Salutogenese, helse og mestring.

Transkript

1 Salutogenese, helse og mestring. Eva Langeland Professor of health Science, MHN, PhD Western Norway University of Applied Sciences Faculty of Health and Social Sciences

2 Disposisjon Introduksjon Helse / sykdoms begrep Helsefremming - Salutogenese Metode for å belyse relevansen for helsearbeid Metanivå. Grunnleggende antagelser Teoretisk nivå. Hovedbegreper Teknologisk og praktisk nivå. Å vite hvordan operasjonalisere Oppsummering Konklusjon Eva Langeland,HVL

3 SALUTOGENESE PATOGENESE Fokuserer på helsens opprinnelse. Aron Antonovsky ( ) Søker å forklare hvorfor folk blir syke. Eva Langeland,HVL

4 Eva Langeland,HVL

5 Aaron Antonovsky Israelsk-amerikansk sosiolog PhD fra Yale Emigrerte til Israel i 1960 Israel Institute for Applied Social Research & Institute for Medical Sociology (Jerusalem) Var med å etablere det Medisinske Fakultet ved Ben-Gurion Universitet i Negev Eva Langeland,HVL

6 SENSE OF COHERENCE (SOC) defineres som en grunnleggende holdning som uttrykker i hvilken grad en har tillit til at verden og livet kan betraktes som forståelig, håndterbart og meningsfullt Antonovsky, A. (1987). Unraveling the mystery of health : how people manage stress and stay well. San Francisco: Jossey-Bass

7 Salutogenese er et paraplybegrep Det er et metateoretisk rammeverk som inkluderer ulike tilnærminger som alle fokuserer på helse som en ressurs for hverdagslivet og hvor målet er å skape en positiv helseutvikling. Eva Langeland,HVL

8 An umbrella concept

9 A B S T R A K T K O N K R E T NIVÅER I PSYKISK HELSEARBEID 1. Metateoretisk nivå. Grunnlagstenkning. Grunnleggende antagelser. 2. Teoretisk nivå. Å vite om ulike teorier og teoretiske retninger. 3. Teknologisk nivå. Å vite om holdninger og handlinger. Know how. 4. Praktisk nivå. Utøvelsen. Integrering av alle fire nivåer. 9

10 Metode Metanivå : Grunnleggende antagelser og begreper Teoretisk nivå: Hovedbegreper Teknologisk nivå og Praktisk nivå: Helsearbeiders rolle Eriksson, 1986 Eva Langeland,HVL

11 Teori som referanseramme Stor betydning i forsknings- og evaluerings-programmer. Et godt klinisk helsearbeid er avhengig av en grundig teoretisk forståelse fordi en skjønnsom anvendelse av teoretisk referanseramme kan kaste lys over og bevisstgjøre på områder som ellers ikke kunne blitt synliggjort. Holdninger, tiltak og intervensjoner er ikke klar til å bli evaluert med mindre det teoretiske grunnlaget for dette er blitt utviklet og implementert. Eva Langeland,HVL

12 Hvilke briller har vi på oss i forskning og praksis? Eva Langeland,HVL 12

13 Brillene: Teori er å se: Teori er betraktning: teori bidrar til å gjøre noe synlig (Grue, 2015): Visuelle metaforer: Vi «ser» nøyere på ett problem, så «ser» vi ett poeng, det går ett lys opp for oss, vi oppnår «innsikt» Tanken kommer før øyet (Martinsen). Kart terreng metaforen Eva Langeland,HVL 13

14 Teorien om Salutogenese Salutogenese er en av de sterkeste teoriene om helsefremming (Antonovsky, 1996) «There is nothing so practical as a good theory». (Lewin, 1951) Eva Langeland, HVL 14

15 Teorien om Salutogenese består av: Grunnleggende antagelser om helse/ og Sentrale begreper Salutogen tenkning og tilnærming Eva Langeland,HVL

16 Metateoretisk nivå

17 Grunnleggende antagelser og begreper

18 En sammenligning mellom Salutogen and Patogen orientering. Salutogen orientering Heterostase 1. Health ease/dis-ease kontinuum 2. Personens historie 3. Helsefremmende faktorer 4. Stress kan være sykdomsfremkallende, nøytral eller helsefremmende 5. Aktiv tilpsning 6. Det avvikende tilfellet Patogen orientering Homeostase 1. Helse/Sykdom dikotomi 2. Personens sykdom/ diagnose 3. Risikofaktorer 4. Stress er sykdomsfremkallende 5. Den magiske kule 6. Hypotesebekreftelse An overview of six main assumptions of the salutogenic and the pathogenic orientations as presented by Antonovsky in Unravelling the Mystery of Health (1987). Vinje, H.F., Langeland, E., Bull, T. (2016): Aaron Antonovsky s Development of Salutogenesis, 1979 to In Maurice B. Mittelmark (Ed) Handbook of salutogenesis. Springer.) Eva Langeland,HVL

