Kommuneøkonomi for folkevalgte

Transkript

1 Kommuneøkonomi for folkevalgte Kommunestyret 21. juni Vi skal innom følgende tema: Inntektssystemet Rammetilskudd, skatt, inntektsutjevning. 30 Utgiftsutjevning hva er dette og hvorfor? 40 Kommuneøkonomiproposisjonen. 20 Sammenligning av Gausdal mot andre kommuner. Valgte sammenligningskommuner og hvorfor akkurat disse?20 KOSTRA-tall hvordan ligger Gausdal an i forhold til andre?20 Handlingsregler

2 RAMMETILSKUDD SKATT INNTEKTSUTJEVNING 3 4 2

3 Inntektssystemet «Grønt hefte» inneholder omtrent alle detaljer som knytter seg til sammensetningen av rammetilskuddet til den enkelte kommune og fylkeskommune. KS sin beregningsmodell er også et viktig verktøy for kommunen. Inneholder mye av det samme som Grønt hefte, men er mer oppdatert knyttet til det som skjer i løpet av året og f.eks. utfall av budsjettforlik, etc

4 Skatt på inntekt og formue Maksimalskattesatser for kommunene: inntektsskatt (11,8 pst i 2018) og formueskatt (0,7 pst i 2018) fra personer naturressursskatt (1,1 øre per kilowattime for 2018) Vedtas av kommunestyret hvert år Kommunenes skatteinntekter opprinnelig anslått til 152,1 mrd. kroner i Faktisk skatteinngang ble 156,6 mrd. kroner, tilsvarer kroner per innbygger. Skatteinntektene (per innbygger)varierer sterkt mellom kommunene (tall fra 2017): Laveste: 59 pst av landsgjennomsnitt (Kautokeino) Høyeste: 252 pst av landsgjennomsnitt (Bykle) Gausdal: 80,1 7 Skatteinntekter og inntektsutjevning Hvor store forskjeller i skatteinntekter (inntekt og formue) per innbygger ønskes / godtas? To hensyn: Kommunenes skatteinntekter skal ha lokal forankring Likeverdig tjenestetilbud To virkemidler som i dag benyttes for å avveie mellom disse hensynene: Skattens andel (inkl. eiendomsskatt) av kommunenes samlede inntekter utgjør i dag 40 pst av samlede driftsinntekter. Justert ned fra 45 fra 2009 (vedtak Stortinget) Lokal skatt påvirkes ikke bare av nasjonale regler, men av lokal sysselsetting, lønnsnivå og sammensetting av næringer. Utjevning av skatteinntektene (inntektsutjevning) 8 4

5 Inntektsutjevningen (skatt på inntekt og formue inkl. naturressursskatt) Skatt per innbygger i pst av landsgjennomsnitt % 60% Skatteinntekt Trekk Kompensasjon Tilleggskompensasjon Trekk finansiering tilleggskomp. Ikke kompensert 35% 60% Ikke kompensert utjevning utgjorde i 2017 ca. 10,7 mill. kroner for Gausdal Kommune A (Hole, 116%) Kommune B (Øyer, 92,7%) Kommune C (Gausdal, 80,1%) Beregninger av skatt og netto inntektsutjevning for kommunene, desember 2017 Skatt Innbyggere Skatt jan-desember 2017 Inntektsutjevning i kr pr innb Inntektsutjevning totalt Netto Netto innt. Knr. Kommune pr Kr pr innb Prosent av jandesember Symmetrisk Tilleggs- Brutto Finansier- Netto Brutto Netto innt.utj. (1000 kr) lands- utjevning kompen- innt.utj. ing innt.utj inntekts- innt.utj. gjennoms nitt (60 pst.) sasjon Till.komp. utjevning jannovember (jandesember) utj. tilskudd desember 0521 Øyer ,7 % , Gausdal ,1 % , Hole ,1 % , % av differansen mellom 100 % og faktisk skatteinngang per innb. 35% av differansen mellom 90 % og faktisk skatteinngang per innb. 10 5

6 Inntektsutjevningen - Gudbrandsdalen Skatt og inntektsutjevning - % av landsgjennomsnitt i ,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Lilleha Nord- Sør- Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel mmer Fron Fron Ringebu Øyer Gausdal % av landssnitt 93,0 % 73,8 % 79,7 % 88,1 % 75,0 % 70,0 % 92,3 % 65,6 % 86,6 % 79,3 % 92,7 % 80,1 % Skatt e. utjevning i % 95,9 % 93,9 % 94,2 % 94,6 % 94,0 % 93,7 % 95,6 % 93,5 % 94,5 % 94,2 % 95,8 % 94,2 % Skatt og inntektsutjevning - Oppland 12 6

