Aktivitets- og kapasitetsframskrivning for. Sørlandet Sykehus HF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aktivitets- og kapasitetsframskrivning for. Sørlandet Sykehus HF"

Transkript

1 Aktivitets- og kapasitetsframskrivning for Sørlandet Sykehus HF

2 2

3 PROSJEKTNR: UTARBEIDET AV Paul Martin Gystad Kjell Solstad Marte Lauvsnes DOKUMENTSTATUS Oversendt Sørlandet sykehus HF for kommentar Oversendt Sørlandet sykehus HF for kommentar Oversendt Sørlandet sykehus HF som endelig 3

4 4

5 Innhold 1. BAKGRUNN OG AVGRENSNING DEMOGRAFISK UTVIKLING FRAMTIDIG AKTIVITET OG KAPASITET METODE Demografisk framskriving (trinn 1) Kvalitative faktorer (trinn 2) Kapasitetsberegninger (trinn 3) FRAMSKRIVNINGSRESULTAT Somatisk sektor Resultater av framskriving av aktivitet - somatikk Kapasitetsberegning somatikk Justering for intensiv- og overvåkingskapasitet somatikk Konsekvenser av endring i forutsetninger Psykisk helsevern og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Aktivitet - Psykisk helsevern for Voksne (PHV-V) Aktivitet - Psykisk helsevern for barn og unge Aktivitet - Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Kapasitetsberegning Konsekvenser av forutsetninger SAMMENLIKNING MED UTVIKLINGSPLANEN INNLEDNING AKTIVITETSUTVIKLING 2011 TIL BEFOLKNINGSUTVIKLING 2011 TIL FORBRUK OG PASIENTSTRØMMER FORBRUKET I SOMATISK SEKTOR FORBRUKET I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE PSYKISK HELSEVERN FOR BARN OG UNGE FORBRUKET INNEN TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING (TSB) OPPSUMMERING VEDLEGG 1 DRIFTSINDIKATORER FOR IKKE UNIVERSITETSSYKEHUS

6 6

7 1. Bakgrunn og avgrensning Sørlandet sykehus HF (SSHF) har bedt Sykehusbygg om en framskrivning av aktiviteten i sine underliggende institusjoner for alle sektorer. Resultatet av framskrivningen skal benyttes i HF-ets utviklingsplan som er under utarbeidelse. I prosjektplanen for arbeidet (prosjektnr ) inngår følgende 4 punkter i oppdraget: 1. Framskriving av aktivitetsdata samlet for HF-et. Om ønskelig kan framskrivningene gjøres på alle fysiske lokasjoner i HF-et. Nivå for framskrivningen avtales ved prosjektstart. 2. Beregning av framtidig kapasitetsbehov (2030) basert på framskrivningsdata 3. Lage oversikter over hvor pasientene som er bosatt i bostedsområdet til Sørlandet sykehus HF (SSHF) mottar sin behandling (pasientstrømmer) både i regionen og i andre regioner og eventuelt hos ulike private aktører. 4. Gjøre forbruksanalyser på bostedskommunenivå for befolkningen bosatt i bostedsområdet til SSHF sammenlignet med resten av landet Foreløpige resultater av framskriving fram til 2030 ble oversendt Sørlandet Sykehus 23. januar En revidert versjon av disse ble presentert i møte den 28. februar. Etter dette møtet ble tidshorisonten for utviklingsplanen endret fra 2030 til Framskriving fram til 2035 ble presentert i møte den 9. mai. I dette møtet ble det bedt om at i tillegg til framskriving fram til 3035, var det ønskelig at framskrivingsresultat for hvert femte år ble vist (dvs. 2020, 2025, 2030, 2035). Rapporten er organisert som følger: I kapittel 2 oppsummeres de demografiske forholdene i bostedsområdet. I kapittel 3 presenteres metode og resultater fra framskrivningen. I kapittel 4 viser vi resultatene i denne framskrivingen sammenlignet med resultatene av framskrivningen som var lagt til grunn i utviklingsplanen. I kapittel 5 presenteres forbruksmønster for bostedsområdet sammenlignet med tilsvarende for fylkene Norge. I kapittel 6 gis det oversikter over hvor pasientene i bostedsområdet er behandlet. 2. Demografisk utvikling I SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon angis at «Sørlandet sykehus HF (SSHF) er hovedsykehus for befolkningen i begge Agder-fylkene. SSHF har også lokalsykehusfunksjon for kommunene Lund og Sokndal i Rogaland». Det angis at befolkningsgrunnlaget i slutten av 2013 var om lag mennesker. Per var innbyggertallet i området økt til over og innbyggertallet antas å øke videre i tiden som kommer. Basert på Statistisk sentralbyrås (SSB s) befolkningsframskrivinger med alternativ MMMM, vil antall innbyggere i 2035 være over Ved alternativ MMMM benyttes middels vekst i alle de fire faktorene (fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring) som benyttes i framskrivningene. Alternativ MMMM defineres som hovedalternativet for beregning av befolkningsvekst. Figur 2.1 viser antall innbyggere per kommune og beregnet innbyggertall i Samlet sett øker innbyggertallet med 22 prosent, men det er relativt stor variasjon i veksten i de ulike kommunene. Lavest er veksten i Valle med 3,8 prosent, mens veksten er høyest i Birkenes med 29,6 prosent. Prosentvis vekst per kommune presenteres i figur

8 Figur 2.1 Antall innbyggere per kommune og beregnet antall innbyggere i SSBs befolkningsframskrivinger MMMM. Figur 2.2 Prosentvis beregnet vekst i befolkningen for hele bostedsområde inkl. Sokndal og Lund og per kommune fra 2015 til SSBs befolkningsframskriving MMMM. 8

9 Økt befolkningsgrunnlag tilsier en forventing om at aktiviteten vil øke frem mot Forbruket av spesialisthelsetjenester varierer imidlertid mellom ulike aldersgrupper. Utviklingen i alderssammensetningen i befolkningen har derfor også en vesentlig betydning for forventet utvikling i behovet for helsetjenester. I tabell 2.1 viser vi antall innbyggere i ulike aldersgrupper i 2015 og beregnet for Vi ser at beregnet befolkningsvekst er høyest blant de eldre. At andelen eldre i befolkningen øker tilsier ytterligere forventing om vekst i forbruket av sykehustjenester, spesielt i somatisk sektor. Tabell 2.1 Antall innbyggere fordelt på aldersgrupper i 2015 og framskrevet til 2035, samt endring og andel per aldersgruppe. Antall innbyggere Endring fra Andel i aldersgruppen Aldersgruppe antall prosent år ,3 % 23,0 % 21,4 % år ,6 % 42,6 % 39,7 % år ,5 % 20,4 % 20,0 % år ,5 % 9,8 % 12,3 % år ,7 % 3,4 % 5,5 % 90 år og eldre ,2 % 0,8 % 1,1 % Totalsum ,0 % 100,0 % 100,0 % 9

10 3. Framtidig aktivitet og kapasitet 3.1 Metode Modellen for framskrivninger av aktivitet og kapasitet bygger på en modell som ble utviklet av Kompetansenettverket for sykehusbygging i samarbeid mellom de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet og SINTEF. Sykehusbygg har benyttet modellen i flere framskrivningsprosjekter i 2015 og 2016, og erfaringene fra disse prosjektene er innarbeidet i modellens ulike parametere som har betydning for framskrivningsresultatet. Figur 3.1 viser hvordan modellen er bygd opp. Figur 3.1 Prinsippene i modellen for framskrivning av aktivitet og kapasitetsberegning Demografisk framskriving (trinn 1) Trinn 1 er en framskrivning av utgangsaktiviteten for det HF-et eller enheten som skal framskrives. Her benyttes data fra Norsk pasientregister (NPR). I trinn 1 kobles disse aktivitetsdata med befolkningsdata framskrevet av Statistisk Sentralbyrå (SSB) (demografisk framskrivning). SSB publiserer befolkningsframskrivinger basert på ulike forutsetninger om vekst i fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Her benyttes SSB s befolkningsframskriving med alternativ MMMM, dvs. middels vekst i fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Aktiviteten ved et HF eller en enhet inndeles i ulike grupper avhengig av hvilke ICD-10 diagnosekoder som er registrert som hovedtilstand for oppholdet eller konsultasjonen. I somatisk sektor er det vel 30 ulike grupper, mens det i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er i underkant av 20 grupper. Tre av gruppene i somatisk sektor er rene prosedyregrupper: Kjemoterapi, strålebehandling og dialyse. Grunnen til at man ønsker å framskrive aktiviteten på denne måten er at man ønsker å frigjøre seg fra dagens organisering av den kliniske aktiviteten da mye vil være endret framover i tid på dette området. Aktiviteten fremskrives så til ønsket tidspunkt med utgangspunkt i SSBs befolkningsframskriving. Her benyttes 1-årige aldersgrupper, separering av kjønn og bosted både i aktivitetsdata fra HF-et og i befolkningsdata. På denne måten blir framskrivningstallene i trinn 1 et speilbilde av dagens aktivitetssammensetning i et HF eller og HF-ets bidrag til forbruksnivået i bostedsområdet. 10

11 Forbruksratene for hver alder framskrives som i dag, men når alderssammensetningen endres framover i tid endres også det gjennomsnittlige forbruket for pasientene da det er ulike forbruksrater avhengig av alder. Beregnet fremtidig aktivitet blir dermed påvirket både av endring i befolkningsvolum og alders- og kjønnssammensetning Kvalitative faktorer (trinn 2) I trinn2 gjøres kvalitative korrigeringer som sier noe om endringen i framtidig aktivitet utover den demografiske veksten. Dette er faktorer som skal si noe om hvordan sykeligheten eller etterspørselen etter spesialisthelsetjenestene endres samtidig som tilbudet endres. Videre er det gjort vurderinger av ulike tiltak i HF-et eller endringer i behandlingsnivå. Disse faktorene er i utgangspunktet basert på vurderinger som grupper sammensatt av fagpersoner gjorde under utviklingen av modellen. Faktorene er supplerte med erfaringstall og nye vurderinger som er gjort gjennom bruk av modellen. Følgende faktorer benyttes i den kvalitative justeringen av aktiviteten i framskrivingen i somatisk sektor: Epidemiologi og medisinsk utvikling: Det forutsettes en prosentvis vekst i både antall opphold og liggedøgn som følge av epidemiologi og medisinsk utvikling. Det antas ulik vekst i de ulike diagnosegruppene, ref. tabell 3.1. Tabellen angir forutsatt vekst i perioden 2015 til I tabell 3.2 angis tilsvarende for poliklinikk og polikliniske konsultasjoner. Samhandling med kommune: Det forutsettes at aktivitetsveksten dempes gjennom endret oppgavefordeling eller andre samarbeidsformer mellom sykehus og kommune. Effekten varierer mellom de ulike diagnosegruppene. For enkelte grupper antas det at enkelte innleggelser kan unngås i fremtiden, mens for andre grupper reduseres kun liggetiden. Tabell 3.1 viser antatt prosentvis effekt i perioden for hver diagnosegruppe for henholdsvis opphold og liggedøgn. Tabell 3.2 viser antatt effekt av samhandling med kommune for polikliniske konsultasjoner. Overføring pasienthotell Det forutsettes at en prosentandel av liggedøgnene overføres fra ordinær seng til pasienthotell. Tabell 3.3 angir hvor stor andel av liggedøgnene som innen 2035 er overført til pasienthotell. Tabellen viser også at det for en av diagnosegruppene forutsettes at en andel av oppholdene kan overføres til pasienthotell. Dersom bruk av pasienthotell er inkludert i datagrunnlaget for framskrivningen blir framskrivningen nye døgn i pasienthotell. Overføring til dag/poliklinikk Det antas at omlegging fra døgn- til dagbehandling fortsetter fremover i tid. Forutsatt andel av døgnopphold innenfor hver diagnosegruppe som overføres til dagopphold angis i tabell 3.3. Oppholdene fordeles i kirurgiske og ikke-kirurgiske opphold før beregning av antall som skal overføres. Kirurgiske opphold blir dagkirurgi og ikke-kirurgiske opphold blir poliklinikk inkludert noe dagmedisin. Det antas at antall liggedøgn i normalseng reduseres med 2,5 døgn per overførte opphold. Av disse tilbakeføres 0,5 døgn til pasienthotell. Overføring til observasjonsenhet Det forutsettes at økt bruk av observasjonsenhet kan redusere liggetiden. Tabell 3.3 viser antatt andel av opphold innenfor hver av diagnosegruppene. Faktoren benyttes på 80 prosent av oppholdene da det antas at en del av oppholdene ikke er aktuelle i utgangspunktet. Antall liggedøgn i normalseng per overførte opphold er 2. Det forutsettes 1 liggedøgn i observasjonsenheten. 11

12 Nettoeffekten på samlet liggetid per overførte opphold er dermed 1. Intern effektivisering (liggetidsreduksjon) I tillegg til faktorene ovenfor legges det til grunn at liggedøgn over tid reduseres som følge av intern effektivisering. Effekten for hver diagnosegruppe er angitt i tabell 3.3. Generell vekst For polikliniske konsultasjoner er det lagt til grunn en generell vekst på 1 prosent per år utover den veksten som følger av demografisk utvikling og de kvalitative faktorene nevnt ovenfor. Dette er basert på den observerte trenden med at polikliniske konsultasjoner øker mer enn det den demografiske utviklingen skulle tilsi. Tabell 3.1 Diagnosegruppe Kvalitative faktorer døgnopphold for Endring epidemiologi og medisinsk utvikling og Overføring kommune. Prosentvis endring Endring epidemiologi og medisinsk utvikling % Endring epidemiologi og medisinsk utvikling % Overføring kommune % Overføring kommune % Døgnoppholopphold Liggedager Døgn- Liggedager 1 A00-B99 Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer 5,6 % 5,6 % 5,6 % 16,7 % 2 C00-C99 Ondartede svulster 11,1 % 11,1 % 0,0 % 5,6 % 3 D00-D48 Godartede svulster eller med usikre malignitetspotensal 0,0 % 0,0 % 0,0 % 16,7 % 4 D50-D89 Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet 5,6 % 5,6 % 0,0 % 0,0 % 5 E00-E90,Z49,N00-N19 Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser, inkl n 5,6 % 5,6 % 0,0 % 5,6 % 6 F00-F99 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser 0,0 % 0,0 % 22,2 % 22,2 % 7 G00-G99 eksklusive G45.9 Sykdommer i nervesystemet ekskl TIA 5,6 % 5,6 % 5,6 % 5,6 % 8 H00-H59 Sykdommer i øyet og øyets omgivelser 5,6 % 5,6 % 0,0 % 0,0 % 9 H60-H95 Sykdommer i øre og ørebensknute (processus mastoideus) 0,0 % 0,0 % 0,0 % 5,6 % 10 I60-I69 og G459 Hjernekarsykdommer (hjerneslag) inkl TIA 5,6 % 5,6 % 0,0 % 16,7 % 11 I20-I25 Ischemiske hjertesykdommer 0,0 % 0,0 % 0,0 % 5,6 % 12 Rest I Sykdommer i sirkulasjonssystemet, arytmier, hjertesvikt mm 8,9 % 8,9 % 5,6 % 5,6 % 13 J40-J99 Kronisk og akutt obstruktiv lungelidelse, astma 0,0 % 0,0 % 22,2 % 22,2 % 14 J00-J39 Sykdommer i åndedrettssystemet, øvre luftveislidelser, influensa, pneumoni 0,0 % 0,0 % 22,2 % 22,2 % 15 K00-K99 Sykdommer i fordøyelsessystemet 0,0 % 0,0 % 11,1 % 11,1 % 16 L00-L99 Sykdommer i hud og underhud 0,0 % 0,0 % 5,6 % 5,6 % 17 M00-M14 Infeksiøse og inflammatoriske leddsykdommer 0,0 % 0,0 % 0,0 % 16,7 % 18 M15-M99 Rest sykdommer i muskel- og skjelettsystemet 0,0 % 0,0 % 5,6 % 5,6 % 19 N20-N51 Sykdommer i urinveier og mannlige kjønnsorganer 0,0 % 0,0 % 0,0 % 5,6 % 20 N60-N99 Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 21 O00-O99 Svangerskap, fødsel og barseltid, inkl resultat av fødsel 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 22 P00-P99 Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 23 Q00-Q99 Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 24 R00-R99 Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted 0,0 % 0,0 % 5,6 % 5,6 % 25 S00-S09 Hodeskader (commotio mm) 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 26 S10-S69 Skader i ekstremiteter og buk (eksl hofte/lår/underekstr) 0,0 % 0,0 % 0,0 % 5,6 % 27 S70-S99 Skade i hofte og lår, underekstremiteter 0,0 % 0,0 % 5,6 % 5,6 % 28 T40-T65 Intox 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 29 T00-T39, T66-T99 Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsak 0,0 % 0,0 % 5,6 % 5,6 % 30 Z50 Rehabilitering 0,0 % 0,0 % 22,2 % 22,2 % 31 Rest Z Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten 0,0 % 0,0 % 22,2 % 22,2 % 32 Z511,Z512 Kjemoterapi 11,1 % 11,1 % 0,0 % 5,6 % 33 Stråleterapi 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 34 Dialyse dagbehandling 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Mangler kode 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 12

