MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 43/15 15/918 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Grupperom 2 Dato: Tid: 09:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 43/15 15/918 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /15 15/671 ÅRSBERETNING - RAKKESTAD KOMMUNE /15 15/695 RAKKESTAD KOMMUNES REGNSKAP FOR /15 15/846 RAKKESTAD TORG - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN RAKKSTAD SENTRUM OG STORGATA 47/15 15/996 SALG AV TOMTER - RAKKESTAD TORG 48/15 15/857 HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I ENERGILOVEN OM KRAV TIL SELSKAPSMESSIG OG FUNKSJONELT SKILLE 49/15 13/2420 STADFESTNING AV PLANPROGRAM FOR MASSEUTTAK PÅ MURTNES GÅRD

2 50/15 15/926 TV-AKSJON VI VOKTER REGNSKOGEN - OPPNEVNING AV KOMMUNEKOMITE Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, 20.mai 2015 Ellen Solbrække (s) Ordfører

3 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Saksbehandler: Ranveig Hansen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/918 Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/15 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Protokollen fra møte i Formannskapet den godkjennes. Vedlegg Protokoll fra møte i Formannskapet Side 3 av 27

4 ÅRSBERETNING - RAKKESTAD KOMMUNE 2014 Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 15/671 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/15 Eldrerådet /15 Rådet for funksjonshemmede /15 Ungdomsrådet /15 Kultur- og oppvekstutvalget /15 Helse- og omsorgsutvalget /15 Arbeidsmiljøutvalget /15 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget /15 Formannskapet / Administrasjonsutvalget / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyret vedtar rådmannens forslag til årsberetning for Rakkestad kommune for Behandling i Eldrerådet den sak 2/15 Behandling Årsberetningen for Rakkestad kommune 2014 viser at kommunen har oppnådd gode resultater i forhold til Skautun og hjembaserte tjenester, men Eldrerådet etterspør en trivselsundersøkelse gjennomført i forhold til beboere og pårørende. Trivsel kan ikke måles i forhold til faktaopplysninger om antall ansatte, årsverk, sykepleiertetthet m.v. Eldrerådet oppfordrer Rakkestad kommune til å gjennomføre trivselsundersøkelse regelmessig for eksempel en gang pr år. For øvrig slutter Eldrerådet seg til rådmannens forslag til vedtak. Eldrerådets uttalelse til Helse- og omsorgsutvalget Rakkestad kommunestyret vedtar rådmannens forslag til årsberetning for Rakkestad kommune for Behandling i Rådet for funksjonshemmede den sak 3/15 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Rådet for funksjonshemmedes uttalelse til Helse- og omsorgsutvalget Rakkestad kommunestyret vedtar rådmannens forslag til årsberetning for Rakkestad kommune for Side 4 av 27

5 Sak 44/15 Behandling i Ungdomsrådet den sak 3/15 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Ungdomsrådets uttalelse til Kultur- og oppvekstutvalget Rakkestad kommunestyret vedtar rådmannens forslag til årsberetning for Rakkestad kommune for Vedlegg 1. Rakkestad kommune, Årsberetning 2014 avlagt av rådmannen Bakgrunn Rådmannen viser i denne saken til sitt forslag til «Rakkestad kommune, Årsberetning 2014». Saken settes opp på sakskartet til formannskapet og er forventet ferdigbehandlet i kommunestyret Side 5 av 27

6 RAKKESTAD KOMMUNES REGNSKAP FOR 2014 Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 15/695 Saksnr.: Utvalg Møtedato 45/15 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre vedtar Rakkestad kommunes regnskap for 2014 med oversikter og tabeller slik som det ble avlagt av rådmannen Rakkestad kommunestyre vedtar å avsette driftsregnskapets overskudd/mindreforbruk for 2014 kr ,36 til disposisjonsfondet. Vedlegg 1. Rakkestad kommunes regnskap for Indre Østfold Kommunerevisjon IKS, revisjonsberetning av 15. april Indre Østfold Kommunerevisjon IKS, revisjonsbrev av 24.april Kontrollutvalgets sak nr. 08/15. Bakgrunn Ifølge kommunal- og moderniseringsdepartementets gjeldende forskrift om årsregnskap og årsberetning, skal årsregnskapet være avlagt innen 15. februar i året etter regnskapsåret og fastsatt av kommunestyret innen 30. juni i året etter regnskapsåret. Rakkestad kommune overholder disse fristene i Regnskap for 2014 er vedlegg nr. 1 til denne sak. Indre Østfold Kommunerevisjon har avlagt: - Revisjonsberetning til regnskap 2014 den 15.april Revisjonsbrev til regnskap 2014 den 24. april Revisjonsberetning og revisjonsbrev er vedlegg nr. 2 og 3 til denne sak. Kontrollutvalget avgir uttalelse til regnskapet forut for kommunestyrebehandlingen. Det sier i sitt vedtak av sak nr. 08/15: Side 6 av 27

7 Sak 45/15 - Avleggelsen av årsregnskap og årsberetning er avlagt i rett tid og i samsvar med lov og forskrifter. - Revisor har avlagt revisjonsberetning Kommunens driftsregnskap 2014 er avlagt med et positivt netto driftsresultat på kr ,94 og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,36. - Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 8 påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskiftet 2014/ Kontrollutvalget merker seg at kommunens netto driftsresultat i 2014 utgjør 0,8 prosent av driftsinntekter. Fylkesmannens anbefalte nivå er minimum + 3 prosent for å opprettholde kommunens formue. - Kontrollutvalget vedlegger revisjonsbrevet datert , og ber kommunestyret spesielt merke seg følgende punkter i brevet: Anleggsområdet. Salgsområdet. Likviditetsområdet. Investeringer i Kontrollutvalgets sak nr. 08/15 er vedlegg nr. 4 til denne sak. Årsregnskapet omfatter driftsregnskapet, investeringsregnskapet, balanseregnskapet, økonomiske oversikter og noteopplysninger som er inkludert i regnskapsdokumentet. I likhet med budsjettet, er regnskapet avlagt på rammenivå. Økonomi Driftsregnskapet viser et overskudd/mindreforbruk på kr ,36. I driftsregnskapet er tidligere års overskudd/mindreforbruk kr ,66 ført til inntekt. Samlet avsetning til disposisjonsfondet er på kr , mens bruk av det samme fondet var på kr De regulære disposisjonsfonds er på kr pr Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Samlede investeringer utgjorde kr ,44 i Rådmannens vurderinger For sine vurderinger og konklusjoner, viser rådmannen til årsberetningen. Side 7 av 27

