SENTRUMSPLAN ROLLAG SKISSER TIL SENTRUMSTILTAK

Transkript

1 SENTRUMSPLAN ROLLAG SKISSER TIL SENTRUMSTILTAK Rollag kommune

2 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1.1 Oppgave s Oppgaveforståelse s Felles kommune felles identitet. s Prosess s 3 2. Stedsbeskrivelse 2.1 Historikk s Trafikale forhold s Natur landskapstrekk s Kulturminner og byggeskikk s Eiendomsstruktur s Hva er bra med tettestedet Rollag? s 8 3. Skisseplaner 3.1 Skisseplan, avkjøring FV 40 s Skisseplan gangveg FV 107 s Skisseplan Bjørgesund bru s Skisseplan Rollag sentrum s Skisseplan Rollag havn s 16 Utarbeidet av: 3.6 Skisseplan Rollag stasjon s Skisseplan leiligheter i sentrum s 20 Hagelangs LANDSKAPSARKITEKTUR & HAGEDESIGN 4. Delprosjekter. 4.1 Delprosjekt skiltmal s 21 Opphavsretten til dokumentet beror hos konsulentene og innleid bistand vedr. bannere, kapittel 4.4, side 24 og forside: Godt Sagt Kommunikasjon, Kongsberg. Bilder av stedsbeskrivelser er tatt av forfatterne, mens en god del bilder er hentet på nettet for «position only» - dvs anvendt til vårt skisseformål. Informasjon om belsyning av Bjørgesund bru er innhentet fra Siv.ing Kaare Skallerud, Drammen. Rapporten er i A3 format. Ved utsrkift i andre formater, vil materiell ikke være i målestokk. 4.2 Delprosjekt portal s Delprosjekt belysning gangbru s Delprosjekt bannere s Retningslinjer for utforming av bygg s 25 2 INNHOLD SENTRUMSPLAN ROLLAG

3 1. INNLEDNING. Undertegnede er engasjert av Rollag kommune til å utarbeide «Sentrumsplan for Rollag tettsted». 1.1 Oppgave: Det er fra oppdragsgiver opplyst om følgende behov og ønsker: Målsettinger for utvikling av Rollag tettsted er: Bidra til å utvikle og forsterke en identitet for Rollag som tettsted Gjøre tettstedet mer innbydende og trivelig slik at folk ønsker å oppholde seg her lengre Flere og bedre møteplasser og aktiviteter i sentrum Bedre skilting, bedre informasjon og bedre tilgjengelighet til de tilbud som finnes Bedre og mer sikker trafikkavvikling i tilknytning til sentrum Prosjektet skal føre til mer liv og røre, bedre trivsel og styrke grunnlaget for handel og service i Rollag tettsted Øke bolyst for de deler av Rollag kommune som sokner til Rollag tettsted Bakenforliggende føringer for utarbeidelse av sentrumsplanen er: Ta utgangspunkt i eksisterende byggestiler og materialebruk i Rollag tettsted Jernbanen og jernbanestasjonen var sentral for utvikling av Rollag som tettsted Før jernbanen og gangbrua kom på 1920-tallet var Bjørgesund et fergested Styrke bruken av og tilknytningen til Numedalslågen Bygge opp under satsingen Numedal Middelalderdalen Underbygge en linje der humor og kreativ galskap inngår, bygge videre på Rollag Havnevesen med Rollag havn og elementer mot båtliv og Numedalslågen/Bergsjø Rollag som innfartsport til Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat Det skal planlegges ut fra et realistisk nivå for gjennomføring av sentrumsplanen i et 5-10 års perspektiv Elementer som skal inngå i sentrumsplanen for Rollag tettsted: Tiltak for forskjønning og styrking av identitet for Rollag tettsted Avkjøring til Rollag sentrum fra fylkesveg 40, med monument som markerer avkjøring til Rollag Strekningen Fv 40 Rollag sentrum med informasjonstavle, gang og sykkelveg, veglys, innkjøring til Rollag sentrum fra fylkesvegen på østsiden av Lågen Plan for Rollag havn mellom Numedalslågen, kommunehuset og de to broene. Rollag havn skal inneholde båtbrygge, evt molo, badeplass, bord, benker, grillplass, lekeplass, adkomstveg og parkering, evt utsettingsrampe for båter Skilting, informasjonstavler for bl.a. Trillemarka-Rollagsfjell, Vrågåvarden og Rollag stavkirke Lekeplass og volleyballbane, scene og amfi Rydding av eksisterende vegetasjon, plan for beplantning Bannere på gatelys gjennom Rollag sentrum Dyr i sentrum (ved Rollag stasjon) Belysning av gangbroa (bl.a. steinfundamentene) Opprydding på jernbanetomta, med rydding av vegetasjon mot boligfeltet Oppgradering av uteområdet ved Rollag samfunnshus Retningslinjer for utforming av bygg i sentrum (med tanke på at de skal innarbeides i reguleringsbestemmelser for Rollag sentrum) Plassering av framtidige leilighetsbygg i sentrum 1.2 Oppgaveforståelse: I vår tilbakemelding til kommunen har vi lagt følgende oppgaveforståelse til grunn: Tilbudsinnbydelsen med vedlegg beskriver svært omfattende arbeider og store arealer. Vi oppfatter at det ved dette arbeidet som det her er forespurt tilbud på, skal utarbeides et skisseprosjekt som grunnlag for videre arbeider med forprosjekter, kommunedelplaner og detaljprosjekter. Formålet med skisseprosjektet er å skape et grunnlag for en tydelig visuell profil og identitet for de to tettstedene, med materialvalg, synliggjøring av sted og kvaliteter samt økt attraktivitet både for fastboende og besøkende. Det ønskes konkrete skisser til løsningsforslag for mange områder, og vi vil sette ekstra fokus på disse områdene innenfor helhetsplanen. Det er nødvendig å starte dette arbeidet med en stedsanalyse av hvert tettsted. En stedsanalyse basert på arkitektfagene er en systematisering av kunnskap om stedenes historie, situasjon og framtidsutsikter. Stedsanalysen er et hjelpemiddel for videre planlegging og handler blant annet om å overføre innspill fra folkemøter og program til bygd form. Vår styrke ligger i erfaring fra kreativt arbeid i samarbeid med brukere, og prosjekteringen vil innebære en systematisk utprøving av ideer. Vi må skille mellom hva vi som arkitekter har gode forutsetninger for å si noe om på egenhånd, og på hvilke områder innspill vil være verdifullt. Det tilsendte materiale, stedsanalysen og samtaler/møter med kommunens egen prosjektgruppe angir grunnlaget for det videre arbeid. Da selve begrepet «sentrumsplan» kan forveksles med et juridisk bindende dokument, så er det viktig for oss også i det videre arbeide å presisere at noe slikt dokument ikke vil være resultat av denne prosessen. Vi har derfor også endret oppdragets tittel til: «SENTRUMSPLAN ROLLAG, SKISSER TIL SENTRUMSTILTAK.» 1.3 Felles kommune/felles identitet: I arbeidet med sentrumsplanene for hhv Rollag og Veggli er det listet opp til dels ulike, men i all hovedsak like problemstillinger og ønsker. Flere av ønskene går på felles identitetsskaping i form av portaler/ stedsmarkeringer/skilting osv. For oss virker det nærliggende å tenke at mange av disse grepene bør være like eller ligge nær opp til hverandre i design og uttrykk. Dette gir seg uttrykk i at f.eks skiltmalene er sammenfallende, portalene er bygd rundt den samme grunnideen osv. Ikke minst mener vi dette er riktig og viktig for å bidra til å skape en samlende identitet innenfor den sammen kommunen. 1.4 Prosess: Vi har vært gjennom en arbeidsprosess med folkemøter og møter med styringsgruppa. Dette har vært nyttige møter og korrektiver for oss, og sikkert også for styringsgruppa. «Veien blir til mens en går». Vi håper at dette arbeidet kan gi videre inspirasjon til å styrke Rollag sentrums identitet og kvaliteter. Kongsberg/Rødberg FRIIS ARKITEKTER AS Siv.ark.MNAL Nils Friis HAGELANGS Landskapsarkitekt MNLA Frøy Walberg Sandness SENTRUMSPLAN ROLLAG INNLEDNING 3

