Utvikling av flerkulturell kompetanse i lærerutdanningene, grunnopplæringen og barnehagene
|
|
- Mads Holte
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Berit Lødding, Ester Rønsen Utvikling av flerkulturell kompetanse i lærerutdanningene, grunnopplæringen og barnehagene Sluttrapport fra evalueringen av Kompetanse for mangfold NAFOs konferanse for Skoleeiernettverket, 9. april 2018 i Oslo
3 Overordnede problemstillinger for evalueringen Hvordan utformes og gjennomføres tilbud om kompetanseheving på det flerkulturelle området? Hvilke organisatoriske forutsetninger ligger til grunn for en vellykket implementering på de enkelte nivåene og for at kompetanseutvikling og bedring av praksis skal finne sted? 3
4 Metodiske tilnærminger Kvalitative omfatter: Intervjuer på statlig nivå (KD+Udir) Fylkesmenn (seks første) UH-sektor (åtte miljøer) Casestudie: seks deltakende enheter med eiere Kvantitative omfatter: Barnehagespørringene i 2014 og i 2017 Skolespørringene i 2014 og i 2017 Deltakerundersøkelse i 2015 og i 2017 Spørreundersøkelse til alle UH-miljøene i
5 Målet for satsingen Kompetanse for mangfold At ansatte i barnehager og skoler skal være i stand til å støtte barn, elever og voksne med minoritetsbakgrunn på en slik måte at disse i størst mulig grad fullfører og består utdanningsløpet Satsingsperiode Antall barnehager, skoler og voksenopplæringsenheter: 600 Sluttrapport fra evalueringen av Kompetanse for mangfold
6 Målgrupper og innhold Satsing rettet mot: Ansatte i barnehage, skole og voksenopplæring (vgo viktig fra 2015) For kompetanseheving: i flerkulturell pedagogikk, andrespråkspedagogikk og andrespråksdidaktikk; voksenpedagogikk Barnehageeier, barnehagemyndighet og skoleeier i lov- og regelverk Universitets- og høyskolesektoren forutsetning: god og relevant barnehageog skolefaglig kompetanse; samt på det flerkulturelle feltet; organisasjonslæring i lærerutdanningene 6
7 Målgrupper og innhold; hvordan? Satsing rettet mot: Ansatte i barnehage, skole og voksenopplæring Barnehageeier, barnehagemyndighet og skoleeier Universitets- og høyskolesektoren For kompetanseheving: i flerkulturell pedagogikk, andrespråkspedagogikk og andrespråksdidaktikk; voksenpedagogikk Skole-/barnehagebasert kompetanseutvikling med faglig støtte og veiledning fra UH i lov- og regelverk I regi av FM; barnehage- og skoleeiere skulle eie utviklingsarbeidet forutsetning: god og relevant barnehageog skolefaglig kompetanse; samt på det flerkulturelle feltet; organisasjonslæring i lærerutdanningene UH med høy kompetanse vil bli benyttet i kompetansehevingen av UH-sektoren 7
8 Noen bakgrunnsdokumenter Taguma et al. (2009) Reviews on Migrant Education Norway. OECD NOU 2010:7 Mangfold og mestring Whole-school approach All teachers, not only language teachers Formative assessment in classroom, school and system «Ikke behov» for kompetanseheving for «undervisning i et multikulturelt miljø» (lærere i TALIS, Vibe mfl.2009) Flerkulturelt perspektiv som normalperspektivet Kompetansen må inn i de ordinære lærerutdanningene og i etter- og videreutdanning i opplæringssystemet Meld.St. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk Blant lærerutdanningsinstitusjonene er den aktuelle kompetansen varierende En del av all grunnleggende lærerutdanning 8
