Styresak. av styresak 004/10 O. Bakgrunn:

Transkript

1 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: Saksbehandler: Sverre Uhlving Saken gjelder: Sak 050/10 O Rekrutteringsutfordringer i Helse Stavanger HF, oppfølging av styresak 004/10 O Arkivsak /445/012 Bakgrunn: I styremøte ba styret om en oppfølging av sak 004/10 og ba om en egen sak som omhandler kompetanse og utdanning på følgende punkter: 1. Status og planer med oversikt over kompensasjon for avgang av spesialsykepleiere og jordmødre. 2. Status og planer for utvikling av SUS som gruppe 1 sykehus i utdanningen av spesialister. 3. Status og planer for spesialister i SUS sammenlignet med nasjonale tall. Adm.direktør fremlegger med dette en oppsummering av status for de enkelte sakene og vil i senere sammenheng komme nærmere tilbake til hvordan de enkelte sakene anbefales løst på kort og lang sikt. Kommentarer: Det orienteres om de tre punktene ovenfor i separate vedlegg. Pkt. 1 orienteres det om i vedlegg 1. Det er rekrutteringsutfordringer spesielt for anestesi- og intensivsykepleiere og jordmødre i de første 5 årene. Det er høy grad av bevissthet om dette i ledelsen i de aktuelle avdelinger og det arbeides aktivt med å rekruttere både på kort og noe lengre sikt. Pkt. 2 omhandles i vedlegg 2. SUS er gruppe 1 innenfor et flertall av aktuelle spesialiteter. Det arbeides aktivt for å bli gruppe 1 innenfor flere av spesialitetene som er gruppe 2. Det er imidlertid en utfordring å bygge opp forskningsaktivitet innenfor forskningssvake områder. Dette krever ressurser både i form av kompetanse, personell og økonomi. I flere fagområder er det samarbeid om gruppe 1-utdannelsen med Haukeland universitetssykehus. Dette ønsker vi å utvide til flere fagområder. SUS har en klar målsetting om å bli godkjent for hele gruppe 1-tjenesten der det er mulig.

2 Pkt. 3 omhandles i vedlegg 3-5. Ved tilsyn fra Riksrevisjonen i 2007 ble det påviste mange grå stillinger (dvs. ikke godkjent av Nasjonalt råd til fordeling av legestillinger) i flere HF i Norge. Helse Vest med assistanse fra PWC hadde derfor i 2007/8 en gjennomgang av alle legestillinger i alle HF i HV. Denne gjennomgangen viste at Helse Fonna og Helse Stavanger hadde for få stillinger. I Helse Stavanger ble 42 grå stillinger hvitvasket og det ble erkjent at HS og HF hadde til sammen ytterligere vel 20 stillinger til gode. Helse Stavanger har senere blitt tildelt flere av disse stillingene. PWC-gjennomgangen hadde utgangspunkt i befolkningstall i Befolkningsveksten som har kommet etterpå er derfor ikke med i deres beregningsgrunnlag. Vedlegg 3-5 gir oversikt over antall legehjemler godkjent av Nasjonalt råd (NR-databasen) fordelt på de forskjellige HF/RHF. (Administrative stillinger og forskerstillinger er stort sett ikke med i NR-databasen.) NR-databasen er etter undertegnedes mening den pt. mest pålitelige kilde. Den norske legeforening har svært god statistikk over alle landets leger. Men den siste oversikt over leger per spesialitet, stilling og arbeidssted er fra Denne er i ferd med å bli oppdatert og vil da sannsynlig være enda mer nøyaktig. Vedlegg 3 viser at det er betydelig forskjell i legedekning mellom helseforetakene. Helse Fonna har relativt sett færrest legehjemler i forhold til befokningsgrunnlag. De har også en del rekrutteringsutfordringer. Helse Førde har relativt mange hjemler, men har mange sykehus og store rekrutteringsutfordringer på mange områder. I Helse Bergen og Helse Stavanger er det lite rekrutteringsproblemer (i Stavanger på noen få fagområder). De aller fleste legehjemler er derfor besatt i disse foretakene. Vi ser at Helse Bergen i de fleste fagområder har nesten dobbelt så mange hjemler som Stavanger. Ved sammenligning innenfor indremedisin og kirurgi må en se på summen av stillinger i hoved-og grenspesialiteter da Bergen har satt alle(?) stillinger knyttet til grenspes. på den enkelte gren-, mens de andre har flere under hovedspesialiteten (indremedisin og kirurgi). Helse Bergen har flere funksjoner som de andre HF-ene ikke har. Hva som er en rimelig fordeling av legestillinger blir en vurderingssak. Fordelingen av privatpraktiserende spesialister (vedlegg 4)følger samme mønster. Ved sammenligning med resten av landet(vedlegg 5) ser vi at Helse Vest har færrest stillinger i forhold til folketallet. Helse Sørlandet har omtrent lik legebemanning som Helse Stavanger. De har i forhold til Helse Stavanger en oppdelt sykehusstruktur, men dekker ikke alle funksjoner som Helse Stavanger har. (Helse Sørlandet hevder å være det mest kostnadseffektive HF innenfor Helse Sørøst.) Det er en utfordring for Helse Stavanger å ha tilstrekkelig antall legehjemler innenfor alle fagområder. Det arbeides aktivt for å utnytte alle godkjente hjemler. Dette skjer bl.a. ved midlertidig å omdisponere hjemler fra områder med rekrutteringsproblemer. Videre er ledelsen i dialog med Helse Vest i forhold til å få tildelt flere legehjemler. Styret i Helse Stavanger har også bedt om oppfølging av to tilgrensende saker: Sak 08/2008 analyse av sengekapasitet på tvers av helseforetak innenfor Helse Vest og evt. nasjonalt. Helse Vest arbeider med denne saken. Videre sak 088/2009 hvor det bes om sammenligning av DRG-produksjon per netto månedsverk og legeårsverk/-lønn mellom helseforetakene i Helse Vest i de ulike spesialiteter. 2

