Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2017 Norsk pasientregister

Transkript

1 Rapport IS-2645 Ventetider og pasientrettigheter 2017 Norsk pasientregister

2 Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2017 Utgitt: 6/2017 Bestillingsnummer: IS-2645 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Norsk pasientregister Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Forfattere: Illustrasjon: Aina Karstensen Eva K. Håndlykken Aina Karstensen (privat)

3 FORORD Denne rapporten omhandler ventelistetall for spesialisthelsetjenesten i perioden 2013 til og med Formålet er å vise utviklingen for sentrale mål og indikatorer. Tema for rapporten er om ventetiden har endret seg over tid, om antall som blir henvist og satt på venteliste, og tatt av ventelisten, er stabilt. Andre sentrale forhold rapporten tar opp er i hvilken grad vurderingsgarantien og frister for oppstart av helsehjelp brytes, og hvorvidt spesialisthelsetjenesten oppfyller ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år. 2

4 INNHOLD FORORD 2 INNHOLD 3 SAMMENDRAG 5 1 Ventetid Ventetid til somatisk sektor Ventetid til psykisk helsevern for voksne Ventetid til psykisk helsevern for barn og unge Ventetid til tverrfaglig spesialisert rusbehandling Endring i ventetid (percentiler) etter sektor Kumulativ ventetid for ordinært avviklede etter sektor (alle pasienter) Tidspunkt for avvikling fra venteliste 15 2 Nyhenviste, avviklede og ventende Nasjonale nøkkeltall etter sektor Ikke-ordinært avviklede og pasient- eller medisinsk bestemte utsettelser Ventelistemål og sesongvariasjoner Andel nyhenviste etter utfall av vurdering og sektor Antall henvisninger Pasienter som ikke har behov for helsehjelp Ventende behovspasienter 23 3 Vurderingstid og Brudd på vurderingsgarantien Vurderingstid Brudd på vurderingsgarantien 25 4 Brudd på frist for oppstart av helsehjelp Fristbrudd for ordinært avviklede pasienter 27 3

5 Fristbrudd for pasienter som fortsatt venter 27 Ventetidsgaranti for barn og unge 28 Fristbrudd for ordinært avviklede etter somatiske fagområder 29 5 Frist til oppstart av helsehjelp Fristtid Ventetid utover fristen Fristtid og andel fristbrudd 33 6 Kvalitet i ventelistedata Ventende Feilregistrering av henvisninger Ikke behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Utredning av ventelisteregistrering 36 7 Vedlegg 40 4

6 SAMMENDRAG Rapporten har følgende struktur: Kapittel 1 viser ventetid for ordinært avviklede, det vil si for pasienter som har fått igangsatt helsehjelp. Pasienter som har en avklart tilstand ved vurderingstidspunktet skal avvikles fra ventelisten ved oppstart av behandling, mens pasienter som har en uavklart tilstand ved vurdering, skal avvikles fra ventelisten ved oppstart av utredning. Kapittel 2 viser oversikter over antall nyhenviste til venteliste, antall ordinært avviklet fra venteliste og ventende. Kapittel 3 omhandler brudd på vurderingsgarantien. Kapittel 4 viser oversikter over brudd på behandlingsfristen og brudd på barne- og ungdomsgarantien. Oversikter over fristtid vises i kapittel 5. Kvaliteten i ventelistedata beskrives nærmere i kapittel 6. Oversiktene viser hovedsakelig tall etter sektor. Definisjoner av ulike mål og begreper innen ventelistestatistikk finnes i tabell 9 i vedlegg. Oversikt over ventelistemål og indikatorer i rapporten etter periode og nivå. Ventetid til behandling Ventetid til behandling (Median, gjennomsnitt, 90. percentil) Nyhenviste, ordinært avviklede, ikkeordinært avviklede og ventende Pasientrettigheter Antall nyhenviste Antall ordinært avviklede Antall ventende per 30.4 Ventelistemål/Indikator Periode Nivå Vurdert til ikke å ha rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Brudd på vurderingsgarantien Brudd på behandlingsfrist (ventende) Brudd på behandlingsfrist (ordinært avviklede) Brudd på behandlingsfrist barne- og ungdomsgarantien 1.tertial tertial tertial For mer informasjon om ventelistestatistikken benytt følgende lenke: Nasjonalt, per sektor og helseregion Nasjonalt per sektor Nasjonalt, per helseregion Nasjonalt, per sektor Nasjonalt, per sektor og helseregion Nasjonalt per sektor 5

7 Ventetid til oppstart av helsehjelp Gjennomsnittlig ventetid til oppstart av helsehjelp reduseres i alle sektorer. Innen somatisk sektor var ventetiden i gjennomsnitt 56 dager Ventetiden gikk ned sju dager fra samme periode i fjor. For psykisk helsevern for voksne (PHV) var ventetiden i gjennomsnitt 46 dager. Det er én dag kortere enn i Innen psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) var gjennomsnittlig ventetid 49 dager Det er en reduksjon på to dager fra Gjennomsnittlig ventetid til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) gikk ned én dag fra 1. tertial 2016 til 2017, og var 2017 på 36 dager. Nyhenviste Vi ser en liten reduksjon på 0,4 prosent for antall nyhenviste til venteliste fra 2016 til 1. tertial 2017 for somatisk sektor. For psykisk helsevern økte antall nyhenviste, både for voksne og barn og unge med henholdsvis 5,2 og åtte prosent, mens tallene for TSB viser en nedgang på nærmere åtte prosent. Ordinært avviklede henvisninger Pasienter som tas av venteliste og får påbegynt helsehjelp, telles som ordinært avviklet fra ventelisten. Antall ordinært avviklede reduseres med nærmere tre prosent innen somatisk sektor. For psykisk helsevern øker antall ordinært avviklede med 5,7 prosent for voksne og 8,5 prosent for barn og unge. TSB har en reduksjon på 13,1 prosent. Antall ventende Antall ventende ble redusert med nærmere tre prosent for somatikk. Innen PHV og PHBU økte antall ventende henholdsvis 5,2 og 12,3 prosent, mens for TSB ble antallet redusert med 12,6 prosent. Vi gjør oppmerksom på at antall ventende totalt påvirkes av flere forhold og er alene ikke et godt mål på behandlingskapasitet. Brudd på frist for oppstart av helsehjelp Pasienter med rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, får fastsatt en individuell frist for når medisinsk forsvarlighet krever at helsehjelpen senest skal starte. Brudd på den individuelle fristen omtales som fristbrudd. Andelen brudd på frist til oppstart av helsehjelp beregnes for pasienter med gyldig frist. Andel fristbrudd for ordinært avviklede økte noe i somatisk sektor i 2017 sammenliknet med samme periode i I 2017 ble 1,5 prosent av pasientene innen somatiske fagområder tatt av venteliste etter at frist for oppstart av helsehjelp var passert. Det er en økning på 0,4 prosentpoeng fra Innen psykisk helsevern og TSB er andel fristbrudd stabil eller reduseres noe fra 2016, og ligger mellom 0,6 prosent (PHBU) og 1,2 prosent (TSB). 6