9 Aktører i Kompetanse for mangfold Udir Statped UH UH UH NAFO Barnehager og skoler kommune kommune kommune kommune fylkesmann 9
10 Barnehagebasert kompetanseutvikling UH-sektor Kompetanseutvikling i KONTEKST: drevet av leder, støttet av eier og i tett samarbeid med UH-sektoren Barnehageeier fylkesmann 10
11 Perspektiver fra forskningslitteraturen Barnehagebasert kompetanseutvikling er lite omtalt foreløpig, selv om sammenheng mellom (formell) kompetanse og kvalitet er godt dokumentert Skolebasert kompetanseutvikling: Profesjonelle lærende fellesskap er det nye paradigmet for læreres læring Forutsetter: Refleksjon over egen praksis Samhandling mellom fagpersoner og lærere på arbeidsplassen Utprøving og læring av feil Ledelsesinvolvering Nok tid, effektiv tidsbruk og varighet av innsatsen (Darling-Hammond & Richardson 2009) 11
12 Funn i delrapport 1 «baseline» Godt i gang per høsten 2014 En sterk tendens til at barnehager, skoler og voksenopplæringsenheter som deltok i KfM i en tidlig fase: Hadde deltatt i lignende satsinger tidligere Hadde ansatte med formell kompetanse i flerkulturell pedagogikk og andrespråksutvikling Målet om økt kompetanse på feltet nødvendiggjør bredere rekruttering 12
13 Delrapport 2 Et hovedfokus på skole-/barnehagebasert kompetanseutvikling med grunnlag i første deltakerundersøkelse og casestudie Konklusjon: vanskelig å involvere hele staben. Krever tid og oppmerksomhet. Et spørsmål om trening? Et spørsmål om organisering; felles ansvar for minoritetsspråklige elever 13
14 Sluttrapport to hovedperspektiver UH: læring, deling og bygging av kompetanse på det flerkulturelle området Mottakerne av kompetanseutvikling (skoler og barnehager), eieres, lederes og ansattes erfaringer med satsingen 14
15 Sluttrapport fra evalueringen av Kompetanse for mangfold Læring, deling og bygging av komptanse i lærerutdanningene
16 Utvikling av relevant kompetanse i lærerutdanningene UH-sektoren er grunnsteinen i Kompetanse for mangfold-satsingen (KD i intervju) Varierende kompetanse på feltet i lærerutdanningene (Meld.St. 6 ( ) Tenkt utviklet ved at UH-miljøer med høy kompetanse i flerkulturell pedagogikk og andrespråkspedagogikk er mentorer for UH-miljøer med mindre kompetanse Forutsetter samarbeid og erfaringsdeling Kilder for evalueringen: åtte gruppeintervjuer over tid og en fullskala spørreundersøkelse til UH-miljøer sist høst 16
17 Perspektiver fra forskningslitteraturen Enkelte arbeider fra KfM om kompetanseutvikling på det aktuelle området i lærerutdanningene (Skrefsrud & Østberg 2015; Dyrnes mfl. 2015), men lite om veilederoppgaven Fra Ungdomstrinn i utvikling: en økologi i «samutvikling» Strangstadstuen mfl. 2017; synliggjøre og forløse kompetanse balansert mot tilrettelegging for drøfting av forskningslitteratur (Bjørnsrud mfl. 2017). Sluttrapport fra evalueringen av Kompetanse for mangfold
