Regional utviklingsplan Helse Nord RHF Prosjektgruppemøte

Transkript

1 Regional utviklingsplan Helse Nord RHF Prosjektgruppemøte 04. januar 2017

2 Utviklingsplanens formål hva skal den hjelpe oss med? Sette retning Gi føringer Være et felles utgangspunkt for utvikling og organisering av spesialist-helsetjenesten i landsdelen 2

3 Agenda prosjektgruppemøte 04. januar Innledning Hvordan jobber vi i prosjektgruppen Løsningsskisse for arbeidet Framdriftsplan Forståelse for datagrunnlaget Framskrivinger Introduksjon til risikoanalyse for prosessen Eventuelt

4 Prosjektorganisering Prosjekteier Lars Vorland HN RHF Referansegruppe (bl.a. direktørmøtet i HN RHF Dialogfora Styringsgruppe Ledergruppen HN supplert med bruker- og ansatterepresentanter Ekstern prosjektleder Helge Torgersen, Deloitte Prosjektgruppe - medarbeidere Helse Nord RHF Prosjektkoordinator Kristian Fanghol HN RHF Prosjektstøtte Edvin Finnanger og Magne Flatlandsmo, Deloitte Andre leverandører av innhold 4

5 Agenda prosjektgruppemøte 04. januar Innledning Hvordan jobber vi i prosjektgruppen Løsningsskisse for arbeidet Framdriftsplan Forståelse for datagrunnlaget Framskrivinger Introduksjon til risikoanalyse for prosessen Eventuelt

6 Utviklingsplanens formål hva skal den hjelpe oss med? Sette retning Gi føringer Være et felles utgangspunkt for utvikling og organisering av spesialist-helsetjenesten i landsdelen 6

7 Hva skal det bli? 7

8 Noen stikkord/ «spilleregler» fra møtet Felles situasjonsforståelse Respekt Rolleforståelse; både for egen del og helheten Alle møter opp og slutter opp om arbeidet Felles mål Legge ting bak oss Sette av tid Søke felles løsninger Lage synteser Ikke selvhøytidelig Både ri og gi slipp på «kjepphestene» Tofasebehandling - Ta opp en sak en møte og diskutere saken i et møte, for deretter modning til neste møte og endelig «vedtak» Ingenting blir bedre om man ikke sier i fra/gir beskjed 8

9 Prosjektgruppen Oppdatert etter styringsgruppe møte Virksomhet Stilling Navn Helse Nord RHF Direktør Kristian Fanghol Helse Nord RHF HR sjef Anita Mentzoni Helse Nord RHF IKT sjef Bjørn Nilsen Helse Nord RHF Økonomi spesialrådgiver fagavdelingen Jann Georg Falch Helse Nord RHF Kvalitetssjef Hanne Frøyshov Helse Nord RHF Seksjonsleder somatikk Randi Spørck Helse Nord RHF Seksjonsleder psykisk helse og TSB Jon Tomas Finnsson Helse Nord RHF Rådgiver psykisk helse og rus Linn Gros Helse Nord RHF Rådgiver økonomi Anne Berit Sund Helse Nord RHF Samhandling direktør Finn Henry Hansen Helse Nord RHF Kommunikasjonsrådgiver Kenneth Lauritsen Helse Nord RHF Forskningssjef Tove Klæboe Nilsen SKDE Seniorforsker Olav Helge Førde 9

10 Teamoppgave Oppgave: Min reise inn i dette teamet Hvordan kom jeg inn i denne rollen? Hvilken erfaring har jeg med meg som vil ha betydning for teamets arbeid? Hva vil jeg bidra med for å gjøre dette til det beste teamet «ever» 10

11 Teamoppgave Refleksjonsoppgave: Min beste opplevelse med å jobbe i prosjektteam Min verste opplevelse med å jobbe i prosjektteam Oppsummering: Hva forteller disse erfaringene om hvilke teamkvaliteter og spilleregler vi må ha i vårt team for å lykkes som team og med teamets oppgaver og mål? 11

12 Agenda prosjektgruppemøte 04. januar Innledning Hvordan jobber vi i prosjektgruppen Løsningsskisse for arbeidet Framdriftsplan Forståelse for datagrunnlaget Framskrivinger Introduksjon til risikoanalyse for prosessen Eventuelt

13 Løsningsskisse metodisk gjennomgang Dagens situasjon 2017 Organisering Beskrivelse Aktivitet Kvalitet Bemanning Areal Økonomi 13

14 Løsningsskisse metodisk gjennomgang Utfordring mot 2035 aktivitetsvekst og økende gap mellom behov og eksisterende kapasitet for bemanning og areal Dagens situasjon 200 Aktivitet 200 Bemanning Behov Null-alternativ Aktivitet Kvalitet 2017 Organisering Beskrivelse Bemanning Areal Økonomi Kvalitet Areal 2035 Økonomi

15 Løsningsskisse metodisk gjennomgang Utfordring mot 2035 aktivitetsvekst og økende gap mellom behov og eksisterende kapasitet for bemanning og areal Dagens situasjon 200 Aktivitet 200 Bemanning Behov Null-alternativ Aktivitet Kvalitet 2017 Organisering Beskrivelse Bemanning Areal Økonomi Kvalitet Areal Økonomi Tiltak for å lukke gapet på en god måte Aktivitet Kvalitet Variasjon Samhandling (Kronikere) Egenbehandling Forbruksnivå Medisinsk kvalitet Pasient-opplevd kvalitet Sentralisering / desentralisering Samhandling med primærhelsetjeneste Areal Kapasitetsutnyttelse Bemanning Økt utdanningskapasitet Økt stillingsprosent Forskning Jobbglidning Beredskap/produksjon Standardisert utstyr Robotisering og kunstig intelligens Økonomi Felles innkjøp Helse Nords rolle styringsdialog Produktivitetsutvikling 15

16 Løsningsskisse metodisk gjennomgang Utfordring mot 2035 aktivitetsvekst og økende gap mellom behov og eksisterende kapasitet for bemanning og areal Dagens situasjon 200 Aktivitet 200 Bemanning Behov Null-alternativ Aktivitet Kvalitet 2017 Organisering Beskrivelse Bemanning Areal Økonomi Kvalitet Areal Økonomi Tiltak for å lukke gapet på en god måte Aktivitet Kvalitet Variasjon Samhandling (Kronikere) Egenbehandling Forbruksnivå Medisinsk kvalitet Pasient-opplevd kvalitet Sentralisering / desentralisering Samhandling med primærhelsetjeneste Areal Bemanning Kapasitetsutnyttelse Økt utdanningskapasitet Økt stillingsprosent Forskning Jobbglidning Beredskap/produksjon Standardisert utstyr Robotisering og kunstig int. Økonomi Felles innkjøp Helse Nords rolle styringsdialog Produktivitetsutvikling Muliggjørere 16 IKT, MTU og finansieringsordninger