13 Tabell 3.2 Diagnosegruppe Kvalitative faktorer dag og poliklinikk for Endring epidemiologi og medisinsk utvikling og Overføring kommune. Prosentvis endring Endring epidemiologi og medisinsk utvikling % Endring epidemiologi og medisinsk utvikling % Overføring til kommuner % Dagopphold Polikl. kons. Polikl. kons. 1 A00-B99 Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer 5,6 % 5,6 % 11,1 % 2 C00-C99 Ondartede svulster 16,7 % 11,1 % 5,6 % 3 D00-D48 Godartede svulster eller med usikre malignitetspotensal 0,0 % 0,0 % 5,6 % 4 D50-D89 Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet 5,6 % 5,6 % 5,6 % 5 E00-E90,Z49,N00-N19 Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser, inkl n 5,6 % 0,0 % 5,6 % 6 F00-F99 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser 0,0 % 0,0 % 22,2 % 7 G00-G99 eksklusive G45.9 Sykdommer i nervesystemet ekskl TIA 5,6 % 5,6 % 11,1 % 8 H00-H59 Sykdommer i øyet og øyets omgivelser 5,6 % 5,6 % 0,0 % 9 H60-H95 Sykdommer i øre og ørebensknute (processus mastoideus) 0,0 % 0,0 % 5,6 % 10 I60-I69 og G459 Hjernekarsykdommer (hjerneslag) inkl TIA 5,6 % 5,6 % 0,0 % 11 I20-I25 Ischemiske hjertesykdommer 0,0 % 0,0 % 0,0 % 12 Rest I Sykdommer i sirkulasjonssystemet, arytmier, hjertesvikt mm 5,6 % 8,9 % 0,0 % 13 J40-J99 Kronisk og akutt obstruktiv lungelidelse, astma 0,0 % 5,6 % 0,0 % 14 J00-J39 Sykdommer i åndedrettssystemet, øvre luftveislidelser, influensa, pneumoni 0,0 % 0,0 % 22,2 % 15 K00-K99 Sykdommer i fordøyelsessystemet 0,0 % 11,1 % 0,0 % 16 L00-L99 Sykdommer i hud og underhud 0,0 % 0,0 % 22,2 % 17 M00-M14 Infeksiøse og inflammatoriske leddsykdommer 0,0 % 0,0 % 16,7 % 18 M15-M99 Rest sykdommer i muskel- og skjelettsystemet 5,6 % 5,6 % 11,1 % 19 N20-N51 Sykdommer i urinveier og mannlige kjønnsorganer 0,0 % 0,0 % 11,1 % 20 N60-N99 Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer 0,0 % 0,0 % 5,6 % 21 O00-O99 Svangerskap, fødsel og barseltid, inkl resultat av fødsel 0,0 % 0,0 % 11,1 % 22 P00-P99 Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden 0,0 % 0,0 % 0,0 % 23 Q00-Q99 Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik 0,0 % 0,0 % 0,0 % 24 R00-R99 Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted 5,6 % 5,6 % 16,7 % 25 S00-S09 Hodeskader (commotio mm) 0,0 % 0,0 % 0,0 % 26 S10-S69 Skader i ekstremiteter og buk (eksl hofte/lår/underekstr) 0,0 % 0,0 % 16,7 % 27 S70-S99 Skade i hofte og lår, underekstremiteter 0,0 % 0,0 % 11,1 % 28 T40-T65 Intox 0,0 % 0,0 % 16,7 % 29 T00-T39, T66-T99 Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsak 0,0 % 0,0 % 11,1 % 30 Z50 Rehabilitering 0,0 % 0,0 % 22,2 % 31 Rest Z Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten 0,0 % 0,0 % 5,6 % 32 Z511,Z512 Kjemoterapi 0,0 % 11,1 % 0,0 % 33 Stråleterapi 0,0 % 11,1 % 0,0 % 34 Dialyse dagbehandling 5,6 % 0,0 % 0,0 % Mangler kode 0,0 % 0,0 % 0,0 % 13

14 Tabell 3.3 Diagnosegruppe Kvalitative faktorer døgnopphold for Overføring pasienthotell, Overføring dag/poliklinikk, Overføring til observasjonsenhet og Intern effektivisering. Prosentvis endring Overføring pasienthotell % Overføring Overføring til pasienthotell dag/polikl % % Overføring til Intern observasjons effektivisering enhet % % Døgnoppholoppholopphold Liggedager Døgn- Døgn- Liggedager 1 A00-B99 Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer 0,0 % 0,0 % 5,6 % 22,2 % 8,9 % 2 C00-C99 Ondartede svulster 0,0 % 5,6 % 5,6 % 0,0 % 8,9 % 3 D00-D48 Godartede svulster eller med usikre malignitetspotensal 0,0 % 0,0 % 5,6 % 5,6 % 8,9 % 4 D50-D89 Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet 0,0 % 11,1 % 11,1 % 0,0 % 8,9 % 5 E00-E90,Z49,N00-N19 Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser, inkl n 0,0 % 0,0 % 5,6 % 5,6 % 8,9 % 6 F00-F99 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser 0,0 % 0,0 % 16,7 % 11,1 % 8,9 % 7 G00-G99 eksklusive G45.9 Sykdommer i nervesystemet ekskl TIA 0,0 % 11,1 % 11,1 % 22,2 % 8,9 % 8 H00-H59 Sykdommer i øyet og øyets omgivelser 0,0 % 11,1 % 22,2 % 0,0 % 16,7 % 9 H60-H95 Sykdommer i øre og ørebensknute (processus mastoideus) 0,0 % 22,2 % 22,2 % 0,0 % 16,7 % 10 I60-I69 og G459 Hjernekarsykdommer (hjerneslag) inkl TIA 0,0 % 0,0 % 0,0 % 5,6 % 8,9 % 11 I20-I25 Ischemiske hjertesykdommer 0,0 % 0,0 % 5,6 % 16,7 % 8,9 % 12 Rest I Sykdommer i sirkulasjonssystemet, arytmier, hjertesvikt mm 0,0 % 5,6 % 2,8 % 5,6 % 8,9 % 13 J40-J99 Kronisk og akutt obstruktiv lungelidelse, astma 11,1 % 11,1 % 5,6 % 11,1 % 8,9 % 14 J00-J39 Sykdommer i åndedrettssystemet, øvre luftveislidelser, influensa, pneumoni 0,0 % 0,0 % 0,0 % 22,2 % 8,9 % 15 K00-K99 Sykdommer i fordøyelsessystemet 0,0 % 11,1 % 5,6 % 11,1 % 8,9 % 16 L00-L99 Sykdommer i hud og underhud 0,0 % 11,1 % 22,2 % 0,0 % 8,9 % 17 M00-M14 Infeksiøse og inflammatoriske leddsykdommer 0,0 % 5,6 % 16,7 % 0,0 % 8,9 % 18 M15-M99 Rest sykdommer i muskel- og skjelettsystemet 0,0 % 5,6 % 5,6 % 5,6 % 16,7 % 19 N20-N51 Sykdommer i urinveier og mannlige kjønnsorganer 0,0 % 22,2 % 55,6 % 0,0 % 16,7 % 20 N60-N99 Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer 0,0 % 22,2 % 55,6 % 0,0 % 16,7 % 21 O00-O99 Svangerskap, fødsel og barseltid, inkl resultat av fødsel 0,0 % 44,4 % 0,0 % 0,0 % 8,9 % 22 P00-P99 Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 8,9 % 23 Q00-Q99 Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik 0,0 % 11,1 % 22,2 % 0,0 % 8,9 % 24 R00-R99 Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted 0,0 % 0,0 % 55,6 % 27,8 % 8,9 % 25 S00-S09 Hodeskader (commotio mm) 0,0 % 0,0 % 0,0 % 22,2 % 8,9 % 26 S10-S69 Skader i ekstremiteter og buk (eksl hofte/lår/underekstr) 0,0 % 0,0 % 5,6 % 22,2 % 8,9 % 27 S70-S99 Skade i hofte og lår, underekstremiteter 0,0 % 0,0 % 0,0 % 5,6 % 11,1 % 28 T40-T65 Intox 0,0 % 0,0 % 0,0 % 55,6 % 8,9 % 29 T00-T39, T66-T99 Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsak 0,0 % 0,0 % 0,0 % 22,2 % 8,9 % 30 Z50 Rehabilitering 0,0 % 11,1 % 22,2 % 0,0 % 8,9 % 31 Rest Z Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten 0,0 % 0,0 % 11,1 % 22,2 % 8,9 % 32 Z511,Z512 Kjemoterapi 0,0 % 5,6 % 11,1 % 0,0 % 8,9 % 33 Stråleterapi 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 34 Dialyse dagbehandling 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Mangler kode 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % I modellen for PHV og TSB er det færre kvalitative faktorer og det differensieres ikke i verdi av faktorene mellom diagnosegruppene. Følgende kvalitative faktorer gjelder for PHV og TSB: Tilbud og forventning Det forutsettes en prosentvis vekst i både antall opphold og liggedøgn som følge av epidemiologi og medisinsk utvikling. Det antas lik vekst i de ulike diagnosegruppene, ref. tabell 3.4. Tabellen angir årlig vekst. I tabell 3.5 angis tilsvarende for polikliniske konsultasjoner. Samhandling kommune Det forutsettes at aktivitetsveksten dempes gjennom endret oppgavefordeling eller andre samarbeidsformer mellom sykehus og kommune. Effekten varierer mellom de ulike diagnosegruppene. Tabell 3.4 viser antatt årlig vekst for diagnosegruppene for henholdsvis opphold og liggedøgn. Tabell 3.5 viser antatt effekt av samhandling med kommune for polikliniske konsultasjoner. Reduksjon i oppholdstider Det antas en årlig reduksjon i oppholdsdøgnene på 0,8 prosent årlig. Denne effekten er like stor prosentvis som samhandling med kommune. Effekten er vist i tabell

15 Tabell 3.4 Årlig prosentvis vekst i kvalitative faktorer for døgnopphold og oppholdsdøgn PHV og TSB Tabell 3.5 Årlig prosentvis vekst i kvalitative faktorer for poliklinikk og dagopphold Kapasitetsberegninger (trinn 3) I trinn 3 gjennomføres kapasitetsberegningene basert på den framskrevne aktiviteten i trinn 2. Disse beregningene er basert på forutsetninger om åpnings- og behandlingstider samt utnyttelsesgrader som er dannet gjennom bruk av modellen. Det er utarbeidet et standardisert sett av disse faktorene som benyttes dersom det ikke er spesielle behov eller forhold som tilsier andre verdier for dette. I dette prosjektet er det lagt høy kapasitetsutnyttelse til grunn i tråd med styrevedtak Helse Sør-Øst RHF (sak nr ). For beregning av senger legges følgende beleggsprosenter til grunn: Normalseng 90 % Observasjonssenger 80 % Pasienthotell 75 % 15

16 Til sammenligning er standard kapasitetsutnyttelse 85 prosent for normalseng, og 75 prosent for hotell- og observasjonssenger. For kapasitetsberegning operasjonsstuer legges det til grunn åpningstid 240 dager per år og 10 timer effektiv drift per dag. Til sammenligning er standard kapasitetsutnyttelse 8 timer og 230 dager i året. Forutsatt tidsbruk per operasjon er angitt i tabell 3.6. Tabell 3.6 Forutsatt tidsbruk per operasjon. Forutsetninger for åpningstid og tidsbruk for dagopphold og poliklinikk er angitt i tabell 3.7. Tabellene angir både høy og standard kapasitetsutnyttelse, i dette prosjektet er høy benyttet. 16

17 Tabell 3.7 Forutsatt åpningstid og tidsbruk for dagbehandling og poliklinikk Utnyttelsesgrad Høy Standard timer per aktivitet åpningstid dager per år effektiv drift timer per dag åpningstid dager per år effektiv drift timer per dag Dialyse Kjemoterapi Infusjoner Endoskopier Eksklusive ØNH 0, Endoskopier ØNH (DRG 701O) 0, Småprosedyrer 0, Lysbehandling 0, Strålebehandling 0, Poliklinikk annen 0, I psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har vi også forutsatt høy kapasitetsutnyttelse. Forutsetningene for beleggsprosenten er 90 prosent for PHV-V, 80 prosent for TSB og 73 prosent for PHV-BU. For dag og poliklinikk er åpningstiden 230 dager og 8 timer. Antall timer per aktivitet er 5 for dagopphold og 1,25 for poliklinikk. 3.2 Framskrivningsresultat I dette kapitlet presenteres resultatene fra framskrivningene som er gjort. Resultatene presenteres sektorvis og gjennomgående slik at framskrevet aktivitet presenteres først og tilhørende kapasitetsberegning i etterkant Somatisk sektor Aktivitetsgrunnlaget for framskrivingene er alle opphold og polikliniske konsultasjoner ved SSHF, med unntak av opphold for friske og litt syke nyfødte (definert av opphold DRG-gruppert til DRG 390, 391 og 391O). Datagrunnlaget er utlevert fra Norsk Pasientregister (NPR). Vi bemerker at vi benytter «avdelingsopphold» og ikke «aggregerte sykehusopphold» slik det ofte gjøres i mange statistikkgrunnlag. Dette innebærer blant annet at antallet døgnopphold vil være høyere enn om vi hadde benyttet sykehusopphold. Videre vil andelen kirurgiske døgnopphold være lavere, da en del medisinske avdelingsopphold vil «aggregeres» inn i kirurgiske opphold ved bruk av sykehusopphold. For beregningene for kapasitetsbehov senger har dette lite konsekvens. Det er ikke antall opphold, men antall liggedøgn, som er grunnlaget for beregning av kapasitetsbehov. For dag og poliklinisk aktivitet derimot, kan bruken av avdelingsopphold bidra til at vi beregner et høyere kapasitetsbehov enn om vi hadde benyttet sykehusopphold. Antallet dagkirurgiske opphold og polikliniske konsultasjoner er noe høyere ved bruk av avdelingsoppholdsdata enn ved bruk av sykehusopphold. Dette er fordi internkonsultasjoner inngår i grunnlaget når avdelingsopphold benyttes. Totalt inneholder datagrunnlaget i overkant av internkonsultasjoner, noe som utgjør i underkant av 3 prosent av alle polikliniske kontakter. I tillegg vil tilfeller der pasienter legges inn på en avdeling og overføres til annen avdeling samme dag bidra til å øke antallet dag-/poliklinikkopphold. I beregningen i somatisk sektor er aktiviteten inndelt i tre «behandlingsnivå»; døgnopphold, dagopphold og poliklinikk. Definisjonen av behandlingsnivåene avviker noe fra inndelingen NPR bruker, og den vil avvike fra det registrerte omsorgsnivået. Tredelingen for bruk i framskrivningsmodellen er definert slik: 17