7 Skatt og rammetilskudd 2017 per innbygger Lillehammer Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Rammetilskudd Inntektsutjevning Skatt pr innb Inntektssystemet for kommunene 2018 (Prop 1S ) N-N-tilskudd (inkl. Namdalen) Sør-Norge tilskudd Storbytilskudd INGAR 0 kr sum alle kommunene mill.kr 831 mill.kr 490 mill.kr 130,8 mrd. kr 125,2 mrd.kr mill.kr Skjønn 312 mill.kr Vekstkommunetilskudd 200 mill.kr Regionsenter-tilskudd Saker med særskilt fordeling 246 mill. kr Utgiftsutjevning 0 kr sum alle kommunene Likt innbyggertilskudd, kr per innb. = («det som blir igjen å fordele») Inntektsutjevning 0 kr sum alle kommunene 7

8 Skjønnstilskudd 1. Ordinære skjønnsmidler Offentliggjøres når statsbudsjettet legges fram. Kommunene sender inn begrunnet søknad. 2. Skjønnsmidler til innovasjons-/utviklingsprosjekter. Fylkesmannen fordeler tildelt ramme etter søknad fra kommunene. 3. Ekstraordinære skjønnsmidler Kan tildeles fra departementet i spesielle situasjoner, f.eks. flom 16 Regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet De regionalpolitiske tilskuddene: Nord-Norge og Namdalen tilskuddet Sør-Norgetilskudd Småkommunetillegg Veksttilskudd Storbytilskudd Viktige virkemidler for å nå regional- og distriktspolitiske mål, blant annet om å opprettholde bosettingsmønsteret, bevare levedyktige lokalsamfunn og bidra til næringsutvikling og en god samfunnsmessig utvikling i distriktene. Gir kommuner i deler av landet muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet Satsene i 2018 er de samme som i 2017, dvs. ingen regulering for lønns- og prisvekst 17 8

9 Sør-Norgetilskudd kommuner over 3200 innbyggere Over 3200 innbygger, skatter u/ 120 pst av landsgjennomsnitt og nivå avhengig av distriktsindeks, i alt 430 mill. kr Sats per kommune og per innbygger Distriktsindeks per kom/ per innb. Antall kom ,240 mill. kr/ 218 kr ,480 mill. kr/ 435 kr ,721 mill. kr/ 652 kr ,961 mill. kr/ 870 kr ,201 mill. kr/ kr Sør-Norge tilskudd småkommunetillegget Under 3200 innbyggere, skatter u/ 120 pst av landsgjennomsnitt og nivå avhengig av distriktsindeks, i alt 401 mill. kr Sats per kommune Indeks Beløp Antall kommuner Over 46 2,775 mill. kr ,326 mill. kr ,881 mill. kr ,435 mill. kr mill. kr ,543 mill. kr

10 Nord-Norge tilskudd 2018 inkludert Namdalen Til alle kommuner i Nord-Norge og Namdalen med ulike satser, i alt mill. kr Sats per innbygger Antall kommuner Nordland/Namdalen kr per innb. 58 Troms - utenfor tiltakssonen kr per innb. 17 Tiltakssonen i Troms kr per innb. 7 Finnmark kr per innb. 19 I tillegg får kommuner i Nord-Norge og Namdalen med under 3200 innbyggere småkommunetillegg. Tilsvarende kriterier som i Sør-Norge, men forhøyet sats i Nord-Troms og Finnmark i alt 494 mill. kroner 20 Vekstkommunetilskudd ,4 mill. kr Det gis kr per innb. utover vekstgrensen på 1,4 pst (gjennomsnittlig årlig vekst de tre siste årene) I tillegg må kommunene ikke ha skatteinntekter på over 140 pst av landsgjennomsnittet for de tre siste årene 50 kommuner med i alt innbyggere fra Vevelstad med 528 innb. til Oslo med innb. per Ingen kommuner i Hedmark og Oppland får veksttilskudd 21 10

11 Storbytilskudd ,1 mill. kr Tildeles Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand med et likt beløp per innbygger Satsen er i 2018 på 361,- per innbygger (var i 2017 på 368,-) 2017: kr Oslo: Bergen: Trondheim: Stavanger: Kristiansand Sum Regionsentertilskudd 2018 Fordeles til kommuner som er vedtatt slått sammen i kommunereform perioden (ny kommune får over om lag innbyggere) Kommuner med storbytilskudd kan ikke samtidig motta regionsentertilskudd Tildeles med en sats per kommune (60 pst) og en sats per innbygger (40 pst). Rammen for regionsentertilskudd er 200 mill.kr 23 11