3 Det har vist seg krevende å framskaffe pålitelige og sammenlignbare tall, men i forbindelse med prosjektet heilskaplig styringsinformasjon vil det bli mulig i løpet av noen måneder. Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering. 3

4 Vedlegg 1 Status og planer med oversikt over kompensasjon for avgang av spesialsykepleiere og jordmødre Spesialsykepleiere ved SUS type utdanning og antall En har i denne sammenheng valgt å ta med spesialutdanninger for sykepleiere, hvor en ikke- eller i liten grad, kan erstatte kompetanse med andre typer sykepleiere. Dette gjelder følgende spesialiteter: Anestesi rekrutteres til MOBA, intensiv avd. Operasjon rekrutteres til dagkirurgi, akuttpoliklinikk Intensiv rekrutteres til Intensiv, hjerteovervåkning, MOBA og nyfødtintensiv Jordmødre Spesialutdanning innen anestesi, operasjon og intensiv foregår ved UiS. For jordmor er det fra utdanningen i Bergen, vi rekrutterer flest. Det er kun 2 avdelinger som ikke kan ansette annet enn spesialsykepleiere innen fagområdet. Dette gjelder anestesi og operasjonsstuer. De andre avdelinger kan i varierende grad i benytte sykepleiere med intern opplæring i prosedyrer og aktivitet. Det er gjort en gjennomgang av alle ansatte innen de overfor nevnte spesialiteter og på de avdelinger hvor det må være spesialsykepleiere. Oversikten under viser ansatte som er fra 55år til 65 år. For oversiktens del er disse delt inn i to kategorier år og år. I oversikten er det tatt med både hvor mange ansatte og hvor stor andel årsverk dette utgjør. Spesialsykepleiere har særaldersgrense på 65 år og kan gå av med AFP eller pga opptjent arbeidsår ved fylte 62 år. Antall spesialsykepleiere/jordmødre fra år fordelt på årsverk og antall ansatte Spesialitet/avdeling Totalt Andel år stillinger Spesialspl. Årsverk Personer Årsverk Personer Anestesi , Operasjon m/ dag kirurgi, 94,3 94,3 10, ,33 5 sterilsentral Intensiv , ,6¹ 10 Medisinsk overvåkning 45, ,6 2 1,5 2 Kardiologisk poliklinikk 19,3 18,3 2,6 3 2,9 3 MOBA alle enheter 101,6 39 7,8 9 5,5 6 Nyfødt avding² 55,2 9 6,3 8 3,5 4 Føde/barsel avdelinger ,25 14 ¹ 1 person er 66 år i 0,6 stilling ² Aldersfordelingsoversikten inneholder også årsverk/personer som er sykepleiere Tabellen over alderssammensetning viser at behovet de nærmeste årene, vil være størst innen anestesiog intensivsykepleiere, samt jordmødre. Innen en tiårsperiode vil behovet innen operasjon også være økende. Intensiv kan ha noen sykepleiere uten spesialutdanning innen oppvåkningsenheten ca. 6 stillinger. Ved anestesi, operasjon og jordmor må alle ansatte ha spesialutdanning. Andel av spesialsykepleiere ved de andre avdelinger varierer ut fra tilgang og behov, samt mål for andel spesialsykepleiere. En ser også at det er lekkasje av spesialsykepleiere til andre typer jobber innen sykehus, kommuner, utdanningsinstitusjoner o a. Behov for økning av stillinger innen fagområdene vil komme i tillegg. Det foretas en vurdering av dette i forbindelse med langtidsbudsjett og strategiplan. Behov for stillinger vil komme frem der. 4

