delt i tre, en produksjonsenhet, en kontorenhet kalt Rotunden og en mindre bygning med bensinstasjon og verksted for bilparken. Produksjonsenhet Kontorenhet (Rotunden) Verksted Skråfoto av Martensbygget hentet fra Gule sider, Tegning under viser hvordan arkitekten illustrerte bygget i Martensbygget 14

16 Produksjonsbygget Selve produksjonshallen for bakeriet er beskrevet som en form for mekanobygg, sammensatt av elementer i armert betong med sikte på fremtidig utvidelse av produksjonslokalene i alle retninger. Første byggetrinn var på kvm, deretter kunne man bygge ut til mulige kvm jf foto under. For å tilrettelegge for et næringsbygg med stor fleksibilitet i bruk over tid, utviklet Grung et konstruktivt system med plasstøpte søyler og etasjeskillere, forspente dragere og forspente V-formede takelementer (to meter høye). Dette gav gulvflate fri for støttepunkter og større fleksibilitet for å disponere det ubrutte gulvarealet etter skiftende behov (se foto under). Den gang eide Ditlef Martens AS også tomten nord for eksisterende bygg, der en mulig utbygging skulle være mulig. I dag er denne eiendommen solgt til TINE Meieriet Vest AS, og fjernvarmenett for Bergen er lagt slik at det passerer bygget rett nord for fasaden. Dette innebærer at den mulige utvidelsen av anlegget ikke lengre er reelt mulig. Det sirkelformede kontorbygget, var beregnet å kunne påbygges i høyden fra tre til fem etasjer. Grung uttalte at han med dette bygget ville slå et slag for estetikken, og for rasjonell planlegging rundt anleggets funksjoner. Tomten på Minde var forholdsvis stor og hadde den gang god adkomst både til jernbane og veinettet. Modell for mulig utvidelse av eksisterende bygg 15

17 Prinsipp for mekanobygg Foto av fasade mot nord da bygget var nytt. 16

18 Mellombygget Mellombygget mellom produksjonsenheten og kontorenheten er rik i detaljering. Teakspiler i tak, trapp i betongelementer og vegger i kanalglass (jf foto under). I denne delen av bygget er de fleste originale detaljer bevart og i god stand. Figur 5.18 Mellombygget 17

19 Administrasjonsbygget (Rotunden) Rotunden består av en plasstøpt kjerne med prefabrikkerte elementer for yttervegger, innvendig trapp og solskjermer i aluminium. Byggets opprinnelige uttrykk var sterkt knyttet til funksjonens rasjonalitet som var uttrykt både i plan og fasade, der betongelementene var avgjørende for hele uttrykket. Bygningen var konstruert på søyler med delvis åpen løsning i 1. etasje og var beregnet å kunne påbygges i høyden fra tre til fem etasjer. I dag fremstår fasaden som lukket og med et helt annet konstruktivt uttrykk enn det opprinnelige. Videre er det lagt til en ekstra etasje på bygget. Bakeriets utsalgssted i rotunden da bygget var nytt. Rotunden nå og da 18

20 Bensinstasjon og verksted for bilparken Ved eksisterende adkomst var bygget med verksted for bakeriets bilpark og bensinstasjon. I dag er bensinstasjonen fjernet, og bygget nyttes primært til lagring av ansattes private eiendeler. Dagens situasjon vist på illustrasjonen under. Verksted eksteriør og interiør i 2009 (Bilder: Hordaland fylkeskommune) 19