18 Læring: Veiledning av enhetene Viktig prinsipp: Kompetansebehovet skal formuleres lokalt (jf. eie:eier; drive:leder; støtte:uh) Tidkrevende prosess Mangelfull bestillerkompetanse Ganske ulike løsninger, to ytterpunkter: Smørbrødliste: Definert seks områder for valg, basert på tolkning av stortingsmeldingen, egen erfaring og kompetanse og gjennomførbarhet Stimulere til tenkning uten å overta prosjektet, krevde halve prosjekttiden Andre løsninger med begrunnelse i relevans, eierskap, forskningsbasert kompetanseutvikling UHs erfaring: skole- og barnehagebasert kompetanseutvikling er den beste modellen, men dette krever tid, ikke for mange konkurrerende utviklingsprosjekter i enhetene Forelesninger: mer i tråd med UHs tradisjon, men vil gi svakere praksisutvikling Veiledningsoppgaven: kompetanse og erfaring er avgjørende for å få tillit og troverdighet fra slitne og stressede pedagoger og fagpersoner (mye erfaring; mange oppgaver; liten tid) ikke en jobb for nybegynnere Tilegne seg den aktuelle kompetansen mens en veileder andre?? 18
19 Virkninger for lærerutdanningen Innsikt i praksis Kontakt praksis Flerkult.ped. Andrespr.ped Andrespr.did. Kontakt UH Erfaringsdeling svært liten liten verken eller stor svært stor 19
20 Deling: Gjennom samarbeid om forskning og publisering Mentor? «ikke vanlig at ett miljø skolerer et annet». Samarbeid om forskning og publisering: Også Nasjonalt råd for lærerutdannings (NRLU) anbefaling til Udir om stimulering av samarbeidet mellom UH-miljøene. Erfaringsdeling: varierende utbredelse, enkelte er eksplisitte om at de måtte lage alt selv. Med unntak av et NAFO-arrangement, liten aktivitet på erfaringsdeling. Relativt svak koordinering av de involverte UH-miljøene. UH har funnet en vei via egne kjerneoppgaver Ikke mentorvirksomhet Forskning og publisering (akademisering) Forelesninger ikke optimalt for utvikling av skolenes og barnehagenes praksis Veiledning og kontakt med praksisfeltet gir empiri til forskning, felles interesser med praksisfeltet 20
21 I forhold til behovene i praksisfeltet, hvordan vurderes ( ) for å ivareta faglige perspektiv på flerspråklighet i skole og barnehage Lærerutdanningens kompetanse 12 Lærerutdanningens kapasitet Ordinær BLU/GLU Videreutdanning Etterutdanning 0 Ordinær BLU/GLU Videreutdanning Etterutdanning Ikke tilfredsstillende Tilfredsstillende Mer enn tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Tilfredsstillende Mer enn tilfredsstillende 21
22 Bygging: Kompetansen er bedre enn kapasiteten, gjelder også BLU og GLU Kompetansen synes fortsatt varierende Blant lærerutdanningsinstitusjonene er kompetansen innenfor flerkulturell pedagogikk og andrespråksdidaktikk varierende (Meld St. 6 ( ): 51) Krever et systemperspektiv, ikke bare enkeltforelesninger noen timer per uke Krever tverrfaglighet Krever ledelsesinvolvering jf. skolebasert kompetanseutvikling Krever sterkere koordinering? jf. andre satsinger 22
23 Sluttrapport fra evalueringen av Kompetanse for mangfold Hvordan blir satsingen vurdert blant skoleledere og skoleeiere?
24 I hvilken grad har kommunen/fylkeskommunen behov for økt kompetanse på lov og regelverk for arbeid med minoritetsspråklige elever? Antall. 24
25 I hvilken grad har deltakelsen i Kompetanse for mangfold styrket kommunens/fylkeskommunens kompetanse for arbeid med minoritetsspråklige elever? Antall I svært liten grad I liten grad I verken stor eller liten grad I stor grad 0 0 I svært stor grad Kommune Fylkeskommune 25