5 Kompenserende tiltak Rekruttering av spesialsykepleiere skjer i størst grad via videreutdanning ved UiS. Inter rekruttering til videreutdanning er av vesentlig betydning og utgjør ca. 80% av opptaket. For jordmødre er ikke dette tilfelle, men tilhørighet til området er av betydning for ansettelse etter endt utdanning. En annen viktig faktor er å ha nok praksisplasser ved endt utdanning. De enkelte avdelinger følger i stor grad opp fremtidig behov ved oversikt over alder, overvåkning av ledige stillinger og avgang. Divisjonsledelsen overvåker bemanningen i de enkelte avdelinger og tiltak iversettes ut fra alvorlighetsgrad på bemanning. Tiltak for rekruttering i spesialitetene anestesi, intensiv og operasjon: - Aktiv rekruttering til spesialutdanning innen anestesi, intensiv og operasjon ved UiS. Eks. Operasjonsavdelingen har Åpen dag hvor potensielle søkere får en innføring i Hva er operasjonssykepleie. - Vurdering og fordeling av antall studieplasser for de enkelte spesialiteter ut fra behov. Pr. dato er det 35 studieplasser. Eks. i 2010 tas det opp flere intensivstudenter på grunn av mangel på spesialsykepleiere ved MIOA(Hjerteovervåkning). - Tildeling av stipend med bindetid etter endt utdanning. I 2010 økes stipend til intensivstudenter. - Samarbeide med UiS vedr. antall studieplasser Tiltak for rekruttering av jordmødre: - Aktiv rekruttering og tilbud om stipend med bindetid ved SUS. - Sørge for nok tilrettelagte turnusplasser for jordmødre. Vurdering av dagens situasjonen vedr. rekruttering av spesialsykepleiere og jordmødre. Pr. dato er rekruttering av spesialsykepleiere til MIOA en utfordring. Det er satt inn tiltak på kort sikt med gjennomgang av miljøfaktorer i avdelingen med tiltak, studenter som er ferdig til sommeren er prioritert til MIOA og det er kontinuerlig utlysning av stillinger. Det er foretatt en økning av antall studieplasser innen intensiv med bindetid for ansettelse i MIOA. Operasjonsavdelingen har hatt flere ledige stillinger, men situasjonen her vil bedres i juni når nytt kull av spesialsykepleiere uteksamineres fra UiS. En viktig faktor i tillegg til de som er nevnt ovenfor, er å beholde de spesialsykepleierne og jordmødrene vi allerede har i stillingene. Her er seniorpolitikk, tilrettelagte stillinger og turnuser noen virkemidler og utfordringer. 5