18 Døgnopphold; innleggelser hvor utdato > enn inndato Dagopphold: opphold/kontakter gruppert til kirurgisk DRG (utført en eller flere prosedyrer som DRG-systemet definerer som kirurgiske) og dialyse. Polikliniske kontakter: Alle polikliniske kontakter med unntak av dialyse og opphold gruppert til kirurgisk DRG. I tillegg til alle innleggelser hvor pasienten er registrert inn og ut samme dag, med unntak av dialyse og opphold gruppert til kirurgisk DRG. Vi presenterer tall for 2015 og For beregning av operasjonskapasitet har vi benyttet opphold i kirurgisk DRG for dag- og døgnkirurgi. For bildediagnostikk har vi mottatt aktivitetstall fra HF-et. Disse data er aggregerte tall per modalitet og inneholder ikke alder og kjønn, slik at vi har benyttet vekstfaktorene fra døgn-, dag- og poliklinikkaktiviteten for å framskrive disse. Tallene presenteres for hver enhet og for HF-et samlet Resultater av framskriving av aktivitet - somatikk Før vi presenterer tallene for 2035 viser vi i figur 3.2 og 3.3 resultatet av modellen brukt i femårsintervaller. Dvs. vi har framskrevet aktiviteten for hvert femte år fram til Figurene viser resultatet av en ren demografisk framskriving (trinn 1 i modellen) og resultatet etter at det er korrigert ved hjelp av de kvalitative faktorene (trinn 2). I figur 3.2 viser vi resultatet for liggedøgn. Vi ser at en ren demografisk framskriving gir en kraftig vekst i antall liggedøgn, 59,4 prosent, fra 2015 til Veksten er sterkest i starten av perioden og avtar over tid. Veksten fra 2015 til 2020 er hele 14 prosent, mens veksten fra 2035 til 2040 er kun 6,7 prosent. Når vi tar høyde for de kvalitative faktorene bidrar de til at veksten dempes. I figuren viser vi framskrivningsresultat for liggedøgn totalt og liggedøgn i normalseng. I modellen øker effekten av de kvalitative faktorene over tid. Når den demografiske effekten avtar over tid innebærer dette at det prognostiserte antall liggedøgn på et tidspunkt begynner å avta. For det samlede antall liggedøgn ser vi at effekten av de kvalitative faktorer blir sterkere enn demografieffekten etter 2035 og at beregnet antall liggedøgn dermed begynner å avta. I figur 3.3 viser vi tilsvarende for polikliniske kontakter. For poliklinikk er veksten knyttet til demografisk utvikling noe svakere enn for liggedøgn. Også for poliklinikk avtar veksten knyttet til demografisk utvikling over tid. Veksten knyttet til demografi er 11,2 prosent den første femårsperioden (fra 2015 til 2020), og 5,1 prosent den siste femårsperioden (fra 2035 til 2040). For poliklinikk bidrar de kvalitative faktorene til å forsterke veksten. Samlet beregnet vekst fra 2015 til 2040 inkludert kvalitative faktorer er på 68,2 prosent. 18

19 Figur 3.2 Resultat av framskriving liggedøgn ved Sørlandet sykehus HF til 2020, 2025, 2030, 2035 og 2040 ved bruk av standardforutsetningene i modellen. Figur 3.3 Resultat av framskriving poliklinikk ved Sørlandet sykehus HF til 2020, 2025, 2030, 2035 og 2040 ved bruk av standardforutsetningene i modellen. I tabell 3.8 presenteres en oversikt over liggedøgn, dagopphold og poliklinikk i 2015 og beregnet for 2035 for sykehusene i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord samt for hele HF-et. I framskrivningene 19

20 splittes liggedøgnene i liggedøgn for normalsenger, observasjonsenhet og pasienthotell. Liggedøgn i intensivavdelinger eller avdelinger for tung overvåking er inkludert i normalsengedøgnene slik at normalsenger omfatter også intensivsengene og eventuelle senger i tung overvåkning. Vi ser at samlet antall liggedøgn er beregnet til å øke med 15 prosent. Det er noe variasjon i veksten mellom sykehusene, beregnet vekst er høyest for Arendal med 15,5 prosent, og lavest for Flekkefjord med 14,3 prosent. Modellen legger imidlertid til grunn mer bruk av observasjonssenger og pasienthotell, slik at veksten i antall liggedøgn i normalseng er beregnet til å reduseres med 1 prosent. Vi ser videre at antall dagopphold (dagkirurgi og dialyse) øker med 64,3 prosent, mens polikliniske opphold (alle opphold uten overnatting eksklusive dialyse og kirurgiske opphold) øker med 55,5 prosent. Her er det til dels stor variasjon mellom de ulike sykehusene. Framskrivingen tilsier en noe lavere vekst i polikliniske konsultasjoner i Flekkefjord enn i Kristiansand og Arendal. For dagopphold skiller Arendal seg ut med en noe høyere vekst enn Flekkefjord og Kristiansand. Tabell 3.8 Aktivitet 2015 og beregnet aktivitet 2035 for somatisk sektor Sørlandet Sykehus HF. Faktiske tall og prosentvise endringer Type aktivitet Kristiansand Arendal Flekkefjord SUM SSHF Aktivitet 2015 Liggedøgn Dagopphold Poliklinikk Framskrevet 2035 Liggedøgn normalseng Liggedøgn observasjon Liggedøgn pasienthotell Dagopphold Poliklinikk Endring Liggedøgn normalseng Liggedøgn totalt Dagopphold Poliklinikk Endring Liggedøgn normalseng -1,6 % 0,3 % -2,1 % -1,0 % Liggedøgn totalt 14,9 % 15,5 % 14,3 % 15,0 % Dagopphold 55,5 % 73,8 % 59,3 % 64,3 % Poliklinikk 55,1 % 57,2 % 50,0 % 55,5 % I tabell 3.9 har vi spesifisert kategoriene dagopphold og poliklinikk inn i undergrupper. Gruppeinndeling er basert på behov for spesifisering ved kapasitetsberegningene. Gruppeinndelingen er knyttet til antatt ulik tidsbruk eller behov for spesielle rom eller utstyr. Kriteriene for inndelingen er i hovedsak basert på DRG-systemet1. Dagopphold er splittet opp i 1 DRG-systemet grupperer alle sykehusopphold og polikliniske konsultasjoner i egne DRG-grupper basert på hva som feiler pasienten og hva som gjøres med pasienten. DRG-systemet benyttes i finansieringsordningen Innsatsstyrt finansiering (ISF). Det er to hovedtyper DRG-er for alle dag- og døgnopphold og disse er kirurgisk DRG eller Medisinsk DRG. Kirurgisk DRG er alle opphold som har utført prosedyrer som krever operasjonsfasiliteter eller anestesi. Den polikliniske aktiviteten grupperes i tre hovedgrupper DRG-er; 700-DRG- 20

21 dagkirurgi og dialyse. Vi ser at framskrivingen tilsier at veksten i dialyse vil bli noe høyere enn veksten i dagkirurgi. Vi ser at det er relativt stor forskjell mellom de tre sykehusene i beregnet vekst i dialyse. Det må her bemerkes at dialysegruppen består av få pasienter, men med mange opphold per pasient. Framskrivningsresultatet er derfor relativt følsom for pasientsammensetningen (pasientenes alder og bosted) i grunnlagsåret. Oppholdene i kategorien poliklinikk er fordelt i 8 grupper. Vi ser at dialyse er gruppen med høyest relativ vekst. Vi presiserer at i og med at vi har benyttet avdelingsopphold i beregningen inneholder gruppen også internkontakter. Dette innebærer at strålebehandling for innlagte pasienter vil inngå i antallet polikliniske kontakter, i 2015 var det registrert 787 stråleterapikontakter for innlagte pasienter. Dvs. at 5,7 prosent stråleterapikontaktene i grunnlaget er internkonsultasjoner. Planleggingsaktiviteten er også inkludert i grunnlaget i gruppen stråleterapi. Vi har definert kjemoterapigruppen basert på DRG-systemet gjennom «kjemoterapi-drg-ene», dvs. DRG 856- (Noe som i praksis innebærer opphold med registrert hovedtilstand fra kapittel C i ICD-10 kodeverket og prosedyrekode for medikamentell svulstbehandling fra WBOC i NCMP kodeverket). Veksten i kjemoterapi er beregnet til over 60,2 prosent. For de øvrige gruppene av polikliniske opphold er veksten på mellom 31 og 66 prosent. Nedenfor går vi gjennom hvordan de øvrige gruppene er definert og hvorfor vi har valgt å skille ut enkelte typer opphold som egne grupper. Infusjoner av legemidler er definert som egen gruppe både av hensyn til tidsbruk og eventuelt behov for særskilte plasser. En del av infusjonsbehandlingen kan identifiseres gjennom DRG-systemet, gjennom at det er egne DRG-er for infusjonsbehandling. Dette gjelder imidlertid bare for et utvalg diagnosekoder og særskilte legemidler. For formålet beregning av kapasitetsbehov i rom/areal har vi funnet det hensiktsmessig å identifisere alle infusjoner uavhengig hvilket legemiddel og diagnose. Kriteriet vi har valgt for å definere denne gruppen er at prosedyrekoden WBGM00 «Intravenøs injeksjon/infusjon av legemiddel» er registrert og at det ikke er utført kirurgi (ikke i kirurgisk DRG). Vi ser at veksten i denne gruppen er 59,5 prosent, dvs. noe høyere enn den samlede veksten i poliklinikk. Endoskopier er også skilt ut som egen gruppe fordi de antas å kreve mer plass enn vanlige undersøkelses- eller behandlingsrom. Kriteriet for å havne i gruppen er basert på DRG-systemet. Gruppen inneholder alle kontakter gruppert til de såkalte «700-DRG-ene». Vi har skilt ut endoskopi av øvre luftveier (DRG 701O) som egen gruppe da denne gruppen antas å ha en noe kortere tidsbruk enn andre endoskopier. Vi ser at veksten for endoskopi av øvre luftveier er noe lavere enn veksten for skopier totalt. Også endoskopier for innlagte vil inngå, hvis disse er registrert som internkontakter (en gjennomgang av datagrunnlaget for 2015 viser at mellom 1 og 2 prosent av oppholdene i endoskopigruppene er internkonsultasjoner). Kontakter gruppert til 800-DRG-ene (med unntak av opphold nevnt ovenfor; kjemoterapi, strålebehandling og infusjoner) er også skilt ut som egen gruppe. Dette er i hovedsak kontakter hvor det er utført mindre prosedyrer, og disse antas å ha en noe kortere tidsbruk enn for eksempel utredninger. Vi har kalt denne gruppen «småprosedyrer». Vi ser at prosedyregruppen er beregnet til ene som er endoskopier, 800-DRG-ene som er småkirurgi og medisinske prosedyrer (blant annet kjemoterapi og strålebehandling) og til slutt 900-DRG-ene som er vanlige polikliniske konsultasjoner. Til sammen var det i 2015-versjonen av DRG-systemet 860 DRG-er. DRG-ene samles på et nivå over som heter hoveddiagnosegrupper (HDG-er) som det er 25 av. 21

22 å ha en noe lavere vekst enn den samlede polikliniske veksten. Gruppen «poliklinikk annen» er den største gruppen og inneholder alle polikliniske kontakter og dagopphold som ikke faller inn under definisjonen av en av gruppene nevnt ovenfor. Gruppen har en vekst på om lag 55 prosent. Den beregnede veksten er noe lavere for Flekkefjord enn for de to andre sykehusene. Tabell 3.9 Dagopphold og poliklinisk aktivitet i 2015 og beregnet 2035 Type aktivitet, dag og poliklinikk Kristiansand Arendal Flekkefjord SUM SSHF Aktivitet 2015 Dagkirurgi Dialyse Kjemoterapi Infusjoner Endoskopier (700-DRG-ene) Eksklusive ØNH Endoskopier ØNH (DRG 701O) Småprosedyrer (800-DRG-ene ekskl kjemoter og stråle) Lysbehandling Strålebehandling Poliklinikk annen Framskrevet 2035 Dagkirurgi Dialyse Kjemoterapi Infusjoner Endoskopier (700-DRG-ene) Eksklusive ØNH Endoskopier ØNH (DRG 701O) Småprosedyrer (800-DRG-ene ekskl kjemoter og stråle) Lysbehandling Strålebehandling Poliklinikk annen Endring Dagkirurgi Dialyse Kjemoterapi Infusjoner Endoskopier (700-DRG-ene) Eksklusive ØNH Endoskopier ØNH (DRG 701O) Småprosedyrer (800-DRG-ene ekskl kjemoter og stråle) Lysbehandling Strålebehandling Poliklinikk annen Endring Dagkirurgi 50,5 % 61,6 % 43,8 % 55,5 % Dialyse 58,8 % 93,4 % 84,9 % 73,9 % Kjemoterapi 59,8 % 62,3 % 56,8 % 60,2 % Infusjoner 56,5 % 64,4 % 66,1 % 59,5 % Endoskopier (700-DRG-ene) Eksklusive ØNH 68,9 % 61,7 % 66,1 % 65,7 % Endoskopier ØNH (DRG 701O) 32,1 % 30,7 % 31,6 % Småprosedyrer (800-DRG-ene ekskl kjemoter og stråle) 46,6 % 64,1 % 46,2 % 54,1 % Lysbehandling Strålebehandling 62,9 % 62,9 % Poliklinikk annen 55,9 % 54,6 % 49,9 % 54,9 % I dette arbeidet har vi benyttet opphold i kirurgisk DRG som grunnlag for beregning av operasjonsstuekapasitet. Vi skiller mellom døgn- og dagkirurgi, da dette ofte planlegges separat. Når kirurgisk DRG benyttes, vil antallet utførte inngrep underestimeres noe fordi det hender at noen pasienter får utført mer enn ett inngrep per sykehusopphold. Dette korrigeres det for i kapasitetsberegningen gjennom at vi legger til grunn at det er noe høyere antall operasjoner enn 22