26 Sluttrapport fra evalueringen av Kompetanse for mangfold Hvordan opplever ansatte og ledere etterutdanningen?
27 I hvor stor grad imøtekom høyskolen/universitetet som har gitt etterutdanningen skolens kompetansebehov? Skoleledere. Antall Grunnskole (2,8) Videregående (3,2) I svært liten grad I liten grad I hverken stor eller liten grad I stor grad I svært stor grad 27
28 «I hvilken grad har disse vært med å bestemme innholdet i etterutdanningen?». Ledernes svar. Antall Vi selv (N=44) Universitet/høyskole (N=39) Eier (N=39) 2 I svært liten grad I liten grad verken stor eller liten grad I stor grad I svært stor grad Sluttrapport fra evalueringen av Kompetanse for mangfold
29 «I hvilken grad har etterutdanningen styrket kvaliteten på arbeidet med flerspråklige/minoritetsspråklige?». Lederes svar. Prosent. N= I svært liten grad I liten grad verken stor eller liten grad I stor grad 9 I svært stor grad 29
30 Ansattes opplevelse av etterutdanningen. Prosent Svært dårlig Dårlig Godt Svært godt Svært dårlig Dårlig Godt Svært godt Hvor godt svarte etterutdanningen på dine behov for kompetanse i ditt arbeid? Utvalg 2017 (N=267) Hva er ditt hovedinntrykk av kvaliteten på etterutdanningen? Utvalg 2015 (N=393) 30
31 Sammenheng mellom etterutdanningen og arbeidet. Andel ansatte som har svart «I stor grad» eller «I svært stor grad». I hvilken grad har etterutdanningen vært relevant for din arbeidshverdag? I hvilken grad har det vært lagt til rette for å bruke din praksiserfaring som utgangspunkt for refleksjon og erfaringsdeling i etterutdanningen? I hvilken grad har arbeidsstedet lagt til rette for at dere skal bruke det dere har lært i etterutdanningen? I hvilken grad har du dratt nytte av etterutdanningen i ditt eget arbeid? I hvilken grad har du hatt nok tid til å følge opp det dere har lært i etterutdanningen? 48% 57% 39% 57% 52% 57% 43% 52% 35% 63% 45% 46% 40% 45% 32% 60% 36% 49% 36% 46% 28% 51% 33% 48% 21% 25% 19% 20% 34% 19% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Total 2015 (N= ) Total 2017 (N=277) Voksenopplæring (N=35) Videregående (N=110) Grunnskole (N=79) Barnehage (N=53) 31
32 Forskjeller i opplevelser 2015 jf 2017: Videregående ble klarere fokusert i takt med økning i antall unge, enslige flyktninger fra 2015, opprinnelig hadde overgang barnehage-barneskole stor oppmerksomhet. Konsekvenser for UH? UH har grunnlag for respekt for pedagoger og fagpersoner med mye erfaring, mange oppgaver og lite tid. eksempel: «man føler seg undervurdert når man selv kan mer enn den som skal veilede» Kritisk: Ansattes opplevelse av relevans (kvaliteten bra; overensstemmelse med egne behov: dårlig) Kritisk: Omsetting av ny kunnskap til praksis 32
33 Jf. andre virksomhetsbaserte kompetanseutviklingssatsinger Frivillighetsprinsipp (jf. UiU) Forarbeider (større volum i UiU) Stor spredning i institusjonstyper Nettverk, ressurspersoner Organisatorisk komponent erkjennelse av felles ansvar Virksomhetsbasert kompetanseutvikling: en metode som må øves 33
34 Endret praksis? Praksisfeltet: Refleksjon over egen praksis (nødvendig fase i utviklingsprosessen) mer utbredt enn faglig trygghet og bedret praksis. En påbegynt kompetanseutviklingsprosess (Ertsås & Irgens 2012) UH: Systemperspektiv avgjørende; «normalperspektivet», tverrfaglighet, en felles oppgave, ikke bare enkeltforelesninger. Ledelsesinvolvering, dvs. signalisering av at feltet er viktig. Arbeid gjenstår 34
35
Kompetanse for mangfold Buskerud 2015 Vibeke N Holm, Klækken 2. desember 2014
Kompetanse for mangfold Buskerud 2015 Vibeke N Holm, Klækken 2. desember 2014 Hva er «Kompetanse for mangfold» (KFM)? Prosjektet skal bidra til at ansatte i barnehager og skoler får økt kompetanse innenfor
DetaljerKompetanseutvikling og rekruttering
Kompetanseutvikling og rekruttering Informere, motivere til deltakelse og rekruttere Innhente planer og fordele midler Tilrettelegge for erfaringsspredning Initiere, koordinere og delta i nettverk i fylket
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerFylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning
Desentralisert ordning FM kontaktmøte høst 2017 1 Kompetanse for utvikling 2005 2008 Kunnskapsløftet Fra ord til handling 2005 2009 Ny GIV Ungdomstrinn i utvikling FYR De nasjonale satsingene som er gjennomført
Detaljeramk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar
amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og 3mefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Frafall vgo Synkende motivasjon Hvorfor forbedre
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerVivi Bjelke, Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13
