Analyse av pasientkontakter for pasienter i pågående forløp i Helse Vest. Juni 2017

Transkript

1 Analyse av pasientkontakter for pasienter i pågående forløp i Helse Vest Juni

2 Innhold Innledning...3 Forutsetninger og beskrivelse av data...3 Pasientforløp...3 Beskrivelse av data...6 Henvisninger og ventetid i starten av pasientforløp...7 Antall nyhenviste...7 Gjennomsnittlig vurderingstid Fristbrudd Gjennomsnittlig ventetid Tildeling av time til pasienter Andel tildelt time innen 2 dager for første episode Andel tildelt time innen 24 timer etter første episode Pågående pasientforløp og ventetid pasienter i forløp Pågående pasientforløp Pasientkontakter som har passert planlagt tid Oppsummering og refleksjoner Vedlegg 1: Pasientkontakt som er passert planlagt tid

3 Innledning I oppdragsdokumentet for 2017 står det at de regionale helseforetakene i 2017 skal innrette virksomheten med formål å nå følgende overordnede mål: Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnytting Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Betre kvalitet og pasientsikkerhet Resultatene fra analysen som legges frem i denne rapporten viser ventetid ved helseforetakene i Helse Vest. Hensikten med rapporten er å forstå hva unødvendig venting er og hvordan situasjonen ser ut i Helse Vest første kvartal Formål er å orientere ledelsen, styret, samt identifisere områder for forbedring for å nå målsetningen om reduksjon i unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelse. Første del av rapport beskriver forutsetninger og data som er benyttet. Deretter beskrives ulike måltall og resultater knyttet til (1) henvisninger og ventetid ved start av pasientforløp, (2) tildeling av time til pasienter og (3) pasientforløp og ventetid for pasienter i forløp. Forutsetninger og beskrivelse av data I dette avsnittet beskrives forutsetninger og data lagt til grunn for analyse av ventetid. Pasientforløp For å forstå hva et pasientforløp er kan vi se på den generiske «forløpsprosessen». Pasienter som kommer inn i et forløp er Henvist av fastlege eller annen henvisningsinstans Pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp Pasienter som tidligere har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten, har en kronisk lidelse og som kan ta direkte kontakt med spesialisthelsetjenesten ved behov. Et eksempel på dette er pasienter med avtale om brukerstyrt seng innen psykisk helsevern, alvorlig KOLS, barn med diabetes eller uhelbredelig kreft. 3

4 Dersom vi ser på pasientforløpene er det flere kategorier av ventende, der disse kun delvis kan skilles fra hverandre. 1. De som venter på vurdering av henvisning. Denne gruppen er liten, jfr., at vurderingstidene i Helse Vest er korte. Gruppen kan klart identifiseres og avgrenses. 2. De som skal ha helsehjelp i form av videre utredning eller behandling, der helsehjelpen enda ikke har startet. Denne gruppen kan klart avgrenses, og er den som er utgangspunkt for ordinær statistikk over ventetider. 3. De som har startet helsehjelp i form av videre utredning, som deretter venter på start av behandling eller ytterligere utredning. 4. De som har startet behandling, som venter på ytterligere utredning eller behandling i et tidsavgrenset opplegg. 5. De som har startet behandling, og som lider av en eller flere kroniske lidelser som er så alvorlige at de må følges kontinuerlig i spesialisthelsetjenesten (F. eks. alvorlig KOLS, barn med diabetes, uhelbredelig kreft). 6. De som har avsluttet behandling, men går i et planlagt oppfølging og/eller kontrollopplegg. 4

5 Man må skille mellom reelt ventende (punktene 1-2, noen under punk 3 og 4 over), og de som skal ha et planlagt forløp der det vil være planlagte og ønskede intervaller mellom episoder med helsehjelp, der dette ikke er uttrykk for uønsket venting, men et riktig gjennomført forløp som godt kan kalles «planlagt, ønsket venting» (delvis punk 3 og 4, og punktene 5 og 6 over). I tillegg til dette er det pasientkontakter i EPJ som er avsluttet, men der registrering av avslutningskode ikke er registrert (mangler). Dette representerer ikke et problem for den enkelte pasient, men bidrar til å gjøre tall for uønsket og ønsket ventende/ventetid usikre og unøyaktige. Med dagens EPJ er det lett å identifisere de som grupperes under punktene 1 og 2 over, men svært vanskelig å skille mellom uønsket og planlagt, ønsket venting under punktene 3-6, og skille ut pasientkontakter der avslutningskode ikke er registrert med mindre tidspunkt for kontakt er bakover i tid. Dersom vi skiller på å analysere kontakter og det å analysere tiltak og utviklingen i tidsløpet for ulike tiltak, gir det i kombinasjon god innsikt. Men skal vi ha helt eksakt informasjon må det skje ved gjennomgang/kontroll studier av journaldokumenter. Det er ikke gjort i analysen som legges frem i dette dokumentet. De høye tallene for antall pasienter som er registrert i et pågående forløp må sees i lys av dette. Som eksempel kan nevnes at ved et enkelt estimat vil antall som til enhver tid er til utredning, kurativ behandling, kontroll i henhold til nasjonalt handlingsprogram og behandling for uhelbredelig sykdom i sykehus kun for tykk- og endetarmskreft, utgjøre mellom Med utgangspunkt i vedlagte tall fra HF-ene i Helse Vest, og estimater for antall pasientkontakter/pasientforløp i et forløp hos avtalespesialister, private ideelle og private kommersielle aktører med avtale med Helse Vest, vil det være naturlig å anslå det samlede antall til nærmere av en befolkning på 1.1 millioner. Antall enkeltpersoner vil være noe lavere, da flere pasienter kan være i to eller flere forløp. Med en stadig eldre befolkning, stadig flere kronisk syke og økte medisinske muligheter, er det ikke nødvendigvis urimelig at en andel på f. eks. ca. 20% av befolkningen til enhver tid er i 5