8 1 VENTETID Dette kapitlet handler om ventetid til oppstart av helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Vi viser ventetid for somatiske fagområder (1.1), psykisk helsevern for voksne (1.2), psykisk helsevern for barn og unge (1.3), og for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (1.4). I tillegg viser vi ventetid for pasienter som er vurdert til å ha behov for utredning (uavklart tilstand), og for pasienter som er vurdert til å ha behov for behandling (avklart tilstand). Ventetid for ordinært avviklede: Ventetid til helsehjelp måles i løpedager, og beregnes som differansen mellom dato for mottak av henvisning i spesialisthelsetjenesten (ansiennitetsdato) og dato for når ventetiden avsluttes (ventetid sluttdato). Ventetiden slutter ved oppstart av helsehjelp i form av utredning eller behandling. Dato for ventetidens slutt for den enkelte pasient registreres i sykehusenes pasientadministrative system, og rapporteres til NPR. Ventetid beregnes for alle pasienter som er ordinært avviklet fra venteliste i den enkelte periode. Med ordinært avviklede mener vi pasienter som har stått på venteliste, og som har fått igangsatt helsehjelp. Tilfeller der oppstart av helsehjelp er utsatt av medisinske eller pasientbestemte årsaker (jf. definisjon kapittel 2), og øyeblikkelig hjelp er ikke inkludert. Målene som benyttes er median ventetid, gjennomsnittlig ventetid og ventetid for 90. percentil. Median betegner midtverdien, det vil si ventetiden til helsehjelp der halvparten av pasientene har ventet kortere, og halvparten har ventet lengre. Median som sentralmål på ventetid er mer robust enn gjennomsnitt, det vil si mindre påvirket av langtidsventende. 90. percentil angir hvor lang tid det tar før 90 prosent av pasientene har avsluttet ventetiden, mens 10 prosent venter lengre. 1.1 Ventetid til somatisk sektor Figur 1.1 viser median, gjennomsnitt og 90.-percentil ventetid til oppstart av helsehjelp for somatisk sektor samlet. Gjennomsnittlig ventetid 2017 er 56 dager for somatisk sektor. Dette er sju dager kortere enn samme periode i Samtidig er ventetiden for 90. percentil 18 dager kortere enn året før. Dette betyr at det er de lengste ventetidene som reduseres mest. Se også avsnitt 1.5 for endring i percentilfordeling av ventetid. 7

9 Ventetid somatikk Gjennomsnitt Median percentile Figur 1.1 Ventetid for alle pasienter ordinært avviklet fra venteliste Ventetid til utredning vs. behandling, somatikk Pasienter kan henvises til utredning eller behandling. Hvis pasientens tilstand er avklart, dvs. at man med stor sannsynlighet vet hva som er vedkommende sin tilstand og videre behandlingsforløp, slutter ventetiden ved behandlingsstart. Dersom det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å vurdere hva som er pasientens tilstand, er pasientens tilstand uavklart, og ventetiden slutter ved starten på utredningen. Avklarte pasienter skal registreres med at pasienten er vurdert å ha behov for behandling, mens uavklarte pasienter skal registreres med at de er vurdert å ha behov for utredning. Det er usikkerhet knyttet til kvalitet i rapportering av denne informasjonen, se avsnitt 6.4 for mer informasjon. Innen somatisk sektor vurderes 90 prosent av pasientene å ha behov for utredning (tabell 2.6). Tabell 1.1 viser utvikling i median ventetid for ordinært avviklede pasienter som var vurdert til henholdsvis utredning og behandling. Tabellen viser at median ventetid for pasienter vurdert til utredning, var lengre enn for pasienter vurdert til behandling. Tabell 1.1 Median ventetid til utredning og behandling. Somatikk Utredning Behandling Median ventetid til ulike somatiske fagområder Figur 1.2 er et radardiagram som viser hvordan median ventetid varierer mellom de 20 største somatiske fagområdene, målt for ordinært avviklede, i 2015, 2016 og Fagområdene med størst endring fra 2016 til 2017 er karkirurgi og endokrinologi. Ventetiden 8

10 reduseres med hhv, 13 og 9 dager for disse fagområdene. Fra 2015 til 2017 finner vi størst reduksjon innen ortopedisk kirurgi og urologi. Median ventetid for pasienter som er henvist til ortopedisk kirurgi reduseres med 18 dager fra Innen urologi reduseres median ventetid med 14 dager fra 2015 til For Klinisk nevrofysiologi øker ventetiden med fem dager fra Nevrologi Hud og veneriske sykdommer Fysikalsk medisin og (re)habilitering Øyesykdommer Øre-nese-hals sykdommer Klinisk nevrofysiologi Generell kirurgi Gastroenterologisk 70 kirurgi 60 Karkirurgi Ortopedisk kirurgi Urologi 10 0 Plastikkkirurgi Mamma- og para- /tyreoideakirurgi Barnesykdommer Endokrinologi Kvinnesykdommer Fordøyelsessykdom og elektiv Revmatiske mer Hjertesykdommer sykdommer Lungesykdommer Figur 1.2 Median ventetid for somatiske fagområder Figur 1.3 viser median ventetid 2017 for ulike somatiske fagområder, sortert fra lengst til kortest ventetid. Figuren viser at det i første del av 2017 er lengst ventetid for nevrologi (63 dager). 9