4 2. STEDSBESKRIVELSE 2.1 Historikk Selve «Rollag sentrum», som egentlig ikke er knytta til gården Rollag (prestegården lenger nord i bygda) ligger på eiendommen Bjørge (Bjergje). Det fortelles at eldre folk kalte Rollag skole for «Bjergjeskulen». Før Numedalsbanen nærmet seg fullføring i 1927 var ikke stedet noe annet enn et krysningspunkt mellom øst og vest i det såkalte Hålångsundet (også benevnt som Bjørgesund). På østsida lå det ei sundstue hvor sundmannen bodde, og hvor reisende ble rodd over sundet. Etter hvert blei det ferge som var så stor at den kunne frakte biler. Det er fortalt at presten Førde, som hadde en T-Ford, at han en gang ikke fikk starta bilen da han skulle av ferga. Det regna, og vegen opp var både bratt og sleip. Førde var en luring som fikk mange mann til å skyve bilden opp bakken. Vel oppe satte presten seg i bilen, starta opp og kjørte hjem. Noen butikk fantes ikke her, butikkene lå på vestsida før jernbanen kom. Rollag handelslag ble startet på Alstad i 1910 og bygd på Bjørge i Framveksten av tettstedet Rollag er helt og holdent knytta til etableringen av Numedalsbanen. Da banen var etablert kom det bru over Lågen (1932) og handelslag (1926), og seinere ble kommuneadministrasjonen i Rollag etablert her (1956) og skole bygget (1958). Det fortelles at de som bodde på østsida lenge hadde ivret for bru, men at de som bodde på vestsida (riksvegsida) ikke ivret for dette før jernbanen var et faktum. At tettstedet heter Rollag skyldes NSB, som hadde sin egen navnepolitikk og derved har preget stedsnavnbruken ikke bare i Rollag, men flere steder i Numedal. Sjølve stedsnavnet Rollag mener en er knytta til det gammelnorske navnet rođlagr, som skal ha sammenheng med en fiskeinnretning i elva. (Sigurd Vinger sin tolking) (kilde: Even Tråen, muntlig og i boka «Livet langs Numedalslågen») Bjørgesund/Hålångsundet på slutten av 20-åra. Foto fra boka Livet Langs Numedalslågen, Kongsberg kommunes arkiv. 4 STEDSBESKRIVELSE SENTRUMSPLAN ROLLAG

5 2.2 Trafikale forhold veg/parkering/asfalt Hovedvegsystemet Planområdet omfatter FV 40 og FV 107 fra krysset i FV 40. mot øst i sentrum er det FV 106 (fortsetter videre mot Lid-grenda). Vi forholder oss til gjeldende løsninger, Mulig heving av vegbanen fra FV 40 og omtrent fram til avkjøringa til KA må hensyntas ved videre planlegging av denne strekningen. Gangvegløsninger Gangveg fra Numedal Folkehøgskole slutter brått ved FV m sør for avkjøringen til Kongsberg Automotive (KA). Gangvegen må trekkes fram til den møter gangvegen over gamle Bjørgesund bru. Sammensluttende gangvegforbindelse legges fortrinnsvis langs med potetlageret og bort til avkjøringen til Stærnes. Sykkel/gangveg går fra Tinnes og fram til Bjørgesund bru. Parkering Sentrumsområdet har tilrettelagt parkering rett nord for kommunehuset. Det virker som om parkeringsbehovet er godt dekket. Selve utformingen/ tilretteleggingen er til dels mangefull og må vurderes nærmere både ut i fra en bruksmessig og estetisk side. Parkeringen foran butikken skjer på handelslagets grunn. Løsningen anses som tilfredsstillende. Annen parkering skjer i området nedenfor «Bankparken» 2.3 Natur/landskapstrekk Skogkrullen ved avkjøringa. Det er ønskelig med en klarere synliggjøring av avkjøringa til Rollag. Etter vår oppfatning så er en dårlig visuell kontakt fra FV40 og mot selve avkjøringspunktet til vesentlig hinder for at en oppfatter dette punktet samt mulighetene for «at det er et sted der borte». Ved fjerning av mye av den tette granskogen samt en mer parkmessig opparbeiding av området for øvrig så vil dette punktet bli mer tydelig. Dette har også sammenheng med belysning på stikkvegen mot Rollag sentrum (FV 107), utførelse av denne og en eventuell «stedsmarkering» i det samme området. Bussholdeplassen Parkering foran Joker. Numedalsbussen og andre busser har snuplass i sentrum. Std busskur i maskinlaft og en litt tilfeldig «holme» i midten. Vurderes nærmere både ut i fra en bruksmessig og estetisk side. Plass for kildesortering ligger her. Er det et naturlig sted? Både før og etter avkjøringa til Rollag sentrum er det tett skog, tettest på sørsida. Dette er svært begrensende for at en i det hele tatt skal oppfatte en avkjøring i tide. Gangvegen går fram til FV 107 og stopper brått i denne. Bussholdeplassen. SENTRUMSPLAN ROLLAG STEDSBESKRIVELSE 5