8 Sak 45/15 Rådmannen går inn for å avsette overskuddet/mindreforbruket kr ,36 til disposisjonsfondet. Etter årsoppgjørsdisposisjoner er det på kr Disposisjonsfondet er kommunens driftsreserve som skal demme for utfordringer relatert til uforutsett utgiftsvekst og inntektssvikt i et begrenset tidsrom. Nå utgjør det 3,26 prosent av brutto driftsinntekter. Det er for lavt og gjør kommunen sårbar og lite robust til å ta hånd om de utgifts- og inntektsvariasjoner som alltid oppstår. Ifølge normtall skulle disposisjonsfondet ligget på ca. 60 millioner kroner (10 prosent av brutto driftsinntekter) pr Disposisjonsfondet var på ca. 33,2 millioner kroner ved årsskiftet Samlede premieavvik i pensjonsordningene betalte, ikke utgiftsførte pensjonspremier beløper seg nå til kr Med andre ord overstiger disse forpliktelsene i øyeblikket de ubundne driftsfonds med 8 millioner kroner. Netto driftsreserver blir på denne måten negativ. Det illustrerer med stor tydelighet kommunens likviditetsmessige utvikling og andre driftsmessige utfordringer. Side 8 av 27

9 RAKKESTAD TORG - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN RAKKSTAD SENTRUM OG STORGATA Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: GBR 7/15 Arkivsaksnr.: 15/846 Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/15 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune innvilger dispensasjoner fra «reguleringsplan for Rakkestad Sentrum ( )» og «reguleringsplan for Storgata ( )» som søkt om til realisasjon av «Rakkestad Torg». For begrunnelse av dispensasjonsvedtaket, vises det til rådmannens saksframlegg. Rakkestad kommune gjør disse presiseringer stiller følgende vilkår for sitt dispensasjonsvedtak: - Ifølge til det foreliggende materialet mangler «Rakkestad Torg» en fasade som på en god måte binder det sammen med «Gjensidigebygget» og «Coopbygget» omkring torget. Det nye bygget henvender seg til torget, og bør ha en fasade med elementer av glass. - Av samme årsak som ovenfor (forrige strekpunkt), er etablering av støttemur(er) ikke ønskelig. - Varelevering kan ikke skje mot torget. - Inn- og utkjøring til - fra parkeringsplassene fra «Skogveien» og Heggveien», bør arbeides videre med og gjøres så funksjonelle som mulige av hensyn til området som helhet. - Alle utgifter som relaterer seg til disse strekpunkt også etablering av fortau langs «Skogveien» og «Heggveien» er utbyggers ansvar. Vedlegg 1 Søknad. 2 Oppsummering/notat av nabouttalelser og nabomerknader. 3 Nabouttalelser og nabomerknader. 4 Skisser. 5 Situasjonsplan. 6 Rakkestad Gårdeierforening, brev av Saken gjelder Denne sak dreier seg som om: Side 9 av 27

10 Sak 46/15 Søknader om dispensasjoner fra «reguleringsplan for Rakkestad Sentrum ( )» og «reguleringsplan for Storgata ( )» for tiltaket «Rakkestad Torg». Prosjektet er på flere punkter ikke i samsvar med de aktuelle reguleringsplaner. Det avhenger derfor av en rekke dispensasjoner for å kunne bli realisert. Bakgrunn Arkama Arkitekter (Arkama AS) søker på vegne av «Rakkestad Torg» om tillatelse til å føre opp kvadratmeter forretningsareal langs «Heggveien» fra «Skogveien» og til «Skolegata». Det er ment å huse en større dagligvareforretning (Rema 1000) og en mindre annen forretning (Apotek). Som rådmannen kommer nærmere tilbake til senere i saksframlegget, har ulike kommunale organer kommunestyret, formannskapet og det faste utvalg for plansaker ( ) flere ganger behandlet dette sakskomplekset. I sak nr. 4/12 ga formannskapet dispensasjon fra de samme reguleringsplanene for et større nybygg ca kvadratmeter forretningsareal på de samme arealene. Tiltaket omfattet i tillegg leiligheter i flere etasjer. Nå er «Rakkestad Torg» grunnleggende forandret. Det er derfor på mange måter et annet/et nytt prosjekt som blir framlagt til behandling i formannskapet. Denne sak har sitt opphav fire år tilbake i tid: I månedsskiftet januar februar 2011 arrangerte Rakkestad kommune «en plansmie» - som en forløper eller som en oppstart på prosessen med å fastsette en ny områdereguleringsplan for Rakkestad Sentrum. De arkitektmiljøer som har utviklet «plansmiemodellen» sier om tiltaket: Plansmier er en arbeidsmåte for lokal planlegging av stedsutvikling. Hovedformålet er å samle alle aktører til en prosess der man i løpet av opptil en uke gjennom felles innsats lager en plan som har bred oppslutning og som kan vedtas som reguleringsplan. Plansmier er et konkret svar på de siste års kritikk mot en stedsutvikling der utbyggere har fått for stor makt, og de folkevalgte føler seg bundet av private planer og uformell kontakt mellom utbyggere og kommuneadministrasjonen. Klager, protestaksjoner og rettssaker er ofte utløst av en planlegging der man ikke i tide trekker inn alle som bør ha et ord med i laget når omgivelsene endres. Fornuftige utbyggere garderer seg mot forsinkelser, ekstrakostnader og negativ publisitet ved å lytte til nærmiljøet og finne fram til optimale løsninger som samler bred støtte. Plansmier organiserer denne prosessen på en effektiv måte. «Rakkestad Torg» er et resultat av «plansmia» i Rakkestad kommune i tidsrommet Rakkestad kommune og «Rakkestad Utvikling» (forløperen til «Vekst i Rakkestad») lanserte tankene om et større kjøpesenter og leilighetskompleks i «Misjonshuset» «Heggveien» området (fra «Skogveien» til «Skolegata»). Motivasjonen bak det kommunale ervervet av «Misjonshuset», var nettopp å åpne for og styrke potensialet for utvikling og vekst i denne del av Rakkestad Sentrum. Kopperud og Murtnes Eiendom AS stilte seg allerede på våren i Side 10 av 27