6 et forløp i spesialisthelsetjenesten, der det store flertallet går i planlagte forløp med lange intervaller mellom oppmøtene. Det er viktig å merke seg prinsippene om faglig prioritert planlegging, det som normalt omtales som kø. Dersom en til enhver tid skal ha handlingsrom til å ivareta henvisninger med alvorlig indikasjon/høy hastegrad må det være en planlegging og prioritering av tildeling av timer for første kontakt. Alternativt holdes kapasitet av til det som er normalt omfang/andel øyeblikkelig hjelp og høy hastegrad, og pasient tildeles timer fortløpende i tråd med simuleringsmodell utviklet i Helse Vest. Beskrivelse av data Data som er brukt i rapporten omfatter kun helseforetakene (HF) i Helse Vest. Andre aktører, spesielt avtalespesialistene, spiller en viktig rolle, med et betydelig antall ventende både for å starte helsehjelp og underveis i forløp. Hvor stor denne faktoren er, vil være ulik mellom regionene og helseforetakene, siden andelen av den samlede aktivitet som utføres av avtalespesialister varierer. Dette gjør at tall som kun omfatter HF ikke er sammenlignbare på tvers av HF eller RHF der det er stor variasjon i tilgang på andre aktører enn HF-ene. Følgende datakilder er brukt som grunnlag for analysen og tall presentert i rapporten: KPI rapport Alle Møter (bygger på data fra konsolidert datavarehus) Alle Møter batteriet (bygger på data fra ulike kuber i datavarehus) Interne ventelistedata (bygger på data fra konsolidert datavarehus) Data i disse kildene er hentet fra PAS/EPJ systemet i Helse Vest, DIPS. 6

7 Henvisninger og ventetid i starten av pasientforløp Hensikt med dette avsnittet er å beskrive ventetider i starten av pasientforløp. Definisjon og resultater knyttet til fire indikatorer som er relatert til ventetid i starten av pasientforløpet legges frem: 1. Antall nyhenviste 2. Vurderingstid 3. Fristbrudd 4. Gjennomsnittlig ventetid Antall nyhenviste Forklaring av indikator: Nye pasienter som er henvist fra henvisningsinstans til spesialist, kalles nyhenviste. Antall nyhenviste uttrykker hvor mange pasienter som har behov for helsehjelp ved primærhenvisninger (ekstern venteliste) som er rettighetsvurdert, ikke sekundærhenvisninger (intern venteliste). Indikatoren kan brukes til å forstå utvikling og variasjon i behov for helsehjelp. Indikatoren kan blant annet brukes for å forstå sesongvariasjoner og variasjon i løpet av ukedager og tidspunkt på døgnet. Resultater første kvartal 2017: Utviklingen i antall nyhenviste (1 000) viser en økning dersom vi ser på antall henvisninger fra 2015 til 2017 fordelt på uker. 7

8 Utvikling i antall nyhenviste har økt innenfor de fleste fagområder dersom vi sammenligner første kvartal i 2015 med 2017 (NB! ikke testet for statistisk signifikans). Innen psykisk helsevern er antallet økt 15% og 9% for BUP og VOP. Innen rus er antall nyhenviste redusert, mens det har vært en vekst i spillavhengighet. Innen somatikk er thoraxkirurgi fagområdet som har hatt den størst relative veksten i antall nyhenviste i perioden 2015 til 2017 (40% vekst og 166 nyhenviste så langt i 2017). 8

