Teaterbarnehagen Villa Matilda presenterer: Det magiske huset

Transkript

1 Teaterbarnehagen Villa Matilda presenterer: Det magiske huset

2 Monolog Jeg skal fortelle deg noe spennende og morsomt. Det handler om et hus. Om menneskene inni huset. Det er et magisk hus med mange rom. Et sted hvor jeg kan drømme meg bort men likevel være veldig våken. Ingen dager der er like! 2

3 Huset er fylt med barn og voksne og mange andre figurer. Sammen lager vi en magisk stemning. De voksne der snakker alltid rolig, selv om jeg kan bli sinna og gjøre dumme ting! Jeg lærer hvordan jeg kan snakke rolig og ordne opp når jeg har blitt uvenn med noen. I det magiske huset lærer vi å snakke om følelsene våre. Når en følelse blir sterk og banker inni kroppen min, så vet jeg hva den heter og hva jeg skal gjøre med den. Jeg lærer å forstå at jeg kan veldig mye! Jeg visste ikke at jeg kunne ordne så mange ting selv. Det skjønner jeg nå! I det magiske huset dukker det ofte opp dyr og mennesker. Det er for eksempel Bernt og Lotta, Gym-Jim, Solfrid, Gunnleik Wangen, Elmine, Høna, Pernille, Petrus Pjong, Heksa, og Snømannen. Jeg lurer litt på hvem de egentlig er! Noen er sinte og noen er glade. Andre er triste og andre er sjenerte. Vi lærer mye av de rare figurene, for de viser oss at man kan være veldig forskjellig! Og så lærer vi dem ting, som at det er lov å dele og si fine ting til hverandre! I år skal vi lære Maria Isabella hvordan man er en god venn. Hun har ikke vært den beste vennen til nå synes jeg. Det høres kanskje rart ut at et hus er magisk, men hør på alt jeg skal fortelle så forstår du nok at det er sant! 3

4 Akt 1 Scene 1: Å trampe som en sinna elefant Har du prøvd å snakke som et troll? Eller å trampe som en sinna elefant? I et av rommene i det magiske huset trekker vi sceneteppet til siden, går opp på scenen og blir til hva som helst! Vi har mange forskjellige kostymer som vi kler på oss, og noen ganger tar vi små dukker på hendene våre. Jeg lærer om det som heter drama og teater, om å mime og om å være en helt annen enn den jeg er. Det er så gøy! I starten var det litt skummelt for jeg hadde jo aldri vært elefant før, men så fikk jeg hjelp til å lære det og så øvde vi på det mange ganger og nå er jeg kjempegod! Det heter visst å stole på seg selv. Etter at jeg skjønte at jeg er kjempegod har jeg lyst til å spille teater hver dag. Vi er så heldige at vi får se mange teaterforestillinger i det magiske huset. Noen ganger er vi med på å lage dem selv. 4

5 I år skal den handle om kaninen Ludde og alle de tøysete tingene han finner på. Først skal de voksne spille Luddeteater, og så skal vi øve på det samme. Når vi er ferdige å øve kommer mammaene og pappaene og ser på oss. Gjett om de blir stolte! Dramatimen gir oss sosial trening sier de voksne. Det betyr for eksempel at vi skal kjenne på hvordan det føles å være sint, glad, trist, sur, sjenert og redd. Vi viser det med kroppen vår og vi lære å snakke om det med ordene våre. Da blir det faktisk lettere å samarbeide med de andre barna. Når jeg stoler på meg selv kan jeg hjelpe andre barn og bjørner og prinsesser til å stole på seg selv. Vi skal visst lære enda mer om alle de forskjellige dyrene i dramatimene i år. Våre dyr har mange følelser! De kan også være veldig morsomme. Så morsomme at vi nesten ikke klarer stoppe å le. Men de kan være triste også! Så triste at vi nesten får lyst til å gråte 5

