Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2017 Norsk pasientregister

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2017 Norsk pasientregister"

Transkript

1 Rapport IS-2645 Ventetider og pasientrettigheter 2017 Norsk pasientregister

2 Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2017 Utgitt: 6/2017 Bestillingsnummer: IS-2645 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Norsk pasientregister Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Forfattere: Illustrasjon: Aina Karstensen Eva K. Håndlykken Aina Karstensen (privat)

3 FORORD Denne rapporten omhandler ventelistetall for spesialisthelsetjenesten i perioden 2013 til og med Formålet er å vise utviklingen for sentrale mål og indikatorer. Tema for rapporten er om ventetiden har endret seg over tid, om antall som blir henvist og satt på venteliste, og tatt av ventelisten, er stabilt. Andre sentrale forhold rapporten tar opp er i hvilken grad vurderingsgarantien og frister for oppstart av helsehjelp brytes, og hvorvidt spesialisthelsetjenesten oppfyller ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år. 2

4 INNHOLD FORORD 2 INNHOLD 3 SAMMENDRAG 5 1 Ventetid Ventetid til somatisk sektor Ventetid til psykisk helsevern for voksne Ventetid til psykisk helsevern for barn og unge Ventetid til tverrfaglig spesialisert rusbehandling Endring i ventetid (percentiler) etter sektor Kumulativ ventetid for ordinært avviklede etter sektor (alle pasienter) Tidspunkt for avvikling fra venteliste 15 2 Nyhenviste, avviklede og ventende Nasjonale nøkkeltall etter sektor Ikke-ordinært avviklede og pasient- eller medisinsk bestemte utsettelser Ventelistemål og sesongvariasjoner Andel nyhenviste etter utfall av vurdering og sektor Antall henvisninger Pasienter som ikke har behov for helsehjelp Ventende behovspasienter 23 3 Vurderingstid og Brudd på vurderingsgarantien Vurderingstid Brudd på vurderingsgarantien 25 4 Brudd på frist for oppstart av helsehjelp Fristbrudd for ordinært avviklede pasienter 27 3

5 Fristbrudd for pasienter som fortsatt venter 27 Ventetidsgaranti for barn og unge 28 Fristbrudd for ordinært avviklede etter somatiske fagområder 29 5 Frist til oppstart av helsehjelp Fristtid Ventetid utover fristen Fristtid og andel fristbrudd 33 6 Kvalitet i ventelistedata Ventende Feilregistrering av henvisninger Ikke behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Utredning av ventelisteregistrering 36 7 Vedlegg 40 4

6 SAMMENDRAG Rapporten har følgende struktur: Kapittel 1 viser ventetid for ordinært avviklede, det vil si for pasienter som har fått igangsatt helsehjelp. Pasienter som har en avklart tilstand ved vurderingstidspunktet skal avvikles fra ventelisten ved oppstart av behandling, mens pasienter som har en uavklart tilstand ved vurdering, skal avvikles fra ventelisten ved oppstart av utredning. Kapittel 2 viser oversikter over antall nyhenviste til venteliste, antall ordinært avviklet fra venteliste og ventende. Kapittel 3 omhandler brudd på vurderingsgarantien. Kapittel 4 viser oversikter over brudd på behandlingsfristen og brudd på barne- og ungdomsgarantien. Oversikter over fristtid vises i kapittel 5. Kvaliteten i ventelistedata beskrives nærmere i kapittel 6. Oversiktene viser hovedsakelig tall etter sektor. Definisjoner av ulike mål og begreper innen ventelistestatistikk finnes i tabell 9 i vedlegg. Oversikt over ventelistemål og indikatorer i rapporten etter periode og nivå. Ventetid til behandling Ventetid til behandling (Median, gjennomsnitt, 90. percentil) Nyhenviste, ordinært avviklede, ikkeordinært avviklede og ventende Pasientrettigheter Antall nyhenviste Antall ordinært avviklede Antall ventende per 30.4 Ventelistemål/Indikator Periode Nivå Vurdert til ikke å ha rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Brudd på vurderingsgarantien Brudd på behandlingsfrist (ventende) Brudd på behandlingsfrist (ordinært avviklede) Brudd på behandlingsfrist barne- og ungdomsgarantien 1.tertial tertial tertial For mer informasjon om ventelistestatistikken benytt følgende lenke: https://helsedirektoratet.no/statistikk-og-analyse/statistikk-fra-norsk-pasientregister/ventetider-ogpasientrettigheter Nasjonalt, per sektor og helseregion Nasjonalt per sektor Nasjonalt, per helseregion Nasjonalt, per sektor Nasjonalt, per sektor og helseregion Nasjonalt per sektor 5

7 Ventetid til oppstart av helsehjelp Gjennomsnittlig ventetid til oppstart av helsehjelp reduseres i alle sektorer. Innen somatisk sektor var ventetiden i gjennomsnitt 56 dager Ventetiden gikk ned sju dager fra samme periode i fjor. For psykisk helsevern for voksne (PHV) var ventetiden i gjennomsnitt 46 dager. Det er én dag kortere enn i Innen psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) var gjennomsnittlig ventetid 49 dager Det er en reduksjon på to dager fra Gjennomsnittlig ventetid til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) gikk ned én dag fra 1. tertial 2016 til 2017, og var 2017 på 36 dager. Nyhenviste Vi ser en liten reduksjon på 0,4 prosent for antall nyhenviste til venteliste fra 2016 til 1. tertial 2017 for somatisk sektor. For psykisk helsevern økte antall nyhenviste, både for voksne og barn og unge med henholdsvis 5,2 og åtte prosent, mens tallene for TSB viser en nedgang på nærmere åtte prosent. Ordinært avviklede henvisninger Pasienter som tas av venteliste og får påbegynt helsehjelp, telles som ordinært avviklet fra ventelisten. Antall ordinært avviklede reduseres med nærmere tre prosent innen somatisk sektor. For psykisk helsevern øker antall ordinært avviklede med 5,7 prosent for voksne og 8,5 prosent for barn og unge. TSB har en reduksjon på 13,1 prosent. Antall ventende Antall ventende ble redusert med nærmere tre prosent for somatikk. Innen PHV og PHBU økte antall ventende henholdsvis 5,2 og 12,3 prosent, mens for TSB ble antallet redusert med 12,6 prosent. Vi gjør oppmerksom på at antall ventende totalt påvirkes av flere forhold og er alene ikke et godt mål på behandlingskapasitet. Brudd på frist for oppstart av helsehjelp Pasienter med rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, får fastsatt en individuell frist for når medisinsk forsvarlighet krever at helsehjelpen senest skal starte. Brudd på den individuelle fristen omtales som fristbrudd. Andelen brudd på frist til oppstart av helsehjelp beregnes for pasienter med gyldig frist. Andel fristbrudd for ordinært avviklede økte noe i somatisk sektor i 2017 sammenliknet med samme periode i I 2017 ble 1,5 prosent av pasientene innen somatiske fagområder tatt av venteliste etter at frist for oppstart av helsehjelp var passert. Det er en økning på 0,4 prosentpoeng fra Innen psykisk helsevern og TSB er andel fristbrudd stabil eller reduseres noe fra 2016, og ligger mellom 0,6 prosent (PHBU) og 1,2 prosent (TSB). 6

8 1 VENTETID Dette kapitlet handler om ventetid til oppstart av helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Vi viser ventetid for somatiske fagområder (1.1), psykisk helsevern for voksne (1.2), psykisk helsevern for barn og unge (1.3), og for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (1.4). I tillegg viser vi ventetid for pasienter som er vurdert til å ha behov for utredning (uavklart tilstand), og for pasienter som er vurdert til å ha behov for behandling (avklart tilstand). Ventetid for ordinært avviklede: Ventetid til helsehjelp måles i løpedager, og beregnes som differansen mellom dato for mottak av henvisning i spesialisthelsetjenesten (ansiennitetsdato) og dato for når ventetiden avsluttes (ventetid sluttdato). Ventetiden slutter ved oppstart av helsehjelp i form av utredning eller behandling. Dato for ventetidens slutt for den enkelte pasient registreres i sykehusenes pasientadministrative system, og rapporteres til NPR. Ventetid beregnes for alle pasienter som er ordinært avviklet fra venteliste i den enkelte periode. Med ordinært avviklede mener vi pasienter som har stått på venteliste, og som har fått igangsatt helsehjelp. Tilfeller der oppstart av helsehjelp er utsatt av medisinske eller pasientbestemte årsaker (jf. definisjon kapittel 2), og øyeblikkelig hjelp er ikke inkludert. Målene som benyttes er median ventetid, gjennomsnittlig ventetid og ventetid for 90. percentil. Median betegner midtverdien, det vil si ventetiden til helsehjelp der halvparten av pasientene har ventet kortere, og halvparten har ventet lengre. Median som sentralmål på ventetid er mer robust enn gjennomsnitt, det vil si mindre påvirket av langtidsventende. 90. percentil angir hvor lang tid det tar før 90 prosent av pasientene har avsluttet ventetiden, mens 10 prosent venter lengre. 1.1 Ventetid til somatisk sektor Figur 1.1 viser median, gjennomsnitt og 90.-percentil ventetid til oppstart av helsehjelp for somatisk sektor samlet. Gjennomsnittlig ventetid 2017 er 56 dager for somatisk sektor. Dette er sju dager kortere enn samme periode i Samtidig er ventetiden for 90. percentil 18 dager kortere enn året før. Dette betyr at det er de lengste ventetidene som reduseres mest. Se også avsnitt 1.5 for endring i percentilfordeling av ventetid. 7

