Ventetider og pasientrettigheter 2013

Transkript

1 IS-2157 Ventetider og pasientrettigheter 2013 Norsk pasientregister

2 Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2013 Utgitt: 03/2014 Bestillingsnummer: IS-2157 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: direktoratet Norsk pasientregister Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: direktoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Ventetid til påbegynt helsehjelp Median ventetid etter sektor og rettighetsstatus Gjennomsnittlig ventetid etter sektor og rettighetsstatus percentil ventetid etter sektor og rettighetsstatus Kumulativ ventetid for ordinært avviklede etter sektor (alle pasienter) Gruppert ventetid for ordinært avviklede Gjennomsnittlig ventetid etter omsorgsnivå Median ventetid (rettighetspasienter) etter henvisningstype og sektor Median ventetid (alle pasienter) etter somatiske fagområder Nyhenviste, avviklede og ventende Nasjonale nøkkeltall etter sektor Ventelistemål og sesongvariasjoner Andel nyhenviste etter henvisningstype og sektor Nøkkeltall etter omsorgsnivå Antall pasienter Rettighetstildeling etter sektor og region Somatikk Psykisk helsevern voksne Psykisk helsevern barn og unge Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere Brudd på vurderingsgaranti Oversikt per sektor Ventetidsgaranti for barn og unge vurdering i løpet av 10 virkedager Brudd på frist for igangsetting av helsehjelp Fristbrudd - pasienter igangsatt helsehjelp Fristbrudd - pasienter som fortsatt venter Ventetidsgaranti for barn og unge Fristbrudd for ordinært avviklede etter somatiske fagområder Fristtid, fristbrudd og ventetid Fristtid og spredning Ventetid utover den individuelt satte fristen Fristtid og andel fristbrudd Kvalitet og kompletthet i data Kvalitet Kompletthet Feilregistrering av henvisninger Effekt av overgang til nytt innrapporteringsformat...28 Vedlegg

4 1 Innledning Denne rapporten omhandler ventelistetall for spesialisthelsetjenesten i perioden Formålet er å vise utviklingen for sentrale mål og indikatorer, og gjennomgå kvaliteten på de data som benyttes. Tema for rapporten er om ventetiden har endret seg over tid, om antall som blir henvist og tatt til behandling fra venteliste er stabilt og om prioriteringspraksis varierer mellom regionene. Andre sentrale forhold rapporten tar opp er i hvilken grad de regionale helseforetakene bryter vurderingsgarantien eller de individuelt satte frister for behandling, og i hvorvidt de regionale helseforetakene oppfyller ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år. Rapporten har følgende struktur: Kapittel 2 viser ventetid for ordinært avviklede, det vil si pasienter som har fått igangsatt helsehjelp. Kapittel 3 viser oversikter over antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende. Kapittel 4 viser oversikter over rettighetstildeling, mens de to neste kapitlene omhandler brudd på vurderingsgarantien og brudd på behandlingsfristen. Her blir oversikter over brudd på barne- og ungdomsgarantien inkludert. Oversikter over fristtid vises i kapittel 7, mens kvaliteten i ventelistedata beskrives nærmere i kapittel 8. Tidligere publiseringer av ventelistedata baserte seg på to ulike innrapporteringsformat: VENTSYS-uttrekk og NPR-melding. Antall helseforetak/institusjoner som ble godkjent for det nye formatet NPR-melding økte fra 2008 til Fra og med 2011 er alle institusjoner godkjent for NPR-melding. Siden antall helseforetak/ institusjoner som er godkjent for NPRmelding ikke har vært komplett i tidligere år, fører det til at NPR ikke har hatt komplette nasjonale oversikter for antall fristbrudd før 2011 (se kapittel 6 for mer informasjon). Oversiktene viser hovedsakelig tall etter sektor (med unntak av regionale oversikter som viser rettighetstildeling i kapittel 4). Tabellene i vedlegget viser ventetid og fristbrudd etter region og sektor, samt definisjoner av ulike mål og begreper innen ventelistestatistikk. Tabell 1.1. Oversikt over ventelistemål og indikatorer i rapporten etter periode og nivå Ventelistemål/Indikator Periode Nivå Ventetid til behandling Ventetid til behandling (Median, gjennomsnitt, 90. percentil) Nasjonalt, RHF Nyenviste, ordinært avviklede og ventende Antall ventende per Antall nyhenviste Antall ordinært avviklede Rettighetstildeling Andel rett til prioritert helsehjelp Nasjonalt, RHF Pasientrettigheter Brudd på vurderingsgarantien/barne og ungdomsgarantien Brudd på behandlingsfrist/barne og ungdomsgarantien Nasjonalt, RHF Nasjonalt, RHF For mer informasjon om definisjoner i ventelistestatistikken benytt følgende link: Tall for enkelte helseforetak og behandlingssted publiseres på rapportgenerator på nett, se: 4

5 Vær oppmerksom på at tallene i rapportgeneratoren ikke er korrigert for manglende rapportering. Nedenfor oppsummeres hovedresultatene fra rapporten. Ventetiden for rettighetspasienter For alle sektorer er gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter uendret eller redusert med unntak av psykisk helsevern for voksne. Størst nedgang i ventetid ser vi innen psykisk helsevern for barn og unge og TSB med en reduksjon på tre dager fra i fjor. Nyhenviste, ordinært avviklede og ventende Antall nyhenviste reduseres fra 2012 til 2013 i alle sektorer med unntak av psykisk helsevern for barn og unge. Reduksjonen er størst innen TSB med en nedgang på 7,0 prosent. Omtrent færre har igangsatt helsehjelpen i 2013 sammenliknet med 2012, noe som tilsvarer en reduksjon på 1,1 prosent. Nedgangen i antall som har igangsatt helsehjelpen finner vi i alle sektorer. Det er omtrent færre som venter på behandling ved utgangen av 2013 enn på samme tidspunkt i Reduksjonen er størst for TSB. Vi gjør oppmerksom på at antall ventende totalt påvirkes av flere forhold og er alene ikke et godt mål på behandlingskapasitet. Målet i seg selv sier ikke noe om hvorvidt ventelisten er problematisk. Regionale variasjoner i tildeling av rett til nødvendig helsehjelp Det er variasjoner i rettighetstildeling mellom og innenfor de ulike sektorer og regioner. For somatisk sektor og TSB er variasjonen mellom regionene tilnærmet uendret fra i fjor (hvis vi sammenlikner 3. tertial). Innen Psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge er avstanden blitt mindre. Brudd på behandlingsfristen Pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp skal få fastsatt en individuell frist for når medisinsk forsvarlighet krever at en pasient senest skal få helsehjelp. Brudd på den individuelle fristen omtales som fristbrudd. Andelen er beregnet av rettighetspasienter med gyldig frist. Andel fristbrudd for pasienter som har igangsatt helsehjelpen reduseres i alle sektorer når en sammenlikner 3. tertial 2012 med 3. tertial

