18-22: Drivere og konsekvenser Klimarisikoutvalget

Transkript

1 18-22: Drivere og konsekvenser Klimarisikoutvalget Sjeføkonom Øystein Dørum, NHO Oslo, 8. juni 218

2 Tretrinnsrakett Bygge felles virkelighetsforståelse Identifisere de viktigste politiske prioriteringene Offentlig ressursbruk Sikre gjennomføring og gjennomslag Flere alliansepartnere Bred involvering i analysefasen for å fange opp sentrale utviklingstrekk, og bygge en samlende virkelighetsforståelse Eksterne og egne fageksperter Bedrifter og tillitsvalgte Næringslivets Perspektivmelding Markedsadgang Kompetanse Jobbe langsiktig Flere virkemidler Vise næringslivets bidrag EKSEMPLER Forskningsinstitutter Eksisterende og nye utredninger 25 Klimarisikoutvalget, , side 2

3 Identifisere og beskrive drivere, vurdere virkninger Varig lavere vekst? Geopolitiske spenninger Ulikhet, tillit Digitalisering Globalisering Energi, klima Aldring, demografi Migrasjon De nye ressursene Feminisering? Offentlig sektor Arbeidsmarkedet Bedriftenes konkurransekraft Mobilitet Klimarisikoutvalget, , side 3

4 Geopolitikk: Maktforskyvning G2, økte spenninger Økonomisk makt -> politisk makt: Kina. One belt, one road. Trumps USA first: Amerikansk relativ tilbaketrekning Nye globale stakeholders med andre politiske idealer, nye virkemidler, Stagnerende, aldrende, demokratiske Europa marginaliseres Globaliseringsmotstand brer om seg. Brexit, Trump Justering av maktposisjoner kan gi spenninger, i verste fall krig Men sammenvevd økonomi kan skape tillit, og motivere til fred =>Etterkrigstidens liberale verdensorden på hell? Klimarisikoutvalget, , side 4

5 Demografi: Vi blir flere. Og eldre +53m/år (,6%). Med unntak av Afrika øker «eldrebyrden» over hele verden Befolkning år/alle, prosent Befolkning i ulike aldersgrupper Prosentandel. SSBs middelalternativ Verden x Afrika Høyinntektsland Kina Afrika Kilde: FNs befolkningsfremskrivninger, middelalternativet/nho år 8-89 år (ha) 9+ (ha) Kilde: Statistisk sentralbyrå/nho Klimarisikoutvalget, , side 5

6 Mennesker på søken etter et bedre liv «Ny» globaliseringsdimensjon. Krig, katastrofer, nød, økonomi, «brohoder» Bruttoinnvandring Prosent av befolkning 1,5 1,,5, Tyskland Danmark Storbritannia Norge Sverige Kilde: Finansdeparrtementet, PM17/NHO Klimarisikoutvalget, , side 6

7 Men har vi plass? Flukt, arbeid, familie, studier Arbeidsmarkedets «jernlov»: Ikke plass for de lavproduktive i våre høyeffektive arbeidsmarkeder. Våre velferdsordninger uforenlig med fri innvandring av lavptoduktive Men: Ressurser. Mangfold. Vei til et mer internasjonalt næringsliv. Hvordan bruker vi dem best mulig? Sysselsettingsrater etter alder, 215 Innvandrere og øvrig befolkning. Prosent. 5-års snitt Landgruppe Øvrig Kilde: Finansdeparrtementet, PM17/NHO Klimarisikoutvalget, , side 7

8 Kjønn: Spiller det noen rolle? Ja underutnyttede ressurser. Likestilling svarer også på vekstutfordringer Industriland: Likestillingsgap OECD-området. Avvik menn - kvinner i prosentpoeng 25 India: Female-to-male ratio, except bottom category Yrkesdeltaking Månedslønn, heltidsansatte Kilde: OECD Klimarisikoutvalget, , side 8

9 Digitalisering: Trippel disrupsjon Den datadrevne innovasjonsøkonomien Lav adopsjon av nøkkelteknologier SMBer spesielt Åpne standarder IKT-sikkerhet - Spesialistkompetanse Plattformøkonomien: «Spiser» alle næringer «Superstjernebedrifter» monopoliserer markedene Konkurranse skatt forbrukervern - arbeidsliv Nettverk/den distribuerte økonomien Kjerne vs digitale allmenninger nye aktører farvel mellomledd? Økonomisk kriminalitet hacking fake news Klimarisikoutvalget, , side 9