9 Dersom vi ser på øyeblikkelig hjelp pasienter per fagområde ser vi Innen TSB/Rus er det en vekst i antall og andel døgnopphold som er øyeblikkelig hjelp. Polikliniske konsultasjoner med høy hastegrad er relativt lav (0%-1%) og uten noen tydelig tegn på endring. Innen BUP er det ikke noen tegn på endring i antall eller andel døgnopphold som er øyeblikkelig hjelp. Polikliniske konsultasjoner med høy hastegrad er relativt lav (0%- 1%) og uten noen tydelig tegn på endring. 9

10 Innen VOP er det en liten nedgang i andel døgnopphold som er øyeblikkelig hjelp. Polikliniske konsultasjoner med høy hastegrad er relativt lav (3%-5%) og uten noen tydelig tegn på endring. Innen Somatikk er det ingen endring i andel døgnopphold som er øyeblikkelig hjelp. Dagopphold med høy hastegrad er relativt lav (1%-2%) og uten noen tydelig tegn til endring, mens polikliniske konsultasjoner med høy hastegrad er redusert fra tretten til ni prosent dersom vi sammenligner første kvartal 2015 med

11 11

12 Gjennomsnittlig vurderingstid Forklaring av indikator: Gjennomsnittlig tid fra første mottak av henvisning (fra henvisningsinstans til spesialist) til vurdering av henvisningen er gjennomført, kalles vurderingstid. Henvisning er ferdig vurdert når legespesialisten har vurdert henvisning og bestemt om henvist pasient har medisinsk behov / juridisk rett og frist er satt for start helsehjelp. Indikator beskriver den gjennomsnittlige tiden som brukes av legespesialist til å vurdere primærhenvisninger (ekstern venteliste), ikke sekundærhenvisninger (intern venteliste). Indikator kan brukes til å bedre forstå hvor det er utfordringer i prosessen for vurdering av primærhenvisninger. Utfordringer kan for eksempel være knyttet til kapasitet (f.eks. tilgjengelig personell) og planlegging. Indikatoren kan brukes til å identifisere mulige områder for forbedringer. Indikator kan brukes for å unngå variasjon i vurderingstid for å oppnå målsetningen om en vurderingstid under 10 virkedager (to arbeidsdager) og stabilitet. Indikator bør sees sammen med variasjon i pasienter med høy hastegrad som er et resultat av vurderingen. Resultater første kvartal 2017: Utvikling i vurderingstid fra januar 2015 til mai 2017 viser en reduksjon i alle helseforetakene i Helse Vest. 12

13 Variasjon i vurderingstid er stor dersom vi sammenligner på tvers av sektorer og fagområder. Vurderingstiden er høyest for mindre og mer sårbare fagområder. Likevel har alle fagområder en gjennomsnittlig vurderingstid som er lavere enn lovkrav. 13

14 Dersom vi ser på variasjonen i vurderingstid (se figur på neste side) baser utviklingen siste 12 og 6 måneder skiller fagområdene thoraxkirurgi, anestesiologi og onkologi seg ut med en høy variasjon. En forklaring kan være behov for involvering av flere spesialister i vurderingen av henvisninger innen disse fagområdene. Samtidig kan enkelt pasienter eller mangelfull registrering trekke opp gjennomsnittet. 14

15 Vurderingstid er høyest og mest ustabil for henviste pasienter med behov for innleggelse/døgnopphold. En forklaring kan være mer kompliserte og/eller få henvisninger. Dagbehandling og poliklinikk er lavere og mer stabil. Ser vi på helseforetakene ser vi variasjoner i gjennomsnittlig vurderingstid mellom foretak og omsorgsnivå. 15

16 Fristbrudd Forklaring av indikator: Antall pasienter som har et medisinsk behov og juridisk rett til helsehjelp per henvisning (tilstand). Antall eksterne henvisninger (fra henvisningsinstans til spesialist) som har overskredet fastsatt frist for start av helsehjelp, kalles fristbrudd. Frist for start av helsehjelp er basert på en vurdering i henhold til prioriteringsveileder. Fristbrudd omfatter: Antall eksterne henvisninger der dato for frist start helsehjelp er overskredet og helsehjelp er startet i løpet av perioden, kalles fristbrudd behandla. Antall eksterne henvisninger der dato for frist start helsehjelp er overskredet og helsehjelp er ikke startet opp, kalles fristbrudd ventende. Indikator uttrykker brudd på fastsatt frist for helsehjelp for pasienter ved primærhenvisninger (ekstern venteliste) som er rettighetsvurdert, ikke sekundærhenvisninger (intern venteliste). 16