21 I boken om Geir Grung Arkitekten og hans verk er bygget beskrevet: Bygget utstråler en konstruktiv logikk. Produksjonshallen bæres av armerte betongsøyler med rektangulære tverrsnitt, forsynt med konsoller for opplagring av gulvelementer og tak; disse elementene er konstruert for å kunne settes opp i nye sammenstillinger. (..) De skråttstilte (tak)elementene, som rager ganske høyt, er tenkt å dempe varmeutviklingen ved sollys, og takflatene kan i tillegg oversprøytes med vann i varme perioder. Byggene var tegnet etter en reise til Kina og Japan der Grung hadde studert trearkitekturens strukturverk der. I Tokyo hadde betong-arkitekturens stormester Kenzo Tange da fullført sitt rådhus ( ) og administrasjonsbygget for Kagawa var under oppførelse ( ). Tiden var kjennetegnet ved den direkte og til dels påtrengende materialbruk, som av franskmennene betegnes som betong brut - behandlet betong. Geir Grungs valg og bruk av materialer viser en spartansk konsekvens som er helt i tråd med denne retningens holdninger: upusset betong, glass i store flater, hardvalsede kopperplater på takene, innvendig heller av natur stein i alle gulv. Opprinnelig var bygget utstyrt med takkupler i akryl, men disse måtte skiftes ut på grunn av feilmontering. Ytterveggene består av vertikalstilte hule glasselementer. Det er kun mulig å se ut gjennom smale vinduer satt inn ved ytterveggens søyler. Materialbruken beskrives som usminket dette bygget står som et av de mest utpregede eksempler på tidens brutalisme i norsk arkitektur. Martensbygget gjenspeiler da også klart og tydelig de rent personlige karakteregenskaper hos sin arkitekt; det store oppslag, den gjennomførte metodikk i konstruksjonen, den kraftfulle formgivning og den usminkede presentasjon av materialer er samlet til et uttrykk som er viljesterkt, om kanskje en liten tanke mer høyrøstet enn oppgaven strengt tatt har krevd. (Alf Bøe 2001: 104) Forfatteren skriver tilslutt at bygget er tilrettelagt for sin nye funksjon på en måte som ikke smigrer den nye eier. I Bergens Tidenes arkitekturguide er bygget skildret på følgende måte: Monumentalt og enhetlig anlegg. Bygget for fleksibilitet ved utvidelse og med utstrakt bruk av prefabrikkerte elementer. De arkitektoniske kvalitetene er til dels redusert ved ombygging til andre formål enn de opprinnelige. Produksjonshallens særegne arkitektur i stor grad knyttes til byggets funksjon som bakeri, særlig med hensyn til den eiendommelige takkonstruksjon som hadde til hensikt å slippe ut varme fra bakeriet. Etter at bygget ble overtatt av NRK er det naturlig nok foretatt en del endringer, både eksteriørmessig og interiørmessig. Takkonstruksjonen i produksjonshallen som tidligere var åpen med store vindusflater, er i stor grad lukket av innvendig på grunn av lekkasjeproblemer. Mot Kanalveien har bygget fått en bred trapp og til en ny utgang fra 2. etasje. Denne tjener som inngang til Kristkirkens lokaler. Sammen med et nytt garasjebygg i aluminium ved siden av trappen, har dette fullstendig endret byggets uttrykk mot vest. Bygget er dessuten malt og slik er effekten av den usminkede materialbruken betydelig dempet. 20

22 Rotunden er bygget på med en etasje. Den opprinnelige solskjermingen som gav byggets egenart er endret. Bygget var opprinnelig svært representativ for Grungs tenkemåte og arkitektoniske uttrykk, imidlertid har bygningen vært igjennom en rekke ombygginger og påbygginger som har resultert i at byggets rasjonalitet er redusert, og de konstruktive prinsipper er mindre lesbar Villabebyggelsen Planområdet ligger omkranset av småhusbebyggelse anlagt etter en reguleringsplan fra Store deler av bebyggelsen i området er reist på 20- og 30-tallet. Den delen av bebyggelsen som ligger tettest på planområdet kan bli foreslått revet dersom de anbefalte forslagene i en kommunal strategiplan for Wergeland blir vedtatt politisk. Områdene både øst for og nord for planområdet er preget av variert bebyggelse fra starten av det 19 århundre og frem til i dag. Områdene sett under ett, fremstår med stor variasjon med hensyn til type bygg og byggeskikk. Villaer med store hager preger den eldste bebyggelsen, siden er det kommet til mindre leilighetsbygg fra 1950 årene, og spredte eneboliger fra samtlige tidsepoker. Enkelte eldre villaer fremstår som godt bevarte og vedlikeholdte og er av byantikvaren vurdert til å ha høy verneverdi, mens andre er preget av ombygging og eller forfall. Nyhaugveien 14 er oppført i 1917 og vurderes av Byantikvaren å ha høy verneverdi. I rapporten fra byantikvaren: Wergeland Kulturminnegrunnlag som innspill til strategiprogram for lokalsenter S 11- Wergeland fra byantikvaren heter det om Wergeland senter vest: 21

23 Storetveitvegen 11 og 13 foreslås til spesialområde vern. Området er avgrenset av Storetveitvegen, Minde Allè og næringsarealene på Mindemyren. Området er homogent med villa-arkitektur i hovedsak fra perioden Eiendommene er relativt store og langstrakte. I villaene mot Fjøsangervegen (Storetveitvegen red. anm.) er det i nr 13 og 15 etablert næring. Næringsdriften i disse byggene har lang tradisjon og representer en viktig identitetsskapende faktor. Næringsbyggene mot Minde Allè er fra den tidlige urbaniseringsfasen av dette nordligste området i Fana mot bykommunen. Det er i dette områdene vi finner de fleste av husene i planområdets nærområde som vurderes som verneverdige. Disse husene ligger i en avstand på mellom 30 og 100 meter fra planområdet. Her finner vi også et av de områdene som byantikvaren anbefaler som spesialområde vern. 22

