Produksjonsplanlegging

Transkript

1 Produksjonsplanlegging

2 PRODUKSJONSPLANLEGGING MODULEN HAR FØLGENDE INNHOLD Kompendium (dette dokumentet) Nettleksjon Nettoppgaver Innleveringsoppgaver LÆRINGSMÅL Etter å ha gjennomført denne kursmodulen skal du: kunne forklare hva som menes med produksjonsplanlegging Kunne forklare hvorfor produksjonsplanlegging er viktig Kunne forklare hva en produksjonsplan og en logistikkplan er Kunne beskrive hva som er viktige forberedelser før oppstart av produksjonen i din produksjonslinje/maskin/operasjon Kjenne til hva risikovurdering og sikker e jobbanalyse innebærer FORKUNNSKAPER Ingen krav til forkunnskaper FORDYPNING Ingen anbefalt fordypning

3 Innhold 1 Innledning Produksjonsplanlegging Produksjonsplan Logistikkplan Flaskehalser Planlegging av en arbeidsoperasjon Forberedelse før oppstart Kontroll av produksjonsutstyr og råvarer Kjøreskjema Arbeidsprosedyrer og arbeidsinstrukser HMS og produksjonsplanlegging Risikokartlegging og Sikker jobb analyse (SJA)... 28

4 1 Innledning Før produksjon av produkter og deler, er det viktig at det er laget en plan for produksjonen. Produksjonsplanlegging er avgjørende for en god og effektiv produksjon. Dette gjelder enten om produksjonen skjer i en liten bedrift eller i en større industribedrift. Planleggingen danner grunnlag for både innkjøp av materialer og deler, samt for bruk av verktøy og maskiner. For den enkelte ansatte er det viktig og alltid ha det klart for seg HVA man skal gjøre og HVORFOR, før man starter arbeidet. Det er mange hensyn å ta før man kan starte på en jobb, både i forhold til maskiner og utstyr, sikkerhet (HMS) og standard prosedyrer for hvordan jobben skal utføres. 2 Produksjonsplanlegging Produksjonsplanlegging handler rett og slett om planlegging av produksjonen i en virksomhet. Det overordnede formålet med produksjonsplanlegging er å minimalisere produksjonstiden og kostandene, samt å effektivisere ressursbruken i hele organisasjonen. Dette innebærer blant annet å utarbeide behovsplaner for råstoffer og maskintid, og koordinere produksjonen i de forskjellige produksjonsmaskinene eller produksjonslinjene. Produksjonsplanlegging omfatter hele planleggingsprosessen fram til oppstart av produksjonen, samt en total plan for den helhetlige produksjonen. Når det gjelder produksjonsplanlegging er kapasitetsutnyttelse viktig. En må ha oversikt over bedriftens totale produksjonskapasitet og kapasiteten til den enkelte maskin. Slik kan en utnytte råstoffet optimalt, samt ha en jevn belastning på personellet, med vekt på helse og miljø. I tillegg er det viktig å dokumentere kapasitetsutnyttelse og effektivitet for å kunne anvende dette i forbedringsarbeidet. Plassering er også viktig i forbindelse med produksjonsplanleggingen. Alle deler som inngår i produktet bør være plassert på en slik måte at det er lett tilgjengelig for de som jobber i produksjonen. En må også ta hensyn til interntransport av råvarer og mellomprodukter. Varer i arbeid transporteres og mellomlagres underveis grunnet forskjellig produksjonskapasitet på maskiner/ linje. En del av

5 planleggingsarbeidet er å tilpasse denne transporten til både transportmidlet (trucker, traller, løfteinnretninger) og ledig tid. Transporten blir naturlig en del av bedriftens materialhåndteringsopplegg, og det må hele tiden søkes å gjøre denne transporten så effektiv som mulig Før produksjon av produkter og deler skal gjøres er det viktig at det er laget en plan for produksjonen. 2.1 Produksjonsplan I planleggingsarbeidet er produksjonsplanen viktig. Hensikten med en produksjonsplan er å vise hvor og når de ulike produktene skal kjøres. Produksjonsplanen viser hva som skal produseres innen en gitt tidsperiode. Ved å følge denne planen, vet man nøyaktig når produksjonen av dette produktet bør iverksettes. Det er viktig å vite at en slik plan er satt opp for å nå bedriftens produksjonsmål for gitte periode (for eksempel en uke). Planen har tatt høyde for omstilling i produksjonen. Eksempel på en produksjonsplan