11 Nevrologi Øyesykdommer Øre-nese-hals sykdommer Karkirurgi Klinisk nevrofysiologi Hud og veneriske sykdommer Revmatiske sykdommer Ortopedisk kirurgi Fysikalsk medisin og (re)habilitering Barnesykdommer Lungesykdommer Endokrinologi Plastikkkirurgi Hjertesykdommer Kvinnesykdommer og elektiv fødselshjelp Urologi Gastroenterologisk kirurgi Generell kirurgi Fordøyelsessykdommer Mamma- og para-/tyreoideakirurgi Figur 1.3 Median ventetid for somatiske fagområder Ventetid til psykisk helsevern for voksne Figur 1.4 viser ventetid til oppstart av helsehjelp innen psykisk helsevern for voksne. Figuren viser at median ventetid er relativt stabil i perioden 2013 til Gjennomsnittlig ventetid til oppstart av helsehjelp 2017 er 46 dager. Gjennomsnittlig ventetid og ventetid for 90. percentilen reduseres med én dag sammenliknet med i Median ventetid øker med én dag fra

12 120 Ventetid PHV Gjennomsnitt Median percentile Figur 1.4 Ventetid innen psykisk helsevern for voksne Ventetid til utredning vs. behandling, psykisk helsevern for voksne Innen psykisk helsevern for voksne er 80 prosent av pasientene vurdert å ha behov for utredning, og denne andelen har økt med nesten 50 prosentpoeng fra 2013 (tabell 2.6). Tabell 1.2 viser utvikling i median ventetid for ordinært avviklede pasienter som var vurdert til å ha behov for henholdsvis utredning og behandling. Tabellen viser at median ventetid var relativt lik for disse gruppene fram til var median ventetid til utredning seks dager lengre enn til behandling. Tabell 1.2 Median ventetid til utredning og behandling innen psykisk helsevern for voksne Utredning Behandling Ventetid til psykisk helsevern for barn og unge Figur 1.5 viser ventetid til oppstart av helsehjelp innen psykisk helsevern for barn og unge. Figuren viser at ventetiden er relativt stabil, men reduseres noe i perioden Gjennomsnittlig ventetid 2017 er 49 dager. Det er en reduksjon på to dager sammenliknet med samme periode i

13 Ventetid PHBU Gjennomsnitt Median percentile Figur 1.5 Ventetid innen psykisk helsevern for barn og unge Ventetid til utredning vs. behandling, psykisk helsevern for barn og unge Innen psykisk helsevern for barn og unge, henvises 82 prosent av pasientene til utredning (tabell 2.6). Tabell 1.3 viser utvikling i median ventetid for ordinært avviklede pasienter som var vurdert å ha behov for henholdsvis utredning og behandling. Tabellen viser at median ventetid for pasienter som er vurdert å ha behov for utredning er fem dager kortere enn for pasienter med en avklart tilstand. Tabell 1.3 Median ventetid til utredning og behandling innen psykisk helsevern for barn og unge Utredning Behandling Ventetid til tverrfaglig spesialisert rusbehandling Figur 1.6 viser ventetid til oppstart av helsehjelp innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Figuren viser at ventetiden reduseres i perioden Gjennomsnittlig ventetid 1. tertial 2017 er 36 dager, én dag kortere enn samme periode i fjor. Samtidig er ventetiden for 90. percentil fire dager kortere enn i Dette betyr at det er de lengste ventetidene som reduseres mest. Se også avsnitt 1.5 for endring i percentilfordeling av ventetid. 12

14 Ventetid TSB Gjennomsnitt Median Percentile Figur 1.6 Ventetid innen TSB Ventetid til utredning vs. behandling, TSB Innen TSB vurderes 44 prosent av pasientene å ha behov for utredning (tabell 2.6). Tabell 1.4 viser utvikling i median ventetid for ordinært avviklede pasienter som var vurdert å ha behov for henholdsvis utredning og behandling. Tabellen viser at median ventetid er én dag kortere til utredning enn til behandling Tabell 1.4 Median ventetid til utredning og behandling innen TSB Utredning Behandling Endring i ventetid (percentiler) etter sektor Figur 1.7 viser endringen i antall ventedager (loddrett akse) fra 2016 til 2017 per 10. percentil (vannrett akse) for hver sektor. Her ser vi at for somatikk er nedgangen i ventetid større jo høyere percentil. Det er de med lengst ventetid som får den største reduksjonen i ventetid. Innen psykisk helsevern for barn og unge og TSB reduseres ventetiden mer jo lenger ventetiden er, fram til 80. percentil. Ventetiden reduseres også for 90. percentilen, men ikke like mye som for 80. percentilen. Innen psykisk helsevern for voksne øker ventetiden med én dag fram til 80. percentilen. Ventetiden fram til 90 prosent av pasientene er tatt av venteliste reduseres med én dag sammenliknet med

15 Endring i ventetid, percentiler Somatikk PHV PHBU TSB Figur 1.7 Endring i ventetid etter percentiler per sektor Fullstendig oversikt over alle ventetidspercentilene finnes i vedleggstabell 2 5 i kapittel Kumulativ ventetid for ordinært avviklede etter sektor (alle pasienter) Figur 1.8 gir en sektorvis oversikt over hvor stor andel av pasientene som er avviklet etter hvert som ventetiden øker. Figuren viser pasienter som er ordinært avviklet fra ventelistene gruppert etter antall uker (under 1 til 8 uker) og gruppert etter antall måneder (fra 2 til 12 måneder). Vi viser også andelen pasienter som må vente over ett år før de får helsehjelp. Figuren viser at i underkant av halvparten av de henviste ble ordinært avviklet fra ventelistene etter fem uker innen psykisk helsevern for voksne. Innen TSB var 71 prosent av pasientene tatt av ventelisten innen fem uker. Innen somatiske fagområder var 45 prosent av pasientene ordinært avviklet fra ventelisten innen fem uker. Innen psykisk helsevern for barn og unge ble 96 prosent ordinært avviklet innen tre måneder. 14