24 Figur 5.21 Kart hentet fra byantikvarens kartlegging av planområdet for lokalsenter Wergeland. Området skraver i svart ramme er anbefalt som spesialområde vern av byantikvaren. Når det gjelder boligene sør for planområdet inkludert de tre boligene som er del av planområdet i sør, er disse kartlagt av plankonsulent. Også her finner vi blant de 12 nærmeste eneboligene fire villaer karakteristiske for villabebyggelsen for hele området kartlagt av byantikvaren. Disse er bygget i henholdsvis 1898, 1908, 1910 og De øvrige villaene er bygget senere, fem på 30-tallet og resten etter

25 5.2.5 Vossebanen og gamle vegfar Vossebanen ble åpnet i 1883 og gikk fra Bergen via Nygårdsbroen og sørover i Bergensdalen via Kronstad, Minde og Fjøsanger og langs Nordåsvannet til Nesttun. Over Mindemyren fulgte jernbanen dagens trasé fram til Minde Allé og Minde stasjon. Her er også skinnegangen inntakt. Fra Minde stasjon og sørover er det anlagt gang- og sykkelvei i traséen, og flyfotoet fra 1951 kan tyde på at traséen dels ligger under gang- og sykkelveien og dels under Kanalveien. Vossebanen følger den grønne linjen rett vest for planområdet som er rammet inn i blått. Kanalveien har naturlig nok fått sitt navn av elveløpet mellom Kristianborgvannet og Solheimsvannet. Elven som ikke lenger er synlig jf illustrasjon under. I konsekvensutredning fra Arna tunnelen er Minde Allé beskrevet: Vi finner veifaret på kart fra begynnelsen av 1900-tallet, løpet er endret fra Mindestasjon og opp til Fjøsangerveien. Alléen er fjernet, men veifaret har tilnærmet samme løp fra Kanalveien og østover til Inndalsveien/Storetveitveien. Dette er og har vært en viktig tverrforbindelse i denne delen av Bergensdalen med en historiefortellende verdi. Dagens veitrase Elvebakken følger fra Kanalveien til Nyhaugsveien i det gamle elveløpet til elven fra Tveitevannet. 24

26 Kartet er hentet fra Kulturminnegrunnlag for Næringskorridoren fra

27 6. VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING Gjeldene konsekvensutredning sammenstiller 4 ulike alternativ for utbygging, med ulike variasjoner i formål og utnyttingsgrad. For beskrivelse av de ulike alternativene se planbeskrivelse. Med hensyn til tema kulturminner og kulturmiljø er de ulike variasjonene i utbyggingsforslaget ikke interessante, for dette tema er problemstillingen i stedet om man bygger ut eller ikke. Av den grunn drøftes 0- Alternativet, dvs at det ikke blir noen utbygging, mot et utbyggingsalternativ. Tiltaket En videreutvikling av området innebærer en transformasjon av planområdet fra kombinert industri-, lager- og kontorformål med lav tomteutnyttelse, lav arbeidsplassintensitet og med store parkeringsarealer til kontor-, service og boligformål med høy tomteutnyttelse og arbeidsplassintensitet og med all parkering under bakken. Det legges det til grunn at deler av eksisterende bygningsmasse rives. De opprinnelige byggene ved Bergensmeieriet fra 1960 er foreslått bevart i forslag til reguleringsplan. Bygg som planlegges revet markert med rød skravur. oppdatere 26