6 Visste du at klovner har rød nese? I barnehagen har vi mange klovner, og vi får se de av og til. Noen lager lyder, og andre sier ingenting. Vi har til og med vår egen bursdagsklovn. Den kommer hver måned når vi feirer bursdag. Da får vi krone på hodet, ballonghund og får en kort klovnedans som gaver. Jeg gleder meg til jeg skal ha bursdag i barnehagen! 6

7 Scene 2: Å synge vårt hjertes sang I det magiske huset får jeg være rockestjerne hver uke hvis jeg vil! Vi leker oss i musikken og kjenner på de store følelsene i melodiene. For musikken har mange følelser, til og med sin egen hjertebank! Det heter puls.. 7

8 Jeg lager mine egne sanger og synger dem for de andre barna. Av og til drar vi andre steder og synger for de gamle. Det ser ut som mange av de sover når vi kommer, men de lyser opp når vi begynner å synge. Noen av de synger til og med sammen med oss. Tenk at jeg kan glede andre med stemmen min! Da klapper de for meg! Jeg har nemlig mange melodier inni meg som gjerne vil ut. I barnehagen spiller vi sammen på klokkespill og piano, på trommer og pinner og mange andre instrumenter. Jeg har lært å åpne ørene for musikken som ligger i lufta, og kjenne den kile i hele kroppen! Musikklæreren min sier at det føles elektrisk! Musikk er et eget språk, og vi lærer å lytte til hva som blir sagt. Vi synger sangtekster som jeg kunne fra før, og mange lærer jeg nå. Vi beveger oss til musikken. Vi øver på rim og regler og lytter til musikk som er laget andre steder i verden! Vi skal lære om noen store musikkverk og komponister, men jeg vet enda ikke helt hva det betyr. Ordene vi lærer om musikk er fine og litt rare. Noe heter klang, og noe er en rytme. Andre ord er tempo, melodi, lydstyrke, farge, varighet og tonehøyde Pust.. det var mange ord! Så må vi hvile oss litt. Da lukker vi øynene, legger oss ned og lar musikken spille for oss. Da blir vi til små fisker som svømmer i havet. Eller kattunger som maler og sover. 8

9 Scene 3: Å strekke seg som en katt 9

10 Jeg har oppdaget at kroppen min har et eget språk. Den kan snakke uten ord. Med kroppen min kan jeg vise den følelsen som ligger inni hjertet mitt. Jeg kan vise musikkens følelser. Det er helt utrolig hva man kan få til med to armer og to bein. Jeg kan hoppe som en ballerina og flakse som en flamingo, eller breake og lære hip hop triks. I det magiske huset lærer vi å danse og følge musikkens rytmer med kroppen vår. Når jeg øver, får jeg kroppen til å gjøre ting den ikke trodde den kunne! Vi strekker oss som katter og leker oss i dansen, og da blir vi så glade! Man kan danse på veldig mange måter, og vi lærer hvordan de danser i andre land. Det er så fint å se andre danse! Når vi ikke danser beveger vi oss på andre måter. I gymtimene har jeg lært å hoppe sikksakk og å kaste meg gjennom store ringer. Jeg visste ikke at kråker kunne stupe, men nå har jeg lært hvordan de gjør det! Vi er så heldige at vi har naturens egne klatrestativ i hagen vår. Frukttrær med greiner som begynner langt nede er perfekte når jeg vil være ugle på toppen! Da kan jeg se de andre barna som sykler, spiller fotball, lager sandslott, sklir og husker. 10

11 Pause De magiske figurene En av de mest magiske tingene med det magiske huset er at vi ser og møter veldig rare og morsomme mennesker, dyr, hekser og klovner. De bare dukker opp helt plutselig. Noen av dem snakker, mens andre sier ingenting. De gjør ting som vi blir veldig nysgjerrige på. En dag så jeg plutselig snømannen! Han hadde en feiekost og prøvde å feie bort noe vann på bakken Bernt og Lotta er bestevenner, men noen ganger krangler de så fælt at jeg lurer på om de er det egentlig. Når de krangler må vi barna hjelpe de å snakke sammen slik at de blir venner igjen. Det går stort sett bra, men det har også gått ganske dårlig. Av og til kommer Pernille. Hun er lei seg, for hun har mistet katten sin. Hun synger en trist sang om den. Da trøster jeg henne og holder henne i hånden. Da ser jeg hun smiler og blir litt glad. Tenk at jeg kan gjøre andre glad! 11