6 Grustaket Langs med FV 107 passeres et grustak. Grustaket ligger på eiendommen N Stærnes sin grunn.uttak av masse er en påregnelig virksomhet, men virker svekkende for inntrykket av å komme mot et tettsted. Tiltak som beplantning langs fylkesvegen kan dempe dette inntrykket mye. Området langs potetlageret og elementfabriukken. Arealet mellom lager og mekanisk bedrift og FV 107 er lite tiltalende. Avkjøring til disse virksomhetene bør samordnes og beplantning langs FV 107 foretas. Sentrumsområdet Området har mange kvaliteter som en med enkle grep kan styrke og forbedre. Selve sentrumsgata oppleves litt «utflytende» med ganske store, ubrukte (og folketomme) arealer. Det ligger godt til rette for en fortetting og styrking også av de parkmessige delene. Området langs bekken Grustaket bør skjermes mot innsyn. Stærnesbekken møter også flere mindre bekker like etter krysset ved FV40 og utgjør et samlet bekkedrag fra dette punktet og litt forbi gangvegen mot Folkehøgskolen før den renner ut i Lågen. Dette er en landskapsmessig fin detalj som er dårlig ivaretatt. Langs med jordet på nordsiden av bekken er området fint behandlet med gjensetting av enkelttrær, mens det på fylkesvegsiden er gjengrodd og uryddig. Skråningen nord for Teksle og «Teksletomta». Langs elementfabrikken og potetlageret. Skråningen er gjengrodd og hindrer sikt mot tettsteder og omvendt. En tynning av vegetasjon bør foretas, først og fremst ved å ta ut gran og la gjenværende store løvtrær får stå. Dette må vurderes opp i mot erosjonsfare. Målet er å få en visuell sammenbinding mellom den ene og den andre sida av tettstedet Rollag. Rollag sentrum. Området langs Stærnesbekken. Skråningen nord for Teksle. 6 STEDSBESKRIVELSE SENTRUMSPLAN ROLLAG

7 Området på jernbanetomta. Området bærer preg av å være et jernbaneområde «ute av bruk». Det ligger fortsatt igjen en del svillerester på tomta (nord for skinnegangen) som er skjemmende. To mindre dresinbuer er i dårlig stand og bør rustes opp, og langs med sporene er det til dels mye «tilfeldig vegetasjon» Nord for sentrum (langs FV107) er det til dels gjengrodd og bør tynnes/ryddes. Her er det også lansert et prosjekt med «dyr i sentrum». Vi stiller et lite spørsmålstegn ved dette, både ut ifra fredningens premisser og forhold rundt nytteverdi, inngjerding osv osv. Området er visuelt (og faktisk) tilsluttet sentrumsområdet Krana er et visuelt og viktig teknisk kulturminne, og bør kunne utnyttes som en liten visuell «attraksjon». Området nord for jernbanetomta (kabeltromler og vegetasjon) Området ligger på Jernbaneverkets grunn, men disponeres av Rollag E.verk. Dette benyttes til mer eller tilfeldig lagring av tomme eller halvtomme kabeltromler, samt også her noe uryddig vegetasjon. Området bør ryddes for tromler og vegetasjonen tynnes slik et enkelttrær får vokse opp. 2.4 Kulturminner og byggeskikk. Fredningsforslaget for Numedalsbanen omfatter hele banestrekningen fra innkjøringen til Rollag og de aktuelle elementene på Rollag stasjon, kran, dresinskur, stasjonsbygning og uthus/privet. Det omfatter også hele eiendommen rundt stasjonen, inkludert parkeringsplass. Det må forventes at fredningen blir gjennomført og at det skal tas hensyn til dette ved planleggingen i Rollag sentrum. Dette påvirker både arealbruken, og at installasjoner som sporlegemet, undergangen, stasjonsbygningene og tømmerkrana blir fredet iht kulturminneloven. Det kan også påvirke mulig bruk av arealer som er innenfor det området som eies av Jernbaneverket (og evt ROM eiendom). På vei inn til tettstedet er det lokalisert ei ulvegrop (tidligere fangstinnretning) som er automatisk fredet, men som har et litt forstyrrende nabolag. Rollag e.verks kabeltrommellager og tett vegetasjon. Rollag stasjon er en staselig bygning. Ulvegropa er skjemmet av gjenglemt jernlager! Tettstedet har ingen fredede bygninger eller andre installasjoner som anses å ha høy bevaringsverdi. Vi vil likevel peke på at det er noen elementer i Rollag sentrum som har historisk verdi og som bør ivaretas/hensyntas i den videre planleggingen (ut over det Numedalsbanen representerer). men noe mangler vedlikehold og bl.a restene av et svillelager skjemmer området. SENTRUMSPLAN ROLLAG STEDSBESKRIVELSE 7 Sviller

