Åmot Gangkryssing av E134 Side 1

Transkript

1 Åmot Gangkryssing av E134 Side 1 NOTAT Til Fra Anton Bakken Kopi Dato Åmot i Vinje kommune GANGKRYSSING AV E134 1 BAKGRUNN OG HENSIKT Vinje kommune har igangsatt regulering av et delområde i Åmot. Dette krever avklaring av hvordan gangtrafikk mellom ulike deler av tettstedet skal knyttes sammen på tvers av E134. Hensikten med foreliggende notat er å danne underlag for en diskusjon og avklaring av krysningsløsning. 2 DAGENS SITUASJON Vegnett Hovedvegnettet består av : E134 Vinjevegen (som er stamveg) Fv37 Raulandsvegen Fv38 Dalenvegen Trafikkvolum E134 har ÅDT ca i Åmot, ca sørøst for Åmot og ÅDT 1ca nordvest for Åmot Fv 37 har ÅDT ca 900 i Åmot Fv 38 har ÅDT ca 900 i Åmot Skiltet hastighet I Åmot er hovedvegene skiltet med fartsgrense på 50 km/t. Trafikkulykker I perioden er det registeret 1 trafikkulykke i hovedvegnett i Åmot. Det var en ulykke med lettere personskade som inntraff i 2002 i E134 litt nord for krysset med Fv37 Raulandsvegen. Veg- og kryssutforming Fra krysset med FV38 Dalenvegen stiger E134 med ca. 6% mot nordvest. Begge kryssene mellom E134 og fylkesvegene er utformet som kanaliserte T-kryss. Mellom kryssene med fylkesvegen er det et kanalisert T-kryss med adkomstveg til senterområdet sør for E134 Vinjevegen. Det er bygd gangveg på sørsiden av E134 og vestsiden av Fv37 Raulandsvegen. På vestsiden av krysset mellom E134 og Fv37 Raulandsvegen er det bygd gangkulvert under E134.

2 Åmot Gangkryssing av E134 Side 2 Figur 1 : Eksisterende hovedvegnett i Åmot (Kilde : Nasjonal vegdatabank) Figur 2 : Døgntrafikk (ÅDT) i eksisterende hovedvegnett i Åmot (Kilde : Nasjonal vegdatabank)

3 Åmot Gangkryssing av E134 Side 3 Figur 3 : Skiltet fartsgrense i eksisterende hovedvegnett i Åmot (Kilde : Nasjonal vegdatabank) Figur 4 : Trafikkulykker i eksisterende hovedvegnett i Åmot i peripden (Kilde : Nasjonal vegdatabank)

4 Åmot Gangkryssing av E134 Side 4 Figur 5 : Situasjonskart (Kilde : Vinje kommune) Bilde 1 : E134 sett mot nordvest i krysset med adkomstveg mot senterområdet sør for Vinjevegen (Kilde : Google)

5 Åmot Gangkryssing av E134 Side 5 Ganglinjene i tettestedet er kartlagt i diplomoppgave (Sigrid Vesaas). De fleste kryssingher av E134 skjer nær krysset adkomstveg til området sør for Vinjevegen. Kulverten under E134 blir lite brukt. Figur 6 : Ganglinjer i Åmot (Kilde (Sigrid Vesaas) 3 VEG- OG GATENORMALER Veg- og gatenormalene danner utgangspunkt for utforming av verg og gater. I det etterfølgende siteres noen aktuelle sitater fra Håndbok 017 Veg- og gateutforming Systemdel / Transportnett

6 Åmot Gangkryssing av E134 Side 6 Veger / vegsystem / Løsninger for gående og syklende Gater / Gangtrafikk Dimensjoneringsklasser Stamveg med ÅDT < og fartsgrense 50 km/t faller utfor den vanlige inndelingen i dimensjoneringsklasser. Dimensjoneringsklasse S1 vurderes som den kommer nærmest den normerte inndelingen.

7 Åmot Gangkryssing av E134 Side 7

8 Åmot Gangkryssing av E134 Side 8 Miljøgater 4 PLANER FOR E134 Det foreligger planer for utbygging av E134 sørøst for Åmot. På lengre sikt kan E134 også bli utbygd nordvest for Åmot. 5 PLANFORSLAG FOR ÅMOT Figur 7 illustrerer vinnerforslaget fra arkitektkonkurranse. Det foreslås en ny gangakse på tevers av E134. Krysset med Fv37 Raulandsvegen vil bli behold som dagens T-kryss. Figur 7 : Planskisse