17 Løsningsskisse tiltakene skal gjøre Helse Nord i stand til å håndtere veksten, innenfor økonomiske rammer Aktivitetsframskriving Bruker et justert aktivitetsnivå som inneholder pluss og minusfaktorer Å lukke gapet (illustrert i punkt 1.), krever at vi utarbeider tiltak i dette arbeidet Tiltakene vi utarbeider må også bidra til at vi håndterer den framskrevne aktivitetsveksten (illustrert i punkt 2.), innenfor våre økonomiske rammer Demografisk framskriving 1. Innberegnet utvikling Aktivitet Demografisk framskriving justert for kvalitative endringer i aktivitet 2. Vekst fra dagens nivå, inkl. innberegnet utvikling Kilde: Innspill nasjonal helse og sykehusplan ( ), Dokumentasjon nasjonal bemanningsmodell (2015), Samordninger av framskrivinger (2017) 17

18 Emner og problemstillinger diskutert i forprosjektet Nåsituasjonen for Helse Nord RHF og foretakets plass i helsevesenet, herunder planforutsetninger, tjenestetilbud, aktivitet, infrastruktur og utfordringer Drivkrefter og forventede endringer som påvirker behov og forventninger til spesialisthelsetjenesten, og Helse Nord RHF s muligheter til å imøtekomme disse Fremtidig kapasitetsbehov basert på felles framskrivingsmodell - hvordan forholde seg til dagens store variasjon i forbruksmønster av spesialisthelsetjenester i regionen? Faglige utviklingstrekk inkludert områder som eksempelvis antibiotikaresistens og persontilpassede medikament Digitalisering og innovasjon som drivkraft for bedre tjenester og endret organisering hvordan skal Helse Nord legge til rette for dette? Tilbudet til den samiske befolkning hvilke spesielle tilpasninger må gjøres? Forholdet mellom det høyteknologiske og det basale tilbudet hvordan utvikle tilbudet til eldre, kronikere og pasienter med sammensatte lidelser? Basis helseforetaksfunksjoner og distribusjon av spesialiserte tjenester arbeidsdeling mellom helseforetak, region- og foretaksovergripende funksjoner, og universitetssykehusfunksjonen mv Hvordan skaper vi fellesskapet Helse Nord finansieringsordning, og styringsdialog internt i regionen Beredskap vs planlagt virksomhet hva oppnår vi og hvordan skal vi prioritere? Universitetssykehuset i Nord-Norge hvilken rolle skal universitetssykehuset ha? Samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten nye organisasjonsformer? Spesielt fokus rettes mot samhandling innen utvalgte områder som rehabilitering og palliasjon Prioriteringsdiskusjoner som element i vurderingen av investeringsplaner Hvordan møter regionen fremtidens behov for kompetanse? Helse Nord som attraktiv arbeidsgiver hvilken arbeidsgiverpolitikk skal ligge til grunn? Endringer på samferdselssektoren og konsekvenser for spesialisthelsetjenesten Bygningsmessige konsekvenser av det fremtidige virksomhetsbildet Mulighetsrom - realisering av gevinster og nytteverdi av pågående investeringer og aktiviteter Helserelatert næringsutvikling i regionen Ung Helse hvordan tilrettelegge helsetjenester for denne aldersgruppen? Mange små kommuner og en økende andel eldre, kombinert med en svakere evne til å yte tjenester (p.g.a. rekrutteringsutfordringer) kan et intermediært nivå i samarbeid med kommunene være en løsning? 18

19 Agenda prosjektgruppemøte 04. januar Innledning Hvordan jobber vi i prosjektgruppen Løsningsskisse for arbeidet Framdriftsplan Forståelse for datagrunnlaget Framskrivinger Introduksjon til risikoanalyse for prosessen Eventuelt

20 Framdriftsplan Faser og aktiviteter Fase 1: Oppstart des jan feb mar apr mai jun Fase 2: Datainnsamling, analyse og utredning Nåsituasjonsanalyse Kartlegge kapasitetsfremskrivinger Gjennomgang av eksisterende planer i Hfene Fase 3: Løsninger for sørge-for-ansvaret Utarbeide kritiske spørsmål som må besvares Gjennomgang og evaluering av tiltak Prioritering av tiltak Fase 4: Konsekvenser og risiko Fase 5: Anbefaling av løsning Tema for prosjektgruppen Prosjektgruppemøter Styringsgruppemøter Direktørgruppemøter 05. des 07. des 04. jan 09. jan 17. jan 17. jan og 8. feb.: Aktivitet/kvalitet 24. jan 08. feb 27. feb 06. feb 27. februar og 22. mars: bemanning 06. mar 16. mar 22. mar 03. apr 26. april: oppsummering av temadager 13. april: areal og økonomi 13. apr 26. apr 08. mai 08. mai 23. mai 6. juni: korrigering innspill 23. mai: gjennomgang av rapportutkast 06. jun 12. jun 04. jan 20

21 Agenda prosjektgruppemøte 04. januar Innledning Hvordan jobber vi i prosjektgruppen Løsningsskisse for arbeidet Framdriftsplan Forståelse for datagrunnlaget Framskrivinger Introduksjon til risikoanalyse for prosessen Eventuelt

22 Datagrunnlag det er to ulike modeller som genererer datagrunnlaget vi benytter i utviklingsplanarbeidet Sykehusbyggmodellen En modell for framskrivning av aktivitet som eies av RHF-ene og forvaltes av Sykehusbygg. Modellen ble i sin tid utviklet av Kompetansenettverket for sykehusbygging i samarbeid med RHF-ene, Helsedirektoratet og SINTEF Modellen gir en framskrivning av: Døgnopphold, liggedøgn, dagopphold og poliklinikk Innenfor: Somatikk Psykisk helsevern for voksne (PHV) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Nasjonal bemanningsmodell Nasjonal bemanningsmodell er en modell på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå som viser personellmessige konsekvenser av ulike scenarioer Modellen gir en framskrivning av: Behov for aktivitet («etterspørsel etter personell/kompetanse») Tilgjengelig beholdning av personell/kompetanse («tilbud») i spesialisthelsetjenesten Innenfor: Somatikk Psykisk helsevern for voksne (PHV) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Barne- og ungdomspsykiatri (BUP) Private avtalespesialister innen somatikk Private avtalespesialister innen psykisk helsevern (PH) Private rehabiliteringsinstitusjoner Kilde: Dokumentasjon nasjonal bemanningsmodell (2015), Samordninger av framskrivinger (2017), Aktivitets- og kapasitetsframskrivning, Helse Nord RHF (2017) 22