6 Dager 2 Ventetid til påbegynt helsehjelp Dette kapitlet omhandler ventetid til påbegynt helsehjelp. Målene som benyttes er median ventetid (2.1), gjennomsnittlig ventetid (2.2) og ventetid for 90. percentil (2.3). Disse tre avsnittene viser ventetid for pasienter med rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp (rettighetspasienter) og for alle pasienter uavhengig av rettighetsstatus. For å se på utviklingen for pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp, benytt tabell 1 i vedlegg. I tillegg viser vi kumulativ ventetid for ordinært avviklede etter sektor (2.4), tabeller over variasjon i ventetid for langtidsventende (2.5), gjennomsnittlig ventetid etter omsorgsnivå (2.6), median ventetid etter henvisningstype (2.7) og etter fagområde (2.8). Ventetid til påbegynt helsehjelp: Ventetid til påbegynt helsehjelp måles i dager, og beregnes som differansen mellom ansiennitetsdato og dato for når ventetiden avsluttes. Dette ventelistemålet beregnes for alle pasienter som er ordinært avviklet fra venteliste i den enkelte periode. Henvisninger med medisinske og pasientbestemte utsettelser av behandlingsstart, og øyeblikkelig hjelp er ikke inkludert. 2.1 Median ventetid etter sektor og rettighetsstatus Median betegner midtverdien, det vil si ventetiden til utredning eller behandling der halvparten har ventet kortere eller lengre i tid. Median som mål på ventetid er mer robust enn gjennomsnitt, det vil si mindre påvirket av langtidsventende. Figur 2.1. Median ventetid for rettighetspasienter og for alle pasienter etter sektor Median ventetid Somatikk PHV-V PHV-BU TSB Somatikk PHV-V PHV-BU TSB Rettighetspasienter Alle pasienter Figur 2.1 viser at median ventetid for rettighetspasienter øker med en dag for rettighetspasienter innen somatiske fagområder og psykisk helsevern for voksne når vi sammenlikner 2013 med Innen psykisk helsevern for barn og unge og TSB går ventetid ned med henholdsvis en dag og to dager. I BUP-sektoren tildeles nærmere 90 prosent rett til helsehjelp. Det blir derfor liten forskjell mellom rettighetspasienter og alle pasienter. 2.2 Gjennomsnittlig ventetid etter sektor og rettighetsstatus For rettighetspasienter innen psykisk helsevern for barn og unge og TSB har gjennomsnittlig ventetid blitt redusert med tre dager fra Innen somatiske fagområder er ventetiden uendret, mens ventetiden for pasienter henvist til psykisk helsevern voksne økte ventetiden med en dag. 6

7 Dager Dager Figur 2.2. Gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter og for alle pasienter etter sektor ) Gjennomsnittlig ventetid Somatikk PHV-V PHV-BU TSB Somatikk PHV-V PHV-BU TSB Rettighetspasienter Alle pasienter 1) Det er korrigert for institusjoner og sykehus som ikke har rapportert data i perioden percentil ventetid etter sektor og rettighetsstatus 90. percentil er den ventetid der 90 prosent av pasientene har en ventetid som er lik eller kortere enn for eksempel 125 dager for rettighetspasienter innen somatikk Figur 2.3 viser at 90. percentil ventetid reduseres i alle sektorer. Figur percentil ventetid for rettighetspasienter og for alle pasienter etter sektor percentil ventetid Somatikk PHV-V PHV-BU TSB Somatikk PHV-V PHV-BU TSB Rettighetspasienter Alle pasienter 2.4 Kumulativ ventetid for ordinært avviklede etter sektor (alle pasienter) Figur 2.4 på neste side gir en oversikt over hvor stor andel av pasientene som er avviklet etter hvert som ventetiden øker. Figuren viser pasienter som er ordinært avviklet fra ventelistene gruppert etter antall uker (under 1 til 8 uker) og gruppert etter antall måneder (fra 2 til 12 måneder). Vi viser også andelen pasienter som må vente over ett år før de utredes eller behandles. Figuren viser at majoriteten av pasientene blir ordinært avviklet fra ventelistene etter 5-6 uker innen psykisk helsevern for voksne og TSB. Innen psykisk helsevern for barn og unge ble nærmere to tredjedeler av pasientene ordinært avviklet etter 7-8 uker, og 93 prosent etter 2-3 måneder. Det betyr at andel tatt til utredning eller behandling i BUP er lavere sammenliknet med de PHV-V og TSB de første 6-7 ukene, men høyere etter to måneder. Innen somatiske fagområder bli majoriteten av pasientene ordinært avviklet etter 6-7 uker. 7

8 Prosent Figur 2.4. Gruppert ventetid for ordinært avviklede etter sektor. 3. tertial Kumulativ prosent. 100 Gruppert ventetid for ordinært avviklede Somatikk VOP BUP TSB 10 0 Under 1 uke 1-2 uker 2-3 uker 3-4 uker 4-5 uker 5-6 uker 6-7 uker 7-8 uker 2-3 måneder 3-4 måneder 4-5 måneder 5-6 måneder 6-12 Lengre enn måneder 1 år Somatikk VOP BUP TSB Gruppert ventetid for ordinært avviklede Tabell 2.1 viser at andelen som ventet mindre enn seks måneder var stabil for somatikk og PHV-V mellom For PHV-BU økte andelen fra 96 prosent til 99 prosent, mens i TSB økte andelen med fem prosentpoeng i samme periode. Tabell 2.1. Andel henviste som har ventet mindre enn 6 måneder til igangsatt helsehjelp, mellom 6-11 måneder og lengre enn 1 år etter sektor Somatikk måneder måneder Lengre enn 1 år PHV-V PHV-BU måneder måneder Lengre enn 1 år TSB 2.6 Gjennomsnittlig ventetid etter omsorgsnivå Majoriteten av pasientene henvises til poliklinikk. Det gjelder alle sektorer med unntak av TSB (se tabell 3.4). Tabell 2.2 gir en oversikt over gjennomsnittlig ventetid etter omsorgsnivå og sektor. Tabellen viser at ventetid til poliklinikk varierer mellom sektorer. I 2013 er gjennomsnittlig ventetid til somatiske fagområder poliklinikk lengst med 75 dager. Dette er en reduksjon med en dag fra Få pasienter får igangsatt helsehjelp som dagbehandling, derfor viser vi ventetid til dagbehandling og innleggelse samlet for PHV-V, PHV-BU og TSB. 8

9 Tabell 2.2. Gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning, fordelt på omsorgsnivå etter sektor Somatikk Poliklinikk Dagbehandling Innleggelse PHV-V Poliklinikk Dagbehandling/innleggelse PHV-BU Poliklinikk Dagbehandling/innleggelse TSB Poliklinikk Dagbehandling/innleggelse Median ventetid (rettighetspasienter) etter henvisningstype og sektor Pasienter med rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp skal få en frist for når faglig forsvarlighet krever at pasienten senest skal få helsehjelp. Dersom pasientens tilstand er avklart, skal fristen indikere seneste faglig forsvarlige start på behandling. I tilfeller der pasientens tilstand er uavklart, skal fristen indikere seneste faglig forsvarlige start på videre utredning (ref. direktoratets prioriteringsveiledere). I rapporteringen til NPR skal avklarte pasienter registreres med henvisningstype «behandling», og ventetid slutt for disse pasientene registreres ved oppstart av behandling. Uavklarte pasienter skal registreres med henvisningstype «utredning», og ventetidens slutt skal registreres ved oppstart av utredning. Figur 2.5 viser median ventetid for ordinært avviklede (rettighetspasienter) for pasienter som er vurdert til henholdsvis utredning og behandling etter sektor Tabellen viser at median ventetid for pasienter vurdert til utredning er høyere enn pasienter vurdert til behandling i alle sektorer med unntak av TSB. I denne sektoren er median ventetid to dager lengre for pasienter vurdert til behandling enn til utredning i Se kommentar i avsnitt 3.3 om manglende rapportering av henvisningstype innen psykisk helsevern for barn og unge. Figur 2.5. Median ventetid for rettighetspasienter etter henvisningstype og sektor Median ventetid etter henvisningstype Somatikk PHV-V PHV-BU TSB Somatikk PHV-V PHV-BU TSB Utredning Behandling 9

10 2.8 Median ventetid (alle pasienter) etter somatiske fagområder Figur 2.6 er et radardiagram som viser hvordan median ventetid (alle pasienter) varierer mellom somatiske fagområder per tertial 3. tertial Figuren viser at ventetiden er lengst for karkirurgi, ortopedisk kirurgi og kjevekirurgi- og munnhulesykdom. Figur 2.6 Median ventetid (alle pasienter) etter somatiske fagområder. 3. tertial Øyesykdommer Øre-nese-hals sykdommer Generell kirurgi Barnekirurgi Gastroenterologisk kirurgi Klinisk nevrofysiologi 70 Karkirurgi 60 Nevrologi 50 Ortopedisk kirurgi Hud og veneriske sykdommer Urologi 3. tertial tertial tertial 2013 Fysikalsk medisin og rehabilitering Kjevekirurgi og munnhulesykdom Kvinnesykdommer og elektiv fødselshjelp Plastikkirurgi Revmatiske sykdommer Generell indremedisin Lungesykdommer Hjertesykdommer Endokrinologi Fordøyelsessykdommer 10