12 Saker med særskilt fordeling Helsestasjons- og skolehelsetjeneste (fordeles 0-19 åringer) Frivilligsentraler (sats per sentral) Inndelingstilskudd Overgangsordning for kommuner som skal slås sammen Trekk kommuner som fikk redusert arbeidsgiveravg 2014 Korreksjoner som gjelder enkeltkommuner (forsøksordninger, Gardermoutbygging etc) Sum saker med særskilt fordeling 753,5 mill. kr 169,9 mill. kr 199,6 mill. kr 254,2 mill. kr -114,9 mill. kr -1015,9 mill. kr 246,3 mill. kr 24 Til refleksjon: Hva ble du opptatt av? 25 12

13 Utgiftsutjevningen. 26 Inntektssystemet for kommunene 2018 (Prop 1S ) N-N-tilskudd (inkl. Namdalen) Sør-Norge tilskudd Storbytilskudd INGAR 0 kr sum alle kommunene mill.kr 831 mill.kr 490 mill.kr 130,8 mrd. kr 125,2 mrd.kr mill.kr Skjønn 312 mill.kr Vekstkommunetilsk udd 200 mill.kr Regionsentertilskudd Saker med særskilt fordeling 246 mill. kr Utgiftsutjevning 0 kr sum alle kommunene Likt innbyggertilskudd, kr per innb. («det som blir igjen å fordele») Inntektsutjevning 0 kr sum alle kommunene 13

14 Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning For at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud gis det full kompensasjon (100 %) for utgiftsforskjellene man ikke kan påvirke selv Ulike forutsetninger for å gi likeverdige tjenester fanges i hovedsak opp gjennom: Alderskriterier, f.eks år eller år Sosioøkonomiske kriterier, f.eks. opphopningsindeks, ikke gifte over 67 år Strukturelle kriterier, f.eks. reiseavstand (sone og nabokriteriene) Utgiftsbehov Utgiftsbehovet er en beregning av den enkelte kommunes utgifter sammenlignet med gjennomsnittet, og sier noe om hvor tung eller lett en kommune er å drive Gjennomsnittskommunen har en hovedkostnadsnøkkel på 1 En kommune med beregnet høyere utgiftsbehov har en hovedkostnadsnøkkel på mer enn 1. Tilsvarende vil en kommune med mindre utgiftsbehov ha en hovedkostnadsnøkkel på mindre enn 1. Gausdal kommune har en hovedkostnadsnøkkel på 1,0346 i 2018 Beregnet utgiftsbehov i landet er kr i Med Gausdal kommunes kostnadsnøkkel gir det et utjevningstillegg på kroner pr innbygger. I tillegg 337 kroner/innbygger i nettovirkning for statlige og private skoler 14

15 Indeks for utgiftsbehov Kommune Utg.beh - indeks Omfordeling pr innbygger Gausdal 1, kr Øyer 1, kr Eksempel Omfordeling av innbyggertilskudd basert på utgiftsbehov -kr kr kr Gjennomsnittlig ugiftsbehov (kr/innbygger) Lesja 1, kr Lillehammer 0, kr Kommune A Kommune B 0,95 1,05 Hvordan kommer man fram til indeksen for utgiftsbehov? 15

16 Utgiftsandeler mellom sektorene 2018 knyttet til kostnadsnøkkelen Samlet kostnadsnøkkel 2018 Vekt år 0, år 0, år 0, år 0, år 0, år 0, år 0,0758 over 90 år 0,0382 Basistillegg 0,0189 Sone 0,0101 Nabo 0,0101 Landbrukskriterium 0,0021 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0071 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0084 Dødlighet 0,0451 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0164 Lavinntekt 0,0103 Uføre år 0,0065 Opphopningsindeks 0,0096 Aleneboende år 0,0194 PU over 16 år 0,0483 Ikke-gifte 67 år og over 0,0451 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0173 Innbyggere med høyere utdanning 0,0190 Kostnadsindeks 1,0000 Sektorenes andeler i hovednøkkelen basert på regnskapstall for alle kommuner Fra 2017 oppdateres årlig 16

17 Fordeling av kostnadsnøkkel 2018 Antall Utg.beh-indeks Tillegg/ fradrag i utgiftsutj Utgiftsbehov kr per innb 1000 kr 0-1 år 105 0, år 246 0, år 687 0, år 535 0, år , år 847 1, år 301 1, over 90 år 69 1, Basistillegg 0,6708 1, Sone , Nabo , Landbrukskriterium 0,0059 5, Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 27 0, Gausdal kommune har en hovedkostnadsnøkkel på 1,0346 i 2018 Beregnet utgiftsbehov i landet er kr i Med Gausdal kommunes kostnadsnøkkel gir det et utjevningstillegg på kroner pr innbygger. Flyktninger uten integreringstilskudd 57 0, Dødlighet 50 1, Barn 0-15 med enslige forsørgere 153 1, Lavinntekt 207 0, Uføre år 140 1, Opphopningsindeks 0 0, Aleneboende år 471 0, PU over 16 år 17 0, Ikke-gifte 67 år og over 538 1, Barn 1 år uten kontantstøtte 43 0, Innbyggere med høyere utdanning , Kostnadsindeks 1,