10 Teknologi: Omstillinger. Vinnere og tapere Lump of labour-fallacy. Substitusjons- vs inntektseffekt: Økt inntekt, nye jobber Sysselsetting etter kompetansenivå Andeler. Endring fra 1995 til 215 i prosentpoeng AUT CHE IRL ESP GRC DNK FRA SWE PRT GBR NOR NLD FIN Total ITA DEU BEL USA SVN CAN SVK JPN Kilde: OECD Employment Outlook, 217/NHO Lav Middels Høy Automatiseringsrisiko Andel av alle jobber 5% 4% 3% 2% 1% % KOR FIN EST ISR BEL JPN FRA SWE CHL IRL TUR AUS DNK CAN NOR ESP USA OECD GBR NZL NLD POL SVN GRC AUT DEU ITA CZE SVK Høy, over 7% ss Kilde: PIAAC/OECD Employment Outlook, 217/NHO Signifikant, 5-7% ss Klimarisikoutvalget, , side 1

11 Økende ulikheter Teknologi, automatisering Globalisering Skattlegging Deregulering Organisasjonsgrad Lavrentepolitikk (Dilemmaer!) Inntekt før skatt Andel som tilfaller den øverste prosenten USA GBR DEU CAN SWI IRE PTE JAP ITA AUS ESP FRA NOR FIN NZL SWE DNK el. sist tilgjengelige år Kilde: OECD, basert på World Top Income Database/NHO Klimarisikoutvalget, , side 11

12 økonomiske konsekvenser Ikke hva, men hvem: Underinvestering i humankapital. Gini +1p => BNP -,8% Numeriske resultater e. foreldrebakgrunn 14-åringer. PIAAC score Ginikoeffisient Lav utdanning Middels utdanning Høy utdanning Kilde: OECD, In It Together/NHO USA: Timelønn og studieavgifter KPI-justert, t-35 = jan.83 jan.88 jan.93 jan.98 jan.3 jan.8 jan.13 jan.18 Studieavgifter Kilde: Thomson Datastream/NHO Timelønn, arbeidere Klimarisikoutvalget, , side 12

13 sviktende tillit og politisk fragmentering Tillit = økonomisk kapital. Letter samvirke/forhandlinger/omstillinger/reformer USA: Tillit Prosentandel som svarer bekreftende Til regjeringen Til folk ('most people can be trusted') Kilde: Pew Research/General Social Survey/NHO Klimarisikoutvalget, , side 13

14 Fallende oppslutning om demokrati (og handel) Essensielt å bo i et demokrati? Prosentandel som svarer ja, etter fødselstiår Syn på handel* Prosentandel som svarer bekreftende på at... Handel skaper jobber 45 Handel øker lønningene Utenlandske oppkjøp er bra EU Storbritannia USA Kina Russland Kilde: World Value Survey/NHO USA Øvrige industriland Fremvoksende Utviklingsland *) Stratifisert utvalg på ~1 personer i 44 land, april 214 Kilde: Pew Research Center/NHO Klimarisikoutvalget, , side 14

15 Globalisering: Vår velstand er tuftet på handel Frikobler produksjon og forbruk Spesialisering Stordrift Øker verdien av naturressurser Konkurranse Tilgang på teknologi/kunnskap Forutsetter omstilling => Tapere Norge: Realdisponibel inntekt/innbygger Tusen 215-kroner. Endring siden 197. Bidrag Produktivitet, Fastlands-Norge Kilde: Finansdepartementet, PM17/NHO Annet Klimarisikoutvalget, , side 15

16 Rundt oss: Fra kollaps til ekspansjon (1:2) Depresjon/proteksjonisme/WW II => IBRD/IMF/GATT/OECD: Liberalisering Verdenshandel Millioner USD Kilde: Charles Kindleberger "The World In Depression "/IMF/NHO Globalt BNP og import Årlig volumendring i prosent BNP Import Kilde: IMF WEO 216-II/NHO Klimarisikoutvalget, , side 16

17 Nå går globaliseringen tregere enn før Fra 1:2 til 1:1. Investeringssvikt. Ferdig med GVCs? Mindre sand i maskineriet Globale verdikjeder (GVC) Strukturell indikator*, 199= GVC *) Forholdet mellom import av innsatsvarer og innenlandsk sluttetterspørsel justert for råvarepriser og sykliske faktorer Kilde: OECD Ec. Outlook, juni 217/NHO Eksport+import, %globalt BNP (ha) Tolltariffer. Gjennomsnitt Prosent kvartil er skyggelagt Kilde: IMF WEO 216-II/NHO Industriland Fremvoksende Klimarisikoutvalget, , side 17

18 og liberalisering avløst av mer proteksjonisme Brexit. Trump. Ståltoll Handelstiltak Tusen produkter Liberaliserende Diskriminerende Netto Kilde: IMF WEO 216-II/NHO, ØO17-1 Klimarisikoutvalget, , side 18

19 OECD: 13% BNP-fall ved «handelskrig» Toll på 199-nivå i 23: OECD +3½ pp, BRIICS +6½ pp. Norge -18% Klimarisikoutvalget, , side 19