8 Dette er: Rollag bru (Bjørgesund bru?) med jernkonstruskjon og brukar Deler av Rollag handelslag, først og fremst pakkhusbygningen. Bedehus på vestsida av Lågen. Stasjonsmesterboligen Kommunehusets eldste del (1956) og med seinere tilføyelser er også en ganske tydelig premissgiver for arkitekturopplevelsen i Rollag sentrum (?) Nærheten til Trillemarka er en viktig premiss for tettstedet. 2.5 Eiendomsstruktur Det vesentligste av planområdet omfatter offentlig grunn (kommunal og statlig) samt private grunneiere. Prosjektplanen forholder seg stort sett til det som er mulig, men vi ser noen mulige konfliktområder som må belyses nærmere: a) Avkjøring til Rollag tettsted. Dette er en sterkt bevokst skogkrull som bør opparbeides/delvis hugges for å gi bedre sikt inn til avkjøringen og styrke opplevelsen av (og oppmerksomheten rundt) det «å komme til Rollag». Skogkrullen er privat eid (gnr/bnr 75/3 og 75/4), og det må avklares om denne kan disponeres på denne måten. b) Teksleeiendommen/området rundt brukarene. Vi ønsker oss en bedre arrondering/plassering av gangvegen videreført fra brua og en tilknytning til gangvegen fra Folkehøgskolen. Noe av dette vil berøre eiendommen til Teksle(75/16 og 17) og Nordre Stærnes (75/1), samt grunn på Vegvesenets eiendom. Det berører også et par andre privateiendommer (Potetlageret bl.a). Rydding må uansett avklares med rettighetshavere. 2.6 Hva er bra med tettstedet Rollag? Tettstedet har mange bra kvaliteter. Av dette kan nevnes: Tettstedet har et enhetlig preg med hensyn til bygningsmasse og landskapsrom. Det er få «forstyrrende» elementer i form av bygninger eller områder som skiller seg vesentlig ut fra sammenhengen. Nærhet til Lågen er en stor og viktig kvalitet som er dårlig utnyttet, men som er svært iøyenfallende. I denne forbindelse ligger de mulighetene som knytter seg til opplevelser rundt Bjørgesund bru, men også fra fylkesveibrua oppleves dette tydelig. Tettstedet er også knyttet til Numedalsbanen både historisk og visuelt, og dette utgjør en kvalitet i seg selv. Tettstedet er også en innfallsport til Trillemarka. Trafikksituasjonen er i hovedsak grei sak, selv om det kanskje kan være fristende å «speede» opp foran kommunehuset. Trafikkbildet er ganske oversiktelig. Tettstedet har et landlig preg og med romslige arealer for grøntområder. I Rollag er det gjort lite «galt»! c) Jordet sør for kommunehuset. Jordet er en del av eiendommen søre Bjørge (gnr/bnr 48/3). Dette omfatter også det arealet som er foreslått som «Rollag havn». Vi antar at selve «havneområdet» er ganske uproblematisk å få tilgang til, mens jordet nok er et annet forhold. Skal jordbruksareal omdisponeres så forutsetter dette en avklaring med grunneieren. Alternativet er å planlegge for bruk i skråningen og nede ved elva, og la jordet ligge som jordbruksareal også i ettertid. Bjørgesund bru er et fint visuelt element i Rollag sentrum. 8 STEDSBESKRIVELSE SENTRUMSPLAN ROLLAG

9 3.1 Skisseplan avkjøring FV 40 1:1000 En tydeliggjøring av avkjøringen til Rollag er essensielt, både for aktiviteter i Rollag sentrum og av trafikksikkerhetsmessige årsaker. Vi foreslår at skogen mellom avkjøringen og Stærnesbekken hugges slik at det blir god sikt mellom de to fylkesveiene og man forhindrer at folk ikke oppfatter avkjøringa før det er for sent å svinge av. Dette omfatter også vegetasjonen på nordsida av avkjøringa. Portal nummer tre plasseres rett ved avkjøringa, og vil være synlig for kjørende fra begge retninger. Dersom ny gangvei skal gå helt opp til Fylkesvei 40 på nordsiden av Fylkesvei 107, må det vurderes ny utforming av krysset mellom de to fylkesveiene. Skisse til markeringsportal ved avkjøringa til Rollag sentrum. SENTRUMSPLAN ROLLAG skisseplan A V K J Ø R I N G F V 4 0 9

10 3.2 Skisseplan - gangveg langs FV 107 1:1000 Det er behov for å knytte gangstien som går til Idrettskolen i Rollag til en ny gangsti mot Rollag sentrum. I dag ender gangstien i fylkesvei 107 hvor biler kjører fort og gjør ferdsel for myke trafikanter usikker. Vi foreslår at ny gangvei legges på nordvestsiden av fylkesvegen, med kryssing av vegen ved Teksleeiendommen. Siktforhold må ivaretas på en god måte. Vi foreslår også at gangstien videreføres mot Fylkesveg 40. Av sikkerhetsmessige årsaker, er det viktig at gangstien ender nord for avkjøringen til Rollag, hvor sikten er god i begge retninger. Det er behov for utbedring av fylkesveg 107, som må heves da den til tider er oversvømt av vann fra Lågen. I og med at det skal drives vedlikehold på vegen, vil vi foreslå at vegbanen flyttes de nødvendige metrene sørøstover, slik at ny gangsti kan ligge i dagens vegbane. På denne måten unngår vi konflikt med vassdraget som går langs vegen i dag og kan beholde den attraktive situasjonen med bekk, trerekke og åkerlandskap langs gangstien. Av hensyn til sikkerheten til gående og syklende på ny gang- og sykkelvei bør vegetasjonen på begge sider av brua tynnes kraftig. Det må ryddes rundt Ulvegropa, nye skilt settes opp, og området avgrenses visuelt mot det resterende industriområde. Langs grustaket foreslår vi å plante inn en trerekke for å skjerme mot innsyn. 10 SKISSEPLAN GANGVEI LANGS FV 107 SENTRUMSPLAN ROLLAG

11 3.3 Skisseplan Bjørgesund bru 1:1000 For å fremheve brua og sentrum og gjøre den synlig fra fylkesvei 40 og fylkesvei 107 bør vegetasjonen både sør og nord for brua skjøttes. Dette bør omfatte rydding av kratt og hugging av store trær, først og fremst gran. På Teksleeiendommen er terrenget svært bratt, og dette må hensyntas med tanke på erosjon når man velger hvilke trær som skal hugges. Det bør stå igjen solide enkelttrær, og noen ungtrær som med bedre tilgang til lys og andre ressurser med tiden kan vokse seg store. SENTRUMSPLAN ROLLAG skisseplan bjørgesund bru 11