Vivi Bjelke, vbj@udir.no Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13 Internasjonal lærdom om vellykket endring Innholdssiden: 1. Sette standarder (målestokk, norm) (Standards) 2. Vurdere
DetaljerUngdomstrinn i Utvikling
Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen
DetaljerKompetanseutvikling i et mangfoldig landskap Sluttrapport fra evalueringen av SEVU-PPT
Berit Lødding 9.9.0 Kompetanseutvikling i et mangfoldig landskap Sluttrapport fra evalueringen av SEVU-PPT Therese Andrews, Berit Lødding, Ingrid Fylling & Bent-Cato Hustad Utgitt av Nordlandsforskning
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder
Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler
DetaljerEtter- og videreutdanning
Etter- og videreutdanning 2013/ 2014 v/ Studieleder Marianne Hatlem og Leder SKUT Morten Skaug 1 Ulike veier til kompetanseutvikling med HIØ- SKUT 1. Åpne studier på kveldstid/ helger/ delvis nettbasert
DetaljerPlan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere
Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig
DetaljerInvitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing
Alle kommuner i Nordland Alle friskoler i Nordland Saksb.: Arne Sandnes Larsen e-post: fmnoala@fylkesmannen.no Tlf: 75531589 Vår ref: 2016/6686 Deres ref: Vår dato: 20.09.2016 Deres dato: Arkivkode: Invitasjon
DetaljerInformasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage-og skolemiljøbarnehage-og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk, pulje 2
Informasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage-og skolemiljøbarnehage-og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk, pulje 2 1. Innledning Direktoratet har, på bakgrunn av bl.a. Meld.St.19
Detaljer«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder
«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:
Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122
DetaljerNy desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177
DetaljerNAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no
NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid
Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien
DetaljerStørre endringer i barnehage og skole som påvirker hverandre
Større endringer i barnehage og skole som påvirker hverandre Kompetanse for fremtidens barnehage Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018-2022 Strategien ble revidert på bakgrunn av ny rammeplan
DetaljerLÆRERUTDANNINGENE I STORE NASJONALE SATSINGER. NRLU 17. okt 2013 Erik Bolstad Pettersen
LÆRERUTDANNINGENE I STORE NASJONALE SATSINGER NRLU 17. okt 2013 Erik Bolstad Pettersen Kompetanse for mangfold 2013-2017 Barnehage- og skolebasert etterutdanning fra høsten 2013 Etterutdanning for ansatte
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
DetaljerKompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016
Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen
DetaljerMål med regional ordningen for kompetanseutvikling i barnehage
Mål med regional ordningen for kompetanseutvikling i barnehage Statlige midler skal bidra til å sikre alle barn et likeverdig barnehagetilbud i tråd med rammeplanen For store kvalitetsforskjeller mellom
DetaljerMobilisering for mangfold
Mobilisering for mangfold Kartlegging av kompetanse i barnehagesektor og grunnopplæring for barn, unge og voksne i første fase av satsingen Kompetanse for mangfold Berit Lødding Rapport 4/2015 Mobilisering
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-2017 Møte med regionkontaktene 28.05.2013 Oppvekst- og utdanningsavdelinga v/liv Marie Opstad 1 Målet med satsinga Tre sentrale tiltak: Skolebasert kompetanseutvikling: Klasseledelse
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og
DetaljerVurdering for læring. 6. samling for pulje og 30. januar 2018
Vurdering for læring 6. samling for pulje 7 29. og 30. januar 2018 Satsingen Vurdering for læring (2010 2018) Målsetting: Å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som
DetaljerHvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk?
Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk? seniorrådgiver Bente Thori-Aamot Høgskolen i Oslo og Akershus 17. april 2012 Disposisjon NOU 2010:7 Mangfold og mestring Generelle rettigheter Særskilt
Detaljer7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner
DetaljerDesentralisert ordning lokal kompetanseutvikling
Desentralisert ordning lokal kompetanseutvikling ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.10.2018 Den desentraliserte ordningen skal bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner gjennomfører egne kompetanseutviklingstiltak.