18 Samlet kostnadsnøkkel 2018 Vekt år 0, år 0, år 0, år 0, år 0, år 0, år 0,0758 over 90 år 0,0382 Basistillegg 0,0189 Sone 0,0101 Nabo 0,0101 Landbrukskriterium 0,0021 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0071 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0084 Dødlighet 0,0451 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0164 Lavinntekt 0,0103 Uføre år 0,0065 Opphopningsindeks 0,0096 Aleneboende år 0,0194 PU over 16 år 0,0483 Ikke-gifte 67 år og over 0,0451 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0173 Innbyggere med høyere utdanning 0,0190 Kostnadsindeks 1,0000 Vi plukker ut noen elementer fra kostnadsnøkkelen som vi ser nærmere på. Hva betyr dette i praksis? Eksempler på hva dette betyr i kroner for Gausdal kommune Samlet kostnadsnøkkel 2018 Utg.behov Vekt 2018 Gausdal Vekting Tillegg/fradrag i utgiftsutjevning Sum kroner Gausdal 6-15 år 0, ,4 % 26,5 % -kr kr år 0, ,0 % 7,6 % kr kr over 90 år 0, ,2 % 3,8 % kr 617 kr

19 Sum innbyggertilskudd vs folketall. Kommuner i Innlandet Innbyggertilskudd ekskl. innt.gar.ordn Folketall Sum innbyggertilskudd vs folketall. Kommuner i Innlandet mellom og innbyggere Innbyggertilskudd ekskl. innt.gar.ordn Folketall 19

20 Delkostnadsnøkler Vi husker denne figuren: Nå skal vi se på hvordan delkostnadsnøklene inneholder, og hva det betyr for Gausdal Delkostnadsnøkkel 2018 Andel av sektorene 34,43 % Pleie og omsorg Utg.behov totalt (mrd. kroner) 91,2 Utg.behov/innbygger kr Kriterium Vekt 2018 Variasjoner i Norge Innbyggere 0-66 år 0,1427 Beregnet utgiftsbehov fra kr per Innbyggere år 0,1099 Innbyggere år 0,2021 innb. (Indeks 0,742, Gjesdal) til kr Innbyggere 90+ 0,1066 per innb. (Indeks 2,374, Utsira) Dødelighetskriteriet 0,1311 Gausdal kommune Ikke gifte over 67 år 0,1311 Utgiftsbehov, kr/innb kr Sone 0,0111 Indeks 1,1950 Nabo 0,0111 PU 16 år + 0,1403 Gradert basistilskudd 0,0141 Sum 1,000 20

21 Delkostnadsnøkkel 2018 Andel av sektorene 16,60 % Barnehage Utg.behov totalt (mrd. kroner) 44,1 Utg.behov/innbygger kr Kriterium Vekt 2018 Variasjoner i Norge Innbyggere 2-5 år 0,7816 Beregnet utgiftsbehov fra kr per Barn 1 år uten kontantstøtte 0,1042 innb. (Indeks 0,451, Engerdal) til kr Innbyggere med høyere utdanning 0,1142 Sum 1,0000 per innb. (Indeks 1,345, Iveland) Gausdal kommune Utgiftsbehov, kr/innb kr Indeks 0,8350 Delkostnadsnøkkel 2018 Andel av sektorene 25,80 % Grunnskole Utg.behov totalt (mrd. Kroner) 68,3 Kriterium Vekt 2018 Utg.behov/innbygger kr Variasjoner i Norge Innbyggere 6-15 år 0,9196 Beregnet utgiftsbehov fra kr per Sone 0,0188 innb. (Indeks 0,787, Vardø) til kr per Nabo 0,0188 innb. (Indeks 2,134, Modalen) Innvandr år ekskl. Skandinavia 0,0276 Gradert basistilskudd 0,0152 Gausdal kommune Sum 1,000 Utgiftsbehov, kr/innb Indeks kr ,