12 3.4 Skisseplan Rollag sentrum 1:500 Rollag sentrum er et velordnet og logisk sted, uten skjemmende bebyggelse eller andre anlegg. Vi vil foreslå å bygge videre på den tiltalende karakteren Rollag har i dag, beholde et landlig preg og konsentrere sentrum langs «hovedgata» mellom stasjonen og matbutikken. Et besøkssenter for Trillemarka og eventuell annen informasjon om Middelalderdalen, Numedalsbanen og andre attraksjoner kan plasseres mellom parkeringsplass og bussholdeplass, i forlengelsen av Bjørgesund bru. Bygningen bør være høy for å gi en viss signaleffekt, og den må ikke plasseres slik at den sperrer trygg gangforbindelse mellom bussholdeplass og skole/ungdomshus/boligfelt. Det bør vurderes en bygning som alltid kan være åpen, med informasjon som står fast, slik at det alltid er tilgjengelig uten behov for bemanning. Det bør også være mulig å vente på bussen i/ved denne bygningen, slik at det ikke lenger blir behov for eget busskur. Det bør anlegges toaletter i bygningen. Foran besøkssenteret bør det anlegges et lite torg med plassmessig bearbeiding. Torget kan visuelt sett trekkes over vegen, og på den måten også fungere som hastighetsdempende tiltak. Parkeringsplassen ved stasjonen kan med fordel struktureres bedre og gruslegges. Ønskes det mulighet for at campingbiler kan stå på rasteplassen, har de behov for to biloppstillingsplasser samt tilgang på strøm fra betalingsautomat. Dette må skiltes særskilt. Skisse «Jokerhaugen» med terrengtilpasset benk. Foran kommunehuset foreslår vi en opparbeiding med grus og trær som vil gi området særpreg uten at det blir en for urban situasjon. Det er rom for 4 HC parkeringsplasser rett utenfor dørene. Annen parkering foregår ved stasjonen eller i tilknytning til nytt amfi, scene og lekeareal. Vi foreslår at kildesortertingen plasseres nord/øst for handelslaget, og ikke ved nåværende bussholdeplass. Jokerhaugen Vi anbefaler at det bygges en terrengtilpasset benk med integrert løsning for bord og ulik dybde. På denne måten kan Jokerhaugen bli et «se og bli sett» sted i Rollag sentrum, og samtidig ta vare på behovet for rast og et sted å spise for tilreisende, kanskje særlig syklister som parkerer syklene ved butikken og handler mat der. 12 SKISSEPLAN ROLLAG SENTRUM SENTRUMSPLAN ROLLAG

13 INFORMASJONSSENTER NUMEDALSBANEN JERNBANEN INFORMASJONSSENTER TRILLEMARKA BUSSHOLDEPLASS Snitt 1:100 Skisse/ideskisse til informasjonssenter, på folkemøte humoristisk kalt dommertårnet. Ikke så dumt kanskje, med tanke på at plassen foran kanskje kan hete Sigurd Pettersens plass? Tanken er uansett at et slikt bygg skal være en åpen bygning hvor informasjon om Rollags attraksjoner kan informeres om. SENTRUMSPLAN ROLLAG SKISSEPLAN ROLLAG SENTRUM 13

14 Aktivitetsområde I tilknytning til området Rollag havn/sentrum er det ønskelig å finne plass til å anlegge småbarnslekeplass med benker og bord i Bankparken, og amfi, scene og volleyballbane i ytterkanten av jordet mellom kommunehuset og Rollag Havn, i området nærmest Bjørgesund bru og gangstien. Belysning i sentrum Rollag sentrum og området langs gangvegen fra FV 40 og inne i sentrum bør ha en enhetlig belysningsmodell. Det bør velges en felles armatur lik den som er benyttet på den nye gangvegen over Lågen i Veggli, både for samordning av innkjøp både av materiell og vedlikehold med pærer, og også for å understreke en felles identitet. Belysning monteres på nye og/eller eksisterende stolper der dette passer. Det benyttes impregnerte trestolper og disse monteres etter en samlet plan. Overflater Belysning av gangveger gjennomføres med en lavere belysning, mens belysning av kjøreveg med en noe høyere-stilt belysning. Om en må velge «enten eller» (f.eks langs FV 107 fram til Rollag sentrum) bør det benyttes laverestilt belysning plassert slik at den primært lyser opp gangvegen. Bilene har medbrakt lys. Overflater Belysningsprinsipp.Lavere belysning for gangveg, høyere for kjøreveg. 14 SKISSEPLAN ROLLAG SENTRUM SENTRUMSPLAN ROLLAG

15 SENTRUMSPLAN ROLLAG skisseplan R O L L A G S E N T R U M 15

16 3.5 Skisseplan Rollag havn Rollag Sentrum vender i dag ryggen til Lågen, og det er ønskelig med bedre tilgang til elva. Det bør anlegges et område med oppholdsplass og mulighet for utsetting av kano og kajakk samt fortøying av større båter som settes ut andre steder langs Lågen. Vi foreslår en robust konstruksjon i tre og betong med lange benker, en dyp brygge med plass til møbler, grillutstyr eller annet aktuelt utstyr. Beliggenheten nær Bjørgesund bru vil gjøre Rollag Havn synlig fra Fylkesvei 107, og for folk på brygga vil det være god utsikt til aktiviteter på Lågen, strikkhopp fra Bjørgesund bru osv. Området er sørvestvendt, og vil være attraktivt for opphold med sin unike beliggenhet ved vannet. Sti ned legges i ytterkant av jordet, og det søkes å gi stien stigningsfohold som gjør Rollag Havn tilgjengelig for flest mulig. Det kan bades fra brygga, men det er etter vår vurdering lite aktuelt å benytte stedet som en «strandplass», da sand etter alt å dømme vil bli vasket vekk hurtig fra stedet. 16 SKISSEPLAN ROLLAG HAVN SENTRUMSPLAN ROLLAG