23 Datagrunnlag begge modellene bygger på samme grunnlag og demografiske framskriving, men etter det har de ulike metodisk oppbygging Felles aktivitetsgrunnlag Aktivitetsberegningen Kvalitativ justering Det gjøres kvalitative vurderinger for vekst/reduksjon i døgnopphold, liggedager, dagopphold og poliklinikk Arealberegning Beregner kapasitet Beregner kapasitet basert på standardsatser for konvertering av aktivitet til senger, rom og stuer NPR SSB Antall pasientkontakter per ICD-kategori og volum innen de forskjellige omsorgsnivåene (døgnopphold, liggedøgn, dagopphold og polikliniske konsultasjoner) Befolkningsframskriver antall pasientkontakter per ICD-10 kategori basert på SSB MMMM nivå Kvalitativ justering Gjør kvalitativ justering av vekst i antall prosedyrer i hver ICD-10 kategori Dette gjøres for hvert scenario Bemanningsberegningen Beregner kapasitet Beregner kapasitet ved å si noe om mengde legespesialiteter som trengs per ICD-10 kategori Legespesialiteter er driveren for andre kompetanser Justerer for en rekke andre forhold Dette gjøres for hvert scenario Kilde: Dokumentasjon nasjonal bemanningsmodell (2015), Samordninger av framskrivinger (2017), Aktivitets- og kapasitetsframskrivning, Helse Nord RHF (2017) 23

24 Aktivitetsframskriving sykehusbyggmodellen Trinn 1 - matematikk Pasient data NPR Befolkningsdata SSB Demografisk framskrevet aktivitet døgnopphold og liggedøgn, dagopphold og polikliniske konsultasjoner for grupper av pasientenes hovedtilstand Trinn 2 Kvalitative vurderinger utover demografi Sykelighets- og tilbudsendringer Omstillingstiltak i forhold til behandlingsnivåer Samhandling med primærhelsetjenesten Generelle observerte endringer i trender Demografisk og skjønnsmessig framskrevet døgnopphold og liggedøgn, dagopphold og polikliniske konsultasjoner for grupper av pasientenes hovedtilstand Trinn 3 Estimere kapasitets- og arealbehov på funksjonsnivå Forutsetning om utnyttelsesgrader og åpningstider Forutsetninger om arealstandarder for rom Kilde: Samordninger av framskrivinger (2017) 24

25 Trinn 2 kvalitative endringsfaktorer i somatisk sektor i tillegg til demografisk framskriving Somatisk sektor døgnopphold og liggedager Epidemiologi/medisinsk utvikling (plussfaktor) Samhandling med kommunehelsetjeneste (minusfaktor) Overføring til pasienthotell (minusfaktor) Overføring til dagopphold (minusfaktor) Overføring til poliklinikk (minusfaktor) Overføring til observasjonsenhet (minusfaktor) Intern effektivisering (minusfaktor) Somatisk sektor dagopphold og poliklinikk Epidemiologi/medisinsk utvikling (plussfaktor) Samhandling med kommunehelsetjeneste (minusfaktor) For dagoppholdene kommer det mange overførte fra døgn For poliklinikk lagt inn en generell plussfaktor i tillegg (1 % årlig) Kilde: Beskrivelse modell og bestillingsdetaljer framskrivinger Helse Nord - Sykehusbygg (2017), Samordninger av framskrivinger (2017) 25

26 Kvalitative endringsfaktorer eksempel på betydningen av de ulike endringsfaktorene på liggedøgn Kilde: Eksempel fra Samordninger av framskrivinger (2017), interregional arbeidsgruppe 26

27 Kvalitative endringsfaktorer eksempel på betydningen av de ulike endringsfaktorene på dagbehandling og poliklinikk Trinnvis framskrivning av polikliniske konsultasjoner fra 2015 til 2035 for et sykehus i Norge etter endringsfaktorer Polikl kons 2015 Polikl kons demografi 2035 Polikl kons epidemiol 2035 Overføring fra døgn til poli 2035 Samhandling kommune 2035 Generell vekstfakt 2035 Kilde: Samordninger av framskrivinger (2017) 27

28 Kvalitative endringsfaktorer døgnopphold og liggedager Diagnosegruppe Endring epidemiologi og medisinsk utvikling % Endring epidemiologi og medisinsk utvikling % Samhandlinhandling Sam- kommuner % kommuner % Bruk av pasienthotell % Bruk av Overføring til pasienthotell dag/polikl % % Bruk av Intern observasjons effektivisering enhet % % Døgnoppholoppholoppholoppholopphold Liggedager Døgn- Liggedager Døgn- Liggedager Døgn- Døgn- Liggedager 1 A00-B99 Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,8 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 1,1 % 0,4 % 2 C00-C99 Ondartede svulster 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,3 % 0,0 % 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,4 % 3 D00-D48 Godartede svulster eller med usikre malignitetspotens 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,3 % 0,4 % 4 D50-D89 Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse t 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,4 % 5 E00-E90,Z49,N00-N19 Endokrine sykdommer, ernæringssykdom 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,3 % 0,4 % 6 F00-F99 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser 0,0 % 0,0 % 1,1 % 1,1 % 0,0 % 0,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 7 G00-G99 eksklusive G45.9 Sykdommer i nervesystemet ekskl TI 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,6 % 0,6 % 1,1 % 0,4 % 8 H00-H59 Sykdommer i øyet og øyets omgivelser 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,6 % 1,1 % 0,0 % 0,8 % 9 H60-H95 Sykdommer i øre og ørebensknute (processus mastoid 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,0 % 1,1 % 1,1 % 0,0 % 0,8 % 10 I60-I69 og G459 Hjernekarsykdommer (hjerneslag) inkl TIA 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,4 % 11 I20-I25 Ischemiske hjertesykdommer 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,8 % 0,4 % 12 Rest I Sykdommer i sirkulasjonssystemet, arytmier, hjertesvikt 0,4 % 0,4 % 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,3 % 0,1 % 0,3 % 0,4 % 13 J40-J99 Kronisk og akutt obstruktiv lungelidelse, astma 0,0 % 0,0 % 1,1 % 1,1 % 0,6 % 0,6 % 0,3 % 0,6 % 0,4 % 14 J00-J39 Sykdommer i åndedrettssystemet, øvre luftveislidelse 0,0 % 0,0 % 1,1 % 1,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,1 % 0,4 % 15 K00-K99 Sykdommer i fordøyelsessystemet 0,0 % 0,0 % 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,6 % 0,3 % 0,6 % 0,4 % 16 L00-L99 Sykdommer i hud og underhud 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,6 % 1,1 % 0,0 % 0,4 % 17 M00-M14 Infeksiøse og inflammatoriske leddsykdommer 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,3 % 0,8 % 0,0 % 0,4 % 18 M15-M99 Rest sykdommer i muskel- og skjelettsystemet 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,8 % 19 N20-N51 Sykdommer i urinveier og mannlige kjønnsorganer 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,0 % 1,1 % 2,8 % 0,0 % 0,8 % 20 N60-N99 Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,1 % 2,8 % 0,0 % 0,8 % 21 O00-O99 Svangerskap, fødsel og barseltid, inkl resultat av føds 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 2,2 % 0,0 % 0,0 % 0,4 % 22 P00-P99 Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,4 % 23 Q00-Q99 Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosom 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,6 % 1,1 % 0,0 % 0,4 % 24 R00-R99 Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laborato 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 2,8 % 1,4 % 0,4 % 25 S00-S09 Hodeskader (commotio mm) 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,1 % 0,4 % 26 S10-S69 Skader i ekstremiteter og buk (eksl hofte/lår/underek 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 1,1 % 0,4 % 27 S70-S99 Skade i hofte og lår, underekstremiteter 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,6 % 28 T40-T65 Intox 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 2,8 % 0,4 % 29 T00-T39, T66-T99 Skader, forgiftninger og visse andre konsekv 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,1 % 0,4 % 30 Z50 Rehabilitering 0,0 % 0,0 % 1,1 % 1,1 % 0,0 % 0,6 % 1,1 % 0,0 % 0,4 % 31 Rest Z Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontak 0,0 % 0,0 % 1,1 % 1,1 % 0,0 % 0,0 % 0,6 % 1,1 % 0,4 % 32 Z511,Z512 Kjemoterapi 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,6 % 0,0 % 0,4 % 33 Stråleterapi 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,6 % 0,0 % 0,4 % 34 Dialyse dagbehandling 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,3 % 0,4 % Mangler kode 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Kilde: Beskrivelse modell og bestillingsdetaljer framskrivinger Helse Nord - Sykehusbygg (2017) 28

