SAKSFREMLEGG. Sak 12/10 Eiers styringskrav 2010 St. Olavs Hospital, rapportering 1. tertial

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Sak 12/10 Eiers styringskrav 2010 St. Olavs Hospital, rapportering 1. tertial Utvalg: Styret ved St. Olavs Hospital HF Saksbehandler: Stian Saur Arkivsak: 10/ Arkiv: 010 Innstilling Styret ved St. Olavs Hospital HF tar rapportering av kvalitetsindikatorer i styringsdokumentet for 1. tertial 2010 til orientering. 1

2 VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: Ingen BAKGRUNN I styringsdokumentet 2010 stilles det krav om tertialvis rapportering på utvalgte kvalitetsindikatorer. Denne saken beskriver utvikling og kommentarer knyttet til disse kvalitetsindikatorene. Noen av indikatorene inngår i de månedsvise rapporteringene til styret og kommenteres derfor kun kort her. Av 15 indikatorer viser 12 en tilfredsstillende utvikling og presenteres kun kort. De tre andre indikatorene kommenteres nærmere underveis. Det er andel pasienter som gis rett til nødvendig helsehjelp (pkt. 1), ventetid for ordinært avviklede pasienter innen somatikken (pkt. 3) og andel fristbrudd blant ordinært avviklede pasienter (pkt. 8). FAKTISKE OPPLYSNINGER 1. Andel pasienter som gis rett til nødvendig helsehjelp (mål: skal nærme seg nasjonalt nivå) St. Olav ligger fremdeles godt over landsgjennomsnittet der andel rett til nødvendig helsehjelp blant nyhenviste lå på 62 % i slutten av Men tall fra 2009 og hittil i år viser at St. Olav har en nedgang, om enn noe svak. Tabell 1 Kilde: NPR 1. tert tert tert tert Andel pasienter som gis rett til nødvendig helsehjelp 83,0 % 81,3 % 81,3 % 78,6 % Avviksforklaring: Andelen pasienter med rett til nødvendig helsehjelp har ikke nærmet seg nasjonalt nivå (62 %) på tross av at nasjonale prioriteringsveiledere har vært forsøkt implementert i ett år. Tiltak: St. Olavs Hospital igangsetter derfor i løpet av våren en intern revisjonsrunde for å avklare hva som er årsaken til at antallet ikke går ned. Det iverksettes også et arbeid for å forbedre våre IT-systemer slik at det er mulig på en enkel måte å avklare om veilederne har vært brukt i prioriteringen av den enkelte pasient. Se også månedlig rapportering til styret. 2. Andel ventetider på nettsiden fritt sykehusvalg som er oppdatert siste 4 uker (mål: 100 %). Det var ved målinga medio mai av 111 ventetider oppdatert siste 4 uker. Det vil si 88 %. Alle ventetider oppdateres jevnlig, men ikke alle nøyaktig hver 4. uke. Av de 13 ventetidene ikke oppdatert siste 4 uker, var 12 oppdatert senest i mars Gjennomsnittlig ventetid for ordinært avviklede pasienter (mål: skal reduseres) Ventetid for alle ordinært avviklede pasienter er brutt ned i 4 fagområder: somatikk, voksenpsykiatri, barne- og ungdomspsykiatri og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere. Tabell 2 Gjennomsnittlig ventetid for ordinært avviklede pasienter Kilde: NPR 1. tert tert tert tertial 2010 Gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklede pasienter innen somatikk