9 Ventetid somatikk Gjennomsnitt Median percentile Figur 1.1 Ventetid for alle pasienter ordinært avviklet fra venteliste Ventetid til utredning vs. behandling, somatikk Pasienter kan henvises til utredning eller behandling. Hvis pasientens tilstand er avklart, dvs. at man med stor sannsynlighet vet hva som er vedkommende sin tilstand og videre behandlingsforløp, slutter ventetiden ved behandlingsstart. Dersom det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å vurdere hva som er pasientens tilstand, er pasientens tilstand uavklart, og ventetiden slutter ved starten på utredningen. Avklarte pasienter skal registreres med at pasienten er vurdert å ha behov for behandling, mens uavklarte pasienter skal registreres med at de er vurdert å ha behov for utredning. Det er usikkerhet knyttet til kvalitet i rapportering av denne informasjonen, se avsnitt 6.4 for mer informasjon. Innen somatisk sektor vurderes 90 prosent av pasientene å ha behov for utredning (tabell 2.6). Tabell 1.1 viser utvikling i median ventetid for ordinært avviklede pasienter som var vurdert til henholdsvis utredning og behandling. Tabellen viser at median ventetid for pasienter vurdert til utredning, var lengre enn for pasienter vurdert til behandling. Tabell 1.1 Median ventetid til utredning og behandling. Somatikk Utredning Behandling Median ventetid til ulike somatiske fagområder Figur 1.2 er et radardiagram som viser hvordan median ventetid varierer mellom de 20 største somatiske fagområdene, målt for ordinært avviklede, i 2015, 2016 og Fagområdene med størst endring fra 2016 til 2017 er karkirurgi og endokrinologi. Ventetiden 8

10 reduseres med hhv, 13 og 9 dager for disse fagområdene. Fra 2015 til 2017 finner vi størst reduksjon innen ortopedisk kirurgi og urologi. Median ventetid for pasienter som er henvist til ortopedisk kirurgi reduseres med 18 dager fra Innen urologi reduseres median ventetid med 14 dager fra 2015 til For Klinisk nevrofysiologi øker ventetiden med fem dager fra Nevrologi Hud og veneriske sykdommer Fysikalsk medisin og (re)habilitering Øyesykdommer Øre-nese-hals sykdommer Klinisk nevrofysiologi Generell kirurgi Gastroenterologisk 70 kirurgi 60 Karkirurgi Ortopedisk kirurgi Urologi 10 0 Plastikkkirurgi Mamma- og para- /tyreoideakirurgi Barnesykdommer Endokrinologi Kvinnesykdommer Fordøyelsessykdom og elektiv Revmatiske mer Hjertesykdommer sykdommer Lungesykdommer Figur 1.2 Median ventetid for somatiske fagområder Figur 1.3 viser median ventetid 2017 for ulike somatiske fagområder, sortert fra lengst til kortest ventetid. Figuren viser at det i første del av 2017 er lengst ventetid for nevrologi (63 dager). 9

11 Nevrologi Øyesykdommer Øre-nese-hals sykdommer Karkirurgi Klinisk nevrofysiologi Hud og veneriske sykdommer Revmatiske sykdommer Ortopedisk kirurgi Fysikalsk medisin og (re)habilitering Barnesykdommer Lungesykdommer Endokrinologi Plastikkkirurgi Hjertesykdommer Kvinnesykdommer og elektiv fødselshjelp Urologi Gastroenterologisk kirurgi Generell kirurgi Fordøyelsessykdommer Mamma- og para-/tyreoideakirurgi Figur 1.3 Median ventetid for somatiske fagområder Ventetid til psykisk helsevern for voksne Figur 1.4 viser ventetid til oppstart av helsehjelp innen psykisk helsevern for voksne. Figuren viser at median ventetid er relativt stabil i perioden 2013 til Gjennomsnittlig ventetid til oppstart av helsehjelp 2017 er 46 dager. Gjennomsnittlig ventetid og ventetid for 90. percentilen reduseres med én dag sammenliknet med i Median ventetid øker med én dag fra

12 120 Ventetid PHV Gjennomsnitt Median percentile Figur 1.4 Ventetid innen psykisk helsevern for voksne Ventetid til utredning vs. behandling, psykisk helsevern for voksne Innen psykisk helsevern for voksne er 80 prosent av pasientene vurdert å ha behov for utredning, og denne andelen har økt med nesten 50 prosentpoeng fra 2013 (tabell 2.6). Tabell 1.2 viser utvikling i median ventetid for ordinært avviklede pasienter som var vurdert til å ha behov for henholdsvis utredning og behandling. Tabellen viser at median ventetid var relativt lik for disse gruppene fram til var median ventetid til utredning seks dager lengre enn til behandling. Tabell 1.2 Median ventetid til utredning og behandling innen psykisk helsevern for voksne Utredning Behandling Ventetid til psykisk helsevern for barn og unge Figur 1.5 viser ventetid til oppstart av helsehjelp innen psykisk helsevern for barn og unge. Figuren viser at ventetiden er relativt stabil, men reduseres noe i perioden Gjennomsnittlig ventetid 2017 er 49 dager. Det er en reduksjon på to dager sammenliknet med samme periode i

13 Ventetid PHBU Gjennomsnitt Median percentile Figur 1.5 Ventetid innen psykisk helsevern for barn og unge Ventetid til utredning vs. behandling, psykisk helsevern for barn og unge Innen psykisk helsevern for barn og unge, henvises 82 prosent av pasientene til utredning (tabell 2.6). Tabell 1.3 viser utvikling i median ventetid for ordinært avviklede pasienter som var vurdert å ha behov for henholdsvis utredning og behandling. Tabellen viser at median ventetid for pasienter som er vurdert å ha behov for utredning er fem dager kortere enn for pasienter med en avklart tilstand. Tabell 1.3 Median ventetid til utredning og behandling innen psykisk helsevern for barn og unge Utredning Behandling Ventetid til tverrfaglig spesialisert rusbehandling Figur 1.6 viser ventetid til oppstart av helsehjelp innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Figuren viser at ventetiden reduseres i perioden Gjennomsnittlig ventetid 1. tertial 2017 er 36 dager, én dag kortere enn samme periode i fjor. Samtidig er ventetiden for 90. percentil fire dager kortere enn i Dette betyr at det er de lengste ventetidene som reduseres mest. Se også avsnitt 1.5 for endring i percentilfordeling av ventetid. 12

14 Ventetid TSB Gjennomsnitt Median Percentile Figur 1.6 Ventetid innen TSB Ventetid til utredning vs. behandling, TSB Innen TSB vurderes 44 prosent av pasientene å ha behov for utredning (tabell 2.6). Tabell 1.4 viser utvikling i median ventetid for ordinært avviklede pasienter som var vurdert å ha behov for henholdsvis utredning og behandling. Tabellen viser at median ventetid er én dag kortere til utredning enn til behandling Tabell 1.4 Median ventetid til utredning og behandling innen TSB Utredning Behandling Endring i ventetid (percentiler) etter sektor Figur 1.7 viser endringen i antall ventedager (loddrett akse) fra 2016 til 2017 per 10. percentil (vannrett akse) for hver sektor. Her ser vi at for somatikk er nedgangen i ventetid større jo høyere percentil. Det er de med lengst ventetid som får den største reduksjonen i ventetid. Innen psykisk helsevern for barn og unge og TSB reduseres ventetiden mer jo lenger ventetiden er, fram til 80. percentil. Ventetiden reduseres også for 90. percentilen, men ikke like mye som for 80. percentilen. Innen psykisk helsevern for voksne øker ventetiden med én dag fram til 80. percentilen. Ventetiden fram til 90 prosent av pasientene er tatt av venteliste reduseres med én dag sammenliknet med

15 Endring i ventetid, percentiler Somatikk PHV PHBU TSB Figur 1.7 Endring i ventetid etter percentiler per sektor Fullstendig oversikt over alle ventetidspercentilene finnes i vedleggstabell 2 5 i kapittel Kumulativ ventetid for ordinært avviklede etter sektor (alle pasienter) Figur 1.8 gir en sektorvis oversikt over hvor stor andel av pasientene som er avviklet etter hvert som ventetiden øker. Figuren viser pasienter som er ordinært avviklet fra ventelistene gruppert etter antall uker (under 1 til 8 uker) og gruppert etter antall måneder (fra 2 til 12 måneder). Vi viser også andelen pasienter som må vente over ett år før de får helsehjelp. Figuren viser at i underkant av halvparten av de henviste ble ordinært avviklet fra ventelistene etter fem uker innen psykisk helsevern for voksne. Innen TSB var 71 prosent av pasientene tatt av ventelisten innen fem uker. Innen somatiske fagområder var 45 prosent av pasientene ordinært avviklet fra ventelisten innen fem uker. Innen psykisk helsevern for barn og unge ble 96 prosent ordinært avviklet innen tre måneder. 14