11 3 Nyhenviste, avviklede og ventende I dette kapitlet benytter vi følgende definisjoner når vi viser utvikling for antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende. Antall nyhenviste: Viser antall henvisninger som er vurdert i løpet av den enkelte perioden. Definisjonen av nyhenviste tar utgangspunkt i alle henvisninger som er vurdert i løpet av en periode, uavhengig av når henvisningen ble mottatt. Øyeblikkelig hjelp og kontroller er ikke inkludert. Antall ordinært avviklede: Viser antallet henvisninger hvor pasienten har fått påbegynt helsehjelp i løpet av en periode. Henvisninger med medisinske og pasientbestemte utsettelser, og øyeblikkelig hjelp og kontroller, er ikke inkludert. Antall ventende: Viser antallet henvisninger hvor pasienten ikke har påbegynt helsehjelpen ved utgangen av perioden. Pasienten venter enten på planlagt utredning eller behandling. Antall ventende telles (1. tertial), (2. tertial) og (3. tertial eller året). Henvisninger med medisinske og pasientbestemte utsettelser, og øyeblikkelig hjelp og kontroller, er ikke inkludert. 3.1 Nasjonale nøkkeltall etter sektor Tidligere har vi ikke sett på dato for utsettelser, men holdt alle henvisninger med utsettelser utenfor når vi har beregnet avviklede og ventende. Fra og med 2012 startet vi med å skille mellom utsettelser for pasienter på venteliste og utsettelser for pasienter hvor ventetiden er slutt. Den nye definisjonen innebærer at det kun ekskluderes henvisninger hvor det er registrert utsettelse i perioden hvor pasienten er registrert som ventende eller perioden før pasienter tas av venteliste. Tabell 3.1. Oversikt over antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende (31.12) etter sektor ) Ny Ny Endring definisjon definisjon 2013 Somatikk Antall nyhenviste ,3 % Antall ord avvikl henvisninger ,8 % Antall ventende (31.12) ,8 % PHV-V Antall nyhenviste ,3 % Antall ord avvikl henvisninger ,7 % Antall ventende (31.12) ,7 % PHV-BU Antall nyhenviste ,1 % Antall ord avvikl henvisninger ,6 % Antall ventende (31.12) ,8 % TSB Antall nyhenviste ,0 % Antall ord avvikl henvisninger ,7 % Antall ventende (31.12) ,6 % Totalt 2) Antall nyhenviste ,6 % Antall ord avvikl henvisninger ,1 % Antall ventende (31.12) ,4 % 1) Det er korrigert for institusjoner og sykehus som ikke har rapportert data i perioden ) Inkluderer henvisninger med ubestemt fagområde Vi viser antall ordinært avviklede og antall ventende etter ny definisjon som nye kolonner i tabell 3.1. Tabellen viser at vi teller flere ordinært avviklede og ventende i , enn tilfelle hadde vært hvis vi hadde ekskludert alle utsettelsene. Vi benytter ny definisjon av antall ordinært avviklede og ventende for å beskrive endringen mellom Tabell 3.1 viser at antall nye henvisninger reduseres med 0,6 prosent fra 2012 til 2013, samtidig som antallet som avvikles ordinært fra ventelisten reduseres med 1,1 prosent. Ved 11

12 utgangen av 3. tertial 2013 er det omtrent som venter på utredning eller behandling, noe som er en nedgang på 1,4 prosent sammenliknet med samme tidspunkt året før. Somatikk Antall nyhenviste til venteliste er stabilt mellom 2012 til 2013 (reduksjon på 0,3 prosent), samtidig som antall ordinært avviklede reduseres med 0,8 prosent. Det er omtrent færre ventende ved utgangen av 2013 sammenlignet med samme tidspunkt i Psykisk helsevern for voksne Innen psykisk helsevern for voksne er antall som venter på utredning eller behandling stabilt fra i fjor, samtidig som antall nyhenviste og avviklede reduseres med henholdsvis 1,3 prosent og 1,7 prosent. Psykisk helsevern for barn og unge Innen psykisk helsevern for barn og unge er det en økning i antall nyhenviste med 1,1 prosent mellom 2012 og Antall ordinært avviklede reduseres med 1,6 prosent og antall henviste som venter ved utgangen av året økte med 130. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk Antall som henvises til TSB, blir ordinært avviklet eller som venter ved utgangen av tertialet, reduseres mellom Ikke-ordinært avviklede og pasient- eller medisinsk bestemte utsettelser En rekke av henvisningene til spesialisthelsetjenesten avvikles ikke-ordinært fra ventelisten, slik som: Pasienten viderehenvises til annet sykehus Fritt sykehusvalg Behandling er ikke aktuelt I tillegg holdes henvisninger med pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse av behandlingsstart utenfor ved beregning av antall ordinært avviklede og antall ventende. Tabell 3.2 viser utviklingen for disse målene etter sektor for perioden Tabell 3.2. Oversikt over antall ikke-ordinært avviklede og ordinært avviklede og ventende (31.12) med pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse etter sektor Ny Ny Endring definisjon definisjon 2013 Somatikk Antall ikke-ordinære avviklinger ,6 % Antall ordinært avviklede med en pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse ,5 % Antall ventende med en pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse (31.12) ,5 % PHV-V Antall ikke-ordinære avviklinger ,9 % Antall ordinært avviklede med en pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse ,1 % Antall ventende med en pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse (31.12) ,9 % PHV-BU Antall ikke-ordinære avviklinger ,2 % Antall ordinært avviklede med en pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse ,4 % Antall ventende med en pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse (31.12) ,1 % TSB Antall ikke-ordinære avviklinger ,7 % Antall ordinært avviklede med en pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse ,7 % Antall ventende med en pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse (31.12) ,7 % Totalt 1) Antall ikke-ordinære avviklinger ,6 % Antall ordinært avviklede med en pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse ,2 % Antall ventende med en pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse (31.12) ,0 % 1) Inkluderer henvisninger med ubestemt fagområde På samme måte som i tabell 3.1 ovenfor viser vi også tall for ny og gammel definisjon av ikke-ordinære avviklinger, ordinært avviklede og ventende med en pasient eller medisinsk bestemt utsettelse i tabell 3.2. Tabellen viser at det har vært en reduksjon i antall ikkeordinære avviklinger i alle sektorer fra , samtidig som antall avviklede med en utsettelse øker i alle sektorer med unntak av somatikk. 12

13 3.2 Ventelistemål og sesongvariasjoner Tabell 3.1 i forrige avsnitt viste endring for årene og ikke per tertial. Figur 3.1 viser at volumet for nøkkeltallene følger sesongvariasjoner. Lavere aktivitet i sommermånedene vises som en reduksjon i antall nyhenviste og antall igangsatt helsehjelp i 2. tertial. Figur 3.1. Oversikt over ventelistemål per tertial tertial tertial tertial 2008 Ventelistemål - Alle pasienter 1. tertial tertial tertial 2009 Antall nyhenviste Antall ordinærte avviklede henvisninger Antall ventende tertial tertial tertial tertial tertial tertial tertial tertial tertial tertial Andel nyhenviste etter henvisningstype og sektor Tabell 3.3 under viser andel som er blitt vurdert til utredning eller behandling per tertial etter sektor. Oversikten viser at andelen som er blitt vurdert til utredning har økt i perioden med unntak av TSB. Innen TSB har andelen blitt redusert med fem prosentpoeng i perioden. Tabellen viser også at majoriteten av de henviste blir vurdert til behandling med unntak av somatisk sektor. I denne sektoren blir flere vurdert til utredning. Tabell 3.3. Andelsvis fordeling av nyhenviste etter henvisningstype og sektor. 3. tertial Utredning tert 2. tert 3. tert 1.tert 2. tert 3. tert 1. tert 2. tert 3. tert Somatikk PHV-V PHV-BU TSB Totalt 1) Behandling tert 2. tert 3. tert 1.tert 2. tert 3. tert 1. tert 2. tert 3. tert Somatikk PHV-V PHV-BU TSB Totalt 1) ) Inkluderer henvisninger med ubestemt fagområde 2013 I oversikten ovenfor viser vi ikke andelen som er vurdert til andre type henvisninger eller som mangler registrering på henvisningstype. Innen PHV-BU er det mangelfull rapportering av henvisningstype (dette gjelder spesielt i 2011 og 2012). 1 Behandlingsstedene begynte først å rapportere henvisningstype ved NPR-melding, derfor vises ikke tall før Se kommentar i kapittel om innrapportering av to ulike format. 13

