Regional utviklingsplan Helse Nord RHF Prosjektgruppemøte

Transkript

1 Regional utviklingsplan Helse Nord RHF Prosjektgruppemøte 27. februar 2018

2 Agenda prosjektgruppemøte 27. februar Innledning Status pågående arbeider Helse-Norge Hvordan vil framtiden bli? - presentasjon av fire scenarier Framskriving Utviklingsplan og teknologi oppsummering fra Helse Midtnotatet og Nasjonal Helse og sykehusplan Dagens hovedtema: Bemanning Eventuelt

4 Utviklingsplanens formål hva skal den hjelpe oss med? Sette retning Gi føringer Være et felles utgangspunkt for utvikling og organisering av spesialist-helsetjenesten i landsdelen

5 Framdriftsplan Faser og aktiviteter Fase 1: Oppstart des jan feb mar apr mai jun Fase 2: Datainnsamling, analyse og utredning Nåsituasjonsanalyse Kartlegge kapasitetsfremskrivinger Gjennomgang av eksisterende planer i Hfene Fase 3: Løsninger for sørge-for-ansvaret Utarbeide kritiske spørsmål som må besvares Gjennomgang og evaluering av tiltak Prioritering av tiltak Fase 4: Konsekvenser og risiko Fase 5: Anbefaling av løsning Tema for prosjektgruppen Prosjektgruppemøter Styringsgruppemøter Direktørgruppemøter 04. jan 17. jan 08. feb 27. feb 22. mar 13. apr 26. apr 23. mai 05. des 09. jan 06. feb 06. mar 03. apr 08. mai 12. jun 07. des 17. jan og 8. feb.: Aktivitet/kvalitet 24. jan 27. februar og 22. mars: bemanning 16. mar 26. april: oppsummering av temadager 13. april: areal og økonomi 08. mai 6. juni: korrigering innspill 23. mai: gjennomgang av rapportutkast 06. jun 27. feb

6 Løsningsskisse metodisk gjennomgang Utfordring mot 2035 aktivitetsvekst og økende gap mellom behov og eksisterende kapasitet for bemanning og areal Dagens situasjon 200 Aktivitet 200 Bemanning Behov Null-alternativ 2017 Organisering Beskrivelse Økonomi Aktivitet Behandling Forskning Utdanning Undervisning av pasienter og pårørende Kvalitet Bemanning Areal Økonomi Kvalitet Areal Tiltak for å lukke gapet på en god måte Aktivitet Kvalitet Variasjon Samhandling (Kronikere) Egenbehandling Forbruksnivå Muliggjørere Medisinsk kvalitet Pasient-opplevd kvalitet Sentralisering / desentralisering Samhandling med primærhelsetjeneste Prosedyrer og avvik Samiske perspektiv Areal Bemanning Kapasitetsutnyttelse Økt utdanningskapasitet Økt stillingsprosent Forskning Jobbglidning Beredskap/produksjon Standardisert utstyr Robotisering og kunstig int. IKT, MTU, innovasjon og finansieringsordninger Økonomi Felles innkjøp Helse Nords rolle styringsdialog Produktivitetsutvikling

9 Scenarioanalyse av helse- og omsorgssektoren Teknologisk utvikling, demografiske endringer, medisinsk utvikling, arbeidsdeltagelse, befolkningens helsetilstand og inntektsutviklingen vil hver for seg og sammen endre helsesektoren I dette scenarioprosjektet er det vurdert sentrale endringskrefter og hvordan disse vil påvirke framtidig etterspørsel etter og tilbud av helsepersonell Ut over dette er det en rekke endringskrefter som har effekt, som er mindre usikre eller har lavere effekt for sektoren: Mindre usikre: Eldrebølgen Strengere prioritering av offentlige budsjetter Urbanisering Kilde: Helse-Norge 2040 Hvordan vil framtiden bli. Rapport (SA, 2018)

10 Scenarioanalyse av helse- og omsorgssektoren endringskrefter Stor grad av usikkerhet Lite viktig for tilbud og etterspørsell etter helsepersonell Viktig for tilbud og etterspørsell etter helsepersonell Liten grad av usikkerhet Kilde: Helse-Norge 2040 Hvordan vil framtiden bli. Rapport (SA, 2018)

13 Scenarioanalyse av helse- og omsorgssektoren sentimentet i befolkningen og effekter for samfunnet Mye 1. Teknologi i offentlig sektor Effektivitetssamfunnet Teknologisk satsing Effektiviseringstiltak Digital selvtest erstatter fastlege Offentlig kjøp av private rurale strøk Deling og kobling av helsedata Lite Uendret 2. Offentlig satsing på helse og omsorg Kilde: Helse-Norge 2040 Hvordan vil framtiden bli. Rapport (SA, 2018) Høyere