29 Kvalitative endringsfaktorer dagopphold og poliklinikk Diagnosegruppe Endring epidemiologi og medisinsk utvikling % Endring epidemiologi og medisinsk utvikling % Samhandlinhandling Sam- kommuner % kommuner % Generell poliklinikk vekst Dagopphold Polikl. kons. Dagopphold Polikl. kons. Polikl. kons. 1 A00-B99 Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,6 % 1,0 % 2 C00-C99 Ondartede svulster 0,8 % 0,6 % 0,0 % 0,3 % 1,0 % 3 D00-D48 Godartede svulster eller med usikre malignitetspot 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 1,0 % 4 D50-D89 Sykdommer i blod og bloddannende organer og vis 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,3 % 1,0 % 5 E00-E90,Z49,N00-N19 Endokrine sykdommer, ernæringssykd 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 1,0 % 6 F00-F99 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,1 % 1,0 % 7 G00-G99 eksklusive G45.9 Sykdommer i nervesystemet eksk 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,6 % 1,0 % 8 H00-H59 Sykdommer i øyet og øyets omgivelser 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 1,0 % 9 H60-H95 Sykdommer i øre og ørebensknute (processus mas 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 1,0 % 10 I60-I69 og G459 Hjernekarsykdommer (hjerneslag) inkl TIA 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 1,0 % 11 I20-I25 Ischemiske hjertesykdommer 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,0 % 12 Rest I Sykdommer i sirkulasjonssystemet, arytmier, hjertesv 0,3 % 0,4 % 0,0 % 0,0 % 1,0 % 13 J40-J99 Kronisk og akutt obstruktiv lungelidelse, astma 0,0 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 1,0 % 14 J00-J39 Sykdommer i åndedrettssystemet, øvre luftveislide 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,1 % 1,0 % 15 K00-K99 Sykdommer i fordøyelsessystemet 0,0 % 0,6 % 0,0 % 0,0 % 1,0 % 16 L00-L99 Sykdommer i hud og underhud 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,1 % 1,0 % 17 M00-M14 Infeksiøse og inflammatoriske leddsykdommer 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,8 % 1,0 % 18 M15-M99 Rest sykdommer i muskel- og skjelettsystemet 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,6 % 1,0 % 19 N20-N51 Sykdommer i urinveier og mannlige kjønnsorgane 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,6 % 1,0 % 20 N60-N99 Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 1,0 % 21 O00-O99 Svangerskap, fødsel og barseltid, inkl resultat av f 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,6 % 1,0 % 22 P00-P99 Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,0 % 23 Q00-Q99 Medfødte misdannelser, deformiteter og kromos 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,0 % 24 R00-R99 Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og labor 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,8 % 1,0 % 25 S00-S09 Hodeskader (commotio mm) 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,0 % 26 S10-S69 Skader i ekstremiteter og buk (eksl hofte/lår/unde 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,8 % 1,0 % 27 S70-S99 Skade i hofte og lår, underekstremiteter 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,6 % 1,0 % 28 T40-T65 Intox 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,8 % 1,0 % 29 T00-T39, T66-T99 Skader, forgiftninger og visse andre kons 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,6 % 1,0 % 30 Z50 Rehabilitering 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,1 % 1,0 % 31 Rest Z Faktorer som har betydning for helsetilstand og kon 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 1,0 % 32 Z511,Z512 Kjemoterapi 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 33 Stråleterapi 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 34 Dialyse dagbehandling 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Mangler kode 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Kilde: Beskrivelse modell og bestillingsdetaljer framskrivinger Helse Nord - Sykehusbygg (2017) 29

30 Datagrunnlag Beskrivelse av nasjonal bemanningsmodell for framskriving av kompetansebehov og kompetansebeholdning Sykehusbyggmodellen En modell for framskrivning av aktivitet som eies av RHF-ene og forvaltes av Sykehusbygg. Modellen ble i sin tid utviklet av Kompetansenettverket for sykehusbygging i samarbeid med RHF-ene, Helsedirektoratet og SINTEF Modellen gir en framskrivning av: Døgnopphold, liggedøgn, dagopphold og poliklinikk Innenfor: Somatikk Psykisk helsevern for voksne (PHV) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Nasjonal bemanningsmodell Nasjonal bemanningsmodell er en modell på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå som viser personellmessige konsekvenser av ulike scenarioer Modellen gir en framskrivning av: Behov for aktivitet («etterspørsel etter personell/kompetanse») Tilgjengelig beholdning av personell/kompetanse («tilbud») i spesialisthelsetjenesten Innenfor: Somatikk Psykisk helsevern for voksne (PHV) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Barne- og ungdomspsykiatri (BUP) Private avtalespesialister innen somatikk Private avtalespesialister innen psykisk helsevern (PH) Private rehabiliteringsinstitusjoner 30

31 Bemanningsframskriving overordnet beskrivelse av modellen Overordnet innhold Kompetansebehov beregnes basert på antall årsverk leger (uten turnusleger) og aktivitet i basisår Kompetansebeholdning beregnes basert på beholdning i basisår, samt forventet tilstrøm av nyansettelser per yrkesgruppe Modellen tar høyde for 3 scenarier, 15 kategorier variabler og over input variabler Kapasitetsvariabler: leger, sykepleiere og spesialsykepleiere Gjennomført testing Verifisering og testing av modellen er gjennomført av en ekspertgruppe i utviklingsprosessen Testingen viser at modellen er svært følsom ovenfor flere forholdstall med høy usikkerhet. Et eksempel er andel nyansatte legespesialister per spesialitet Kilde: Dokumentasjon nasjonal bemanningsmodell (2015) s

32 Bemmanningsframskriving det er fire overordnede steg i framskrivingsmodellen Den metodiske tilnærming består i hovedsak av 4 elementer: 1. Tilbud (framskriving av kompetansebeholdning) 2. Etterspørsel (framtidig kompetansebehov basert på aktivitetsframskriving) 3. Scenarier (elementer som på virker etterspørsel og tilbud) 4. Kompetansegap (differansen mellom etterspørsel og tilbud) Kilde: Dokumentasjon nasjonal bemanningsmodell (2015) s

33 Bemmanningsframskriving oversikt over stegene i framskrivingsmodellen Kilde: Dokumentasjon nasjonal bemanningsmodell (2015) s

