Fri migrasjon i EU : Hva er effekten av arbeidsinnvandring?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fri migrasjon i EU : Hva er effekten av arbeidsinnvandring?"

Borgar Kristoffersen
6 år siden
Visninger:

1 Fri migrasjon i EU : Hva er effekten av arbeidsinnvandring? Andreas Moxnes Universitetet i Oslo & CEPR Høstkonferansen 10. oktober / 26

2 Introduksjon Immigrantandel Norden Andre EU land i Øst Europa År 2 / 26

3 Introduksjon EU utvidelsen: Hva driver migrasjonsstrømmer? Hva sier forskningen om effekten av arbeidsinnvandring på mottakerland? Erfaringer fra Norge. Konklusjoner. 3 / 26

4 1. Store lønnsforskjeller Latvia Lithuania Greece Portugal Estonia Slovak Republic Czech Republic Spain Slovenia Italy United Kingdom Ireland France Germany Finland Iceland Netherlands Denmark Belgium Sweden Austria Norway Luxembourg Median disponibel inntekt ift. Polen i 2013, PPP Migrasjonsrestriksjoner løftet for om lag 100 mill individer. Store lønnsforskjeller på tvers av medlemsland. 4 / 26

5 1. Store lønnsforskjeller Median disponibel inntekt ift. Norge, PPP CZE POL EST HUN LTU LVA SVK SVN / 26

6 2. Norge #1 destinasjon EST ISR DEU SVK MEX NLD PRT CHL FRA USA HUN CAN DNK CZE FIN AUT NZL GBR SWE BEL AUS ESP ISL CHE IRL NOR LUX Endring i immigrantandel, , pp 6 / 26

7 Overgangsordninger Overgangsordninger i maks 7 år. Fri migrasjon fra 2004: Irland, Sverige, UK. 2006: Finland, Portugal, Italia, Hellas. 2007: Luxembourg, Nederland. 2008: Frankrike. 2009: Belgia, Danmark, Norge (tilbud om arbeid, ikke dårligere enn gjendende tariffavtale). 2011: Tyskland, Østerrike. Artikkel i EØS avtalen: Sikkerhetsventil hvis immigrasjon fører til alvorlige negative konsekvenser. Allerede benyttet av Liechtenstein. 7 / 26

8 3. Få som emigrerer Bulgaria Croatia Cyprus Czech Republic Estonia Latvia Lithuania Malta Poland Romania Slovak Republic Slovenia Neto immigrasjon ift. befolkning 1.5 mill. netto emigrasjon av 96 mill. innbyggere - 1,6%. 8 / 26

9 3. Få som emigrerer Store migrasjonsbarriærer: Språk. Jobbmuligheter. Familie - kultur - klima etc. Usikkerhet. 9 / 26

10 Oppsummert 1 Migrasjon innad i EU gir store økonomiske gevinster. 2 Migranter går dit gevinstene er høyest. 3 Antall migranter forbausende lavt, selv ved tilnærmet fri mobilitet. 10 / 26

11 Økonomiske effeter : Teori Partiell likevekt: Innvandring øker tilbudet av arbeidskraft. Isolert sett press nedover på lønninger. Jobber tapt. Generell likevekt: Innvandring øker etterspørselen. Innvandring øker etterspørsel etter arbeidskraft. Press oppover på lønninger. Jobber skapt. 11 / 26

12 Teori Hvis innvandrere lik befolkningen for øvrig: Ingen makroøkonomiske effekter (lønn, arbeidsledighet, næringsstruktur). Hvis ikke: Nominell lønn for utsatte grupper. Nominell lønn uendret for alle andre. Priser reallønn for alle andre. 12 / 26

13 Teori Større lønnsfall hvis immigranter/innfødte substitutter. Mindre fall/lønnsvekst hvis immigranter/innfødte komplementer. 13 / 26

14 Oppsummering teori Førsteordens generelle likevektseffekter. Immigrasjon skaper vinnere og tapere. Hva sier empisk forskning? 14 / 26

15 Empirisk forskning Mange studier, for ulike land. Noen finner positive lønnseffekter, andre finner negative. Noen finner positive effekter for noen grupper, negative for andre. Stort sett er de estimerte effektene relativt små. Stort avvik mellom forskningsfronten og holdninger blant mange. La oss se på langsiktige utviklingstrekk. 15 / 26

16 Arbeidstilbud og sysselsetting % endring i sysselsetting, GBR JPN BEL FRA PRT SWE DNKITA FIN G 7 AUT NOR DEU USA ESP IRL NLD CAN AUS ISL NZL % endring i arbeidsstyrke, / 26