14 Scenarioanalyse av helse- og omsorgssektoren sentimentet i befolkningen og effekter for samfunnet Mye 1. Teknologi i offentlig sektor Lite Trygghet framfor alt Individet og pasientkontakt i fokus (trivsel > produktivitet) Fri bosetting, med likt tilbud til alle Skepsis til nye løsninger Helsedata på lukket, lokal server Utdanner flere og importerer arbeidskraft Helse er lønnsledende, økonomien faller Uendret 2. Offentlig satsing på helse og omsorg Kilde: Helse-Norge 2040 Hvordan vil framtiden bli. Rapport (SA, 2018) Høyere

15 Scenarioanalyse av helse- og omsorgssektoren sentimentet i befolkningen og effekter for samfunnet Mye 1. Teknologi i offentlig sektor Lite Livsstil på eget ansvar Konkurranseutsetting Fastlege og henvisningspraksis i fokus Refusjonspraksis fra privat behandling Innovasjon og vekst i privat sektor Piloter og handlingsplaner følges ikke opp Frykt for å behandles i det offentlige Klasseskille Trygghet framfor alt Individet og pasientkontakt i fokus (trivsel > produktivitet) Fri bosetting, med likt tilbud til alle Skepsis til nye løsninger Helsedata på lukket, lokal server Utdanner flere og importerer arbeidskraft Helse er lønnsledende, økonomien faller Uendret 2. Offentlig satsing på helse og omsorg Kilde: Helse-Norge 2040 Hvordan vil framtiden bli. Rapport (SA, 2018) Høyere

16 Scenarioanalyse av helse- og omsorgssektoren sentimentet i befolkningen og effekter for samfunnet Mye 1. Teknologi i offentlig sektor Lite Effektivitetssamfunnet Teknologisk satsing Effektiviseringstiltak Digital selvtest erstatter fastlege Offentlig kjøp av private rurale strøk Deling og kobling av helsedata Livsstil på eget ansvar Konkurranseutsetting Fastlege og henvisningspraksis i fokus Refusjonspraksis fra privat behandling Innovasjon og vekst i privat sektor Piloter og handlingsplaner følges ikke opp Frykt for å behandles i det offentlige Klasseskille Trygghet framfor alt Individet og pasientkontakt i fokus (trivsel > produktivitet) Fri bosetting, med likt tilbud til alle Skepsis til nye løsninger Helsedata på lukket, lokal server Utdanner flere og importerer arbeidskraft Helse er lønnsledende, økonomien faller Uendret 2. Offentlig satsing på helse og omsorg Kilde: Helse-Norge 2040 Hvordan vil framtiden bli. Rapport (SA, 2018) Høyere

17 Scenarioanalyse av helse- og omsorgssektoren sentimentet i befolkningen og effekter for samfunnet Mye 1. Teknologi i offentlig sektor Lite Effektivitetssamfunnet Teknologisk satsing Effektiviseringstiltak Digital selvtest erstatter fastlege Offentlig kjøp av private rurale strøk Deling og kobling av helsedata Livsstil på eget ansvar Konkurranseutsetting Fastlege og henvisningspraksis i fokus Refusjonspraksis fra privat behandling Innovasjon og vekst i privat sektor Piloter og handlingsplaner følges ikke opp Frykt for å behandles i det offentlige Klasseskille Konkurransedyktig velferd Teknologisk satsing Utvikling i fokus Populært med helseutdanning Deling og kobling av helsedata (forskning og forebygging) Importerer pasienter, eksporterer teknologi Skyver ut andre næringer Misnøye blant unge Trygghet framfor alt Individet og pasientkontakt i fokus (trivsel > produktivitet) Fri bosetting, med likt tilbud til alle Skepsis til nye løsninger Helsedata på lukket, lokal server Utdanner flere og importerer arbeidskraft Helse er lønnsledende, økonomien faller Uendret 2. Offentlig satsing på helse og omsorg Kilde: Helse-Norge 2040 Hvordan vil framtiden bli. Rapport (SA, 2018) Høyere

18 Framskriving av behov og beholdning Demografisk framskriving av behov og framskriving av beholdning gitt uendret andel av sysselsatt befolkning Leger med og uten spesialisering Sysselsatte % % Gjennomsnitt 2040 Konkurransedyktig velferd 2040 Trygghet framfor alt 2040 Livsstil på eget ansvar 2040 Effektivitetssamfunnet Sykepleiere og spesial sykepleiere Helserelaterte yrker % % % % 0 0 Kilde: Helse-Norge 2040 Hvordan vil framtiden bli. Rapport (SA, 2018). Helserelaterte Yrker: Radiograf, Bioingeniør, Reseptar, Protese- og tanntekniker, Helsesekretær, Ambulansepersonell, Helse- og miljøarbeider, Tannpleiere