17 Indikator kan brukes til å identifisere hvor det er utfordringer knyttet til starten av pasientforløp. Utfordringer kan for eksempel være knyttet til kapasitet (personell og kompetanse, areal, medisinsk teknisk utstyr, etc.) og/eller planlegging. Indikatoren kan brukes til å identifisere mulige områder for forbedringer. Indikator kan brukes for å unngå variasjon i antall fristbrudd for å oppnå målsetningen om nulltoleranse og stabilitet. Fristbrudd ventende kan brukes for å se på løpende drift, (øyeblikk), mens fristbrudd behandla kan brukes for å se på driften over en lengre periode (historisk). Indikator bør sees sammen med kommende fristbrudd for å kunne forebygge brudd fremover i tid. Det forutsettes av det organisatoriske systemansvar og etterlevelse av at pasient ikke opplever fristbrudd ved å tilby kapasitet et annet sted dersom de ikke har tilstrekkelig kapasitet selv. Resultater første kvartal 2017: Utvikling i fristbrudd ventende og behandla fordelt på helseforetak viser stor variasjon. Det er noen fagområder som med enkelte tidsrom bidrar til økning i fristbrudd. Dette er blant annet Brystdiagnostisk senter i Helse Bergen, Barneklinikken i Helse Stavanger og Kvinneklinikken i Helse Stavanger, samt flere fagområder ved Stord sjukehus. Trekker vi fra disse fagområdene, er det i hovedsak svært få fristbrudd. Laveste antall fristbrudd målt er desember

18 Fristbrudd ventende og behandla i mai 2017 er illustrert i figurene under for hvert av helseforetakene. 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 Utvikling i fristbrudd ventende og behandla for VOP, BUP og TSB/rus viser at antall fristbrudd er redusert sammenlignet med samme periode i 2015 og Ser vi på fristbrudd behandla og ventende i mai 2017 fordelt på fagområder og helseforetak, ser vi at: Fristbrudd ved Brystdiagnostisk senter (innen fagområdet radiologi) er størst i Helse Bergen og i foretaksgruppen. Fristbrudd ved Barneklinikken og Kvinneklinikken er størst i Helse Stavanger. Fristbrudd er størst innen ortopedisk kirurgi, fordøyelsessykdommer og generell kirurgi i Helse Fonna ved Stord sykehus. Helse Førde og private ideelle virksomheter i Helse Vest har få fristbrudd. 23

24 Brystdiagnostisk senter i Bergen Barneklinikken i Stavanger Ortopedi i Stord Brystdiagnostisk senter i Bergen Barneklinikken i Stavanger 24

25 Gjennomsnittlig ventetid Forklaring av indikator: Gjennomsnittlig tid fra første mottak av henvisning (fra henvisningsinstans til spesialist) til helsehjelp er startet, kalles gjennomsnittlig ventetid. Ventetid inkluderer vurderingstid. Gjennomsnittlig ventetid omfatter: Antall eksterne henvisninger der pasient har startet helsehjelp i løpet av perioden, kalles behandlet. Antall eksterne henvisninger der pasient venter på helsehjelp ved utgangen av perioden, kalles ventende. Indikator uttrykker den gjennomsnittlige tiden det tar for pasienter å motta helsehjelp ved primærhenvisninger (ekstern venteliste) som er rettighetsvurdert, ikke sekundærhenvisninger (intern venteliste). Ventetid til pasienter som selv har utsatt timen de ble kalt inn til inngår ikke i indikator. Indikator kan brukes til å identifisere hvor det er utfordringer knyttet til starten av pasientforløp. Utfordringer kan for eksempel være knyttet til kapasitet (personell og kompetanse, areal, medisinsk teknisk utstyr, etc.) og/eller planlegging. Indikatoren kan brukes til å identifisere mulige områder for forbedringer. Indikator kan brukes for å unngå variasjon i ventetid for å oppnå målsetningen om stabilitet. Gjennomsnittlig ventetid ventende kan brukes for å se på løpende drift, mens gjennomsnittlig ventetid behandla kan brukes for å se på driften over en lengre periode. Indikator bør sees sammen med forløpstid og passert planlagt tid (se egen definisjon). Resultater første kvartal 2017: Utvikling i gjennomsnittlig ventetid ventende er redusert i alle helseforetak i Helse Vest, inklusive Haraldsplass (private ideelle). Den samme utviklingen ser vi i gjennomsnittlig ventetid behandla. 25

26 Ser vi på gjennomsnittlig ventetid ventende og behandla fordelt på omsorgsnivå, ser vi variasjon mellom helseforetakene og omsorgsnivåene. Variasjonen er størst innen døgnopphold, både for ventende og behandla. Det er ikke unaturlig at ventetid for døgn er noe høyere enn for dagbehandling og polikliniske konsultasjoner/kontakt. Dette henger sammen med pasientforløp der døgn ofte starter med polikliniske konsultasjoner/kontakt. 26

