Reviderte kommuneplanbestemmelser- til kommuneplanens arealdel sluttbehandling

Transkript

1 ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Kristin Fløystad, tlf Saksgang: Referanse: 2012/4926 / 242 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Reviderte kommuneplanbestemmelser- til kommuneplanens arealdel sluttbehandling Rådmannens forslag til vedtak: Arendal bystyre vedtar reviderte kommuneplanbestemmelser til kommuneplanens arealdel , datert 15. september 2014, med hjemmel i plan -og bygningslovens Vedlegg 1. Forslag til reviderte kommuneplanbestemmelser, datert 15. sept Kopi av høringsuttalelser, samlet i ett dokument BAKGRUNN Kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser, ble vedtatt i bystyret Det ble samtidig orientert om at kommuneplanbestemmelsene ville bli snarlig revidert, da det var flere innspill om endringer som var fornuftige, men som ikke kunne bli vedtatt, uten en ny høringsrunde. I kommuneplanutvalgets møte den ble forslag til reviderte bestemmelser lagt fram for behandling og det ble besluttet å legge forslaget ut på høring i juni, juli og august. I høringsperioden har kommunen mottatt 6 innspill, se vedlegg 2 og saksframlegget her. Det har vært avholdt flere møter internt i kommunens administrasjon for å se på innspillene og forslaget til bestemmelser. Endringsforslag som følge av denne prosessen redegjøres for i saksframlegget her. I vedlegg 1-Reviderte bestemmelser datert 15. september er teksten oppdatert med forslag til endringer. Forslag til bestemmelser som lå ute til offentlig ettersyn kan leses på kommunens internettside; Innspill i høringen med administrativ kommentar 1. Varden Utvikling AS ved Stein Ødegård, brev 21. aug.2014 Som grunneiere protesterer de på forslaget om 300 m byggegrense langs E-18 mellom Harebakken og Stoa. Adm. kommentar: Den 15. september d.å ble det på bakgrunn av ovennevnte innspill avholdt et møte med vegvesenet. Her var også represant for Varden utvikling. Statens vegvesen informerte om framtidige planer for ny E18 og deres behov for å ha tilstrekkelig med arealer til å planlegge innenfor. Det er et mål at vi ikke bygger inne de mest framtidsrettede løsningene. Det vil være samfunnsøkonomisk svært ulønnsomt. Slik dagens trafikprognoser og faktisk trafikkvekst er, planlegger statens vegvesen ny E-18 nord for dagens trasé. Harebakken vil trenge et nytt kryss, mens krysset ved Stoa ligger mer fastlåst. I forhold til diskusjonen om nye byggegrenser ble det enighet om på møtet at byggegrensene kan modifiseres til 200 m fra Stoa i vest fram til eksisterende bro til Heidalen. Fra denne broa og øst til nåværende kryss ved Harebakken må 2012/4926/-242 Side1av 5

2 300 m byggegrense fastholdes. På møtet virket Varden Utvikling as fornøyde med en slik løsning. Vegvesenets uttalelse etter møtet ligger vedlagt. (Brev av ) 2. Fylkesmannen i Aust Agder, brev av Fylkesmannen ser svært positivt på de reviderte parkeringsvedtektene, særlig innføring av maksimalnormer for bilparkering, og minimumsnormer for sykkelparkering i sentrum. Dette med tanke på et bedre miljø i byer og tettsteder/reduksjon av bilbruk. Mener også det er positivt at det er satt krav om parkering innomhus og i fjell etc., for større leilighetsprosjekter i sentrum sone B og C. Spiller inn at også parkeringsnormene for næring bør være maksimalnormer. Positive til forslaget om at kun 50 % av parkeringsplassene for næringsbygg over 1000 m2 kan anlegges på bakkeplan. Dette er helt i tråd med kommunens mål om arealeffektivisering. Mener nye bestemmelser for leke- og uteoppholdsarealer er en forbedring sammenlignet med tidligere bestemmelser. Særlig positivt at det legges vekt på kvalitetskrav og at lekeareal skal ligge i tilknytning til annet uteoppholdsareal, samt at det settes krav til avstand til trafo og anlegg for renovasjon.påpeker det er viktig at barnas