23 opphold i kirurgisk DRG. I tabell nedenfor presenteres antall opphold i kirurgisk DRG i 2015, og beregnet antall i Tabell 3.10 Antall opphold i kirurgisk DRG i 2015 og beregnet 2035 Kirurgiske opphold Kristiansand Arendal Flekkefjord SUM SSHF Aktivitet 2015 Kirurgisk DRG Døgnopphold Kirurgisk DRG Dagopphold Framskrevet 2035 Kirurgisk DRG Døgnopphold Kirurgisk DRG Dagopphold Endring Kirurgisk DRG Døgnopphold Kirurgisk DRG Dagopphold Endring Kirurgisk DRG Døgnopphold 36,8 % 28,9 % 14,9 % 31,4 % Kirurgisk DRG Dagopphold 50,5 % 61,6 % 43,8 % 55,5 % Andel dagkirugi % 55 % 59 % 49 % Andel dagkirugi % 61 % 64 % 53 % Tabellen viser at dagkirurgien øker prosentvis mer enn døgnkirurgien i perioden. Basert på disse tallene øker dagkirurgandelen fra 49 til 53,2 prosent. I sum øker døgnkirurgien med 31,4 prosent fra 2015 til Veksten er høyest i Kristiansand (36,8 prosent) og desidert lavest i Flekkefjord (14,9 prosent). Dagkirurgien øker samlet med 55,5 prosent. Den relative veksten er høyest i Arendal med 61,6 prosent, og lavest for Flekkefjord med 43,8 prosent. Aktivitetstall fra virksomheten knyttet til bildediagnostikk har vi mottatt fra HF-et. Dette er aggregerte data på modalitet, men de var skilt på behandlingsnivå. Vi kjenner ikke pasientenes alder eller bosted og kan dermed ikke framskrive disse demografisk basert på samme metodikk som den øvrige aktiviteten. Vi har derfor benyttet gjennomsnittlige framskrivningsfaktorer for de ulike behandlingsnivåene for sykehusaktivitetene når vi har framskrevet denne aktiviteten. I tabell 3.11 presenteres aktiviteten for bildediagnostikk for hver modalitet samlet for de tre sykehusene og samlet for HF-et. Generelt er det slik at private institutter i områdene rundt Kristiansand og Arendal står for en betydelig andel av poliklinisk radiologi i tillegg til de som utføres ved sykehusene for å dekke befolkningens behov. Framskrivingen av radiologien er gjort under den forutsetning at den andelen private institutter gjør i 2015 opprettholdes i 2035 også. En eventuell endring i denne andelen vil slå ut i den delen HF-et må ta for å opprettholde behovsdekningen for befolkningen. 23

24 Tabell 3.11 Oversikt over bildediagnostikk i 2016 og 2035 for alle modaliteter Modaliteter Kristiansand Arendal Flekkefjord SSHF Aktivitet 2016 CT INT MR NM RG UL SUM Framskrevet 2035 CT INT MR NM RG UL SUM Endring CT INT MR NM RG UL SUM Endring CT 32,5 % 33,6 % 31,6 % 32,7 % INT 33,5 % 25,8 % 32,0 % MR 42,5 % 46,5 % 47,8 % 44,4 % NM 46,7 % RG 38,4 % 41,1 % 36,4 % 39,1 % UL 40,4 % 36,6 % 41,3 % 39,3 % SUM 37,9 % 39,7 % 36,2 % 38,3 % Utgangsaktiviteten her var aktiviteten i Når vi beregnet framtidig aktivitet her beregnet vi først en årlig vekst for aktiviteten i sykehus på de ulike behandlingsnivåene og omsatte denne til 2035 og 2015-nivå. For HF-et samlet og for alle modaliteter er økningen fram til 2035 på om lag 38 prosent. Vi har benyttet gjennomsnittsvekst på alle modaliteter her, men den varierer likevel mellom modalitetene. Dette skyldes at det er ulikheter i andelen poliklinikk mellom modalitetene Kapasitetsberegning somatikk I denne delen omsettes aktivitetstallene som er presentert foran til kapasitetsbehov i I tabellene presenteres også kapasitetsbehov for 2015 beregnet etter de samme forutsetninger som sammenligningsgrunnlag. Det redegjøres for hvilke forutsetninger for åpningstider, utnyttelsesgrader og behandlingstider i forkant av hver tabell. For foretaket samlet presenteres to sumtall, summen av avrundet kapasitet ved institusjonene og avrundet sum av foretaket beregnet som en helhet. I tabell 3.12 gis en oversikt over hvor mange senger som kreves i 2035 gitt utviklingen i liggedøgn 24

25 som er presenter over. For beregning av antall senger er det lagt til grunn 90 prosent belegg for normalsenger og 80 prosent belegg for observasjonssenger og 75 prosent belegg for hotellsenger. I tabellen er det sengetall avrundet oppover som er presentert. Dette er høy utnyttingsgrad for beregning av sengekapasitet i tråd med vedtaket som styret for HSØ har gjort. Dette kan være en utfordrende ambisjon for enkeltsykehus avhengig av størrelse og funksjoner sykehusene har. Vi har derfor illustrert betydningen av andre utnyttingsgrader i avsnitt nedenfor der vi viser effekten på normalsenger av å beregne kapasitetsbehov med 80 (lav) og 85 (middels) prosent belegg. Tabellen viser også rent teoretisk hvilket antall senger aktiviteten i 2015 hadde krevd med samme beregningsmåte (nederste linje i tabell 3.10) må sammenlignes med sum senger for 2035 da vi ikke kan skille ut potensielle observasjons- og hotelliggedøgn i Tabell 3.12 Beregnet sengebehov i somatisk sektor 2015 og 2035 basert på framskrevet aktivitet, forutsatt høy kapasitetsutnyttelse Type senger Kristiansand Arendal Flekkefjord SUM SSHF SSHF Normalsenger (90% belegg) Observasjonssenger (80% belegg) Senger pasienthotell (75% belegg) Sum senger beregnet Sum senger beregnet Beregningen tilsier et behov for totalt 530 senger i Dette er 84 flere senger enn beregnet behov i Økningen er fordelt med 46 senger i Kristiansand, 29 senger i Arendal og 9 senger i Flekkefjord. Antallet observasjonssenger og hotellsenger kommer av omstillingsfaktorene i modellen. Dette må dermed tolkes som en økt bruk av observasjonssenger og pasienthotell. Behovet for normalsenger antas dermed å reduseres noe i fra nivået i Beregnet sengebehov i 2015 er for alle registrerte liggedøgn, vi har ikke opplysninger om hvor stor andel av disse som eventuelt er ved observasjonsenhet eller pasienthotell. Dette er som nevnt beregnet med høy kapasitetsutnytting. Figur 3.5 nedenfor viser effekten på normalsenger av å endre beleggsprosenten til 80 og 85 i beregningen. Sørlandet sykehus HF hadde i 2015 relativt lave gjennomsnittlige liggetider for somatisk sektor (se vedlegg 1). Det kan derfor hende at vi har overvurdert potensialet med reduserte liggedøgn over tid. Tabell 3.13 viser hvor mange senger det blir behov for i 2035 dersom vi halverer effekten av faktoren redusert liggetid i framskrivingsmodellen. Tabell 3.13 Beregnet sengebehov i somatisk sektor 2015 og 2035 basert på framskrevet aktivitet, forutsatt høy kapasitetsutnyttelse og halvert effekt av faktoren redusert liggetid Type senger Kristiansand Arendal Flekkefjord SUM SSHF SSHF Normalsenger (90% belegg) Observasjonssenger (80% belegg) Senger pasienthotell (75% belegg) Sum senger beregnet Sum senger beregnet Tabellen viser en økning fra 530 senger beregnet i 2035 med standardverdiene til 553 når faktorene halveres for HF-et samlet. Kristiansand får en økning på 13 senger mens Arendal og Flekkefjord får henholdsvis en økning på 8 og 3 senger. Dette anslaget er nok mer realistisk i forhold til potensialet for reduksjon av liggetider ved HF-et. 25

26 Justering for intensiv- og overvåkingskapasitet somatikk Det gjøres oppmerksom på at intensivsenger og senger til tung eller lett overvåking 2 inngår i normalsengene i alle beregninger som er gjort over. Dette fordi det i vårt datagrunnlag ikke er mulig å identifisere sengedøgn i intensivavdeling, men at de er inkludert i liggetiden samlet for hvert opphold. Intensivkapasiteten må derfor anslås separat og trekkes fra normalsengene når kapasitetene skal bestemmes mer i detalj. Det samme gjelder for døgn i overvåkningssenger. I dag benyttes gjerne den såkalte Wales-modellen for bestemmelse av intensiv- og overvåkningskapasitet. Dette er en modell som tar utgangspunkt i folketallet i området som skal betjenes og bestemmer kapasiteten trinnvis ut fra størrelsen. Dette gir et omtrentlig kapasitetsbehov i et område. Følgende forutsetninger gjelder for Walesmodellen: 1 enhet/ befolkning = 29 intensivsenger og 56 senger tung/lett overvåkning (gjennomsnittsbehov) 1 enhet/ befolkning = 39 intensivsenger og 69 senger tung/lett overvåkning (for å dekke variasjon i behovet 95% av tiden) 3 enheter/ befolkning = 48 intensivsenger og 81 senger tung/lett overvåkning (for å dekke variasjon i behovet 95% av tiden) 5 enheter/ befolkning = 51 intensivsenger og 87 senger tung/lett overvåkning (for å dekke variasjon i behovet 95% av tiden) I tabell 3.14 presenteres en oversikt over kapasitetsbehov for intensivsenger og senger til tung/lett overvåking gjennom bruk av Walesmodellen. Første trinn er å beregne for hele HF-et samlet med utgangspunkt i befolkningen i Aust-Agder og Vest-Agder 2015 framskrevet til 2035 som basis. Vi har forutsatt at det er bare Arendal og Kristiansand som har intensiv, mens alle 3 enheter i HF-et har overvåkingsplass. Vi har antatt at 15 prosent av overvåkingsplassene er ved andre HF og 17 prosent av intensivplassene er ved andre HF. Dette er basert på at 16 prosent av alle liggedøgn for pasienter bosatt i de to Agder-fylkene er ved andre HF i Norge. Mesteparten av disse er ved Oslo universitetssykehus (OUS), men vi finner liggedøgn ved HF i alle regionene. Etter denne justeringen fordeler vi HF-plassene på de tre sykehusene i Sørlandet sykehus HF etter hvor stor andelen av liggedøgnene var i 2015 og For Flekkefjord blir det ingen framskrevne intensivsenger da de ikke har det i Tabell 3.14 Oversikt over intensiv- og overvåkingssenger for Sørlandet sykehus HF beregnet etter Walesmodellen Sykehus Intensivseng Intensivseng Tung/lett Tung/lett overvåkingsseng overvåkings seng 2035 Kristiansand Arendal Flekkefjord Sum SSH HF Tabellen viser at Kristiansand får den største delen av intensiv- og overvåkingssengene. Her er som sagt sengene fordelt etter andelen liggedøgn og det er ikke tatt hensyn til at det kan være ulikheter i intensivoppgaver mellom sykehusene. Dette kan eventuelt gjøres i ettertid dersom man kjenner denne fordelingen. 2 Tung eller lett overvåking ble tidligere kalt intermediærpost. Vi har gått over til å benytte tung/lett overvåking for disse sengene da intermediærsenger ofte benyttes i forbindelse med samhandlingsreformen. 26

27 I tabell 3.15 er det samlede antall senger presentert der intensiv- og overvåkingssengene er trukket fra normalsengene for hvert sykehus. Det er fortsatt benyttet høy utnyttingsgrad på disse sengene. Tabell 3.15 Beregnet sengebehov i somatisk sektor 2015 og 2035 basert på framskrevet aktivitet, forutsatt høy kapasitetsutnyttelse, halvert effekt av faktor for redusert liggetid og justert for intensiv- og overvåkingssenger Type senger Kristiansand Arendal Flekkefjord SUM SSHF SSHF Normalsenger (90% belegg) Observasjonssenger (80% belegg) Senger pasienthotell (75% belegg) Intensivsenger Overvåkingssenger Sum senger beregnet Andre senger Intensivseng Tung/lett overvåkings-seng Sum senger beregnet I tabell 3.16 presenteres beregnet kapasitet knyttet til dagbehandling og poliklinikk. Her har vi forsøkt å differensiere aktiviteten i forhold til type rom eller plasser som kreves, jf. fordelingen av aktiviteten vi gjorde forrige avsnitt. Vi har spesifisert konsultasjoner knyttet til ulike former for medisinsk dagbehandling og vanlige polikliniske konsultasjoner. For all dagbehandling og poliklinikk har vi benyttet at det er åpent 240 dager i året med unntak av dialysebehandlingen der vi benytter 313 dager, dvs. åpent alle dager i året med unntak av søndager. Tilsvarende har vi forutsatt åpningstid på 10 timer. I praksis innebærer dette at vi forutsetter at hver dialyseplass har kapasitet til to pasienter per dag. Det understrekes også her at høy kapasitetsutnytting kan være en utfordrende ambisjon. Vi har derfor vist i avsnitt nedenfor eksempel på effekten på antall rom av å endre åpningstiden til 6 (lav) og 8 (middels) timer per dag 230 dager i året. Også her har vi beregnet hva aktiviteten i 2015 hadde krevd av plasser og rom med samme beregningsmåte som for Vi har forutsatt følgende tidsbruk i de ulike gruppene: Dialyse: 5 timer Kjemoterapi: 4 timer Infusjoner: 4 timer Endoskopier (700-DRG-ene) Eksklusive ØNH: 45 minutter Endoskopier ØNH (DRG 701O): 30 minutter Småprosedyrer (800-DRG-ene ekskl kjemoter og stråle): 20 minutter Strålebehandling: 15 minutter Poliklinikk annen: 45 minutter 27