12 Jeg synes det er veldig morsomt når Gym-Jim kommer. Han bruker å trene hele tiden. Han løper, hopper, tar armhevinger Ja, han klarer i grunn bare en armheving, da! Og så faller han ofte. Som den gangen da han snublet og falt i den store vanndammen! Han har forresten fått seg en kjæreste. Hun heter Solfrid. Hun er sjenert og har sånn ståltråd på tennene sine. Gym-Jim prøver å imponere henne. Det betyr at han prøver å være flink til ting, sånn at Solfrid skal like han. Det er morsomt, det! 12

13 Akt 2 Scene 1: Kunstverk og landskap 13

14 I det magiske huset har jeg lært at vi barn er små kunstnere. Når man er kunstner bruker man sansene sine mye. Det betyr at vi ser, studerer, lukter, hører, berører, kjenner og smaker for å få mange inntrykk. Så oversetter vi inntrykkene til kunstverk. Formingslæreren min kan ta oss med på tur i en sommereng for å kjenne og lukte på blomstene. På den måten finner vi ut hvordan vi skal lage vårt eget blomster- kunstverk. Jeg visste ikke at jeg var så flink, men der tok jeg skrekkelig feil! Det blir så mye fin kunst når jeg setter i gang med hendene mine, og jeg kjenner en boblende følelse inni meg når jeg skjønner hvor flink jeg er! Jeg synes det er veldig spennende at jeg får lage kunstverk som passer til teaterforestillingene. Og vi skal til og med ha vår egen utstilling! Vi bruker mange forskjellige teknikker som å tegne, male, klippe, lime, bygge, forme i leire og mange andre materialer. Visste du at man kan lage kunstverk av det man finner i naturen også? Det heter landart. Vi har natur utenfor det magiske huset, og der er det mange gamle frukttrær. Jeg liker godt å gå tur sammen med de andre barna. Vi går til steder i nærmiljøet og ser på planter, dyr, landskap, årstider og vær. Om høsten er det mange spennende farger og forandringer i naturen. Jeg lurer på hvilke farger vi finner i år? 14

15 Til vinteren gleder jeg meg til å dra i akebakken. Her kan jeg ake, gå på ski og lage snømenn og male på snøen. Når vi går på tur kan vi lage mat på bålet og kose oss med varme fiskekaker. Om sommeren skal jeg lage blomsterkranser og insektsfeller. Jeg synes alle de forskjellige små krypene er kjempefasinerende å se på! Fasinerende betyr spennende og interessant og underlig på en gang. Visste du for eksempel at meitemarkene puster med huden? Og at de største meitemarkene finnes i Australia? De kan bli flere meter lang! 15

16 Scene 2: Volum og verdensrom Vet du hva som kan flyte i vann? Hva som synker til bunns? I det magiske huset lærer jeg om forunderlige ting som kan være vanskelig å forklare. Jeg lærer om fysikk og matematikk. Fysikk handler i hvert fall om fysiske ting har jeg skjønt. Og matematikk trodde jeg først betydde å mate en butikk, men nå er jeg så stor at jeg skjønner at det handler om tall. Vi må undre oss mye når vi eksperimenterer med vann og magneter og blader som puster. Jeg har enda ikke hørt bladene puste. Selv om de voksne sier at de gjør det! Og bare tanken på det store verdensrommet gjør meg nesten svimmel! Noen mønstre og former kan man også bli nesten svimmel av. Jeg har lært om ord som plassering, stilling og rekkefølge og det handler ikke om hvordan man skal gå i 17. mai- toget. Selv om det faktisk passer å bruke de ordene om det også. Andre ord som er fine er volum, vekt og mål. Vet du hvor høy du er? Jeg måler høyden min flere ganger i løpet av året for å se om jeg har vokst! Jeg skal lære om telling, antall og mengder. Jeg kan faktisk telle til 11 nå! Til våren kan jeg kanskje telle til 19? Jeg skal lære om fargene også, og om likheter og ulikheter. Jeg kan for eksempel sortere ting i lik størrelse og lik farge fra minst til størst! 16