6 Vedlegg 2 Medisinske spesialiteter ved SUS. Gruppeføring som utdanningsinstitusjon Data hentet fra Den norske legeforening hjemmeside (bearbeidet og med kommentarer fra fagdir.) Spesialistutdannelse for leger tar for de fleste spesialiteter 5-6 år (etter turnustjeneste) med et strukturert utdanningsopplegg med veiledning og et nasjonalt kursopplegg med ca 2 ukeskurs per år gjennom 6 år. Hovedregelen er at minst 1,5 år av spesialiseringen skal foregå i såkalt gruppe 1-avdeling. For å være gruppe 1-avdeling kreves det at avdelingen har et relativt stort volum av pasienter, bred kompetanse og at de kan utføre de fleste aktuelle prosedyrer innenfor aktuelle spesialitet. Videre er det krav om at minst 2(tidligere nok med en)av legene i avdelingen har doktorgrad(phd) og at det drives aktiv forskning i avdelingen/miljøet. I kirurgi (merket **) og indremedisin (merket *) er det formalisert grenspesialisering, som tar 3 år, hvorav 2 år kan være del av hovedspesialiseringen (dvs. til sammen minimum 7 år). Spesialitet Gruppeføring Kommentar Anestesiologi Gr. 1 fra Krever 3 mndr. i avd. med hjertekir., nevrokir.mm (avtale med Haukeland) Arbeidsmedisin Ingen stilling for arbeidsmedisiner på SUS. Barne- og ungdomspsykiatri Ingen gruppeføring i barne og ungdomspsyk. Får hele tjenesten godkjent i Stavanger Barnekirurgi Barnesykdommer Gr. 1 fra 2000 Ingen barnekir. på SUS Blodsykdommer* Gr. 1 fra 2003 Krever 3 mndr. ved avd. som driver høydosebeh.med stamcellestøtte. Bryst- og Gr. 2 fra Snart 2 Phd, planlegger å søke gr. 1 endokrinkirurgi** Endokrinologi* Gr. 2 Søkt om 6-12 mndr. av gr 1-tjenesten (jan. 2010) Fordøyelsessykdommer* Gr. 1 Spes.komiteen har innstilt på nedgradering til gr. 2. (jan. 2010) Pt. anket til Helsedir. Fysikalsk medisin og rehabilitering Gr. 2 fra 2000 Nettopp ansatt spesialist nr. 2. Vil ta tid å bygge opp forskningskompetanse/miljø. Fødselshjelp og Gr. 1 kvinnesykdommer Gastroenterologisk kirurgi** Gr. 1 fra Generell kirurgi Gr. 1 Geriatri* Gr. 1, regodkjent 2005 Arbeider aktivt for å øke forskningen (ingen leger med phd i geriatri). Knyttet opp mot alderspsykiatrimiljøet som har svært aktivt forskningsmiljø. Hjertesykdommer* Gr. 1 fra 2006 Krever 3 mndr. tjeneste for arytmiutredning/beh.(avtale med Haukeland) Hud- og veneriske sykdommer Gr. 2 fra (godkjent 2 år) Søkt om venerologi og deler av gr.1-tjenesten (mai 2010). Vil fortsatt kreve 12 mndr. på avd. med sengepost. 6

7 Spesialitet Gruppeføring Kommentar Immunologi og transfusjonsmedisin Gr. 2. Spesialiteten er aktiv, men avdelingen har pt. Ingen utdanningakand. Pga bare en overlegestilling besatt. Indremedisin Gr. 1 Infeksjonssykdommer* Gr. 2 fra Søkt om deler av gr. 1 tjenesten (2010) Karkirurgi** Gr. 1 Spes. komiteen vurderer gruppeføringen pga liten forskningsaktivitet. Kjevekirurgi og Pt. Ingen utdanningsstilling munnhulesykdommer Klinisk farmakologi Uaktuelt, ingen spesialist Klinisk nevrofysiologi Gr. 1 fra 1991 Spesialistkomiteen har meldt at forskningsaktiviteten må økes for at de skal beholde gr.1-status. Klare planer for å øke forskning i avd. Lungesykdommer* Gr. 2 Søkt om gr. 1 (april 2010) Medisinsk biokjemi Gr. 2 Pt. ingen utdanningstilling besatt Medisinsk genetikk Ingen spesialist ansatt på SUS Medisinsk mikrobiologi Gr. 2 fra overlege har phd og en holder på. Det er nødvendig å øke forskningsaktiviteten og klare planer om å søke gr. 1. Nevrokirurgi Ingen utd. stilling Nevrologi Gr. 1 fra Nukleærmedisin Gr. 1 fra Nyresykdommer* Gr. 1 fra Onkologi Gr. 1 fra Må suppleres med tjeneste fra annen avd. som gir noen strålefelt mot hals og kraniospinalt felt (som ikke gis på SUS) Ortopedisk kirurgi Gr. 1 Patologi Gr. 1 Plastikkirurgi Gr. 2 En lege er snart ferdig med sin phd. Det behov for å øke forskningsaktiviteten for å søke om gruppe 1. Psykiatri Ingen gruppeføring i Psykiatri, men hele tjenesten godkjennes på SUS Radiologi Gr. 1 Samfunnsmedisin uaktuelt Thoraxkirurgi** Uaktuelt, kun en spesialist, ikke hjertekirurgi på SUS Urologi** Gr. 1 Spes.komiteen har gitt melding om at de vurderer gruppeføringen pga liten forskningsaktivitet. Øre-nesehalssykdommer Gr. 2 Øyesykdommer Gr. 1 fra To leger holder på med forskningsprosjekt. Det er behov for å øke forskningsaktiviteten. Det er kontakt med fagmiljøet i Bergen for å få til samarbeid om forskning. Cancerkirurgi innenfor ØNH drives i dag ikke på SUS og det er behov for samarbeid for å få gruppe1. 7