16 < 1 uke 1-2 uker Andel avviklet etter ventetid (gruppert) 2-3 uker 3-4 uker 4-5 uker Figur 1.8 Andel avviklet fra venteliste etter angitt ventetid per sektor Kumulativ prosent. 5-6 uker 6-7 uker 7-8 uker 2-3 mnd 3-4mnd Somatikk PHV PHBU TSB mnd 5-6 mnd 6-12 mnd > 1 år 1.7 Tidspunkt for avvikling fra venteliste Det er stilt spørsmål om den målte reduksjonen i ventetid er reell, eller om det er et resultat av man har endret praksis for når pasienten avvikles fra ventelisten. I dette kapitlet presenteres tidspunkt for avvikling fra venteliste (ventetid slutt) sett i forhold til rapporterte kontakter og innleggelser. Vi har sett på når ventetidens slutt er rapportert i forhold til pasientens første oppmøte i helsetjenesten i form av poliklinisk konsultasjon eller innleggelse, og om det er endring i når pasienten tas av ventelisten sett i forhold til dette. Vi måler også tid fra mottak av henvisning til første rapporterte oppmøte i spesialisthelsetjenesten. Henvisningsperiode: Tidsperiode fra mottak av henvisning for en og samme lidelse til utredning, behandling, rehabilitering og oppfølging er gjennomført, og ingen nye kontakter er avtalt. Episode: Tidsperiode hvor pasienten får helsehjelp ved én og samme helseinstitusjon for ett og samme helseproblem. En episode kan være en poliklinisk konsultasjon, et dagopphold eller et døgnopphold. Her har vi ikke inkludert indirekte pasientkontakt. Kontakt: Uavbrutt samhandling mellom pasient og helsepersonell eller indirekte kontakt. En kontakt kan være en poliklinisk konsultasjon, en dagbehandling eller et tilfelle av indirekte pasientarbeid. - Direkte kontakt er enten utredning eller behandling der pasient og/ eller foresatte deltar. 15

17 - Indirekte kontakt er i all hovedsak ulike former for samarbeid med andre instanser som har en rolle overfor den enkelte pasient, slik som møter om pasienten, telefonsamtaler, brev etc Datamateriale og metode Data som benyttes i denne analysen er rapporterte aktivitetsdata for perioden 2012 til og med Datamaterialet er tilpasset ventelistegrunnlaget ved at henvisninger merket øyeblikkelig hjelp og kontroller er ekskludert. Det er sett på aktivitet innenfor samme henvisningsperiode. For å få med all rapportert informasjon innenfor samme henvisningsperiode, er henvisninger med ansiennitetsdato før årets start ekskludert fra grunnlaget for det enkelte år. Vi har sett bort fra indirekte episoder. Ventetid slutt skal settes ved oppstart av helsehjelp. Vi ser at ventetid slutt er satt før pasienten har et rapportert oppmøte i spesialisthelsetjenesten for en del av henvisningene. Dette er ikke i henhold til registreringsreglene. Mulige forklaringer på dette kan være at - Ventetid slutt er satt ved indirekte pasientkontakt - Ventetid slutt er satt ved oppmøte i radiologienhet som ikke rapporterer aktivitet til NPR - Registreringstekniske feil Tidspunkt for avvikling fra venteliste De fleste pasienter tas av venteliste ved første rapporterte episode i spesialisthelsetjenesten. Episoden kan være en poliklinisk konsultasjon eller en innleggelse. Tabell 1. 5 viser at om lag 98 prosent av pasientene tas av venteliste før eller ved første rapporterte episode i somatisk spesialisthelsetjenesten i Innen psykisk helsevern for barn og unge, og innen TSB avvikles en litt større andel av pasientene senere enn første rapporterte episode. Innen alle sektorer øker andelen av pasienter som avvikles fra venteliste før eller samtidig med første episode fra 2012 til Tabell 1.5 Andel avviklet fra venteliste før eller samtidig med første episode i spesialisthelsetjenesten per sektor Prosent Somatikk PHV PHBU TSB

18 2 NYHENVISTE, AVVIKLEDE OG VENTENDE I dette kapitlet benytter vi følgende definisjoner når vi viser utvikling for antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende: Antall nyhenviste: Viser antall henvisninger til elektiv behandling som er vurdert og satt på venteliste i løpet av perioden. Nyhenviste telles i den perioden de er vurdert dvs. at de har vurderingsdato perioden. Avviste henvisninger, øyeblikkelig hjelp og kontroller er ikke inkludert. NPR justerte definisjonen av nyhenviste fra Før ble det ikke tatt hensyn til at samme henvisning får to vurderingsdatoer når pasienten overføres mellom behandlingsenheter. Disse pasientene ble telt som nyhenviste to ganger. I den nye definisjonen telles ikke henvisninger i tilfeller hvor henvisningen er vurdert ved en tidligere enhet, slik at vurderingsdatoen kommer før mottaksdato. Avviste henvisninger: Henvisninger kodet med Rett til helsehjelp kode 5 Pasienten har ikke behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, og med vurderingsdato i perioden. Disse henvisningene inngår ikke i det offisielle ventelistegrunnlaget. Antall ordinært avviklede: Viser antallet henvisninger hvor pasienten har fått påbegynt helsehjelp i løpet av en periode. Henvisninger med medisinske og pasientbestemte utsettelser, øyeblikkelig hjelp og kontroller, er ikke inkludert. Antall ventende: Indikatoren viser antallet henvisninger som ikke er avviklet ved utgangen av perioden. Antall ventende telles 30.4 for, 31.8 for 2. tertial og for 3. tertial eller året. Medisinsk- og pasientbestemte utsettelser, øyeblikkelig hjelp og kontroller er ikke inkludert. 17