19 Heterostase eller homeostase? Salutogenese stammer fra den fundamentale antagelse at heterostase, aldring, og økende entropi er kjerne kjennetegn på alle levende organismer. Heterostase: stressorer og stimuli er allestedsværende. Kaos og endring er en normal del av livet Idealet i patogenese er homeostase. Eva Langeland,HVL

20 Ontological perspective on salutogenesis Civility Coherence Complexity Conflict Coercion Chaos Antonovsky, 1993, p.969 Eva Langeland,HVL

21 Sullivan, G. (1989). Evaluating Antonovsky s salutogenic model for its adaptability to nursing. Person Åpent system Omgivelser interne og eksterne betingelser Helse kontinuum Helsearbeid en motstandsressurs Eva Langeland,HVL

22 Kontinuum or dikotomi?. Fokus på bevegelse mot helsepolen. Helse sammenbrudd Dis-ease Optimal Helse Ease Eva Langeland, Western Norway University of Applied Sciences 22

23 Helse som mer enn fravær av sykdom? Er det noe utover nullpunktet? Kan det måles? (Mittelmark, M. B. & Bull, T. 2013).

24 Utover lavest mulig grad av symptomer på lidelse: Trivsel? Funksjon? Natur? Miljø? Humør? Mestring? Overskudd/energi?

25 WHO s DEFINISJON AV HELSE (1946) Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og svakelighet. Eva Langeland,HVL

26 Psykisk helse: Det Salutogene Perspektiv Flourishing Eudaimonia Hedonia Psykologisk velvære Sosialt velvære Emosjonelt velvære Eva Langeland,HVL

27 En to kontinnum modell Keyes (2005) -.52 Symptomer på psykisk lidelse Symptomer på psykisk helse Depresjon Panikk lidelse Generalisert angst Emosjonelt velvære Psykologisk velvære Sosialt velvære Eva Langeland,HVL

28 Two Continuum Model Keyes, 2009 High Mental Health Symptoms #4 Flourishing & Mental Illness #1 Flourishing High Mental Illness Symptoms #5 Moderate Mental Health & Mental Illness #2 Moderate Mental Health Low #6 Languishing & Mental Illness #3 Languishing Low

29 Mental Health Continuum Keyes, 2009 Flourishing almost every day or every day 1 emotional well-being + 6 positive functioning Moderate Languishing Eva Langeland,HVL never or once or twice 1 emotional well-being + 6 positive functioning

30 Monica Eriksson, 2007

31 The fundamental philosophical assumption «the river is the stream of life. None walks the shore safely. Moreover, it is clear to me that much of the river is polluted, lituarly and figuratively. There are forks in the river that lead to gentle streams or to dangerous rapids and whirlpools. My work has been devoted to confronting the question: Whereever one is in the stream- whose nature is determined by historical, social-cultural, and physical environmental conditions- what shapes one s ability to swim well?» Antonovsky 1987, 90

32 Stress: patogent, nøytralt, eller salutogent? Stressende faktorer er allestedsværende og kan være patogent, nøytralt, eller salutogent. Det avhenger av stressets karakter og graden av mestring av spenningen som stresset forårsaker. Spenning som blir løst på en tilfredsstillende måte omgjøres til en mestringsopplevelse. Eva Langeland, Western University of Applied Sciences

33 Spenning og stress er forstått som potensielt helsefremmende. Passende utfordringer. Alminneliggjøre følelsen av spenning. Eva Langeland,HVL

34 Helsefremmende faktorer eller risikofaktorer? Helse er mye mer enn å være lav på risikofaktorer. Risikofaktorer er allestedsværende. Eva Langeland, Western University of Applied Sciences 34

35 HELSEFREMMENDE FAKTORER Eva Langeland,HVL

36 Aktiv tilpasning eller den magiske kur (kule)? Aktiv tilpasning : When one searches for effective adaptation of the organism, one can move beyond post- Cartesian dualism and look to imagination, love, play, meaning, will, and the social structures that foster them. Den magiske kur (kule) Match mellom rett diagnose og magisk kule (Antonovsky 1987, p. 9) Eva Langeland, Western University of Applied Sciences