27 Utvikling i gjennomsnittlig ventetid behandla innen somatiske fagområder per helseforetak viser følgende: De fleste fagområder har en gjennomsnittlig ventetid under 60 dager. Overskridelse av målsettingen kommer i hovedsak av ventetid ved polikliniske konsultasjoner. Helse Stavanger har flest fagområder med en gjennomsnittlig ventetid over 60 dager. Fagområdene klinisk nevrofysiologi, nevrologi, ØNH og revmatiske sykdommer ligger høyest. I Helse Fonna ligger plastikk kirurgi spesielt høyt, noe som kan komme av et fåtall pasienter og/eller mangelfull registrering. Andre fagområder i Fonna som er høyere enn 60 dager er urologi, habilitering barn og unge, nyresykdommer og generell kirurgi. I Helse Førde ligger kjevekirurgi og munnhulesykdommer spesielt høyt, noe som kan komme av et fåtall pasienter og/eller mangelfull registrering. Andre fagområder i Førde som er høyere enn 60 dager er hud og veneriske sykdommer, habilitering barn og unge og revmatiske sykdommer. I Helse Bergen ligger hud og veneriske sykdommer spesielt høyt. Andre fagområder i Bergen som har en høy gjennomsnittlig ventetid er karkirurgi, nevrologi, øyesykdommer, ØNH. 27

28 Plastikk kirurgi i Fonna Hud og veneriske sykdommer i Bergen Klinisk nevrofysiologi i Stavanger Utvikling i gjennomsnittlig ventetid behandla innen VOP, BUP og TSB per helseforetak viser følgende: Overskridelse av målsettinger innen VOP, BUP og TSB kommer i hovedsak av ventetid ved polikliniske konsultasjoner. Helse Bergen og Stavanger har en gjennomsnittlig ventetid innen VOP som ligger over målsettingen om 40 dager. Alle helseforetak utenom Helse Førde har en gjennomsnittlig ventetid innen BUP som ligger over målsettingen om 35 dager. Innen TSB/Rus ligger alle helseforetakene under målsettingen om 35 dager ventetid for rus og spillavhengighet, mens LAR ligger over målsettingen i Førde og Bergen. 28

29 Ser vi på spredning i ventetid fordelt på antall pasienter i perioden tom ser vi at: Omtrent 60% av pasienter med behov for helsetjenester innen somatikk har en ventetid under 60 dager. Andel er 64% i Helse Førde, 62% i Helse Fonna og Helse Bergen, 55% i Helse Stavanger og 53% ved Haraldsplass. Omtrent 85% av pasienter med behov for helsetjenester innen TSB har en ventetid under 35 dager. Andel er 94% i Helse Bergen, 88% i Helse Stavanger, 84% i Helse Fonna og 58% i Helse Førde. Omtrent 74% av pasienter med behov for helsetjenester innen BUP har en ventetid under 35 dager. Andel er 45% i Helse Bergen, 26% i Helse Stavanger, 67% i Helse Førde, 42% i Helse Fonna og 81% ved private ideelle helseforetak. Omtrent 58% av pasienter med behov for helsetjenester innen VOP har en ventetid under 40 dager. Andel er 52% i Helse Bergen, 52% i Helse Stavanger, 78% i Helse Førde, 63% i Helse Fonna og 60% ved private ideelle helseforetak. 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 Tildeling av time til pasienter Hensikten med dette avsnittet er å beskriver hvordan timer tildeles til pasienter. Definisjon og resultater relatert til to indikatorer presenteres: Andel tildelt time innen 10 dager for første episode Andel tildelt time innen 24 timer etter første episode Andel tildelt time innen 2 dager for første episode Forklaring av indikator: Andel pasienter som har fått tildelt time (dag og klokkeslett) innen 2 virkedager fra henvising er mottatt for første episode av alle planlagte episoder (pasientkontakter), kalles andel tildelt time innen 2 dager for første episode Indikator gir uttrykk for hvordan timer tildeles for første kontakt med spesialisthelsetjenesten. Indikator uttrykker tiden det går fra legespesialist har vurdert henvisning til et avtaletidspunkt er satt opp. Indikator kan brukes til å bedre forstå hvor det er utfordringer i planleggingsprosesser. Utfordringer kan for eksempel være knyttet arbeids- og planleggingsrutiner. Indikatoren kan brukes til å identifisere mulige områder for forbedringer. Indikator kan brukes for å unngå variasjon i planleggingspraksis for å oppnå målsetningen om stabilitet og forutsigbarhet knyttet til oppmøtetidspunkt for pasient. Indikator bør sees sammen med kompetansen som pasienter møter for optimale pasientforløp/pasientflyt. Resultater første kvartal 2017: Omtrent 85% av timer for første episode for eksterne henvisninger tildeles innen 10 virkedager, mens 69% tildeles innen 2 virkedager ved helseforetakene i Helse Vest, inklusive Haraldsplass. Fordeling per helseforetak og historisk utvikling er illustrert i figuren under. 37