16 < 1 uke 1-2 uker Andel avviklet etter ventetid (gruppert) 2-3 uker 3-4 uker 4-5 uker Figur 1.8 Andel avviklet fra venteliste etter angitt ventetid per sektor Kumulativ prosent. 5-6 uker 6-7 uker 7-8 uker 2-3 mnd 3-4mnd Somatikk PHV PHBU TSB mnd 5-6 mnd 6-12 mnd > 1 år 1.7 Tidspunkt for avvikling fra venteliste Det er stilt spørsmål om den målte reduksjonen i ventetid er reell, eller om det er et resultat av man har endret praksis for når pasienten avvikles fra ventelisten. I dette kapitlet presenteres tidspunkt for avvikling fra venteliste (ventetid slutt) sett i forhold til rapporterte kontakter og innleggelser. Vi har sett på når ventetidens slutt er rapportert i forhold til pasientens første oppmøte i helsetjenesten i form av poliklinisk konsultasjon eller innleggelse, og om det er endring i når pasienten tas av ventelisten sett i forhold til dette. Vi måler også tid fra mottak av henvisning til første rapporterte oppmøte i spesialisthelsetjenesten. Henvisningsperiode: Tidsperiode fra mottak av henvisning for en og samme lidelse til utredning, behandling, rehabilitering og oppfølging er gjennomført, og ingen nye kontakter er avtalt. Episode: Tidsperiode hvor pasienten får helsehjelp ved én og samme helseinstitusjon for ett og samme helseproblem. En episode kan være en poliklinisk konsultasjon, et dagopphold eller et døgnopphold. Her har vi ikke inkludert indirekte pasientkontakt. Kontakt: Uavbrutt samhandling mellom pasient og helsepersonell eller indirekte kontakt. En kontakt kan være en poliklinisk konsultasjon, en dagbehandling eller et tilfelle av indirekte pasientarbeid. - Direkte kontakt er enten utredning eller behandling der pasient og/ eller foresatte deltar. 15

17 - Indirekte kontakt er i all hovedsak ulike former for samarbeid med andre instanser som har en rolle overfor den enkelte pasient, slik som møter om pasienten, telefonsamtaler, brev etc Datamateriale og metode Data som benyttes i denne analysen er rapporterte aktivitetsdata for perioden 2012 til og med Datamaterialet er tilpasset ventelistegrunnlaget ved at henvisninger merket øyeblikkelig hjelp og kontroller er ekskludert. Det er sett på aktivitet innenfor samme henvisningsperiode. For å få med all rapportert informasjon innenfor samme henvisningsperiode, er henvisninger med ansiennitetsdato før årets start ekskludert fra grunnlaget for det enkelte år. Vi har sett bort fra indirekte episoder. Ventetid slutt skal settes ved oppstart av helsehjelp. Vi ser at ventetid slutt er satt før pasienten har et rapportert oppmøte i spesialisthelsetjenesten for en del av henvisningene. Dette er ikke i henhold til registreringsreglene. Mulige forklaringer på dette kan være at - Ventetid slutt er satt ved indirekte pasientkontakt - Ventetid slutt er satt ved oppmøte i radiologienhet som ikke rapporterer aktivitet til NPR - Registreringstekniske feil Tidspunkt for avvikling fra venteliste De fleste pasienter tas av venteliste ved første rapporterte episode i spesialisthelsetjenesten. Episoden kan være en poliklinisk konsultasjon eller en innleggelse. Tabell 1. 5 viser at om lag 98 prosent av pasientene tas av venteliste før eller ved første rapporterte episode i somatisk spesialisthelsetjenesten i Innen psykisk helsevern for barn og unge, og innen TSB avvikles en litt større andel av pasientene senere enn første rapporterte episode. Innen alle sektorer øker andelen av pasienter som avvikles fra venteliste før eller samtidig med første episode fra 2012 til Tabell 1.5 Andel avviklet fra venteliste før eller samtidig med første episode i spesialisthelsetjenesten per sektor Prosent Somatikk PHV PHBU TSB

18 2 NYHENVISTE, AVVIKLEDE OG VENTENDE I dette kapitlet benytter vi følgende definisjoner når vi viser utvikling for antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende: Antall nyhenviste: Viser antall henvisninger til elektiv behandling som er vurdert og satt på venteliste i løpet av perioden. Nyhenviste telles i den perioden de er vurdert dvs. at de har vurderingsdato perioden. Avviste henvisninger, øyeblikkelig hjelp og kontroller er ikke inkludert. NPR justerte definisjonen av nyhenviste fra Før ble det ikke tatt hensyn til at samme henvisning får to vurderingsdatoer når pasienten overføres mellom behandlingsenheter. Disse pasientene ble telt som nyhenviste to ganger. I den nye definisjonen telles ikke henvisninger i tilfeller hvor henvisningen er vurdert ved en tidligere enhet, slik at vurderingsdatoen kommer før mottaksdato. Avviste henvisninger: Henvisninger kodet med Rett til helsehjelp kode 5 Pasienten har ikke behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, og med vurderingsdato i perioden. Disse henvisningene inngår ikke i det offisielle ventelistegrunnlaget. Antall ordinært avviklede: Viser antallet henvisninger hvor pasienten har fått påbegynt helsehjelp i løpet av en periode. Henvisninger med medisinske og pasientbestemte utsettelser, øyeblikkelig hjelp og kontroller, er ikke inkludert. Antall ventende: Indikatoren viser antallet henvisninger som ikke er avviklet ved utgangen av perioden. Antall ventende telles 30.4 for, 31.8 for 2. tertial og for 3. tertial eller året. Medisinsk- og pasientbestemte utsettelser, øyeblikkelig hjelp og kontroller er ikke inkludert. 17

19 2.1 Nasjonale nøkkeltall etter sektor Tabell viser antall nyhenviste til venteliste, ordinært avviklede fra venteliste, og antall ventende ved utgangen av perioden. Tabell 2.1 Antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende (30.4) for alle sektorer Endring Antall nyhenviste ,4 % Antall avviklede ,5 % Antall ventende ,4 % Tabell 2.1 viser en liten reduksjon på 0,4 prosent for nyhenviste fra 2016 til Antallet som ble avviklet ordinært ble redusert med 2,5 prosent. Det var en reduksjon på 2,4 prosent for antall ventende sammenliknet med samme tidspunkt året før Somatikk Antall nyhenviste ble redusert med 0,7 prosent fra 2016 til Antall ordinært avviklede ble redusert med nærmere tre prosent. Det var i overkant av færre ordinært avviklet i 2017, sammenliknet med året før. Antall ventende ble redusert med nærmere tre prosent fra utgangen av 2016 til samme tidspunkt i Tabell 2.2 Antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende (30.4) for somatisk sektor Endring Antall nyhenviste ,7 % Antall avviklede ,9 % Antall ventende ,9 % Psykisk helsevern for voksne Innen psykisk helsevern for voksne økte antall nyhenviste, antall ordinært avviklet fra venteliste og antall ventende med i overkant av fem prosent fra 2016 til Tabell 2.3 Antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende (30.4) for psykisk helsevern for voksne Endring Antall nyhenviste ,2 % Antall avviklede ,7 % Antall ventende ,2 % Psykisk helsevern for barn og unge Innen psykisk helsevern for barn og unge er det en vekst både i nyhenviste, avviklede fra venteliste og ventende fra 2016 til Antall ventende økte med 12 prosent fra utgangen av 2016 til samme tidspunkt i

20 Tabell 2.4 Antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende (30.4) for psykisk helsevern for barn og unge Endring Antall nyhenviste ,0 % Antall avviklede ,5 % Antall ventende ,3 % Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling er det reduksjon både i antall nyhenviste, avviklede og ventende fra 2016 til Tabell 2.5 Antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende (30.4) for tverrfaglig spesialisert rusbehandling Endring Antall nyhenviste ,9 % Antall avviklede ,1 % Antall ventende ,6 % Innen TSB ser vi en betydelig nedgang i antall nyhenviste etter omlegging av beregningen i Deler av reduksjonen i antall nyhenviste mellom 2013 og 2014 skyldes omleggingen av definisjonen. Omleggingen påvirker tallene for TSB mer enn for de andre sektorene fordi det er mer vanlig at henvisningen vurderes ved andre enheter enn hvor pasientene behandles. 2.2 Ikke-ordinært avviklede og pasient- eller medisinsk bestemte utsettelser En rekke av henvisningene til spesialisthelsetjenesten avvikles ikke-ordinært fra ventelisten, som for eksempel ved at pasienten henvises videre til annet sykehus, benytter seg av Fritt behandlingsvalg, at behandling ikke er aktuelt eller ved rydding/sanering av ventelistene. I tillegg holdes henvisninger med pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse av behandlingsstart utenfor ved beregning av antall ordinært avviklede og antall ventende. Tabell 6 i vedlegg viser utviklingen for disse målene sektorvis for perioden 2013 til Antall ikke-ordinære avviklinger fra venteliste øker innen PHV og TSB. For psykisk helsevern barn og unge er det stabilt, mens for somatikk er det en nedgang. Bruken av utsettelser øker for somatikk, PHV og PHBU, mens det er en nedgang innen TSB. 19

