MULIGHETSSTUDIE ROLLAG

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "MULIGHETSSTUDIE ROLLAG"

Arnt Andresen
8 år siden
Visninger:

1 MULIGHETSSTUDIE ROLLAG 1

2 ROLLAG en kommune? Felles kommune/felles identitet: Mange like problemstillinger for Rollag og Veggli. Ønsker om identitetsskaping i form av portaler/stedsmarkeringer/skilting osv. Sammenfallende identitet/nærliggende identitet mellom to tettsteder i samme kommune! 2

3 STEDET HVA ER BRA MED ROLLAG? Enhetlig preg Få «forstyrrende» elementer Nærhet til Lågen Nærhet til fredningsobjektet Numedalsbanen Bjørgesund bru Grøntområder/landlig preg Nærhet til Trillemarka Få trafikale problemer Det er gjort lite «galt» 3

Nærhet til fredningsobjektet Numedalsbanen Bjørgesund bru

4 Trafikale forhold veg/parkering/asfalt Hovedvegsystemet FV 40 og FV 107 fra krysset i FV 40. mot øst i sentrum er det FV 106 (fortsetter videre mot Lid-grenda). Mulig heving av vegbanen må hensyntas Vi forholder oss til gjeldende løsninger.. Gangvegløsninger Gangveg fra Numedal Folkehøgskole slutter brått ved FV107. Sammensluttende gangvegforbindelse etableres Sykkel/gangveg går fra Tinnes og fram til Bjørgesund bru sammenheng med deler av gangveg. 4

Mulig heving av vegbanen må hensyntas Vi forholder oss til gjeldende løsninger.

5 Trafikale forhold veg/parkering/asfalt 5

6 Trafikale forhold veg/parkering/asfalt Parkering Tilrettelagt parkering rett nord for kommunehuset. Parkeringsbehovet er godt dekket men utformingen mangelfull Annen parkering (Handelslaget og andre) Bussholdeplassen Snuplass i sentrum. Std busskur i maskinlaft og en litt tilfeldig «holme» i midten. Vurderes nærmere både ut i fra en bruksmessig og estetisk side. Plass for kildesortering ligger her. Er det et naturlig sted? (kildesorteringsstasjon) 6

Bussholdeplassen Snuplass i sentrum. Std busskur i maskinlaft og en litt tilfeldig «holme» i midten.

7 Trafikale forhold veg/parkering/asfalt 7

8 Natur/landskapstrekk Skogkrullen ved avkjøringa. Dårlig visuell kontakt fra FV40 og mot selve avkjøringspunktet. Fjerning av mye av den tette granskogen og en mer parkmessig opparbeiding. Stedsmarkering 8

9 Natur/landskapstrekk Grustaket Påregnelig virksomhet Svekkende for inntrykket av å komme mot et tettsted. Tiltak som beplantning langs fylkesvegen kan dempe dette inntrykket mye. 9

10 Natur/landskapstrekk Området langs bekken Stærnesbekken møter flere mindre bekker like etter krysset ved FV40 Utgjør et samlet bekkedrag fra dette punktet og litt forbi gangvegen mot Folkehøgskolen Landskapsmessig fin detalj som er dårlig ivaretatt. På fylkesvegsiden er området gjengrodd og uryddig. 10

punktet og litt forbi gangvegen mot Folkehøgskolen Landskapsmessig fin

11 Natur/landskapstrekk Området langs potetlageret og (mekanisk virksomhet) samt ulvegropa. Arealet mellom lager og mekanisk bedrift og FV 107 er lite tiltalende. Avkjøring til disse virksomhetene bør samordnes - endres beplantning langs FV 107 bør foretas. 11

Arealet mellom lager og mekanisk bedrift og FV 107 er lite

12 Natur/landskapstrekk Skråningen nord for Teksle og «Teksletomta». Skråningen er gjengrodd og hindrer sikt mot tettsteder og omvendt. En tynning av vegetasjon bør foretas, ta ut gran og la gjenværende store løvtrær får stå. vurderes opp i mot erosjonsfare. Visuell sammenbinding mellom den ene og den andre sida av tettstedet Rollag.. 12

En tynning av vegetasjon bør foretas, ta ut gran og la gjenværende store løvtrær

13 Natur/landskapstrekk Sentrumsområdet Området har mange kvaliteter som en med enkle grep kan styrke og forbedre. Sentrumsgata oppleves litt «utflytende» med ganske store, ubrukte arealer. Det ligger til rette for en fortetting av sentrum Styrking også av de parkmessige delene. 13

Sentrumsgata oppleves litt «utflytende» med ganske store, ubrukte

14 Natur/landskapstrekk Området på jernbanetomta. Området er visuelt (og faktisk) tilsluttet sentrumsområdet Jernbaneområde «ute av bruk». Svillerester på tomta (nord for skinnegangen) er skjemmende. To mindre dresinbuer er i dårlig stand og bør rustes opp Langs med sporene er det til dels mye «tilfeldig vegetasjon» Nord for sentrum (langs FV107) er det til dels gjengrodd og bør tynnes/ryddes. Prosjekt med «dyr i sentrum». Vi stiller et lite spørsmålstegn ved dette, både ut ifra fredningens premisser og forhold rundt nytteverdi, inngjerding osv osv. Tømmerkrana er et visuelt og viktig teknisk kulturminne, og bør kunne utnyttes som en liten visuell «attraksjon». 14

