Regional utviklingsplan Helse Nord RHF Styringsgruppemøte

Transkript

1 Regional utviklingsplan Helse Nord RHF Styringsgruppemøte 09. januar 2018

2 Utviklingsplanens formål hva skal den hjelpe oss med? Sette retning Gi føringer Være et felles utgangspunkt for utvikling og organisering av spesialist-helsetjenesten i landsdelen 2

3 Prosjektorganisering Prosjekteier Lars Vorland HN RHF Referansegruppe (bl.a. direktørmøtet i HN RHF Dialogfora Styringsgruppe Ledergruppen HN supplert med bruker- og ansatterepresentanter Ekstern prosjektleder Helge Torgersen, Deloitte Prosjektgruppe - medarbeidere Helse Nord RHF Prosjektkoordinator Kristian Fanghol HN RHF Prosjektstøtte Edvin Finnanger og Magne Flatlandsmo, Deloitte Andre leverandører av innhold 3

4 Løsningsskisse metodisk gjennomgang Dagens situasjon 2017 Organisering Beskrivelse 4

5 Løsningsskisse metodisk gjennomgang Utfordring mot aktivitetsvekst og økende gap mellom behov og eksisterende kapasitet for bemanning og areal Dagens situasjon Behov Null-alternativ 2017 Organisering Beskrivelse 5

6 Løsningsskisse metodisk gjennomgang Utfordring mot aktivitetsvekst og økende gap mellom behov og eksisterende kapasitet for bemanning og areal Dagens situasjon Behov Null-alternativ 2017 Organisering Beskrivelse Tiltak for å lukke gapet på en god måte Variasjon Samhandling (Kronikere) Egenbehandling Forbruksnivå Medisinsk kvalitet Pasient-opplevd kvalitet Sentralisering / desentralisering Samhandling med primærhelsetjeneste Kapasitetsutnyttelse Økt utdanningskapasitet Økt stillingsprosent Forskning Jobbglidning Beredskap/produksjon Standardisert utstyr Robotisering og kunstig intelligens Felles innkjøp Helse Nords rolle styringsdialog Produktivitetsutvikling 6

7 Løsningsskisse metodisk gjennomgang Utfordring mot aktivitetsvekst og økende gap mellom behov og eksisterende kapasitet for bemanning og areal Dagens situasjon Behov Null-alternativ 2017 Organisering Beskrivelse Tiltak for å lukke gapet på en god måte Variasjon Samhandling (Kronikere) Egenbehandling Forbruksnivå Medisinsk kvalitet Pasient-opplevd kvalitet Sentralisering / desentralisering Samhandling med primærhelsetjeneste Kapasitetsutnyttelse Økt utdanningskapasitet Økt stillingsprosent Forskning Jobbglidning Beredskap/produksjon Standardisert utstyr Robotisering og kunstig int. Felles innkjøp Helse Nords rolle styringsdialog Produktivitetsutvikling Muliggjørere 7 IKT, MTU og finansieringsordninger

8 Framdriftsplan Faser og aktiviteter Fase 1: Oppstart des jan feb mar apr mai jun Fase 2: Datainnsamling, analyse og utredning Nåsituasjonsanalyse Kartlegge kapasitetsfremskrivinger Gjennomgang av eksisterende planer i Hfene Fase 3: Løsninger for sørge-for-ansvaret Utarbeide kritiske spørsmål som må besvares Gjennomgang og evaluering av tiltak Prioritering av tiltak Fase 4: Konsekvenser og risiko Fase 5: Anbefaling av løsning Tema for prosjektgruppen Prosjektgruppemøter Styringsgruppemøter Direktørgruppemøter 05. des 07. des 04. jan 17. januar: 09. jan 17. jan 24. jan 8. og 27. februar: 08. feb 27. feb 06. feb 06. mar 22. mars: 16. mar 22. mar 03. apr 26. april: oppsummering av temadager 13. april: areal og økonomi 13. apr 26. apr 08. mai 08. mai 23. mai 6. juni: korrigering innspill 23. mai: gjennomgang av rapportutkast 06. jun 12. jun 04. jan 8