28 Tabell 3.16 Beregnet behov for plasser/rom for medisinsk dagbehandling og poliklinikk i somatisk sektor 2015 og 2035 basert på framskrevet aktivitet, høy kapasitetsutnyttelse. Dagplasser/rom Kristiansand Arendal Flekkefjord SUM SSHF SSHF Kapasitetsbehov 2015 Dialyse Kjemoterapi Infusjoner Endoskopier (700-DRG-ene) Eksklusive ØNH Endoskopier ØNH (DRG 701O) Småprosedyrer (800-DRG-ene ekskl kjemoter og stråle) Strålebehandling Poliklinikk annen Framskrevet 2035 Dialyse Kjemoterapi Infusjoner Endoskopier (700-DRG-ene) Eksklusive ØNH Endoskopier ØNH (DRG 701O) Småprosedyrer (800-DRG-ene ekskl kjemoter og stråle) Strålebehandling Poliklinikk annen Det er beregnet et behov for 29 dialyseplasser i 2035, dette er 12 plasser mer enn beregnet behov basert på aktiviteten i Det er videre beregnet behov for 22 plasser for kjemoterapi og 15 plasser for infusjon av legemidler, noe som er henholdsvis 8 og 4 plasser mer enn beregnet behov for Beregnet antall rom for strålebehandling i 2035 er 3 noe som er en økning på 1 i forhold til beregnet behov for For endoskopier er det beregnet behov for 7 rom i 2035, dvs. 1 rom mer enn beregnet behov i I figur 3.7 nedenfor gis et eksempel på effekten på antall poliklinikkrom av å endre åpningstider fra høy utnytting til middels og lav utnytting. Rom beregnet basert på de to siste gruppene «poliklinikk annen» og «småprosedyrer» kan være hensiktsmessig å se i sammenheng. Hver for seg er det beregnet behov for henholdsvis 110 og 15 rom knyttet til disse gruppene. Hvis vi legger til grunn at prosedyrene kan utføres på ordinære poliklinikkrom tilsier dette at et samlet behov for ordinære poliklinikkrom på 125, dvs. 44 flere enn beregnet behov basert på aktiviteten i Det vil imidlertid kunne være behov for å spesifisere aktivtitene i disse gruppene nærmere da det kan være noe av aktiviteten som krever behov i spesialrom. I tabell 3.17 presenteres kapasitetsberegningene for den kirurgiske virksomheten i SSHF basert på antall opphold i kirurgisk DRG differensiert på døgn- og dagkirurgi, ref. tabell 3.8. I kapasitetsberegningen av døgnkirurgien er det lagt til 3 prosent for å ta høyde for at noen av pasientene får to eller flere inngrep på forskjellige tidspunkt i løpet av oppholdet. På samme måte som for senger og dag/poliklinikk rom/plasser presenterer vi også beregnet kapasitetsbehov for Det er lagt til grunn at operasjonsstuene er i bruk 240 dager i året og at effektiv bruk av stuene er 10 timer per dag. Forutsatt tidsbruk per operasjon er satt til 1,5 timer for dagkirurgi og varierer mellom 2 og 2,5 timer avhengig av diagnosegruppe for døgnkirurgien (tidsbruk per diagnosegrupper er angitt i tabell 3.6 over). 28

29 Tabell 3.17 Beregnet behov for operasjonsstuer i 2015 og 2035 basert på framskrivning av opphold i kirurgisk DRG gjennom Sykehusbyggmodellen, høy kapasitetsutnyttelse Operasjonskapasitet Kristiansand Arendal Flekkefjord SUM SSHF SSHF Døgnkirurgi beregnet Dagkirurgi beregnet Døgnkirurgi beregnet Dagkirurgi beregnet Samlet sett for hele HF-et er det beregnet behov for 31 operasjonsstuer i 2035, henholdsvis 18 for døgnkirurgi og 13 for dagkirurgi. Dette er 7 flere enn beregnet behov for I og med at vi har benyttet antall opphold i kirurgisk DRG som grunnlag for å beregne antall operasjoner ligger PCI-er og innsetting/fjerning/bytte av pacemaker og defibrillator i grunnlaget. Dette er inngrep som ikke nødvendigvis krever operasjonsstue. Hvis vi identifiserer PCI gjennom DRG-systemet (DRG 112C, 112D, 112E, 112O) finner vi opphold. Hvis vi identifiserer innsetting/fjerning/bytte av pacemaker og defibrillator gjennom DRG-systemet (DRG 115A, 115B, 115C) finner vi 316 opphold. Trekkes disse oppholdene ut av grunnlaget vil beregnet antall operasjonsstuer bli som angitt i tabell Tabell 3.18 Beregnet behov for operasjonsstuer i 2015 og 2035 basert på framskrivning av opphold i kirurgisk DRG eksklusive PCI og innsetting/fjerning/bytte av pacemaker og defibrillator, høy kapasitetsutnyttelse Operasjonskapasitet Kristiansand Arendal Flekkefjord SUM SSHF SSHF Døgnkirurgi beregnet Dagkirurgi beregnet Døgnkirurgi beregnet Dagkirurgi beregnet Vi ser at beregnet behov for operasjonsstuer i Arendal i 2035 da reduseres til 5 for døgnkirurgi og 6 for dagkirurgi. I Kristiansand reduseres behovet for operasjonsstuer for døgnkirurgi til 8. Beregnet kapasitetsbehov for Flekkefjord påvirkes ikke av at vi ekskluderer PCI og innsetting/fjerning/bytte av pacemaker og defibrillator. Som for beregning av kapasiteten for poliklinikk vil framtidig behov for operasjonsstuer også være avhengig av hva som legges inn som forutsetninger for utnyttingsgrader. Mindre sykehus med færre kirurger per fag vil kunne få utfordringer med å opprettholde høy kapasitetsutnytting. I tabell 3.19 viser vi derfor hvordan endring i kapasitetsutnyttingen fra høy til middels og lav påvirker beregnet behov for operasjonsstuer 2015 og Middels utnytting er som nevnt 8 timer åpent 230 dager i året og lav utnytting er 6 timer åpent 230 dager i året. 29

30 Tabell 3.19 Beregnet behov for operasjonsstuer i 2015 og 2035 basert på framskrivning av opphold i kirurgisk DRG eksklusive PCI og innsetting/fjerning/bytte av pacemaker og defibrillator, middels og lav kapasitetsutnytting Åpningstider 8 timer per dag 230 dager i året Operasjonskapasitet Kristiansand Arendal Flekkefjord SUM SSHF SSHF Døgnkirurgi beregnet Dagkirurgi beregnet Døgnkirurgi beregnet Dagkirurgi beregnet Åpningstider 6 timer per dag 230 dager i året Operasjonskapasitet Kristiansand Arendal Flekkefjord SUM SSHF SSHF Døgnkirurgi beregnet Dagkirurgi beregnet Døgnkirurgi beregnet Dagkirurgi beregnet Tabellen viser at åpningstidene slår relativt kraftig ut på beregnet kapasitet 2015 og 2035 i forhold til høy kapasitetsutnytting i tabell For HF-et samlet øker antall stuer 2035 for døgnkirurgi fra 13 ved høy utnytting til 18 og 25 henholdsvis for middels og lav utnyttingsgrad. Tilsvarende for dagkirurgien er fra 11 ved høy utnyttingsgrad og 14 og 19 ved henholdsvis middels og lav utnyttingsgrad. I tabell 3.20 presenteres kapasitetsbehovene for de ulike modalitetene innenfor bildediagnostikken. Tabellen viser også den beregnede kapasiteten ut fra aktiviteten i Det er lagt til grunn at det er åpent 240 dager i året og at effektiv driftstid er 10 timer per dag. Timer per aktivitet innenfor de ulike modalitetene er som følger: CT: 25 minutter INT: 90 minutter MR: 30 minutter NM: 30 minutter RG: 15 minutter UL: 25 minutter 3 For bildediagnostikk var utgangsaktiviteten hentet fra driftsåret Se forøvrig kommentarer til tabell 3.5 over. 30

31 Tabell 3.20 Beregnet kapasitetsbehov for bildediagnostikk basert på data fra Framskrivning estimert gjennom framskrevet sykehusaktivitet fra 2015 til Modaliteter Kristiansand Arendal Flekkefjord Sum SSHF SSHF Kapasitetsbehov 2016 CT INT MR NM RG UL SUM Kapasitetsbehov 2035 CT INT MR NM RG UL SUM I tabellen viser vi i tillegg til resultatet av beregning per sykehus, resultatet av å beregne som en enhet, dvs. for hele HF-et samlet. Årsaken til avvik når vi summerer de tre sykehusene og når vi beregner samlet, er at alle kapasiteter er avrundet oppover fra 1. desimal. Vi ser at for beregnet kapasitetsbehov for 2016 utgjør dette 3 rom/plasser. Dette tilsier at det innenfor det beregnede kapasitetsbehov er en del ledig kapasitet gitt aktiviteten i Tilsvarende for beregnet 2035 utgjør 6 rom/plasser Konsekvenser av endring i forutsetninger Framskriving av aktivitet er basert på standardforutsetningene i modellen og i beregningene for kapasitetsbehov er det lagt til grunn høy kapasitetsutnyttelse. I figurene nedenfor synliggjør vi effekten av endring i forutsetninger for kvalitative faktorer. Vi viser effekt av endring i den kvalitative faktoren som har sterkest effekt for beregning av liggedøgn (overføring kommuner) og den faktoren som har sterkest effekt for beregning av antall konsultasjoner (generell vekstfaktor). I teksten kommenterer vi endringen og sammenholder denne med en endring i forutsetningene for kapasitetsutnyttelse. I figur 3.4 viser vi effekten av endring i den kvalitative faktoren samhandling med kommune på beregnet kapasitetsbehov for antall normalsenger. Figuren viser effekten av henholdsvis 20 prosent økning og reduksjon i den kvalitative faktoren. Beregningene nedenfor er foretatt på antall normalsenger før endring i faktor for liggetidsreduksjon og fratrekk av intensiv- og overvåkningssenger (se tabell 3.12). 31

32 Figur 3.4 Beregnet kapasitetsbehov normalsenger i 2035 basert på ulike forutsetninger for den kvalitative faktoren samhandling med kommune. Henholdsvis 20% økning og reduksjon i faktoren. Vi ser at effekten av å redusere den kvalitative faktoren knyttet til reduksjon i liggedøgn som konsekvens av samhandling med kommuner med 20 prosent er en økning på 12 senger. Tilvarende gir en økning i faktoren et redusert behov på 12 senger. I figur 3.5 har vi presentert følsomheten på normalsenger for ulike beleggsprosenter for HF-et. 32

33 Figur 3.5 Beregnet kapasitetsbehov normalsenger i 2035 basert på ulike forutsetninger for beleggsprosent Med høy kapasitetsutnytting blir det et beregnet behov for 441 senger for HF-et samlet. Figuren viser at behovet øker til 467 ved 85 prosent belegg og videre til 496 ved 80 prosent belegg. Dette betyr at framtidig kapasitetsbehov blir betydelig påvirket av hvilke ambisjoner om utnyttingsgrad som legges inn i beregningen. Dette viser at variasjoner i beleggsprosenter betyr mer enn variasjoner i de kvalitative faktorene i modellen som vist i figur 3.4 over. Figur 3.6 viser tilsvarende effekter av endring i den generelle vekstfaktoren for ordinære poliklinikkrom (angitt med «annen poliklinikk» ovenfor). Vi ser her at økning i den generelle vekstfaktoren med 20 prosent gjør at beregnet kapasitetsbehov økes med 4 rom. Tilvarende gir en 20 prosent reduksjon i faktoren en reduksjon i beregnet kapasitetsbehov med 4 rom. 33

34 Figur 3.6 Beregnet kapasitetsbehov poliklinikkrom i 2035 basert på ulike forutsetninger for den kvalitative faktoren for generell vekst. Henholdsvis 20% økning og reduksjon i faktoren. I figur 3.7 gis en illustrasjon på beregnet antall rom for annen poliklinikk for HF-et samlet ved å redusere åpningstider fra 10 timer til 8 og 6 timer samtidig som antall dager i året reduseres fra 240 til 230. Figur 3.7 Beregnet kapasitetsbehov poliklinikkrom i 2035 basert på ulike forutsetninger for åpningstider 34

35 Med høy kapasitetsutnytting ble det beregnet et behov på 109 rom basert på den framskrevne aktiviteten for annen poliklinikk presentert i tabell 3.16 over. Høy kapasitetsutnytting er en krevende ambisjon og kan bli mer krevende jo mindre sykehusene er. Små sykehus med færre leger per fag vil nok kunne få utfordringer i forhold til å oppnå høy kapasitetsutnytting med åpningstid 240 dager i året 10 timer per dag. Dersom man benytter middels kapasitetsutnytting som er åpent 8 timer per dag 230 dager i året, vil rombehovet øke til 142 og dersom åpningstiden i tillegg reduseres fra 8 til 6 timer per dag øker beregnet kapasitetsbehov til 189 rom i Variasjonen i utnyttingsgrad betyr derfor betydelig mer enn om man bommer på de kvalitative faktorene i framskrivingsmodellen. I figur 3.8 gis en tilsvarende oversikt for variasjon i åpningstidene på antall operasjonsstuer for hele HF-et. Det er skilt mellom døgnkirurgi og dagkirurgi her. Figur 3.8 Beregnet kapasitetsbehov operasjonsstuer i 2035 basert på ulike forutsetninger for åpningstider Figuren viser at det blir nesten en fordobling av antallet stuer dersom man går fra høy kapasitetsutnytting til lav med 6 timer åpent 230 dager i året. Vi viser ikke effekten på antall stuer av å endre pluss minus 20 prosent i kvalitative faktorer i modellen, men det gjelder det samme her som for de øvrige kapasitetsberegningene, at disse slår ut minimalt i forhold til endring i åpningstider. Generelt sett er det også for den kirurgiske virksomheten slik at mindre sykehus med færre kirurger per fag kan få en utfordring med å oppnå høy kapasitetsutnytting. Dersom man åpner for middels kapasitetsutnytting vil det for HF-et samlet bli behov for 21 operasjonsstuer for døgnkirurgi og 15 for dagkirurgi Psykisk helsevern og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Gjennom prosjektet har det blitt avklart at det ikke ble sett behov for å gå ned på enkeltlokalisasjoner i framskrivingen for Psykisk helsevern og TSB. Vi har derfor framskrevet og kapasitetsberegnet for hele HF-et samlet. Framskrivingen er sektorinndelt etter den tredeling NPR benytter; Psykisk helsevern vokse (PHV-V), Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og Psykisk 35

36 helsevern barn og unge (PHV-BU). Når vi presenterer aktivitetsframskrivingen nedenfor presenteres den etter denne inndeling, til slutt presenteres kapasitetsberegningene. På samme måte som for somatikk fordeles aktiviteten i et tredelt behandlingsnivå; døgnopphold, dagopphold og poliklinikk. Her legges rapportert omsorgsnivå til grunn for inndelingen. Det er noe usikkerhet knyttet til registreringspraksis for hva som registreres som dagopphold og hva som registreres som poliklinikk. Det er registrert relativt få dagopphold, men vi har ikke grunnlag for å vurdere om dette er knyttet til registreringspraksis eller om det reelt sett er et så lavt volum. For kapasitetsberegningene kan det ha relativt stor betydning hvis en stor andel av dagoppholdene er registrert som poliklinikk. Dette fordi vi legger til grunn en betydelig lenger tidsbruk for et dagopphold enn en poliklinisk kontakt. Hvis en andel av dagoppholdene er registrert som poliklinisk kontakt underestimerer vi rombehovet. Aktivitetsgrunnlaget inneholder både direkte og indirekte aktiviteter og ambulant virksomhet. Det har vært tatt opp til diskusjon om hvorvidt indirekte aktivitet og ambulant virksomhet skal være med i grunnlaget for beregning av kapasitetsbehov. Indirekte aktivitet og ambulant aktivitet kan identifiseres i NPR-data. Ambulant aktivitet kan identifiseres gjennom elementet «sted for aktivitet». Vi har definert ambulant virksomhet som der aktiviteten ikke har funnet sted ved egen helseinstitusjon. Vi har valgt å definere følgende verdier i elementet sted for aktivitet som ambulant: 2 «Hos ekstern instans», 4 «Hjemme hos pasient», 5 «Annet ambulant sted» eller «9 Annet sted». I og med at denne aktiviteten ikke foregår i HF-ets lokaler har vi lagt til grunn at denne aktiviteten ikke skal være med når kapasitetsbehovet målt i rom skal beregnes. Vi viser imidlertid aktivitetsframskriving inklusive ambulant virksomhet. Indirekte aktivitet kan identifiseres gjennom elementet kontakttype, ved verdi 5 «indirekte kontakt». De indirekte kontaktene kan være ulike typer aktivitet. I NPRs «Veileder for rapportering av aktivitetsdata i psykisk helsevern» punkt Indirekte pasientkontakt heter det: «Indirekte pasientkontakt kan være behandling/-tiltak der verken pasient/foreldre/foresatte fysisk er tilstede sammen med terapeuten. Det kan være et møte mellom flere instanser der planlegging av behandlingsforløp for en pasient er tema. Det kan også være en behandler som har kontakt med skolen i samband med tilrettelegging for et barn som er pasient hos vedkommende. Indirekte pasientkontakt kan også være telefonsamtale, brev, e-post, aktivitetsgruppe eller videokonferanse med terapeutisk innhold. Rent administrative gjøremål, som bestilling av time o.l., skal ikke rapporteres som en kontakt, heller ikke som indirekte kontakt.» Vi har ikke tilgang til opplysninger som gjør det mulig å identifisere nærmere hvilken type indirekte kontakt det er som er registrert. Dette innebærer at alle nevnte mulige aktiviteter håndteres på samme måte når vi vurderer om indirekte kontakt skal være med i grunnlaget eller ikke. Etter diskusjon i møter med SSHF har vi i dette prosjektet vurdert det slik at indirekte kontakter skal inkluderes i grunnlaget når aktivitetsnivå og kapasitetsbehov beregnes. I tabell 3.21 synliggjøres konsekvensen av disse valgene. Tabellen viser totalt antall registrerte dagopphold og polikliniske kontakter for hver sektor, fordelt etter hvorvidt det er ambulant virksomhet og om det er en direkte eller indirekte kontakt. Ambulant virksomhet utgjør en relativt stor andel av virksomheten innfor psykisk helsevern. Henholdsvis 13,2 prosent av kontaktene for PHV-V og 19,3 prosent for PHV-BU. For TSB utgjør den ambulante virksomheten 5,3 prosent av 36