3 Gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklede pasienter innen barne- og ungdomspsykiatrien Gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklede pasienter innen voksenpsykiatrien Gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklede pasienter innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere (TSB) Innen psykisk helsevern for barn og unge (BUP), innen psykisk helsevern for voksne (VOP) og innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere (TSB) når vi målet om reduksjon i ventetida. Innen somatikk ser vi ingen nedgang, men økningen ser ut til å ha stoppet. Avviksforklaring: Ventetida for ordinært avviklede pasienter i somatikken avtar ikke. Ser vi bare på undergruppen ordinært avviklede somatiske pasienter med rett til nødvendig helsehjelp ser vi de tre første månedene i 2010 en nedgang, mens ventetida for pasientene uten rett til nødvendig helsehjelp øker. Det betyr at prioriteringene virker etter hensikten. Tiltak: Foretakets førsteprioritet er å få ned ventetiden for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp. Vi fortsetter arbeidet med å kontrollere ventelistene for å fjerne pasienter som ikke lenger hører hjemme der og opprettholder ekstrainnsatsen ved de enhetene som har uakseptable ventetider. Pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp vil ikke ha prioritet i Andel pasienter som er vurdert innen 30 dager (mål: 100 %). Tabell 3 Kilde: NPR 1. tert tert tert tert. 10 Andel pasienter som er vurdert innen 30 dager 95,2 % 94,6 % 94,2 % * * tall for 1. tertial 2010 er ikke tilgjengelig på måletidspunktet Denne variabelen har i flere år vært stabil mellom 94 til 96 %. Der ligger også landsgjennomsnittet. Gjennomsnittlig vurderingstid er rundt 10 dager. I absolutte tall betyr det at St. Olavs Hospital HF vurderer mellom henvisninger per tertial og rundt 1500 av disse blir ikke vurdert innen fristen på 30 dager. Tiltak: Regelmessige møter i ventelistenettverket som bl.a. tar opp denne problemstillingen. Det etableres etter hvert elektronisk søknadsvurdering, og dette vil forhindre at søknader blir liggende for lenge ved fravær osv. 5. Andel pasienter innen BUP som er vurdert innen 10 dager (mål: 100 %). Tabell 4 Kilde: NPR 1. tert tert tert tert. 10 Andel vurdert i BUP innen 10 dager 86,6 % 96,8 % 96,4 % * * tall for 1. tertial 2010 er ikke tilgjengelig på måletidspunktet 3

4 BUP vurderer rundt 400 henvisninger hvert tertial. Dette betyr at ca. 15 henvisninger ikke blir vurdert innen 10 dager hvert tertial. Gjennomsnittlig vurderingstid er drøye 5 dager. Denne variabelen ligger stabilt høyt og trenger ingen særskilt oppfølging. 6. Andel rettighetspasienter som gis behandling innen 65 dager i psykisk helsevern og/ eller TSB for personer under 23 år (mål: 100 %). Tabell 5 Kilde: NPR 1. tert tert tert tert. 10 Andel rettighetspasienter som gis behandling innen 65 dager i psykisk helsevern/og eller TSB for personer under 23 år 46,8 % 54,9 % 68,7 % * * tall for 1. tertial 2010 er ikke tilgjengelig på måletidspunktet Dette er en forholdsvis ny indikator, som først ble målt i Målet om 100 % er et stykke unna, men andelen rettighetspasienter som gis behandling innen 65 dager i psykisk helsevern/og eller TSB for personer under 23 år øker raskt i ønsket retning. Ingen spesielle tiltak nødvendig. 7. Antall pasienter som har fått tildelt individuell plan (mål: skal økes). Denne indikatoren kommer uspesifisert fra oppdragsgiver. Vi har valgt å dele den i 3 siden vi måler dette på 3 veldig ulike felt. a. Barnehabilitering Andel pasienter som har fått tildelt individuell plan innen barnehabilitering ligger stabilt noe over 30 %. Tabell 6 Kilde: Manuell telling 1. tert tert tert tert. 10 Antall pasienter med individuell plan, barnehabilitering 31,1 % 33,2 % 37,7 % 33,3 % Nasjonalt varierer denne indikatoren mellom 0 og 78 % for ulike helseforetak. Det er stor usikkerhet om det skyldes ulik praksis eller ulikt datagrunnlag, eller en kombinasjon av disse årsakene. Fagmiljøet selv mener dette er en uegnet kvalitetsindikator, og at målet om økt andel pasienter med individuell plan ikke er et godt mål i seg selv. Trondsletten rehabiliteringssenter følger nasjonale retningslinjer og tar initiativ til bruk av individuell plan der de mener det er til nytte for pasienten. De mener individuell plan er et godt redskap som brukes der det er aktuelt. b. Schizofreni Tabell 7 PAS 1. tert tert tert tert. 10 Antall pasienter med individuell plan, schizofreni 29,5 % 28,6 % 24,1 % 23,8 % Der er en nedgang fra 2. til 3. tertial En er usikker på om dette representerer endret praksis, eller endret registrering og vil komme tilbake til dette ved senere rapportering. 100 % er 4