22 Delkostnadsnøkkel 2018 Andel av sektorene 5,80 % Sosialtjenester Utg.behov totalt (mrd. Kroner) 15,3 Utg.behov/innbygger kr Kriterium Vekt 2018 Variasjoner i Norge Innbyggere år 0,2386 Beregnet utgiftsbehov fra kr per Uføre år 0,1126 innb. (Indeks 0,417, Røyrvik) til kr per Flyktninger u/integreringstilskudd 0,1459 innb. (Indeks 1,468, Gamvik) Aleneboende år 0,3371 Opphopningsindeks 0,1658 Gausdal kommune Sum 1,000 Utgiftsbehov, kr/innb kr Indeks 0,7700 Delkostnadsnøkkel 2018 Andel av sektorene 4,90 % Kommunehelse Utg.behov totalt (mrd. Kroner) 13,0 Utg.behov/innbygger kr Kriterium Vekt 2018 Variasjoner i Norge Innbyggere 0-22 år 0,2863 Beregnet utgiftsbehov fra kr per Innbyggere år 0,3063 innb. (Indeks 0,846, Oslo) til kr per Innbyggere 67 år+ 0,2961 innb. (Indeks 5,201, Utsira) Sone 0,0289 Nabo 0,0289 Gausdal kommune Gradert basistilskudd 0,0535 Utgiftsbehov, kr/innb kr Sum 1,000 Indeks 1,

23 Delkostnadsnøkkel 2018 Andel av sektorene 0,21 % Landbruk Utg.behov totalt (mrd. Kroner) 0,6 Utg.behov/innbygger kr 105 Kriterium Vekt 2018 Variasjoner i Norge Landbrukskriteriet, sum 1,0000 Beregnet utgiftsbehov fra kr 1 per innb. (Indeks 0,006, Oslo) til kr per innb. (Indeks 10,483, Lesja) Landbrukskriteriet Vekt 2018 Antall jordbruksbedrifter 0,6790 Antall landbrukseiendommer 0,2763 Gausdal kommune Totalt areal 0,0447 Utgiftsbehov, kr/innb kr 533 Landbrukskriteriet 1,0000 Indeks 5,0582 Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning Innbyggertilskudd eksklusiv utgiftsutjevning Beløp Innbyggere Norge kr / Innbyggertilskudd per innbygger kr Beregnet innbyggertilskudd Gausdal kr x Sum før utgiftsutjevning kr

24 Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning Utgiftsbehov per innbygger i Gausdal kommune Beregnet Indeks for beregnet utgiftsbehov x utgiftsbehov per innbygger i landet 1,0346 x = Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Gausdal kr kr = Differanse fra landsgjennomsnittet Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Gausdal = kr beregnet utgiftsbehov per innbygger i landet = kr = differanse per innbygger = kr Utgiftsutjevning for Gausdal kommune Tillegg i innbyggertilskudd Gausdal = kr x Sum utgiftsutjevning Gausdal kommune = kr Trekk for elever i private og statlige skoler + tilbakeføring Trekk i trekkordning for elever i private og statlige skoler for Gausdal kommune Kategori Sats Elever i statlige og private skoler Sum trekk Gausdal kommune Vanlig undervisning kr kr Spesialskoler kr kr - Skoler med opphold kr kr - Skoler med opphold kr kr Dette trekket blir fordelt ut igjen til kommunene etter kostnadsnøkkelen (den enkelte kommunes andel av den totale "kaka"). For Gausdal kommunes del er dette 1,2116. Tilbakeføring av trekk private og statlige skoler Kommunen sin del Tilbakeført Totalt trekk på landsbasis x av beregnet = beløp utgiftsbehov kr x 1,2116 = kr

25 Trekk for elever i private og statlige skoler + tilbakeføring Sum for Gausdal kommune - private og statlige skoler Trekk for elever i statlige og private skoler = -kr tilbakeført beløp etter kostnadsnøkkelen = kr Omfordeling statlige og private skoler = kr Oppsummert Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning og korreksjon for elever i statlige og private skoler gir følgende oppstilling for Gausdal kommune Innbyggertilskudd før utjevning = kr Utgiftsutjevning = kr Korreksjon for elever i statlige og private skoler = kr Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning m.m. = kr

26 Les mer om kommunenes inntekter her: Om beregning av kommunenes inntekter: Om inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner (Grønt hefte) Til refleksjon: Hva ble du opptatt av? 53 26

27 Kommuneøkonomiproposisjonen. 54 Kommuneøkonomiproposisjonen Legges fram i mai hvert år sammen med RNB (revidert nasjonalbudsjett). Sier noe om inneværende års status (nasjonalt nivå). Utfordringsbildet. Nye satsinger. Legger de viktigste føringene for kommunens rammebetingelser for kommende års budsjett

28 56 Og befolkningsveksten har bremset kraftig opp

29

30 Effektivisering og digitalisering Regjeringen: Legger stor vekt på effektivisering og digitalisering av kommunenes tjenester. KS problematiserer infrastruktur bredbånd: Svært varierende bredbåndsdekning i kommunene vil hemme digitaliseringen i deler av befolkningen. 60 Blant annet barnevern og ressurskrevende tjenester 61 30