20 Energi og klima: Skriften på veggen OECD: Betydelige kutt i energi/utslipps-intensitet påkrevet for 2 Carbon and energy intensity: Path to 25 Actual data 214. IEA 66% prob <2' scenario 3,5 CO2 intensity of energy (tco2/toetpes) CHN AUS ZAF G2 (214) JPN TUR DEU IND SAU GBR MEX ITA ARG USA 22 KOR RUS IDN CAN 23 BRA FRA , 2,5 2, 1,5 1,,5,,,5,1,15 Energy intensity of GDP (TFC/GDP, toe per thousand 21 USD PPP) Source: OECD, Investing in climate, investing in growth/nho Emission pathways, IEA 66% <2' scenario Energy-related CO2-emissions, 21= G2 x AG,SA,AR,TU Adv., oil-importing Em., oil-importing Source: OECD, Investing in climate, investing in growth/nho Adv., oil-exporting Em., oil-exporting Klimarisikoutvalget, , side 2

21 Fire sett (relaterte) risiki Fysisk: Mer ekstremvær, ødeleggelser Ressursverdi: Teknologi/prising kan senke verdi av gjenværende ressurser Disrupsjon: Brå skift i teknologi/ investorpreferanser kan gi brå skift i verdier og ressurser => Rapportering Indirekte: Lavere vekst? Sosial uro? Økt migrasjon? Klimarisikoutvalget, , side 21

22 Hovedscenario: «Konsolidering» Tendensene siste tiår videreføres. Veksten i industrilandene forblir lav. Handelen øker noe som andel av BNP, primært fordi flere av de fattigste landene «hektes på». Ingen store, nye gjennombrudd i WTO-regi, eller nye, regionale handelsavtaler, ingen nye viktige EU-medlemmer. Ingen vesentlige endringer i produktivitetsveksten. Teknologisk fremgang. Catching up fortsetter i de fattigere landene. Kina m.fl. slipper ikke ut av «middelinntektsfella». Velferdspolitikken i de rike landene handler mer om å omfordele en nesten stagnerende kake. Norge øker ikke sitt handelssamkvem med de raskest voksende landene, men handler noe mer med nærområdene i Europa. Bredere politiske allianser holder ytterfløyene unna makt. «Ustabil likevekt»? Brutt velferdskontrakt Klimarisikoutvalget, , side 22

23 Lavvekst: En ny virkelighet? Aldrende befolkninger. Lav investeringslyst. Svak produktivitetsvekst Potensielt BNP Prosentvis volumendring fra året før 5, 4, 3, 2, 1,, OECD USA ØMU Japan Kilde: OECD EO/Thomson Datastream/NHO Timeverksproduktivitet Årlig endring i prosent Glattet Norge Kilde: Finansdepartementet, PM17/NHO Europa Klimarisikoutvalget, , side 23

24 Vi handler mest med den saktevoksende halvdelen «Handelens jernlov»: Handelen halveres når avstanden dobles. 75% til EU-land Ti største mottakere av norsk eksport 216. Mrd kroner. Eksport etter kategori og total import UK Tyskland Nederland Sverige Frankrike USA Danmark Belgia Kina Øvrige varer Tjenester Olje og gass Import Kilde: Statistisk sentralbyrå/nho Spania Rike land Andel av verden. Prosent Kilde: Oxford Economics/NHO BNP Befolkning Klimarisikoutvalget, , side 24

25 Alternativ 1: «Muligheter» (I) Kina overtar førersetet, og aksler en stadig åpnere global økonomi. Fortsatt handel ansett nødvendig for å opprettholde Kinas velstandsvekst med stagnerende befolkning. Kina bidrar med kapital og teknologisk og institusjonell kompetanse til raskt voksende afrikanske land, samt India. Kina jobber for brede, strategiske forsvarsallianser for å understøtte/forsvare handel og økonomisk aktivitet. Europa velger å spille på lag med Kina, tross utfordringer knyttet til demokrati og menneskerettigheter, siden det åpner seg nye markeder i Asia og Afrika. Klimarisikoutvalget, , side 25

26 Alternativ 2: «Kollaps» Tendensene de siste årene er begynnelsen på noe verre. Flere land dras i antidemokratisk retning. Full stans i åpningen mellom land. Ytterligere noen land trer ut av EU (?). Konflikter/spenninger USA Kina, USA Russland, Kina Japan/andre i Øst- Asia, fører, gjennom boikott, økt risikoaversjon, til mindre handel og grensekryssende investeringer. Full stans i migrasjonen. Svakere økonomi og svakere historiske bånd gjør at NATO splittes. Norge limes tettere til Europa, særlig nærområdene. Økonomisk stagnasjon. Klimarisikoutvalget, , side 26

27 Takk for meg! Klimarisikoutvalget, , side 27