34 Bemanningsframskriving Endringsfaktorene knyttet til kompetansebehov- og beholdning har ulik innflytelse I arbeidet med dokumentasjon av nasjonal bemanningsmodell er det gjort en analyse av hvilke endringsfaktorer som gjør størst utslag i beregning av kompetansegapet Det er testet ulike verdier av hver endringsfaktor, og deretter oppsummert hva som har relativt stor og liten innflytelse på modellen I tillegg til modellinnflytelse er det gjort en vurdering av: hvilken retning endringsfaktoren vil virke sannsynlighet for at endringsfaktoren vil gjøre utslag på modellresultatet risiko knyttet til endringsfaktoren Kilde: Dokumentasjon nasjonal bemanningsmodell (2015) s

35 Bemanningsframskriving av endringsfaktorene knyttet til kompetansebehov er det bemanningsinnsats som har størst innflytelse Kilde: Dokumentasjon nasjonal bemanningsmodell (2015) s

36 Bemanningsframskriving av endringsfaktorene knyttet til kompetansebeholdning er det utdanning som har størst innflytelse Kilde: Dokumentasjon nasjonal bemanningsmodell (2015) s

37 Trinn 2 Gjennomgang av den kvalitative vurdering av aktivitetsnivået for PHV og TSB Foil lagt inn etter møtet Somatikk Psykisk helsevern og TSB

38 Trinn 2 Kvalitative faktorer psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Foil lagt inn etter møtet Felles endringsfaktorer for PHV og TSB Økning i tilbud og forventing per år (økning i forbruksrater): 0,6 prosent for døgnopphold og liggedøgn 1,7 prosent for dagopphold og konsultasjoner Reduksjon som følge av samhandling med kommuner per år 0,8 prosent av liggedøgn 0,3 prosent av dagopphold og konsultasjoner Reduksjon som følge av kortere oppholdstider per år: 0,8 prosent av liggedøgn Kilde: Beskrivelse modell og bestillingsdetaljer framskrivinger Helse Nord - Sykehusbygg (2017)

39 Foil lagt inn etter møtet Kvalitative faktorer - døgnopphold og liggedøgn prosentvise endringer per år TSB og PHV (BUP og VOP) Pasientgrupper etter hovedtilstand (ICD10- koder) Pst-endring i Pst-endring i Pst-endring i Pst-endring i Pst-endr i Pst-endr i tilbud og tilbud og samhandling samhandling reduksjon reduksjon forventn forventn kommune kommune oppholdstider oppholdstider Døgnopph Liggedøgn Døgnopph Liggedøgn Døgnopph Liggedøgn 1 F00-F09 Organiske, inklusive symptomatiske, psyk 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 2 F10-F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser so 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 3 F20,F21 F24-F29 Schizofreni, schizotyp lidelse og p 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 4 F22-F23 Paranoide og akutte psykoser 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 5 F30,F32-F39, Affektive lidelser stemningslidelser 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 6 F31 Bipolar affektiv lidelser 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 7 F40-F49 ekskl F43.1 Nevrotiske, belastningsrelater 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 8 F43.1 PTSD 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 9 F50-F59 Atferdssyndromer forbundet med fysiolog 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 10 F60-F69 Personlighets- og atferdsforstyrrelser ho 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 11 F90-F98 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige f 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 12 F99 Uspesifisert psykisk lidelse 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 13 F70-F79 Psykisk utviklingshemming 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 14 F80-F89 Utviklingsforstyrrelser 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 15 Z-koder 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 16 Andre ICD-10 tilstander 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 17 Hovedtilstand mangler/ugyldig kode 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % Kilde: Beskrivelse modell og bestillingsdetaljer framskrivinger Helse Nord - Sykehusbygg (2017)

40 Foil lagt inn etter møtet Kvalitative faktorer - døgnopphold og liggedøgn prosentvise endringer per år TSB og PHV (BUP og VOP) Forklaring Døgnopphold: 1. Tilb og forvent (Plussfaktor) Liggedøgn: 1. Tilb og forvent (Plussfaktor) 2. Samhandling kommune (Minusfaktor) 3. Liggetidsreduksjon (Minusfaktor) Samme verdi på endrings-faktorene mellom ICD10-gruppene Pasientgrupper etter hovedtilstand (ICD10- koder) Pst-endring i Pst-endring i Pst-endring i Pst-endring i Pst-endr i Pst-endr i tilbud og tilbud og samhandling samhandling reduksjon reduksjon forventn forventn kommune kommune oppholdstider oppholdstider Døgnopph Liggedøgn Døgnopph Liggedøgn Døgnopph Liggedøgn 1 F00-F09 Organiske, inklusive symptomatiske, psyki 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 2 F10-F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser so 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 3 F20,F21 F24-F29 Schizofreni, schizotyp lidelse og p 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 4 F22-F23 Paranoide og akutte psykoser 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 5 F30,F32-F39, Affektive lidelser stemningslidelser 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 6 F31 Bipolar affektiv lidelser 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 7 F40-F49 ekskl F43.1 Nevrotiske, belastningsrelater 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 8 F43.1 PTSD 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 9 F50-F59 Atferdssyndromer forbundet med fysiolog 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 10 F60-F69 Personlighets- og atferdsforstyrrelser ho 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 11 F90-F98 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige f 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 12 F99 Uspesifisert psykisk lidelse 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 13 F70-F79 Psykisk utviklingshemming 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 14 F80-F89 Utviklingsforstyrrelser 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 15 Z-koder 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 16 Andre ICD-10 tilstander 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % 17 Hovedtilstand mangler/ugyldig kode 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,8 % Kilde: Beskrivelse modell og bestillingsdetaljer framskrivinger Helse Nord - Sykehusbygg (2017)

41 Kvalitative faktorer - dagopphold og poliklinikk prosentvise endringer per år TSB og PHV (BUP og VOP) Foil lagt inn etter møtet Forklaring Samme verdi på endringsfaktorene mellom ICD10-gruppene Pasientgrupper etter hovedtilstand (ICD10- koder) Pst-endring i tilbud og forventn Dagopph/ Konsultasj Pst-endring i samhandling kommune Dagopph/ Konsultasj 1 F00-F09 Organiske, inklusive symptomatiske, psyki 1,7 % 0,3 % 2 F10-F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser so 1,7 % 0,3 % 3 F20,F21 F24-F29 Schizofreni, schizotyp lidelse og p 1,7 % 0,3 % 4 F22-F23 Paranoide og akutte psykoser 1,7 % 0,3 % 5 F30,F32-F39, Affektive lidelser stemningslidelser 1,7 % 0,3 % 6 F31 Bipolar affektiv lidelser 1,7 % 0,3 % 7 F40-F49 ekskl F43.1 Nevrotiske, belastningsrelater 1,7 % 0,3 % 8 F43.1 PTSD 1,7 % 0,3 % 9 F50-F59 Atferdssyndromer forbundet med fysiolog 1,7 % 0,3 % 10 F60-F69 Personlighets- og atferdsforstyrrelser ho 1,7 % 0,3 % 11 F90-F98 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige f 1,7 % 0,3 % 12 F99 Uspesifisert psykisk lidelse 1,7 % 0,3 % 13 F70-F79 Psykisk utviklingshemming 1,7 % 0,3 % 14 F80-F89 Utviklingsforstyrrelser 1,7 % 0,3 % 15 Z-koder 1,7 % 0,3 % 16 Andre ICD-10 tilstander 1,7 % 0,3 % 17 Hovedtilstand mangler/ugyldig kode 1,7 % 0,3 % Kilde: Beskrivelse modell og bestillingsdetaljer framskrivinger Helse Nord - Sykehusbygg (2017)