To mindre dresinbuer er i dårlig stand og bør rustes opp Langs med sporene er det til dels mye «tilfeldig vegetasjon» Nord for sentrum (langs FV107) er det til dels

15 Natur/landskapstrekk 15

16 Natur/landskapstrekk Området nord for jernbanetomta (kabeltromler og vegetasjon) På Jernbaneverkets grunn, men disponeres av Rollag E.verk. Tilfeldig lagring av tomme eller halvtomme kabeltromler, Uryddig vegetasjon - sikthindrende Ryddes for tromler og vegetasjonen tynnes slik et enkelttrær får vokse opp. 16

17 Kulturminner og byggeskikk. Fredningsforslaget for Numedalsbanen omfatter hele banestrekningen fra innkjøringen til Rollag og de aktuelle elementene på Rollag stasjon, kran, dresinskur, stasjonsbygning og uthus/privet. Det forventes at fredningen blir gjennomført og at det skal tas hensyn til dette ved planleggingen i Rollag sentrum. Det kan også påvirke mulig bruk av arealer som er innenfor det området som eies av Jernbaneverket Tettstedet har ingen fredede bygninger eller andre installasjoner som anses å ha høy bevaringsverdi. 17

stasjon, kran, dresinskur, stasjonsbygning og uthus/privet.

18 Kulturminner og byggeskikk Ulvegrop (tidligere fangstinnret ning) som er automatisk fredet, med litt forstyrrende nabolag. 18

19 Kulturminner og byggeskikk. Andre elementer: Bjørgesund bru med jernkonstruskjon og brukar Deler av Rollag handelslag, først og fremst pakkhusbygningen. Bedehus på vestsida av Lågen. Kommunehusets eldste del (1956) Nærheten til Trillemarka er en viktig premiss for tettstedet. 19

av Rollag handelslag, først og fremst pakkhusbygningen.

20 Eiendomsstruktur Mulige konfliktområder: Avkjøring til Rollag tettsted. Privateid skog Teksleeiendommen. Gangveg og privateid skog Jordet sør for kommunehuset. Landbruksareal i drift. 20

21 Skisseplan avkjøring Rollag 21

22 Portal og informasjon Vrågåvarden som kommunens symbol. 22

23 23

24 24

25 25

26 Plan gangveg 26

27 Skisse belysningsprinsipp 27

28 Skisse sentrum bru 28

29 Belysning gangbru gjøre brua visuelt attraktiv på kveldstid profilere stedet for innbyggere og tilreisende, passerende trafikanter. 29

30 Belysning gangbru behov for g-/s-belysning da dette kan gi føringer for effektbelysningen? Framlegging av elkraft til belysning må løses innenfor akseptable praktiske og økonomiske rammer. Variasjoner i maksimal vannstand i elva slik at eventuelle installasjoner ikke påvirkes av denne. Rammebetingelser for investeringsog driftskostnader Det bør sjekkes ut om antikvariske myndigheter, vegvesen, kommune eller andre vil kunne ha innsigelser eller krav til en eventuell effektbelysning. 30

31 Belysning gangbru Brua ligger i et område hvor det er lite eller beskjedent områdelys. Relativt lite nytt lys bør derved kunne gjøre den synlig. Bortsett fra de massive landkarene er selve den lyse hengebrukonstruksjonen svært lett og transparent. Refleksjonsegenskapene bør vurderes. 31

32 Belysning gangbru KONSEPTSKISSE Kontrasten mellom de massive landkarene og den lette brukonstruksjonen kan danne grunnlaget for effektbelysningen. En eventuell belysning av g-/s-veien må gjøres uten at det nåværende visuelle uttrykket av brua endres. Dette innebærer sannsynligvis at slik belysning bør etableres enten som separate veggarmaturer rytmisk plassert på rekkverket eller som lineært kontinuerlig lys (LED eller lign.) i eller ved håndløpere. Det er relativt enkelt å etablere belysning av de to vertikale tårnene, men ved belysning av vertikale stag og hengewirere kan det være risiko for blending av fotgjenger/syklister på brua. Dette må løses fordi disse elementer (stag og hengewirere) er så viktige at de bør belyses. Man bør vurdere å gi landkarene en egen fargetemperatur, event. forsiktig farget lys. Bruas funksjon kan markeres ved at undersiden av brua belyses. Dette vil også kunne gi refleks i elva i perioder når overflaten er rolig. BUDSJETT Vi antar at man kan etablere en attraktiv belysning av brua innenfor et budsjett i størrelsesorden kr ,- eks. mva. og eks. eventuell fremføring av elkraft fra lokalt energinett. Eventuelle bygningsmessige kostnader kommer i tillegg. Dersom g-/s-veibelysning ikke er aktuelt kan budsjettet reduseres. 32

33 Skisseplan Rollag stasjon 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 Skisseplan Rollag sentrum 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 Skisseplan Rollag havn 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 51

52 52

53 53

54 54

55 55

56 56

57 57

58 58

59 59

60 60

61 61

62 62

63 63

64 64

65 65

66 66

67 informasjon 67

68 informasjon 68

69 69

Like dokumenter

MULIGHETSSTUDIE VEGGLI

MULIGHETSSTUDIE VEGGLI 1 ROLLAG en kommune? Felles kommune/felles identitet: Mange like problemstillinger for Veggli og Rollag. Ønsker om identitetsskaping i form av portaler/stedsmarkeringer/skilting