Ørland kommune Arkiv: /1693

Transkript

1 Ørland kommune Arkiv: /1693 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Berg Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet - Ørland kommune Kommunestyret - Ørland kommune Delegasjon etter endret plandel i plan- og bygningsloven fra Vedlegg: 1 Ny planlov - Viktige nyheter 2 Delegasjon fra kommunestyret til rådmann, vedtatt , endret Kommuneloven - Kapittel 4. Kommunens og fylkeskommunens administrasjon 4 Delegasjon til virksomhetsleder PBO, ajourført Sakens bakgrunn og innhold Plandelen i plan- og bygningsloven er endret, og endringene vil tre i kraft fra Loven er betydelig omarbeidet både i struktur og delvis også i innhold. Også bygningsdelen i plan- og bygningsloven vil bli endret. Foreløpig er det antydet at dette vil skje fra førstkommende årsskifte. Det vil høyst sannsynlig bli nødvendig med ytterligere delegasjon etter loven i forhold til denne delen av loven når den tid kommer. I henhold til gjeldende plan- og bygningslov skal det opprettes et fast utvalg for plansaker som er gitt direkte myndighet gjennom plan- og bygningsloven. Dette betyr at planutvalget ikke er gitt all sin myndighet fra kommunestyret, d.v.s. at kommunestyret ikke har full instruksjonsmyndighet over planutvalget. Av samme grunn følger at delegasjon av myndighet innefor en rekke felt etter loven er gitt fra planutvalget til rådmannen. Rådmannens myndighet er delegert til virksomhetsleder for plan, bygning og oppmåling i henhold til administrativ organisasjonsplan vedtatt av kommunestyret. I den nye loven er all kommunal myndighet samlet i og definert fra kommunestyret. Dette er en viktig og vesentlig endring som får direkte følger for saksbehandling og beslutninger i henhold til loven. Videre forutsetter lovens 3-3- at det skal etableres en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. I dagens lov skal barns interesser ivaretas ved en egen oppnevnt person. 1

2 Administrasjonens vurdering Dagens lov har i 9-1 om planleggingsmyndigheter i kommunen to spesifikke organer som nå forsvinner. Dette er beskrevet som følger: "I hver kommune skal det være et fast utvalg for plansaker." og: "Kommunestyret skal peke ut en etatssjef eller annen tjenestemann som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser når det faste utvalget etter denne paragraf utarbeider og behandler forslag til planer." Begge disse kravene er nå opphevet. Den nye loven sier blant annet i 3-3 om kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet: "Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 8 til 12 og oppretter de utvalg og treffer de vedtak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen." Det gamle planutvalget forsvinner som særlovsorgan. De vil fleste nok mene at det fortsatt er hensiktsmessig med et eget politisk organ utenom kommunestyret som ivaretar de oppgaver som planutvalget til nå har hatt, men kommunen står nå fritt til å velge hvordan dette organet både skal være sammensatt og hvilken myndighet det skal ha. Ellers er det å merke seg at det særskilte ansvaret kommunen har for å ivareta barns interesser i planarbeid, nå er utvidet til å omfatte barn og unge. Det må opprettes et "særskilt organ" som skal ivareta disses interesser, d.v.s. at kommunen nå står fritt til å organisere dette. Det er naturlig å tenke seg at både ungdomsrådet og den eller de enhetene som steller mest med barn og unge i kommunen blir vurdert trukket inn i dettet arbeidet. Administrasjonen vil for sin del tilrå at denne funksjonen legges til ungdomsrådet. Det neste spørsmålet er da hvilken myndighet som skal delegeres videre til planutvalget, og hvilken myndighet som skal delegeres til rådmannen. Delegasjonshjemmel Delegasjon i henhold til den nye plan- og bygningsloven reguleres av en rekke paragrafer i loven og av kommunelovens bestemmelser. Kommunelovens 10 gir hovedhjemmelen for kommunestyret til å opprette utvalg m.v. og å delegere myndighet fra kommunestyret til disse utvalgene. Lovens 23 gir folkevalgte organ hjemmel til å delegere myndighet til rådmannen. Innenfor plan- og bygningslovens rammer ligger hjemmelen til å kunne opprette egne utvalg for å ta seg av oppgaver innenfor planlegging i lovens