representant blir hørt i saker der det blir vurdert å avvike bestemmelsene. (Særlig aktuelt i by/sentrum) Fylkesmannen foreslår at de områder som defineres som sentrum og sentrumsområder seesi sammenheng med sonene som er foreslått i parkerings-bestemmelsene.fylkesmannen har ikke andre merknader til de reviderte bestemmelsene til kommuneplanen. Adm.kommentar: Hovedinnhold i forslaget til bestemmelser slik det lå til offentlig ettersyn anbefales videreført til bystyrets sluttbehandling. Det anbefales imidlertid å ta ut sone C i parkeringsnormene og bestemmmelser omkring lek, knyttet til sentrum er foreslått tatt ut. Det foreslås ikke maksimumskrav til parkering annet enn i sentrumsonene, slik de er tegnet opp. Det kunne vært interessant å se på dette i forbindelse med bydelsentrene/lokalsentrene i kommunen, men så lenge disse ikke er konkret definert er det vanskelig å knytte bestemmelser til områdene. Dette er viktig å diskutere nærmere i det videre utviklingsarbeidet, for eksempel i forbindelse med Byplan Arendal Stærk & Co, mail av Er positive til minste størrelser på lekeplasser. Mener avstandskrav og siktkrav til lekeområder for de minste bør reduseres. Viktigere med rett plass og god kvalitet. De minste barna må som regel følges av voksne. Adm.kommentar Det foreslås at funksjonskrav til lekeplass og parkering gjøres normative. Da vil det kunne åpnes for tilpassede løsninger og avklaring av avstandskrav i hver sak, med utgangspunkt i normative mål. 4. G.S. Olsen, mail Opptatt av at bestemmelsene ikke åpner for unntak og blir for vage. Adm.kommentar: Vi ser faren for å åpne opp for unntak, men mener likevel at parkeringskrav og lekeplasskrav må tilpasses situasjonen og være normative. Målene er klare og styringsretten ligger hos kommunen. Det er først og fremst ved utarbeidelse av reguleringsplaner at normene kommer til benyttelse. Det er kommunen ved bystyret som vedtar reguleringsplaner. Det skal god begrunnelse til for å fravike normene. 5. Aust-Agder fylkeskommune, brev av Plan- og naturseksjonen mener at de foreslåtte bestemmelsene er en klar forbedring i forhold til tidligere bestemmelse. Mener forslaget til nye parkeringsbestemmelser er gode, og i samsvar med nasjonale anbefalinger om å benytte parkeringsbestemmelser som et av flere viktige virkemidler til å 2012/4926/-242 Side2av 5

3 redusere bilbruk. Mener imidlertid at bestemmelsene kunne vært formulert som maksimalkrav for alle områder og formål, samtidig som differensieringen ble ivaretatt. I forhold til næringsbygg utenfor sentrumssonen er det positivt at maks 50 % av parkering kan anlegges på bakkeplan. Adm.kommentar:Det vises til kommentar til fylkesmannens innspill.. Rådmannen anbefaler følgende endringer i bestemmelsene etter innspill i høringsperioden: I vedlegg 1 framgår endelig tekstforslag, som anbefales av rådmannen. Det har tatt inn anbefalingene som går fram av administrative kommentarer. Under følger en nærmere redegjørelse av endringsforslagene. Endringsforslagene vil ikke kreve ny høringsrunde. Bestemmelsenes pkt. 1 - Plankrav I områder med bevaringsverdige bygningsmiljø, markert med hensynssoner er det plankrav. Slike hensynssoner er både over byggeformål og LNF-fområl. I LNF-områdene er det ikke anledning til å bygge utover landbrukstiltak. Det har derfor vært behov for at bestemmelsene presiserer følgende: Plankravet gjelder likevel ikke i områder som er avsatt til LNF under hensynssonen. Bestemmelsenes pkt. 4 - Rekkefølgekrav Nå står Reguleringsplan for nytt veisystem Myrene Stoa må være vedtatt, før området Solberg Vestre (BA 01 ) kan reguleres/tas i bruk til bygge- og anleggsformål. I høringsforslaget står det bare Planer ikke reguleringsplan. Bestemmelsenes pkt. 5 - Funksjonskrav Parkering og lekeplasser Å fastsette hvilke krav som skal stilles til lekeplasser og parkering har vært og er svært utfordrende. I