37 Idealet i behandling Aktiv tilpasning er idealet i behandling Skreddersying Eva Langeland,HVL

38 Historien eller sykdommen? I ett salutogent perspektiv, er det grunnleggende å fokusere på folks egen historie og opplevelse og ikke bare diagnosen. Eva Langeland, Western University of Applied Sciences 38

39 Personens historie Diagnose oppfattes som en tynn, generell beskrivelse av virkeligheten. Lytte til personens erfaring på en åpen, ikke tolkende, utforskende måte- en ikke vitende tilnærmelse. Personens fortellinger; fokusere på personens mestringsevne. Opplevelsesnær, konkret beskrivelse. Hverdagsspråk. Bearbeidelse. Eva Langeland,HVL

40 Det avvikende tilfellet eller hypotese bekreftelse? Hva kjennetegner de som ikke bekrefter hypotesen? Eksempler på hypoteser: Røyking og lungekreft. Overvekt og depresjon

41 Teoretisk nivå

42 Sentrale begreper

43 SENSE OF COHERENCE En holdning som uttrykker i hvilken grad en har en gjennomtrengende, varig, men dynamisk følelse eller tillit til at 1.Begripelighet: stimuli som stammer fra ens indre eller ytre verden er strukturerte, forutsigbare og begripelige, 2.Håndterbarhet: de ressurser som kreves for at man skal kunne møte de krav som disse stimuli setter er tilgjengelige,og 3.Mening: disse krav er utfordrende,verd investering og engasjement. (Antonovsky, 1987) Antonovsky, A. (1987). Unraveling the mystery of health : how people manage stress and stay well. San Francisco: Jossey-Bass Eva Langeland 43

44 Generelle motstandsressurser (GMR) GMR kan bli definert som enhver karakteristikk av personen, gruppen eller omgivelsene som kan fremme effektiv mestring av spenning (Antonovsky, 1979). Spesific Resistance Resources (SRR) Eva Langeland,HVL

45 Fig. Mapping sentence definition of GRRs, Antonovsky, 1979

46 Samspill mellom GMR og SOC GMR Egoidentitet, Kultur, Sosial støtte, Religion, Verdier, Fysisk, Biokjemisk, Materielle verdier, Kontinuitet, Oversikt, Kontroll, Mestringsstrategier, Kunnskap, Intelligens SOC Begripelighet Håndterbarhet Meningsfullhet Eva Langeland,HVL 46

47 MOTSTANDSRESSURSER OG SOC. (Eva Langeland, 2011). IDENTITET KUNNSKAP INTELLIGENS MUSIKK MESTRINGS- STRATEGI KULTUR OAS FRILUFTSLIV SOSIAL STØTTE RELIGION VERDIER FYSISK, BIOKJEMISK KONTINUITET, OVERSIKT KONTROLL MATERIELLE VERDIER

48 Helse og trivsel: Enkeltmenneskets og samfunnets ansvar. Samspill Begripelig Håndterbart SOC Meningsfylt GRR (Bearbeidet fra Hjort, 1994)

49 Identitet Livets salt - spenning Drømmer Mestringshistorier. Innsikt i hva? Valg Eva Langeland,HVL

50 The power of stress: a salutogenic model of intervention. (Magrin, et al, 2006) Develop a salutogenic coping style Tension as the salt of life. Eva Langeland, Western University of Applied Sciences 50

51 IDENTITY. LEVEL OF IDENTITY EXCEPTION LEVEL OF ACTION Eva Langeland, Western Norway University of Applied Sciences 51

52 Eva Langeland,HVL

53 «Vi blir formet av måten vi danser med flokkene våre på» (Per Fugelli)

54 Relasjoner mellom de ulike begrepene (Sullivan, 1989) Alle personer er kjennetegnet av SOC som blir formet av livserfaringer. Personer er omgitt av indre og ytre omgivelser med stressfaktorer og motstandsressurser. Når en blir utsatt for stressfaktorer skapes det en spenning i personen som da vil anstrenge seg for å takle dette. SOC mobiliserer de motstandsressurser som en har tilgjengelig, er bevisst på og har evne til å bruke. Jo høyere SOC jo bedre mobilisering. SOC og GMR er i gjensidig samspill. Mobiliserte motstandsressurser hjelper for å håndtere spenning og overvinne de eventuelle skadelige effekter av stressfaktorer. Mestring av spenningen styrker SOC. Helsearbeidere, definert som GMR og SMR, kan tilrettelegge for at personen kan strukturere livserfaringer på en slik måte at SOC kan bli forsterket. Eva Langeland,HVL