17 Volleyball SENTRUMSPLAN ROLLAG skisseplan ROLLAG HAVN 17

18 3.6 Skisseplan Rollag stasjon Rollag stasjon blir etter all sannsynlighet omfattet av vedtak om fredning av Numedalsbanen. Vi planlegger ikke store endringer her, men det er essensielt for inntrykket av Rollag Sentrum at det blir ryddet opp på stasjonsområdet. Dette gjelder også E-verket sin eiendom og den delen av deres rot som ligger på stasjonsområdet. Området sørvest for banelegemet kan med fordel inngjerdes og gjøres tilgjengelig som beitemark for perioder, forutsatt at en kan åpne arealet for annen bruk når det behøves. En kunstnerisk belysning av krana som står på stasjonen vil være et flott og særegent tilskudd til Rollag Sentrum og Stasjon, samt skape en helhet sammen med belysningen av Bjørgesund bru. Selve stasjonsområdet med skinner og sviller, bygninger og tekniske elementer forutsettes bevart som et jernbaneområde og vedlikeholdes/ istandsettes slik. (Rollag stasjon er fortsatt endestasjon i det nasjonale jernbanenett). Ett sett med flatvogner fra tømmertransportens tid skal bli stående i nærheten av stasjonsområdet for å minne om områdets egentlige bruk. Bruken av stasjonsbygningen, f.eks i den form «Stasjonsfruene» drev dette, vil være en ønsket vitalisering av området. På et avgrenset område ved Rollag stasjon er det ønskelig å etablere en blomstereng. (foto Sigrid Rostad) 18 Arkitektstudent Sigrid Rostad lyssatte krana på Rollag stasjon en vinterkveld. Med svært enkle virkemidler ble det oppnådd en stor effekt. (foto Sigrid Rostad) SKISSEPLAN R O L L A G S TA S J O N SENTRUMSPLAN ROLLAG

19 SENTRUMSPLAN ROLLAG skisseplan ROLLAG STASJON 19

20 3.7 Skisseplan - plassering av leiligheter i sentrum Vi har vurdert aktuelle lokaliseringer for plasseringen av leiligheter i sentrum, og peker på følgende områder: 1) Garasje ved Eli Bjørge. Området kan utvikles både ved ombygging av garasje/verksted og ved tilbygg 2) Området nord for jernbanen. Området kan utvikles med en begrenset utbygging 3) Området øst for Handelslaget (Joker)/nord for Halvor Neset. Området er i dag i begrenset bruk og er skogbevokst. I dette området ligger det til rette for en noe mer omfangsrik utbygging av sentrumsnære leiligheter. Eksisterende garasje og sag forutsettes da fjernet. Området kan gi gode utsiktsforhold mot Lågen ved gjennomført tynning/rydding av vegetasjon, kan enkelt koples til sentrum både med kjøre- og gangvegsystem (gangvegatkomst på nedsiden av handelslaget) 20 SKISSEPLAN PLASSERING AV LEILIGHETER I SENTRUM SENTRUMSPLAN ROLLAG

21 4.1 Delprosjekt skiltmal Vrågåvarden er grunnideen for selve portal- og skiltmalsystemet. Det samme motivet ligger til grunn for kommunevåpenet, og vil være et gjennkjennelig motiv for Rollag tettsted og for Rollag kommune. Vertikal og skråstilt form skal fungere som et lokalt «varemerke» og gi besøkende en forståelse av at her er det tenkt i sammenheng. Selve konstruksjonen kan utføres i tre, evt i stål, og festes i std. produserte festebraketter som blir støpt fast i betongfundamenter. Informasjonsskiltene lages på bestandig materiale som sikrer at de ikke slites eller falmer. Illustrasjonen viser en skiltmal tilpasset et stående A1-format. Det samme motivet kan benyttes for A2-formater, mens en for mindre skilt tenker seg en enkel stolpe. Vrågåvarden er motivet for portal- og skiltmalen. Vrågåvarden er motivet for kommunevåpenet Fotografiene viser skiltsystem fra Arkeoplan. Henvisningsskiltene vil passe fint inn i sammenhengen i Rollag, og de produserer tavler i bestandige utførelser. For henvisningsskiltene kan det også lages noe i samme stil som den foreslåtte skiltmalen. SENTRUMSPLAN ROLLAG DELPROSJEKT SKILTMAL 21

22 4.2 Delprosjekt portal Som beskrevet under skiltmalen er Vrågåvarden/kommunevåpenet grunnideen for portal- og skiltmalsystemet. Dette foreslås som et gjennkjennelig motiv for Rollag tettsted og for Rollag kommune. Portalen har som ide å skape en «moderne» fortolkning av vardemotivet, bestående av store loddrette og skråstilte bjelker i varierende format og størrelse. Materialet kan være i tre eller stål, eller som kombinasjoner av materialtyper. Fundamentering og innfesting i betongfundamentene må være solid utført. «Vardene» kan/bør belyses slik at lyset «stryker» langs konstruksjonen. Portal 1 Portal 2 Portal 3 Portal sett fra siden Portal sett rett på Portalen plasseres før avkjøringen til Rollag sentrum, og vi ser for oss at den skal fungere som en tiltagende opplevelse: En passerer først en stående stolpe, så en stående og en skråstilt, og til slutt 3 skråstilte. Portalen plasseres/sammensettes slik at opplevelsen endrer seg ettersom en beveger seg i forhold til denne. Sett direkte forfra er det en høy, loddrett stolpe, og etter som en passerer blir det mer og mer en «varde». Høyden bør tilpasses omgivelsene. 22 DELPROSJEKT PORTAL SENTRUMSPLAN ROLLAG