11 Sak 46/ i spissen for utvikler- og utbyggerinteressene i området. Sammen med Rakkestad kommune og «Vekst i Rakkestad» / «Rakkestad Utvikling», er det dette selskapet som har dratt prosjektet til der det i dag står. I dag er «Rakkestad Torg» et «redusert prosjekt» relatert til de planer for tiltaket som eksisterte i Rakkestad kommune, «Vekst i Rakkestad» / «Rakkestad Utvikling», KM Bygg AS og andre aktører deriblant dagligvarekjeden «Rema 1000» har gjennom en rekke separate og felles prosesser i investert mye krefter, tid og penger i dette sentrumstiltaket. Partene har hatt en omfattende dialog på alle nivåer om prosjektet i disse fire årene. At «Rakkestad Torg» har fått det omfang og uttrykk det har, skyldes sånn som rådmannen oppfatter det at det er det som rammebetingelsene og potensialet for øvrig gir rom for. Hjemmel Plan og bygningsloven 12-1 (Reguleringsplan) og 13-1 (Midlertidig forbud mot tiltak) og kapittel 19 (Dispensasjon). Søknaden Til sammen omfatter søknaden seks dispensasjoner fra reguleringsplanene for Rakkestad Sentrum ( ) og Storgata ( ). Samtlige dispensasjoner jf. vedlegg nr. 1 til saken er begrunnet med at de gjeldende planer ikke er kompatible med (forenlig med) større utbygginger over flere eiendommer i Rakkestad Sentrum. Det er for så vidt ikke noe ukjent moment. Dispensasjonene gjelder: Reguleringsplan for Rakkestad Sentrum ( ): - Reguleringsformål og disposisjon. - Reguleringsbestemmelsene punkt 2 «Byggegrenser». - Reguleringsbestemmelsene punkt 3.2 «Takform». Reguleringsplan for Storgata ( ): - Reguleringsbestemmelsene punkt 1 «Avgrensing». - Reguleringsbestemmelsene punkt 2 «Reguleringsformål». - Reguleringsbestemmelsene punkt 6.6 «Utnyttelsesgrad og takform». For nærmere opplysninger, vises til «Arkama Arkitekters» søknad (på vegne av «Rakkestad Torg») av (vedlegg nr. 1 til saken). Nabovarsler for «Rakkestad Torg» ble sendt ut Fra «Taro AS», «Indre Østfold og Andebu Brannkasse» og «Svein O. Kjeve» er det levert inn nabouttalelser og nabomerknader innen fristens utløp. De går ut på: «Taro AS»: - Nabogrense. Side 11 av 27

12 Sak 46/15 - Ingen bygg kan oppføres nærmere enn fire meter fra selskapets garasje. - Ny bebyggelse bør ha minst to etasjer og inneholde leiligheter i tillegg til næringsarealer. - Bygningskropp må ha saltak. - «Julius Skaugs gate» gjøres enveiskjørt som følge av nytt varemottak. «Indre Østfold og Andebu Brannkasse»: - Nytt bygg plasseres minst fire meter fra grense til «Brannkassen». - «Indre Østfold og Andebu Brannkasse» sin eiendom tillates ikke brukt til blant annet snuplass for varelevering. - Det tillates ikke satt opp støttemurer/kantstein eller beplantning som vist på tegning idet det hindrer strøing og snørydding. - Av estetiske hensyn må nytt bygg ha saltak. - Fysiske skiller på parkeringsplass settes opp. - Belastning fra vann- og snømasser på bygget må tas hensyn til og av den grunn må opparbeidelsen av parkeringsplassen foran nybygget justeres. «Svein O. Kjeve»: - Negativ til at det gis dispensasjon fra reguleringsplanens «formålsavgrensing» for nytt bygg. - Bekymret for varemottakets utforming og til avfallhåndtering m.m i nybygget og området som helhet. Arkama Ariktekter kommenterer og angir tilfredsstillende og for så vidt minnelige løsninger på det som er «kritiske punkter» i nabomerknadene. Rådmannen viser således til arkitekt Skule Marsteins oppsummering av naboenes uttalelser m.m. av Det er vedlegg nr. 2 til saken. Større deler av naboenes merknader blir tatt hensyn til i den videre prosjektering av tiltaket og den videre kommunale byggesaksbehandlingen av utbyggingen. For øvrig vises det til rådmannens vurderinger og konklusjoner i saken under avsnittet «Rådmannens vurderinger». Svein O. Kjeve uttaler seg også på vegne av Rakkestad Gårdeierforening som ikke har partsrettigheter i saken (brev av ). Det heter blant annet: - Prosjektet strider mot vedtak som ble fattet i plansmieprosessen. - Innspillene fra plansmieprosessen er grunnlaget for «den nye reguleringsplan for Rakkestad Sentrum». - I plansmieprosessen ble det pekt på at Rakkestad Sentrum må fortettes med flere leiligheter. - Er undrende og kritisk til en så svak utnyttelse av en så stor sentrumseiendom. Gårdeierforeningens uttalelse er vedlegg nr. 6 til dette saksframlegget. Faktaopplysninger Rakkestad kommune har siden 2011 arbeidet med «en ny områdereguleringsplan for Rakkestad Sentrum». Side 12 av 27