19 Scenarioanalyse av helse- og omsorgssektoren beskrivelse av scenarioene Mye 1. Teknologi i offentlig sektor Lite Effektivitetssamfunnet 1) Offentlig sektor tar i bruk teknologiske løsninger og sentraliserer fordi stadig flere bor i de største byene. Digital selvtest tar over for fastlege, og helsedata deles med andre aktører. Det er økte ulikhet i samfunnet 2) Offentlig pengebruk i helsesektoren er uendret, men det offentlige går foran og oppmuntrer til å ta i bruk ny teknologi. Private aktører brukes til å dekke rurale strøk Livsstil på eget ansvar 1) Det offentlige har ikke klart å utnytte teknologiske løsninger. Piloter og handlingsplaner følges ikke opp, og det er liten gjennomføringsevne sentralt. Det er fortsatt desentralisert struktur. Private aktører adopterer ny teknologi, deler helsedata og bygger store sentrale enheter. Det er frykt for å behandles i det offentlige 2) Uendret satsing på helse fører til udekkede behov, økte sosiale forskjeller og grobunn for private aktører Konkurransedyktig velferd 1) Offentlig sektor tar i bruk alle arbeidsbesparende og velferdsfremmende teknologiske løsninger. Det er tre supersykehus, og primærhelseteam og avtalespesialister dekker behovet i mindre sentrale områder. Det deles helsedata for forskning og forebygging, og det er populært med helseutdanning 2) Økt andel eldre, gir vedvarende gjennomslag for økt satsing på helse og omsorg. Men det skyver ut andre næringer og det er misnøye blant unge Trygghet framfor alt 1) Fokus på digital sårbarhet og menneskelig pasientkontakt fører til lite satsing på teknologiske løsninger. Bemanningsbehovet er stort, og vi er avhengige av utenlandsk arbeidskraft. Helsedata ligger på lukket server 2) Hensyn til omsorgstrengende dominerer politiske prioriteringer. Fokus desentralisert helse der eldre bor, gir svak økonomisk utvikling, og presset økonomi Uendret 2. Offentlig satsing på helse og omsorg Kilde: Helse-Norge 2040 Hvordan vil framtiden bli. Rapport (SA, 2018) Høyere

20 Scenarioanalyse av helse- og omsorgssektoren utfall langs sentrale parametre Mye 1. Teknologi i offentlig sektor Lite Effektivitetssamfunnet Etterspørsel etter helsepersonell: 3 Sentralisering i offentlig sektor: 6 Teknologibruk i offentlig sektor: 6 Arbeidsinnvandring: 4 Streng prioritering av tilbud: 6 Privatisering: 4 Livsstil på eget ansvar Etterspørsel etter helsepersonell: 5 Sentralisering i offentlig sektor: 3 Teknologibruk i offentlig sektor: 2 Arbeidsinnvandring: 5 Streng prioritering av tilbud: 5 Privatisering: 6 Konkurransedyktig velferd Etterspørsel etter helsepersonell: 5 Sentralisering i offentlig sektor: 5 Teknologibruk i offentlig sektor: 6 Arbeidsinnvandring: 1 Streng prioritering av tilbud: 2 Privatisering: 1 Trygghet framfor alt Etterspørsel etter helsepersonell: 6 Sentralisering i offentlig sektor: 1 Teknologibruk i offentlig sektor: 1 Arbeidsinnvandring: 6 Streng prioritering av tilbud: 2 Privatisering: 0 Uendret 2. Offentlig satsing på helse og omsorg Kilde: Helse-Norge 2040 Hvordan vil framtiden bli. Rapport (SA, 2018) Høyere

22 Aktivitetsframskriving Kort påminnelse om metode Aktivitetsdata for 2015 for hver ICDkategori framskrives basert på SSB MMMM nivå Her benyttes 1-årig alder og separering av kjønn både i aktivitetsdata fra HF-ene i regionen og i befolkningsdata Framskrivingen er derfor et speilbilde av dagens aktivitetssammensetning, men gjennomsnittlig forbruk per pasient endres ettersom alderssammensetningen endres Kvalitative justeringer gjøres for hver ICD- 10 kategori, og skal ta høyde for endringer i sykelighet, etterspørselsvekst, overgang til dagbehandling og pasienthotell og overføring til primærhelsetjenesten Trinn 1 - matematikk Pasient data NPR Befolkn ingsdata SSB Trinn 2 Kvalitative vurderinger utover demografi Sykelighets- og tilbudsendringer Omstillingstiltak i forhold til behandlingsnivåer Samhandling med primærhelsetjenesten Generelle observerte endringer i trender Trinn 3 Estimere kapasitets- og arealbehov på funksjonsnivå Forutsetning om utnyttelsesgrader og åpningstider Forutsetninger om arealstandarder for rom Demografisk framskrevet aktivitet døgnopphold og liggedøgn, dagopphold og polikliniske konsultasjoner for grupper av pasientenes hovedtilstand Demografisk og skjønns-messig framskrevet døgn-opphold og liggedøgn, dag-opphold og polikliniske kon-sultasjoner for grupper av pasientenes hovedtilstand Kilde: Samordninger av framskrivinger (2017)