9 Datagrunnlag det er to ulike modeller som genererer datagrunnlaget vi benytter i utviklingsplanarbeidet Sykehusbyggmodellen En modell for framskrivning av aktivitet som eies av RHF-ene og forvaltes av Sykehusbygg. Modellen ble i sin tid utviklet av Kompetansenettverket for sykehusbygging i samarbeid med RHF-ene, Helsedirektoratet og SINTEF Modellen gir en framskrivning av: Døgnopphold, liggedøgn, dagopphold og poliklinikk Innenfor: Somatikk Psykisk helsevern for voksne (PHV) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Nasjonal bemanningsmodell Nasjonal bemanningsmodell er en modell på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå som viser personellmessige konsekvenser av ulike scenarioer Modellen gir en framskrivning av: Behov for aktivitet («etterspørsel etter personell/kompetanse») Tilgjengelig beholdning av personell/kompetanse («tilbud») i spesialisthelsetjenesten Innenfor: Somatikk Psykisk helsevern for voksne (PHV) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Barne- og ungdomspsykiatri (BUP) Private avtalespesialister innen somatikk Private avtalespesialister innen psykisk helsevern (PH) Private rehabiliteringsinstitusjoner Kilde: Dokumentasjon nasjonal bemanningsmodell (2015), Samordninger av framskrivinger (2017), s- og kapasitetsframskrivning, Helse Nord RHF (2017) 9

10 Datagrunnlag begge modellene bygger på samme grunnlag og demografiske framskriving, men etter det har de ulike metodisk oppbygging Felles aktivitetsgrunnlag sberegningen Kvalitativ justering Det gjøres kvalitative vurderinger for vekst/reduksjon i døgnopphold, liggedager, dagopphold og poliklinikk beregning Beregner kapasitet Beregner kapasitet basert på standardsatser for konvertering av aktivitet til senger, rom og stuer NPR SSB Antall pasientkontakter per ICD-kategori og volum innen de forskjellige omsorgsnivåene (døgnopphold, liggedøgn, dagopphold og polikliniske konsultasjoner) Befolkningsframskriver antall pasientkontakter per ICD-10 kategori basert på SSB MMMM nivå Kvalitativ justering Gjør kvalitativ justering av vekst i antall prosedyrer i hver ICD-10 kategori Dette gjøres for hvert scenario sberegningen Beregner kapasitet Beregner kapasitet ved å si noe om mengde legespesialiteter som trengs per ICD-10 kategori Legespesialiteter er driveren for andre kompetanser Justerer for en rekke andre forhold Dette gjøres for hvert scenario Kilde: Dokumentasjon nasjonal bemanningsmodell (2015), Samordninger av framskrivinger (2017), s- og kapasitetsframskrivning, Helse Nord RHF (2017) 10

11 sframskriving sykehusbyggmodellen Trinn 1 - matematikk Pasient data NPR Befolkningsdata SSB Demografisk framskrevet aktivitet døgnopphold og liggedøgn, dagopphold og polikliniske konsultasjoner for grupper av pasientenes hovedtilstand Trinn 2 Kvalitative vurderinger utover demografi Sykelighets- og tilbudsendringer Omstillingstiltak i forhold til behandlingsnivåer Samhandling med primærhelsetjenesten Generelle observerte endringer i trender Demografisk og skjønnsmessig framskrevet døgnopphold og liggedøgn, dagopphold og polikliniske konsultasjoner for grupper av pasientenes hovedtilstand Trinn 3 Estimere kapasitets- og arealbehov på funksjonsnivå Forutsetning om utnyttelsesgrader og åpningstider Forutsetninger om arealstandarder for rom Kilde: Samordninger av framskrivinger (2017) 11

12 Kvalitative endringsfaktorer eksempel på betydningen av de ulike endringsfaktorene på liggedøgn Kilde: Eksempel fra Samordninger av framskrivinger (2017), interregional arbeidsgruppe 12