14 3.4 Nøkkeltall etter omsorgsnivå Tabell 3.4 viser at majoriteten blir henvist til poliklinikk i alle sektorer, med unntak av henvisninger til TSB. Den samme fordelingen mellom poliklinikk, dagbehandling og Innleggelse gjelder når en ser på pasienter som har påbegynt helsehjelp og pasienter som venter. Fordelingen er stabil over tid. Tabell 3.4. Andelsvis fordeling av nyhenviste, ordinært avviklede og ventende på omsorgsnivå. 3. tertial Nyhenviste Ordinært avviklede Ventende 3. tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert 13 Somatikk Poliklinikk Dagbehandling Innleggelse PHV-V Poliklinikk Dagbehandling Innleggelse PHV-BU Poliklinikk Dagbehandling Innleggelse TSB Poliklinikk Dagbehandling Innleggelse Antall pasienter Ventelistestatistikken baseres på henvisninger. Reglene sier at samme pasient skal bare ha en henvisning per syketilfelle. En pasient kan imidlertid henvises til ulike fagområder eller at det ved andre årsaker registreres/opprettes flere primærhenvisninger på samme pasient i sykehusets pasientadministrative system. Det betyr at det registreres flere henvisninger enn antall pasienter. Tabell 3.5 viser forholdet mellom nyhenviste og antall pasienter som er henviste i Forholdstallet mellom antall henvisninger og antall pasienter er 1,33 for alle sektorer, og varierer mellom 1,03 (PHV-BU) og 1,35 (Somatikk). Det betyr at det er registrert omtrent 33 prosent flere nye henvisninger i 2013 enn antall pasienter. Tabell 3.5. Antall nyhenviste og antall pasienter som er nyhenvist 2013 etter sektor. Nyhenviste Antall henvisninger Antall pasienter Forholdstall: Antall henviste per pasient Somatikk ,35 PHV-V ,08 PHV-BU ,03 TSB ,30 Totalt ,33 Tabell 3.6 viser forholdet mellom ordinært avviklede henvisninger og pasienter som er ordinært avviklede i Tabellen viser det er registrert 24 prosent flere henvisninger som ordinært avviklede enn antall pasienter. Forholdstallet varierer mellom sektorene, fra 1,02 (PHV-BU) til 1,26 (somatiske fagområder). 14

15 Tabell 3.6. Antall ordinært avviklede og antall pasienter som er ordinært avviklede 2013 etter sektor. Ordinært avviklede Antall henvisninger Antall pasienter Forholdstall: Antall henviste per pasient Somatikk ,26 PHV-V ,05 PHV-BU ,02 TSB ,15 Totalt ,24 Tabell 3.7 viser forholdet mellom henvisninger og pasienter som fortsatt ventet på behandling eller utredning ved utgangen av 3. tertial Tabellen viser at det er registrert totalt 6 prosent flere henvisninger enn pasienter per Tabell 3.7. Antall henviste og antall pasienter som venter per etter sektor. Ventende per Antall henvisninger Antall pasienter Forholdstall: Antall henviste per pasient Somatikk ,07 PHV-V ,00 PHV-BU ,00 TSB ,07 Totalt ,06 15

16 4 Rettighetstildeling etter sektor og region Det er variasjoner i rettighetstildeling, det gjelder både innenfor og mellom regionene. For å bidra til bedre harmonisering av prioriteringspraksis har direktoratet i samarbeid med de regionale helseforetakene utarbeidet prioriteringsveiledere innen 32 fagområder. Med utgangspunkt i data slik de registreres og rapporteres til Norsk pasientregister, kan en følge med på hvor stor andel av pasientene som får tildelt rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp, og hvorvidt det skjer en harmonisering (variasjonen mellom regionene reduseres). Dette kapitlet viser hvor stor andel av pasientene på nasjonalt og regionalt nivå som er tildelt rett til prioritert helsehjelp etter sektor ( ). NPR har undersøkt hvor mange som blir henvist til spesialisthelsetjenesten og som avvises ved vurdering henvisninger ble avvist fordi pasienten ikke har behov for helsehjelp i Dette er henvisninger som ikke inngår i det offisielle ventelistegrunnlaget. 4.1 Somatikk Andelen som tildeles rett til prioritert helsehjelp innen somatikk varierer mellom regionene, fra 47 prosent ( ) til 66 prosent ( ) i 3. tertial Forskjellen mellom regionene utgjorde 18 prosentpoeng 3. tertial 2012 mot 19 prosentpoeng samme tertial Figur 4.1. Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til prioritert helsehjelp etter region. Somatiske fagområder. Per tertial ). Prosent. 90 Somatikk tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert 2013 RHF RHF Midt-Norge RHF RHF Landet ) Universitetssykehuset i -Norge er ikke inkludert i RHF for 3. tertial Psykisk helsevern voksne Psykisk helsevern for voksne er ett av de fagområdene hvor det først ble utviklet prioriteringsveileder. Denne ble ferdigstilt og klar til implementering ved årsskiftet 2008/2009. Som det går fram av figur 4.2 er avstanden mellom regionene blitt mindre fra 3. tertial 2012 (19 prosent) til 3. tertial 2013 (17 prosent). har den lavest andelen med 65 prosent. 16

17 Figur 4.2. Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til prioritert helsehjelp etter region. Psykisk helsevern voksne. Per tertial Prosent. 95 Psykisk helsevern for voksne tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert 2013 RHF RHF Midt-Norge RHF RHF Landet Psykisk helsevern barn og unge Figur 4.3 viser at andelene med rett til prioritert helsehjelp varierer mellom 86 prosent ( Midt-Norge) og 97 prosent ( ). Sammenliknet med 3. tertial 2012 er avstanden mellom regionene blitt mindre. Figur 4.3. Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til prioritert helsehjelp etter region. Psykisk helsevern for barn og unge. Per tertial Prosent. 100 Psykisk helsevern for barn og unge tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert 2013 RHF RHF Midt-Norge RHF RHF Landet Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere Innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere har Midt-Norge den høyeste andelen som tildeles rett til nødvendig helsehjelp (92 prosent) i 3. tertial Hvis vi sammenlikner 3. tertial 2013 med 2012 er avstanden mellom regionene stabil. 17

18 Figur 4.4. Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til prioritert helsehjelp etter region. TSB. Per tertial Prosent. 100 TSB tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert 2013 RHF RHF Midt-Norge RHF RHF Landet Årsaken til reduksjonen i er at enkelte behandlingssteder har færre som har fått tildelt rett til nødvendig helsehjelp. Dette gjelder først og fremst UNN (Rus og spesialpsykiatrisk spesialenhet), som er den største behandlingsenheten i regionen. En stor reduksjon i andel med rett i dette behandlingsstedet vil påvirke rettighetstidelelingen totalt. 18