23 Usikkerhet i aktivitetsframskrivingene forskjeller mot lokale framskrivinger Framskrivingene her vil kunne variere fra resultatene i de lokale framskrivingene som er foretatt da det kan være ulike forutsetninger for åpningstider og utnyttingsgrader etc. avhengig av størrelse og geografisk beliggenhet for enheten som framskrives De fleste lokale framskrivingene tar utgangspunkt i Denne forutsetningen er forlatt for somatisk sektor der det er data som er utgangspunktet for en framskriving til 2030 og 2035 Enkelte lokale prosjekter har lagt inn ambisjoner om å «hente hjem» noen av pasientene fra eget bostedsområde som behandles i andre HF. Dette gjelder både Helgelandssykehuset HF (HSYK) og FSH

24 Sensitivitet for endringer i omstilling mot primærhelsetjenesten Framskrivingen til Sykehusbygg beregner effekter av endringer ut over demografisk og epidemiologisk vekst. Det er kvalitative vurderinger av faktorer som vil påvirke aktivitetsnivået. Etter disse endringsfaktorene er tatt høyde for presenterer Sykehusbygg et forventet estimat på framtidig forventet aktivitet og tilhørende kapasitetsbehov Omstilling mot primærhelsetjenesten er en kvalitativ vurdering det er knyttet stor usikkerhet til, og det er hensiktsmessig å vurdere effekten på aktivitet og kapasitetsbehov dersom omstilling blir ulik den som ligger til grunn for framskrivingen Beregning: De kvalitative faktorene beregnes som endring med utgangspunkt i rent demografisk/epidemiologisk framskriving Det gjøres en vurdering for hver diagnosegruppe (ICD-kategori) Eks samhandling kommuner (årlig prosentvis endring): A00-B99 Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer» Døgnopphold: 0,3 %» Liggedager: 0,8 %» Polikliniske konsultasjoner: 0,6 % C00-C99 Ondartede svulster:» Døgnopphold: 0,0 %» Liggedager: 0,3 %» Polikliniske konsultasjoner: 0,3 % Vi har bare totaleffekten av omstilling, men kan regne tilbake og se hvor stor effekt av omstilling Sykehusbygg estimerer for hvert helseforetak. Denne satsen sensitivitetstestes ved å se hvor stor endring vi ser i aktivitet dersom vi legger inn variasjoner i denne estimerte satsen Kilde: Aktivitets- og kapasitetsframskrivning,helse Nord RHF (2017)

25 Trinnvis framskriving Helse Nord RHF Liggedøgn 600 Tall i tusen % % % År 2015 Demografi Epidemiologi År før effektivisering Kommune Fra dagtil døgnkir Fra ikke- kir DRG til poli Effektivisering År etter effektivisering Til pasienthotell Til obs enhet År etter overføring / effektivisering

26 Trinnvis framskriving UNN liggedøgn UNN HF 400 Tall i tusen % % % År 2015 Demografi Epidemiologi År før effektivisering Kommune Fra dagtil døgnkir Fra ikke- kir DRG til poli Effektivisering År etter Til effektivisering pasienthotell Til obs enhet År etter overføring / effektivisering Tromsø % -21% % År 2015 Demografi Epidemiologi År før effektivisering Kommune Fra dagtil døgnkir Fra ikke- kir DRG til poli Effektivisering År etter effektivisering Til pasienthotell Til obs enhet År etter overføring / effektivisering 26

27 Trinnvis framskriving UNN Liggedøgn Harstad 50 Tall i tusen % % % År 2015 Demografi Epidemiologi År før effektivisering Kommune Fra dagtil døgnkir Fra ikke- kir DRG til poli Effektivisering År etter effektivisering Til pasienthotell Til obs enhet År etter overføring / effektivisering Narvik % -25% % År 2015 Demografi Epidemiologi År før effektivisering Kommune Fra dagtil døgnkir Fra ikke- kir DRG til poli Effektivisering År etter effektivisering Til pasienthotell Til obs enhet År etter overføring / effektivisering 27