13 Sak 46/15 I møte 28. august 2013 sak nr. 37/13 bestemte formannskapet å legge et forslag til ny plan ut til offentlig ettersyn. Et langt stykke på vei, var det aktuelle framlegg «designet» og «bygget opp» om «Rakkestad Torg». Som påpekt i avsnittet «Bakgrunn», er dette tiltaket nå omarbeidet og på flere punkter har det blitt relativt sterkt redusert. Det er ikke lenger godt i tråd med «Rakkestad Torg» som det gikk fram av i utkast til ny reguleringsplan for Rakkestad Sentrum. Rakkestad Sentrum er i «fylkesplanen for Østfold» definert som «et områdesenter» hvor oppføring av «kjøpesenter» som hovedregel ikke er tillatt. Prosjekter som medfører «økt forretnings- eller næringsareal» i disse områder, er av den grunn avhengig av dispensasjon fra den «gjeldende fylkesplan» og «Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre» for å kunne realiseres. Som følge av et omfattende kommunalt engasjement, fikk «Rakkestad Torg» i 2012 godkjent sine «kjøpesenterplaner». Et nytt forretningsareal på ca kvadratmeter til fortetting og utvikling av sentrumskjernen passerte de hindre som nevnt ovenfor. Nå er «Rakkestad Torg» altså omarbeidet og forandret en hel del. Rådmannen mener likevel at «et redusert prosjekt» kan realiseres etter det foreliggende samtykket. Denne vurdering er sendt Fylkesmannen i Østfold til regulær orientering. For et par år siden kjøpte Rakkestad kommune «Misjonshuseiendommen». I «sentrumsprosjektet» som sådant og «utkast til ny reguleringsplan for Rakkestad Sentrum» er den disponert til «offentlig parkeringsformål». Ifølge de foreliggende vedtak, vil kommunen realisere dette tiltaket i Med mindre at noe annet blir bestemt, regner rådmannen dermed med at det blir hentet inn anbud på arbeidene i august oktober d.å. Gitt disse forutsetningene, kan parkeringsanlegget tas i bruk rundt nyttår Som det går fram av søknaden, er «Rakkestad Torg» er tenkt ført opp langs «Heggveien» på strekningen «Skogveien» til «Skolegata» der Kopperud og Murtnes Eiendom AS er eier «samvirkelagseiendommen» og Rakkestad kommune de øvrige to involverte tomter. For «Rakkestad Torg» har det fra lansering for ca. fire år siden og i den senere utviklingsfase, ligget som et premiss at utbygger skulle kjøpe «de to kommunale nabotomter» til markedsvilkår i samsvar med EØS avtalen sitt ikke diskriminerende, ikke konkurransevridende og objektive regelverk for slike disposisjoner. Uten at de aktuelle arealer inngår i prosjektet, har det blitt sett på som vanskelig for ikke si umulig å realisere. Over en lengre periode har høyesterettsadvokat Thorer Ytterbøl på oppdrag av kommunen og den private aktør arbeidet fram en underlagsdokumentasjon og et forslag til kontrakt mellom partene med det formål at et salg av de aktuelle tomter kan gjennomføres på de premisser som er beskrevet i avsnittene foran. Utkast til avtale og underlagsdokumentasjon er på plass nå. Dette er i samsvar med det opplegg som Rakkestad kommune har fulgt i saken fra Underlagsdokumentasjon og avtaleforslag framlegges for formannskapet som en egen sak. Så vel formelt som reelt må Rakkestad kommune behandle og vedta planspørsmål og privatrettslige saker uavhengig av hverandre. Side 13 av 27

14 Sak 46/15 Rådmannens vurderinger Arkama Arkitekter sin søknad om dispensasjon fra «reguleringsplan for Rakkestad Sentrum ( )» og «Storgata ( )» for «Rakkestad Torg» gjelder: - Oppføring av et forretningsbygg for detaljhandel i en etasje på eiendommene gnr. 7 bnr. 15, 72 og Bygget har et areal på kvadratmeter i tillegg til at det etableres ca. 36 parkeringsplasser på eiendommene. Som nevnt er tiltaket omfattet av «reguleringsplan for Rakkestad Sentrum ( )» formål «forretning» og «kontor» og «reguleringsplan for Storgata ( )» formål «parkering». Å anvende arealene på den måte prosjektet «Rakkestad Torg» - legger opp til, krever til sammen seks disposisjoner fra de to aktuelle reguleringsplaner. Krav om detaljregulering (plan- og bygningslovens 12 1 tredje ledd) eller midlertidig forbud mot tiltak (plan- og bygningslovens 13 1) Arkama Arkitekter begrunner dispensasjonssøknadene med at det eksisterende planverktøy ikke er kompatibelt med (forenlig med) større utbygging over flere eiendommer i Rakkestad Sentrum. For rådmannen er det ikke vanskelig å være enig med søker i at Rakkestad kommune for tiden mangler et moderne og nytt «planverktøy» for hele settet av bygg- og anleggstiltak i Rakkestad Sentrum. Det er grunnlaget for de store reguleringsplanprosessene i Rakkestad Sentrum og Bergenhusområdet i Av ulike grunner, har disse prosjektene dratt ut i tid. Det er uheldig for lokalsamfunnet som en helhet at redskapene ikke allerede er på plass. Fra et entydig planfaglig synspunkt bør større tiltak sees i en sammenheng utover de tomter det bygges på idet slike tiltak ikke bare har konsekvenser for de tilgrensende eiendommer, men for større deler av eller hele sentrumsområdet. Det støttes for så vidt opp både av planog bygningslovens 12 1 «Reguleringsplaner» og den gjeldende «reguleringsplan for Rakkestad Sentrum» punkt 1.1 som stiller krav om «bebyggelsesplan» for større prosjekter i Rakkestad Sentrum. I plan- og bygningslovens 12 1 tredje ledd «Reguleringsplaner» - heter det: «..For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Tillatelse etter 20-1, jf for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan» Som rådmannen ser det, er «Rakkestad Torg» temmelig nært opp til eller over grensen til at Rakkestad kommune med hjemmel i plan- og bygningslovens 12 1 tredje ledd «Reguleringsplan» og «reguleringsplan for Rakkestad Sentrum punkt 1.1 kunne forlange detaljregulering av området, eller nedlegge «midlertidig forbud mot tiltak» på eiendommene etter plan- og bygningslovens 13 1 «Midlertidig forbud mot tiltak» i påvente av at ny «reguleringsplan for Rakkestad Sentrum» blir vedtatt. Side 14 av 27