23 4.3 Delprosjekt belysning gangbru Det er ønske om å gjennomføre en belysning av Bjørgesund bru. Vi har drøftet dette med Lysdesigner/ing Kaare Skallerud i Drammen, som har gjennomført svært mange slike prosjekter. Han har laget denne vurderingen for oss: Formålet med dette vil være å: gjøre brua visuelt attraktiv på kveldstid profilere stedet for innbyggere og tilreisende, passerende trafikanter. Det er relativt enkelt å etablere belysning av de to vertikale tårnene, men ved belysning av vertikale stag og hengewirere kan det være risiko for blending av fotgjenger/syklister på brua. Dette må løses fordi disse elementer (stag og hengewirere) er så viktige at de bør belyses. Man bør vurdere å gi landkarene en egen fargetemperatur, event. forsiktig farget lys. Bruas funksjon kan markeres ved at undersiden av brua belyses. Dette vil også kunne gi refleks i elva i perioder når overflaten er rolig. Budsjett: Det må avklares om: det er behov for gang og sykkelveg-belysning (g-/s) da dette kan gi føringer for effektbelysningen. framlegging av elkraft til belysning må løses innenfor akseptable praktiske og økonomiske rammer. variasjoner i maksimal vannstand i elva kan påvirke evt installasjoner. rammebetingelser for investerings- og driftskostnader antikvariske myndigheter, vegvesen eller andre vil kunne ha innsigelser eller krav til en eventuell effektbelysning. Vi antar at man kan etablere en attraktiv belysning av brua innenfor et budsjett i størrelsesorden kr ,- eks. mva. og eks. eventuell fremføring av elkraft fra lokalt energinett. Eventuelle bygningsmessige kostnader kommer i tillegg. Dersom g-/s-veibelysning ikke er aktuelt kan budsjettet reduseres. Belysning av Bjørgesund bru vil være en rask og effektiv måte å synliggjøre at «noe har skjedd» i Rollag sentrum. Prosjektet bør gjennomføres som en avslutning av oppussingsarbeidene på brua, og planlegges i sammenheng med dette. Analyse: Brua ligger i et område hvor det er lite eller beskjedent områdelys. Relativt lite nytt lys bør derved kunne gjøre den synlig. Bortsett fra de massive landkarene er selve den lyse hengebrukonstruksjonen svært lett og transparent. Refleksjonsegenskapene bør vurderes. Fotografiene viser ulike former for belysning av bruer med wire. Konseptskisse: Kontrasten mellom de massive landkarene og den lette brukonstruksjonen kan danne grunnlaget for effektbelysningen. En eventuell belysning av g-/s-veien må gjøres uten at det nåværende visuelle uttrykket av brua endres. Dette innebærer sannsynligvis at slik belysning bør etableres enten som separate veggarmaturer rytmisk plassert på rekkverket eller som lineært kontinuerlig lys (LED eller lign.) i eller ved håndløpere. SENTRUMSPLAN ROLLAG DELPROSJEKT BELYSNING GANGBRU 23

24 4.4 Delprosjekt bannere Å benytte seg av bannere for å markedsføre stedet eller arrangementet knyttet til stedet har blitt ganske vanlig. Mange tettsteder har nå banneroppheng og bruker disse noen i svært kontrollerte former, andre kan synes som å benytte det mer tilfeldig. For tettstedene i Numedal kan det synes som det ville være svært naturlig å benytte seg av ett felles system og en felles mal/størrelse på bannere, bl.a fordi en i fellesskap skal markedsføre f.eks Middelalderuka. Bruk av bannere: For bruk av bannere i Veggli og Rollag tettsteder må avklares: Samordnet størrelse på bannere og type banneroppheng. Koordineres med de øvrige Numedalskommunene. Det er naturlig å tenke seg at bannere festes til eksisterende eller nye lyktestolper. En std avstand mellom bannere må avklares. Kvaliteter. Bannere bør verken falme, «henge og slenge» eller for den saks skyld kunne brenne. Det bør vektlegges at kvaliteten er god. En rekke med loslitte, falmede bannere vil gi den motsatte effekt av det en ønsker. Det bør etableres klare kommunale regler for bruk. Bannere som blir hengende i «evigheter» blir fort meningsløse. I prinsippet bør bannere kanskje kun brukes for å reklamere for spesielle hendelser, som kultur-, idrettsarrangementer eller ved festivaler. I perioder kan en benytte et «standardbanner» som kjennetegner stedet, men dette bør heller ikke henge over lengre tid. De mest hektiske sommerukene kan være en fornuftig periode. Evt sponsorbannere med logoer for sponsorer bør etterstrebe at logoen plasseres diskret. Generelt bør bannere henge i kort tid, da med unntak av «standardbanneret». 1 uke bør være maksimum. For kortere arrangementer begrenses bruken til 1 dag før og fram til avslutning. Kommunen, evt andre som delegeres myndighet (f.eks velforeningen) må ha ansvaret. Bannerdesign: Vi har engasjert Godt Sagt Kommunikasjon v/ingrid Forbord (Kongsberg) til å vurdere dette. De framlagte skissene er utarbeidet av henne. Dette er ideskisser, og kan ikke brukes som originalarbeid. Skissene er fleksible i at de kan tilpasses ulike formater, og man kan videreføre designuttrykket i andre medier (trykksaker etc.) som en samlet designprofil for kommunen. Anvendte bilder er FPO (For Position Only), kun bilder hun fant på nettet for skissebruk. Skal man bruke foto i banner bør man engasjere en fotograf til å lage en reportasje spesifikt for dette. Det er mulig å kjøpe bilder også, men tar man nye har man mye større mulighet for å tilpasse bildene det langsmale formatet. Noe felles, noe spesifikt: Vi ønsker å skape en helhet for bannerne i kommunen samtidig som at vi ønsker å gi hvert tettsted sin særegenhet. Vi ønsker et fleksibelt designsystem. Felles: Typografi - viktig at samme skriftsnitt benyttes. Det bør også ligge en felles bakenforliggende designelement. Designelementet er basert på Vrågavarden - som er motivet for kommunevåpenet, og felles for hele kommunen. (og ergo relatert til portal/skiltelementene) Fargepalett - Vi bør ha noen farger felles for begge og noen aksentfarger spesifikke for de to tettstedene. Spesifikt Rollag: Motiv og tekst Farge - aksentfarge for Rollag Konkrete ideer for motiv Rollag: Tråenskatten Stavkirken Lågen Måten motivene uttrykkes på er åpent, det vil si det kan f.eks. kan være tegnet, malt, fotografisk, ikonografiske illustrasjoner, 3D visualiseringer eller annet. Skisse til et «standardbanner» for Rollag. Design Godt Sagt Kommunikasjon v/ingrid Forbord, Kongsberg. 24 DELPROSJEKT BANNERE SENTRUMSPLAN ROLLAG