19 2.1 Nasjonale nøkkeltall etter sektor Tabell viser antall nyhenviste til venteliste, ordinært avviklede fra venteliste, og antall ventende ved utgangen av perioden. Tabell 2.1 Antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende (30.4) for alle sektorer Endring Antall nyhenviste ,4 % Antall avviklede ,5 % Antall ventende ,4 % Tabell 2.1 viser en liten reduksjon på 0,4 prosent for nyhenviste fra 2016 til Antallet som ble avviklet ordinært ble redusert med 2,5 prosent. Det var en reduksjon på 2,4 prosent for antall ventende sammenliknet med samme tidspunkt året før Somatikk Antall nyhenviste ble redusert med 0,7 prosent fra 2016 til Antall ordinært avviklede ble redusert med nærmere tre prosent. Det var i overkant av færre ordinært avviklet i 2017, sammenliknet med året før. Antall ventende ble redusert med nærmere tre prosent fra utgangen av 2016 til samme tidspunkt i Tabell 2.2 Antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende (30.4) for somatisk sektor Endring Antall nyhenviste ,7 % Antall avviklede ,9 % Antall ventende ,9 % Psykisk helsevern for voksne Innen psykisk helsevern for voksne økte antall nyhenviste, antall ordinært avviklet fra venteliste og antall ventende med i overkant av fem prosent fra 2016 til Tabell 2.3 Antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende (30.4) for psykisk helsevern for voksne Endring Antall nyhenviste ,2 % Antall avviklede ,7 % Antall ventende ,2 % Psykisk helsevern for barn og unge Innen psykisk helsevern for barn og unge er det en vekst både i nyhenviste, avviklede fra venteliste og ventende fra 2016 til Antall ventende økte med 12 prosent fra utgangen av 2016 til samme tidspunkt i

20 Tabell 2.4 Antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende (30.4) for psykisk helsevern for barn og unge Endring Antall nyhenviste ,0 % Antall avviklede ,5 % Antall ventende ,3 % Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling er det reduksjon både i antall nyhenviste, avviklede og ventende fra 2016 til Tabell 2.5 Antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende (30.4) for tverrfaglig spesialisert rusbehandling Endring Antall nyhenviste ,9 % Antall avviklede ,1 % Antall ventende ,6 % Innen TSB ser vi en betydelig nedgang i antall nyhenviste etter omlegging av beregningen i Deler av reduksjonen i antall nyhenviste mellom 2013 og 2014 skyldes omleggingen av definisjonen. Omleggingen påvirker tallene for TSB mer enn for de andre sektorene fordi det er mer vanlig at henvisningen vurderes ved andre enheter enn hvor pasientene behandles. 2.2 Ikke-ordinært avviklede og pasient- eller medisinsk bestemte utsettelser En rekke av henvisningene til spesialisthelsetjenesten avvikles ikke-ordinært fra ventelisten, som for eksempel ved at pasienten henvises videre til annet sykehus, benytter seg av Fritt behandlingsvalg, at behandling ikke er aktuelt eller ved rydding/sanering av ventelistene. I tillegg holdes henvisninger med pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse av behandlingsstart utenfor ved beregning av antall ordinært avviklede og antall ventende. Tabell 6 i vedlegg viser utviklingen for disse målene sektorvis for perioden 2013 til Antall ikke-ordinære avviklinger fra venteliste øker innen PHV og TSB. For psykisk helsevern barn og unge er det stabilt, mens for somatikk er det en nedgang. Bruken av utsettelser øker for somatikk, PHV og PHBU, mens det er en nedgang innen TSB. 19

21 2.3 Ventelistemål og sesongvariasjoner Figur 2.1 viser at volumet for nøkkeltallene følger sesongvariasjoner. Lavere aktivitet i sommermånedene vises som en reduksjon i antall nyhenviste og antall ordinært avviklede i 2. tertial. Ventelistemål - alle pasienter tertial tertial tertial tertial tertial tertial 2014 Figur 2.1 Oversikt over ventelistemål per tertial tertial tertial tertial tertial 2016 Antall nyhenviste Antall avviklede Antall ventende tert tert tert Andel nyhenviste etter utfall av vurdering og sektor Tabell 2.6 viser andel som er blitt vurdert til å ha behov for utredning eller behandling for 1. tertial 2013 til 2017, etter sektor. Oversikten viser at andelen som ble vurdert til utredning økte i perioden. 90 prosent av somatiske pasienter henvises nå til utredning, for de andre sektorene er andelen lavere, men økende gjennom perioden. Tabell 2.6 Andelsvis fordeling av nyhenviste etter utfall av vurdering og sektor Utredning Behandling 1. tert tert tert tert tert 2017 Somatikk PHV PHBU TSB Totalt 1) ) Inkluderer henvisninger med ubestemt fagområde 1. tert tert tert tert tert

22 I oversikten ovenfor viser vi ikke andelen som får andre utfall av vurderingen enn utredning eller behandling, eller som mangler registrering av utfall. Dette ble analysert nærmere i rapporten «Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten». Se avsnitt 6.4 for mer om dette. 2.5 Antall henvisninger I ventelistestatistikken telles antall henvisninger og ikke antall pasienter. Reglene sier at samme pasient skal bare ha én henvisning per syketilfelle. En pasient kan imidlertid henvises til ulike fagområder, eller det kan være andre årsaker til at det registreres/opprettes flere primærhenvisninger på samme pasient i sykehusets pasientadministrative system. Det betyr at det registreres flere henvisninger enn antall pasienter. Tall for utviklingen fra 2015 til 2016 viser en nedgang i antall henvisninger, og en økning i antall pasienter, både for nyhenviste og avviklede. (Se rapport Ventetider og pasientrettigheter 2016.) Dette skyldes bedring i registreringspraksis, ved at det registreres færre henvisninger per syketilfelle. 2.6 Pasienter som ikke har behov for helsehjelp Når en henvisning blir mottatt i spesialisthelsetjenesten, skal den rettighetsvurderes. I følge gjeldende pasient- og brukerrettighetslov kan rettighetsvurdering ha to utfall. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, eller pasienten har ikke behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Hvis det ikke foreligger opplysninger i henvisningen som tilsier at pasienten har behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, og den som vurderer henvisningen ikke har mistanke om at henvisningen er mangelfull, vil utfallet av rettighetsvurderingen bli at pasienten ikke har behov for nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Når pasienten blir vurdert til ikke å ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, blir pasienten henvist tilbake til primærhelsetjenesten. Henvisninger som er vurdert til ikke å ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, skal rapporteres til Norsk pasientregister (NPR). Dette er henvisninger som ikke inngår i det offisielle ventelistegrunnlaget. Tabellen under viser antall nyhenviste til venteliste, samt antall og andel henvisninger som er vurdert til ikke å ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten i perioden 2012 til Andelen beregnes som Antall henvisninger som er vurdert til ikke å ha behov for helsehjelp/ (Antall nyhenviste til venteliste + Antall henvisninger som er vurdert til ikke å ha behov for helsehjelp) 21