15 Sak 46/15 Ut fra den måte saken i sin tid ble initiert og etter den tid har utviklet seg på jf. avsnittene «Bakgrunn» og «Faktaopplysninger» går rådmannen likevel ikke inn for å gjøre det. Parkeringssituasjonen I gjeldende reguleringsplan er det krav om «egendekning av parkering» - en parkeringsplass pr. 50 kvadratmeter bygg som gir et behov på 30 parkeringsplasser til sammen. Utbygger har tegnet inn 36 parkeringsplasser i tillegg til 8 parkeringsplasser ved «Gjensidigebygget». Som rådmannen ser det, er «Rakkestad Torg» innenfor bestemmelsene så vel i gjeldende plan som i nytt planforslag. Tiltaket trenger dermed ikke «Misjonshuseiendommen» eller en dispensasjon fra eksisterende reguleringsplan for å oppfylle parkeringskravene. Dispensasjon fra kraver om saltak Utbygger søker om dispensasjon fra kravet til takvinkel. I Rakkestad Sentrum er det flere bygg som har flatt tak. Det taler for at en dispensasjon bør gis på dette punkt i saken. Til forskjell fra «Rakkestad Torg», har disse bygg flere etasjer. De er altså høyere enn dette forretningsbygget. Et «en etasjes bygg» av den aktuelle størrelse, får lett karakter av «en lav kasse» og kan dermed fort komme i «disharmoni» med andre omkringliggende bygg rundet torget. På den annen side vil «en stor homogen takflate» fortone seg dominerende på et så stort bygg. I relasjon til «planintensjonen», er rådmannens vurderinger og konklusjon at saltak for et bygg av en størrelse som «Rakkestad Torg» er feilplassert i tettstedsbildet. Det er altså flere fordeler versus ulemper ved å gi tiltaket dispensasjon fra reguleringsplan på dette punkt. Rakkestad kommune bør tillate flatt tak på «Rakkestad Torg». Flytting av vei endring av formålsgrensen Utbygger søker om endring av veilegemet. Rådmannen vurderer at denne korreksjon er i tråd med forslag til ny reguleringsplan. Som sådan ivaretar tiltaket planhensyn vel så godt som det eksisterende planregime. Rådmannen går inn for å gi «Rakkestad Torg» dispensasjon fra planverket på dette punkt. «Rakkestad Torg» må selv bære kostnadene ved dette tiltaket. Kjøpesenterbestemmelser og kjøpesenterutfordringer Rakkestad Sentrum er i fylkesplanen definert som et såkalt «områdesenter». I disse områdene stenger «fylkesplanens kjøpesenterbestemmelser» og «Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre» som hovedregel for etablering av nye kjøpesentre. Prosjekter som medfører «økt forretnings- og næringsareal» i Rakkestad Sentrum, er av den grunn avhengig av en dispensasjon fra «fylkesplanenes kjøpesenterbestemmelser» og «Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre» for å bli realisert. Side 15 av 27

16 Sak 46/15 Rakkestad kommune oppnådde en slik dispensasjon for «Rakkestad Torg» i Østfold fylkeskommune og Østfold fylkesmannsembete presiserte dette momentet i sin uttalelse til ny «reguleringsplan for Rakkestad Sentrum» også som en begrunnelse for at de la inn «innsigelse» på å utnytte «Isenområdet» til plasskrevende varegrupper. I dette perspektiv er det selvsagt krevende å ta stilling til en utbygging «Rakkestad Torg» som en dispensasjonssak fra planverk og plan og bygningslovgivning. Det kan på et senere tidspunkt medføre ulike konsekvenser for andre tiltak. På den annen side har Rakkestad kommune, «Vekst i Rakkestad / Rakkestad Utvikling», Kopperud og Murtnes Eiendom AS og andre aktører deriblant dagligvarekjeden Rema 1000 gjennom en rekke separate og felles prosesser i investert mye krefter, tid og penger i det aktuelle sentrumsprosjektet. Partene har hatt en omfattende dialog på alle nivåer om det i over fire år. Også rådmannen hadde ønsket leiligheter i to eller tre etasjer i dette byggekomplekset. At «Rakkestad Torg» har det uttrykk og omfang som framgår av søknaden, skyldes som rådmannen ser det at det er det som rammebetingelsene og potensialet for øvrig i lokalsamfunnet tillater. Hvis Rakkestad kommune ikke vedtar de dispensasjoner som foreslått, er det usikkert når og om en utbygging i en eller annen form blir realisert. Totalt vurdert, går rådmannen inn for at det gis dispensasjoner som søkt om til realisering av «Rakkestad Torg». Gitt denne konklusjon, bør Rakkestad kommune gjøre følgende presiseringer til prosjektet: - Ifølge til det foreliggende materialet mangler «Rakkestad Torg» en fasade som på en god måte binder det sammen med «Gjensidigebygget» og «Coopbygget» omkring torget. Det nye bygget henvender seg til torget, og må ha en fasade med elementer av glass. - Av samme årsak som ovenfor (forrige strekpunkt), er etablering av støttemur(er) ikke ønskelig. - Varelevering kan ikke skje mot torget. - Inn- og utkjøring til/fra parkeringsplassene fra «Skogveien» og «Heggveien», bør arbeides videre med og gjøres så funksjonelle som mulige av hensyn til området som helhet. - Alle utgifter som relaterer seg til disse strekpunkt også etablering av fortau langs «Skogveien» og «Heggveien» er utbyggers ansvar. I denne sak behandler formannskapet søknader om dispensasjon fra «reguleringsplan for Rakkestad Sentrum ( )» og «reguleringsplan for Storgata ( )» for «Rakkestad Torg». Byggesøknad tas stilling til når dispensasjonsvedtak er fattet og andre forutsetninger er avklart. Side 16 av 27

17 SALG AV TOMTER - RAKKESTAD TORG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: L83 Arkivsaksnr.: 15/996 Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/15 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune godkjenner forslag til avtale mellom Rakkestad kommune og Kopperud og Murtnes Eiendom AS om kommunalt salg av eiendommene gnr. 7 bnr. 72 og gnr. 7 bnr. 76 til Kopperud og Murtnes Eiendom AS. Vedlegg 1. Høyesterettsadvokat Thorer Ytterbøl Rakkestad Torg Avtale med Kopperud og Murtnes Eiendom AS. 2. Høyesterettsadvokat Thorer Ytterbøl Avtale vedrørende prosjektering og utvikling av Rakkestad Torg, nytt handelssentrum m.v. i Rakkestad kommune. 3. Takstmennene Claus Norsted og Ole Reidar Grimsrud Takstdokument av Saken gjelder Denne sak gjelder salg av tomter gnr. 7 bnr. 72 og gnr. 7 bnr. 76 fra Rakkestad kommune til Kopperud og Murtnes Eiendom AS. Bakgrunn I egen sak behandler Rakkestad formannskap en serie dispensasjoner fra «reguleringsplan for Rakkestad Sentrum ( )» og «reguleringsplan for Storgata ( )» for etablering av «Rakkestad Torg». Så fremt at vilkårene for det er oppfylt, starter prosjektet opp i august september d.å. Hva gjelder Rakkestad kommune, dreier det seg om: - I kommunal regi å etablere offentlig parkeringsplass på «Misjonshuseiendommen». - Å ta stilling til nødvendige dispensasjoner fra «reguleringsplan for Rakkestad Sentrum ( )» for tiltaket. - Å ta stilling til nødvendige dispensasjoner fra «reguleringsplan for Storgata ( )» for prosjektet. - Å fullføre byggesaksbehandling av tiltaket. Side 17 av 27