21 2.3 Ventelistemål og sesongvariasjoner Figur 2.1 viser at volumet for nøkkeltallene følger sesongvariasjoner. Lavere aktivitet i sommermånedene vises som en reduksjon i antall nyhenviste og antall ordinært avviklede i 2. tertial. Ventelistemål - alle pasienter tertial tertial tertial tertial tertial tertial 2014 Figur 2.1 Oversikt over ventelistemål per tertial tertial tertial tertial tertial 2016 Antall nyhenviste Antall avviklede Antall ventende tert tert tert Andel nyhenviste etter utfall av vurdering og sektor Tabell 2.6 viser andel som er blitt vurdert til å ha behov for utredning eller behandling for 1. tertial 2013 til 2017, etter sektor. Oversikten viser at andelen som ble vurdert til utredning økte i perioden. 90 prosent av somatiske pasienter henvises nå til utredning, for de andre sektorene er andelen lavere, men økende gjennom perioden. Tabell 2.6 Andelsvis fordeling av nyhenviste etter utfall av vurdering og sektor Utredning Behandling 1. tert tert tert tert tert 2017 Somatikk PHV PHBU TSB Totalt 1) ) Inkluderer henvisninger med ubestemt fagområde 1. tert tert tert tert tert

22 I oversikten ovenfor viser vi ikke andelen som får andre utfall av vurderingen enn utredning eller behandling, eller som mangler registrering av utfall. Dette ble analysert nærmere i rapporten «Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten». Se avsnitt 6.4 for mer om dette. 2.5 Antall henvisninger I ventelistestatistikken telles antall henvisninger og ikke antall pasienter. Reglene sier at samme pasient skal bare ha én henvisning per syketilfelle. En pasient kan imidlertid henvises til ulike fagområder, eller det kan være andre årsaker til at det registreres/opprettes flere primærhenvisninger på samme pasient i sykehusets pasientadministrative system. Det betyr at det registreres flere henvisninger enn antall pasienter. Tall for utviklingen fra 2015 til 2016 viser en nedgang i antall henvisninger, og en økning i antall pasienter, både for nyhenviste og avviklede. (Se rapport Ventetider og pasientrettigheter 2016.) Dette skyldes bedring i registreringspraksis, ved at det registreres færre henvisninger per syketilfelle. 2.6 Pasienter som ikke har behov for helsehjelp Når en henvisning blir mottatt i spesialisthelsetjenesten, skal den rettighetsvurderes. I følge gjeldende pasient- og brukerrettighetslov kan rettighetsvurdering ha to utfall. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, eller pasienten har ikke behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Hvis det ikke foreligger opplysninger i henvisningen som tilsier at pasienten har behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, og den som vurderer henvisningen ikke har mistanke om at henvisningen er mangelfull, vil utfallet av rettighetsvurderingen bli at pasienten ikke har behov for nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Når pasienten blir vurdert til ikke å ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, blir pasienten henvist tilbake til primærhelsetjenesten. Henvisninger som er vurdert til ikke å ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, skal rapporteres til Norsk pasientregister (NPR). Dette er henvisninger som ikke inngår i det offisielle ventelistegrunnlaget. Tabellen under viser antall nyhenviste til venteliste, samt antall og andel henvisninger som er vurdert til ikke å ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten i perioden 2012 til Andelen beregnes som Antall henvisninger som er vurdert til ikke å ha behov for helsehjelp/ (Antall nyhenviste til venteliste + Antall henvisninger som er vurdert til ikke å ha behov for helsehjelp) 21

23 Den totale andelen pasienter som ikke har behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten er på 10 prosent, og det er en nedgang fra 2016 til Det er stor variasjon og ulik utvikling mellom helseregionene. Tabell 2.7 Antall nyhenviste og antall og andel henvisninger som er vurdert til å ikke ha behov for helsehjelp etter helseregion Helse Nord Antall nyhenviste Antall ikke behov Andel ikke behov Helse Vest Antall nyhenviste Antall ikke behov Andel ikke behov Helse Midt-Norge Antall nyhenviste Antall ikke behov Andel ikke behov Helse Sør-Øst Antall nyhenviste Antall ikke behov Andel ikke behov Totalt 1) Antall nyhenviste Antall ikke behov Andel ikke behov ) Inkluderer henvisninger fra private enheter Det er avdekket feil i rapporteringen av henvisninger som er vurdert til ikke å ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder enheter som bruker DIPS som pasientadministrativt system. Tre av fire helseregioner bruker DIPS, unntaket er Helse Midt- Norge. I tillegg bruker en del små, private enheter med avtaler med helseregionene andre pasientadministrative system enn DIPS. Validering av ventelistedata (Rapporten Kvalitet i ventelistedata. IS-2174, 04/14) viste at koder som ble registrert lokalt i sykehusene ikke samsvarte med kodene som ble rapportert i datauttrekket til NPR. Dette gir for høyt antall henvisninger vurdert til ikke å ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for brukere av DIPS. Imidlertid skal rapportering av henvisninger som ikke har behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten være korrekt for de som rapporterer riktig versjon av NPR-melding for året 2017, dvs. versjon 53. DIPS-enheter i Helse Nord og Helse Vest rapporterer på korrekt versjon, mens Helse Sør-Øst fremdeles rapporterer på 2016-versjonen av NPR-melding, dvs. versjon

24 For DIPS-brukere gjelder også at fagområde ikke rapporteres på henvisninger som ikke vurderes til å ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Fagområde ligger til grunn for sektorinndelingen i ventelistestatistikken, og tall per sektor kan derfor ikke vises. 2.7 Ventende behovspasienter Etter endring av pasient- og brukerrettighetsloven fra november 2015, får alle pasienter som har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten rett til nødvendig helsehjelp med frist for når helsehjelp senest skal være igangsatt. Skillet mellom de som tidligere hadde behov for helsehjelp, men ikke rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp med frist (behovspasienter), og rettighetspasientene opphørte ved endringen av loven. Den gruppen som var ventende, men ikke var rettighetspasienter da loven trådte i kraft, er en gruppe det er viktig å følge med på, siden de ikke har en bindende frist og svakere rettigheter enn tilsvarende pasienter som ble vurdert etter at loven trådte i kraft. De risikerer dermed å måtte vente urimelig lenge på helsehjelp. Antall ventende totalt ved utgangen av 2016 var på nærmere Ved utgangen av 2016 ventet pasienter som ikke hadde rett til helsehjelp. Ved utgangen av 2017 var denne gruppen redusert til 557 pasienter. De aller fleste av disse venter innen somatikk, men det er også en andel innen PHBU. Pasientene innen somatikk er i all hovedsak reelle ventende, mens det er tekniske årsaker til at vi finner pasienter innen PHBU som ikke har rett til helsehjelp. 23

25 3 VURDERINGSTID OG BRUDD PÅ VURDERINGSGARANTIEN Fra november 2015 trådte endret pasient- og brukerrettighetslov i kraft. Etter endringen får alle pasienter rett til å få sin henvisning vurdert innen 10 virkedager. Fram til første november 2015 var vurderingsfristen på 10 dager for barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser, men på 30 virkedager for øvrige henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Brudd på vurderingsgarantien: Beregnes for alle henvisninger som er vurdert og satt på venteliste i løpet av det enkelte tertial. Andelen viser henvisninger som ikke er vurdert innen 10 (barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser) og 30 virkedager fram til og med 2. tertial Fra og med 2016 telles brudd for alle vurderte henvisninger dersom vurderingstiden overstiger 10 virkedager. Vurderingstid beregnes som differansen mellom vurderingsdato dato for dato for mottak av henvisning. Kommentarer til kvaliteten i data: NPR har ikke informasjon om hva som er årsaken til bruddene på vurderingsgarantien. Innenfor psykisk helsevern for barn og unge, kaller man noen ganger inn pasienten til en konsultasjon i forbindelse med vurderingen av henvisningen. En ukjent andel av brudd på vurderingsgarantien skyldes at pasienten ikke har anledning til å møte til konsultasjon i forbindelse med vurderingen innen 10 virkedager. Kapasitetsproblemer i sektoren er med andre ord ikke alltid årsak til brudd på vurderingsgarantien. 3.1 Vurderingstid Gjennomsnittlig vurderingstid varierer mellom i overkant av tre dager for somatisk sektor til nærmere seks dager for PHBU. Vurderingstiden reduseres i alle sektorer. Den største reduksjonen finner vi innen TSB, der gjennomsnittlig vurderingstid er redusert med to dager fra 2016 til

26 Gjennomsnittlig vurderingstid Somatikk PHV PHBU 3,2 5,2 5,9 5,8 4,5 9,4 9,2 8,5 5,3 5,2 7,7 7,1 6,8 6,4 5, TSB 4,9 6,9 10,4 14,4 17, Figur 3.1 Gjennomsnittlig vurderingstid etter sektor Prosent. 3.2 Brudd på vurderingsgarantien 2017 varierte andelen brudd på vurderingsgarantien fra 1,4 prosent innen TSB til 2,4 prosent innen PHBU. For alle sektorer reduseres andelen brudd på vurderingsgarantien fra 2016 til Brudd vurderingsgaranti Somatikk PHV PHBU 0,9 1,1 1,2 2,7 2,2 3,3 2,8 2,2 2,8 2,4 3,2 2,9 1,7 4,5 5, TSB 1,4 2,4 3,8 5,4 10, Figur 3.2 Andel brudd på vurderingsgarantien etter sektor Prosent. 25