28 6.1 VERDI Som vist i det foregående finner en både i planområdet og influenssonen bygninger med arkitektoniske og kulturhistoriske kvaliteter. I planområdet finnes bygninger som representerer moderne industriarkitektur fra 1950 og - 60 tallet, hvorav Martens brødbakeri (NRK bygget) står i en særstilling i stor grad på bakgrunn av særegen arkitektur. Bergensmeieriet fremstår på sin side som et anlegg med en rekke bygnings- og materialkvaliteter. Både Bergensmeieriet og Martens bakeri representerer bedrifter som ved midten av forrige århundre flyttet produksjonslokalene ut av Bergens sentrum og til Mindemyren. Dette var et område som den gang lå i utkanten av Bergen kommune, men området lå likevel sentralt plassert i forhold til kommunikasjonslinjer både langs veg og jernbane. I øst og sør grenser planområdet mot tradisjonell villabebyggelse. Denne bebyggelsen er i hovedsak eldre enn byggene i planområdet og kan ikke knyttes historisk eller kulturelt til industribebyggelsen på Mindemyren. Bebyggelsen er tatt med i verdi- og konsekvensvurdering da området er definert i tiltakets influenssone. Planområdet verdivurdering Ingen av byggene i planområdet har noen formell verneverdi. Bygningene ved tidligere Ditlef Martens brødbakeri er den delen av bygningsmassen i planområdet som er av størst kulturhistorisk/arkitektonisk interesse. Bygget har stor arkitektonisk kildeverdi, som representant for brutalisme i norsk arkitektur. Bygningen har imidlertid mistet en stor del av sitt opprinnelige utrykk og særegenhet på grunn av diverse ombygginger. Byggets opprinnelige funksjon som brødfabrikk kan ikke lenger spores. På denne bakgrunn er bygningsmassen vurdert til middels verdi. Bergensmeieriet fremstår som med en tidstypisk industriarkitektur med et enkelt og stramt uttrykk, til tross for nybygg og påbygg fremstår de opprinnelige meieribygningene med mange autentiske detaljer som skifertak og originale vinduer. Bygningsmassen vurderes til å ha liten til middels verdi. Nærområdet verdivurdering Områdene sett under ett, fremstår med stor variasjon med hensyn til type bygg og byggeskikk. Villaer med store hager preger den eldste bebyggelsen, siden er det kommet til mindre leilighetsbygg fra 1950 årene, og spredte eneboliger fra samtlige tidsepoker. Enkelte eldre villaer fremstår som godt bevarte og vedlikeholdte og av byantikvaren vurdert til å ha høy verneverdi, mens andre er preget av ombygging og eller forfall. Samlest vurderes bebyggelsen til å ha liten til middels verdi. 27

29 6.2 KONSEKVENS For tema kulturminner/-miljø skiller en ofte direkte og indirekte virkning. Førstnevnte er knyttet til for eksempel fjerning eller ødeleggelse av kulturminner/kulturmiljø. Indirekte innvirkning er knyttet til den helhetlige forståelsen av kulturminner/kulturmiljø, og kan knyttes til blant annet visuell skjemming, oppdeling av kulturmiljø eller at sammenhengen mellom kulturminner og omgivelsene svekkes. Foruten ved en mindre parsell sørøst i planområdet, er området ikke vurdert til å ha potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Denne delen av området skal undersøkes av arkeologer ved Hordaland fylkeskommune, på grunn av nærhet til en steinalderboplass ved Nyhaugsveien. 0-Alternativet Alternativ 0 innebærer ingen utbygging og er en videreføring av dagens situasjon, og medfører således ingen konflikt med kulturminne/kulturmiljø i planområdet. Ingen negativt omfang sammen med middels verdi gir ingen/ubetydelig konsekvens (0) Konsekvenser for bebyggelsen i planområdet NRK sin eiendom, tidligere Martens brødvarefabrikk er vurdert til å ha middels verdi. Planforslaget innebærer riving av produksjonsbygning, samt verksted. En regner med at Rotunden skal bevares, men bygges på i en etasje. Tiltaket kommer således i direkte konflikt med den tidligere brødbakefabrikken, og konsekvensene for fjerning av bygningene er vurdert til negativ konsekvens. I denne konsekvensvurderingen har en tatt hensyn at bygningsmassen vært igjennom en rekke ombygginger, og det opprinnelige uttrykket er endret. Dette er forhold som er lagt til grunn når en har vurdert konsekvensene av tiltaket. Illustrasjonene under viser tiltaket. Planlagt tiltak i fugleperspektiv 28

30 Planlagt tiltak sett fra sør Planlagt tiltak sett fra sør i Kanalveien Den nordlige delen av planområdet Tine/FAV, tidligere Bergensmeieriet og Eggsentralen er vurdert til å ha liten/middels verdi. Planforslaget innebærer riving av moderne påbygg og tilbygg ved Bergensmeieriet, samt fyrrom. De resterende opprinnelige meieribyggene er foreslått bevart med hensyn til fasader og tak. Dette er bygg som er vurdert til å ha et godt utgangspunkt for ombygging og ny funksjon, samt at materialkvalitetene kan bidra til å gi området identitet og karakter. Tiltaket innebærer bevaring av det ytre utrykket av hoveddelen av meieriets bygningsmasse, imidlertid forutsetter ombygging at den historiske kontinuiteten av 29