31 Gausdal kommune hadde utgifter på 12,2 mill. kr i 2017 knyttet til slike tjenester (etter fratrekk for øremerka tilskudd). 62 Eiendomsskatt Regjeringsforliket høsten 2017 inneholdt forslag om makssats på 5 promille mot 7 i dag. Ikke flertall på Stortinget ikke vedtatt. Heller ikke konkretisert i komm.øk.prp. noe nærmere. Kan komme opp i statsbudsjettet til høsten. Men kan kun øke med 1 promille årlig

32 KOSTRA, Kommunebarometeret og sammenligningskommuner Er KOSTRA bare for spesielt interesserte? Er KOSTRA bare aktuelt i forbindelse med årsmelding og strategiplan? Kan vi stole på KOSTRA? 32

33 Noen påstander. Stemmer dette? Sammenlignet med andre kommuner, har vi: mer desentralisert skolestruktur billige tjenester innen pleie og omsorg mindre utgifter til kultur Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Database med tall som forteller om kommuner og fylkeskommuners virksomhet Databasen administreres av SSB, og kommunene har plikt til å rapportere korrekt, jfr Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner 33

34 Hva brukes KOSTRA til? Skal bidra til å gi innbyggere, media, staten og kommunesektoren selv informasjon om kommunal virksomhet Informasjonen skal gi mer åpenhet og gjennomsiktighet KOSTRA skal også bidra til forbedring av tjenestene i kommunesektoren Årsverk KOSTRA gir muligheter for analyse Hva mangler? Ressurser Utgifter og inntekter Produktivitet Tjenester Mottakere Grad og frekvens Prioritering KVALITET Dekningsgrader Befolkning Brukergrupper 34

35 Hva er Kommunebarometeret? Kommunebarometeret er en måling som publiseres av Kommunal Rapport hvert år. Her rangeres kommunene etter 152 nøkkeltall, på tvers av 12 ulike sektorer Det brukes noe KOSTRA-tall og noe fra andre kilder Gausdal kommune ligger på 165. plass i tallene som ble publisert for kort tid siden. Det er en framgang siden 2017 Økonomisk situasjon og kostnadsnivå trekker mye ned. Barnevern, helse, saksbehandling og VAR trekker opp resultatet Gode og billige tjenester gir bedre plassering Gausdal kommunes score på enkeltområder 35

36 Hvordan blir KOSTRA brukt i pressen? (GD 4/4-2018) Har GD rett i at Gausdal kommune bruker lite på kultur? 36

37 37

38 Analyse av tall Det har vært vanlig å vise KOSTRA-tall pr. innbygger i brukergruppa: Grunnskole: Innbyggere 6-15 år Barnehage: Innbyggere 1-5 år Sosialhjelp: Innbyggere år Pleie og omsorg: Innbyggere 80 år + Det gir ikke et fullt bilde av situasjonen. Det kan være brukere utenfor den definerte gruppen. Eks pleie og omsorg: en stadig større del av pasienter og brukere er under 80 år Det er andre kriterier enn antall mottakere som er utgiftsdrivende F.eks kan geografi og sosiale forhold gi større utgiftsbehov. Hva er «pleie og omsorg»? Tjenester til eldre i institusjon Tjenester til eldre hjemmeboende Tjenester til mennesker med funksjonsnedsettelser rusproblemer psykiske lidelser utviklingshemming Dagtilbud Matombringing Frivilligsentraler Etc 38

39 Hva viser KOSTRA-tallene? KOSTRATALL / STATISTIKK 2017 Gausdal Oppland Gr. 11 Norge Netto driftsutgifter til pleie- og omsorg pr. innbygger 80 år og over (kr.) Institusjoner, andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg (%) 53,80 % 43,80 % 41,80 % 44,50 % Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg (%) 39,40 % 53,10 % 54,60 % 50,60 % Andel plasser i kommunen i skjermet enhet for aldersdemente (%) 42,20 % 32,70 % 30,60 % 26,50 % Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra videregående skole (%) 49 % 43 % 42 % 40 % Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra høgskole/universitet (%) 27 % 33 % 33 % 35 % Hva viser KOSTRA-tallene? KOSTRATALL / STATISTIKK 2017 Gausdal Oppland Gr. 11 Norge Netto driftsutgifter til pleie- og omsorg pr. innbygger 80 år og over (kr.) Institusjoner, andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg (%) 53,80 % 43,80 % 41,80 % 44,50 % Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg (%) 39,40 % 53,10 % 54,60 % 50,60 % Andel plasser i kommunen i skjermet enhet for aldersdemente (%) 42,20 % 32,70 % 30,60 % 26,50 % Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra videregående skole (%) 49 % 43 % 42 % 40 % Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra høgskole/universitet (%) 27 % 33 % 33 % 35 % 39