18 Sak 47/15 - Salg av de kommunale tomter gnr. 7 bnr. 72 og gnr. 7 bnr. 76 til «Kopperud og Murtnes Eiendom AS». Så vidt rådmannen kjenner til, er det også «et mellomværende» mellom de private aktører i prosjektet som må være avklart før byggearbeidene settes i gang. Dette er kommunen ikke involvert i. Rakkestad Torg For ganske nøyaktig fire år siden ble «Rakkestad Torg» lansert. Fra april 2011 til mai 2015 har prosjektet utviklet seg i medgang og motgang fram til den form og det innhold som det nå har. I kortform er «Rakkestad Torg» som følger: Arkama Arkitekter (Arkama AS) søker på vegne av «Rakkestad Torg» om tillatelse til å føre opp kvadratmeter forretningsareal langs «Heggveien» fra «Skogveien» og til «Skolegata». Det er ment å huse en større dagligvareforretning (Rema 1000) og en mindre annen forretning (Apotek). Som rådmannen kommer nærmere tilbake til nedenfor, har forskjellige kommunale organer kommunestyret, formannskapet og det faste utvalg for plansaker ( ) flere ganger behandlet dette sakskomplekset. I sak nr. 4/12 ga formannskapet dispensasjon fra «reguleringsplan for Rakkestad Sentrum ( )» og «reguleringsplan for Storgata ( ) for et større nybygg ca kvadratmeter forretningsareal i det samme området. Tiltaket omfattet i tillegg leiligheter i flere etasjer. Rakkestad Sentrum er i «fylkesplanen for Østfold» definert som «et områdesenter» hvor oppføring av «kjøpesenter» som hovedregel ikke er tillatt. Prosjekter som medfører «økt forretnings- eller næringsareal» i disse områder, er av den grunn avhengig av dispensasjon fra den «gjeldende fylkesplan» og «Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre» for å kunne realiseres. Som følge av et omfattende kommunalt engasjement, fikk «Rakkestad Torg» i 2012 godkjent sine «kjøpesenterplaner». Et nytt forretningsareal på ca kvadratmeter til fortetting og utvikling av sentrumskjernen passerte de hindre som nevnt ovenfor. Nå er «Rakkestad Torg» altså omarbeidet og forandret en hel del. Rådmannen mener likevel at «et redusert prosjekt» kan realiseres etter det foreliggende samtykket. Østfold fylkesmannsembete har fått seg oversendt denne konklusjon til regulær orientering. Denne sak har sitt opphav fire år tilbake i tid: I månedsskiftet januar februar 2011 arrangerte Rakkestad kommune «en plansmie» - som en forløper eller som en oppstart på prosessen med å fastsette en ny områdereguleringsplan for Rakkestad Sentrum. De arkitektmiljøer som har utviklet «plansmiemodellen» sier om tiltaket: Side 18 av 27

19 Sak 47/15 Plansmier er en arbeidsmåte for lokal planlegging av stedsutvikling. Hovedformålet er å samle alle aktører til en prosess der man i løpet av opptil en uke gjennom felles innsats lager en plan som har bred oppslutning og som kan vedtas som reguleringsplan. Plansmier er et konkret svar på de siste års kritikk mot en stedsutvikling der utbyggere har fått for stor makt, og de folkevalgte føler seg bundet av private planer og uformell kontakt mellom utbyggere og kommuneadministrasjonen. Klager, protestaksjoner og rettssaker er ofte utløst av en planlegging der man ikke i tide trekker inn alle som bør ha et ord med i laget når omgivelsene endres. Fornuftige utbyggere garderer seg mot forsinkelser, ekstrakostnader og negativ publisitet ved å lytte til nærmiljøet og finne fram til optimale løsninger som samler bred støtte. Plansmier organiserer denne prosessen på en effektiv måte. «Rakkestad Torg» er et resultat av «plansmia» i Rakkestad kommune i tidsrommet Rakkestad kommune og «Rakkestad Utvikling» (forløperen til «Vekst i Rakkestad») lanserte tankene om et større kjøpesenter og leilighetskompleks i «Misjonshuset» «Heggveien» området (fra «Skogveien» til «Skolegata»). Motivasjonen bak det kommunale ervervet av «Misjonshuset», var nettopp å åpne og styrke potensialet for utvikling og vekst i denne del av Rakkestad Sentrum. Kopperud og Murtnes Eiendom AS stilte seg allerede våren 2011 i spissen for utvikler- og utbyggerinteressene i området. Sammen med Rakkestad kommune og «Vekst i Rakkestad» / «Rakkestad Utvikling», er det dette selskapet som for alvor har dratt prosjektet til der det i dag står. I dag er «Rakkestad Torg» som nevnt et «redusert prosjekt» relatert til de planer for tiltaket som eksisterte i Rakkestad kommune, «Vekst i Rakkestad» / «Rakkestad Utvikling», Kopperud og Murtnes Eiendom AS og andre aktører deriblant dagligvarekjeden «Rema 1000» har gjennom en rekke separate og felles prosesser i investert mye krefter, tid og penger i dette sentrumstiltaket. Partene har hatt en omfattende dialog på alle nivåer om prosjektet i disse fire årene. Også rådmannen hadde ønsket leiligheter i to eller flere etasjer i dette byggekomplekset. At «Rakkestad Torg» har det uttrykk og omfang som framgår av søknaden, skyldes som rådmannen ser det at det er det som rammebetingelsene og potensialet for øvrig i lokalsamfunnet tillater. Utbyggingsområde, eiendomsforhold for tomter m.m. «Rakkestad Torg» er et sentrumsprosjekt. Utbygging skjer fra «Misjonshuseiendommen», langs «Heggveien» og til kryss «Heggveien» «Skolegata. Den strekker seg over flere eiendommer tilhørende Rakkestad kommune og Kopperud og Murtnes Eiendom AS. Innholdet er som følger: Side 19 av 27