38 Andel tildelt time innen 24 timer etter første episode Forklaring av indikator: Andel pasienter som har fått tildelt ny time (dag og klokkeslett) innen 24 timer etter forrige episode av alle planlagte episoder (pasientkontakter), kalles andel tildelt time innen 24 timer etter første episode. Indikator gir uttrykk for hvor lang tid det går fra en gjennomført episode (pasientkontakt) til et nytt avtaletidspunkt er satt opp for pasienter som er i et forløp. Indikator kan brukes til å bedre forstå hvor det er utfordringer i planleggingsprosesser. Utfordringer kan for eksempel være knyttet til kapasitet (f.eks. tilgjengelig personell) og/eller rutiner for planlegging av aktivitet. Indikatoren kan brukes til å identifisere mulige områder for forbedringer. Indikator kan brukes for å unngå variasjon i planleggingspraksis for å oppnå målsetningen om høy stabilitet og forutsigbarhet knyttet til oppmøtetidspunkt for pasient. Indikator bør sees sammen med andel tildelt time innen 2 dager for første episode for få et mer helhetlig bilde av praksis for tildeling av timer. Indikator bør sees sammen med kompetansen som pasienter møter for optimale pasientforløp/pasientflyt. Resultater første kvartal 2017: 38

39 Omtrent 66% av pasientkontakter etter første episode tildeles direkte ved helseforetakene i Helse Vest, inklusive Haraldsplass. Dette er betydelig lavere enn for første episode. Fordeling per helseforetak og historisk utvikling er illustrert i figuren under. Dersom vi ser på hvordan timer tildeles fordelt på helseforetak og avdelinger (nivå 3), ser vi store variasjoner. Størst andel direkte tildelte timer finner vi ved ortopedi, plastikk-kirurgi og hud klinikk i Helse Stavanger, mens lavest direkte tildeling av timer finner vi ved radiologi i Helse Bergen (brystdiagnostisk senter). 39

40 40

41 Pågående pasientforløp og ventetid pasienter i forløp Hensikt med dette avsnittet er å beskrive antall og ventetid for pasienter som er i et forløp. Definisjon og resultater relatert til to indikatorer presenteres: Pasientforløp Pasientkontakter som har passert planlagt tid Pågående pasientforløp Forklaring av indikator: Antall pasienter som ikke er ventende men i et videre pågående pasientforløp, kalles antall pågående pasientforløp. En pasient kan ha flere pasientforløp. Hvert pasientforløp er knyttet til en primærhenvisning (tilstand). Indikator uttrykker alle forløp pasienter i Helse Vest har. Indikatoren kan brukes til å bedre forstå hvor mange pasienter som er i et pågående pasientforløp, og hvor det kan være utfordringer. Utfordringer kan for eksempel være knyttet til rutiner for planlegging av aktivitet og eventuelt kapasitet. Indikatoren kan brukes til å identifisere mulige områder for forbedringer. Indikator kan for eksempel brukes for å unngå variasjon i planleggingspraksis for å oppnå målsetningen om høy stabilitet. Indikator bør sees sammen med forløpstid og passert tid for planlagt kontakt. Resultater første kvartal 2017: Utvikling i antall pasientforløp (henvisninger) til helseforetakene i Helse Vest viser en historisk vekst. 41

42 Antall henvisninger per 4 mai 2017 viser hvor mange pasienter som er i forløp. Antall henvisninger per pasient forteller hvor mange forløp som pågår per pasient. Figuren under viser at pasienter har færre samtidig pågående forløp i private ideelle helseforetak enn offentlige helseforetak. 42

43 Pasientkontakter som har passert planlagt tid Forklaring av indikator: Antall pasientkontakter som har passert et planlagt og avtalt tidspunkt. Hvor stor andel dette er av alle planlagte kontakter som ikke er avsluttet, er definert som andel pasientkontakter som har passert planlagt tid. Indikatoren uttrykker hvor mange kontakter som er «forsinket» i forhold til opprinnelig plan. Opprinnelig plan er planlagte avtaler med fastsatt oppmøtetidspunkt og planlagte avtaler med tentativ tidspunkt registrert i pasientdatasystemet. Utover kontakter som er passert planlagt tidspunkt kan indikatoren også inneholde pasientkontakter som er avsluttet, men som ikke er markert med en avslutningskode i EPJ. Indikatoren kan brukes til å identifisere hvor det er utfordringer knytte til pasientforløp. Utfordringer kan for eksempel være knyttet til planlegging av pasienter og forløp, samt etterrettelighet i bruk av avslutningskoder i EPJ. Indikator kan brukes for å få nok innsikt til å iverksette handling og forbedringstiltak for å sikre en stabil prosess og redusere uønsket variasjon i forhold til plan. Indikator kan for eksempel brukes for å redusere variasjon i forløpstid/ventetid og forutsigbarhet/trygghet i forhold til oppmøte tidspunkt for pasienter i forløp. Hypotesen om at en reduksjon i ventetid for pasienter ved ekstern henvisning kan ha påvirket pasienter som er i interne pasientforløp, kan blant annet sees i lys av denne indikatoren. Resultater første kvartal 2017: Dersom vi ser på planlagte timer tilbake og fremover i tid per 28 mai 2017 ser vi at omtrent 8,9% av planlagte kontakter er passert planleggingstidspunktet. Dette er fordelt ulike per helseforetak som vist i tabellen under. 43