23 Den totale andelen pasienter som ikke har behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten er på 10 prosent, og det er en nedgang fra 2016 til Det er stor variasjon og ulik utvikling mellom helseregionene. Tabell 2.7 Antall nyhenviste og antall og andel henvisninger som er vurdert til å ikke ha behov for helsehjelp etter helseregion Helse Nord Antall nyhenviste Antall ikke behov Andel ikke behov Helse Vest Antall nyhenviste Antall ikke behov Andel ikke behov Helse Midt-Norge Antall nyhenviste Antall ikke behov Andel ikke behov Helse Sør-Øst Antall nyhenviste Antall ikke behov Andel ikke behov Totalt 1) Antall nyhenviste Antall ikke behov Andel ikke behov ) Inkluderer henvisninger fra private enheter Det er avdekket feil i rapporteringen av henvisninger som er vurdert til ikke å ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder enheter som bruker DIPS som pasientadministrativt system. Tre av fire helseregioner bruker DIPS, unntaket er Helse Midt- Norge. I tillegg bruker en del små, private enheter med avtaler med helseregionene andre pasientadministrative system enn DIPS. Validering av ventelistedata (Rapporten Kvalitet i ventelistedata. IS-2174, 04/14) viste at koder som ble registrert lokalt i sykehusene ikke samsvarte med kodene som ble rapportert i datauttrekket til NPR. Dette gir for høyt antall henvisninger vurdert til ikke å ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for brukere av DIPS. Imidlertid skal rapportering av henvisninger som ikke har behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten være korrekt for de som rapporterer riktig versjon av NPR-melding for året 2017, dvs. versjon 53. DIPS-enheter i Helse Nord og Helse Vest rapporterer på korrekt versjon, mens Helse Sør-Øst fremdeles rapporterer på 2016-versjonen av NPR-melding, dvs. versjon

24 For DIPS-brukere gjelder også at fagområde ikke rapporteres på henvisninger som ikke vurderes til å ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Fagområde ligger til grunn for sektorinndelingen i ventelistestatistikken, og tall per sektor kan derfor ikke vises. 2.7 Ventende behovspasienter Etter endring av pasient- og brukerrettighetsloven fra november 2015, får alle pasienter som har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten rett til nødvendig helsehjelp med frist for når helsehjelp senest skal være igangsatt. Skillet mellom de som tidligere hadde behov for helsehjelp, men ikke rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp med frist (behovspasienter), og rettighetspasientene opphørte ved endringen av loven. Den gruppen som var ventende, men ikke var rettighetspasienter da loven trådte i kraft, er en gruppe det er viktig å følge med på, siden de ikke har en bindende frist og svakere rettigheter enn tilsvarende pasienter som ble vurdert etter at loven trådte i kraft. De risikerer dermed å måtte vente urimelig lenge på helsehjelp. Antall ventende totalt ved utgangen av 2016 var på nærmere Ved utgangen av 2016 ventet pasienter som ikke hadde rett til helsehjelp. Ved utgangen av 2017 var denne gruppen redusert til 557 pasienter. De aller fleste av disse venter innen somatikk, men det er også en andel innen PHBU. Pasientene innen somatikk er i all hovedsak reelle ventende, mens det er tekniske årsaker til at vi finner pasienter innen PHBU som ikke har rett til helsehjelp. 23

25 3 VURDERINGSTID OG BRUDD PÅ VURDERINGSGARANTIEN Fra november 2015 trådte endret pasient- og brukerrettighetslov i kraft. Etter endringen får alle pasienter rett til å få sin henvisning vurdert innen 10 virkedager. Fram til første november 2015 var vurderingsfristen på 10 dager for barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser, men på 30 virkedager for øvrige henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Brudd på vurderingsgarantien: Beregnes for alle henvisninger som er vurdert og satt på venteliste i løpet av det enkelte tertial. Andelen viser henvisninger som ikke er vurdert innen 10 (barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser) og 30 virkedager fram til og med 2. tertial Fra og med 2016 telles brudd for alle vurderte henvisninger dersom vurderingstiden overstiger 10 virkedager. Vurderingstid beregnes som differansen mellom vurderingsdato dato for dato for mottak av henvisning. Kommentarer til kvaliteten i data: NPR har ikke informasjon om hva som er årsaken til bruddene på vurderingsgarantien. Innenfor psykisk helsevern for barn og unge, kaller man noen ganger inn pasienten til en konsultasjon i forbindelse med vurderingen av henvisningen. En ukjent andel av brudd på vurderingsgarantien skyldes at pasienten ikke har anledning til å møte til konsultasjon i forbindelse med vurderingen innen 10 virkedager. Kapasitetsproblemer i sektoren er med andre ord ikke alltid årsak til brudd på vurderingsgarantien. 3.1 Vurderingstid Gjennomsnittlig vurderingstid varierer mellom i overkant av tre dager for somatisk sektor til nærmere seks dager for PHBU. Vurderingstiden reduseres i alle sektorer. Den største reduksjonen finner vi innen TSB, der gjennomsnittlig vurderingstid er redusert med to dager fra 2016 til

26 Gjennomsnittlig vurderingstid Somatikk PHV PHBU 3,2 5,2 5,9 5,8 4,5 9,4 9,2 8,5 5,3 5,2 7,7 7,1 6,8 6,4 5, TSB 4,9 6,9 10,4 14,4 17, Figur 3.1 Gjennomsnittlig vurderingstid etter sektor Prosent. 3.2 Brudd på vurderingsgarantien 2017 varierte andelen brudd på vurderingsgarantien fra 1,4 prosent innen TSB til 2,4 prosent innen PHBU. For alle sektorer reduseres andelen brudd på vurderingsgarantien fra 2016 til Brudd vurderingsgaranti Somatikk PHV PHBU 0,9 1,1 1,2 2,7 2,2 3,3 2,8 2,2 2,8 2,4 3,2 2,9 1,7 4,5 5, TSB 1,4 2,4 3,8 5,4 10, Figur 3.2 Andel brudd på vurderingsgarantien etter sektor Prosent. 25