27 4 BRUDD PÅ FRIST FOR OPPSTART AV HELSEHJELP Alle rettighetspasienter skal ha fastsatt en dato for seneste forsvarlige oppstart av helsehjelp. Dette kapitlet viser oversikter over brudd på frist for oppstart av helsehjelp, både for pasienter som er ordinært avviklet fra ventelistene i perioden (4.1) og pasienter som fortsatt venter ved utgangen av perioden (4.2). Her ser vi også på brudd på ventetidsgarantien for barn og unge (4.3). Andel brudd for ordinært avviklede for et utvalg somatiske fagområder blir presentert til slutt i kapitlet (4.4). Fra høsten 2015 trådte endret pasient- og brukerrettighetslov i kraft. Etter endringen skal alle pasienter som blir vurdert til å skulle motta helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, gis en frist for når helsehjelpen senest skal starte. Antall pasienter som inngår i måling av andel fristbrudd har altså økt etter endret lov. Brudd på frist for oppstart av helsehjelp: Viser andelen pasienter med rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten som ikke får påbegynt helsehjelp innen frist. Andelen blir beregnet for to grupper, de som er tatt til behandling i en periode og de som fortsatt venter ved utgangen av perioden. Fristbrudd telles dersom dato for frist for nødvendig helsehjelp er passert. Pasient- og medisinsk bestemte utsettelser er holdt utenfor. Ventetidsgarantien for barn og unge (Ventetid mindre enn 65 dager): Viser andelen barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser som ikke er ordinært avviklet innen 65 virkedager. Ventetiden beregnes fra vurderingsdato til dato da pasienten ble avviklet fra venteliste. Grunnlaget er alle pasienter under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser med rett til nødvendig helsehjelp og som er ordinært avviklet i den enkelte periode. Kommentarer til kvaliteten i data: Forskjeller i fastsettelse av frist for igangsetting av helsehjelp kan bidra til forskjeller i hvor stor andel pasienter som ikke får igangsatt helsehjelp innen den medisinsk satte fristen. Det er flere grunner til at det kan være variasjoner i omfang av fristbrudd: Reelle variasjoner i omfang av fristbrudd pga. kapasitetsmessige forhold Praksisforskjeller med hensyn til hvilke frister som settes for behandling 26

28 Feil i registreringspraksis 4.1 Fristbrudd for ordinært avviklede pasienter Nedenfor framgår andel fristbrudd for ordinært avviklede. Andelen fristbrudd varierte mellom 0,6 prosent (PHBU) og 1,6 prosent (somatikk) i av Andel fristbrudd økte noe fra 2016 til 2017 i innen somatiske fagområder. Innen PHV er andel fristbrudd på samme nivå som i fjor, mens for PHBU og TSB ble andelen fristbrudd noe redusert. Økningen i fristbrudd innen somatisk sektor forklares i hovedsak av økt andel fristbrudd i Helse Vest. For de andre helseregionene er andel fristbrudd på nivå som i 1. tertial Tabell 7 i vedlegg viser andel fristbrudd per sektor og helseregion. Tabell 8 i vedlegg viser antall ordinært avviklede pasienter som ikke har fått helsehjelp innen frist, per sektor. Fristbrudd ordinært avviklede Somatikk PHV PHBU TSB Total 0,6 1,2 0,9 1,0 1,0 1,2 1,2 1,6 1,6 1,5 2,1 2,5 2,9 3,4 3,6 4,1 4,5 5,3 5,1 5,0 5,5 5,1 4,9 6,1 6, Figur 4.1 Andel pasienter som ikke har fått helsehjelp innen frist per sektor. Ordinært avviklede Fristbrudd for pasienter som fortsatt venter Omfanget av fristbrudd for pasienter som fremdeles ventet per er mellom 0,7 og 1,3 prosent for alle sektorer. Andel fristbrudd for ventende er i underkant av en prosent for alle sektorer samlet, og øker med 0,4 prosentpoeng fra 2016 til

29 Fristbrudd ventende Somatikk PHV PHBU TSB Totalt 0,4 0,8 0,5 0,7 0,9 0,5 1,3 0,4 0,8 2,6 3,4 2,3 2,0 2,6 2,1 2,73,0 2,6 2,4 2,7 3,4 2,3 6,2 8,2 9, Figur 4.2 Andel pasienter som ikke har fått helsehjelp innen frist per sektor. Ventende Ventetidsgaranti for barn og unge Andel barn og unge under 23 år hvor behandlingsgarantien på 65 dager ikke innfris, er nokså stabil fra 2015 til 2016, og ligger på rundt én prosent ,7 Fristbrudd ordinært avviklede - barn og unge 2,4 2 1,7 1, ,0 0,6 0,6 0,9 0,8 1, Psykisk helsevern TSB Figur 4.3 Andel barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser som har ventetid lengre enn 65 virkedager per sektor. Ordinært avviklede

30 4.4 Fristbrudd for ordinært avviklede etter somatiske fagområder Figur 4.4 er et radardiagram som viser hvordan andel fristbrudd varierer mellom de 20 største somatiske fagområdene, målt for ordinært avviklede. Andel fristbrudd er relativt stabil sammenliknet med Andelen er uendret eller endres med ett prosentpoeng fant vi størst andel fristbrudd innen fordøyelsessykdommer (3,2 prosent) Fristbrudd somatiske fagområder Klinisk nevrofysiologi Nevrologi Hud og veneriske sykdommer Fysikalsk medisin og (re)habilitering Øyesykdommer Øre-nese-hals sykdommer Generell kirurgi Gastroenterologisk 14 kirurgi 12 Karkirurgi 10 8 Ortopedisk kirurgi 6 4 Urologi 2 0 Plastikkkirurgi Mamma- og para- /tyreoideakirurgi Barnesykdommer Endokrinologi Kvinnesykdommer Fordøyelsessykdom og elektiv Revmatiske mer Hjertesykdommer sykdommer Lungesykdommer Figur 4.4 Andel fristbrudd ordinært avviklede etter fagområde

31 5 FRIST TIL OPPSTART AV HELSEHJELP Dette kapitlet viser ulike oversikter knyttet til frist for oppstart helsehjelp. Det første avsnittet (5.1) viser ulike statistiske mål på fristtid, avsnitt 5.2 viser ventetid utover frist, mens siste avsnitt (5.3) handler om forholdet mellom andel fristbrudd og fristtid. Fristtid: Fristtid viser hvor lange frister som gis for seneste oppstart av helsehjelp for nyhenviste med rett til helsehjelp. Fristtid måles i løpedager, og beregnes ved differansen mellom vurderingsdato og dato for frist for seneste oppstart av helsehjelp. 5.1 Fristtid Tabell 5.1 viser at median fristtid varierer mellom sektorene, men har vært relativt stabil over tid innen den enkelte sektor. For PHV og PHBU ser vi imidlertid en økning fra 2016 til 1. tertial Lengst fristtid 2017 hadde pasienter innen somatisk sektor med en median på 90 dager. Median fristtid var kortest for TSB, med 42 dager i samme periode. Tabellen viser også at andelen som gis en fristtid på over 100 dager varierer mellom sektorene. Det er en liten andel som gis så lange frister i psykisk helsevern og TSB, mens 37 prosent hadde fristtid over 100 dager innen somatikk. Det er også en større andel som gis lange frister innen somatikk etter Dette må sees i sammenheng med at fra 1. november 2015 fikk alle pasienter som skal behandles i spesialisthelsetjenesten rett til nødvendig helsehjelp og en frist for når helsehjelp senest skal starte. Innen somatisk sektor utgjorde andelen pasienter uten frist om lag 40 prosent i For de andre sektorene ser vi ikke den samme økningen i lange frister, fordi andelen rettighetspasienter var langt høyere i perioden før lovendringen. 30

32 Tabell 5.1 Median fristtid (dager) etter sektor og andelsvis fordeling på fristtid Somatikk PHV Andel (prosent) Andel (prosent) Median fristtid (dager) 1-25 dager dager dager dager Over 100 dager Median fristtid (dager) 1-25 dager dager dager dager PHBU Andel (prosent) TSB Andel (prosent) Over 100 dager Median fristtid (dager) 1-25 dager dager dager dager Over 100 Median fristtid (dager) 1-25 dager dager dager dager Over 100 dager Prioriteringsveilederne fra Helsedirektoratet gir råd om fristfastsettelse for om lag 500 tilstander innen til sammen 33 ulike fagområder. Oversikter viser at anbefalte frister er på fra en uke til fem år. De alle fleste, 99 prosent av tilstandene, har en anbefalt frist på ett år eller kortere. De hyppigst anbefalte fristene er på 1, 3 og 6 måneder. Figur 5.1 viser fristene som er satt i for nyhenviste innen somatiske fagområder Figuren viser at fristene gjerne settes et bestemt antall uker (1, 2, 3, 6) eller måneder (1, 2, 4 og 6) fra vurderingsdato. 31

33 1,00 19,00 37,00 55,00 73,00 91,00 109,00 127,00 145,00 163,00 181,00 199,00 217,00 235,00 253,00 271,00 289,00 307,00 325,00 343,00 361,00 379,00 398,00 417,00 448,00 487,00 510,00 528,00 547,00 593,00 643,00 706,00 736, Figur 5.1 Fristtid for nyhenviste innen somatiske fagområder Ventetid utover fristen 2017 ble 67 prosent av de som opplevde fristbrudd innen somatikk avviklet fra ventelisten innen to uker etter fristen (se figur 5.2). Fem prosent av de som opplevde fristbrudd måtte vente mer enn 60 dager etter at fristen for oppstart av helsehjelp var passert. Av pasienter i psykisk helsevern for voksne som opplevde fristbrudd, ble 58 prosent gitt helsehjelp innen to uker etter fristen Tre prosent måtte vente 60 dager eller lengre. 32