DetaljerStrategi for utvikling av ungdomstrinnet
Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Om skolebasert kompetanseutvikling og tilsetting av Utviklingsveiledere Lasse Arntsen Utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Strategi for ungdomstrinnet
DetaljerRevisjon av kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk. NAFOs skoleeiernettverk Line-Marie Holum
Revisjon av kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk NAFOs skoleeiernettverk 10.4. 2018 Line-Marie Holum Opplæringslova 2-8 og 3-12 Kommunen/fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik
DetaljerSkolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud
Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte
DetaljerInvitasjon til å delta i kompetansetilbudet "Inkluderende barnehage- og skolemiljø", pulje 2
Vår dato: 10.04.2017 Vår referanse: 2017/1908 Arkivnr.: 632.3 Deres referanse: Saksbehandler: Vibeke Norheim Holm Kommuner og frittstående grunnskoler i Buskerud Innvalgstelefon: 32 26 69 50 Invitasjon
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
DetaljerKollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.
Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring
DetaljerKompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016
Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger
DetaljerOrientering fra Utdanningsdirektoratet
Orientering fra Utdanningsdirektoratet NRLU Bergen, 16.-17. februar 2012 Anne-Ma Grønlie Kompetanse for kvalitet -ny strategi 2012-2015 En bred strategi t med tre elementer: Videreutdanning Rektorutdanningk
DetaljerTusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer
Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge våren 2019. Svarene dine lagres automatisk, og det er ikke noe problem å gå ut av undersøkelsen for så
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Samling for ressurspersoner 9. og 10. september 2010 Anne Husby, Dag Johannes Sunde, Hedda. B. Huse, Ida Large, Trude Saltvedt Presentasjonsrunde Navn, kommune, arbeidssted
DetaljerEVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL
PRESENTASJON 7.JUNI 2010 EVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE 2005-2009 I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL INNHOLD I PRESENTASJONEN 01 Om kompetansetiltaksprosjektet
DetaljerMelding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing
Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Fagkonferanse for UH-sektoren, Oslo 12.-13. november 2012 Hvorfor forbedre ungdomstrinnet?
DetaljerOpplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015
Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,
DetaljerLast ned Skolebasert kompetanseutvikling. Last ned
Last ned Skolebasert kompetanseutvikling Last ned ISBN: 9788205481060 Antall sider: 275 Format: PDF Filstørrelse:24.29 Mb For tida foregår den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Alle ungdomsskoler
DetaljerBarnehage ett år i Utdanningsdirektoratet. NAFO - nettverkssamling
Barnehage ett år i Utdanningsdirektoratet NAFO - nettverkssamling 18.03.2012 FULLSORTIMENTSDIREKTORAT FULLSORTIMENTSDIREKTORAT Vi bidrar til å utvikle, støtte, veilede og påvirke utdanningssektoren gjennom
DetaljerTospråklig assistanse i barnehagen
Tospråklig assistanse i barnehagen Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) www.hioa.no/nafo marit.gjervan@hioa.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Senteret ble opprettet
DetaljerInformasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage-og skolemiljøsamlingsbasert
Informasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage-og skolemiljøsamlingsbasert tilbud, pulje 3 1. Innledning Direktoratet har, på bakgrunn av bl.a. Meld.St.19 (2015-2016) Tid for lek og læring-bedre innhold
DetaljerStortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap
Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap Fylkesmannsmøte i Rogaland, 13. des. 2018 Kristina Kvåle, prosjektleder, KD Stortingsmelding høsten 2019: Tidlig innsats og inkluderende fellesskap
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014
U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport
DetaljerCAMPUS BØ CAMPUS DRAMMEN CAMPUS KONGSBERG CAMPUS NOTODDEN CAMPUS PORSGRUNN CAMPUS RAULAND CAMPUS RINGERIKE CAMPUS VESTFOLD
CAMPUS BØ CAMPUS DRAMMEN CAMPUS KONGSBERG CAMPUS NOTODDEN CAMPUS PORSGRUNN CAMPUS RAULAND CAMPUS RINGERIKE CAMPUS VESTFOLD Nasjonale rammer for veiledning av nyutdannede lærere i barnehage og skole Implementering
DetaljerInformasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage- og skolemiljø. Samlingsbasert tilbud, pulje 4
Saksbehandler: Are Solstad Vår dato: 17.10.2018 Deres dato: Vår referanse: 2018/22948 Deres referanse: Fylkesmannen ved Utdanningsdirektøren Informasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage- og skolemiljø.