27 4 BRUDD PÅ FRIST FOR OPPSTART AV HELSEHJELP Alle rettighetspasienter skal ha fastsatt en dato for seneste forsvarlige oppstart av helsehjelp. Dette kapitlet viser oversikter over brudd på frist for oppstart av helsehjelp, både for pasienter som er ordinært avviklet fra ventelistene i perioden (4.1) og pasienter som fortsatt venter ved utgangen av perioden (4.2). Her ser vi også på brudd på ventetidsgarantien for barn og unge (4.3). Andel brudd for ordinært avviklede for et utvalg somatiske fagområder blir presentert til slutt i kapitlet (4.4). Fra høsten 2015 trådte endret pasient- og brukerrettighetslov i kraft. Etter endringen skal alle pasienter som blir vurdert til å skulle motta helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, gis en frist for når helsehjelpen senest skal starte. Antall pasienter som inngår i måling av andel fristbrudd har altså økt etter endret lov. Brudd på frist for oppstart av helsehjelp: Viser andelen pasienter med rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten som ikke får påbegynt helsehjelp innen frist. Andelen blir beregnet for to grupper, de som er tatt til behandling i en periode og de som fortsatt venter ved utgangen av perioden. Fristbrudd telles dersom dato for frist for nødvendig helsehjelp er passert. Pasient- og medisinsk bestemte utsettelser er holdt utenfor. Ventetidsgarantien for barn og unge (Ventetid mindre enn 65 dager): Viser andelen barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser som ikke er ordinært avviklet innen 65 virkedager. Ventetiden beregnes fra vurderingsdato til dato da pasienten ble avviklet fra venteliste. Grunnlaget er alle pasienter under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser med rett til nødvendig helsehjelp og som er ordinært avviklet i den enkelte periode. Kommentarer til kvaliteten i data: Forskjeller i fastsettelse av frist for igangsetting av helsehjelp kan bidra til forskjeller i hvor stor andel pasienter som ikke får igangsatt helsehjelp innen den medisinsk satte fristen. Det er flere grunner til at det kan være variasjoner i omfang av fristbrudd: Reelle variasjoner i omfang av fristbrudd pga. kapasitetsmessige forhold Praksisforskjeller med hensyn til hvilke frister som settes for behandling 26

28 Feil i registreringspraksis 4.1 Fristbrudd for ordinært avviklede pasienter Nedenfor framgår andel fristbrudd for ordinært avviklede. Andelen fristbrudd varierte mellom 0,6 prosent (PHBU) og 1,6 prosent (somatikk) i av Andel fristbrudd økte noe fra 2016 til 2017 i innen somatiske fagområder. Innen PHV er andel fristbrudd på samme nivå som i fjor, mens for PHBU og TSB ble andelen fristbrudd noe redusert. Økningen i fristbrudd innen somatisk sektor forklares i hovedsak av økt andel fristbrudd i Helse Vest. For de andre helseregionene er andel fristbrudd på nivå som i 1. tertial Tabell 7 i vedlegg viser andel fristbrudd per sektor og helseregion. Tabell 8 i vedlegg viser antall ordinært avviklede pasienter som ikke har fått helsehjelp innen frist, per sektor. Fristbrudd ordinært avviklede Somatikk PHV PHBU TSB Total 0,6 1,2 0,9 1,0 1,0 1,2 1,2 1,6 1,6 1,5 2,1 2,5 2,9 3,4 3,6 4,1 4,5 5,3 5,1 5,0 5,5 5,1 4,9 6,1 6, Figur 4.1 Andel pasienter som ikke har fått helsehjelp innen frist per sektor. Ordinært avviklede Fristbrudd for pasienter som fortsatt venter Omfanget av fristbrudd for pasienter som fremdeles ventet per er mellom 0,7 og 1,3 prosent for alle sektorer. Andel fristbrudd for ventende er i underkant av en prosent for alle sektorer samlet, og øker med 0,4 prosentpoeng fra 2016 til

29 Fristbrudd ventende Somatikk PHV PHBU TSB Totalt 0,4 0,8 0,5 0,7 0,9 0,5 1,3 0,4 0,8 2,6 3,4 2,3 2,0 2,6 2,1 2,73,0 2,6 2,4 2,7 3,4 2,3 6,2 8,2 9, Figur 4.2 Andel pasienter som ikke har fått helsehjelp innen frist per sektor. Ventende Ventetidsgaranti for barn og unge Andel barn og unge under 23 år hvor behandlingsgarantien på 65 dager ikke innfris, er nokså stabil fra 2015 til 2016, og ligger på rundt én prosent ,7 Fristbrudd ordinært avviklede - barn og unge 2,4 2 1,7 1, ,0 0,6 0,6 0,9 0,8 1, Psykisk helsevern TSB Figur 4.3 Andel barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser som har ventetid lengre enn 65 virkedager per sektor. Ordinært avviklede

30 4.4 Fristbrudd for ordinært avviklede etter somatiske fagområder Figur 4.4 er et radardiagram som viser hvordan andel fristbrudd varierer mellom de 20 største somatiske fagområdene, målt for ordinært avviklede. Andel fristbrudd er relativt stabil sammenliknet med Andelen er uendret eller endres med ett prosentpoeng fant vi størst andel fristbrudd innen fordøyelsessykdommer (3,2 prosent) Fristbrudd somatiske fagområder Klinisk nevrofysiologi Nevrologi Hud og veneriske sykdommer Fysikalsk medisin og (re)habilitering Øyesykdommer Øre-nese-hals sykdommer Generell kirurgi Gastroenterologisk 14 kirurgi 12 Karkirurgi 10 8 Ortopedisk kirurgi 6 4 Urologi 2 0 Plastikkkirurgi Mamma- og para- /tyreoideakirurgi Barnesykdommer Endokrinologi Kvinnesykdommer Fordøyelsessykdom og elektiv Revmatiske mer Hjertesykdommer sykdommer Lungesykdommer Figur 4.4 Andel fristbrudd ordinært avviklede etter fagområde