høringsforslaget var det stilt opp ulike krav i form av bestemmelser. Når det gjelder lekeplasser er det viktig at boligområder planlegges med tilstrekkelige areal, men like viktig er at de fungerer godt og har kvaliteter som gjør at de blir brukt etter intensjonen. Boligplaner er svært forskjellig, alt fra store byggefelt til transfomasjon av ett bygg/boligprosjekter i tett by. Funksjonskrav til lekeplasser som skal favne så vidt er vanskelig å utarbeide. Hvis funksjonskravene skal være absolutte vil det erfaringsmessig kunne medføre dårlige løsninger,som ikke er tilpasset stedene eller uten tilsiktet funksjon. Når det gjelder funksjonskrav til parkering er det også vanskelig å finne fram til absolutter. Hvis en tiltakshaver mener at det er mulig å selge boliger uten egen parkeringsdekning så kan dette bli et aktuelt diskusjonstema. Hvert enkeltprosjekt må ses på særskilt med utgangspunkt i krav som fastsettes i en prosess mellom utbygger og kommune. På bakgrunn av disse betraktningene vil rådmannen anbefale at det som står under funksjonskrav på lek og parkering gjøres normativt, dvs retningsgivende. Dette er drøftet inngående i administrasjonen på plan og byggesak, samt med barnas representant og kommunale vegmyndigheter. Barnas representant påpeker at normative funksjonskrav bidrar til en åpen diskusjon for løsninger i tettbebyggelse, slik som i byrommet. Administrasjonen mener at funksjonskravene vil fungere etter hensikten, selv om de kun er normative. Funksjonskravene vedtas i bystyret, så det er kommunens mål å etterfølge kravene. De skal legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplaner og være rettesnor i enkeltsaker ved siden av plan- og bygningslovens alminnelige bestemmelse når det kommer til enkeltsaker. Kommunen kan velge å ikke godkjenne saker dersom normene ikke følges og /eller fravik ikke er tilstrekkelig begrunnet Intensjonen er at vi får bedre tilpasset kravene etter hver enkelt situasjon, gjennom en god dialog med utviklere/utbyggere, som også kan gi en smidigere saksbehandling. Kvalitetsmål for lekeplasser/uteoppholdsareal må ligge fast i en slik dialog og tilstrekkelig parkeringsdekning må oppnås i 2012/4926/-242 Side3av 5

4 de ulike områdene som er aktuelle. Etter at normene har fungert over tid kan resultater evalueres, med tanke på å avdekke et eventuelt behov for å gjenninnnføre bestemmelser og ikke normer. Konkrete endringsforslag i teksten under pkt. 5 - Funksjonskrav: I sist reviderte bestemmelser her er det foreslått å utelate parkeringskrav til sykehjem, boliginstitusjoner osv. Dette bygges så sjeldent at det vil kunne ivaretas gjennom reguleringsplan/enkeltsak i egne prosesser. Arealkrav om minste uteoppholdsareal til eneboliger og eneboliger med sekundærleilighet, der vi skiller mellom sentrum og øvrige areal er foreslått tatt ut, begrunnet med at det blant annet er vanskelig å definere sentrum. I sentrum er det foreslått soner og maks p-plass normer. Maksimumskrav betyr i praksis at det ikke er noe krav til hva et prosjekt må ha av parkeringsdekning på egen grunn, men det settes begrensninger for hvor mye et prosjekt kan legge til rette for. Dette er foreslått av miljømessige grunner, både for å få ned bilbruk, samt redusere arealbruk til p-plasser. For sentrum er det sagt maks krav også til næringsareal, som kanskje vil gi større effekt enn makskrav på boligprosjekt med hensyn til å redusere bilbruken. I denne sammenheng er det ønskelig å gjøre oppmerksom på følgende: For nye forretningsbygg som kan komme i sentrum vil det bli stilt spørsmål til om det kan etableres flere enn maks bilparkeringsplasser, dersom det tilrettelegges i fjellanleggene. Etter rådmannens vurdering vil dette være mulig å diskutere, all den tid parkeringskravene nå foreslås å være normative. Sykkelparkeringskrav i forslaget som var ute på høring foreslås endret, kravet