31 meieridriften brytes. Bygningsmassen vil gjennom ombygging og fortetting av området mister noe av den historikk og tradisjon som bygg og drift har vedlikeholdt. Samlet sett er tiltaket vurdert til å ha svakt negativ konsekvens for den nordlige delen av planområdet. Planlagt tiltak sett fra nord, krysset Kanalveien Minde Alle. Tine Meierier Fyrhuset sett fra Kanalveien 30

32 Konsekvenser for Villabebyggelsen i influenssonen I øst og sør grenser planområdet mot tradisjonell villabebyggelse. Denne bebyggelsen er stort sett fra en annen tid og stor ikke historisk eller kulturelt knyttet til industribebyggelsen på Mindemyren. Villabebyggelse er i hovedsak fra første halvdel av 1900-tallet, ispedd en del nyere bebyggelse. Villabebyggelsen vil i liten grad påvirkes av en videreutvikling i området. To bolighus er foreslått revet. Et bolighus fra 1917 (15/186) og et fra 1916 (157169). Til tross for noe økning i byggehøyder og økt utnyttingsgrad, må denne utbyggingen sees i sammenheng med at Mindemyren allerede er utbygd til industriformål. Da det allerede er etablert næring/industri i planområdet og byggehøydene ikke vil økes vesentlig er konsekvensene for nærliggende villabebyggelse er vurdert til ubetydelig til liten negativ konsekvens. 31

33 6.3 SAMLET KONSEKVENSVURDERING I gjeldende delutredning har en vurdert konsekvensene av en videreutvikling i planområdet. Konsekvensene er todelt, knyttet til henholdsvis den direkte utbyggingen i området, samt en vurdering av den visuelle virkningen en videre utbygging kan ha for omkringliggende villabebyggelse. Som vist vurderes konsekvensene noe ulikt med grad av negativ virkning, og spenner fra ingen konsekvens til negativ konsekvens for kulturminner/kulturmiljø. Utbyggingsalternativet innebærer riving av bygningsmasse det er knyttet arkitektoniske og kulturhistoriske verdier til. I særlig grad Ditlef Martens brødbakeri. Disse bygningene har imidlertid vært igjennom en rekke ombygginger, og det opprinnelige uttrykket er endret. Dette innebærer en forringing både av byggets autentisitet og arkitektoniske verdi. Dette er forhold som er lagt til grunn når en har vurdert konsekvensene av tiltaket. Videre har en vurdert de indirekte konsekvensene som kan knyttes til den visuelle virkningen en utbygging kan ha for villabebyggelsen i nærområdet. Dette er et område med både godt bevarte og vedlikeholdt villabebyggelse - enkelte områder er av byantikvaren vurdert til å ha høy verneverdi, mens andre er preget av ombygging og eller forfall. En videre utbygging av området vil ha størst negative konsekvenser for den sørlige delen av planområdet, og er vurdert til negativ konsekvens. I den nordlige delen, samt influenssonen, vil konsekvensene være ubetydelige eller små. Område Verdi 0- alternativet Utbyggingsalternativ Planområde Liten- middels Ingen/ubetydelig (0) Svak negativ/negativ (-/--) verdi Nærområde Liten- middels verdi Ingen/ubetydelig (0) Ingen konsekvens/ svak negativ konsekvens (0/-) 0 ingen konsekvens/ ingen endring - svakt negativ konsekvens -- negativ konsekvens --- sterkt negativ konsekvens + svakt positiv konsekvens ++ positiv konsekvens +++ sterkt positiv konsekvens 32

34 7. KILDER Angivelse av litteratur, aktuelle arkiv, muntlige og skriftlige kilder. Denne kulturminnedokumentasjonen er laget på bakgrunn av - befaringer i området, - søk i aktuelle databaser - gjennomgang av Kulturminnegrunnlag for Wergeland (Byantikvaren 2008) - gjennomgang av kulturminnegrunnlag for Næringskorridoren (Byantikvaren 1995), - gjennomgang av konsekvensutredning Arna-tunnelen: Tema Kulturminner og kulturmiljø, - gjennomgang av historisk materiale om Vossebanen, - boken Arkitekten og hans verk Geir Grung - biografi om byarkitekt Georg Greve. 33

35 MINDE ALLMENNING ÅRSTAD BYDEL, BERGEN KOMMUNE Gnr 15 Bnr 210, 211, 212 m. fl. DELRAPPORT FOR KONSEKVENSUTRENDING KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Oppdragsgiver: Tine BA, FAV Gruppen AS, NRK Utarbeidet av: Opus Bergen AS Strandgaten Bergen tlf: faks: Prosjektnummer: P08056 Oppdragsansvarlige: Trond Tystad Medarbeidere: Kristel Bellerby Omslagsillustrasjon: Opus Bergen AS September 2010