3 Hva kan delegeres? For å besvare dette er det enklest å se på hva kommunestyret ikke kan delegere. Følgende oppgaver innen planlegging kan ikke delegeres fra kommunestyret: Å vedta planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan ( 3-3 andre avsnitt). Planprogram for både kommuneplan og reguleringsplan kan imidlertid fastsettes av planmyndigheten, d.v.s. at den kan delegeres til annet organ ( 4-1 og 11-13). Å vedta interkommunal plan for den delen som angår sitt område ( 9-2). Kommunestyret skal sørge for en ordning som ivaretar barn og unges interesser i planleggingen. Av disse forholdene er det planstrategi som er et nytt begrep. Interkommunal planlegging har imidlertid fått en bredere plass i planleggingssystemet i den nye loven enn dagens regler, herunder regler om organisering og beslutning i slike planer som nå er tatt inn i selve loven. Ut over det som er listet opp foran kan kommunestyret delegere sin myndighet til utvalg eller rådmannen med spesifikk hjemmel i en rekke paragrafer. Dette gjelder også myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller med hjemmel i loven, eller planer vedtatt i henhold til loven ( ). Dette må likevel skje etter nærmere bestemte angitte bestemmelser. Hva bør delegeres? Etter administrasjonens vurdering bør delegasjonsregimet videreføres slik det er i dag. Ordningen med eget planutvalg bør videreføres. Saksmengde og sakstyper samt betydningen av kompetansebygging/ spesialisering bør vektlegges i denne sammenheng. Det skal likevel nevnes at flere mindre kommuner har valgt å legge planutvalgets myndighet til formannskapet. I vår kommune har komite for næring, drift og kultur hatt denne funksjonen tidligere. Videre synes det naturlig å delegere til rådmannen de oppgaver som i dag er delegert etter dagens lov. Det kan i noen sammenhenger være litt uklart hva som er identiske forhold i den gamle og den nye loven. Noen begreper har endret navn og andre begreper har endret noe betydning. I praksis er det imidlertid små forskjeller. I det etterfølgende skal aktuelle forhold i plandelen i den nye plan- og bygningsloven kommenteres i den rekkefølge de opptrer i loven: 1) 2-1 om å kreve kartgrunnlag utarbeidet og om planforslag, søknader og kart leveres i digital form. Slike bestemmelser bør utformes i form av kommunale retningslinjer som kommunestyret vedtar, og derigjennom overlater til administrasjonen å følge dette opp i de enkelte saker. 3

4 2) 4-1 om planprogram i kommuneplan og reguleringsplaner. Dette kan delegeres, men dette er ikke gjort i praksis i dag. Administrasjonen vil ikke tilrå at vedtaket om planprogram blir delegert. Derimot kan utarbeidelsen og det offentlige ettersynet for planprogrammene, altså det arbeidet som må foregå for å klargjøre forslag til planprogram, delegeres til planutvalget. Dette også for å spare saksbehandlingstid. Selve delegasjonsspørsmålet er imidlertid knyttet opp mot for kommuneplan og 12-9 for reguleringsplan. 3) 5-1 om medvirkning i planprosesser. I praksis er dette oppgaver som administrasjonen passer på. Om dette praktisk sett bør delegeres kan diskuteres. 4) 5-4 om myndighet til å fremme innsigelse til andre kommuners planer. Dette er et tema som rent politisk synes lite aktuelt å delegere. I verste fall kan en benytte "hasteparagrafen" 13 i kommuneloven slik at formannskapet eller annet politisk utvalg kan fremme slik innsigelse dersom tidsfaktoren er avgjørende. 5) 8-3, 8-4 og 8-5 om kommunens forhold til regionale planer synes heller ikke aktuelt å delegere. Dette er viktige politiske tema som kommunestyret selv bør vurdere. Se forøvrig kommentarer til ) Kapittel 9 om interkommunalt plansamarbeid synes ikke naturlig å delegere fra kommunestyret. Dette er viktige planer som må forankres solid politisk. 7) om myndighet til å fastsette planprogram i kommuneplan kan delegeres. Fastsetting av planprogrammet bør ikke delegeres, men arbeidet med forslag til planprogram kan og bør delegeres til planutvalget. Se kommentarene til ) om endring og opphevelse av kommuneplanens arealdel. Myndighet til å vedta mindre vesentlige endringer i planen kan delegeres. Dette er i dag direkte tillagt planutvalget gjennom loven. Denne bestemmelsen bør være delegert. Dette dreier seg om små og konkrete forhold som planutvalget vil være kompetent til å vurdere. Det kan stilles som forutsetning for slik delegasjon at slike endringer ikke skal føre til vesentlige ugifter for kommunen slik loven i dag forutsetter. 9) 12-9 om fastsetting av planprogram i reguleringsplaner kan delegeres. Administrasjonen mener at dette behandles slik som ved behandling av planprogram i kommuneplanen. Se under ) om alternative planforslag til private reguleringsplanforslag, og om å avvise slike private planer som ikke er i samsvar med overordnet plan. Dette ligger i dag hos planutvalget med forbehold om at saken kan kreves forelagt kommunestyret. Slik myndighet bør legges til planutvalget. 11) om vedtak i reguleringsplaner. Her kan myndigheten til å vedta "mindre reguleringsplaner som er i samsvar med rammene i kommuneplanens arealdel, og det er mindre enn fire år siden den ble vedtatt av kommunestyret" delegeres. Denne bestemmelsen ligner mye på den bestemmelsen vi i dag har i forhold til bebyggelsesplaner. Et annet forhold er at vår kommuneplan er over fire år når den nye loven trer i kraft. Det kan vel være naturlig å delegere denne bestemmelsen, men det er ikke sikkert det er viktig å benytte seg av denne delegasjonen i en hver sammenheng. 4