17 Arbeidstilbud og sysselsetting % endring i sysselsetting, AUS MEX POL DEU AUT BEL CANCHE KOR NZL NOR ISL SVK SWE ESTEU28 CZE RUS G 7 DNK FIN EA19 HUN FRA OECD GBR JPN NLD USA ITA IRL SVN LVA ESP PRT GRC CHL LUX % endring i arbeidsstyrke, ISR % endring i sysselsetting, NZL AUS NLD CAN CHL FIN ITA GBR BEL ISL NOR USA PRT KOR HUN SWE G 7 DNK RUS AUT EST JPN DEU SVK POL CZE ESP ISR % endring i arbeidsstyrke, IRL % endring i sysselsetting, NLD NZL AUS IRL USA ISL CANESP AUT JPN G 7 PRT GBR BEL DNK NOR ITA SWE FIN % endring i arbeidsstyrke, DEU % endring i sysselsetting, NOR AUS AUT JPN G 7 DNK FIN NLD PRT NZL SWE ITA IRL FRA DEU GBR BEL ESP USA ISL % endring i arbeidsstyrke, CAN 17 / 26

18 Arbeidstilbud og lønninger % endring i reallønn, DNK FIN JPN ITA SWE GBR FRA USA AUT BEL NOR NLD CAN KOR ISL AUS NZL ESP IRL % endring i arbeidsstyrke, / 26

19 Oppsummering Arbeidstilbudet kan øke pga. Immigrasjon. Befolkningsvekst. Arbeidsdeltakelse. Økt arbeidstilbud går hånd i hånd med økt arbeidsetterspørsel. Antallet jobber i en økonomi er ikke konstant. 19 / 26

20 Erfaringer fra Norge 2013 sysselsetting, 1000 personer endring i immigrantandel, pp. Innvandrere konsentrert i yrker som bygningsarbeidere/snekkere/renhold. 20 / 26

21 Erfaringer fra Norge Bratsberg et al (2017), : 10 pp immigrantandel 7-8% reduksjon i lønnskostnader. Generelle likevektseffekter ikke identifisert. Gjennomsnittlig lønn 40% i perioden. Lønn Priser Immigrantintensive næringer som bygningsbransjen ekspanderer. Immigrasjon har endret norsk næringsstruktur. 21 / 26

22 Sysselsettingsandeler, , pp endring Employment, percentage point change, Construction Administrative and support service activities Mining and quarrying Health and social work Employment activities Arts, entertainment and other service activities Real estate activities Accommodation and food service activities Professional, scientific and and technical activities Power and water-supply, sew./remed.activities Public administration and defence Information and communcation Financial and insurance activities Education Tranport and storage Agriculture, forestry and fishing Wholesale and retail trade, repair of motor vehicles and Manufacturing -1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 22 / 26

23 Erfaringer fra Norge Bratsberg og Raaum (2012), : Ulike krav for sertifisering i bygg og anlegg: Elektrikere og rørleggere skjermet fra konkurranse. Snekkere og malere ikke. 10 pp immigrantandel 7% reduksjon i lønn blant innfødte. Generelle likevektseffekter ikke identifisert. Høyere bruk av trygdeytelser blant innfødte. Lønn utgjør 42% av produksjonskostnadene Lavere prisvekst i eksponerte yrker. 23 / 26

24 Hva med migrantene? Store potensielle gevinster. Medianinntekt i Polen 25% av norske inntekter i Inntektsgapet enda større fra utviklingsland. Kostnadene for mottakerlandet nær null. Immigrasjon øker derfor global BNP. Immigranter mer produktive i mottaker- enn hjemland. Større gevinster enn handelsliberalisering. 24 / 26

25 Andre økonomiske effekter Offentlige goder. Helse, barnehager, skoler. Veier. Eiendomsmarkedet. Prispress hvis tilbudet ikke øker. Voksesmerter på kort sikt Mye kommer an på politisk vilje. 25 / 26

26 Konklusjoner Immigrasjon har i gjennomsnitt liten effekt på mottakerland. Store gevinster for verden som helhet. Erfaringene fra EU utvidelsen bekrefter dette. Vi åpnet slusene og fikk en stor immigrasjonsbølge. Betydelig lønnsvekst for de fleste. Noe lavere for utsatte grupper. Fri mobilitet i EU en stor suksess. Erfaringen tilsier at vi kan åpne opp for mer arbeidsinnvandring. Sørge for at gevinstene deles og at kostnadene ikke konsentreres blant særskilte grupper. 26 / 26

Like dokumenter

HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning

HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Er det forskjell på velferdsstater? Debatten om det historiske eierskapet Svake og sterke likhetsmål Insentiver versus fordeling Velferdsstatens sosiale