17 Scene 3: Å lese, høre og undres Akkurat nå forteller jeg deg om det magiske huset. Og jeg tror kanskje det dukker opp bilder inni hodet ditt om hvordan det ser ut der. Det er så fint med det å lese og bli lest for. Man kan høre med ørene og se med tankene! Vi leser mange bøker i vårt eget bibliotek. Viste du at når vi er i et bibliotek må vi være helt stille og hviske når vi skal si noe? Når de voksne leser og forteller blir alt så virkelig at jeg forsvinner inn i en usynlig verden! Tenk at de voksne kan fortelle så spennende at jeg plutselig har laget en film inni hodet mitt, uten at de hadde med en bok engang! Når vi skal se teaterforestillinger som Misunnelige Magda, Ludde og Johannes Jensen og kjærligheten, har vi lest boken på forhånd. Det gjør det ekstra spennende og gøy å følge med på forestillingen. Jeg syns det kiler litt ekstra i magen når jeg vet hva som kommer til å skje. Da kan jeg sitte og glede meg til det! Siden vi leser om forestillingen på forhånd forstår jeg mer av hva den handler om og hvilke følelser jeg kjenner inni meg når vi ser den. Vi lærer også å sette grenser for egen kropp. At det er lov å si stopp når noen gjør noe vondt med kroppen vår. Vi leser bøker om ulike følelser og snakker om hva som er rett og galt. 17

18 Vet du hva flanellograf er? Det er en slags bok, bare at sidene i boken er byttet ut med forskjellige figurer. Når den voksne forteller historien setter vi de ulike figurene og tingene i historien på en tavle etter hvert som det skjer. Når vi har filosofi undrer vi oss over hva ting betyr og hvorfor noe skjer. De voksne sier at de ikke har svaret på alt! Det synes jeg høres rart ut! Kanskje det ikke finnes svar på alt? Eller kanskje det finnes mange svar på det samme spørsmålet? Jeg håper vi kan finne ut av det. Og det hadde vært fint å vite hvem som kom først av høna og egget. Læreren vår sier at det viktigste av alt, er at vi tør å si det vi tenker på. Og alle tankene er like viktige, selv om de er forskjellige! 18

19 Scene 4: Å ferdes blant biler 19

20 Jeg har lært om et ganske spesielt dyr. Tarkus er et beltedyr. Han har ni belter på ryggen sin og når han sitter i en bil har han ti. Da er han et bilbeltedyr. Tarkus passer godt på barn og hjelper dem når de ferdes blant biler. Noen biler kjører ganske fort og noen ganger er det mange biler som kjører på samme sted. Musedyret er litt redd i trafikken og det er jeg også noen ganger. Med sine store øyne er hun opptatt av alt hun ser på veiene. Flaggi Lise er en flaggermus, så hun kan fly. Da kan hun se alle bilene og syklistene og barna ovenfra, og fortelle oss hva hun ser. Jeg kommer nok til å lære masse om hva trafikk er før jeg begynner på skolen! Temaene vi skal ha i år er: På lekeplassen Pass på i trafikken På vei til barnehagen Husk bilbelte Sammen i trafikken Sykle med hjelm Å vente og å gå Reise med buss Bruk refleks Trafikk om vinteren Vinter i bakken 20