8 Vedlegg 3 Spesialitet Bergen SUS Fonna Førde Avtale spesialister Totalt 2,5 1,0 1,3 1,0 24,5 30,3 Allmennmedisin 1,0 1,0 Anestesiologi 76,0 42,0 20,0 23,0 2,5 163,5 Arbeidsmedisin 6,0 6,0 Barne- og ungdomspsykiatri 35,2 31,0 11,0 6,0 83,2 Barnesykdommer 41,8 24,0 12,0 10,0 1,0 88,8 Fysikalsk medisin og rehabilitering 12,0 6,3 4,0 4,0 26,3 Fødselshjelp og kvinnesykdommer 40,8 27,0 15,0 13,0 17,6 113,4 Gen.lab.still. 0,3 0,3 Generell kirurgi 23,2 30,0 16,5 7,0 7,2 83,9 Generell kirurgi: bryst- og endokrinkir. 7,3 7,3 Generell kirurgi: gastroenterologisk kir. 12,8 8,0 4,0 3,0 0,6 28,4 Generell kirurgi: karkir. 6,3 6,0 1,0 1,0 14,3 Generell kirurgi: thoraxkir. 11,0 11,0 Generell kirurgi: urologisk kir. 15,5 4,0 4,0 3,5 27,0 Hud- og veneriske sykdommer 13,8 8,0 4,0 3,0 6,7 35,5 Immunologi og transfusjonsmedisin 8,8 3,0 1,0 1,0 13,8 Indremedisin 52,0 42,5 36,0 19,0 23,7 173,2 Indremedisin: blodsykdommer 7,3 5,0 1,0 13,3 Indremedisin: endokrinologi 9,3 3,0 12,3 Indremedisin: fordøyelsessykdommer 12,5 6,0 1,0 2,0 21,5 Indremedisin: geriatri 7,3 9,0 1,0 1,0 18,3 Indremedisin: hjertesykdommer 26,0 7,0 2,0 3,0 2,0 40,0 Indremedisin: infeksjonssykdommer 13,8 4,0 17,8 Indremedisin: lungesykdommer 28,3 4,0 2,0 2,0 1,0 37,3 Indremedisin: nyresykdommer 8,3 6,0 2,0 16,3 Kjevekirurgi og munnhulesykdommer 0,3 0,3 Klinisk farmakologi 13,8 13,8 Klinisk nevrofysiologi 3,0 4,0 7,0 Medisinsk biokjemi 6,7 3,0 2,0 1,0 12,7 Medisinsk genetikk 9,3 9,3 Medisinsk mikrobiologi 8,8 5,0 3,0 16,8 Nevrokirurgi 14,8 2,0 16,8 Nevrologi 35,8 22,0 9,0 7,0 1,6 75,4 Nukleærmedisin 2,0 1,0 1,0 4,0 Onkologi 37,5 15,0 2,0 3,0 57,5 Ortopedisk kirurgi 50,7 25,0 11,5 14,8 0,2 102,2 Patologi 23,5 14,0 3,0 4,0 44,5 Plastikkirurgi 15,3 7,0 0,2 22,5 Psykiatri 114,2 64,5 37,9 27,0 28,3 271,9 Radiologi 58,3 36,0 17,0 16,0 127,3 Revmatologi 12,0 10,0 5,0 3,2 30,2 Samfunnsmedisin 1,0 1,0 Øre-nese-halssykdommer 26,3 12,3 7,0 6,0 20,3 71,8 Øyesykdommer 18,3 12,3 7,0 6,0 25,0 68,5 Totalt 929,4 499,8 243,2 198,3 165, ,2 Avtalespesialister 75,6 35,3 19,4 5,4 135,7 135,7 Ledige hjemler 30 8