42 Oppsummert om aktivitetsframskriving for psykisk helsevern og TSB Foil lagt inn etter møtet Framskriver aktiviteten gruppert etter 17 sykdomsgrupper basert på hvilken hovedtilstand (ICD-10 kode) pasientene har Døgnopphold, liggedøgn, dagopphold og polikliniske konsultasjoner framskrives med alle ovennevnte grupper som enhet Beregner dagopphold og poliklinikk samlet Alle de kvalitative faktorene har samme verdi per ICD10-gruppe Det er derfor bare den demografiske framskrivingen som lager forskjell i prosentvis endring i hver ICD10-gruppe Fordelt på tre sektorer (NPRs kategorisering): Psykisk helsevern voksne (PHV-V) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Psykisk helsevern PHV-BU Kilde: Beskrivelse modell og bestillingsdetaljer framskrivinger Helse Nord - Sykehusbygg (2017)

43 Agenda prosjektgruppemøte 04. januar Innledning Hvordan jobber vi i prosjektgruppen Løsningsskisse for arbeidet Framdriftsplan Forståelse for datagrunnlaget Framskrivinger Introduksjon til risikoanalyse for prosessen Eventuelt

44 Nåsituasjon (2016) datagrunnlag og justeringer av tallgrunnlaget Data Basert på NPR rådata Gir antall døgnopphold, dagopphold og polikliniske konsultasjoner, med tilhørende bakgrunnsvariabler (alder, DRG, sykehus, osv.) Justeringer Liggedøgn er beregnet som sum av liggetid knyttet til døgnbehandlinger Polikliniske konsultasjoner med liggetid er kodet om til dagbehandlinger Dagbehandlinger som er kategorisert som «Øvrige DRG» er kodet om til Polikliniske konsultasjoner Kilde: Aktivitet Datauttrekk Helse Nord (desember 2017) 44

45 Nåsituasjon Somatikk Somatikk Aktivitetstall Helgelandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Finnmarkssykehuset HF Sum Døgnopphold (14%) (28%) (45%) (13%) Liggedøgn (12%) (27%) (48%) (12%) Dagbehandling (18%) (35%) (38%) (9%) Poliklinisk (16%) (28%) (44%) (12%) Kilde: Aktivitet Datauttrekk Helse Nord (desember 2017) 45

46 Nåsituasjon - PHV Tallene for psykisk helsevern/tsb skal kvalitetssikres DPS Aktivitetstall Helgelandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Finnmarkssykehuset HF Sum Døgnopphold 365 (12%) 512 (17%) (71%) Liggedøgn (12%) (24%) (64%) Dagbehandling 62 (3%) (61%) 836 (37%) Poliklinisk (23%) (28%) (49%) VOP Aktivitetstall Helgelandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Finnmarkssykehuset HF Sum Døgnopphold (49%) (51%) Liggedøgn (50%) (50%) Dagbehandling (64%) 58 (36%) Poliklinisk (53%) (47%) BUP Aktivitetstall Helgelandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Finnmarkssykehuset HF Sum Døgnopphold 34 (8%) 147 (34%) 183 (42%) 68 (16%) 432 Liggedøgn (16%) (31%) (27%) (25%) Dagbehandling 228 (10%) (61%) 698 (29%) 2 (0%) Poliklinisk (16%) (31%) (33%) (20%) Kilde: Aktivitet Datauttrekk Helse Nord (desember 2017) 46

47 Nåsituasjon TSB Tallene for psykisk helsevern/tsb skal kvalitetssikres TSB Aktivitetstall Helgelandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Finnmarkssykehuset HF Sum Døgnopphold 95 (11%) 96 (11%) 689 (78%) Liggedøgn (9%) (9%) (81%) Dagbehandling 6 (3%) 19 (8%) 213 (89%) Poliklinisk (13%) (26%) (60%) Kilde: Aktivitet Datauttrekk Helse Nord (desember 2017) 47

48 Aktivitetsframskrivinger bakgrunn og sammenheng mot andre prosjekter Bakgrunn og innhold Grunnlaget for framskrivingene er utarbeidet av Solstad og Dahl v/sykehusbygg i 2017, til utviklingsplanarbeidet i Helse Nord RHF De private institusjonene som HN har avtale med er imidlertid ikke en del av framskrivningen. Aktiviteten er framskrevet fra 2014 til 2030 og 2040 for alle HF-ene Sammenheng med lokale prosjekter Det vil være forskjeller mellom dette grunnlaget og det som er beregnet i lokale prosjekter. De viktigste grunnene er: Det er benyttet andre åpningstider og utnyttingsgrader i de lokale prosjektene enn det som er standard i modellen Aktivitetsgrunnlagene varierer noe mellom de lokale prosjektene og det som presenteres her på grunn av at det er lagt inn ambisjoner om å «ta hjem» gjestepasienter i noen av de lokale prosjektene Kilde: Aktivitets- og kapasitetsframskrivning,helse Nord RHF (2017) 48

49 Aktivitetsframskrivinger beskrivelse av aktivitets- og kapasitetsvariablene Innhold i aktivitetsvariablene Døgnopphold: er alle opphold med en overnatting samt noen opphold som er inn og ut samme dag (kun opphold i medisinsk DRG3). Dagopphold: er definert som dagkirurgi og rutinemessig dialyse. All annen medisinsk dagbehandling klassifiseres som poliklinikk. Poliklinisk konsultasjon: er alle vanlige polikliniske konsultasjoner (grupperes til 900- DRG-er), alle polikliniske endoskopier (grupperes til 700-DRG-er) og alle polikliniske prosedyrer, dvs. småkirurgi og medisinsk dagbehandling utover dialyse (grupperes til 800-DRG-ene). Innhold i kapasitetsframskrivingene Det er utarbeidet et standardisert sett av disse faktorene som benyttes dersom det ikke er spesielle behov eller forhold som tilsier andre verdier for dette Somatikk: sengeposter har 85 prosent belegg i fastsettelsen av sengebehov og dagvirksomhet antar åpent i 230 dager i året samt at det er en åpningstid per dag på 8 effektive timer. PHV: beleggsprosenten er satt til 85 for voksne og 75 for barn og unge. TSB: beleggsprosenten satt til 80 Åpningstiden for dagaktiviteten er satt til 6 timer både for PHV og TSB og antall dager åpent i året er også her satt til 230 Kilde: Aktivitets- og kapasitetsframskrivning,helse Nord RHF (2017) 49