21 Pause VENNER Selv om det kanskje virker som om vi gjør noe magisk hele dagen, så går mye av tiden min i det magiske huset til å leke med vennene mine! Det er noe av det beste jeg vet. Når sceneteppet går ned finner vi på mye gøy! Noen ganger leker jeg med de store barna og noen ganger med de små. Noen ganger leker jeg med bare en og andre ganger med mange samtidig! Da stopper tiden opp, som de voksne sier, og vi bare koser oss! Det er ingen grenser for hvor mye gøy man kan leke. Både gjemsel, sisten, storesøster og pusekatt, bygge sandslott, hviske hemmeligheter og hoppe tau! Å forsvinne inn i leken med venner er helt magisk! Men noen ganger krangler vi litt, og da dukker det opp mange følelser i kroppen min. 21

22 Jeg blir lei meg når noen ikke vil leke med meg. Da hjelper den voksne meg til å sette ord på tankene mine slik at vennene mine forstår hvordan det er å være alene. Det kalles visst empati, og betyr at man kan sette seg inn i andres følelser. Dette hjelper meg og vennene mine til å leke sammen igjen heldigvis! 22

23 Noen ganger har jeg lyst til å slå, for jeg blir så sint at det bobler i hele kroppen min! Da hjelper den voksne meg til å sette ord på boblene mine, og da kan de sprekke og bli borte. Noen ganger har jeg lyst til å leke med de andre barna, men jeg tørr ikke spørre. Jeg tror det heter sjenert, for det er akkurat sånn Johannes Jensen hadde det i teaterforestillingen jeg så. Han syntes også det var litt flaut å spørre om Frida ville danse med han. De ble kjærester og verdens beste venner, da han endelig turte å spørre. Venner er fantastiske skatter! 23

24 Akt 3 Scene 1: Hvordan de voksne er 24

25 Jeg har hørt at det er veldig viktig det med hvordan de voksne i det magiske huset er. At de alltid er rolige. Og alltid positive! For jeg kan jo være urolig og lei meg, men da er fortsatt de voksne rolige og positive! Og selv om jeg kan være veldig vanskelig å forstå noen ganger, så ser de meg og forstår mer enn det jeg gjør. Det er nesten som om de ser rett gjennom meg! Det er veldig godt å vite at jeg kan få hjelp med det jeg tenker på og det som plager meg. En gang var jeg veldig lei meg fordi katten min nettopp hadde dødd. Da leste en av de voksne en bok for meg som het Englepels. Den handlet om en jente som hadde mistet katten sin, akkurat som meg. Jeg hadde det mye bedre inni meg etterpå! Hvis jeg plutselig blir trist igjen kan jeg bare snakke med en av de voksne. De støtte meg, ser alltid det beste i meg og utfordrer meg til å prøve nye ting. Det var mye jeg ikke trodde jeg kunne før, men etter mye trening og masse ros fikser jeg alt! 25

26 Scene 2: Hvordan de minste har det Noen voksne tror vi er babyer til vi begynner på skolen! Det er i hvert fall helt feil! Vi kan klare mye, ja nesten alt dersom de voksne tror på oss og oppmuntrer oss! De voksne sier at hjernen er mer mottakelig for informasjon de første årene. At det er lettere for meg å lære når jeg starter tidlig. Da var det lurt at jeg fikk være med på dans, drama, musikk, forming, litteratur og enda mer fra jeg var 1 år! Før jeg lærte å snakke med munnen min snakket jeg med kroppen min. De andre små barna snakket også med kroppen, og vi hermet etter hverandre! Det var kjempegøy. Vi lærte mye av hverandre. Det var mange store barn der også. Gjett om jeg skjønte at det var mye å lære av dem! De viste meg en helt ny verden av muligheter! 26