28 Trinnvis framskriving Helse Nord RHF Dagopphold 100, % 1,971 2,608 50,714 33,927 12,208 0 År 2015 Demografi Epidemiologi Dagkirurgi overført fra døgn År etter effektivisering

29 Trinnvis framskriving Helse Nord RHF Polikliniske konsultasjoner 1, % % % År 2015 Demografi Epidemiologi År før andre faktorer Overført fra døgn 1 % årlig økning År før overføring til kommune Overføring til kommune År etter andre faktorer

30 Økning i antall polikliniske konsultasjoner per år og helseforetak som følge av endret omstilling mot primærhelsetjenesten Endret antall polikliniske konsultasjoner i 2035 for ulike omstillinger, henholdsvis 12 %, 8 %, 4 % og 0 % Budsjettert omstilling i framskrivingen 9,38 % 8,83 % 7,66 % 8,01 % 40,000 12% 8% 4% 0% Økning/reduksjon i forhold til innberegnet i framskrivingene 20, ,986 4,580 1,173-2,233 9,499 5, ,406 26,554 14,317 13,288 6, ,100-20,000 FSH HSH NLSH -13,245 UNN Kilde: Aktivitets- og kapasitetsframskrivning,helse Nord RHF (2017)

31 Økning i antall liggedøgn per år og helseforetak som følge av endret omstilling mot primærhelsetjenesten Endret antall liggedøgn i 2035 for ulike omstillinger, henholdsvis 12 %, 8 %, 4 % og 0 % Budsjettert omstilling i framskrivingen 9,99 % 10,57 % 9,15 % 9,06 % 30,000 12% 8% 4% 0% Økning/reduksjon i forhold til innberegnet i framskrivingene 15, ,205 3,581 1,188 5,974 6,382 3,967 1, ,246 6,890 1,535-3,821 20,648 11,536 2,425-6,687-15,000 FSH HSH NLSH UNN Kilde: Aktivitets- og kapasitetsframskrivning,helse Nord RHF (2017)

32 Økning i antall senger per år og helseforetak som følge av endret omstilling mot primærhelsetjenesten Endret antall senger i 2035 for ulike omstillinger, henholdsvis 12 %, 8 %, 4 % og 0 % Budsjettert omstilling i framskrivingen 9,99 % 10,57 % 9,15 % 9,06 % 12% 8% 4% 0% Økning/reduksjon i forhold til innberegnet i framskrivingene FSH HSH NLSH UNN Kilde: Aktivitets- og kapasitetsframskrivning,helse Nord RHF (2017)

33 Noen usikkerheter har stor betydning åpningstider Figuren viser at ulike åpningstider gir betydelige utslag på den polikliniske kapasiteten for kategorien «Annen poliklinikk» med en variasjon fra 92 rom med 6 timer åpent og 55 rom med 10 timer åpent.

34 Aktivitetsframskriving forståelse i lys av tidligere kommentarer 1) Ren demografisk/epidemiologisk framskriving gjennomført av Sykehusbygg gir 47 % vekst i liggedøgn fram mot 2035 i Helse Nord 2) Trenden knyttet til vekst i antall innleggelser og liggedøgn for personer over 80 år har ikke fortsatt. Fra 2012 til 2016 falt antall døgnopphold og antall liggedøgn for personer i aldersgruppen 80 år og eldre: Antall liggedøgn: Reduksjon 8 % Antall døgnopphold: Reduksjon 3 % Antall personer: Vekst 0,3 % 1 2

36 Nasjonal helse og sykehusplan - Peker på at man må forholde seg til teknologisk utvikling, men ikke nødvendigvis hvordan man skal gjøre det Regjeringens mål: - Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre spesialisthelsetjenesten for å møte framtidens behov. En framtidsrettet tjeneste må tilpasse seg den medisinske og teknologiske utviklingen, den nye pasientrollen og endringer i demografi og sykdomsbilde. Teknologisk utvikling vil virke inn på en rekke felt, blant annet: - Medisinsk behandling: - Medisinsk teknologisk utvikling; robotteknologi, sensorteknologi, genteknologi, bioteknologi - Selvbetjeningsteknologi - Velferdsteknologi, telemedisin, videokommunikasjon og mobil helseteknologi (m-helse) Innovasjoner - Kommersialiserbar innovasjon - Tjenesteinnovasjon Digitalisering av spesialisthelsetjenesten - En innbygger, én journal - E-helsedirektoratet - Nasjonal IKT - Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse og omsorgssektoren