5 12) om endringer og opphevelse av reguleringsplan. Her kan myndigheten til å treffe vedtak om mindre vesentlige endringer i reguleringsplan, eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplan, delegeres. Små endringer kan delegeres til rådmannen. Dette er forhold som i dag er direkte lagt til planutvalget. Administrasjonen vil tilrå at dette delegeres til planutvalget, og at "små endringer" delegeres til rådmannen. Med små endringer må da forstås endringer som ikke endrer planens karakter eller funksjon og som ikke medfører utgifter for kommunen, eller reduserte inntekter f.eks. gjennom refusjoner etc. 13) 13-1 om midlertidig forbud mot tiltak er i dagens lov tillagt planutvalget. Dette bør det fortsatt være. Tidsfaktoren for å kunne få fattet et vedtak i tide kan her være viktig. 14) 13-3 om fristforlengelse ved utløp av midlertidige forbud. Dette var tidligere tillagt departementet (fylkesmannen). Dette dreier seg om en hensiktsmessig vurdering av konkrete forhold, og innbefatter også et visst press for å kunne få fattet vedtak i riktig tid. Denne bestemmelsen bør delegeres til planutvalget. 15) 15-2 om samtykke til ekspropriasjon. Dette ligger i dag til kommunestyret. Dette bør videreføres. 16) 19-2 og 19-4 om dispensasjon ligger i dag til planutvalget. Disse bestemmelsene bør derfor delegeres til planutvalget. Oppsummering: I forslag til nytt delegasjonsreglement legges det opp til at kommunestyret beholder den prinsipielle myndigheten for plansektoren, mens saker av mindre prinsipiell karakter delegeres. Administrasjonen foreslår at planutvalget opprettholdes som i dag med den myndighet som framgår av Reglementer for politiske organer, vedtatt av kommunestyret , med de endringer som framgår av forslag til nytt delegasjonsreglement. Administrasjonen foreslår at kommunestyret gir rådmannen myndighet til å avgjøre saker av liten prinsipiell karakter, eller hvor det i praksis er etablert en sikker praksis. Rådmannen vil delegere sin myndighet til virksomhetsleder for plan, bygning og oppmåling i samsvar med gjeldende administrativ organisasjonsplan, og med de endringer som framgår av forslag til nytt delegasjonsreglement. Rådmannens innstilling Rådmannen vil på bakgrunn av saksdokumentene foreslå at formannskapet fremmer saken for kommunestyret med følgende INNSTILLING: A. Kommunestyret finner - med hjemmel i kommunelovens 10 - å kunne delegere følgende myndighet etter plan- og bygningsloven fra til planutvalget: 5

6 1) 4-1 om utarbeidelse og offentlig ettersyn av planprogram i kommuneplan og reguleringsplaner, jfr og ) Myndighet til å vedta mindre vesentlige endringer i kommuneplanens arealdel. 3) om fremming av alternative planforslag til private reguleringsplanforslag, og om å avvise slike private planer som ikke er i samsvar med overordnet plan. 4) om myndigheten til å vedta "mindre reguleringsplaner som er i samsvar med rammene i kommuneplanens arealdel, og der det er mindre enn fire år siden denne ble vedtatt av kommunestyret". 5) om myndigheten til å treffe vedtak om mindre vesentlige endringer i reguleringsplan, eller å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplan og som ikke er delegert til rådmannen. 6) 13-1 om midlertidig forbud mot tiltak. 7) 13-3 om fristforlengelse ved utløp av midlertidige forbud. 8) 19-2 og 19-4 om dispensasjon. B. Med hjemmel i kommunelovens 23 delegerer kommunestyret følgende myndighet etter plan- og bygningsloven fra til rådmannen: 1) 2-1 om å kreve kartgrunnlag utarbeidet, og om at planforslag, søknader og kart leveres i digital form. Kommunestyret, eller den det bestemmer, kan utarbeide kommunale retningslinjer for slike krav. 2) 5-1 om medvirkning i planprosesser. 3) om myndigheten til å treffe vedtak om mindre vesentlige endringer i reguleringsplan av teknisk karakter, eller å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplan som ikke er delegert til planutvalget. Med mindre vesentlige endringer i denne sammenheng forstås endringer som ikke endrer planens karakter eller funksjon og som ikke medfører utgifter for kommunen eller reduserte inntekter, f.eks. gjennom refusjoner etc. C. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 3-3 oppnevnes ungdomsrådet som særskilt organ for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. 6