9 Åmot Gangkryssing av E134 Side 9 6 GANGKRYSSING AV E134 Det er ønske om kryssing av E134 på to steder: Fra Isslottet og parken til kommunehuset for å knytte sammen Åmot nordaust med sentrumsområdet på Åmothaugen. Fra kroa og kollektivknutepunktet til industriområdet. 6.1 Gangkryssing ved kommunehuset Plankryssing Fanger opp alle målpunkter, helt inntil vegen på begge sider. Rimeligst løsning, selv med en del tiltak på begge sider av vegen for å tydeliggjøre krysningsstedet, for eksempel god belysning. Universell utforming hele vegen, fra kroa og kollektivknutepunktet til Åmothaugen og kommunehuset, uten særlig store inngrep eller omfattende tiltak. Kryssing uten oppmerking av gangfelt er en mulighet som beskrives i Håndbok 270 (Statens vegvesen) Gangfeltkriterier. Kan kombineres med fysiske tiltak for å tydeliggjøre krysningsstedet, for eksempel god belysning. Figur 8 : Prinsippskisse for plankryssing ved kommunehuset

10 Åmot Gangkryssing av E134 Side 10 Planskilt kryssing i kulvert ved kommunehuset Lange ramper hvis en skal oppnå universell utforming (mindre stigning enn 1:20). Fanger ikke opp alle målpunkter fordi start- og sluttpunkt ender langt fra hovedvegen. Fører til at en del vil krysse i plan likevel. Dyrere enn kryssing i plan. Undergang blir gjerne mørk og avvisende hvis det ikke gjøres spesielle tiltak. Kan gjøres bedre med å utvide åpningen (bru) og god belysning, men da øker kostnaden. Kan sjakte ut, fjerne masser på sidene for å gjøre løsningen mer åpen og innbydende. Ramper kan komprimeres noe slik at start- og sluttpunkt ligger nærmere E134, kan også kombineres med trapper som snarveg. Kan da fange opp flere målpunkter. Krever gjerne stort areal og øker kostnadene. Eksisterende undergang kan utbedres med god belysning og sikring mot vann og is om vinteren. Tilkomstene kan eventuelt bygges om og få litt slakere stigning, men det er ikke realistisk å oppnå universell utforming. Undergangen kan være et tilbud til noen av dem som skal krysse vegen, men vil ikke på langt nær fange opp alle. Figur 9 : Prinsippskisse for planskilt løsning i kulvert ved kommunehuset

11 Åmot Gangkryssing av E134 Side 11 Det er illustrert et eksempel på en løsning med kulvert Ramper med stigninger som tilfredsstiller krav om universell utforming. Start- og sluttpunktene ligger forholdsvis nær E134, men undergangen kan oppleves som en omveg, særlig hvis en kommer fra kroa/kollektivknutepunktet. Kombinert med mer direkte trappeforbindelse vest for Isslottet og kommunehuset. Det er sannsynlig at en del fotgjengere fortsatt vil krysse i plan. Figur 10 : Eksempel på løsning med kulvert ved kommunehuset

12 Åmot Gangkryssing av E134 Side 12 Planskilt kryssing på bru Lange ramper hvis en skal oppnå universell utforming (mindre stigning enn 1:20). Fanger ikke opp alle målpunkter fordi start- og sluttpunkt ender langt fra hovedvegen. Fører til at en del likevel vil krysse i plan Høye kostnader. Kan gis spektakulær utforming, kan bli landemerke, signalbygg. Bør plasseres langt øst i området for å utnytte nivåforskjell mellom terreng på sørsida og E134. Bør være uavhengig av andre prosjekter. Dersom brua og andre prosjekter gjøres avhengige av hverandre blir alle prosjektene vanskeligere å gjennomføre. Brua vil legge beslag på en god del av tomta til Telemark Bilruter. Figur 11 : Prinsippskisse for løsning med bru

13 Åmot Gangkryssing av E134 Side 13 Eksempel på plassering av bru Skissen viser et eksempel på ei gangbru med universell utforming som er plassert langt mot øst for å dra nytte av fallet på E134. Brua legger beslag på areal inne på tomta til Telemark Bilruter. Figur 12 : Skisse bruløsning (Arken/Dyrvik) Å-brua Å-brua var et element i konkurranseforslaget med motto Kulturknuta, utarbeidet av Various Architects AS. Kommunen har bedt om at det blir vurdert om dette kan innlemmes i vinnerforslaget. Forslaget består av ei bru som er plassert langt øst i området og dermed utnytter nivåforskjellen mellom terrenget på sørsida og europavegen. Terrenget på nordsida der brua lander (mellom kroa og hotelltomta) foreslås fylt opp ca 5 meter. Dette reduserer bruas lengde. Brua er kombinert med en rørbue som inneholder et museum som viser fram Åmots krafthistorie.