37 Utviklingsplan og teknologi oppsummering fra Helse Midt-notatet Gruppens mandat: Teknologi-gruppen skal gi en overordnet beskrivelse av teknologiske utviklingstrekk som vil påvirke samfunnet og helsetjenestene. Denne beskrivelsen skal angi retning og konsekvenser for HF ene innen utviklingsplanens 5 identifiserte områder: Organisasjon og ledelse Samhandling og oppgavedeling Kompetanse Teknologi og utstyr Bygg* På lang sikt (bør HM) (år 2035): Koordinert utvikling av å ta i bruk ny kunnskap, utvikle en mer fleksibel organisasjon og investere og implementere ny teknologi i godt forankrede strategier. Det vil ikke være de teknologiske mulighetene som begrenser, men innbyggere og organisasjonens evne til å ta den i bruk

38 Utviklingsplan og teknologi oppsummering fra Helse Midt-notatet - Et utvalg av aktuelle teknologitrender, og listen er ikke uttømmende Infrastruktur og føringer for teknologiutvikling Teknologisk forskning og innovasjon Høyteknologisk utvikling innen medisinsk teknisk utstyr Teknologiske muligheter i samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten Helseplattformen Teknologiske muligheter for effektivisering og standardisering av pasientforløp Teknologiske muligheter for økt dagkirurgi og desentralisering Kunstig intelligens (KI) Robotisering (Medisinske roboter og RPA) Personlig helse-elektronikk Sårbarhet i fremtidens digitale helsetjeneste

39 Utviklingsplan og teknologi oppsummering fra Helse Midt-notatet - Et utvalg av aktuelle teknologitrender, og listen er ikke uttømmende Infrastruktur og føringer for teknologiutvikling Teknologisk forskning og innovasjon Høyteknologisk utvikling innen medisinsk teknisk utstyr Teknologiske muligheter i samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten Helseplattformen Teknologiske muligheter for effektivisering og standardisering av pasientforløp Teknologiske muligheter for økt dagkirurgi og desentralisering Kunstig intelligens (KI) Robotisering (Medisinske roboter og RPA) Personlig helse-elektronikk Sårbarhet i fremtidens digitale helsetjeneste

40 Teknologiske muligheter i samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten Teknologi og prinsipper Helseplattformen pasientdata på tvers Virtuelt undersøkelsesrom Telemedisin Fjernkonsultasjoner Virtuell 3D-konsultasjon Sanntids-labprøvetaking øyeblikkelig svar Konsekvenser av trenden: Reduksjon i antall innleggelser, økning i antall polikliniske vurderinger. Økt behov for datakommunikasjon både for sykehuset, på legekontor og mobilt/hjemme. Dedikerte og tilgjengelige rom egnet for gjennomføring av fjern-konsultasjoner er nødvendig. Reduksjon i reisekostnader, reduksjon isykehusinfeksjoner. Økt risiko for at relevant informasjon som pasienten ville delt i en normal samtale, kan falle bort. Avhengig av et finansieringssystem som stimulerer til ønsket utvikling

41 Helse Nords rolle mot 2035 og hvordan jobbe med teknologi i utviklingsplanen Rolle Standardisering Én innbygger én journal Tilrettelegger for foretakene I utviklingsplanen Teknologi som muliggjører i alle tiltaksområder Sette retning på et eller to områder Hvordan ta i bruk ny teknologi adaptere Sette retning og vektlegge et eller to tiltak Det er ikke mulighet å «gape» over alt Finansieringsordninger som legger til rette for ønsket utvikling

43 Dette ønsker vi oss av framtidens helsevesen!

44

45 Ti råd til helsepersonell Bry deg, lytt og vis omsorg Husk navnet mitt Forklar med vanlige ord og spør om jeg skjønner. Kutt ut legespråket! Gi meg tid og la meg snakke ferdig Les journalen før jeg kommer sånn at jeg ikke trenger å fortelle alt på nytt Vær ærlig, konkret og gi meg eksempler. Det gjør det lettere å forstå og mestre Spør meg, ikke mamma eller pappa Jeg er mer enn bare sykdommen min. Husk at jeg har skole, kjæreste og fritidsaktiviteter Inkluder mine nærmeste, og spør meg hvordan jeg vil at de skal ta del i det som skjer med meg Ta vare på deg selv. Det er bra for oss når vi merker at du har det bra

46 Trinnvis framskriving Helse Nord RHF Liggedøgn 600 Tall i tusen % % % År 2015 Demografi Epidemiologi År før effektivisering Kommune Fra dagtil døgnkir Fra ikke- kir DRG til poli Effektivisering År etter effektivisering Til pasienthotell Til obs enhet År etter overføring / effektivisering

47 Bemanning Kort gjennomgang av dagens bemanning Turnover, deltid, alderssammensetning og AML-brudd En beskrivelse av utvikling av behov og beholdning av stillingskategorier

48 Datagrunnlag Bemanningstall 2015 fra bemanningsmodellen: Beholdningstallene baserer seg på data fra lønns- og personalsystemet (antall og månedsverk) og legestillingsregisteret (spesialitet). Helse Nord HR har gjort uttrekket fra vårt datavarehus. Antall leger baserer seg på et gjennomsnitt for Antall månedsverk baserer seg på oktober Legespesialiteten baserer seg i hovedsak på legestillingsregisteret, oppslag i helsepersonellregisteret og noen innspill fra foretakene.