19 5 Brudd på vurderingsgaranti Henvisninger til spesialisthelsetjenesten skal vurderes innen 30 virkedager. Ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser sier at vurdering skal for denne gruppen skje i løpet av 10 virkedager. I dette kapitlet viser vi to oversikter: Brudd på vurderingsgarantien: Beregnes for alle henvisninger som er vurdert i løpet av det enkelte tertial. Andelen viser henvisninger som ikke er vurdert innen 10 (barn og unge under 23 år) og 30 virkedager. Vurderingstid beregnes som differansen mellom ansiennitets/ mottaks- og vurderingsdato for henvisningene. Ventetidsgarantien for barn og ungdom, vurderingstid mindre enn 10 dager: Viser andelen barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser som har fått vurdert henvisningen innen 10 virkedager. Måltallet beregnes for alle henvisninger som er vurdert i det enkelte tertial innen psykisk helsevern og TSB hvor pasienten er under 23 år. Vurderingstid beregnes som differansen mellom mottaks- og vurderingsdato. Kommentarer til kvaliteten i data: NPR har ikke informasjon om hva som er årsaken til bruddene på vurderingsgarantien. Innenfor psykisk helsevern for barn og unge er det ofte vanlig å kalle pasienten inn til en konsultasjon i forbindelse med vurderingen av henvisningen. En ukjent andel av bruddene på vurderingsgarantien skyldes at pasienten ikke har anledning til å møte til konsultasjon i forbindelse med vurderingen innen 10 virkedager. Kapasitetsproblemer i sektoren er med andre ord ikke alltid årsak til brudd på vurderingsgarantien. 5.1 Oversikt per sektor I 3. tertial 2013 varierte andelen brudd på vurderingsgarantien fra 1,1 prosent innen somatikk til 4,5 prosent i TSB. Pasienter innen psykisk helsevern for barn og unge har opplevd størst nedgang i andel brudd siden 3. tertial 2009 med en reduksjon på 4,7 prosentpoeng. Figur 5.1. Andel brudd på vurderingsgarantien etter sektor. 3. tertial Prosent. Brudd vurderingsgaranti Somatikk 1,1 0,8 1,1 1,6 4,0 PHV-V 3,3 3,0 2,7 2,4 2,3 3. tertial tertial tertial 2011 PHV-BU 2,7 3,3 4,2 7,0 7,4 3. tertial tertial 2013 TSB 4,5 5,7 5,8 6,6 7,1 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 19

20 NPR har undersøkt andelen henviste som ikke vurderes i løpet av 10 virkedager, uavhengig av pasientens alder. Andel med vurderingstid over 10 dager i 3. tertial varierer mellom sektorene, og er størst innen TSB med 28 prosent, mens den er uendret for PHV-BU. For somatisk sektor er andelen syv prosent og innen PHV-V er andelen 11 prosent. 5.2 Ventetidsgaranti for barn og unge vurdering i løpet av 10 virkedager Andelen pasienter under 23 år som har opplevd brudd på vurderingsgarantien er blitt redusert i psykisk helsevern og TSB fra 2. tertial 2008 (etter innføring av den nye ventetidsgarantien). Andel brudd er på henholdsvis 3,6 prosent for psykisk helsevern og 8,7 prosent innen TSB 3.tertial Dette er lavere enn tidligere år. Vi gjør oppmerksom på at selv en liten endring i antall kan gi relativ stor prosentvis endring i andel fristbrudd. Dette gjelder spesielt TSB som har et relativt lite antall pasienter under 23 år. Figur 5.2. Andel barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser som har vurderingstid lengere enn 10 virkedager fordelt på fagområde. 3. tertial ,0 12,0 10,0 8,0 7,6 7,0 Brudd vurderingsgaranti - Barn og unge 12,8 12,1 11,8 10,6 8,7 3. tertial tertial tertial ,0 4,0 4,8 4,6 3,6 3. tertial tertial ,0 0,0 Psykisk helsevern TSB 20

21 6 Brudd på frist for igangsetting av helsehjelp Alle pasienter som blir vurdert til å ha prioritet skal ha fastsatt en dato for senest forsvarlig oppstart av helsehjelp. Dette kapitlet viser oversikter over brudd på frist for oppstart av helsehjelp, både for pasienter som er ordinært avviklet fra ventelistene i perioden (6.1) og pasienter som fortsatt venter ved utgangen av 2. tertialet (6.2). Her ser vi også på brudd på ventetidsgarantien for barn og unge (6.3). Andel brudd for ordinært avviklede etter fagområde blir presentert til slutt i kapitlet (6.4). Brudd på frist for oppstart av helsehjelp: Viser andelen pasienter registrert med rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp som ikke får påbegynt helsehjelp innen frist. Andelen blir beregnet for to grupper, de som er tatt til behandling i en periode og de som fortsatt venter ved utgangen av perioden. Fristbrudd registreres dersom dato for frist for nødvendig helsehjelp er passert. Pasient- og medisinsk bestemte utsettelser er holdt utenfor. Ventetidsgarantien for barn og unge (Ventetid mindre enn 65 dager): Viser andelen barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser som ikke er tatt til helsehjelp innen 65 virkedager. Ventetiden beregnes fra vurderingsdato til dato da pasienten ble tatt til helsehjelp. Grunnlaget er alle pasienter under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser med rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp og som er ordinært avviklet i den enkelte periode. Kommentarer til kvaliteten i data: Forskjeller i fastsettelse av frist for igangsetting av helsehjelp kan bidra til forskjeller i hvor stor andel pasienter som ikke får igangsatt helsehjelp innen den medisinsk satte fristen. Det er flere grunner til at det kan være variasjoner i omfang av fristbrudd. De viktigste er sannsynligvis: Reelle variasjoner i omfang av fristbrudd pga. kapasitetsmessige forhold Andel som tildeles rett til nødvendig helsehjelp. Praksisforskjeller med hensyn til hvilke frister som settes for behandling. Feilregistrering En forutsetning for å beregne hvor stor andel av pasientene som får oppstart av helsehjelp innenfor den individuelt satte fristen er at innrapporterte data er sendt på formatet NPRmelding. Før 2011 var ikke alle helseforetak/institusjoner godkjente for NPR-melding. Det betyr at oversiktene som presenteres her ikke har komplette nasjonale data i perioden , da kun enheter som var godkjente for NPR-melding inngår. Som en konsekvens gir ikke oversiktene et godt grunnlag for å beskrive utviklingen med hensyn til fristbrudd ettersom datagrunnlaget er ulikt i periodene. Frem til 2011 rapporterte alle private enheter innen TSB NPR-melding, men rapporteringene var ikke komplett for enheter i HF-strukturen. Innen somatiske fagområder og psykisk helsevern voksne har antall institusjoner og helseforetak som er godkjent for det nye formatet økt siden 2008 (se tidligere rapporter for hvilke helseforetak/enheter som er blitt godkjent). Fra og med 2011 er alle institusjonene er godkjent for melding. NPR-melding er blitt brukt som grunnlag for alle enheter innenfor psykisk helsevern for barn og unge for hele perioden. 21

22 6.1 Fristbrudd - pasienter igangsatt helsehjelp Nedenfor fremgår andel fristbrudd for pasienter som er tatt til utredning/behandling (ordinært avviklede). Figur 6.1. Andel pasienter som ikke har fått behandling innen den medisinsk satte fristen per sektor. Pasienter tatt til behandling. 3. tertial i ). Fristbrudd for ordinært avviklede Somatikk 7,3 6,8 11,2 18,3 18,8 PHV-V PHV-BU 2,5 2,8 4,9 6,5 7,1 11,3 14,9 13,6 22,6 26,5 3. tertial tertial tertial 2011 TSB 5,2 4,6 8,8 11,9 20,2 3. tertial tertial 2013 Totalt 7,2 6,4 11,0 18,8 18,6 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 1) Totaltallene inkluderer henvisninger med ubestemt fagområde Det er mindre forskjeller mellom sektorene i andel som ikke har fått behandling innen den medisinsk satte fristen per 3. tertial Innen psykisk helsevern for voksne var andelen 2,5 prosent, mens innen somatiske fagområder og TSB var andelen fristbrudd på henholdsvis 6,8 og 4,6. Andelen fristbrudd er redusert i alle sektorer fra 3. tertial 2012 til 2013, og den største reduksjonen ser vi innen psykisk helsevern for barn og unge med 4,3 prosent. For alle sektorer med unntak av PHV-BU må det tas forbehold om utviklingstallene da NPR frem til 2011 ikke hadde komplette data knyttet til frist. I 2008 inngikk om lag en tredjedel av institusjonene innen psykisk helsevern for voksne og somatikk, mens andelen i 2010 hadde økt til to tredjedeler. Se kommentar ovenfor om sammenlikning over tid. Tabell 6.1 viser antall med en frist og som ikke har fått en behandling innen den medisinske satte fristen per sektor. Tabellen viser årstall for Tabell 6.1. Antall rettighetspasienter med en frist og som ikke har fått behandling innen den medisinsk satte fristen per sektor. Pasienter tatt til behandling Antall rettighetspasienter Antall rettighetspasienter Antall rettighetspasienter Antall fristbrudd med en gyldig frist Antall fristbrudd med en gyldig frist Antall fristbrudd med en gyldig frist Somatikk PHV-V PHV-BU TSB Totalt 1)