55 Teknologisk og praktisk nivå

56 Mål for for en salutogen tilnærming Å øke evnen til i å håndtere helseutfordringer i hverdagen. Mestringen styrkes gjennom et samspill mellom personen, omgivelsene som arbeid, familie og venner og samfunnet for øvrig. Ved å øke bevisstheten om og tilliten til sitt eget potensial og hvilke indre og ytre ressurser en har tilgjengelig og gradvis utvikler evnen til å bruke disse, kan en komme inn i en god sirkel kjennetegnet av et konstruktivt samspill mellom GMR og SOC (Langeland, 2007, 2011, 2012). Eva Langeland,HVL

57 Aktiv tilpasning er idealet i behandling Helse- og sosialarbeid som behandling. Relasjon SOC Motstandsressurser Tillit Eva Langeland,HVL

58 Aktiv tilpasning Når fokuset er aktiv tilpasning må en bevege seg utover det tradisjonelle skille mellom kropp og sjel og trekke inn fantasi, kjærlighet, lek, mening, vilje og bakenforliggende sosiale strukturer. Eva Langeland,HVL

59 Personsentrert tilnærming og læringsklima: Helsefremmende læring.

60 Relasjon Helsearbeider må være engasjert i å vise høyest mulig grad av en kombinasjon av holdningene ubetinget positiv akseptasjon, empati og ekthet. Det er viktig å presisere at disse holdninger til en viss grad må være til stede, og at personen også må oppleve disse holdningene for at terapeutisk fremgang skal være mulig (Rogers, 1957, Mearns, 1997) Eva Langeland,HVL

61 «Sense» i Sense of Coherence inkluderer både det som personen bevisst erfarer og erfaringer som er i kroppen og ikke er satt ord på. Erfaringer og kunnskap som ligger like under bevisstheten er klar for å bli bevisstgjort og erkjent. Når det som ligger like under overflaten («subception») blir bevisstgjort («perception») kan det oppleves som en aha opplevelse fordi det nesten bevisste blir erkjent ved å sette ord på det. Forståelsen økes ved at personen klarer å sette ord på kunnskap, følelser og erfaringer som befinner seg på grensen ( the hazy area eller tåkete område) til bevissthet i personens egen organisme. Orden skapes ut av uklarhet eller kaos og forståelse økes. Eva Langeland,HVL

62 Sårbarhet og tillit Sårbarhet i seg selv motiverer ikke til endring men det er når hun eller han opplever positiv akseptasjon, empati og ekthet at tillit og motivasjon til endring skapes (Braaten, 1999). Eva Langeland,HVL

63 Grunnleggende områder i den menneskelige eksistens. Indre følelser. Umiddelbare personlige relasjoner. Hovedaktivitet(er). Eksistensielle tema. Eva Langeland,HVL

64 SALUTOGENE SAMTALEGRUPPER Helsefremmende samhandling Ressursfokus og styrke identitet og sosial støtte Felles erfaringer Modellæring Et rikere liv

65 Salutogenic capacity «(is) the capacity to investigate, mobilize and deploy sufficient resources to bring about a movement in the direction of experience of good health and wellbeing. (Vinje & Ausland 2013, Langeland, Gjengedal, Vinje 2016) Eva Langeland,HVL

66 Summary of findings regarding participants experiences with being part of a salutogenic talk-therapy group Overall theme (latent content) Main themes (latent content) Sub-themes (manifest content) A richer life A well-functioning group Good leadership and suitable facilities Freedom within fixed limits Good experiences promote hope for the future Time passes quickly in good company Taking control of homework Who am I? Enhanced self-awareness and self-acceptance Dare to be open and show affection Take more responsibility for self-development Spin-off effects outside the group A community of like-minded individuals Mutual acceptance, support and understanding Good chemistry allows humour and self-irony Relief for family and friends Focus on positive thoughts and practical solutions

67 Context Salutogenic group climate Social support Tension Active adaptation Identity Context Collective SOC Individual SOC Context Salutogenic group climate Context

68 VERDIER VED Å FOKUSERE PÅ SALUTOGENESE Vektlegger faktorer som skaper helse Veileder til å stille andre spørsmål, -tolke personens historie relatert til mestring, -forstå seg selv først og fremst som en person, -prøve å maksimere motstand mot belastninger, -øke bevisstheten av og bruken av ressurser, -mestre spenning og -fremmer en sterkere opplevelse deltagelse i eget liv og opplevelse av sammenheng. Eva Langeland,HVL