50 Aktivitetsframskrivinger Somatikk Helgelandssykehuset Nordlandssykehuset UNN Finnmarkssykehuset +55% +24% Dagopphold 32,825 4,588 9,901 14,047 4,289 45,755 6,107 13,981 19,623 6,044 50,868 6,850 15,101 22,159 6,758 Døgnopphold 76,183 10,401 21,144 34,584 10,054 91,039 12,038 24,896 41,885 12,220 94,619 12,301 26,079 43,534 12, % +47% Liggedøgn 332,340 42,216 92, , ,562 43,623 98, , ,957 41,696 95, ,079 Poliklinikk 705, , ,372 83, , , , , , , , ,053 40,574 46,396 45,250 62,547 83,371 92, Kilde: Aktivitets- og kapasitetsframskrivning,helse Nord RHF (2017)

51 Kapasitetsframskriving Somatikk Tallene for 2014 er beregnet ut fra aktivitet og ikke antall opptalte senger m.m Helgelandssykehuset Nordlandssykehuset UNN Finnmarkssykehuset +51% +9% Dagsenger Operasjonsstuer % Poliklinikkrom Senger 1, ,196 1, % Kilde: Aktivitets- og kapasitetsframskrivning,helse Nord RHF (2017)

52 Aktivitetsframskrivinger beskrivelse av aktivitets- og kapasitetsvariablene for PHV og TSB Aktiviteten fra TSB er som tidligere omtalt en del av PHV voksne for Helgelandssykehuset HF og Finnmarkssykehuset HF. Det er derfor bare aktiviteten fra Nordlandssykehuset HF og Universitetssykehuset i Nord-Norge HF som presenteres for TSB. Framskrivningsdata demografisk fra NPR for TSB Salten var noe mangelfulle. For framskrivinger PHV voksen, dag og poliklinisk aktivitet og kapasitet er det inkludert ambulante konsultasjoner utenfor egen institusjon 52

53 Aktivitetsframskrivinger PHV voksne Helgelandssykehuset Nordlandssykehuset UNN Finnmarkssykehuset +43% +27% Dagopphold 1, , , , , Døgnopphold 6, ,780 3, , ,122 3,973 1,070 8, ,283 4,277 1, Liggedøgn 105,770 8,778 35,206 48,744-21% 95,572 7,632 31,916 44,453 83,602 6,502 27,974 39,149 Poliklinikk +44% 180, ,413 36,783 28,782 39,069 30,102 59,913 77, ,485 40,788 43,095 87,228 13,042 11,571 9,977 20,616 26,927 29, Kilde: Aktivitets- og kapasitetsframskrivning,helse Nord RHF (2017)

54 Kapasitetsframskriving PHV voksne Tallene for 2014 er beregnet ut fra aktivitet og ikke antall opptalte senger m.m Helgelandssykehuset Nordlandssykehuset UNN Finnmarkssykehuset Senger % Poliklinikkrom % Kilde: Aktivitets- og kapasitetsframskrivning,helse Nord RHF (2017) 54

55 Aktivitetsframskrivinger PHV Barn og unge Helgelandssykehuset Nordlandssykehuset UNN Finnmarkssykehuset +32% +12% Dagopphold , Døgnopphold Liggedøgn 10,401 2,229 3,030 2,846 2,296-33% 7,637 1,578 2,244 2,007 1,808 6,992 1,474 2,057 1,843 1,619 Poliklinikk 76,918 13,605 22,689 24,934 15, % 92,385 16,355 27,254 30,603 18, ,370 18,840 31,078 34,970 20, Kilde: Aktivitets- og kapasitetsframskrivning,helse Nord RHF (2017)

56 Kapasitetsframskriving PHV barn og unge Tallene for 2014 er beregnet ut fra aktivitet og ikke antall opptalte senger m.m Helgelandssykehuset Nordlandssykehuset UNN Finnmarkssykehuset Senger % Poliklinikkrom +32% Kilde: Aktivitets- og kapasitetsframskrivning,helse Nord RHF (2017) 56

57 Aktivitetsframskrivinger TSB Nordlandssykehuset UNN +39% +21% Dagopphold Døgnopphold Liggedøgn 22,691 1,937 20,754-27% 19,394 1,700 17,694 16,668 1,507 15,161 Poliklinikk 12,384 1,313 11, % 16,148 1,724 14,424 17,664 1,894 15, Kilde: Aktivitets- og kapasitetsframskrivning,helse Nord RHF (2017)

58 Kapasitetsframskriving TSB Tallene for 2014 er beregnet ut fra aktivitet og ikke antall opptalte senger m.m Nordlandssykehuset UNN Senger % Poliklinikkrom % Kilde: Aktivitets- og kapasitetsframskrivning,helse Nord RHF (2017) 58

59 Bemmanningsframskriving Overordnede resultater av gjennomførte simuleringer på nasjonalt nivå Kilde: Dokumentasjon nasjonal bemanningsmodell (2015) 59

60 Bemmanningsframskriving Overordnede resultater av gjennomførte simuleringer på nasjonalt nivå Vi ser at beholdningen går ned for leger, sykepleiere og spesialsykepleiere på grunn av særaldersgrense og ekstern turnover. En er derfor avhengig av kontinuerlig rekruttering og opplæring av nye medarbeidere for å opprettholde dagens kompetanse og kapasitet Med en økning i verdiskapning av bemanninginnsatsen på 2 % per år reduseres behovet for leger og sykepleiere i perioden simulert Kilde: Dokumentasjon nasjonal bemanningsmodell (2015) 60

61 Bemmanningsframskriving Overordnede resultater av gjennomførte simuleringer av leger på nasjonalt nivå Leger generelt Scenario 0 beskriver kompetansegapet som vil oppstå dersom det ikke skjer nyansettelser i perioden Scenario 1 og 2 forutsetter at det ansettes 428 overleger og 570 LISleger per år Scenario 1 og 2 forutsetter økt verdiskapning av bemanningsinnsatsen på 2 % per år. Det gjør ikke scenario 0. Denne faktoren fører til reduksjon i kompetansebehov på leger i scenario 1 og 2 Forskjellen mellom scenario 1 og 2 skyldes at scenario 2 bruker MMMH demografisk framskrivingsalternativ Kilde: Dokumentasjon nasjonal bemanningsmodell (2015) 61

62 Bemmanningsframskriving Overordnede resultater av gjennomførte simuleringer av sykepleiere på nasjonalt nivå Sykepleiere Scenario 0 beskriver kompetansegapet som vil oppstå dersom det ikke skjer nyansettelser i perioden Scenario 1 og 2 forutsetter at det ansettes sykepleiere fram mot 2030 Scenario 1 og 2 forutsetter økt verdiskapning av bemanningsinnsatsen på 2 % per år. Det gjør ikke scenario 0. Denne faktoren fører til reduksjon i kompetansebehov på sykepleiere i scenario 1 og 2 Forskjellen mellom scenario 1 og 2 skyldes at scenario 2 bruker MMMH demografisk framskrivingsalternativ Kilde: Dokumentasjon nasjonal bemanningsmodell (2015) 62