23 6.2 Fristbrudd - pasienter som fortsatt venter Det er liten variasjon mellom sektorene i omfanget av innrapporterte fristbrudd for pasienter som fremdeles venter ved utgangen av 3. tertial 2013 med unntak av TSB. Se kommentaren i forrige avsnitt om problemer med å sammenlikne tall over tid. Figur 6.2. Andel pasienter som ikke får behandling innen den medisinsk satte fristen per sektor. Ventende pasienter. 3. tertial ). Fristbrudd ventende Somatikk 4,0 3,8 6,0 10,5 14,1 PHV-V PHV-BU 3,4 2,9 2,3 1,8 5,2 5,0 8,4 8,8 16,2 14,9 3. tertial tertial tertial tertial 2012 TSB 6,1 8,4 9,0 15,5 23,0 3. tertial 2013 Totalt 4,0 3,8 6,1 10,8 14,8 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 1) Totaltallene inkluderer henvisninger med ubestemt fagområde 6.3 Ventetidsgaranti for barn og unge Barne- og ungdomsgarantien sier at barn og unge under 23 år ikke skal vente mer enn 65 virkedager på behandling målt fra vurderingstidspunktet. Andel barn og unge under 23 år hvor behandlingsgarantien på 65 dager ikke innfris, er lavere for 3. tertial 2013 sammenlignet med perioden før innføring av den nye ventetidsgarantien. Figur 6.3. Andel barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser som har ventetid lengre enn 65 virkedager fordelt på fagområde. Ordinært avviklede. 3. tertial ,0 18,0 17,9 Fristbrudd for ordinært avviklede - Barn og unge 16,0 14,0 14,5 12,0 3. tertial ,0 8,0 6,0 4,0 2,0 8,0 4,5 2,0 9,0 8,5 3,7 2,8 2,7 3. tertial tertial tertial tertial ,0 Psykisk helsevern TSB 23

24 6.4 Fristbrudd for ordinært avviklede etter somatiske fagområder Figur 6.4 viser andel fristbrudd etter fagområde. Oversikten gjør at vi kan sammenlikne andelen fristbrudd for pasienter som har igangsatt helsehjelpen mellom fagområder, og utviklingen fra 3. tertial Fagområdene med høyest andel fristbrudd i 3. tertial 2013 er nevrologi, plastikk-kirurgi, urologi og lungesykdommer Figur 6.4. Andel fristbrudd ordinært avviklede etter fagområde. 3. tertial Øyesykdommer Generell kirurgi 30 Barnekirurgi Øre-nese-hals sykdommer 25 Gastroenterologisk kirurgi Klinisk nevrofysiologi 20 Karkirurgi 15 Nevrologi 10 Ortopedisk kirurgi Hud og veneriske sykdommer 5 Urologi 3. tertial tertial tertial 2013 Fysikalsk medisin og rehabilitering Kjevekirurgi og munnhulesykdom Kvinnesykdommer og elektiv fødselshjelp Plastikkkirurgi Revmatiske sykdommer Generell indremedisin Lungesykdommer Hjertesykdommer Endokrinologi Fordøyelsessykdommer Reduksjon i andel fristbrudd er størst for Barnekirurgi i perioden, noe som i hovedsak skyldes at antall fristbrudd for St. Olavs hospital er vesentlig redusert. En stor reduksjon i antall fristbrudd i dette behandlingsstedet påvirker andel fristbrudd totalt. St. Olavs hospital oppgir at de har hatt økt fokus på å få ned antall fristbrudd i

25 7 Fristtid, fristbrudd og ventetid Dette kapitlet viser ulike oversikter over fristtid. Den første oversikten viser ulike statistiske mål på fristtid, neste viser ventetid utover den individuelt satte fristen, mens siste oversikt er en tabell over forholdet mellom andel fristbrudd og fristtid. Fristtid: Fristtid viser hvor lange frister som gis. Beregnes som differansen mellom vurderingsdato og dato for frist start igangsetting av helsehjelp. Fristtid beregnes kun for de institusjoner som er godkjent for NPR-melding (se kapittel 6). Dette gjør sammenlikning av nye tall (3. tertial ) med tidligere tall vanskelig. 7.1 Fristtid og spredning Tabell 7.1 viser median og gjennomsnittlig fristtid for pasienter som er vurdert i løpet av 3. tertial Tabellen skiller også mellom andelen som har en fristtid etter: 1-25 dager, dager, dager, dager og over 100 dager. Tabellen viser at fristid for rettighetspasienter har gått noe ned i perioden 3. tertial Lengst fristtid per 3. tertial 2013 har pasienter innen somatiske fagområder med en median på 87 dager. Tabellen viser også at andelen som opplever en fristtid på over 100 dager varierer per 3. tertial prosent tredjedel har fristtid over 100 dager innen somatikk, mens under en prosent har en så lang fristtid innen psykisk helsevern barn og unge. Dette må sees i sammenheng med at alle pasienter i PHV-BU som blir vurdert til rett til prioritert helsehjelp skal behandles innen 65 virkedager (omtrent 90 løpedager). Tabell 7.1. Median og gjennomsnittlig fristtid etter sektor samt andel fristtid etter ulike grupper. 3. tertial Somatikk PHV-V Median Gjennomsnitt Prosent Median Gjennomsnitt Prosent 1-25 dg dg dg dg. Over 100 dg dg dg dg dg. Over 100 dg. 3. tertial tertial tertial tertial tertial PHV-BU TSB Median Gjennomsnitt Prosent Median Gjennomsnitt Prosent 1-25 dg dg dg dg. Over 100 dg dg dg dg dg. Over 100 dg. 3. tertial tertial tertial tertial tertial Ventetid utover den individuelt satte fristen I 3. tertial 2013 ble omlag halvparten av de som opplevde fristbrudd innen somatikk tatt til behandling innen 13 dager etter fristen (denne andelen har økt siden 3. tertial 2010). Av pasienter i psykisk helsevern for voksne som opplevde fristbrudd, ble to tredjedeler tatt til behandling innen 13 dager etter fristen per 3. tertial Ti prosent måtte vente 60 dager eller lengre. 25

26 Figur 7.1. Fordeling av ordinært avviklede etter ventetid utover frist. 3. tertial Prosent tertial tertial tertial tertial dager dager dager Mer enn 60 dager 1-13 dager dager dager Mer enn 60 dager 1-13 dager dager dager Mer enn 60 dager 1-13 dager dager dager Mer enn 60 dager Somatikk PHV-V PHV-BU TSB Ni prosent av pasientene med fristbrudd innen psykisk helsevern barn og unge må vente mer enn 60 dager etter fristen før helsehjelp blir igangsatt 3. tertial Dette er en reduksjon på åtte prosentpoeng fra 3. tertial Innen TSB øker andelen som må vente mer enn 60 dager noe hvis vi sammenlikner med tidligere år. 7.3 Fristtid og andel fristbrudd Tabell 7.2 viser andel fristbrudd og ventetid utover individuelt satt frist sett i forhold til lengden på fristtiden for ordinært avviklede per 3. tertial Ved å se på fristtid i sammenheng med hvor lenge etter fristen pasienten venter, får man et bedre bilde alvorlighetsgraden for fristbruddet. Oversikten viser at ventetiden etter behandlingsfristen er kortest for pasienter med kort fristtid i alle sektorer, noe som kan tyde på at rettighetspasientene med de alvorligste sykdommene blir prioritet for behandling. Tabell 7.2. Ventetid utover fristen for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp fristtid (gruppert etter sektor). Ordinært avviklet. 3. tertial Prosent. Fristtid Ventetid utover frist Somatikk 1-13 dager dager dager Mer enn 60 dager 1-25 dager dager dager dager Mer enn 100 dager PHV-V 1-13 dager dager dager Mer enn 60 dager 1-25 dager dager dager dager Mer enn 100 dager PHV-BU 1-13 dager dager dager Mer enn 60 dager 1-25 dager dager dager dager Mer enn 100 dager TSB 1-13 dager dager dager Mer enn 60 dager 1-25 dager dager dager dager Mer enn 100 dager