5 ikke forventet, siden en del pasienter har ikke behov for sammensatte tjenester og noen pasienter ønsker ikke individuell plan. c. ADHD Tabell 8 PAS 1. tert tert tert tert. 10 Antall pasienter med individuell plan, ADHD 4,9 % 4,6 % 5,0 % 4,7 % Variasjonene mellom tertialene er så små at en antar at det er tilfeldige variasjoner og ikke representerer endring av praksis. 8. Andel fristbrudd for rettighetspasienter (mål: skal reduseres). Tabell 9 NPR 1. tert tert tert tert. 10 Andel fristbrudd for ordinært avviklede rettighetspasienter 21,1 % 19,3 % 21,8 % * * tall for 1. tertial 2010 er ikke tilgjengelig på måletidspunktet. Foreløpige tall fra 2010 viser % fristbrudd. Det tyder på en fortsatt økning av antall fristbrudd blant ordinært avviklede rettighetspasienter. Antallet fristbrudd blant fortsatt ventende går derimot ned. Tiltak: Å sikre implementering av prioriteringsveilederne sikrer også riktig ventetid og forhindrer at for mange pasienter settes opp med urealistisk frist. Dette vil redusere fristbrudd. Videre starter foretaket en prosess som skal sikre at langtidsventende tas ut av listen og revurderes i nødvendig tid før fristbrudd oppstår. 9. Antall tvangsinnleggelser per innbyggere og prosentandel av tvangsinnleggelser per institusjon (mål: skal reduseres). a. Antall tvangsinnlagte pr innbyggere: 9,7. Det er en nedgang fra forrige tertial (10, 0). b. Prosentandel tvang per institusjon: 18,2. Det er en reduksjon fra 19,6 forrige tertial. Begge parametrene er redusert og i tråd med målsettingen i styringsdokumentet. DRØFTING Av de 9 ulike kvalitetsområdene med 15 indikatorer totalt så er det 3 som viser uønsket utvikling. De gjentas her. Den første indikatoren som ligger et stykke unna målet er andelen pasienter som får rett til nødvendig helsehjelp. Utviklingen peker allikevel i riktig retning og ytterlige tiltak for å nå målet er beskrevet over. Den andre variabelen er gjennomsnittlig ventetid for ordinært avviklede pasienter for somatiske pasienter. Bildet er allikevel ikke helsvart. Vi ser ut til å ha stoppet en økning i ventetida for denne gruppen, og brytes indikatoren ned på rett/ ikke rett til nødvendig helsehjelp ser vi at pasientene med rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp opplever en reduksjon i sin ventetid. Til sist ser vi at andelen fristbrudd blant rettighetspasienter øker. For å snu utviklingen sikres implementering av prioriteringsveilederne og langtidsventende tas ut av listen og revurderes i nødvendig tid før fristbrudd oppstår. 5

6 Disse tre variablene henger sammen. Er andelen pasienter med rett til helsehjelp høy øker det ventetida for ordinært avviklede rettighetspasienter. Øker ventetida slår det ut i flere fristbrudd. Derfor er riktig prioritering av pasientene viktig. Pasientene må få riktig behandlingsfrist og dermed kan pasientene med rett til nødvendig helsehjelp gis behandling innen fristene de gis. RISIKOVURDERING Risikoen for å ikke nå målet er lav på de fleste indikatorene, mens andel rett til helsehjelp, ventetid og fristbrudd trenger ekstra tiltak for øke sannsynligheten for å lykkes i målsettingene. Tiltakene er beskrevet ovenfor. KONKLUSJON Av 15 variabler totalt viser 12 av dem en positiv utvikling. To av de tre variablene som er diskutert grundigere ligger et stykke unna målet, men viser allikevel riktig utvikling. Det siste området, andel fristbrudd blant rettighetspasienter, øker. Alle tre områder følges opp med korrigerende tiltak. 6