27 Scene 3: Maten vi spiser Å spise mat er en fin ting å gjøre. Å spise mat i et stort og magisk hus med alle mine venner er en ekstra fin ting å gjøre. Da koser jeg meg. Jeg føler meg ganske stor når jeg smører brødskiva mi og heller melk i glasset mitt. Og jeg viser de små barna hvordan det skal gjøres! Jeg har lært det av de voksne. Og selv om jeg av og til søler så gjør det ikke noe. Jeg kan bare tørke opp! Vet du at det er ganske viktig å spise variert og sunn mat? Det har jeg lært, og i barnehagen får jeg lov til å prøve meg litt frem. Stort sett består maten av brød med masse pålegg og grønnsaker, men vi har også varm mat en gang i uken. Det er ikke alt jeg liker, men noen ganger hender det at jeg smaker litt. Da liker jeg det faktisk likevel. Vi spiser mange måltider ute, i hvert fall om sommeren når det er fint og varmt. I barnehagen så kan jeg spise frokost, lunsj og frukt. Når det er bursdagsfeiring en gang i måneden, så har vi smoothie og fruktspyd. Det smaker like godt som godterier! 27

28 Scene 4: Førskolegruppe Når jeg blir eldst i barnehagen skal jeg gå i noe som heter førskolegruppe. Da er jeg sammen med de andre eldste barna, og vi gjør mye spennende sammen. Dette er noe av det vi skal gjøre i år: Mønsterverksted (former og figurer) Logikk Løko (lære, øve, kontrollere og ordne) Matte/fysikk Filosofi Problemstillinger Tarkus Klokke Begrepstrening Konstruksjonslek Bibliotekbesøk Lære å kjenne igjen navnet sitt Å gå på lengre turer Ukedager, årstider, måneder, dato Gjenfortelle fra turer, være med å lage referat Sosial kompetanse (hva er en venn? hva gjør venner for hverandre?) Litteratur (høre på lengre historier med fortsettelse neste gang) 28

29 Scene 5: Å FINNE DE RIKTIGE TASTENE I barnehagen min har vi noe som heter IKT. Først trodde jeg det betydde «ikke kast tomater», men der tok jeg feil! Det betyr visst «informasjons- og kommunikasjonsteknologi». Puh det var et langt ord! Jeg tror jeg heller vil si IKT, jeg! Nå har vi fått noe som heter ipad i barnehagen, og det skal vi få lov til å bruke sammen med en voksen og vennene mine. Der kan vi lære om trafikk og matematikk og sånn. Tenk at det går an å lære gjennom et spill. Vi skal ta egne bilder med et kamera, og så kan vi ta en ledning fra kamera til dataen og trykke på en knapp slik at bildet vi tok kommer ut. Etterpå kan vi legge arket i en plastlomme som smelter når vi tar den gjennom en maskin som blir ganske varm. Jeg gleder meg til å prøve alt dette IKT greiene! 29

30 Scene 5: Foreldresamarbeid To ganger i året får mamma og pappa en lapp på hylla mi om at de skal på et møte i barnehagen uten meg. Uten meg altså!! Det er visst fordi de skal snakke om meg og hvordan jeg har det i barnehagen. Det kan jo være litt greit hvis de lurer på noe da. Foreldrene mine spør jo alltid om så mye når jeg kommer hjem fra barnehagen, og det er ikke alltid jeg har lyst til å svare De voksne i barnehagen fyller ut noen skjemaer som heter «Alle med», «Tras» og «Mio», og mamma og pappa kan høre om dette hvis de vil. Hvis de ikke vil, så kan de snakke om noe helt annet. Kanskje de vil ha noen råd og tips hvis jeg og min mamma og pappa er inne i en vanskelig periode av livet. Det kan noen ganger hende at de voksne i barnehagen også kaller inn til ekstra møter hvis de syns det trengs, og det blir mamma og pappa glade for at de gjør. Det betyr at de i barnehagen bryr seg om meg. I år har vi noe nytt som heter «Vigilo», da blir det vist enda enklere for mamma og pappa å ha oversikt over alt jeg gjør i barnehagen. 30