63 Bemmanningsframskriving Overordnede resultater av gjennomførte simuleringer av spesialsykepleiere på nasjonalt nivå Spesialsykepleiere Scenario 0 beskriver kompetansegapet som vil oppstå dersom det ikke skjer nyansettelser i perioden Scenario 1 og 2 forutsetter at det ansettes nye medarbeider per år Scenario 1 og 2 forutsetter økt verdiskapning av bemanningsinnsatsen på 2 % per år. Det gjør ikke scenario 0. Denne faktoren fører til reduksjon i kompetansebehov på spesialsykepleiere i scenario 1 og 2 Forskjellen mellom scenario 1 og 2 skyldes at scenario 2 bruker MMMH demografisk framskrivingsalternativ Kilde: Dokumentasjon nasjonal bemanningsmodell (2015) 63

64 Oversikt over legespesialiteter som bør ha strategisk oppmerksomhet Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Nord Barne- og ungdomspsykiatri Blodsykdommer Blodsykdommer Bryst- og endokrinologisk kirurgi Fordøyelsessykdommer Endokrinologi Gastroenterologisk kirurgi Generell indremedisin Fordøyelsessykdommer Hjertesykdommer Lungesykdommer Fysikalsk medisinsk rehabilitering Hud- og veneriske sykdommer Nevrokirurgi Gastroenterologisk kirurgi Nevrologi Patologi Geriatri Onkologi Plastikkirurgi Hjertesykdommer Radiologi Lungesykdommer ØNH Medisinsk biokjemi Øyesykdommer Medisinsk genetikk Nukleærmedisin Onkologi Patologi Radiologi (og særskilt intervensjon) Rus- og avhengighetsmedisin Thoraxkirurgi Urologi Øyesykdommer Kilde: Samlet vurdering av spesialiteter som bør ha strategisk oppmerksomhet Rapport til Helsedirektoratet fra de regionale helseforetakene (2017) 64

65 Oversikt over legespesialiteter som bør ha strategisk oppmerksomhet vurderingskriterier Alder Volum Sårbarhet Andel av ventetid >30 dager, andel kontakter med passert planlagt tid, brutto månedsverk / stillingsprosent, sykefravær. Kvalifiserte søkere Utdanning av for få spesialister i forhold til behov for overleger og utdanningskapasitet LIS-leger per overlege, flaskehalser (kvalitativ vurdering), frafall LIS-leger ila spesialiseringsløpet, ferdigutdannede LISleger / total antall LIS-leger Høy turnover Høy behovsvekst på grunn av økt andel eldre Store endring i behov på grunn av medisinsk og teknologisk utvikling og nye behandlingsmetoder Store endring i behov på grunn av endret organisering Andre aspekter til vurdering Antibiotika resistens, innføring av screeningprogram for tarmkreft, endring av arbeidstidsbestemmelser som omfatter UTA, utvikling av nye kreftmedisiner som øker pasientvolum, etc. Kilde: Samlet vurdering av spesialiteter som bør ha strategisk oppmerksomhet Rapport til Helsedirektoratet fra de regionale helseforetakene (2017) 65

66 Agenda prosjektgruppemøte 04. januar Innledning Hvordan jobber vi i prosjektgruppen Løsningsskisse for arbeidet Framdriftsplan Forståelse for datagrunnlaget Framskrivinger Introduksjon til risikoanalyse for prosessen Eventuelt

67 Kvalitetssikring av planen Risikoanalyse av planprosessen Jevnlig evaluering av prosjektgruppens arbeid Kritiske suksessfaktorer og forutsetninger Ekstern kvalitetssikring 67

68 Forslag til organisering av risikoanalyse Det utarbeides en risikoanalyse for arbeidet med regional utviklingsplan bestående av: Suksesskriterier Risikoer Risikoscore Forslag til tiltak Risikoscore etter tiltak Risikomatrise Risikoanalysen utføres av en mindre arbeidsgruppe i Helse Nord med støtte fra Deloitte Risikoanalysen legges frem for styringsgruppen i første møte 68

69 Risikoregister eksempel EKSEMPEL Opprinnelig risikosituasjon Risikosituasjon etter tiltak Svært stor 5 Svært stor 5 Stor Stor 4 Sannsynlighet Moderat Liten Sannsynlighet Moderat Liten Meget liten Meget liten Ubetydelig Lav Moderat Alvorlig Konsekvens Svært alvorlig Ubetydelig Lav Moderat Alvorlig Svært alvorlig Konsekvens 69

70 Helse Vest Risikoanalyse fra direktiv for Helse 2030 Beskrivelse risikoelement (S) (K) Prosjekt-gjennomføring 1 Manglende tilstrekkelig tilgang til de rette ressursene H H 2 Arbeidsgrupper og delprosjekt med manglende gjennomføringskraft M H 3 Manglende involvering, deltakelse, forankring og motivasjon (internt 4(HF, RHF) og eksternt) M H 4 Undervurderer ressursbehovet til prosjektet. L M 5 For lite involvering pasient og pårørende M H 6 Manglende oppslutning til felles målbilde fra enkeltenheter eller miljøer M M Prosjektleveranser 7 Risiko for at vi ikke forstår trender og implikasjoner rett, eksempelvis knyttet til teknologi H M 8 Selvsensur i prosjektet gjør at vi begrenser oss og ikke tar de strategiske grepene som er nødvendig. H L 9 Antagelser og modeller blir for styrende eller villedende M M 10 Strategien blir for åpen, overordnet og utydelig og gir dermed ikke verdi i form av retning, prioritering og konkrete tiltak M M 11 Strategiens rammer, spesialisthelsetjenesten på Vestlandet, er for snevre ramme til å løse utfordringene M M 12 Eksisterende organisering mellom aktører, herunder offentlige og private aktører, til hinder for den beste strategien M M 13 Manglende støtte for eventuelle større omstillinger og ambisiøse mål M M 14 Manglende sammenheng i planverket og mellom ulike virkemiddel H M Implementeringsrisiko 15 Motkrefter og motstand mot endringer hindrer rett strategi, gode løsninger og nødvendig omstilling M M 16 Lang tidshorisont på planen gir stor usikkerhet M M 70

71 Kritiske suksessfaktorer og forutsetninger Tydelig prosjektmandat Klare oppgaver og roller for alle ledd i organisasjonen Kommunikasjon og informasjon internt og eksternt Bruker-/ansattmedvirkning og involvering av interessenter til rett tid Felles målforståelse God kontroll av risiko Beregninger og analyser bygger på klare forutsetninger og transparente modeller Riktig grunnlagsdata fremkommer tidsnok Samhandling og gjensidig respekt sikre involvering og fremdrift Gode og forsvarlige løsninger som sikrer et fremtidsrettet og trygt tjenestetilbud, med god faglig kvalitet og pasientsikkerhet samtidig med en effektiv ressursutnyttelse innenfor de økonomiske rammene som gjelder for helseforetaket Plan for videre oppfølging av den regionale planen med tydelig ansvarsfordeling 71