20 Sak 47/15 - Rakkestad kommune bygger ut «Misjonshuseiendommen» til «offentlig parkeringsplass». - En privat aktør etablerer «Rakkestad Torg» kvadratmeter forretningsareal og tilhørende parkeringsarealer langs «Heggveien» fra kryss «Heggveien» «Skogveien» til kryss «Heggveien» «Skolegata». Å realisere «Rakkestad Torg», krever at den private utbygger erverver de kommunale tomter gnr. 7 bnr. 72 og gnr. 7 bnr. 76 til sitt formål. Den eiendomsoverdragelse er det lagt opp til mellom partene fra prosjektet startet opp for fire år siden. Samtidig skal salget gjøres på «markedsvilkår» og i samsvar med «EØS avtalen» sitt ikke diskriminerende, ikke konkurransevridende og objektive regelverk for slike disposisjoner. Høyesterettsadvokat Thorer Ytterbøl har utarbeidet en underlagsdokumentasjon og et utkast til avtale for salg av de aktuelle tomtene fra Rakkestad kommune og til Kopperud og Murtnes Eiendom AS. Dette er vedlegg nr. 1 og 2 til denne avtale. Underlagsdokumentasjonen bekrefter at Rakkestad kommune avhender sine eiendommer på markedslignende vilkår og i samsvar med «EØS avtalens» regelverk på området. Rådmannen tar utredningen til etterretning. Rådmannens vurderinger Rådmannen viser til avsnittene foran i saksframstillingen. Eiendommene gnr. 7 bnr. 72 og gnr. 7 bnr. 76 er på til sammen kvadratmeter. Takstmennene Ole Reidar Grimsrud og Claus Norsted har fastsatt verdien av arealene til kr. 550 pr. kvadratmeter. Det gir en samlet salgssum for eiendommene på kr Rådmannen aksepterer denne avhendelsessummen fordi den er fastsatt av offentlig godkjente takstmenn og er i samsvar med «EØS avtalens» regelverk på området. I avtaleutkastet er det satt følgende særlige vilkår for eiendomsoverdragelsen: Fra Rakkestad kommunes side er overdragelsen betinget av at Kopperud og Murtnes Eiendom AS iverksetter de planer som Kopperud og Murtnes Eiendom AS har for eiendommen og som tidligere er presentert for Rakkestad kommune. Utbyggingen skal således være påbegynt før Dersom utbyggingen ikke er påbegynt før dette tidspunkt går eiendomsretten tilbake til Rakkestad kommune mot at Rakkestad kommune svarer vederlag til Kopperud og Murtnes Eiendom AS tilsvarende det vederlag som Kopperud og Murtnes Eiendom AS nå skal erlegge til Rakkestad kommune. Kopperud og Murtnes Eiendom AS skal under denne forutsetning utferdige skjøte til Rakkestad kommune fritt for pengeheftelser. Fra Rakkestad kommunes side er det videre en forutsetning at byggearbeidene forutsatt at de er påbegynt før gjennomføres i et normalt tempo. Rakkestad kommune bør etter rådmannens mening sikre seg at eiendommene blir utnyttet til sitt formål på denne måte. Side 20 av 27

21 Sak 47/15 Så vel Rakkestad kommune som Kopperud og Murtnes Eiendom AS har pådratt seg utgifter til utvikling av prosjektet fra , og i sammenheng med at denne eiendomsoverdragelse nå finner sted er det også meningen i så måte å gjennomføre «et pro og contra oppgjør» mellom partene. Side 21 av 27

22 HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I ENERGILOVEN OM KRAV TIL SELSKAPSMESSIG OG FUNKSJONELT SKILLE Saksbehandler: Jon Ådalen Arkiv: S82 &13 Arkivsaksnr.: 15/857 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/15 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet vedtar denne høringsuttalelse om endringer i Energiloven. Vedlegg Høringsnotat: t-selskapsmessig-og-funksjonelt-skille l pdf Sammendrag: Det skal investeres betydelig i strømnettet i Norge i årene fremover. Behovet for investeringer skyldes både nettets alder, forbruksvekst, urbanisering, økende effektuttak, økene krav til forsyningssikkerhet og at det skal leggs til rette for en fremtidsrettet og klimavennlig energiforsyning. Det er et mål å legge til rette for en fremtidsrettet og klimavennlig energiforsyning. Selskapene må dessuten investere i avanserte måle- og styringssystemer med tilhørende IKT-infrastruktur. Disse endringene gjør også at driften av nettet forventes å bli mer sammensatt og faglig krevende fremover. Nettvirksomhet er et naturlig monopol og kundene kan ikke selv velge nettselskap. Det er derfor et særlig behov for å beskytte nettkundene. Nettkostnadene er i hovedsak finansiert gjennom kundenes tariffer (nettleie), og foretakene må drive og utvikle nettvirksomheten på en måte som gjør at kundene ikke betaler mer enn nødvendig. Mange og små energiverk har nettvirksomhet tett integrert med konkurranseutsatt virksomhet. Analyser NVE har gjort av nettselskapenes avkastning, målt som et gjennomsnitt av perioden , viser at nettselskap som ikke driver kraftproduksjon eller kraftomsetning i samme enhet, har vesentlig høyere avkastning enn øvrige selskap. Olje- og energidepartementet er opptatt av at nettselskapene også i fremtiden skal være tilpasset samfunnets behov for strømforsyning og nettilknytning. Selskapene må ha evne til å foreta nødvendige investeringer, ha kompetanse til å ta ibruk og ellers løse sine oppgaver effektivt og rasjonelt. Dette krever både teknologisk og finansiell styrke. På bakgrunn av dette har olje- og energidepartementet sendt på høring forslag til endringer i energiloven. Side 22 av 27