40 Hva er «pleie og omsorg»? Hva forteller dette nøkkeltallet? Hva forteller det ikke? Mottakere av hjemmetjenester fordelt på aldersgrupper I Gausdal kommune er 43% av mottakerne av hjemmetjenester over 80 år. 35% er under 67 år 40

41 Hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov pr. aldersgruppe. I Gausdal kommune er ca 30% av mottakere av omfattende hjemmetjenester over 80 år. Over 50% er under 67 år Nøkkeltall pleie og omsorg Som vi ser er det noe upresist å fordele utgiftene innen pleie og omsorg bare på innbyggere over 80 år siden store deler av tjenestene gis til innbyggere under 80 år. Gausdal har en høyere andel innbyggere over 80 år enn sammenligningsgruppene. Det bidrar til at utgiftsnivået ser lavere ut enn det faktisk er. 6,50% 6,00% 5,50% 5,00% 4,50% 4,00% 3,50% 3,00% 2,50% Andel innbyggere 80+ 2,00% Gausdal Oppland K11 Norge Serie1 6,00% 5,30% 5,20% 4,20% 41

42 Nye verktøy gir nye muligheter: Gausdal kommune bruker Framsikt Analyse Dette gir mulighet for mer detaljerte nøkkeltall og bedre framstillinger Framsikt Analyse korrigerer for forskjeller i demografi, geografi og sosiale forhold ved å justere for utgiftsbehov. Dette gjør kommuner mer sammenlignbare Valg av nøkkeltall/indikatorer Økonomitall bør være av typen «netto driftsutgifter pr. innbygger justert for utgiftsbehov» Man ser på totalkostnaden for en tjeneste og deler på antall innbyggere i kommunen. Dette tallet justeres med utgiftsbehovet til den enkelte tjeneste 42

43 Valg av sammenligningskommuner I dag bruker vi et sett med nøkkeltall for å sammenligne oss med andre grupper av kommuner: Oppland, KOSTRA-gruppe 11 (K11) og Landet uten Oslo. KOSTRA-gruppene er en samling av kommuner som kan sammenlignes: Størrelse Inntektsnivå Eventuelle feilrapporteringer fra enkeltkommuner blir eliminert K11 består av 42 kommuner Sammenligning med K11 er derfor uproblematisk Oppland er kun en geografisk inndeling, og omfatter alt fra Skjåk og Etnedal til Gjøvik og Lillehammer. Å sammenligne med Oppland gir derfor ikke noe godt bilde. Det samme gjelder å sammenligne seg med Norge samlet Valg av sammenligningskommuner Vi må se etter sammenligningskommuner som kan brukes over tid. Vi bør bruke samme kommuner for sammenligning innen alle områder (skole, helse, teknisk osv), men viktigst med god drift innenfor de største områdene. Nabokommuner/rivaler Øyer Kommuner som driver billig og bra Tynset Oppdal Hole 43

44 Kroner pr innbygger Sammenligningskommuner i kommunebarometeret 2018 Kommune Gausdal Øyer Tynset Oppdal Hole Komm.barometer tot Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Økonomi Helse Barnehage Sosialhjelp Kultur Kostnadsnivå Miljø og ressurser Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Utgifter pr innbygger, korrigert for utgiftsbehov Gausdal Øyer Oppdal Tynset Hole K11 Totalt

45 Kroner pr innbygger Kroner/innbygger Utgifter pr innbygger for de største områdene Gausdal Øyer Oppdal Tynset Hole K11 Kommunehelse Sosiale tjenester Adm, styring og fellesutgifter Barnehage Grunnskole Pleie og omsorg Pleie og omsorg, utgifter pr innbygger, korrigert for utgiftsbehov Gausdal Øyer Oppdal Tynset Hole 261 Institusjonslokaler KAD Hjemmetjenester Pleie i institusjon Aktivisering

46 Kroner per innbygger Kroner per innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger til Pleie og omsorg Justert med deflator og utgiftsbehov Gausdal Øyer Oppdal Tynset Hole Kostragruppe Netto driftsutgifter pr. innbygger til helse- og omsorgstjenester i institusjon Justert med deflator og utgiftsbehov 0 Gausdal Øyer Oppdal Tynset Hole Kostragruppe

47 Kroner per innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger til helse- og omsorgstjenester I hjemmet Justert med deflator og utgiftsbehov Gausdal Øyer Oppdal Tynset Hole Kostragruppe KOSTRA-tall grunnskole KOSTRATALL / STATISTIKK 2017 Gausdal Oppland Gr. 11 Norge Netto driftsutgifter til grunnskolesektor pr. innbygger 6 15 år Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud pr. innbygger 6 9 år Netto driftsutgifter til skolelokaler pr. innbygger 6-15 år Netto driftutgifter til skoleskyss pr. innbygger 6-15 år