37 kontaktene. Tabell 3.21 Totalt antall dagopphold og poliklinikk PHV og TSB 2015 rapportert fra Sørlandet Sykehus HF, fordelt etter om det er registrert som direkte eller indirekte aktivitet og om aktiviteten har skjedd ved egen institusjon eller ambulant. Dagopphold Polikl. kontakt PHV - V TSB PHV- BU direkte indirekte SUM direkte indirekte SUM direkte Indirekte SUM ikke-ambulant ambulant Sum dagopphold ikke-ambulant ambulant Sum poliklinikk Av den gjenværende aktiviteten, etter at vi har ekskludert ambulant virksomhet, utgjør indirekte aktivitet en relativt stor andel. For PHV-BU utgjør den indirekte aktiviteten hele 36,7 prosent, for PHV-V utgjør den 20,4 prosent, mens for TSB utgjør indirekte aktivitet 28,1 prosent. I tolkningen av beregning av kapasitetsbehov må det tas hensyn til at denne aktiviteten kan ha en annen type rombehov enn de direkte pasientkontaktene Aktivitet - Psykisk helsevern for Voksne (PHV-V) I figur 3.9 og 3.10 presenteres framskriving av aktivitet for perioden 2015 til 2040 for henholdsvis liggedøgn og polikliniske kontakter (ambulant inkludert). Beregning er gjort for hvert 5. år, dvs. 2020, 2025, 2030, 2035 og I figurene viser vi resultatet av framskriving kun basert på demografisk utvikling og framskrivningsresultat etter at vi har korrigert med de kvalitative faktorene. Beregnet vekst i antall liggedøgn som følge av demografisk utvikling er svakere for PHV-V enn det vi så for somatikk. En framskriving kun basert på demografisk utvikling gir en vekst fram til 2040 på 21,6 prosent. Også innenfor PHV-V er veksten knyttet til demografi avtagende gjennom perioden. Veksten fra 2015 til 2020 er 7,5 prosent, mens veksten i perioden 2035 til 2040 er beregnet til 3,2 prosent. De kvalitative faktorene for PHV bidrar i isolert sett til en reduksjon i liggedøgn. Når vi passerer 2025 blir styrken i de kvalitative faktorene sterkere enn den demografiske veksten og beregnet antall liggedøgn bli lavere enn i

38 Figur 3.9 Resultat av framskriving liggedøgn PHV-V ved Sørlandet sykehus HF til 2020, 2025, 2030, 2035 og 2040 ved bruk av standardforutsetningene i modellen. I figur 3.10 viser vi tilsvarende for poliklinikk. En framskriving av poliklinisk aktivitet kun basert på demografisk utvikling gir en vekst på 21,8 prosent fram til 2040, dvs. om lag det samme som for liggedøgn. For poliklinikk gir de kvalitative faktorene en vesentlig vekst utover veksten knyttet til demografisk utvikling. Det samlede resultatet tilsier en poliklinikkvekst på over 60 prosent fra 2015 til

39 Figur 3.10 Resultat av framskriving poliklinikk PHV-V ved Sørlandet sykehus HF til 2020, 2025, 2030, 2035 og 2040 ved bruk av standardforutsetningene i modellen. Tabell 3.22 viser aktivitet målt i liggedøgn, dagopphold og polikliniske konsultasjoner ved Sørlandet sykehus HF i 2015 og resultatet av framskriving frem til For dagopphold og poliklinikk viser vi tall både inklusive og eksklusive ambulant behandling. Tabellen viser også effekten av hver enkelt av faktorene som ligger til grunn for framskrivingsresultatet. Tabell 3.22 Aktivitet 2015 og beregnet aktivitet 2035 for PHV-V ved Sørlandet Sykehus HF, inklusive effekt av kvalitative faktorer. Liggedøgn Dagopphold Poliklinikk Total Total Ekskl ambul. Total Ekskl ambul effekt demografi effekt tilbud/forventing effekt kommune effekt effektivisering endring endring prosent -5,5 % 40,2 % 39,8 % 49,1 % 48,5 % I 2015 var det totalt liggedøgn ved Sørlandet sykehus HF. Resultatet av en ren demografisk framskriving ville gitt en økning i liggedøgn på , dvs. 22,5 prosent. Den kvalitative faktoren tilbud/forventning gir en ytterligere vekst på liggedøgn. Det samlede resultatet av framskrivingen er imidlertid at det blir færre liggedøgn i 2035 enn i Reduksjonen er knyttet til at en forventning om at antall liggedøgn kan reduseres gjennom samhandling med kommunene og gjennom effektivisering. 39

40 Når det gjelder dagopphold og polikliniske konsultasjoner ser vi at det i liten grad er registrert dagopphold i PHV-V, kun 928 i Vi har likevel valgt å synliggjøre denne gruppen da vi i kapasitetsberegningen forutsetter lengre tidsbruk enn ved en poliklinisk konsultasjon. Hvis det lave antallet er knyttet til registreringspraksis, dvs. at en del dagbehandlinger er registrert som poliklinisk konsultasjon, innebærer det at kapasitetsbehov i rom underestimeres. Framskrivingen gir en vekst i dagopphold på om lag 40 prosent fra 2015 til I 2015 var det registrert polikliniske konsultasjoner, hvorav (13,2%) var utført ambulant. Den demografiske utviklingen gir en vekst på konsultasjoner totalt og hvis vi ekskluderer ambulant virksomhet, dvs. den demografiske effekten er en vekst på om lag 18 prosent. For poliklinikk er det to kvalitative faktorer i modellen. Det tas høyde for en relativt kraftig vekst knyttet til økt tilbud/forventning, men at denne reduseres noe som følge av samhandling med kommunene. Det samlede resultatet av framskrivingen gir en vekst i antall konsultasjoner fram til 2015 på 49 prosent. Modellresultatet gir konsultasjoner totalt i Hvis vi ekskluderer ambulant virksomhet er resultatet konsultasjoner, som er det antallet vi legger til grunn når vi beregner kapasitetsbehovet i rom i avsnitt Aktivitet - Psykisk helsevern for barn og unge Vi starter også dette avsnitt med å vise framskrivingsresultatet over tidsperioden 2015 til 2040, også her er det beregnet for hvert 5 år. I figur 3.11 viser vi resultatet av framskriving liggedøgn innenfor PHV-BU. Det som det er spesielt verdt å merke seg her, er at for PHV-BU, varierer framskrevet antall liggedøgn basert på demografisk utvikling svært mye over tid. Vi ser at beregnet antall liggedøgn reduseres fra 2015 til 2020, øker kraftig til 2025, men reduseres igjen til 2030 før det blir en jevn vekst fram mot Årsaken til dette framskrivningsresultatet ligger i at hovedandelen av liggedøgnene er knyttet til pasienter i aldergruppen år. SSBs befolkningsframskriving gir vesentlige svingninger i antall innbyggere i disse aldersgruppene i perioden, og det er dette som gjenspeiles direkte i liggedøgnsframskrivningen. Dette må det tas særskilt hensyn til når resultatene av framskrivingen tolkes. Det kan stilles spørsmålstegn ved hvor stor sammenhengene er mellom antall personer i befolkningsgruppen og antall liggedøgn i en såpass liten populasjon. De kvalitative faktorene som benyttes ved framskrivning liggedøgn for PHV-BU er de samme som for PHV-V og har følgelig samme effekt. Antall liggedøgn reduseres i økende grad gjennom perioden i forhold til resultatet av den demografiske framskrivingen. 40

41 Figur 3.11 Resultat av framskriving liggedøgn PHV-BU ved Sørlandet sykehus HF til 2020, 2025, 2030, 2035 og 2040 ved bruk av standardforutsetningene i modellen. Framskriving poliklinikk PHV-BU for perioden 2015 til 2040 er presentert i figur Vi ser her at framskrivingsresultatet basert på den demografiske utviklingen er jevnere enn for liggedøgn. Dette er en vesentlig større pasientpopulasjon og med større spredning i alder. Den beregnede veksten basert på demografisk utvikling er fra 2015 til 2040 på 16,5 prosent, noe som er om lag på nivå med veksten i befolkningen i aldersgruppen 0-17 år i SSBs befolkningsframskriving. Når vi legger til de kvalitative faktorene tas det høyde for en vesentlig vekst utover den demografisk betingede veksten, slik at den samlede veksten i poliklinikk fram til 2040 er beregnet til 53,6 prosent. 41

42 Figur 3.12 Resultat av framskriving poliklinikk PHV-BU ved Sørlandet sykehus HF til 2020, 2025, 2030, 2035 og 2040 ved bruk av standardforutsetningene i modellen. Tabell 3.23 viser aktivitet målt i liggedøgn, dagopphold og polikliniske konsultasjoner ved Sørlandet sykehus HF i 2015 og resultatet av framskriving frem til For dagopphold og poliklinikk viser vi tall både inklusive og eksklusive ambulant behandling. Tabellen viser også effekten av hver enkelt av faktorene som ligger til grunn for framskrivingsresultatet. Tabell 3.23 Aktivitet 2015 og beregnet aktivitet 2035 for PHV-BU ved Sørlandet Sykehus HF, inklusive effekt av kvalitative faktorer. Liggedøgn Dagopphold Poliklinikk Total Total Ekskl ambul. Total Ekskl ambul effekt demografi effekt tilbud/forventing effekt kommune effekt effektivisering endring endring prosent -17,7 % 46,2 % 46,8 % 41,3 % 41,8 % I 2015 var det totalt liggedøgn ved Sørlandet sykehus HF. Resultatet av en ren demografisk framskriving ville gitt en økning på 93 liggedøgn, dvs. 6,6 prosent. Den relativt lave veksten basert på demografi er knyttet til at pasientgrunnlaget for innleggelser i PHV-BU primært er aldersgruppen år. I henhold til SSB s befolkningsframskrivinger er forventet befolkningsvekst i denne aldersgruppen i Agderfylkene kun 9 prosent. Dvs. vesentlig lavere enn i andre aldersgrupper. Vi minner også om resultatet fra framskriving av hele perioden som viste at den demografiske effekten 42

43 svinger i perioden. Dermed er resultatet følsomt for hvilket år vi framskriver til. Den kvalitative faktoren tilbud/forventning gir en vekst utover demografiveksten på 165 liggedøgn. Det samlede resultatet av framskrivingen er imidlertid at det blir 247 færre liggedøgn i 2035 enn i Reduksjonen er knyttet til at en forventning om at antall liggedøgn kan reduseres gjennom samhandling med kommunene og gjennom effektivisering. Dette er beregnet ved hjelp av standardforutsetningene i modellen. Vi ser imidlertid i kap 5 figur 5.19 at forbruksraten for liggedøgn i Agder-fylkene er lav sammenlignet med resten av landet. Hvis det lave forbruket kan knyttes til lavt tilbud i dag, eller at omstillinger allerede er gjennomført, kan det være grunnlag for å vurdere om en burde justert forutsetningen for de kvalitative faktorene. Det kan i så fall være grunnlag for å planlegge med en høyere kapasitet enn det framskrivingsresultatet tilsier. Når det gjelder dagopphold og polikliniske konsultasjoner ser vi at det også innenfor PHV-BU i liten grad er registrert dagopphold, kun 804 i Vi har likevel valgt å synliggjøre denne gruppen da vi i kapasitetsberegningen forutsetter lenger tidsbruk enn ved en poliklinisk konsultasjon. Hvis det lave antallet er knyttet til registreringspraksis, dvs. at en del dagbehandlinger er registrert som poliklinisk konsultasjon, innebærer det at kapasitetsbehov i rom underestimeres. Framskrivingen gir en vekst i dagopphold på i overkant av 46 prosent fra 2015 til I 2015 var det registrert polikliniske konsultasjoner hvorav (19,3%) var utført ambulant. Det er altså en relativt høy andel av aktiviteten i PHV-BU som foregår ambulant. Når vi i kapasitetsberegningene nedenfor beregner behov for behandlingsrom ekskluderer vi den ambulante aktiviteten da denne ikke foregår i HF-ets lokaler. Den demografiske utviklingen gir en vekst på konsultasjoner totalt og hvis vi ekskluderer ambulant virksomhet, dvs. den demografiske effekten er en vekst på i overkant av 12 prosent, dvs. marginalt lavere enn befolkningsveksten i aldersgruppen 0-17 år. For poliklinikk er det to kvalitative faktorer i modellen. Det tas høyde for en relativt kraftig vekst knyttet til økt tilbud/forventning, men at denne reduseres noe som følge av samhandling med kommunene. Det samlede resultatet av framskrivingen gir en vekst i antall konsultasjoner fram til 2015 på over 41 prosent. Modellresultatet gir konsultasjoner totalt i Når vi ekskluderer ambulant virksomhet er resultatet konsultasjoner, som er det antallet vi legger til grunn når vi beregner kapasitetsbehovet i avsnitt I konkret planlegging må det også tas en vurdering av hvilke kapasitetsbehov som er knyttet den ambulante virksomheten som i 2035 er beregnet til å utgjøre konsultasjoner Aktivitet - Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) I figur 3.13 og 3.14 presenteres framskriving av aktivitet for perioden 2015 til 2040 for henholdsvis liggedøgn og polikliniske kontakter (ambulant inkludert). Beregning er her som for de andre sektorene gjort for hvert 5. år. I figurene viser vi resultatet av framskriving kun basert på demografisk utvikling og framskrivningsresultat etter at vi har korrigert med de kvalitative faktorene. Beregnet vekst i antall liggedøgn som følge av demografisk utvikling er marginalt lavere vekst for TSB enn for PHV-V. En framskriving kun basert på demografisk utvikling gir en vekst fram til 2040 på 20,3 prosent. Også innenfor TSB er veksten knyttet til demografi avtagende gjennom perioden. Veksten fra 2015 til 2020 er 7,6 prosent, mens veksten i perioden 2035 til 2040 er beregnet til 2,4 prosent. De kvalitative faktorene for TSB bidrar i isolert sett til en reduksjon i liggedøgn. Allerede før vi kommer til 2025 blir styrken i de kvalitative faktorene sterkere enn den demografiske veksten og beregnet antall liggedøgn bli lavere enn i I figuren 3.14 viser vi tilsvarende for poliklinikk. En framskriving av poliklinisk aktivitet kun basert på demografisk utvikling gir en vekst på 21,1 prosent fram til 2040, dvs. marginalt høyere enn for liggedøgn. For poliklinikk gir de kvalitative faktorene en vesentlig vekst utover veksten knyttet til 43