31 Bak kulissene Det magiske huset er et gammelt hus med mange rom. Veggene og takene der har hørt mange mennesker le, og vinduene har sett hagen forandre seg gang på gang i over hundre år. Trappene har kjent tunge og lette føtter gå opp og ned på kalde og varme dager. Vi passer godt på det magiske huset, gir det ny maling når det trenger det, og sliper gulvene når de føler seg slitne. Når vi gir huset stell og pleie gir det oss så mange fine stunder tilbake! Siden huset er gammelt og har rom i alle farger blir det enda lettere å forsvinne inn i teaterets verden. De voksne har lært meg at det handler om stemning og atmosfære. Anita, som kjøpte det magiske huset til oss, sier at sånne hus har sjel! Det høres litt rart ut men jeg tror jeg forstår hvis jeg bruker fantasien 31

32 Applaus Når jeg har vist noe på scenen, både livets scene og teaterscenen, får jeg applaus. Det er en ganske deilig følelse, det! Når jeg har kranglet med noen for eksempel, og klarer å ordne opp uten å slå Da får jeg mye skryt, da! Eller når jeg hjelper andre da får jeg mange rosende ord! Eller når jeg tør å komme frem på scenen, enda jeg synes det er kjempeskummelt Da smiler og klapper alle til meg! Før et teaterstykke begynner, sier læreren min at publikum må smile. Det er nemlig mye mindre skummelt å spille teater og danse når publikum smiler, enn når de ser alvorlig på meg! Publikum, det er de som ser på teateret, forresten! 32

33 Terningkast Det magiske huset Villa Matilda fikk i 2008 den nasjonale barnehageprisen for kunst- og kulturformidling. Vist egenprodusert film «Musikal» på kortfilmfestivalen i Grimstad John Cage samarbeid med Bomuldsfabriken i Arendal i Vist egenprodusert animasjonsfilm på kortfilmfestivalen i Grimstad Stadig er det barnehagefolk innom oss for å lære om Matildametoden. Barnehagene som har vært på kurs hos oss, sier de blir inspirert og engasjert. Flere av barnehagene har endret praksis og er i gang med produksjon av rollefigurer 33

34 Tilbakemeldinger De voksne i barnehagen min har spurt mammaene og pappaene om hva de syns om barnehagen min. Her er noen av svarene: Vi synes Villa Matilda tar barn på alvor. Det viser de bl.a. gjennom barns medvirkning i både planlegging, prosess og gjennomføring av opplegg. Vi opplever at vårt barn blir anerkjent for den ho er, og at ho opplever mestring og glede i hverdagen, sammen med store og små (mor til Marie, 3 år). Jeg setter stor pris på at mine to barn på forskjellig alder har samme lekeplass og spisetider. Noe som gjør at søsken kan være sammen og knytte unike bånd. Små barn lærer av de store og de store lærer empati og forsiktighet ovenfor de små. Villa Matilda er et unikt sted for mine to barn. Ikke oppbevaring men et meningsfylt sted for mine håpefulle (mor til Simon 5 år og Emma 3 år). Er imponert og veldig glad for at toåringen min allerede har lært en del sosiale regler i barnehagen for hvordan man er mot andre. Da tror jeg det blir veldig trygt og godt å være liten! Dere er også flinke til å se de ulike barna sine behov, og gjøre individuelle tilpasninger. Dette er resursskrevende og vi setter utrolig pris på det (mor til Brage, snart 2 år). 34

35 Spilleplan 2013/2014 August Hilde Eskil kommer med muntlig fortelling 26.august Foreldremøte for alle foreldre 28.august Førstesamtaler med alle nye foreldre i forbindelse med oppstart Bursdagsfeiring i slutten av måneden (se plakat i barnehagen) September Vi viser teaterforestillingen «Ludde og telefonen» 12.september Reprise av «Ludde og telefonen» 29.september Samumøte 3.september i Arendal, 4 september i Grimstad Bursdagsfeiring i slutten av måneden (se plakat i barnehagen) 35