14 Åmot Gangkryssing av E134 Side 14 Brua er vist som en kraftfull konstruksjon med en spenstig form som kan bli et signalbygg og landemerke. Den er plassert på det gunstigste stedet høydemessig. Enda høyere kostnader enn et rent bruprosjekt, særlig på grunn av buen med museet. Museet i buen forutsetter et betydelig bidrag fra for eksempel Statkraft. Oppfyllingen nord for europavegen vil virke som et skille mellom området ved kroa og hotelltomta, og gjør Hotelltomta med Isslottet og Festivalparken mindre synlige og fattbare sett fra europavegen. Figur 13 : Å-brua (Various Architects AS) Som trafikktiltak har Å-brua de samme positive og negative konsekvenser som andre bruløsninger. Brua og buen vil være en konkurrent til Isslottet både når det gjelder form (signalbygg, landemerke) og innhold (presentasjon av Åmot). Det virker lite realistisk å gjennomføre to slike prosjekter like ved siden av hverandre. Isslottet og Festivalparken vil dessuten bli mindre synlige og mister mye av sin rolle dersom Å-brua bygges. Ut fra dette foreslås Å-brua ikke innlemmet i planen.

15 Åmot Gangkryssing av E134 Side Gangkryssing ved ved industriområdet Kryssingen kan løses på 2 måter : Kryssing i plan Kryssing i kulvert I begge alternativer må kryssingen knyttes til eksisterende gang- / sykkelveger og dermed inngå i et samlet nett for gang-/sykkeltrafikk. Plankryssing Det bør bygges gang- /sykkelveg langs nordsida av E134,fra kollektivknutepunktet til kryssingen ved parken/kommunehuset. Dette vil være et fysisk og visuelt tiltak som gjør det tydeligere at området er tettstad og ikke landeveg, noe som vil bidra til å redusert farten og øke oppmerksomheten. Kryssing i plan kan legges ved krysset med Dalenvegen. Løsningen med plankryssing hører sammen med plankryssing ved Isslottet. Figur 14 : Kryssing i plan ved industriområdet

16 Åmot Gangkryssing av E134 Side 16 Gangkryssing i kulvert Det er for trangt mellom E134 og kollektivknutepunktet til at rampe ned til en undergangen kan legges der. Rampa må derfor legges lengre sørvestover, inne på kroa sitt areal, noe som er negativt for utearealet til kroa. Løsningen med kulvert hører saman med kryssing i kulvert ved Isslottet. Figur 15 : Kryssing i kulvert ved industriområdet 6.3 Konsekvensvurdering Det er mange momenter som kan trekkes inn i en konsekvensvurdering av kryssingsalternativene. I Åmot handler det i stor grad om vurderinger og innbyrdes vekting av momenter som delvis trekker i hver sin retning Tettestedets behov Stamvegtrafikkens behov Satt på spissene handler det om : Skal stamvegtrafikantene sette dagsorden i tettstedet, eller skal tettstedet sette dagsorden for stamvegtrafikantene? Her vil ulike ståsteder antagelig gi ulike svar.

17 Åmot Gangkryssing av E134 Side 17 Trafikksikkerhet vil bestandig være et viktig tema ved vurdering av alternative løsninger. Her blir bruksgrad være et viktig moment. Oppnås det totalt sett god trafikksikkersikkerhet ved å bygge trafikksikre løsninger med lav bruksgrad? I Åmot viser det seg at eksisterende gangkulvert under E134 har lav bruksgrad, antagelig ved at den gir en omveg fordi den ikke plassert der kryssingsbehovet er størst. Veg- og gatenormalene peker på hvor følsomme de gående er for omveger. Med dagens trafikkvolum i E134 (ÅDT < 4 000) vil kravene i veg- og gatenormalene være ivaretatt med : 8% stigning (utenom kryss) Plankryssing for gående Med dagens utforming av E134 i Åmot er det allerede gjort flere tilpasninger til gjeldende krav for utforming av stamveger : Skiltet fartsgrense er 50 km/t Stigning i kryss er større enn 5% Avstanden mellom kryss er mindre enn 250 m 6.4 Planforslag I påvente av en omkjøringsveg, forslås det at E134 gjennom Åmot utformes og trafikkreguleres etter prinsippene for miljøgate : Skiltet fartsgrense reduseres til 40 km/t Plankryssing for gående Et bra eksempel på en slik løsning kan være E16 (stamveg) med ÅDT ca gjennom Fagernes. 6.5 Avbøtende tiltak Gode driftsrutiner for å sikre framkommelighet for tunge kjøretøyer God belysning