44 demografisk utvikling. Det samlede resultatet tilsier en poliklinikkvekst på nesten 60 prosent fra 2015 til Figur 3.13 Resultat av framskriving liggedøgn TSB ved Sørlandet sykehus HF til 2020, 2025, 2030, 2035 og 2040 ved bruk av standardforutsetningene i modellen. Figur 3.14 Resultat av framskriving poliklinikk TSB ved Sørlandet sykehus HF til 2020, 2025, 2030, 2035 og 2040 ved bruk av standardforutsetningene i modellen. Tabell 3.24 viser aktivitet målt i liggedøgn, dagopphold og polikliniske konsultasjoner ved Sørlandet sykehus HF i 2015 og resultatet av framskriving frem til For dagopphold og poliklinikk viser vi tall både inklusive og eksklusive ambulant behandling. Tabellen viser også effekten av hver enkelt av faktorene som ligger til grunn for framskrivingsresultatet. 44

45 Tabell 3.24 Aktivitet 2015 og beregnet aktivitet 2035 for PHV-BU ved Sørlandet Sykehus HF, inklusive effekt av kvalitative faktorer. Liggedøgn Dagopphold Poliklinikk Total Total Ekskl. ambul. Total Ekskl. ambul effekt demografi effekt tilbud/forventing effekt kommune effekt effektivisering endring endring prosent -9,3 % 49,8 % 50,0 % 48,8 % 48,9 % I 2015 var det totalt liggedøgn ved Sørlandet sykehus HF. Resultatet av en ren demografisk framskriving ville gitt en økning i liggedøgn på 3 780, dvs. 17,5 prosent. Av de kvalitative faktorene gir økning i tilbud/forventning en ytterligere vekst. Det samlede resultatet av framskrivingen er imidlertid en reduksjon i antall liggedøgn på Reduksjonen er knyttet til at en forventning om at antall liggedøgn kan reduseres gjennom samhandling med kommunene og gjennom effektivisering. Når det gjelder dagopphold og polikliniske konsultasjoner ser vi at det i svært liten grad er registrert dagopphold i TSB, kun 178 i Framskrivingen gir en vekst i dagopphold på om lag 50 prosent fra 2015 til I 2015 var det registrert polikliniske konsultasjoner hvorav (5,3%) var utført ambulant. Den demografiske utviklingen gir en vekst på konsultasjoner totalt og hvis vi ekskluderer ambulant virksomhet, dvs. den demografiske effekten er en vekst på 18,2 prosent. For poliklinikk er det to kvalitative faktorer i modellen. Det tas høyde for en relativt kraftig vekst knyttet til økt tilbud/forventning, men at denne reduseres noe som følge av samhandling med kommunene. Det samlede resultatet av framskrivingen gir en vekst i antall konsultasjoner fram til 2015 på 49 prosent. Modellresultatet gir konsultasjoner totalt i Hvis vi ekskluderer ambulant virksomhet er resultatet konsultasjoner, som er det antallet vi legger til grunn når vi beregner kapasitetsbehovet i avsnitt Kapasitetsberegning I tabell 3.25 viser vi beregnet kapasitetsbehov målt i senger og rom for dagbehandling og poliklinikk. Kapasitetsbehovet er beregnet med utgangspunkt i resultatet av aktivitetsframskrivingen. Forutsetning for åpningstider og utnyttelsesgrader er det vi har definert som høy utnyttelsesgrad. Dette innebærer 1,25 timer konsultasjonstid i poliklinikk og at det er åpent 8 timer effektivt per dag. Tidsbruk knyttet til dagbehandling er 5 timer. Forutsatt beleggsprosent varierer mellom de tre sektorene, med 90 prosent for PHV-V, 80 prosent for TSB og 73 prosent for PHV-BU. Før vi presenterer resultatet minner vi om at vi her har beregnet Sørlandet HF som en lokalisasjon. Dette innebærer at vi vil underestimere kapasitetsbehovet noe i forhold til om vi hadde beregnet kapasitetsbehovet for hver enkelt enhet. Dette som følge av at en i beregning av en stor enhet får høyere kapasitetsutnyttelse enn ved beregning av flere mindre enheter. 45

46 Tabell 3.25 Beregnet kapasitetsbehov PHV og TSB i 2015 og 2030 basert på framskrevet aktivitet PHV-V TSB PHV-BU Senger Dagplasser Poliklinikkrom Senger Dagplasser Poliklinikkrom Framskrivningsresultatene tilsa en reduksjon i liggedøgn fra 2015 til 2035 for alle de tre sektorene. Dette medfører et redusert behov for senger. Beregnet behov for senger innenfor PHV-V reduseres med 9, for TSB er reduksjonen 6, mens for PHV-BU er reduksjonen 1 seng. I vurderingen av disse tallene må en ta høyde for de forhold som påvirker aktiviteten. Som nevnt er forbruksnivået for PHV- BU lavt sammenlignet med resten av landet. Hvis tilbudet på Sørlandet skal løftes opp mot et tilsvarende nivå som landet for øvrig, vil det være et behov for økning i antallet senger innenfor PHV- BU. Tilsvarende må det bemerkes at tallene er beregnet basert på dagens fordeling av aktivitet mellom eget HF og private institusjoner. For TSB er en relativt høy andel av liggedøgnene knyttet til pasienter fra Sørlandet HF «sørge for»-område ved private institusjoner i Hvis denne andelen endres over tid vil det ha betydning for kapasitetsbehovet ved eget HF i framtiden. Som nevnt i aktivitetsgjennomgangen er det registrert relativt lite dagbehandling. Dette innebærer også at det er beregnet lavt behov for dagplasser, og også lite behov for endring i kapasitetsbehovet fra 2015 til Det er beregnet en relativt høy vekst i behovet for poliklinikkrom som følge av beregnet aktivitetsvekst. For PHV-V gir det et beregnet behov for poliklinikkrom i 2035 som er 35 rom fler enn beregnet for Tilvarende tall for PHV-BU er en økning på 12 rom, og for TSB en økning på 12 rom. Vi minner om at i disse kapasitetsberegningene er alle konsultasjoner (med unntak av de ambulante) beregnet som vanlige konsultasjoner med behov for opphold i poliklinikkrom. Som nevnt over er mange konsultasjoner kodet som indirekte kontakter og noen som gruppekonsultasjoner. I mer detaljerte beregninger over kapasitetsbehov vil det være behov for å kartlegge nærmere hvor mange av de ulike typene konsultasjoner som krever spesielle rom i forhold til størrelse og antall Konsekvenser av forutsetninger Framskriving av aktivitet er basert på standardforutsetningene i modellen og i beregningene for kapasitetsbehov er det lagt til grunn høy kapasitetsutnyttelse. I figurene nedenfor synliggjør vi effekten av endring i forutsetninger for kvalitative faktorer for Psykisk helsevern voksne. Effektene vil være tilsvarende for Psykisk helsevern Barn og unge og for TSB ettersom samme modell er lagt til grunn. Vi viser effekt av endring i den kvalitative faktoren som har sterkest effekt for beregning av liggedøgn (samhandling med kommuner) og den faktoren som har sterkest effekt for beregning av antall konsultasjoner (vekst tilbud/forventning). I teksten kommenterer vi endringen og sammenholder denne med en endring i forutsetningene for kapasitetsutnyttelse. 46

47 Figur 3.15 Beregnet kapasitetsbehov senger i 2035 basert på ulike forutsetninger for den kvalitative faktoren overføring kommune. Henholdsvis 20% økning og reduksjon i faktoren. Figur 3.15 viser effekten av endring i den kvalitative faktoren overføring kommune på beregnet kapasitetsbehov for antall senger. Figuren viser effekten av henholdsvis 20 prosent økning og reduksjon i den kvalitative faktoren. Vi ser at effekten av å redusere den kvalitative faktoren med 20 prosent er et økt beregnet kapasitetsbehov på 6 senger. Tilvarende gir en økning i faktoren et redusert beregnet kapasitetsbehov på 6 senger. Til sammenligning vil en endring i forutsatt beleggsprosent fra høy kapasitetsutnyttelse (90%) til standard kapasitetsutnyttelse (85%) gi en økning i sengebehovet fra 152 til 161, dvs. en økning på 9 senger. Figur 3.16 viser tilsvarende effekter av endring i den kvalitative faktoren for vekst i tilbud/forventing for poliklinikk. Vi ser her at når faktoren økes med 20 prosent øker beregnet kapasitetsbehov med 5 rom. Tilvarende gir en 20 prosent reduksjon i faktoren en reduksjon i beregnet kapasitetsbehovet med 5 rom. Til sammenligning gir en endring i kapasitetsutnyttelsesforutsetningene en endring fra 98 til 156 rom, det vil si en øking i kapasitetsbehovet på 58 rom. Da er kapasitetsforutsetningene endret fra høy til standard, dvs. åpningstid er endret fra 8 til 6 timer og tidsbruk per konsultasjon er endret fra 75 til 90 minutter. 47

48 Figur 3.16 Beregnet kapasitetsbehov poliklinikkrom PHV-V i 2035 basert på ulike forutsetninger for den kvalitative faktoren vekst i tilbud/forventning. Henholdsvis 20% økning og reduksjon i faktoren. 48

49 4. Sammenlikning med utviklingsplanen 4.1 Innledning I dette avsnittet sammenlignes resultatet fra framskrivingen med tall i «SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon ». Sammenlikningen er knyttet til somatisk sektor. Det er flere årsaker til at resultatene vi presenterer vil avvike fra resultatene i utviklingsplanen. Det vil i utgangspunktet grovt sagt være tre forklaringsfaktorer til avvik: Endring i aktivitet fra 2011 til 2015 avviker fra forutsetninger i framskrivingen i utviklingsplanen Demografisk utvikling fra 2011 til 2015 avviker fra forutsetningen lagt til grunn i utviklingsplanen Endringer i modell for framskriving I tillegg til dette er ikke datagrunnlaget benyttet for utviklingsplanen og datagrunnlaget benyttet nå direkte sammenlignbart. For utviklingsplanene ble data hentet direkte ut fra sykehusets pasientsystem benyttet, mens vi nå har benyttet data utlevert fra NPR. I utviklingsplanen omtales dette, og det konkluderes der med at det vil gi forskjeller, men at de antas å ikke være vesentlige. I utviklingsplanen fremgår at aktiviteten ved Kongsgård er holdt utenfor grunnlaget, i beregningene presentert her er denne aktiviteten med. I tillegg har det vært noen definisjonsendringer siden 2011 som gjør at datagrunnlagene ikke er direkte sammenlignbare. Dette gjelder blant annet hva som defineres som henholdsvis døgn-, dag- og polikliniske opphold. Nedenfor går vi gjennom de tre punktene nevnt ovenfor og kommenterer innvirkning av endret avgrensing og definisjoner. Tabell 4.1 Resultat av framskriving av liggedøgn, dagopphold og polikliniske konsultasjoner til Ny framskriving sammenlignet med utviklingsplanen. Utviklingsplan Ny framskriving avvik avvik prosent Liggedøgn % Dagopphold % Konsultasjoner % Sum dag og konsultasjoner % 4.2 Aktivitetsutvikling 2011 til 2015 Vi viste ovenfor at antall liggedøgn i 2030 er vesentlig lavere i beregningene vi har gjort nå, enn i framskrivingene som er presentert i utviklingsplanen. Dette kan dels forklares av at antall liggedøgn er redusert fra 2011 til Som nevnt innledningsvis er ikke 2011-tallene helt sammenlignbare med dagrunnlaget fra I utgangspunktet skulle en forvente en teknisk økning i liggedøgn som følge av at Kongsgård er ekskludert fra grunnlaget i Hvorvidt det er andre tekniske forhold, eller om det er en sterk reell reduksjon i liggedøgn fra 2011 til 2012, har vi ikke grunnlag for å vurdere. Vi har imidlertid sammenlignet data med offentlige tall lagt ut av NPR (NPR-kuben). Her finner vi omtrent like mange liggedøgn beregnet for SSHF som angitt for utviklingsrapporten. I NPRtallene er Kongsgård inkludert i SSHF. Uansett hvordan endringen fra 2011 til 2012 eventuelt er påvirket av endret datagrunnlag, er trenden i perioden en reduksjon i liggedøgn hvert år. Vi ser at utgangssituasjonen for framskrivingen i utviklingsplanen var i underkant av liggedøgn i 2011, mens utgangspunktet for framskrivingene nå er drøyt liggedøgn i Antallet liggedøgn er vesentlig redusert i perioden. Startpunktet er dermed 9,6 prosent lavere enn ved forrige framskriving. 49

50 Figur 4.1 Antall liggedøgn per år i somatikk ved Sørlandet HF. Tall fra 2011 er hentet fra utviklingsplanen, tall fra er hentet fra NPR. I figur 4.2 viser utvikling i poliklinisk aktivitet og dagbehandling i perioden 2011 til I figuren er det relativt synlig at det er endring i datagrunnlaget fra 2011 til For det første blir det synlig at definisjonen av dagopphold er ulik. Den tilsynelatende reduksjonen i dagopphold fra 2011 til 2012 kan etter all sannsynlighet forklares av endret definisjon og kan dermed forklare noe av veksten i poliklinikk. Vi ser imidlertid at veksten i poliklinikk er høyere enn hva definisjonsendringen kan forklare. Den er også vesentlig høyere enn veksten de påfølgende årene og indikerer at vi i grunnlaget nå inkluderer aktivitet som ikke ble inkludert i Som tidligere nevnt er aktiviteten ved Kongsgård nå inkludert i grunnlaget. Eneste grunnlag vi har for å anslå effekten av at Kongsgård er inkludert er NPR-kuben. Siste år Kongsgård rapporterte som egen enhet var i 2010, i følge NPRkuben var det da konsultasjoner ved Kongsgård. I tillegg ser vi ikke at aktiviteten ved stråleterapienheten omtales i utviklingsrapporten. Noe av økningen fra 2011 til 2012 kan muligens forklares av at vi nå har inkludert stråleterapienheten. Totalt var det i 2012 registrert i underkant av stråleterapikontakter. I sum forklarer inkludering av Kongsgård og stråleterapi en vekst i dagopphold/poliklinikk på om lag Økningen er, selv om vi korrigerer for dette, vesentlig høyere fra 2011 til 2012, enn den årlige økningen fra 2012 til I framskrivingene nå starter vi altså på et vesentlig høyere nivå i 2015, enn det ble gjort i utviklingsrapporten. En del av dette er en reell aktivitetsvekst, mens en andel av det skyldes endring aktivitetsgrunnlaget. 50