36 Oktober Vi viser teaterforestillingen «Duett» 10.oktober Reprise på teaterforestillingen «Duett» 17.oktober Hilde B.T. har muntlig fortelling 11.oktober Vi markerer FN-dagen 24.oktober med rollefigurer og basar Planleggingsdag i Grimstad 25.oktober. Barnehagen har da stengt. Planleggingsdag i Arendal 28.oktober. Barnehagen har da stengt. Bursdagsfeiring i slutten av måneden (se egen plakat) November Vi viser teaterforestillingen «Farvel, Herr Muffin» 7.november Reprise av teaterforestillingen «Farvel, Herr Muffin» 21.november Vi viser teaterforestillingen «Ludde» 14.november Reprise av teaterforestillingen «Ludde» 28.november Foreldresamtaler denne måneden Bursdagsfeiring i slutten av måneden (se egen plakat) 36

37 Desember Giert Werring viser dukketeaterforestillingen «Kakemann Dukkemann» med Baldrian og musa Hilde B.T. har muntlig fortelling 9.desember Nissejenta kommer på besøk hver dag Luciatog i Villa Matilda 13.desember kl.8.00 Nissefest 17.desember Bursdagsfeiring i slutten av måneden (se egen plakat) Januar Vi viser teaterforestillingen «Ludde blir veldig glad» 9.januar Vi viser teaterforestillingen «Sinna Mann» (fra 4 år) 16.januar i Arendal, 23.januar i Grimstad. Samtalegrupper i etterkant av forestillingen Reprise av teaterforestillingen «Ludde blir veldig glad» 30.januar Bursdagsfeiring i slutten av måneden (se egen plakat) 37

38 Februar Vi markerer Samefolkets dag 6.februar Vi viser teaterforestillingen «Misunnelige Magda» 13.februar Maskeri-Maskera 21.februar. Reprise av teaterforestillingen «Misunnelige Magda» 27.februar Hilde B.T. har muntlig fortelling Mars Vi viser teaterforestillingen «Ludde får besøk» 13.mars Reprise «Ludde får besøk» 20.mars Vi markerer «Verdens teaterdag» 27.mars Bursdagsfeiring i slutten av måneden (se egen plakat) 38

39 April Påskefrokost med besøk av Ludde 10.april Vi viser teaterforestillingen «Piknik» 10.april, reprise 24.april Foreldresamtaler denne måneden Barnebokfestival i Grimstad og barnekulturuka i Arendal (se egen plakat) Bursdagsfeiring i slutten av måneden (se egen plakat) Mai Vi viser teaterforestillingen «Johannes Jensen og kjærligheten» 15.mai Foreldrene arrangerer leker i Villa Matilda 17.mai Reprise av teaterforestillingen «Johannes Jensen og kjærligheten» 22.mai Giert Werring viser dukketeaterforestillingen «Luft og kjærlighet» med Baldrian og musa (dato kommer senere) Bursdagsfeiring i slutten av måneden (se egen plakat) Juni Sommerfest i Grimstad 5.juni Sommerfest i Arendal 4.juni Hilde Eskil har muntlig fortelling (dato kommer senere) Felles bursdagsfeiring for juni og juli barna (se egen plakat) Aktivitetene er ferdig 13.juni Vi markerer musikkens dag 21.juni Barnehagen har sommerstengt i Grimstad uke 28, 29, 30 og 31 (uke 31 er planleggingsuke). Barnehagen har sommerstengt i Arendal uke 29, 30, 31 og 32 (uke 32 er planleggingsuke). 39

40 V I L L A M A T I L D A Arendal & Grimstad Styrer: Anita Sofie Grandemo anita@villamatilda.no Faglig leder Grimstad: Lene Pedersen lene@villamatilda.no Faglig leder Arendal: Tone Soma Isdal tone@villamatilda.no Daglig leder Arendal: Hilde Bryn Taraldsen hilde@villamatilda.no Daglig leder Grimstad: Solbjørg B. Rysstad solbjorg@villamatilda.no 40