69

70 Pippi Langstrømpe Frøken Rosenblom Legger merke til gode sider, ignorerer feil Gjødsler Inkluderende språk Trygge relasjoner Energispreder barna fylles med emosjonell energi Stolthet Legger merke til feil, ignorerer gode sider Fjerner ugress Separerende språk Utrygge relasjoner Energitømmer barna tømmes for emosjonell energi Skam, redsel Eva Langeland,HVL (Starrin, B., 2007)

71 Oppsummering

72 Fremtidig forskning Utvikle teorien i ulike settinger Utvikle intervensjoner Utforske effekter av intervensjoner Øke dybdekunnskap om salutogene prosesser Eva Langeland, Western Norway University of Applied Sciences 72

73 Ved at helse- og sosialarbeider eller forsker har en sense for coherence og hva et helsefokus betyr i praksis og forskning, gjør hun det mulig at personer kan utvikle sin sense of coherence og helse og øke kunnskapen om hva som skaper helse

74 Referanser Eva Langeland,HVL Mittelmark, M.B., Sagy, S., Eriksson, M., Bauer, G., Pelikan, J.M., Lindström, B., Espnes, G.A. (Eds.) (2016). Handbook of salutogenesis: Past, present and future. Springer

75

76 Referanser Antonovsky,A.(2000):Helbredets mysterium.hans Reitzels Forlag. Antonovsky A (1985). The life cycle, mental health and the sense of coherence. The Israel Journal of Psychiatry and Related Sciences, 22: Antonovsky,A, (1993). Complexity, conflict, chaos, coherence, coercion and civility. Social Science and medicine, 37(8), Antonovsky, A. (1996). The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11(1), England M, Artinian B. Salutogenic Psychosocial nursing practice. Journal of Holistic Nursing 1996;14(3): Eriksson K. Introduktion till vårdvetenskap. Stockholm: Almqvist & Wiksell Sverige; Eriksson, K. (1985). Vårddidaktik. Stockholm: Almqvist & Wiksell. Keyes, CLM (2007). Promoting and protecting mental health as flourishing. A complementary strategy for improving national mental health. American Psycholgist 62(2): Mittelmark, M.B., Sagy, S., Eriksson, M., Bauer, G., Pelikan, J.M., Lindström, B., Espnes, G.A. (Eds.) (2016). Handbook of salutogenesis: Past, present and future. Springer Eva Langeland,HVL

77 Referanser forts. Langeland, Eva (2007). Sense of coherence and life satisfaction in people suffering from mental health problems. - An intervention study in talk-therapy groups with focus on salutogenesis. Dissertation for the degree dr.polit. University of Bergen. Langeland, Eva et al( 2006): The effect of salutogenic treatment principles on coping with mental health problems-a randomised controlled trial. Patient Education and Counseling. 62, Langeland E, Wahl AK, Kristoffersen, K, Hanestad BR (2007). Promoting coping: salutogenesis among people with mental health problems. Issues in Mental Health Nursing, 28: Langeland E, Wahl AK, Kristoffersen K, Nortvedt MW, Hanestad BR (2007). Quality of life among people with chronic mental health problems living in the community versus the general population. Community Mental Health Journal, 43(4): Langeland E, Wahl AK, Kristoffersen K, Nortvedt MW, Hanestad BR (2007). Sense of coherence predicts change in life satisfaction among home-living residents in the community with mental health problems: a one-year follow-up study. Quality of Life Research, 16 (6): Eva Langeland,HVL

78 Referanser forts. Langeland E.(2009). Betydningen av en salutogen tilnærming for å fremme psykisk helse. Sykepleien Forskning, 4, Langeland E, Wahl AK (2009). The impact of social support on mental health service users sense of coherence: a longitudinal panel survey. International Journal of Nursing Studies, 46(6):830-7 Langeland, E. (2011). Salutogene samtalegrupper: En arena for økt mestring og velvære. I: Lerdal, A. & Fagermoen, M. S. red. Læring og mestring i et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning. Oslo, Gyldendal Akademiske. Langeland E. (2012). Salutogenese som forståelsesramme i psykisk helsearbeid. I: Gammersvik, Å og Larsen. T (Red). Helsefremmende arbeid for sykepleiere i teori og praksis." Fagbokforlaget. s Langeland, E. (2012). Betydningen av den salutogene modell for sykepleie. Klinisk Sygepleje, 26 (2), Langeland E. Vinje, H.F.(2013). The Significance of Salutogenesis and Well-Being in Mental Health Promotion: From Theory to Practice. Chapter in Keyes C: Mental Well-Being: International Contributions to the Study of Positive Mental Health. S Eva Langeland,HVL