anses å være for høyt. I næringsbygg var det foreslått min. 2 sykkeloppstillingsplasser pr. 100 m2 Dette gir 20 sykler/1000m2. Til sluttbehandling anbefales : 0.5 sykkelplass/100m2 BRA Forretning 1.5 sykkelplasser/100m2 BRA Kontor Syklistenes landsforening anbefaler 6 sykkelplasser/ 1000m2 på forretninger/detaljhandel/kjøpesenter. Vi er ikke kjent med hva som anbefales for kontor. Eksempelvis kan en se på rådhuset, som har ca 6000 m2 kontorareal. Der finnes 40 sykkelplasser i stativ i kjelleren. Dette er ikke tilstrekkelig. Flere ansatte har sine sykler utendørs. I kommunedelplan for sykkel er det et mål å øke sykkelandelen på 4 % av transporten til 8 %. Da må det tilrettelegges for dette målet, i sær på arbeidsplasser. Det skal knyttes noen kommentarer til følgende krav: For bygninger med mer enn 1000 m2 BRA skal maks 50 % av parkeringsplassene anlegges på bakkeplan Dette er etter administrasjonens vurdering viktig å holde fast på, dersom en vil unngå store ødslige p-anlegg, i sær i by-og sentrumsnære omgivelser. I kommuneplanutvalget 4. juni ble det politisk flertall for at administrasjonen laget et forslag til parkeringsregime for Kolbjørnsvik og Skilsø, mer eller mindre likt det til sentrum. Begrunnelsen for dette var at Kolbjørnsvik og Skilsø har direkte fergeforbindelse til sentrum. Dette skulle følge til offentlig ettersyn. Administrasjonen foreslo en sone C med tilhørende bestemmelser. Det er ikke kommet noen innspill på forslaget. Etter interne diskusjoner i byggesak/plan foreslås å ta ut C-områdene (Skilsø og Kolbjørnsvik), begrunnet med at området er svært ulikt sentrum med tanke på kollektivdekning og p-hus. Bevaringshensyn alene kan ikke være begrunnelse for å innføre p-normer her. I kap. 3, punkt d) har det skjedd en feil eller utelatelse i teksten av 3 områder som på kartet er vist med hensynssone Båndlagt for regulering. Disse er Vågsnes/Tromøya, Alveberget/Tromøya og Klodeborg. Dette var båndleggingsområder som var med fra forrige kommuneplan. Siden båndleggingen kan ligge for 4 år og fristen ikke er utgått er det valgt å ha en slik hensynssone med videre på kartet. Det foregår reguleringsplaner i områdene. Når disse er ferdigbehandlet, foreslås å ta ut hensynssonene. Enn så lenge vurderes det som hensiktsmessig å ha de på kartet. Hensikten er å hindre at nye enkelt- tiltak ikke skjer på en måte som kan vanskeliggjøre en planlegging av området som helhet. Det må eventuelt 2012/4926/-242 Side4av 5

5 dispenseres fra hensynssonen, siden den i praksis fungerer som et midlertidig bygge-og deleforbud. Pkt. 5 e) skilt og reklame foreslås tatt ut. De er ikke konkrete og henviser bare til andre retningslinjer. Nye byggegrenser langs kommunale veier: I forslag til nye bestemmelser er det foreslått byggegrenser langs kommunale veier i områder som er lagt ut til byggeformål. Dagens byggegrense er på 15 meter og alle disse sakene må dispensasjonsbehandles. Dersom man reduserer byggegrensen til det skisserte vil man totalt sett få færre saker å behandle. Interne innspill er kommet fra kulturnettverket i forhold til å stille rekkefølgekrav til utbygging med tanke på opparbeiding av nærmiljøanlegg og stier,spesielt på Nedenes. Rådmannen er av den oppfatning at intensjonen er god, men foreslår ikke å ta inn spesifikke rekkefølgekrav i kommuneplanbestemmelsene til et utpekt område, uten at dette er prioritert og sett på i en større sammenheng, i forbindelse med overordnet plan og prosess. Avslutningsvis vil rådmannen hevde at forslaget til nye bestemmelser er en forbedring av gjeldende bestemmelser. Ved neste revisjon er det behov for å se på byggegrenser langs vassdrag, men det krever at vassdragene deles opp i ulike forvaltningsklasser. Det har det ikke vært kapasitet til ved denne revisjonen. Saksfremlegget er godkjent av kommunalsjef Geir Skjæveland 29. september /4926/-242 Side5av 5