34 Ventetid utover frist dager dager dager > 60 dager dager dager dager > 60 dager dager dager dager > 60 dager dager dager dager Somatikk PHV PHBU TSB 1. t t t t t > 60 dager Figur 5.2 Fordeling av ordinært avviklede etter ventetid utover frist Prosent. For alle sektorene blir den største andelen av fristbruddpasientene avviklet i løpet av de to første ukene etter at fristen er passert. For somatikk, psykisk helsevern for voksne og TSB reduseres denne andelen litt fra i fjor. TSB har også den største andelen av fristbruddpasienter som må vente mer enn to måneder på helsehjelp etter at fristen er passert, 18 prosent En relativt stabil andel venter mer enn to måneder etter fristen, unntaket er TSB hvor det er en økning i denne andelen fra 2016 til Innen psykisk helsevern barn og unge er det nå ingen som venter mer enn to måneder etter frist, mens andelen som mottar helsehjelp i løpet av de to første ukene etter fristen øker med fem prosentpoeng. 5.3 Fristtid og andel fristbrudd Tabell 5.2 viser ventetid utover frist sett i forhold til lengden på fristtiden for ordinært avviklede med fristbrudd Ved å se på fristtid i sammenheng med hvor lenge etter fristen pasienten venter, får man et bedre bilde av alvorlighetsgraden for fristbruddet. 33

35 De med korte frister venter kortest tid over frist på å motta helsehjelp. For somatikk viser tabellen at 88 prosent av de med de korteste fristene venter under to uker på helsehjelp etter at dato for frist er passert. Tabell 5.2 Andel pasienter fordelt på ventetid utover frist for pasienter med ulik fristtid. Per sektor Fristtid Ventetid utover frist Somatikk 1-13 dager dager dager Mer enn 60 dager 1-25 dager dager dager dager Mer enn 100 dager PHV 1-13 dager dager dager Mer enn 60 dager 1-25 dager dager dager dager Mer enn 100 dager PHBU 1-13 dager dager dager Mer enn 60 dager 1-25 dager dager dager dager Mer enn 100 dager TSB 1-13 dager dager dager Mer enn 60 dager 1-25 dager dager dager dager Mer enn 100 dager

Rapport IS Ventetider og pasientrettigheter 2016 Norsk pasientregister

Rapport IS Ventetider og pasientrettigheter 2016 Norsk pasientregister Rapport IS-2610 Ventetider og pasientrettigheter 2016 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2016 Utgitt: 3/2017 Bestillingsnummer: IS-2610 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2016 Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2016 Norsk pasientregister Rapport IS-2486 Ventetider og pasientrettigheter 2016 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2016 Utgitt: 06/2016 Bestillingsnummer: IS-2486 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 2015 Norsk pasientregister IS

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 2015 Norsk pasientregister IS Rapport IS-2448 Ventetider og pasientrettigheter 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2015 Utgitt: 03/2016, revidert utgave 04/2016 Bestillingsnummer: IS-2448

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2016 Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2016 Norsk pasientregister Rapport IS-2550 Ventetider og pasientrettigheter 2016 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2016 Utgitt: 10/2016 Bestillingsnummer: IS-2550 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9 Rapport IS-2349 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2349 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister Rapport IS-2390 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 11/2015 Bestillingsnummer: IS-2390 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2017 Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2017 Norsk pasientregister Rapport IS-2550 Ventetider og pasientrettigheter 2017 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2017 Utgitt: 10/2017 Bestillingsnummer: IS-2673 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2013

Ventetider og pasientrettigheter 2013 IS-2157 Ventetider og pasientrettigheter 2013 Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2013 Utgitt: 03/2014 Bestillingsnummer: IS-2157 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2012

Ventetider og pasientrettigheter 2012 IS-2053 Ventetider og pasientrettigheter Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter Utgitt: 03/2013 Bestillingsnummer: IS-2053 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Rapport IS-2297. Ventetider og pasientrettigheter 2014 Norsk pasientregister

Rapport IS-2297. Ventetider og pasientrettigheter 2014 Norsk pasientregister Rapport IS-2297 Ventetider og pasientrettigheter 2014 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2014 Utgitt: 02/2015, 08/2015 Bestillingsnummer: IS-2297 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Muligheter og begrensninger

Muligheter og begrensninger Offentlig helsestatistikk om ventetider og ventelister Muligheter og begrensninger Olav Valen Slåttebrekk 1 Hva måles i ventelistestatistikken? Øyeblikkstall Antall ventende på et tidspunkt Periodetall

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2010

Ventetider og pasientrettigheter 2010 IS-1895 Ventetider og pasientrettigheter Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter Utgitt: 03/2011 Bestillingsnummer: IS-1895 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister IS-8/2009 Ventetider og pasientrettigheter 2008 Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2008 Utgitt: 02/2009 Bestillingsnummer: IS-8/2009 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Definisjoner i ventelistestatistikken fra Norsk pasientregister

Definisjoner i ventelistestatistikken fra Norsk pasientregister Definisjoner i ventelistestatistikken fra Norsk pasientregister Januar 2017 Innhold 1. Informasjon fra NPR-melding som er utgangspunkt for ventelistestatistikken side 1 2. Populasjoner i ventelistestatistikken

Detaljer

Ventelister registrering og rapportering til NPR

Ventelister registrering og rapportering til NPR Ventelister registrering og rapportering til NPR Konferanse Medisinsk kontorfaglig personell 2010 Aina Karstensen og Eva Kulsetås Håndlykken, NPR 14.03.2010 Ventelister registrering og rapportering til

Detaljer

Organisering av RHFets prosjekt

Organisering av RHFets prosjekt Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Langtidsventende Organisering av RHFets

Detaljer

Ventelister nå igjen! Konferanse Medisinsk kontorfaglig personell 2010 Aina Karstensen og Eva Kulsetås Håndlykken, NPR

Ventelister nå igjen! Konferanse Medisinsk kontorfaglig personell 2010 Aina Karstensen og Eva Kulsetås Håndlykken, NPR Ventelister nå igjen! Konferanse Medisinsk kontorfaglig personell 2010 Aina Karstensen og Eva Kulsetås Håndlykken, NPR Innhold Hva er ventelistetall? Gjennomgang av registrering av data knyttet til venteliste

Detaljer

Definisjoner i ventelistestatistikken fra Norsk pasientregister

Definisjoner i ventelistestatistikken fra Norsk pasientregister Definisjoner i ventelistestatistikken fra Norsk pasientregister September 2015 Innhold 1. Informasjon fra NPR-melding som er utgangspunkt for ventelistestatistikken side 1 2. Populasjoner i ventelistestatistikken

Detaljer

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider.

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider. Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: 08/02142-67 Vår ref.: 2011/00697-15/413/ Silseth Dato: 15.10.2012 FRISTBRUDD OG LANGE VENTETIDER I HELSEFORETAKENE Det vises til brev datert 12.9.2012.

Detaljer

Analyse av pasientkontakter for pasienter i pågående forløp i Helse Vest. Juni 2017

Analyse av pasientkontakter for pasienter i pågående forløp i Helse Vest. Juni 2017 Analyse av pasientkontakter for pasienter i pågående forløp i Helse Vest Juni 2017 1 Innhold Innledning...3 Forutsetninger og beskrivelse av data...3 Pasientforløp...3 Beskrivelse av data...6 Henvisninger

Detaljer

Fristbrudd ved periodeslutt per fagområde, divisjon og avdeling

Fristbrudd ved periodeslutt per fagområde, divisjon og avdeling Fristbrudd ved periodeslutt per fagområde, divisjon og avdeling I oppstillingen nedenfor er antall og prosent fristbrudd per fagområde gjengitt. Fristbrudd ved periodeslutt i tall og % 0 10 20 30 40 50

Detaljer

Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten. [DOKUMENTTITTEL] [Dokumentundertittel]

Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten. [DOKUMENTTITTEL] [Dokumentundertittel] Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten [DOKUMENTTITTEL] [Dokumentundertittel] Publikasjonens tittel: Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten Utgitt: 05/2017

Detaljer

Ventelister mars 2008

Ventelister mars 2008 Ventelister mars 28 Gjennomsnittlig ventetid (for pasienter som står på venteliste) 31.12.7 11 dager 31.1.8 16 dager 29.2.8 15 dager 31.3.8 12 dager Jauuar 21 Mars 28 Antall på venteliste 31.12.7 4.9 pasienter

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling VEDLEGG Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling Tabell v8.1 Ventetidsfordeling i prosent 1 tertial 2002 til. Ordinært avviklede henvisninger til innleggelse. Ventet 2002 2003 2004 2005 2006 Antall

Detaljer

Endringer av feltet «Henvisningstype»

Endringer av feltet «Henvisningstype» REGIONALT SENTER FOR KLINISKE IKT-LØSNINGER Nytt i henvisningsskjermbildet i DIPS Endringer av feltet «Henvisningstype» Regionalt senter for kliniske IKT løsninger/ Utarbeidet av nettverk for pasientadministrativ

Detaljer

Registrering i DIPS ift. endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Superbrukerforum 3.desember 2015

Registrering i DIPS ift. endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Superbrukerforum 3.desember 2015 1 Registrering i DIPS ift. endringer i pasient- og brukerrettighetsloven Superbrukerforum 3.desember 2015 Utdrag fra auditoriepresentasjon endringer av PBL. Spesialrådgiver Berit Trøgstad Bungum, stab

Detaljer

Nytt i henvisningsskjermbildet i DIPS Endringer av feltet «Henvisningstype»

Nytt i henvisningsskjermbildet i DIPS Endringer av feltet «Henvisningstype» Nytt i henvisningsskjermbildet i DIPS Endringer av feltet «Henvisningstype» Nytt i DIPS Feltet «Henv.type» har skiftet navn til «Utfall av vurdering» og er flyttet fra venstre til høyre side i henvisningsbildet.