9 Vedlegg 4 Helseforetak Privatpraktiserende spesialister med avtalehjemmel fordelt på foretak og etter spesialitet - per februar 2010 Førde Bergen Fonna Stavanger Spesialitet Årsverk/# Årsverk/# Årsverk/# Årsverk/# Årsverk Folketall Anestesi 0,75/225 0,75 Fys. med 1,20/89 1,20 Gen. kir. 2,00/201 2,00 Gyn 6,98/58 2,20/77 6/53 15,18 Hud 6/67 0,30/563 1,00/319 7,3 Indremed. * 0,75/535 1,00/169 1,00/319 2,75 Hjertes. 8,20/49 1,00/169 2,00/160 11,2 Lunges. 2,00/201 1,00/319 3 Fordøyelsess. 3,00/134 1,00/169 1,40/228 5,4 Hormons. 3,00/134 3 Nyres. 0,50/803 0,5 Nevrologi 1,40/287 0,20/1595 1,6 Pediatri 1,00/401 1 Geriatri 1,00/401 1 Revma. 2,00/201 1,20/266 3,2 Urologi 1,00/169 0,20/1595 1,2 ØNH 1,04/102 7,93/51 3,90/43 5,00/64 17,87 Øye 3,20/33 13,20/30 4,85/35 7,60/42 28,85 Psykiatri 16,6/24 3,40/50 8,70/37 28,7 Psykologi 9,00/12 56,65/7 6,20/27 23,40/14 95,25 Totalt 14,44/7 132,21/3 25,6/7 58,7/5 230,95 # Hvor mange tusen innbyggere det er per spesialistårsverk * Rubrikken omfatter dem som kun er spesialist i indremedisin I Helse Bergen er to kardiologer også spesialist i lungesykdommer. I Helse Bergen er 1 endokrinolog også spesialist i geriatri. I Helse Stavanger er lungespesialisten også spesialist i kardiologi. I Helse Bergen er geriateren også spesialist i kardiologi. 9

10 Vedlegg 5 Stillingsbetegnelse Bergen SUS Fonna Førde Avtale spesialister Totalt Avdelingsoverlege Bedriftslege 1 0,8 1,8 Bistilling 24,15 24,15 Lege 0,1 6 6,1 LiS Fast LiS Fordypning LiS Gren LiS Tidsbegrenset 291, ,5 Overlege 483,85 297,75 135,9 127,3 7,5 1052,3 Seksjonsoverlege 35,5 35,5 Sjeflege 1,3 2 1,5 1 5,8 Spes.med driftsavtale 1 134,08 135,08 Totalt 929,4 499,75 243,2 198,3 165, ,23 Avtalespesialister 75,6 35,3 19,4 5,4 135,7 135,7 Ledige hjemler Befolkningsgrunnlag per Antall legehjemler Bergen SUS Fonna Førde Totalt Spesialister LIS-leger Andre Totalt Befolkningsgrunnlag Antall leger per 1000 innb. 2,5 1,7 1,6 1,9 2,1 Bergen SUS Fonna Førde Totalt Andel spesialister 61 % 62 % 63 % 68 % 62 % LIS-leger 36 % 37 % 37 % 31 % 36 % Andre 3 % 0 % 1 % 0 % 2 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Helse Sør- Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt RHF Helse Nord RHF Helse Sørlandet HF Spesialister LIS-leger Totalt Befolkning Antall leger per 1000 innb. 2,2 2,0 2,3 2,6 1,6 10