31 5 FRIST TIL OPPSTART AV HELSEHJELP Dette kapitlet viser ulike oversikter knyttet til frist for oppstart helsehjelp. Det første avsnittet (5.1) viser ulike statistiske mål på fristtid, avsnitt 5.2 viser ventetid utover frist, mens siste avsnitt (5.3) handler om forholdet mellom andel fristbrudd og fristtid. Fristtid: Fristtid viser hvor lange frister som gis for seneste oppstart av helsehjelp for nyhenviste med rett til helsehjelp. Fristtid måles i løpedager, og beregnes ved differansen mellom vurderingsdato og dato for frist for seneste oppstart av helsehjelp. 5.1 Fristtid Tabell 5.1 viser at median fristtid varierer mellom sektorene, men har vært relativt stabil over tid innen den enkelte sektor. For PHV og PHBU ser vi imidlertid en økning fra 2016 til 1. tertial Lengst fristtid 2017 hadde pasienter innen somatisk sektor med en median på 90 dager. Median fristtid var kortest for TSB, med 42 dager i samme periode. Tabellen viser også at andelen som gis en fristtid på over 100 dager varierer mellom sektorene. Det er en liten andel som gis så lange frister i psykisk helsevern og TSB, mens 37 prosent hadde fristtid over 100 dager innen somatikk. Det er også en større andel som gis lange frister innen somatikk etter Dette må sees i sammenheng med at fra 1. november 2015 fikk alle pasienter som skal behandles i spesialisthelsetjenesten rett til nødvendig helsehjelp og en frist for når helsehjelp senest skal starte. Innen somatisk sektor utgjorde andelen pasienter uten frist om lag 40 prosent i For de andre sektorene ser vi ikke den samme økningen i lange frister, fordi andelen rettighetspasienter var langt høyere i perioden før lovendringen. 30

32 Tabell 5.1 Median fristtid (dager) etter sektor og andelsvis fordeling på fristtid Somatikk PHV Andel (prosent) Andel (prosent) Median fristtid (dager) 1-25 dager dager dager dager Over 100 dager Median fristtid (dager) 1-25 dager dager dager dager PHBU Andel (prosent) TSB Andel (prosent) Over 100 dager Median fristtid (dager) 1-25 dager dager dager dager Over 100 Median fristtid (dager) 1-25 dager dager dager dager Over 100 dager Prioriteringsveilederne fra Helsedirektoratet gir råd om fristfastsettelse for om lag 500 tilstander innen til sammen 33 ulike fagområder. Oversikter viser at anbefalte frister er på fra en uke til fem år. De alle fleste, 99 prosent av tilstandene, har en anbefalt frist på ett år eller kortere. De hyppigst anbefalte fristene er på 1, 3 og 6 måneder. Figur 5.1 viser fristene som er satt i for nyhenviste innen somatiske fagområder Figuren viser at fristene gjerne settes et bestemt antall uker (1, 2, 3, 6) eller måneder (1, 2, 4 og 6) fra vurderingsdato. 31

33 1,00 19,00 37,00 55,00 73,00 91,00 109,00 127,00 145,00 163,00 181,00 199,00 217,00 235,00 253,00 271,00 289,00 307,00 325,00 343,00 361,00 379,00 398,00 417,00 448,00 487,00 510,00 528,00 547,00 593,00 643,00 706,00 736, Figur 5.1 Fristtid for nyhenviste innen somatiske fagområder Ventetid utover fristen 2017 ble 67 prosent av de som opplevde fristbrudd innen somatikk avviklet fra ventelisten innen to uker etter fristen (se figur 5.2). Fem prosent av de som opplevde fristbrudd måtte vente mer enn 60 dager etter at fristen for oppstart av helsehjelp var passert. Av pasienter i psykisk helsevern for voksne som opplevde fristbrudd, ble 58 prosent gitt helsehjelp innen to uker etter fristen Tre prosent måtte vente 60 dager eller lengre. 32

34 Ventetid utover frist dager dager dager > 60 dager dager dager dager > 60 dager dager dager dager > 60 dager dager dager dager Somatikk PHV PHBU TSB 1. t t t t t > 60 dager Figur 5.2 Fordeling av ordinært avviklede etter ventetid utover frist Prosent. For alle sektorene blir den største andelen av fristbruddpasientene avviklet i løpet av de to første ukene etter at fristen er passert. For somatikk, psykisk helsevern for voksne og TSB reduseres denne andelen litt fra i fjor. TSB har også den største andelen av fristbruddpasienter som må vente mer enn to måneder på helsehjelp etter at fristen er passert, 18 prosent En relativt stabil andel venter mer enn to måneder etter fristen, unntaket er TSB hvor det er en økning i denne andelen fra 2016 til Innen psykisk helsevern barn og unge er det nå ingen som venter mer enn to måneder etter frist, mens andelen som mottar helsehjelp i løpet av de to første ukene etter fristen øker med fem prosentpoeng. 5.3 Fristtid og andel fristbrudd Tabell 5.2 viser ventetid utover frist sett i forhold til lengden på fristtiden for ordinært avviklede med fristbrudd Ved å se på fristtid i sammenheng med hvor lenge etter fristen pasienten venter, får man et bedre bilde av alvorlighetsgraden for fristbruddet. 33

35 De med korte frister venter kortest tid over frist på å motta helsehjelp. For somatikk viser tabellen at 88 prosent av de med de korteste fristene venter under to uker på helsehjelp etter at dato for frist er passert. Tabell 5.2 Andel pasienter fordelt på ventetid utover frist for pasienter med ulik fristtid. Per sektor Fristtid Ventetid utover frist Somatikk 1-13 dager dager dager Mer enn 60 dager 1-25 dager dager dager dager Mer enn 100 dager PHV 1-13 dager dager dager Mer enn 60 dager 1-25 dager dager dager dager Mer enn 100 dager PHBU 1-13 dager dager dager Mer enn 60 dager 1-25 dager dager dager dager Mer enn 100 dager TSB 1-13 dager dager dager Mer enn 60 dager 1-25 dager dager dager dager Mer enn 100 dager