25 4.6 Retningslinjer for utforming av bygg Oppgave: Oppgaven er å utarbeide «retningslinjer for utforming av bygg i Rollag tettsted». Tanken er å legge et grunnlag for seinere reguleringsplanarbeide i tettstedene ved at det skal legges inn føringer i reguleringsbestemmelsene for hvordan nye bygninger skal utformes. Det vanlige i slike tilfeller er å legge føringer for bygningshøyder (mønehøyde/gesimshøyde), takform og materialbruk. Rollag tettsted: Tettstedet har et relativt homogent utseende, mange ok bygninger, men kanskje heller ikke så mange som er veldig «spennende». De mest iøynefallende bygningene er Rollag stasjonsbygning med tilhørende uthus, men også kommunehuset og handelslaget er premissgivere for stedsuttrykket. Tilnærming: Vi er opptatt av at det ikke nødvendigvis må legges for mange stringente føringer på formspråk og bygningsuttrykk i tettstedet. Moderne utseende bygninger som slutter opp om det eksisterende kan være av det gode, mens f.eks «stilkopier» fort kan bli platte. Her har vi en svært vanskelig balansegang! Målsettingen med slike retningslinjer må være: Beholde fokus på temaet estetikk i kommunen Sikre god estetisk kvalitet og balanse mellom det historiske bygde miljø, samtidsarkitektur og ønsket estetisk utvikling. Fremme stedstilhørighet Øke forutsigbarhet i plan- og byggesaksbehandling og politisk behandling. Sikre mer relevant/nødvendig dokumentasjon av estetisk utforming av tiltak i søknader, for bedre resultat. Sikre at kommunen har virkemidler og verktøy mht estetikk. Øke bevissthet om rammer for arkitektonisk utforming av tiltak. Målgruppe: Brukere av den kommunale plan- og byggesakstjenesten (primært søkere, tiltakshavere og prosjekterende) Kommunen selv (politikere og administrasjon) Alle øvrige som føler seg berørt av tiltak vil kunne ha nytte av å orientere seg ved hjelp av en slike retningslinjer. Naturgitte rammer: Hvilke naturgitte rammer gis på grunn av klimatiske og geologiske forhold? Vind Nedbør (eks. snølast på tak, dannelse av snøfonner, depotarealer for snø) Flom Ras (eks løsskred, steinsprang) Konklusjon: Rollag tettsted har ingen spesielle naturpåkjenninger som det vil være viktig å ta hensyn til. Dette med unntak av fare for flom. Et eget flomkart bør utarbeides for å hindre at ny bebyggelse planlegges på flomutsatte steder. Hvilke rammer gis av omkringliggende landskap? Landskapsform og rom (topografi, vegetasjon) Strand og bekkedrag Siktelinjer Fjernvirkning Allmenn tilgjengelighet Konklusjon: I Rollag tettsteds-sammenheng er hensynene til allmenn tilgjengelighet, siktlinjer og fjernvirkning viktig. Vi mener at tettstedets «front» mot Lågen bør ivaretas omtrent som i dag, og at en ved nybygg ikke «lukker igjen» denne fronten. Likeledes er den åpenheten som en opplever fra «sentrumsgata» viktig, og bør forsterkes eller utbedres. En viss grad av fortetting kan aksepteres så lenge det slutter opp om dette. Hvilke rammer gis av omkringliggende strukturer? Type sted mht helhet og variasjon, preg (kulturmiljø, typologi, funksjoner osv) Infrastruktur (veg og gater, samferdsel osv) Bygningsstrukturer og volumer (grupperingsmønster) Plassering av eksisterende bebyggelse/ tomtestruktur Hvilke føringer gis av eksisterende bygningsvolumer og landskapsformer i nære omgivelser? Volum, form, plassering, utnyttelsesgrad (fotavtrykk, silhuett) Takform og takvinkel på nær bebyggelse Bygningshøyde og gesimshøyde på nær bebyggelse Terreng og vegetasjon Fortetting/innfyll Utbygging i jomfruelig terreng Konklusjon: De viktigste grepene i forhold til tettstedet er å ivareta nye bygningers plassering og dimensjonering i forhold til helheten, så som: Tilpasning til tomt, husets orientering, samsvar mellom fasade, tak og planløsning og materialbruk, detaljer og farger. Det er viktig å bevare Rollag tettsted som et «småskala-sted». Utkast til retningslinjer: 1) Naturgitte rammer. a. det utarbeides et flomkart for Rollag tettsted (om dette ikke allerede foreligger) som legger premisser for hvor det kan bygges. 2) Landskap. a. åpent landskapsrom opprettholdes foran kommunehuset. b. åpent landskapsrom opprettholdes på strekningen Rollag stasjon og fram til undergangen i sør. Ny bebyggelse i dette området kan tillates om det er begrensede former for utbygging eller om denne slutter opp om det åpne landskapsrommet. c. siktlinje mot Rollag stasjon når en kommer kjørende over brua bevares. 3) Omkringliggende strukturer. a. Ny bebyggelse planlegges med maks møne- og gesimshøyde tilsvarende kommunehusets høyeste del. b. Utnyttelsesgrad settes til maks 30% BYA. c. Ny bebyggelse skal ha skrå takformer. Det kan gis unntak for mindre enheter med grunnflate under 100 m2 BYA. Takvinkler skal være mellom 22 og 33 grader, unntak kan gis for pulttakformer. d. Ny bebyggelse skal fortrinnsvis ha følgende materialbruk: e. Fasader av tre. Begrensede deler av fasadene kan være utført i mur eller betong. f. Taktekking med takstein, skifer eller belegg med matte overflater. g. Detaljering av nye bygninger skal være nøktern. h. Ny bebyggelse skal ta hensyn til stedets egenart og helhet. i. Vegglivet i Sentrumsgata bør være ubrutt. SENTRUMSPLAN ROLLAG RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV BYGG 25

26