6 2.2 Logistikkplan I forkant av igangsetningen av en produksjonsplan, bør man lage en logistikkplan. Altså en plan over vareflyten i bedriften. En logistikkplan er ment å brukes som ett verktøy for å lette produksjonen. En slik logistikk kan bestå av arbeidskraft, emballasje, råvarer, hjelpemidler for produksjonen og administrativt arbeid rundt selve produksjonen. Her ser du en skisse over transportveier av forskjellige råstoffer og mellomprodukter i en bedrift. Gul: Lagring av råstoffer og andre innsatsfaktorer. Rød: produksjon 2.3 Flaskehalser En flaskehals er et ledd i produksjonen som begrenser det totale tempo. Flaskehalser som begrenser produksjonskapasiteten er ikke lett å finne. Samtidig er det slik at så snart en flaskehals (produksjonsbegrensning) er fjernet, vil det komme en ny et annet sted. Eksempler på flaskehalser er steder hvor det oppstår venting og uhell. Det kan være tappinger og fyllinger som går for seint, farten på et samlebånd, venting som skyldes dårlig kommunikasjon og maskiner som opptrer med tilfeldige feil. Husk at et perlekjede ikke er sterkere enn det svakeste leddet!

7 3 Planlegging av en arbeidsoperasjon For at bedriftens produksjon skal skje så effektivt som mulig, er det altså vesentlig med god produksjonsplanlegging. Som en del av dette er det viktig at hver enkelt arbeidsoperasjon planlegges nøye. Du starter planleggingen av arbeidet med å skaffe deg en oversikt over arbeidsområdet: hvor i prosessen er du, hva trenger du av hjelp/ressurser, hva slags maskiner og utstyr er tilgjengelig og hvordan er sikkerheten ivaretatt i området. Deretter setter du opp en oversikt over alt du trenger av personell/hjelp og utstyr, og forslag til hvordan du eventuelt kan skaffe til veie det du har behov for, for å kunne utføre jobben tilfredsstillende. Her kan du for eksempel ta med HVEM du kan kontakte og HVORDAN, HVOR og NÅR kan eventuelle personer og utstyr være på plass, og NÅR kan du beregne å være ferdig med den aktuelle jobben (tiden). Det samme gjør du i forhold til HMS. Er ikke sikkerheten forsvarlig ivaretatt, må du ha en plan for hvordan dette kan ivaretas før du starter arbeidet. En slik plan kan inneholde navn på den/de du kan kontakte hvis noe skjer og telefon nummer til den/de aktuelle personen(e). I tillegg må du tenke på HVA som kreves av sikkerhetsutstyr og HVA som kreves av deg som operatør av HMS kunnskaper. Hvis det kreves/forventes kunnskaper av deg som du imidlertid ikke innehar, må dette komme frem. Du må også gjerne sette ned et forslag på HVORDAN du kan bli oppdatert på denne kunnskapen. Hver enkelt arbeidsoperasjon planlegges nøye. Eksempel på momenter i som bør være med i planleggingsarbeidet: framdriftsplan/arbeidsplan valg av verktøy og utstyr valg av råvarer/materialer innhenting av informasjon sikker jobbanalyse/sikkerhet