79 Referanser fortsetter Fugelli, P. (2012). Du blir formet av måten du danser med dine flokker på. Det er derfor egenskapene til flokkene våre er så viktige. (You are formed by how you dance with your flocks. That is why the properties of our flocks are so important). Feature article. Dagbladet (a Norwegian national paper), Vinje, H.F., Langeland, E., Bull, T.(2016). The Salutogenic Model of Health developments from 1979 to In Mittelmark, M.B. et al (eds.): Handbook of salutogenesis: Past, present and future. Springer, Chapter 4, pp Langeland, E., Vinje, H.F.(2016). The application of salutogenesis in mental health care settings. In Mittelmark, M.B. et al (eds.): Handbook of salutogenesis: Past, present and future. Springer, Chapter 28, pp Langeland E., Vårdal, J. (2014). Betydningen av kunnskapen om salutogenese for psykisk helsearbeid. I: Almvik, A. Borge, L. (red.) Å sette farger på livet. Helthetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. S Langeland, E., Skogvang, BO. (2014). En salutogen tilnærming til personer med depresjon belyst spesielt med bruk av motstandsressursene fysisk aktivitet og friluftsliv. I: Haugan, G. og Rannestad, T. Helsefremmende arbeid i kommunehelsetjenesten. Cappelen Akademiske forlag. Eva Langeland,HVL

80 Referanser forts. Langeland, E.(2014). Salutogenese og psykiske helseproblemer En kunnskapsoppsummering. Oppdrag fra Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). Langeland, E (2017). Salutogenese og tilhørighet (SOC) I Tellnes, G.: Natur og kultur som folkehelse. Helsefremmende samhandling, forebygging og rehabilitering. Fagbokforlaget. Langeland E., Gjengedal, E., Vinje, HF (2016). Building salutogenic capacity: A year of experience from a salutogenic talk-therapy group. International Journal of Mental Health Promotion, 18 (5), DOI: / Lindstrøm B. & Eriksson, M. (2010). The hitchhiker s guide to salutogenesis.folkhälsan Research centre, Health Promotion Research og IUHPE Global Working Group on Salutogenesis. Helsinki: Tuokinprint Oy. Magrin, M.E., Bruno, C., Gheno, S., Scrignaro, M. & Viganò, V. (2006) The power of stress: a salutogenic model of intervention. I: Delle Fave, A. (red.). Dimensions of well-being. Research and intervention. Milano: FrancoAngeli, s Mearns,D (1997). Person-centred Counselling Training. London: Sage Publications. Eva Langeland,HVL

81 Aarre, TF (2018). En mindre medisinsk psykiatri. Oslo: Universitetsforlaget. Referanser forts. Menzies V. Depression in schizophrenia: Nursing as a generalized resistance resource. Issues in Mental health Nursing 2000;21: Mittelmark, M. B., & Bull, T. (2013). The Salutogenic model of health in health promotion research. Global Health Promotion, doi: / Mæland, JG. (2009). Hva er helse? Oslo: Universitetsforlaget Rogers CR (1957). The necessary and sufficient conditions for therapeutic personality change. Journal of Consulting Psychology, 21: Sullivan G. Evaluating Antonovsky s salutogenic model for its adaptability to nursing. Journal of Advanced Nursing, 1989;14: Starrin, B. (2007): I: Askheim OP, og Starrin B. Empowerment. Gyldendal. Taylor, J. S. (2004). Salutogenesis as a framework for child protection: literature review. Journal of Advanced Nursing, 45(6), doi: /j x Vinje, H.F., Ausland, L., Langeland, E. (2016). The application of salutogenesis in the training of health professionals. In Mittelmark, M.B. et al (eds.): Handbook of salutogenesis: Past, present and future. Springer, Chapter 29, pp Yamazaki, Y., Togari, T. & Sakano, J (2011). Toward development of intervention methods for strengthening the sense of coherence (SOC): suggestions from Japan. I: Muto, T., Nakahara, T. & Woo Nam, E. (red.). Asian Perspectives and Evidence on Health Promotion and Education. New York: Springer, s

82 Takk Eva Langeland, Eva Langeland,HVL