27 8 Kvalitet og kompletthet i data Dette kapitlet tar for seg kvaliteten i ventelistedata på et generelt grunnlag (8.1 og 8.2), samtidig som det gjør rede for feilregistrering av henvisninger(8.3) og effekter av overgang til et nytt rapporteringsformat (8.4). 8.1 Kvalitet Ventende I rapporten benyttes betegnelsen "antall ventende" om antall henvisninger der behandlingen ikke har startet ved rapporteringsperiodens sluttidspunkt. Antall ventende er et «øyeblikksmål» som forteller hvor mange henvisninger som er registrert for elektiv utredning eller behandling på et gitt tidspunkt. Et høyt antall ventende er ikke problematisk alene, men må sees i sammenheng med ventetid for helsehjelp. Det er også viktig å være klar over at ventelistestatistikken omfatter ventende til både utredning og behandling. Det er stor variasjon i alvorlighetsgraden med hensyn til hva pasienter venter på. Rydding i ventelistene Det er kjent at avvikling av pasienter fra ventelister i mange tilfeller ikke skjer rutinemessig knyttet til ordinære arbeidsprosesser, men ved hjelp av dugnader der man rydder i ventelistene. Ventetid til behandling påvirkes spesielt i de tilfeller hvor pasientene er blitt behandlet, men ikke blitt avviklet fra ventelistene. Disse pasientene vil da opptre som langtidsventende, og ved rydding er det nødvendig at disse henvisningene avvikles ikkeordinært eller at ventetidsluttdato settes til riktig dato for at ventetiden skal bli riktig. Effekten av slike ryddinger er mindre i de senere år enn tidligere. Dette skyldes at de fleste ventelister har fått bedre kvalitet og inneholder færre ventende som ikke er reelle. Dette kan måles ved å se på utviklingen av gjennomsnittlig ventetid over år og måle nivået på ventetid dersom man tar vekk langtidsventende. I rapport Ventetider og pasientrettigheter 2010 (IS- 1895) er det gjort analyser som viser effekten på ventetid når langtidsventende er fjernet. Forhold ved Oslo universitetssykehus som påvirker ventelistetallene I 2010 (3. tertial) ble tre ulike pasientadministrative systemer i Oslo universitetssykehus slått sammen til ett, ved at PIMS på Rikshospitalet og IMX på Radiumhospitalet ble konvertert til PasDoc som Ullevål har brukt. I den forbindelse ble en noe mangelfull ventelistestruktur i PIMS håndtert i en fullstendig modell for nasjonal rapportering med henvisningsperioder i PasDoc. Det ble ellers ryddet opp i manglende registreringer for rettighetspasienter høsten Som en konsekvens av dette er det vanskelig å sammenlikne tall for 2010 med 2011 og OUS jobber med å reetablere nye tall for 2010 som gjør sammenlikning mulig, mens tallene for 2011 er oppdatert. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til kvalitet i data fra OUS. Spesielt knyttet til et høyt antall ventende med lange ventetider. 27

28 8.2 Kompletthet Når vi gjør sammenlikninger over tid, er det uheldig dersom det mangler data fra noen institusjoner på de tidspunktene vi sammenlikner. For volumtallene er dette spesielt uheldig, og kan medføre at utviklingen over tid ikke gjenspeiles korrekt i tallmaterialet som publiseres. For å kunne foreta sammenlikninger over tid, er det viktig både med kompletthet og korrekte tall fra den enkelte institusjon. Dersom institusjonen ikke har levert data i en periode, eller at innleverte data ikke er korrekt, er det beregnet forventede verdier for de mest sentrale variablene. I perioden 2009 til 2010 benytter NPR korrigert datagrunnlag (se tidligere rapporter hvilke enheter som er korrigert for). NPR har et komplett statistikkgrunnlag for Feilregistrering av henvisninger I ventelistestatistikken telles antall henvisninger og ikke antall pasienter til spesialisthelsetjenesten. Ved hjelp av rapportert personnummer kan en imidlertid telle hvor mange unike pasienter som står på venteliste. En slik oversikt er presentert i avsnitt 3.4 hvor vi teller antall unike pasienter innen hver sektor. En pasient kan henvises til ulike helseforetak og for ulike sykdommer i løpet av et år. NPR har gjort en analyse hvor mange flere nyhenviste enn antall pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten ved å inkludere region, helseforetak og fagområde. I tillegg har vi tatt hensyn til om pasienten har samme henvisningsdato. Analysen viser at vi fortsatt teller flere henvisninger enn antall pasienter. Det betyr at den samme pasienten er henvist for det samme sykdomstilfelle på den samme dagen og i samme helseforetak. Dette oppfattes som «dubletter», og NPR har vært i dialog med behandlingssteder for å få en forklaring på hvorfor den samme pasienten telles mer enn en gang. I de tilfellene som har vært undersøkt skyldes i «dublettene» feilregistrering i PAS, ved at en ny henvisning opprettes når nye opplysninger om pasienten registreres eller ved at pasienten overføres til ny avdeling innen det samme behandlingsstedet. 8.4 Effekt av overgang til nytt innrapporteringsformat Analyser NPR har foretatt viser en økning på ca. 14 prosent for antall ventende i innrapporterte data når institusjoner går over til NPR-melding, sammenliknet med gammelt format VENTSYS. Denne effekten kan forklare deler av økningen i antall ventende innen somatikk for 2010 da 20 nye institusjoner ble godkjent for NPR-melding i løpet av året. Disse institusjonene sto for over halvparten av den samlede økningen i antall ventende. 28

29 Vedlegg Tabell 1 Median, gjennomsnittlig og 90. percentil ventetid for alle pasienter og etter rettighetsstatus fordelt på region og sektor Median Gjennomsnitt 90. percentil Endring ) Median Gjennomsnitt 90. percentil Ventetid til behandling (dager) Somatikk , , , ,5-7 Totalt ,4 VOP , , , ,1-22 Totalt ,0-7 BUP , , , ,

30 Median Gjennomsnitt 90. percentil Endring ) Median Gjennomsnitt 90. percentil Totalt ,5-6 TSB , , , ,7-34 Totalt ,6-12 Ventetid til behandling (dager) - pasienter med rett til nødvendig helsehjelp 1 Alle sektorer Totalt alle fagområder Somatikk , , , , , , , , ,2-18 Totalt ,1-1 30

31 VOP Median Gjennomsnitt 90. percentil Endring ) Median Gjennomsnitt , , , , percentil Totalt ,4-2 BUP , , , ,4-33 Totalt ,6-4 TSB , , , ,9-30 Totalt ,7-12 Alle sektorer ,0 1 31

32 Ventetid til behandling (dager) - pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp 1 Totalt alle fagområder Somatikk Median Gjennomsnitt 90. percentil Endring ) Median Gjennomsnitt , , , , , , , , percentil Totalt ,7 3 VOP , , , ,1-13 Totalt ,2-28 BUP , ,

33 Median Gjennomsnitt 90. percentil Endring ) Median Gjennomsnitt , , percentil Totalt ,0-43 TSB , , , ,4-29 Totalt ,1-15 Alle sektorer , , , ,3-3 Totalt alle fagområder ,8 3 1) Grunnlaget for tabellen er korrigert tall i perioden (gjennomsnittlig ventetid). Tidligere publiseringer benytter ukorrigerte tall slik at noen tall er nå justert. 2) Ventetid presenteres i hele dager i rapporten men avrundingsregler medfører at korrekte endringstall ikke kan leses ut i fra oversikter og tabeller. 33

34 Tabell 2 Andel brudd vurderingsgarantien, behandlingsgaranti og ventetidsgarantien for barn og unge etter sektor og region. 3. tertial tert tert tert tert tert tert tert tert tert tert 13 Andel brudd på vurderingsgaranti en (prosent) Somatikk Behandling ikke startet innen medisinsk satt frist (andel fristbrudd) ordinært avviklede Somatikk 1) Totalt Totalt PHV-V PHV-V 1) Totalt Totalt PHV-BU PHV-BU Totalt Totalt TSB TSB 1)