44 Av kontakter som er passert planlagt tid er største del tentativt tildelte timer, som vist i tabellen under. Pasienter med passert tidspunkt for planlagt kontakt der oppmøtetidspunkt er fastsatt kan være avslutningskoder i DIPS som ikke er registrert på rapporteringstidspunktet. Tentative timer som er passert planlagt tidspunkt skyldes mest sannsynlig andre årsaker. Dersom vi ser på fordelingen av planlagte timer (tentativt tildelt og avtaletidspunkt med fastsatt dato og klokkeslett) for alle helseforetakene, er det flest tentativt planlagte kontakter som er passert planlagt tid. 44

45 For å illustrere hvordan dette måltallet kan brukes har vi trukket frem to enheter. Figurene under viser planlagte timer for to enheter som er svært ulike den ene enheten er flink til å planlegge kontakter og tildele timer direkte til pasient (øyeavdelingen i Bergen), mens den andre enheten ikke planlegger pasientkontakter fremover i tid (Barne- og ungdomsklinikken i Stavanger). 45

46 Ser vi på 80% av alle pasientkontakter som har passert planlagt tid per 1 mai 2017, ser vi at antallet er størst innen fagområdet lungesykdommer (både antall og andel) dersom vi ser på alle helseforetak i Helse Vest. Dersom vi ser på pasientkontakter som er passer planlagt tid fordelt på fagområde og helseforetak, ser vi at: Helse Bergen har størst utfordringer med lungesykdommer og ØNH. Helse Stavanger har størst utfordringer med øyesykdommer, fordøyelsessykdommer, barnesykdommer og lungesykdommer. Helse Fonna har størst utfordringer med hjertesykdommer og fordøyelsessykdommer. Helse Førde har størst utfordringer med hud og veneriske sykdommer. Det er størst utfordringer med revmatologiske sykdommer blant private ideelle virksomheter. 46

47 Videre ser vi at kontakter som er passert planlagt tid er i hovedsak er knyttet til kontroller, der lungesykdommer i Helse Bergen og hjertesykdommer i Helse Fonna skiller seg ut. Dersom vi ser på behandling skiller øyesykdommer seg ut i Helse Stavanger, sammen med fordøyelsessykdommer i Bergen og Fonna. 47

48 For mer detaljer knyttet til helseforetakene, se vedlegg 1. 48

49 Oppsummering og refleksjoner Pasienter som er i ulike stadier i et forløp opplever både ønsket og uønsket venting i spesialisthelsetjenesten enten det er før første kontakt eller i et videre utrednings- og/eller behandlingsforløp. Analysen viser at det er flere områder som kan forbedres dersom vi ser på ventetid fra et helhetlig perspektiv. I dag er fokus på vurderingstid, ventetid og fristbrudd i forkant av et forløp, men er vi gode på å følge opp, styre og forbedre utviklingen for pasienter som er i et videre utrednings- og/eller behandlingsforløp (ref. pasientkontakter som har passert planlagt tid)? Figuren under viser et eksempel fra noen fagområder i Helse Vest der fristbrudd ventende, pasientkontakt passert planlagt tid og antall pasienter er satt sammen. Fagene som presenteres har høyest antall fristbrudd ventende, samt et høyt antall pasientkontakter med passert planlagt tid. Hensikten med denne fremstillingen er å vise en måte å prioritere fag vi bør ha fokus på i forbedringsarbeidet. I fremstillingen fremkommer det at barnesykdommer, radiologi/brystdiagnostisk senter og lungesykdommer skiller seg ut ved slutten av månedsskiftet april/mai. Kan vi bruke et slik grunnlag til måle, følge og prioritere innsats? Lungesykdommer Hjerte sykdommer Fordøyelses sykdommer Barnesykdommer Endo krinologi Generell kirurgi Ortopedi Radiologi 49

50 Ser vi på foretakene i Helse Vest, får vi et bilde på hvor vi bør «sette inn støtet» i forbedringsarbeidet for å oppnå størst mulig verdi for flest pasienter. 50