13 Kvalitative endringsfaktorer døgnopphold og liggedager Diagnosegruppe Endring epidemiologi og medisinsk utvikling % Endring epidemiologi og medisinsk utvikling % Samhandlinhandling Sam- kommuner % kommuner % Bruk av pasienthotell % Bruk av Overføring til pasienthotell dag/polikl % % Bruk av Intern observasjons effektivisering enhet % % Døgnoppholoppholoppholoppholopphold Liggedager Døgn- Liggedager Døgn- Liggedager Døgn- Døgn- Liggedager 1 A00-B99 Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,8 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 1,1 % 0,4 % 2 C00-C99 Ondartede svulster 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,3 % 0,0 % 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,4 % 3 D00-D48 Godartede svulster eller med usikre malignitetspotens 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,3 % 0,4 % 4 D50-D89 Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse t 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,4 % 5 E00-E90,Z49,N00-N19 Endokrine sykdommer, ernæringssykdom 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,3 % 0,4 % 6 F00-F99 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser 0,0 % 0,0 % 1,1 % 1,1 % 0,0 % 0,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 7 G00-G99 eksklusive G45.9 Sykdommer i nervesystemet ekskl TI 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,6 % 0,6 % 1,1 % 0,4 % 8 H00-H59 Sykdommer i øyet og øyets omgivelser 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,6 % 1,1 % 0,0 % 0,8 % 9 H60-H95 Sykdommer i øre og ørebensknute (processus mastoid 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,0 % 1,1 % 1,1 % 0,0 % 0,8 % 10 I60-I69 og G459 Hjernekarsykdommer (hjerneslag) inkl TIA 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,4 % 11 I20-I25 Ischemiske hjertesykdommer 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,8 % 0,4 % 12 Rest I Sykdommer i sirkulasjonssystemet, arytmier, hjertesvikt 0,4 % 0,4 % 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,3 % 0,1 % 0,3 % 0,4 % 13 J40-J99 Kronisk og akutt obstruktiv lungelidelse, astma 0,0 % 0,0 % 1,1 % 1,1 % 0,6 % 0,6 % 0,3 % 0,6 % 0,4 % 14 J00-J39 Sykdommer i åndedrettssystemet, øvre luftveislidelse 0,0 % 0,0 % 1,1 % 1,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,1 % 0,4 % 15 K00-K99 Sykdommer i fordøyelsessystemet 0,0 % 0,0 % 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,6 % 0,3 % 0,6 % 0,4 % 16 L00-L99 Sykdommer i hud og underhud 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,6 % 1,1 % 0,0 % 0,4 % 17 M00-M14 Infeksiøse og inflammatoriske leddsykdommer 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % 0,3 % 0,8 % 0,0 % 0,4 % 18 M15-M99 Rest sykdommer i muskel- og skjelettsystemet 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,8 % 19 N20-N51 Sykdommer i urinveier og mannlige kjønnsorganer 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,0 % 1,1 % 2,8 % 0,0 % 0,8 % 20 N60-N99 Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,1 % 2,8 % 0,0 % 0,8 % 21 O00-O99 Svangerskap, fødsel og barseltid, inkl resultat av føds 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 2,2 % 0,0 % 0,0 % 0,4 % 22 P00-P99 Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,4 % 23 Q00-Q99 Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosom 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,6 % 1,1 % 0,0 % 0,4 % 24 R00-R99 Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laborato 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 2,8 % 1,4 % 0,4 % 25 S00-S09 Hodeskader (commotio mm) 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,1 % 0,4 % 26 S10-S69 Skader i ekstremiteter og buk (eksl hofte/lår/underek 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 1,1 % 0,4 % 27 S70-S99 Skade i hofte og lår, underekstremiteter 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,6 % 28 T40-T65 Intox 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 2,8 % 0,4 % 29 T00-T39, T66-T99 Skader, forgiftninger og visse andre konsekv 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,1 % 0,4 % 30 Z50 Rehabilitering 0,0 % 0,0 % 1,1 % 1,1 % 0,0 % 0,6 % 1,1 % 0,0 % 0,4 % 31 Rest Z Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontak 0,0 % 0,0 % 1,1 % 1,1 % 0,0 % 0,0 % 0,6 % 1,1 % 0,4 % 32 Z511,Z512 Kjemoterapi 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,6 % 0,0 % 0,4 % 33 Stråleterapi 0,6 % 0,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,6 % 0,0 % 0,4 % 34 Dialyse dagbehandling 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,3 % 0,4 % Mangler kode 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Kilde: Beskrivelse modell og bestillingsdetaljer framskrivinger Helse Nord - Sykehusbygg (2017) 13