35 Totalt Totalt Alle sektorer Alle sektorer Totalt Totalt Barn og unge med psykiske og rusrelaterte lidelser under 23 år Andel med vurd tid >=10 dg PHV-V Barn og unge med psykiske og rusrelaterte lidelser under 23 år Andel ventetid >=65 dg PHV-V Totalt Totalt PHV-BU PHV-BU

36 Totalt Totalt TSB TSB Totalt Totalt Alle sektorer Alle sektorer Totalt Totalt ) Kun et utvalg institusjoner er med i grunnlaget i perioden 3. tertial Per 3. tertial er alle behandlingssteder godkjent for NPR-melding. 36

37 Tabell 3 Populasjoner i ventelistestatistikken (mengder, angivelse av antall) Term Forklaring Nyhenviste Antall henvisninger som er vurdert i løpet av rapporteringsperioden (for eksempel et tertial). Vurderte Ventende Vurderingsdato er da større eller lik periodestart og mindre eller lik periodeslutt. Det samme som antall nyhenviste Antallet som venter på helsehjelp på ett gitt tidspunkt. Antallet som ikke har en ventetid-sluttdato/ kode ved periodeslutt.. Henvisninger med utsattkode 21, 22, 3 og 5 (pasient- og medisinsk bestemte utsettelser) holdes utenfor. Dato for utsettelsen må komme før periodeslutt (fra og med 2012). Ventende med en pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse Ordinært avviklede Antall ventende telles ved avslutningen av den gjeldende rapporteringsperiode, som for eksempel sluttdato for tertialene: 30.04, og 31.12, og det er antall henvisninger som telles. Antallet som venter på helsehjelp på ett gitt tidspunkt og som har en pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse (utsattkode 12, 22, 3 og 5). Dato for utsettelsen må komme før periodeslutt (fra og med 2012). Antallet som ikke har en ventetid-sluttdato/ kode i rapporteringsperioden. Antall ventende med en pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse telles ved avslutningen av den gjeldende rapporteringsperiode, som for eksempel sluttdato for tertialene: 30.04, og 31.12, og det er antall henvisninger som telles. Antall henvisninger som er ordinært avviklet fra ventelisten i rapporteringsperioden. Antall henvisninger med ventetid sluttdato og ventetid sluttkode lik 1 - helsehjelp er påbegynt, i rapporteringsperioden. Ordinært avviklede med en pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse Ikke-ordinære avviklinger Henvisninger med utsattkode 21, 22, 3 og 5 (pasient- og medisinsk bestemte utsettelser) holdes utenfor. Dato for utsettelsen må komme før ventetid sluttdato (fra og med 2012). Antall henvisninger som er ordinært avviklet fra ventelisten i rapporteringsperioden og som har en pasient- eller medisinsk bestemt utsettelse (utsattkode 12, 22, 3 og 5). Dato for utsettelsen må komme før ventetid sluttdato (fra og med 2012). Antall henvisninger som er ikke-ordinært avviklet fra ventelisten i rapporteringsperioden. Henvisninger med ventetid sluttdato i rapporteringsperioden og ventetid sluttkode forskjellig fra 1 (hjelp er påbegynt). 37

38 4 Beregnede størrelser i ventelistestatistikken Term Forklaring Ventetid for avviklede Tidsrom, målt i antall kalenderdager, fra henvisningen er mottatt i spesialisthelsetjenesten til ventetid-sluttdato er satt. Ventetid for avviklede beregnes som differansen mellom ansiennitetsdato og dato for når ventetiden avsluttes. Beregnes for alle pasienter som er ordinært avviklet. Ventetid for ventende Tidsrom, målt i antall kalenderdager, fra en henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten til periodeslutt. Ventetid for ventende beregnes som differansen mellom ansiennitetsdato og dato for periodeslutt. Beregnes for alle pasienter som er ventende ved utgangen av den enkelte rapporteringsperiode. Vurderingstid Tidsrom, målt i antall kalenderdager, fra en henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten til vurderingsdato er satt. Vurderingstid beregnes ut fra differansen mellom ansiennitetsdato og vurderingsdato. Fristtid Tidsrom, målt i antall kalenderdager, fra en henvisning er vurdert i spesialisthelsetjenesten til fristdato. Fristtid beregnes ut fra differansen mellom vurderingsdato og fristdato. Antall Antall henvisninger som er vurdert i rapporteringsperioden, og hvor pasienten er registrert med rett til nødvendig (prioritert) rettighetspasienter helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Andel Andel rettighetspasienter viser andel vurderte henvisninger registrert med rett til nødvendig helsehjelp. Beregnes som antall rettighetspasienter registrert med rett til nødvendig helsehjelp dividert med totalt antall henvisninger som er vurdert i det enkelte tertial. Antall fristbrudd for Et fristbrudd oppstår når frist for nødvendig helsehjelp er passert og ventetid sluttdato ikke er satt. avviklede For ordinært avviklede telles fristbrudd for henvisninger med ventetid sluttdato etter fristdato. Andel fristbrudd for avviklede Antall fristbrudd for ventende Andel fristbrudd for ventende Antall brudd på Pasient- og medisinsk bestemte utsettelser samt henvisninger uten gyldig frist er holdt utenfor. Antall ordinært avviklede pasienter registrert med rett til nødvendig helsehjelp og som har fristbrudd dividert med alle rettighetspasienter tatt til behandling i rapporteringsperioden. Pasient- og medisinsk bestemte utsettelser samt henvisninger uten gyldig frist er holdt utenfor. Et fristbrudd oppstår når frist for nødvendig helsehjelp er passert og ventetid sluttdato ikke er satt. For ventende telles fristbrudd for henvisninger med fristdato før periodeslutt. Pasient- og medisinsk bestemte utsettelser samt henvisninger uten gyldig frist er holdt utenfor. Antall ventende pasienter registrert med rett til nødvendig helsehjelp og som har fristbrudd, dividert med alle rettighetspasienter som er ventende ved rapporteringsperiodens utgang. Pasient- og medisinsk bestemte utsettelser samt henvisninger uten gyldig frist er holdt utenfor. Et brudd på vurderingsgarantien oppstår når henvisningen ikke er vurdert innen det antall dager som vurderingsgarantien setter. 38

39 Term Forklaring vurderingsgarantien I følge vurderingsgarantien skal henvisninger vurderes innen 30 virkedager (42 kalenderdager) og 10 virkedager (14 kalenderdager) for barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser. Andel brudd på vurderingsgarantien Barne- og ungdomsgarantien, antall vurdert innen 10 dager. Barne- og ungdomsgarantien, andel vurdert innen 10 dager. Barne- og ungdomsgarantien, antall tatt til behandling innen 65 dager. Barne- og ungdomsgarantien, andel tatt til behandling innen 65 dager. Brudd på vurderingsgarantien beregnes for nyhenviste med vurderingsdato som er større enn mottaksdato + hhv 42 og 14 dager. Antall brudd på vurderingsgarantien i rapporteringsperioden dividert med antall nyhenviste i rapporteringsperioden. For barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser skal henvisning vurderes innen 10 virkedager (14 kalenderdager). Antall barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser som har fått vurdert henvisningen innen 10 virkedager (14 kalenderdager). Beregnes som differansen mellom mottaks- og vurderingsdato for nyhenviste i rapporteringsperioden. Andel barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser som har fått vurdert henvisningen innen 10 virkedager (14 kalenderdager). Beregnes som antall barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser som har fått vurdert henvisningen innen 10 virkedager i rapporteringsperioden, dividert med antall nyhenviste barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser i samme periode. For barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser med rett til nødvendig helsehjelp, skal helsehjelp være påbegynt innen 65 virkedager (91 kalenderdager). Antall barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser med rett til nødvendig helsehjelp som er ordinært avviklet innen 65 virkedager (91 kalenderdager) i rapporteringsperioden. Ventetiden beregnes fra vurderingsdato til dato for ordinær avvikling (ventetid sluttdato). Antall barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser med rett til nødvendig helsehjelp, og som er ordinært avviklet innen 65 virkedager (91 kalenderdager) i rapporteringsperioden, dividert på alle ordinært avviklede under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser. Ventetiden beregnes fra vurderingsdato til dato for ordinær avvikling (ventetid sluttdato). 39

40 40