51 51

52 52

53 Vedlegg 1: Pasientkontakt som er passert planlagt tid 28 mai

54 Kontakter som er passert planlagt tid per 1 mai 2017 Kontakttype Helseforetak Fagområde Behandling Kontroll Utredning Totalsum HELSE BERGEN HF Lungesykdommer Øre-nese-hals sykdommer Fordøyelsessykdommer Radiologi Barnesykdommer Ortopedisk kirurgi (inklusiv revmakirurgi) Nevrologi Plastikk-kirurgi Gastroenterologisk kirurgi Endokrinologi Hjertesykdommer Revmatiske sykdommer (revmatologi) Psykisk helsevern barn og unge Psykisk helsevern voksne Øyesykdommer Annet Kvinnesykdommer og elektiv fødselshjelp Hud og veneriske sykdommer LAR - Legemiddelassistert rehabilitering Karkirurgi Nyresykdommer Ukjent Urologi Onkologi Thoraxkirurgi (inklusiv hjertekirurgi) Rus Anestesiologi Yrkes- og arbeidsmedisin Fysikalsk medisin og rehabilitering Blodsykdommer (hematologi) Habilitering voksne Nevrokirurgi Medisinsk genetikk (tom) Generell kirurgi Infeksjonssykdommer Habilitering barn og unge Klinisk nevrofysiologi

55 Palliativ medisin Immunologi og transfusjonsmedisin 9 9 Generell indremedisin Barnekirurgi (under 15 år) Kjevekirurgi og munnhulesykdom Nukleærmedisin 1 1 HELSE FONNA HF Hjertesykdommer Fordøyelsessykdommer Øyesykdommer Nevrologi Lungesykdommer Generell kirurgi Ortopedisk kirurgi (inklusiv revmakirurgi) Gastroenterologisk kirurgi Barnesykdommer Endokrinologi Psykisk helsevern barn og unge Psykisk helsevern voksne Urologi Fysikalsk medisin og rehabilitering Nyresykdommer Geriatri (tom) Kvinnesykdommer og elektiv fødselshjelp Rus LAR - Legemiddelassistert rehabilitering Habilitering voksne Øre-nese-hals sykdommer Habilitering barn og unge Karkirurgi Plastikk-kirurgi Blodsykdommer (hematologi) Annet Generell indremedisin Anestesiologi 3 3 Klinisk nevrofysiologi 2 2 Infeksjonssykdommer 2 2 Palliativ medisin 1 1 HELSE FØRDE HF Hud og veneriske sykdommer

56 Øre-nese-hals sykdommer Nevrologi Barnesykdommer Øyesykdommer Hjertesykdommer Generell indremedisin Ortopedisk kirurgi (inklusiv revmakirurgi) Endokrinologi Fordøyelsessykdommer Kvinnesykdommer og elektiv fødselshjelp (tom) Psykisk helsevern barn og unge Fysikalsk medisin og rehabilitering Gastroenterologisk kirurgi Lungesykdommer Psykisk helsevern voksne Habilitering barn og unge Urologi Nyresykdommer Generell kirurgi Anestesiologi Revmatiske sykdommer (revmatologi) Habilitering voksne 6 6 Rus Blodsykdommer (hematologi) Kjevekirurgi og munnhulesykdom 2 2 Annet Klinisk nevrofysiologi 1 1 Infeksjonssykdommer 1 1 HELSE STAVANGER HF Øyesykdommer Fordøyelsessykdommer Barnesykdommer Lungesykdommer Endokrinologi Psykisk helsevern voksne Øre-nese-hals sykdommer Hjertesykdommer Revmatiske sykdommer (revmatologi) Hud og veneriske sykdommer Kvinnesykdommer og elektiv fødselshjelp

57 LAR - Legemiddelassistert rehabilitering Nevrologi Urologi Karkirurgi Klinisk nevrofysiologi Psykisk helsevern barn og unge Gastroenterologisk kirurgi Plastikk-kirurgi Fysikalsk medisin og rehabilitering Rus Ortopedisk kirurgi (inklusiv revmakirurgi) Kjevekirurgi og munnhulesykdom Infeksjonssykdommer Habilitering voksne Habilitering barn og unge (tom) Nevrokirurgi Palliativ medisin Annet Geriatri Nyresykdommer Anestesiologi Onkologi 7 7 Mamma- og para-/tyreoideakirurgi 5 5 Thoraxkirurgi (inklusiv hjertekirurgi) Generell kirurgi 1 1 Generell indremedisin 1 1 Private ideelle Revmatiske sykdommer (revmatologi) Hud og veneriske sykdommer Ortopedisk kirurgi (inklusiv revmakirurgi) Geriatri Psykisk helsevern voksne Hjertesykdommer Lungesykdommer Gastroenterologisk kirurgi Generell kirurgi Fordøyelsessykdommer Palliativ medisin Fysikalsk medisin og rehabilitering (tom)

58 Ukjent Anestesiologi Endokrinologi Psykisk helsevern barn og unge Generell indremedisin Urologi Nyresykdommer 1 1 Nevrologi 1 1 Annet 1 1 Rehabilitering 1 1 Totalsum