Detaljer

Ventelister og og ventetid Hva venter pasientene på og hvordan er forholdet mellom ventelister og aktivitet i spesialisthelsetjenesten?

Ventelister og og ventetid Hva venter pasientene på og hvordan er forholdet mellom ventelister og aktivitet i spesialisthelsetjenesten? Rapport IS-2244 IS-1 Ventelister og og ventetid Hva venter pasientene på og hvordan er forholdet mellom ventelister og aktivitet i spesialisthelsetjenesten? Publikasjonens tittel: Ventelister og ventetid

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 26.01.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 2010/5518/012 RAPPORT TIL

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 10/5518 Styret har bedt

Detaljer

Ventelisterapportering til Norsk pasientregister

Ventelisterapportering til Norsk pasientregister Rundskriv IS-2331 Ventelisterapportering til Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventelisterapportering til Norsk pasientregister Utgitt: 10/2015 Bestillingsnummer: IS-2331 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Reduksjon av ventetider og fristbrudd Økt poliklinisk effektivitet i 2015

Reduksjon av ventetider og fristbrudd Økt poliklinisk effektivitet i 2015 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Reduksjon av ventetider og fristbrudd Økt

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Sak 12/10 Eiers styringskrav 2010 St. Olavs Hospital, rapportering 1. tertial

SAKSFREMLEGG. Sak 12/10 Eiers styringskrav 2010 St. Olavs Hospital, rapportering 1. tertial SAKSFREMLEGG Sak 12/10 Eiers styringskrav 2010 St. Olavs Hospital, rapportering 1. tertial Utvalg: Styret ved St. Olavs Hospital HF Saksbehandler: Stian Saur Arkivsak: 10/1391-12 Arkiv: 010 Innstilling

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. oktober 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. oktober 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. oktober 2017 SAK NR 096-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Ventelistesta)s)kk hva måler vi?

Ventelistesta)s)kk hva måler vi? Ventelistesta)s)kk hva måler vi? Kvalitet i henvisningsdata i NPR Landskonferansen 2014 - Kontorforum onsdag 4. juni Tema PasienEorløp Hvordan registreres og rapporteres de? Hva måles i dag? Kvalitet i

Detaljer

Styresak. September 2017

Styresak. September 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Styresak September 2017 12.10.2017 Innhold

Detaljer

Brukerveiledning RAPPORTER HENVISNING OG VENTELISTEKONTROLL

Brukerveiledning RAPPORTER HENVISNING OG VENTELISTEKONTROLL Brukerveiledning RAPPORTER HENVISNING OG VENTELISTEKONTROLL Sykehuset Østfold HF Brukerveiledning rapporter i DIPS Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 VENTENDE UTEN NY KONTAKT... 3 2 HENVISNINGER MOTTATT

Detaljer

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF 25. februar 2009 1 Kort om prioriteringsforskriften Hvorfor et nasjonalt prosjekt? Om prosjektet

Detaljer

Styresak. November 2017

Styresak. November 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Styresak November 2017 12.12.2017 Innhold

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR OG MARS 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR OG MARS 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 SAK NR 038-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR OG MARS 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2016 SAK NR 077-2016 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2016 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR 019-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

SSHF virksomhetsrapport des 2015

SSHF virksomhetsrapport des 2015 SSHF virksomhetsrapport des 2015 (Styresak 006-2016) Styrepresentasjon 28.jan 2016 2 Del 1: Kvalitet og styringsindikatorer 3. Kvalitet og pasientbehandling Gjennomsnittlig ventetid er under 65 dager Pasienter

Detaljer

Registrering av aktivitetsdata i psykisk helsevern

Registrering av aktivitetsdata i psykisk helsevern Registrering av aktivitetsdata i psykisk helsevern Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 5. mars 2009 May Iren Kvello Bukten / Inger Nybrodahl Helsedirektoratet Norsk pasientregister Norsk pasientregister

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 2. februar 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2016 (FORELØPIG STATUS)

Styret Helse Sør-Øst RHF 2. februar 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2016 (FORELØPIG STATUS) Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 2. februar 2017 SAK NR 003-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2016 (FORELØPIG STATUS) Forslag til vedtak: Styret

Detaljer

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Nr. 12/2017 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Analysenotat 12/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Prioritering av psykisk helsevern

Detaljer

Ventelisterapportering til Norsk pasientregister (NPR)

Ventelisterapportering til Norsk pasientregister (NPR) IS-xxxx IS-10/2009 Ventelisterapportering til Norsk pasientregister (NPR) Heftets tittel: Ventelisterapportering til Norsk pasientregister (NPR) Utgitt: 06/2009 Bestillingsnummer: IS-10/2009 Utgitt av:

Detaljer

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Brevmaler for pasientbrev

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Brevmaler for pasientbrev v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/1433-18 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 02.06.2015 Brevmaler for pasientbrev

Detaljer

Rapport 1. tertial 2010 Helse Sør-Øst RHF Juni 2010

Rapport 1. tertial 2010 Helse Sør-Øst RHF Juni 2010 2 Rapport 1. tertial 2010 Helse Sør-Øst RHF Juni 2010 Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag... 3 1.1 Måltall... 3 1.2 Oppsummering... 4 2 Aktivitet... 5 2.1 Somatikk... 6 2.2

Detaljer

INTERNT NOTAT. Kortere ventetid er et av de utpekte satsingsområdene under pasientfokus for 2004.

INTERNT NOTAT. Kortere ventetid er et av de utpekte satsingsområdene under pasientfokus for 2004. INTERNT NOTAT TIL: FRA: EMNE: STYRET I HELSE VEST RHF HERLOF NILSSEN VENTETIDER - FOKUSOMRÅDE DATO: 10. AUGUST 2010 Bakgrunn Ventelistetallene for Helse Vest har de to siste årene vist en positiv utvikling.

Detaljer

Ventetider og fristbrudd konkrete forslag til tiltak, oppfølging av styresak

Ventetider og fristbrudd konkrete forslag til tiltak, oppfølging av styresak Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Knut Tjeldnes/Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 24.10.2012 Styresak 124-2012 Ventetider og fristbrudd konkrete forslag til tiltak, oppfølging av

Detaljer

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014. Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. desember 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. desember 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. desember 2017 SAK NR 117-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd. Gjennomsnittlig ventetid til behandling

Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd. Gjennomsnittlig ventetid til behandling Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd Ved utgangen av september 2012 var gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helsevern for barn og unge fortsatt vesentlig

Detaljer

Internrevisjonsrapport 04/2013. Henvisninger og ventelister i Helse Finnmark HF

Internrevisjonsrapport 04/2013. Henvisninger og ventelister i Helse Finnmark HF Internrevisjonsrapport 04/2013 Henvisninger og ventelister i Helse Finnmark HF Internrevisjonen i Helse Nord RHF, 01.10.2013 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 2 Formål

Detaljer

Praksis ved bruk av. spesialisthelsetjenesten. nye PPT-mal

Praksis ved bruk av. spesialisthelsetjenesten. nye PPT-mal Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 21.September 2009 Praksis ved bruk av prioriteringsveilederne Kunnskapsesenterets i spesialisthelsetjenesten nye PPT-mal - en orientering om analyser Lise Lund

Detaljer

Internrevisjonsrapport 06/2013: Henvisninger og ventelister i Helse Nord - oppsummering

Internrevisjonsrapport 06/2013: Henvisninger og ventelister i Helse Nord - oppsummering Møtedato: 30. oktober 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/19-26/134 Tor Solbjørg, 75 51 29 02 Bodø, 18.10.2013 Styresak 116-2013 Internrevisjonsrapport 06/2013: Henvisninger og ventelister i Helse

Detaljer

Beskrivelse av ventelistebrev - Regional standard

Beskrivelse av ventelistebrev - Regional standard Beskrivelse av ventelistebrev - Regional standard 1. Hensikt og omfang Prosedyren skal sikre at pasienten mottar korrekt ventelistebrev i henvisningsperioden som samsvarer med nasjonale lover og retningslinjer

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR 084-2016 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER 2016 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Kartlegging av bestemmelsene om frist i pasientrettighetsloven kapittel 2 - Helsedirektoratets vurdering

Kartlegging av bestemmelsene om frist i pasientrettighetsloven kapittel 2 - Helsedirektoratets vurdering Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 201104334 Saksbehandler: OLKRA Vår ref.: 11/8761 Dato: 29.02.2012 U. off. jf. offl. 15 3. ledd Kartlegging av bestemmelsene om frist

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 16. november 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 16. november 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 16. november 2017 SAK NR 104-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Rundskriv. Veileder for rapportering til Norsk pasientregister for virksomheter med godkjenning innen fritt behandlingsvalg Versjon 1.