14 sframskrivinger Somatikk Helgelandssykehuset Nordlandssykehuset UNN Finnmarkssykehuset +55% +24% Dagopphold 32,825 4,588 9,901 14,047 4,289 45,755 6,107 13,981 19,623 6,044 50,868 6,850 15,101 22,159 6,758 Døgnopphold 76,183 10,401 21,144 34,584 10,054 91,039 12,038 24,896 41,885 12,220 94,619 12,301 26,079 43,534 12, % +47% Liggedøgn 332,340 42,216 92, , ,562 43,623 98, , ,957 41,696 95, ,079 Poliklinikk 705, , ,372 83, , , , , , , , ,053 40,574 46,396 45,250 62,547 83,371 92, Kilde: s- og kapasitetsframskrivning,helse Nord RHF (2017)

15 Kapasitetsframskriving Somatikk Tallene for 2014 er beregnet ut fra aktivitet og ikke antall opptalte senger m.m Helgelandssykehuset Nordlandssykehuset UNN Finnmarkssykehuset +51% +9% Dagsenger Operasjonsstuer % Poliklinikkrom Senger 1, ,196 1, % Kilde: s- og kapasitetsframskrivning,helse Nord RHF (2017)

16 sframskrivinger bakgrunn og sammenheng mot andre prosjekter Bakgrunn og innhold Grunnlaget for framskrivingene er utarbeidet av Solstad og Dahl v/sykehusbygg i 2017, til utviklingsplanarbeidet i Helse Nord RHF De private institusjonene som HN har avtale med er imidlertid ikke en del av framskrivningen. en er framskrevet fra 2014 til 2030 og 2040 for alle HF-ene Sammenheng med lokale prosjekter Det vil være forskjeller mellom dette grunnlaget og det som er beregnet i lokale prosjekter. De viktigste grunnene er: Det er benyttet andre åpningstider og utnyttingsgrader i de lokale prosjektene enn det som er standard i modellen sgrunnlagene varierer noe mellom de lokale prosjektene og det som presenteres her på grunn av at det er lagt inn ambisjoner om å «ta hjem» gjestepasienter i noen av de lokale prosjektene Kilde: s- og kapasitetsframskrivning,helse Nord RHF (2017) 16

17 Datagrunnlag Beskrivelse av nasjonal bemanningsmodell for framskriving av kompetansebehov og kompetansebeholdning Sykehusbyggmodellen En modell for framskrivning av aktivitet som eies av RHF-ene og forvaltes av Sykehusbygg. Modellen ble i sin tid utviklet av Kompetansenettverket for sykehusbygging i samarbeid med RHF-ene, Helsedirektoratet og SINTEF Modellen gir en framskrivning av: Døgnopphold, liggedøgn, dagopphold og poliklinikk Innenfor: Somatikk Psykisk helsevern for voksne (PHV) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Nasjonal bemanningsmodell Nasjonal bemanningsmodell er en modell på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå som viser personellmessige konsekvenser av ulike scenarioer Modellen gir en framskrivning av: Behov for aktivitet («etterspørsel etter personell/kompetanse») Tilgjengelig beholdning av personell/kompetanse («tilbud») i spesialisthelsetjenesten Innenfor: Somatikk Psykisk helsevern for voksne (PHV) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Barne- og ungdomspsykiatri (BUP) Private avtalespesialister innen somatikk Private avtalespesialister innen psykisk helsevern (PH) Private rehabiliteringsinstitusjoner 17

18 sframskriving oversikt over stegene i framskrivingsmodellen Kilde: Dokumentasjon nasjonal bemanningsmodell (2015) s