8 behov for assistanse underveis avklaring av oppdrag med kunde/bruker innhenting av underlagsdokumentasjon beregninger/tegninger/skisser varebestilling Når en planlegger en produksjon bør en sette opp en oversikt, fra a å, over hvordan en har tenkt å gjennomføre jobben. Her må du få med hvilke METODER du velger å benytte og HVORFOR. Du må også planlegge TIDSBRUK og HVA du tror du vil trenge hjelp til og eventuelt av HVEM. Planleggingen bør inneholde en oversikt over hvordan en har tenkt å gjennomføre jobben 4 Forberedelse før oppstart Før en operatør starter opp produksjonen/maskina/linjen, er det en rekke ting som må forberedes. Dette er en del av planleggingsarbeidet. Dette er eksempler på hva forberedelser før start av produksjon kan innebære: Innstillinger: Kontroller alle viktige innstillinger på produksjonslinjen Teknisk tilstand: Vi må vurdere produksjonsutstyrets tekniske tilstand i forhold til kravene dere stiller til kvalitet og regularitet. Reservedeler: Vedlikeholdsavdelingen vurderer om kritisk utstyr er i tilstrekkelig god stand og sørger for å ha nok reservedeler. Sensorer og måleutstyr: Det må kontrolleres at diverse sensorer som temperatur, trykk/, mengdemålinger er kalibrert og justert Vask og rengjøring: Et grunnleggende punkt er vask, rengjøring og kontroll av produksjonslinje. Dette kan utføres av eksterne firma som er spesialister på dette. Det er viktig at dette arbeidet dokumenteres godt. Sikkerhetsutstyr: Varsellamper/ alarmer/ gitter, og sikkerhetsbur rundt roboter etc. skal

9 sjekkes Prøvekjøring : Test av produksjonslinje / testing av roterende utstyr må vurderes. Dette er spesielt viktig etter overhaling/ reparasjon. 4.1 Kontroll av produksjonsutstyr og råvarer Mengde og kvalitet: Alle råvarer og hjelpestoffer må kontrolleres for å sikre at vi har tilstrekkelig mengde og riktig kvalitet Emballasje: Kontroller om vi har tilstrekkelig mengde emballasje, merkelapper og utstyr som skal til for ytre emballering, for eksempel på pall. Logistikkplan: Tar jeg ut råvarer etter en fastsatt plan? -dimensjon, lengder, type, holdbarhet. Vi må sikre at alt uttak blir registrert. Vedlikehold: Operatørbasert vedlikeholdsskjema skal anvendes. Dette for å sikre at det gjennomføres et planmessig forebyggende vedlikehold fra operatøren. Spesielt viktig for operatøren er det å sjekke at alle målinger, sensorer og bevegelige deler i produksjonslinjen er i orden. Avviksbehandling: Kontroll og avviksrapportering skal foretas. Dette må rapporteres videre til riktige instanser umiddelbart. Dette for å avdekke feil så raskt som mulig og sikre at de ikke gjentar seg. 4.2 Kjøreskjema Terminologi knyttet til produksjonsplanlegging kan være forskjellig i de forskjellige bedrifter og prosesser, derfor er uttrykkene som presenteres under kun retningsgivende. Kjørespesifikasjonen: Er den overordnede planen for produksjonen i det aktuelle tidsrommet. Kjørespesifikasjonen angir hvilken produksjonslinje det er snakk om og tiden den skal kjøres på. Resepten: Er oppskrifter på hvilke komponenter som inngår i et produkt. Tidsplanen: er satt opp på bakgrunn av produksjonsutstyrets kapasitet og tidligere erfaringer. Kjøreskjema: viser hvilke produkter som skal produseres i hvilken rekkefølge. Bilde: Noen av råstoffene kan kun være benevnt med nummer for gjøre det vanskeligere å kopiere resepten