49 Innhold i stillingskategoriene som beskriver nåsituasjonen Admin. / Ledelse Sykepleier Andre ledere Vernepleier Overleger Psykologspesialist Spesialsykepleier Pasientrettede stillinger Leger Psykologer Sykepleiere Spesialsykepleier Helsefagarbeider / hjelpepleier Helsefagarbeider /hjelpepleier Diagnostisk Apotekstillinger personell Drifts / teknisk personell Bioingeniør Farmasøyt Kjøkkenpersonell Ambulanse Forsknin personell g Ambulanse personell Forskning Merkantile stillinger Tannleger LIS-leger Psykolog Jordmor Laboratoriepersonell Apotekstilling Teknisk personell Tillitsvalgte og verneombud Logoped Sjefpsykolog Radiograf Renholdspersonell Sosionom Stråleterapeut Annet driftspersonell Pedagog Miljøarbeider Audiograf Fysioterapeut Ergoterapeut Miljøterapeut Helsesekretær Kilde: Bemanningsmodell (2018)

50 Antall månedsverk per stillingskategori og turnover Antall månedsverk Turnover (%) 5, ,514 1,743 1, ,117 1, Administrasjon/Ledelse 2 Pasientrettede stillinger 3 Leger 4 Psykologer 5 Sykepleiere 5a Spesialsykepleiere 6 Helsefagarbeider/hjelpepleier 7 Diagnostisk personell 8 Apotekstillinger 9 Drifts/teknisk personell 10 Ambulansepersonell 11 Forskning Kilde: Bemanningsmodell (2018)

51 Deltid Differanse mellom antall ansatte og antall fulltidsekvivalenter basert på brutto månedsverk 4,000 2, % -6% 3,035 2,678 2,514 1,743-10% 1,549 1,398-14% % 2,813-22% 2,297 2,117 1,785-39% -11% % Antall ansatte Brutto månedsverk -22% -20% 1,189 1, Administrasjon/Ledelse 2 Pasientrettede stillinger 3 Leger 4 Psykologer 5 Sykepleiere 5a Spesialsykepleiere 6 Helsefagarbeider/hjelpepleier 7 Diagnostisk personell 8 Apotekstillinger 9 Drifts/teknisk personell 10 Ambulansepersonell Kilde: Bemanningsmodell (2018)

52 Aldersfordeling og andel månedsverk over 60 år for et utvalg stillingskategorier 3,000 2,514 Over 60 år år Opp til 50 år Andel over 60 år % 30 2,000 1,743 2,117 1, ,398 1, Administrasjon/Ledelse 2 Pasientrettede stillinger 3 Leger 4 Psykologer 5 Sykepleiere 5a Spesialsykepleiere 6 Helsefagarbeider/hjelpepleier 7 Diagnostisk personell 8 Apotekstillinger 9 Drifts/teknisk personell 10 Ambulansepersonell Kilde: Bemanningsmodell (2018)

53 AML-brudd: Antall brudd per årsverk, med brudd stillingskategori utgjør av totalt antall brudd i parentes. Totalt er det 3 % reduksjon i samlet antall AML brudd FINN HYSK NLSH UNN FINN HYSK NLSH UNN FINN HYSK NLSH UNN FINN HYSK NLSH UNN FINN HYSK NLSH UNN Ambulansepersonell (20%) Helsefagarbeider (6%) Leger (11%) Pasientrettede stillinger (14%) Sykepleiere (49%) Kilde: AML registrering (2018)

54 Bemanning Kort gjennomgang av dagens bemanning Turnover, deltid, alderssammensetning og AML-brudd En beskrivelse av utvikling av behov og beholdning av stillingskategorier Merk: Framskrivingen av Spesialsykepleiere, Sykepleiere og andre stillinger er basert på netto månedsverk differansen mellom faktisk antall FTE som trengs for å lukke gapet er derfor noe høyere i framstillingen. Tilsvarende er framskriving av legespesialiteter basert på antall ansatte, og derfor er differansen mellom faktisk antall FTE som trengs for å lukke gapet potensielt noe mindre enn i framstillingen