48 Kroner pr innbygger Kroner per innbygger Netto dr.utgifter til Grunnskole pr innbygger, justert med deflator og utgiftsbehov Gausdal Øyer Oppdal Tynset Hole K11 Skoleskyss Skolelokaler Skolefritidstilbud Voksenopplæring Grunnskoleopplæring Netto driftsutgifter pr. innbygger til Grunnskole totalt Justert med deflator og utgiftsbehov 0 Gausdal Øyer Oppdal Tynset Hole Kostragruppe

49 Kroner per innbygger Kroner per innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger til 202 Grunnskole Justert med deflator og utgiftsbehov Gausdal Øyer Oppdal Tynset Hole Kostragruppe Netto driftsutgifter pr. innbygger til skoleskyss Justert med deflator og utgiftsbehov Gausdal Øyer Oppdal Tynset Hole Kostragruppe

50 Antall elever Antall elever Elever pr grunnskole 250 Antall elever per grunnskole Gausdal K11 Øyer Tynset Oppdal Hole Ant. Elever pr grunnskole Ant. Elever, snitt Gruppestørrelse 15,0 14,0 13,0 12,0 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 Gruppestørrelse Gausdal K11 Øyer Tynset Oppdal Hole Ant. Elever pr grunnskole 12,4 12,1 12,5 11,5 12,2 13,8 Ant. Elever, snitt 12,4 12,4 12,4 12,4 12,4 12,4 50

51 Kan vi si mer om disse påstandene nå? Vi har mer desentralisert skolestruktur enn andre kommuner Vi har billige tjenester til eldre sammenlignet med andre kommuner Vi bruker mindre penger på kultur enn andre kommuner 51

52 Handlingsregler kommuneøkonomi. 119 Handlingsregler Krav i ny kommunelov. Alle kommuner skal vedta handlingsregler. Bidra til bedre økonomistyring og bevisstgjøring hva skal til for å innfri målet. Kan ha mål på kort og lang sikt. Fylkesmannen har omtalt dette i sitt brev til kommunene etter gjennomgang av økonomiplaner/budsjett og kommet med tre eksempler

53 Eksempel fra Ringebu: Handlingsregel nr. 1: Disposisjonsfond skal utgjøre minimum 10 % av brutto driftsinntekter. Ringebu: Handlingsregel nr. 2: Korrigert lånegjeld, brutto lånegjeld fratrukket selvkostområder og videreutlån, skal utgjøre maksimalt 70 % av brutto driftsinntekter. 121 Forts. eksempel fra Ringebu: Handlingsregel nr. 3: Netto driftsresultat skal utgjøre minimum 1,75 % av brutto driftsinntekter årlig. Handlingsregel nr 4: Et beløp tilsvarende 0,5 % av brutto driftsinntekter overføres til investeringsregnskapet som Side 13 av 88 egenfinansiering av investeringer med kort (5 års) levetid. Eventuelt ubrukte midler av overføringsbeløpet avsettes til eget ubundet investeringsfond for bruk til samme formål i senere år

54 Hvilke handlingsregler skal vi velge for Gausdal? Noen muligheter: 123 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Fylkesmannen anbefaler at nivået bør være i størrelsesorden 1,75 %. Gausdal hadde 0,1 % i Avstand til 1,75 % utgjør ca. 9 mill. kr (i 2017). Utgjør ca årsverk om en regner om i stillinger

55 Netto lånegjeld i % av sum driftsinntekter Består av innlån fratrukket kommunens utlån av startlån og lån til LGE Holding as og Eidsiva as. Gausdal 2017: 98,3 % Anbefalt maks-nivå fra fylkesmannen: % Differanse i 2017 i kr (på lang sikt): mill. kr Svært stort avvik. Hva skal være Gausdal sitt mål den kommende økonomiplanperioden? Og hva skal det være på lang sikt? 125 Disposisjonsfond i % av sum driftsinntekter Fylkesmannen anbefaler 7-10 %. Gausdal hadde i %. Innenfor målet, MEN Gausdal har budsjettert med bruk av fond for å saldere driftsbudsjett I kommende budsjett- og økonomiplan må nivået på disposisjonsfond drøftes med tanke på den handlingsregelen som kommunestyret vedtar

56 Andre handlingsregler som kan være aktuelle?? Hva skal nivået være på kort og lang sikt? Fortsetter dette arbeidet til høsten. 127 Til refleksjon: Dette ønsker vi mere av? - Til dialogseminaret.. - Til kommunestyrets budsjettkonferanse