10 5 Arbeidsprosedyrer og arbeidsinstrukser Mange bedrifter har utarbeidet produksjonsplaner i henhold til standard arbeidsprosedyrer. Dette består som oftest av arbeidsbeskrivelser og instrukser, i tillegg til forskjellige skjemaer som må benyttes underveis i produksjonsprosessen, hvor man krysser av etter hvert for utført jobb. Ved å utarbeide standard arbeidsinstrukser og prosedyrer sikrer man at alle ansatte utfører arbeidsoperasjoner likt. Det vil si at alle følger de samme prosedyrer og gjør jobben på akkurat samme måte og i samme rekkefølge. En standard arbeidsinstruks skal være enkel og oversiktlig, gjerne med bilder og punktvise sjekk- og gjennomføringsprosedyrer som operatørene må følge hver dag. Standardene må også være godt synlige og lett tilgjengelige. Når alle utfører en arbeidsoperasjon på samme måte får man en jevnere produksjon hvor det er enklere å oppdage og eliminere feil. Man unngår også risikosituasjoner og skader ved at alle utfører en arbeidsoperasjon på samme måte. Mange bedrifter opererer med standard arbeidsprsedyrer. Disse skal være godt synlige ved arbeidsstasjonen. Mange bedrifter opererer med operatørinstrukser. Operatørinstruksen gir en oversikt over hvilke plikter operatøren må forholde seg til. Den beskriver i detalj hvordan arbeidsoppgavene skal utføres på en best mulig måte. Operatøren må altså sette seg nøye inn i instruksen. Arbeidsordre er et annet dokument som benyttes i mange virksomheter. En arbeidsordre er et styringsdokument for produksjonsprosessen. En arbeidsordre instruerer operatøren om hva han skal gjøre, henviser til tegninger og andre nødvendige prosedyrer, og dokumenterer at arbeidet er utført ved egen- og/eller eksternkontroll.

11 Eksempel på en arbeidsordre Hvis slike ferdige prosedyrer og instrukser som beskrevet over er gjeldende i din bedrift, må du ikke falle i den fellen og tro at dette ikke er ditt ansvar. Du må alltid sjekke at alt er på plass og innenfor forsvarlige rammer for å utføre jobben. Det er DITT ansvar hvis noe går galt og du ikke har fulgt fastlagte og standard prosedyrer. 6 HMS og produksjonsplanlegging En viktig del av produksjonsplanleggingen er hensynet til helse, miljø og sikkerhet. Ved at alle arbeidsoperasjoner er nøye planlagt, unngår man risikosituasjoner, uhell, skader og ulykker. Sikkerheten skal alltid være forsvarlig ivaretatt før en går i gang med en arbeidsoperasjon. Dette sikrer en ved at alle operatører tenker på hva som kreves av sikkerhetsutstyr og verneutstyr og hva kreves av HMS kunnskaper. I planleggingsfasen bør en tenke igjennom hvilke farekilder som finnes (hva kan gå galt?) og hva en kan gjøre for å hindre dette. Viktige HMS faktorer en må ta hensyn til i produksjonsplanleggingen kan være: Opplæring, nødplaner, førstehjelp, beredskap. Opplæring i varslingsrutiner, bruk av slokkeutstyr og nødutstyr. Orden og renhold rundt maskiner og utstyr. Bruk av personlig verneutstyr og verneinnretninger på maskiner og utstyr.

12 Sørge for at det er foretatt risikovurderinger av alt utstyr og mulige farlige handlinger. Foreta nødvendig skilting og merking av farlige forhold. 6.1 Risikokartlegging og Sikker jobb analyse (SJA) En risikovurdering eller risikokartlegging er en del av det overordnede planleggingsarbeidet i en bedrift. En risikovurdering/kartlegging er en grundig gjennomgang av hva som kan forårsake skader eller sykdom på en arbeidsplass, slik at ansatte kan vurderer om en har tatt tilstrekkelige forholdsregler eller om en bør gjøre mer for å forebygge skader og ulykker. Arbeidsmiljøloven krever at alle virksomheter skal kartlegge risikoen på arbeidsplassen. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å gjennomføre kartleggingen. HMS er en viktig del av produksjonsplanleggingen Samtidig skal operatøren gjennomføre en sikker jobbanalyse for egen arbeidsoperasjon/arbeidsprosess. En Sikker jobbanalyse (SJA) er en systematisk analyse av risikoelementer man gjør i forkant av en spesifikk arbeidsoppgave eller arbeidsoperasjon. En Sikker jobbanalyse (SJA) består av fire steg: Planlegge Utføre Kontrollere korrigere.

13 Bilde: Modell for Sikker Jobb Analyse (SJA)

14 Det finnes ofte egne SJA-skjemaer som operatøren må fylle ut i planleggingsarbeidet. Eksempel på et skjema for sikker jobb analyse (SJA)