55 Framskriving av behov og beholdning Demografisk framskriving av behov og framskriving av beholdning gitt uendret andel av sysselsatt befolkning Utvikling andre stillinger (netto månedsverk) 7, % 6, , Utvikling legespesialister (antall ansatte) 2,400 2,000 Utvikling spesialsykepleiere (netto månedsverk) +25% , Utvikling sykepleiere (netto månedsverk) Behov Beholdning 2,700 2, % 2,400 2, % , Kilde: Bemanningsmodell (2018): Beholdning er demografisk framskrevet, gitt dagens aktivitets- og bemanningsbehov. Beholdning er framskrevet gitt at vi ansetter samme andel av den yrkesaktive befolkningen som i dag. Den faller fordi den yrkesaktive befolkningen faller.

56 Innhold i stillingskategoriene i framskrivingen Andre stillinger Legespesialiteter Spesialsykepleiere Sykepleiere Toppleder Allmennmedisin Andre Sykepleier Mellomleder Anestesiologi (intensiv) Anestesi Andre ledere Barne- og ungdomspsykiatri Barn Merkantile stillinger Barnesykdommer Intensiv Tillitsvalgte og verneombud Fysikalsk medisin og rehabilitering Kreft Vernepleier Fødselshjelp og kvinnesykdommer Operasjon Tannleger Generell kirurgi Jordmor Logoped Generell kirurgi: bryst- og endokrinkir. Sosionom Generell kirurgi: gastroenterologisk kir. Pedagog Generell kirurgi: karkir. Miljøarbeider Generell kirurgi: thoraxkir. Audiograf Generell kirurgi: urologisk kir. Fysioterapeut Generell kirurgi:barnekirurgi Ergoterapeut Hud- og veneriske sykdommer Miljøterapeut Indremedisin Helsesekretær Indremedisin: blodsykdommer Andre pasientrettede stillinger Indremedisin: endokrinologi Helsefagarbeider/hjelpepleier Indremedisin: fordøyelsessykdommer Bioingeniør Indremedisin: geriatri Laboratoriepersonell Indremedisin: hjertesykdommer Radiograf Indremedisin: infeksjonssykdommer Stråleterapeut Indremedisin: lungesykdommer Farmasøyt Indremedisin: nyresykdommer Apotekteknikker Maxillofacial kirurgi Apotekstilling Nevrokirurgi Kjøkkenpersonell Nevrologi Teknisk personell Onkologi Renholdspersonell Ortopedisk kirurgi Annet driftspersonell Plastikkirurgi Ambulansepersonell Psykiatri Forskning Psykologi Revmatologi Rusmedisin Øre-nese-halssykdommer Øyesykdommer Anestesiologi (anestesi) Immunologi og transfusjonsmedisin Klinisk farmakologi Klinisk nevrofysiologi Medisinsk biokjemi Medisinsk genetikk Medisinsk mikrobiologi Nukleærmedisin Patologi Radiologi

57 Utdanningskapasitet/behov Kandidatmåltall Nord-Norge sykepleiere Årlig demografisk behov fram mot ABIOK 600 Sykepleiere 20 Jordmødre ABIOK per år 90 Sykepleiere per år 10 Jordmødre per år Utdanningskapasitet er ikke i seg selv et godt mål på evnen til å dekke behovet i spesialhelsetjenesten. Mange av de vi utdanner forsvinner til andre sektorer, regioner eller andre deler av helse og omsorgstjenesten

58 Bemanning - diskusjonspunkter Utfordring mot 2035 aktivitetsvekst og økende gap mellom behov og eksisterende kapasitet for bemanning og areal Dagens situasjon 200 Aktivitet 200 Bemanning Behov Null-alternativ 2017 Organisering Beskrivelse Økonomi Aktivitet Behandling Forskning Utdanning Undervisning av pasienter og pårørende Kvalitet Bemanning Areal Økonomi Kvalitet Areal Tiltak for å lukke gapet på en god måte Aktivitet Kvalitet Variasjon Samhandling (Kronikere) Egenbehandling Forbruksnivå Medisinsk kvalitet Pasient-opplevd kvalitet Sentralisering / desentralisering Samhandling med primærhelsetjeneste Prosedyrer og avvik Samiske perspektiv Areal Bemanning Kapasitetsutnyttelse Økt utdanningskapasitet Økt stillingsprosent Forskning Jobbglidning Beredskap/produksjon Standardisert utstyr Robotisering og kunstig int. Økonomi Felles innkjøp Helse Nords rolle styringsdialog Produktivitetsutvikling Muliggjørere IKT, MTU, innovasjon og finansieringsordninger

60