23 Sak 48/15 Det foreslåes å gjøre endringer i loven slik at det stilles krav til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet for alle energiforetak med inntektsramme fastsatt av Norges vasdrags- og energidirektorat (NVE). Behovet for å skille nettvirksomhet fra annen virksomhet inntrer først når selskapet tarifferer kunder som ikke selv kan velge leverandør. Med nettforetak siktes det til nettvirksomhet med tilknyttede kunder. For slike fastsetter NVE hvert år en øvre grense for innteker selskapet kan inn hente inn gjennom tariffer. NVE beregner inntektsrammen for hvert enkelt selskap, basert på selskapets egne kostnader og en sammenligning av effektiviteten med andre selskaper. Alle nettforetak har krav om regnskapsmessig skille. I dag stiller energiloven krav til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og produksjons-/ omsetningsvirksomhet for selskap som har over kunder. Grensen på kunder har medført at det store flertallet av nettselskap ikke er omfattet av kravet. Den foreslåtte lovendringen vil bidra til redusert risiko for kryssubsidiering og til å styrke nøytraliteten mot annen konkurranseutsatt virksomhet. Selskapsmessig og funksjonelt skille kan på kort sikt medføre at det påløper ekstra kostnader, særlig for mindre selskaper. Tiltaket bidrar til å redusere behovet for omfattende monopolkontroll og tilsynsvirksomhet fremover. I tillegg foreslår departemente at selskapene gis en tilpasningeperiode på 3 år etter lovens ikrafttredelse. Andre faktaopplysninger Rakkestad kommune eier 67 % av Rakkestad Energi som både er et nettselskap, energiselskap og El. Installatør. Selskapet er veldrevet og har 4430 abonnenter. Administrasjonens vurdering Rådmannen er på prinsipiell basis positiv til de foreslåtte endringene men vil likevel påpeke faren ved å dele opp nettdel og energidel selskapsmessig for de små energiselskapene. Dette vil ha en kostnadsmessig konsekvens som igjen vil medføre økte priser i siste ledd, abonnentene. Rådmannen stiller spørsmål til uttalelsen fra NVE om nettselskap som ikke driver kraftproduksjon eller kraftomsetning i samme enhet, har vesentlig høyere avkastning enn øvrige selskap. Rådmannen har tillitt til at de små energiselskapene med dagens regnskapssystem underlagt forskriftsmessig kontroll og revisjon holder nettdel og energidel adskilt uten noen form for kryssubsidiering. De små selskapene med nærmere definert antall abonnementer bør unntas fra kravet om å dele opp nettdel og energidel. Rådmannen mener at selskaper som ikke klarer å møte fremtiden på grunn av mangel på kapital og/eller kompetanse løser sine utfordringer uavhengig av forslag til lovendring. Den foreslåtte lovendring vil skape store utfordringer for de små energiselskapene med mulig følge at det bli tvunget fram uønskede fusjoner og nedsalg av disse selskapene. Det vurderes som meget positivt for kundene/abonnentene å ha tilbud om å være tilknyttet små og oversiktlige energiselskaper. Side 23 av 27

24 STADFESTNING AV PLANPROGRAM FOR MASSEUTTAK PÅ MURTNES GÅRD Saksbehandler: Espen Glosli Arkiv: 142 L13 Arkivsaksnr.: 13/2420 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/15 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre stadfester «planprogram for utarbeidelse av reguleringsplan for masseuttak på Murtnes Gård». Vedlegg 1 Forespørsel om fastsetting av planprogram. 2 Forslag til planprogram med vedlegg. Bakgrunn I mange år har det blitt tatt ut masser på «Murtnes Gård». Det blir nå tatt skritt for regulere denne virksomheten. Formannskapet ga samtykke til start av planarbeid i sak nr. 3/14. Sakens bakgrunn og historie er godt beskrevet i forslaget til planprogram. Hjemmel Ifølge plan- og bygningslovens 12 9 «Behandling av planprogram for planer med vesentlige virkninger» er det kommunestyret som fastsetter planprogram. Andre faktaopplysninger Rådmannen har hatt dialog med søker gjennom hele prosessen. Rakkestad kommune og søker har lagt fram saken for «regionalt planforum» for å avklare «krav om merutredning», «varsel om innsigelser» m.m. Det er gjort analyser av massene. Ifølge resultatene holder de meget god kvalitet. Helse- og miljøkonsekvenser Området for masseuttak ligger opp til «et regionalt viktig friluftsområde». Regionale myndigheter oppfatter det som problematisk. Av den grunn er temaet viet stor oppmerksomhet i høringsutkastet. Økonomi Ingen direkte økonomiske konsekvenser for Rakkestad kommune. Side 24 av 27

25 Sak 49/15 I sammenheng med vedtak av eventuell plan, bør det etableres en avtale om drift, vedlikehold og i det hele tatt status på kommunal vei. Administrasjonens vurdering Rådmannen oppfatter at planprogrammet tar innover seg de utfordringer et masseuttak på «Murtnes Gård» får for miljø og samfunn. De utredninger som er beskrevet, vil etter rådmannens vurderinger kunne besvare de spørsmål som prosjektet/virksomheten reiser. Av utkastet til planprogram går det fram at problemer omkring kommunal vei, akseltrykk og vedlikehold løses i reguleringsplanprosessen. Rådmannen aksepterer dette opplegget. Rakkestad kommune vurderer for øvrig også «Murtnesveien» i sammenheng med at «nedklassifisering av kommunale veier» har blitt satt på programmet. Rådmannen mener at søker har gjort en grundig og god jobb med planprogrammet, og har ingen ytterligere kommentarer til det. Side 25 av 27

26 TV-AKSJON VI VOKTER REGNSKOGEN - OPPNEVNING AV KOMMUNEKOMITE Saksbehandler: Ranveig Hansen Arkiv: X03 Arkivsaksnr.: 15/926 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/15 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak 1. Rakkestad kommune formannskapet oppnevner komite for TV-aksjonen NRK Regnskogfondet Rådmannen besørger nødvendig sekretærhjelp. Vedlegg Ingen. Bakgrunn TV-aksjonen beskrives som verdens største dugnad og innsamlingsaksjon. TV-aksjonen NRK 2015 går til Regnskogfondet og deres arbeid. Alle landets kommuner oppnevner hver sin kommunekomite som har ansvar for gjennomføring av aksjonen på kommunenivå. Ordfører oppfordres av fylkesaksjonskomiteen v/ fylkesmannen til å påta seg vervet som leder for kommunekomiteen. Andre faktaopplysninger Pengene fra årets TV-aksjon skal gå til å bevare noen av verdens største regnskogområder i Peru, Brasil, DR Kongo og på øya Ny-Guinea. Verdens regnskoger er under et voldsomt press, hvert minutt forsvinner store regnskoområder for alltid. Regnskogen forsyner verden med mat, vann og medisiner og bidrar til å redde klimaet på kloden. Side 26 av 27

27 Sak 50/15 Gjennom årets TV-aksjon skal det jobbes for å bevare regnskogen for kommende generasjoner og for de menneskene som har regnskogen som sitt hjem. Aksjonen arrangeres søndag 18. oktober Økonomi Det vises til Formannskapets vedtak i sak 7/14 «Kommunale tilskuddsordninger innen kultur, helse og næring» pkt 1 kulepunkt 4: Særskilt tilskudd til TV-aksjonen avsatt i budsjett med kronebeløp/innbygger Videre ble det vedtatt i pkt 2 at vedtak om tilskudd i henhold til saken her gjøres administrativt innenfor vedtatte budsjettrammer. Rakkestad kommune har pr innbyggere. Det innvilges kr til formålet som tilsvarer kr 4,24 pr innbygger. Side 27 av 27