19 Oversikt over legespesialiteter som bør ha strategisk oppmerksomhet vurderingskriterier Alder Volum Sårbarhet Andel av ventetid >30 dager, andel kontakter med passert planlagt tid, brutto månedsverk / stillingsprosent, sykefravær. Kvalifiserte søkere Utdanning av for få spesialister i forhold til behov for overleger og utdanningskapasitet LIS-leger per overlege, flaskehalser (kvalitativ vurdering), frafall LIS-leger ila spesialiseringsløpet, ferdigutdannede LISleger / total antall LIS-leger Høy turnover Høy behovsvekst på grunn av økt andel eldre Store endring i behov på grunn av medisinsk og teknologisk utvikling og nye behandlingsmetoder Store endring i behov på grunn av endret organisering Andre aspekter til vurdering Antibiotika resistens, innføring av screeningprogram for tarmkreft, endring av arbeidstidsbestemmelser som omfatter UTA, utvikling av nye kreftmedisiner som øker pasientvolum, etc. Kilde: Samlet vurdering av spesialiteter som bør ha strategisk oppmerksomhet Rapport til Helsedirektoratet fra de regionale helseforetakene (2017) 19

20 Oversikt over legespesialiteter som bør ha strategisk oppmerksomhet Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Nord Barne- og ungdomspsykiatri Blodsykdommer Blodsykdommer Bryst- og endokrinologisk kirurgi Fordøyelsessykdommer Endokrinologi Gastroenterologisk kirurgi Generell indremedisin Fordøyelsessykdommer Hjertesykdommer Lungesykdommer Fysikalsk medisinsk rehabilitering Hud- og veneriske sykdommer Nevrokirurgi Gastroenterologisk kirurgi Nevrologi Patologi Geriatri Onkologi Plastikkirurgi Hjertesykdommer Radiologi Lungesykdommer ØNH Medisinsk biokjemi Øyesykdommer Medisinsk genetikk Nukleærmedisin Onkologi Patologi Radiologi (og særskilt intervensjon) Rus- og avhengighetsmedisin Thoraxkirurgi Urologi Øyesykdommer Kilde: Samlet vurdering av spesialiteter som bør ha strategisk oppmerksomhet Rapport til Helsedirektoratet fra de regionale helseforetakene (2017) 20

21 Løsningsskisse metodisk gjennomgang Utfordring mot aktivitetsvekst og økende gap mellom behov og eksisterende kapasitet for bemanning og areal Dagens situasjon Behov Null-alternativ 2017 Organisering Beskrivelse Tiltak for å lukke gapet på en god måte Variasjon Samhandling (Kronikere) Egenbehandling Forbruksnivå Medisinsk kvalitet Pasient-opplevd kvalitet Sentralisering / desentralisering Samhandling med primærhelsetjeneste Kapasitetsutnyttelse Økt utdanningskapasitet Økt stillingsprosent Forskning Jobbglidning Beredskap/produksjon Standardisert utstyr Robotisering og kunstig int. Felles innkjøp Helse Nords rolle styringsdialog Produktivitetsutvikling Muliggjørere 21 IKT, MTU og finansieringsordninger

22 Framdriftsplan Faser og aktiviteter Fase 1: Oppstart des jan feb mar apr mai jun Fase 2: Datainnsamling, analyse og utredning Nåsituasjonsanalyse Kartlegge kapasitetsfremskrivinger Gjennomgang av eksisterende planer i Hfene Fase 3: Løsninger for sørge-for-ansvaret Utarbeide kritiske spørsmål som må besvares Gjennomgang og evaluering av tiltak Prioritering av tiltak Fase 4: Konsekvenser og risiko Fase 5: Anbefaling av løsning Tema for prosjektgruppen Prosjektgruppemøter Styringsgruppemøter Direktørgruppemøter 05. des 07. des 04. jan 17. januar: 09. jan 17. jan 24. jan 8. og 27. februar: 08. feb 27. feb 06. feb 06. mar 22. mars: 16. mar 22. mar 03. apr 26. april: oppsummering av temadager 13. april: areal og økonomi 13. apr 26. apr 08. mai 08. mai 23. mai 6. juni: korrigering innspill 23. mai: gjennomgang av rapportutkast 06. jun 12. jun 04. jan 22

23 Utviklingsplanens formål hva skal den hjelpe oss med? Sette retning Gi føringer Være et felles utgangspunkt for utvikling og organisering av spesialist-helsetjenesten i landsdelen 23