DetaljerUtviklingsarbeid på arbeidsplassen
Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Fagsamling FM 041115 trond.lekang@uin.no Få kunnskap om hvilke utfordringer det er ved å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen Få kunnskap om kollektiv tenkning og
DetaljerJens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND
Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND 13.12.12 AGENDA Forslag til økt kvalitet i lærerprofesjonen og sammenhengen med satsingen på ungdomstrinnet Partnerskapets
DetaljerVeiledning av nyutdannede, nytilsatte lærere hvem sitt ansvar?
Veiledning av nyutdannede, nytilsatte lærere hvem sitt ansvar? 26.08.14 Skoleeiermøte, Troms Liv Carstens Knudsen Koordinator for veiledningsstudiene ved ILP Det er bedre å tenke mer, og si mindre (Gaski,
DetaljerVurdering for læring 6. samling for pulje og 17. januar 2017
Vurdering for læring 6. samling for pulje 6 16. og 17. januar 2017 Satsingen Vurdering for læring (2010 2018) Målsetting: Å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet
Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet NTNU som koordinator - rammer, muligheter og oppdraget Koordineringsgruppensog tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 6 lærerutdanningsinstitusjoner
DetaljerStrategi for fagfornyelsen
Kunnskapsdepartementet Strategi Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Innhold Innledning 5 Faser i fagfornyelsen 7 Utvikling av ny generell del (2014 2017) 8 Fase 1 av
DetaljerSamling for skoleeiere 22. august Ungdomstrinn i utvikling
Samling for skoleeiere 22. august 2013 Ungdomstrinn i utvikling 1 Meld.St. 22 (2010/2011) Motivasjon Mestring - Muligheter 2 Meld.St. 22 (2010/11) Motivasjon og lærelyst på ungdomstrinnet Et mer praktisk,
DetaljerVoksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter
Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Grunnskoleopplæring for voksne Samling for kommunene i M&R Molde, 05.11.2014 Liv Marie Opstad www.fmmr.no/mr - Barnehage og opplæring - Vaksenopplæring PIAAC
DetaljerLærerutdanningskonferansen Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet
Lærerutdanningskonferansen 2018 Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet Kompetanseutvikling Lærerutdanning Kompetanseutvikling tiltak
DetaljerByrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:
Dato: 6. september 2010 Byrådssak 462/10 Byrådet Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring LIGA SARK-03-201001730-37 Hva saken gjelder: Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige
DetaljerErfaringer fra satsingen Kompetanse for mangfold
Erfaringer fra satsingen Kompetanse for mangfold Underveisrapport 2: Sentrale utdanningsmyndigheter, UH-sektor, fylkesmenn, ledere, ansatte og eiere om kompetanseutviklingen Berit Lødding, Idunn Seland,
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,
DetaljerGrunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014
Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering
DetaljerSAK er språkkommune fra høsten 2017
SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å
DetaljerVurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018
Vurdering for læring 6. samling for pulje 7 dag 2 29. og 30. januar 2018 Dag 2 Kl. 08.30 09.30 Kl. 09.30 09.50 Kl. 09.50 11.30 Videre arbeid med vurdering for læring Praksisinnlegg v/kristine Waters, Ajer
DetaljerSatsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerAktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet
Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere
DetaljerRapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere
Rapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere Avsender: Utdanningsdirektoratet 1. MÅL OG MÅLOPPNÅELSE Hvilke hovedmål har skolen(e) hatt for utviklingsarbeidet i satsingsperioden?
DetaljerSKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST
SKOLEEIERS ROLLE Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier
DetaljerNasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016
Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016 Om kvalitetskriterier for PP-tjenesten Fire kvalitetskriterier Utdanningsdirektoratet har utformet fire kvalitetskriterier for PP-tjenesten
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerProsjekt Regelverk i praksis Oppvekstforum i Vesterålen Lasse Arntsen, prosjektleder
Prosjekt Regelverk i praksis Oppvekstforum i Vesterålen 18.02.15 Lasse Arntsen, prosjektleder Utvalgte hjertesukk fra kommuner og skoler «Veien er lang fra KD til Udir til FM til skoleeier til hver enkelt
DetaljerMentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?
1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for
DetaljerVurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018
Vurdering for læring 6. samling for pulje 7 dag 2 29. og 30. januar 2018 Dag 2 Kl. 08.30 09.30 Kl. 09.30 09.50 Kl. 09.50 11.30 Videre arbeid med vurdering for læring Praksisinnlegg v/kristine Waters, Ajer
DetaljerErfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
DetaljerHvorfor så sein innsats? Lasse Arntsen,
Hvorfor så sein innsats? Lasse Arntsen, 04.02.19 Budskap 1: Lærere, spesialpedagoger og PPT må ha kompetanse om kompetanse Kompetansebegrepet «Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter
DetaljerOrganisasjonslæring og skolebasert kompetanseutvikling
Organisasjonslæring og skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling Utdanningsdirektoratet: «Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansa;e, deltar
DetaljerSammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere
Sammendrag FoU-prosjekt 164017 Utvikling av gode yrkesfaglærere Hva kjennetegner en god yrkesfaglærer? Hva slags kompetanseutvikling trenger en yrkesfaglærer for å holde seg faglig oppdatert og gi elevene
DetaljerVidereføring av satsingen Vurdering for læring
Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014 2017. Nasjonal satsing til elevens gode Fra Fylkesmannen: rådgiver Berit Aarnes NASJONAL SATSING- til elevenes gode Sluttrapport fra pulje 4 veien videre
DetaljerVurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013
Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8
DetaljerTusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge.
Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge. Svarene dine lagres automatisk, og det er ikke noe problem å gå ut av undersøkelsen for så å gå inn
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
DetaljerUtviklingsarbeid på arbeidsplassen. Fagkonferanse «Kompetanse for mangfold» Trond Lekang
Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Fagkonferanse «Kompetanse for mangfold» 230915 Trond Lekang trond.lekang@uin.no Få kunnskap om hvilke utfordringer det er ved å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer
DetaljerMeld. St. 18 og 22 (2010-2011)
Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU
DetaljerBarnehage ett år og litt til i Utdanningsdirektoratet.
Barnehage ett år og litt til i Utdanningsdirektoratet. Bergen 4.juni 2013 Stabsdirektør Torill Eskeland FULLSORTIMENTSDIREKTORAT FULLSORTIMENTSDIREKTORAT Vi bidrar til å utvikle, støtte, veilede og påvirke
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerBarnehageområdet. Hva skjer?
Barnehageområdet Hva skjer? Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har gått i barnehage før
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 28. og 29. november 2011 Dagens program Kort om evalueringen fra siste samling Mål for denne samlingen Oppsummering av underveisrapportene
DetaljerNytt fra Udir, regional ledersamling 2014
Nytt fra Udir, regional ledersamling 2014 Utdanningsdirektoratet er en etat for grunnskole og videregående opplæring under Kunnskapsdepartementet. Direktoratets arbeidsfelt er bredt, og spenner fra læreplaner,
DetaljerKontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder
Kontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder Og ilden brenner fortsatt... Agenda 1. GNIST 2. Stortingsmelding & Ungdomstrinnstrategien 3. GNIST-prosjektet i Telemark 4. Skolebasert
Detaljer