Rundskriv. Veileder for rapportering til Norsk pasientregister for virksomheter med godkjenning innen fritt behandlingsvalg Versjon 1. Rundskriv IS-2388 Veileder for rapportering til Norsk pasientregister for virksomheter med godkjenning innen fritt behandlingsvalg Versjon 1.0 Publikasjonens tittel: Veileder for rapportering til Norsk

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 1. februar 2018 SAK NR FORELØPIG KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 1. februar 2018 SAK NR FORELØPIG KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 1. februar 2018 SAK NR 007-2018 FORELØPIG KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2017 Forslag til vedtak: Styret tar foreløpig

Detaljer

Internrevisjonsrapport 03/2013. Henvisninger og ventelister i Helgelandssykehuset HF

Internrevisjonsrapport 03/2013. Henvisninger og ventelister i Helgelandssykehuset HF Internrevisjonsrapport 03/2013 Henvisninger og ventelister i Helgelandssykehuset HF Internrevisjonen i Helse Nord RHF, 01.10.2013 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4

Detaljer

Ledelsesrapport. Oktober 2013

Ledelsesrapport. Oktober 2013 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Oktober Innhold 1. Oppsummering

Detaljer

Fristbrudd og ventetider status for arbeidet

Fristbrudd og ventetider status for arbeidet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Fristbrudd og ventetider status for arbeidet

Detaljer

Plan for oppfølging av ventetid, pasientforløp og effektivitet i 2015. Sykehuset Innlandet

Plan for oppfølging av ventetid, pasientforløp og effektivitet i 2015. Sykehuset Innlandet Plan for oppfølging av ventetid, pasientforløp og effektivitet i 2015 Sykehuset Innlandet Utfordringsbildet Gjennomførte tiltak Langtidsventende 2013-14 Kontakt med ventende for avklaring Oppfylling ledige

Detaljer

Styresak. Februar 2017

Styresak. Februar 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Styresak Februar 2017 24.03.2017 Innhold

Detaljer

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Nr. 12/2017 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Analysenotat 12/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Prioritering av psykisk helsevern

Detaljer

Slik skal vi gjøre det i nord!

Slik skal vi gjøre det i nord! Slik skal vi gjøre det i nord! Jan Norum fagdirektør Helse Nord RHF Disposisjon Bakgrunn Oppdragsdokumentet Tiltak som skal følges opp Priorteringsveilederne Implementeringen Utfordringer Helse Nord RHF

Detaljer

AKTIVITETS-, KVALITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER 1. TERTIAL 2007

AKTIVITETS-, KVALITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER 1. TERTIAL 2007 AKTIVITETS-, KVALITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER 1. TERTIAL Side 1 av 53 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Målekort 1 tertial... 4 2 Avvik fra måltall / budsjett og tiltak... 6 2.1 Fristbrudd... 6 2.2 Polikliniske konsultasjoner

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember 2016 SAK NR 097-2016 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER 2016 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

SSHF virksomhetsrapport mai 2015 (Styresak ) Styrepresentasjon 18. juni 2015

SSHF virksomhetsrapport mai 2015 (Styresak ) Styrepresentasjon 18. juni 2015 SSHF virksomhetsrapport mai 2015 (Styresak 090-2015) Styrepresentasjon 18. juni 2015 Kvalitet og styringsindikatorer Kvalitetsparametere pr mai Ventetider avviklede og ventende Henvisninger og behandlingstid

Detaljer

Fristbrudd orientering om status

Fristbrudd orientering om status Saksframstilling Arkivsak Saksbehandler Else Kristin Reitan/Anne Grethe Vhile/Anne Wenche Emblem Fristbrudd orientering om status Sak nr. Styre Møtedato 09/10 Styret for Sørlandet sykehus HF 24.2.2010

Detaljer

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/ Nasjonal praksiskonsulentkonferanse Hamar 11. juni 2009 Normer

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JULI Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JULI Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2017 SAK NR 084-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JULI 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Ventende pasienter og ventetider ved SSHF

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Ventende pasienter og ventetider ved SSHF Arkivsak Dato 23.04.2012 Saksbehandler Per B. Qvarnstrøm Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.04.2012 Sak nr 045-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Ventende pasienter og ventetider

Detaljer

Virksomhetsrapport oktober 2016

Virksomhetsrapport oktober 2016 Virksomhetsrapport oktober Styresak 085- Fagdirektør Per Engstrand Økonomidirektør Per B. Qvarnstrøm 18.11. Innhold 1. Oppsummering 2. Kvalitet og pasientbehandling 3. Aktivitet 4. Bemanning 5. Økonomi/finans

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER MAI Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER MAI Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2017 SAK NR 065-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER MAI 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Superbrukerforum 15. september 2016 AKS Samhandling Astrid Jones Lie

Superbrukerforum 15. september 2016 AKS Samhandling Astrid Jones Lie Superbrukerforum 15. september 2016 AKS Samhandling Astrid Jones Lie Tjenestebasert adressering hva er det? Adresseregisteret ehenvisninger fra fastleger Snart elektronisk mellom HF er? ehenvisninger fra

Detaljer

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 5/217 Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Analysenotat 5/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR 028-2016 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Aktivitets- og kvalitetsrapportering HSØ

Aktivitets- og kvalitetsrapportering HSØ Aktivitets- og kvalitetsrapportering HSØ [Oppdatert 08.03.2017 av Daniel Gjestvang] Fra september 2016 krever HSØ en egen rapportering fra sine private samarbeidspartnere innen spesialisthelsetjenesten.

Detaljer

Internrevisjonsrapport 02/2013. Henvisninger og ventelister i Nordlandssykehuset HF

Internrevisjonsrapport 02/2013. Henvisninger og ventelister i Nordlandssykehuset HF Internrevisjonsrapport 02/2013 Henvisninger og ventelister i Nordlandssykehuset HF Internrevisjonen i Helse Nord RHF, 01.10.2013 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2013

Spesialistgodkjenninger i 2013 Spesialistgodkjenninger i 2013 Totalt antall godkjenninger i 2013 og sammenligninger med tidligere år Helsedirektoratet skal ifølge avtale fortløpende oversende kopier av vedtak om spesialistgodkjenning

Detaljer

Pasientrettigheter kort om noen sentrale rettigheter. Vårmøte 2015 Jostein Vist spesialrådgiver/jurist Sykehuset Østfold

Pasientrettigheter kort om noen sentrale rettigheter. Vårmøte 2015 Jostein Vist spesialrådgiver/jurist Sykehuset Østfold Pasientrettigheter kort om noen sentrale rettigheter Vårmøte 2015 Jostein Vist spesialrådgiver/jurist Sykehuset Østfold Pasient- og brukerrettighetsloven Levende juridisk instrument i sikringen av pasienters

Detaljer

Ledelsesrapport. November 2017

Ledelsesrapport. November 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport November 2017 15.12.2017

Detaljer

Ledelsesrapport. August 2017

Ledelsesrapport. August 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport August 2017 20.09.2017

Detaljer

Orientering om tiltaksplan for arbeid med anbefalinger etter Internrevisjonsrapport 04/2013 - Henvisninger og ventelister i Helse Finnmark HF

Orientering om tiltaksplan for arbeid med anbefalinger etter Internrevisjonsrapport 04/2013 - Henvisninger og ventelister i Helse Finnmark HF Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/2208 Andreas Ertesvåg, 78 97 31 54 Hammerfest, 5.2.2014 Saksnummer 6/2014 Saksansvarlig: Harald Sunde, Medisinsk fagsjef Møtedato:

Detaljer

Rundskriv I-14/2004. Ventelisterapportering til NPR fra 1. september 2004

Rundskriv I-14/2004. Ventelisterapportering til NPR fra 1. september 2004 Rundskriv I-14/2004 Ventelisterapportering til NPR fra 1. september 2004 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Bakgrunn/formål... 3 Kapittel 1 Gjeldende lover med forskrifter... 4 Hvorfor ventelisterapportering?...

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 23.02.15 Sak nr: 003/2015 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Resultater 2014 og rapportering januar 2015 Hensikten med saken: Helse SørØsts

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

SSHF virksomhetsrapport juni og juli 2015 Tall pr august. (Styresak ) Styrepresentasjon 10. september 2015

SSHF virksomhetsrapport juni og juli 2015 Tall pr august. (Styresak ) Styrepresentasjon 10. september 2015 SSHF virksomhetsrapport juni og juli 2015 Tall pr august (Styresak 067-2015) Styrepresentasjon 10. september 2015 Kvalitet og styringsindikatorer Kvalitetsparametere pr juli PasOpp SSF Pakkeforløp Kval

Detaljer

Styresak. Foreløpige tall desember 2013

Styresak. Foreløpige tall desember 2013 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Styresak Foreløpige tall desember 2013

Detaljer

Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet

Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Nr. 06/2017 Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Analysenotat 06/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Nr: SAMDATA spesialisthelsetjenesten 06

Detaljer

STYREMØTE 31. OKTOBER 2011 Side 1 av 6. Aktivitets- og økonomirapport per september 2011

STYREMØTE 31. OKTOBER 2011 Side 1 av 6. Aktivitets- og økonomirapport per september 2011 STYREMØTE 31. OKTOBER 2011 Side 1 av 6 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 11/193 Aktivitets- og økonomirapport per september 2011 Sammendrag: Sykehuset Østfold HF (SØ) har per september 2011 et positivt

Detaljer

Ledelsesrapport. Juli 2017

Ledelsesrapport. Juli 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Juli 2017 18.08.2017 Innhold

Detaljer