51 Figur 4.2 Antall polikliniske konsultasjoner og dagopphold per år i somatikk ved Sørlandet HF. Tall fra 2011 er hentet utviklingsplanen, tall fra er hentet fra NPR. 4.3 Befolkningsutvikling 2011 til 2015 Figur 4.3 viser antall innbyggere i området angitt i utviklingsplanen og nye tall hentet fra SSB. Vi ser at innbyggertallet i 2015 faktisk ble noe lavere enn framskrivingene fra 2012 (0,8 prosent). Avviket øker når vi ser på beregnet folkemengde i Befolkningstallet angitt i utviklingsplanen er 3,5 prosent lavere enn SSB s nye framskriving som er lagt til grunn i de nye aktivitetsframskrivingene. At det er en noe lavere befolkningsvekst enn lagt til grunn tidligere, bidrar isolert sett til å redusere beregnet aktivitet i Figur 4.3 Antall innbyggere i opptaksområdet i 2012 og 2015, samt befolkningsprognose for 2015 (fra utviklingsplanen) og 2030 fra utviklingsplanen og basert på ny befolkningsframskriving fra SSB for

52 5. Forbruk og pasientstrømmer I dette kapitlet presenteres oversikter over forbruket av spesialisthelsetjenester for befolkningen i SSHF-området, samt nasjonale tall som sammenligningsgrunnlag. Nasjonale tall presenteres på fylkesnivå, mens forbrukstall for SSHF-området presenteres på kommunenivå. Aktivitetsdatagrunnlaget er fra NPR fra driftsåret Vi har her benyttet sykehusopphold, tallene kan derfor avvike noe fra det som er presentert i forbindelse med framskrivingsresultatene. Befolkningstall er hentet fra SSB og er målinger foretatt per 1. januar Alle oversikter tar utgangspunkt i aktiviteten knyttet til befolkningen som er bosatt i et område uavhengig av hvor de er behandlet. Dette betyr at ratene ikke bare beskriver aktiviteten i eget sykehus i et område, men også alle behandlinger som er foretatt ved andre sykehus, hos private institusjoner og hos avtalespesialister. I figurene synliggjøres pasientstrømmene som en del av forbruksratene ved at det er markert hvor pasientene er behandlet. Hvordan det er skilt mellom behandlingssteder er gjort litt ulikt mellom sektorene og redegjøres for innledningsvis i hvert avsnitt. 5.1 Forbruket i somatisk sektor Figur 5.1 viser hvor stor andel av innbyggerne i et område som har vært innlagt og/eller til en poliklinisk konsultasjon i løpet Dette er angitt gjennom antall unike pasienter per 1000 innbyggere. Vi ser at det er relativt stor variasjon mellom fylkene. Høyest andel er det i Sogn- og Fjordane (43,0 prosent) og lavest i Akershus (31,3 prosent). For hele Norge samlet er andelen 36,3 prosent. Aust-Agder (37,8 prosent) ligger over landsgjennomsnittet, mens Vest-Agder (34,7 prosent) ligger under. For Agderfylkene samlet er andelen 35,9 prosent, dvs. noe under landsgjennomsnittet. Figur 5.1 Antall pasienter somatikk per 1000 innbyggere for pasienter bosatt i Norge etter bostedsfylke 2015 Videre i dette avsnittet viser vi forbruksrater døgnopphold, liggedøgn, dagkirurgi og polikliniske kontakter. Definisjonen av døgnopphold, dagopphold og poliklinisk kontakt er lik den vi har brukt for 52

53 framskriving. Unntaket er kontakter hos private avtalespesialister. Vi har her ikke hatt mulighet til å identifisere eventuell kirurgi, dvs. all aktivitet hos avtalespesialister er definert som poliklinisk kontakt. I figurene er det synligjort hvor behandlingen har funnet sted. For fylkesoversiktene er dette gjort etter følgende kategorier: HF: Offentlige sykehus og private ideelle sykehus med driftsavtale. Priv sykehus: Private kommersielle sykehus Priv rehab inst: Private rehabiliteringsinstitusjoner Priv avt spes: Private avtalespesialister (avgrenset til konsultasjoner med spesialisttakst) For oversiktene per kommune som gjelder Sørlandet sykehus HF sitt befolkningsområde er opphold/kontakter ved Sørlandet Sykehus skilt ut som egen kategori. Øvrige opphold/kontakter ved offentlige og private ideelle sykehus er kategorisert etter hvilken helseregion sykehuset tilhører. Døgnbehandling Forbruk målt i antall opphold per 1000 innbygger er lavere i Agderfylkene enn gjennomsnittet for hele landet. Den nasjonale rate er på 160,3, mens raten i Aust-Agder er 158,4 og i Vest-Agder er raten 147,2. Ser vi på antallet liggedøgn per 1000 innbyggere har også her Agderfylkene en lavere forbruksrate enn landsgjennomsnittet. Her er forbruksraten for landet 783, mens for Aust-Agder er 721,3 og for Vest-Agder 629,7. Vest-Agder er det fylket i landet som har færrest antall liggedøgn per 1000 innbygger. I figur 5.4 og 5.5 presenteres rater for døgnopphold og liggedøgn per kommune. Vi kommenterer ikke disse nærmere utover at det er tildeles stor variasjon mellom kommunene. Når tallene på kommunenivå skal tolkes må det tas i betraktning at noen av kommunene har relativt få innbyggere, og at noe av avvikene derfor kan være utslag av tilfeldig variasjon. Det kan for øvrig bemerkes at de to kommunene fra Rogaland, Lund og Sokndal, sammen med Sirdal, er de kommunene som relativt sett har lavest andel av innbyggernes forbruk ved Sørlandet HF. Disse kommunene har en relativt høy andel av forbruket ved HF tilhørende Helse Vest RHF. 53

54 Figur 5.2 Antall døgnopphold somatikk per 1000 innbyggere for pasienter bosatt i Norge etter bostedsfylke 2015 (Tverrstrek er rate for Norge og er 160 døgnopphold per 1000 innbyggere) Figur 5.3 Antall liggedøgn somatikk per 1000 innbyggere for pasienter bosatt i Norge etter bostedsfylke 2015 (tverrstrek er rate for Norge og er 783 liggedøgn per 1000 innbyggere) 54

55 Figur 5.4 Antall døgnopphold somatikk per 1000 innbyggere etter bostedskommune 2015 (tverrstrek er raten for kommunene samlet og er 152 døgnopphold per 1000 innbyggere) Figur 5.5 Antall liggedøgn somatikk per 1000 innbyggere etter bostedskommune 2015 (tverrstrek er raten for kommunene samlet og er 668 liggedøgn per 1000 innbyggere) 55

56 Dagbehandling (dagkirurgi) I denne rapporten har vi definert dagbehandling som dagkirurgi og dialyse. Når vi skal presentere forbrukstall har vi valgt å ekskludere dialyse og kun presentere tall for dagkirurgi. Dette fordi ved dialyse er det svært mange opphold per pasient. Forbruksratene for dagopphold ville dermed i stor grad være sterkt preget av antallet dialysepasienter og dermed «skjule» andre forskjeller. For dagopphold presenterer vi derfor kun forbruksrater knyttet til opphold uten overnatting i kirurgisk DRG. For forbruk målt i antall dagopphold i kirurgisk DRG per innbyggere er forbruket i Aust-Agder (46,5) høyere enn forbruksraten for hele landet (41,5), mens forbruket i Vest-Agder (38,1) er lavere. Samlet for Agderfylkene er raten 41,4, dvs. om lag likt med raten for landet. Også for dagkirurgi ser vi at det er svært store variasjoner på kommunenivå. Som for døgnopphold og liggedøgn ser vi at for Sirdal og de to kommenuene i Rogaland, Sokndal og Lund, kommer en relativt høy andel av forbruket ved HF tilhørende Helse Vest RHF. Figur 5.6 Antall dagopphold i kirurgisk DRG per 1000 innbyggere for pasienter bosatt i Norge etter bostedsfylke 2015 (tverrstrek er raten for Norge samlet og er 42 dagopphold i kirurgisk DRG per 1000 innbyggere) 56

57 Figur 5.7 Antall dagopphold i kirurgisk DRG per 1000 innbyggere etter bostedskommune 2015 (tverrstrek er raten for området og er 41 dagopphold i kirurgisk DRG per 1000 innbyggere) Poliklinikk Forbruk målt i antall polikliniske kontakter per 1000 innbyggere er høyere i Agderfylkene enn gjennomsnittet for hele landet. Aust-Agder har den høyeste forbruksraten i landet med Også forbruksraten for Vest-Agder, 1 536, er høyere enn forbruksraten for landet samlet som er Forbruket av polikliniske tjenester i Agder er preget av et høyt antall konsultasjoner hos avtalespesialist. Antall konsultasjoner hos avtalespesialist per 1000 innbyggere i Aust Agder er 511 og i Vest-Agder er 471. Det nasjonale forbrukstallet er til sammenligning 358. Også for polikliniske konsultasjoner er det svært store variasjoner mellom kommunene i forbruksrater. Vi ser også her at for pasienter fra de tre kommunene Sirdal, Sokndal og Lund kommer en relativt liten andel av konsultasjonene ved Sørlandet sykehus og en relativt stor andel av oppholdene ved HF tilhørende Helse Vest RHF. Det kan også bemerkes at forbruksratene ved disse tre kommunene er lavere enn gjennomsnittet for opptaksområdet. 57

58 Figur 5.8 Antall konsultasjoner somatikk per 1000 innbyggere for pasienter bosatt i Norge etter bostedsfylke 2015 (tverrstrek er raten for Norge og er 1479 konsultasjoner per 1000 innbyggere) Figur 5.9 Antall konsultasjoner somatikk per 1000 innbyggere etter bostedskommune 2015 (tverrstrek er raten for området og er 1596 konsultasjoner per 1000 innbyggere) 58

59 5.2 Forbruket i psykisk helsevern for voksne Figur 5.10 viser hvor stor andel av de voksne (18 år og eldre) innbyggerne i et område som har vært innlagt og/eller til et dagopphold eller poliklinisk konsultasjon ved et HF eller privat institusjon i løpet 2015 (private avtalespesialister ikke med i dette grunnlaget). Dette er angitt gjennom antall pasienter per 1000 innbyggere. Vi ser at det er relativt stor variasjon mellom fylkene. Høyest andel er det i Finnmark (4,6 prosent) og lavest i Akershus (2,6 prosent). For hele Norge samlet er andelen 3,5 prosent. Vest-Agder ligger nest høyest i landet med 4,3 prosent, mens Aust-Agder er noe under landsgjennomsnittet med 3,3 prosent. For Agderfylkene samlet er andelen 3,9 prosent, dvs. noe over landsgjennomsnittet PHV-V - Antall pasienter per 1000 innbyggere 18 år og eldre per fylke rate fylke rate Norge Figur 5.10 Antall pasienter PHV-V per 1000 innbyggere 18 år og eldre for pasienter bosatt i Norge etter bostedsfylke 2015 Videre i dette avsnittet viser vi forbruksrater døgnopphold, liggedøgn og dagopphold/polikliniske kontakter. Definisjonen av døgnopphold, dagopphold og poliklinisk kontakt er lik den vi har brukt for framskriving. Men i og med at antallet dagopphold er relativt lavt har vi valgt å presentere dagopphold og polikliniske kontakter som en kategori. I figurene er det synligjort hvor behandlingen har funnet sted. For fylkesoversiktene er dette gjort etter følgende kategorier: HF: Offentlige sykehus Priv sykehus: Private institusjoner Priv avt spes: Private avtalespesialister (avgrenset til konsultasjoner med spesialisttakst og pasienter 18 år og eldre) For oversiktene per kommune som gjelder Sørlandet sykehus HF sitt befolkningsområde er opphold/kontakter ved Sørlandet Sykehus skilt ut som egen kategori. Øvrige opphold/kontakter ved offentlige sykehus er kategorisert etter hvilken helseregion sykehuset tilhører. 59

60 Døgnbehandling Forbruk målt i antall opphold per 1000 innbygger er høyere for Agderfylkene (15,0) enn forbruksraten for landet (13,7). Dette er primært knyttet til høy forbruksrate i Vest Agder (15,7), mens forbruksratene i Aust-Agder (13,8) er omtrent lik den nasjonale. Men selv om forbruksraten for døgnopphold i Agder er høyere enn den nasjonale forbruksraten er forbruksraten for liggedøgn lavere. Begge agderfylkene har lavere forbruksrate målt i liggedøgn enn den nasjonale på 266,3. For Vest-Agder er forbruksraten for liggedøgn på 254,4, men for Aust-Agder 239,9. Sammenlignet med forbruksratene for landet samlet har altså Agder flere, men kortere opphold. I figur 5.11 og 5.12 presenteres rater for døgnopphold og liggedøgn per kommune. Vi kommenterer ikke disse nærmere utover at det er svært stor variasjon mellom kommunene. Vi har også i disse oversiktene tatt med de to kommunene fra Rogaland, Lund og Sokndal. Figurene synliggjør at disse to kommunene ikke benyttet spesialisthelsetjenester innenfor døgnbehandling PHV-V ved Sørlandet sykehus. Figur 5.11 Antall døgnopphold PHV-V per 1000 innbyggere 18 år og eldre for pasienter bosatt i Norge etter bostedsfylke

61 Figur 5.12 Antall liggedøgn PHV-V per 1000 innbyggere 18 år og eldre for pasienter bosatt i Norge etter bostedsfylke 2015 Figur 5.13 Antall døgnopphold PHV-V per 1000 innbyggere 18 år og eldre etter bostedskommune

62 Figur 5.14 Antall liggedøgn PHV-V per 1000 innbyggere 18 år og eldre etter bostedskommune 2015 Dagbehandling og poliklinikk Forbruk målt i antall dagopphold og polikliniske kontakter per 1000 innbyggere er, i likhet med forbruket målt i døgnopphold, høyere for Agderfylkene samlet (616,5) enn forbruksraten for landet (582,2). Også her er det knyttet til høy forbruksrate i Vest Agder (671,5), mens forbruksraten i Aust- Agder (530,6) er lavere enn den nasjonale forbruksraten. Det er store variasjoner i forbruksratene på kommunenivå. Også for polikliniske konsultasjoner ser vi at Rogalandskommunene, Sokndal og Lund, omtrent ikke benytter Sørlandet sykehus HF. 62

63 Figur 5.15 Antall dagopphold og konsultasjoner PHV-V per 1000 innbyggere 18 år og eldre for pasienter bosatt i Norge etter bostedsfylke 2015 Figur 5.16 Antall dagopphold og konsultasjoner PHV-V per 1000 innbyggere 18 år og eldre etter bostedskommune

64 5.3 Psykisk helsevern for barn og unge Figur 5.17 viser hvor stor andel av barn og unge (innbyggere under 18 år) i et område, som har vært innlagt og/eller til et dagopphold eller poliklinisk konsultasjon ved et HF eller privat institusjon i løpet 2015 (private avtalespesialister ikke med i dette grunnlaget). Dette er angitt gjennom antall pasienter per 1000 innbygger under 18 år. Vi ser at det er relativt stor variasjon mellom fylkene. Andelen i begge Agderfylkene er noe lavere enn andelen for landet samlet som er 5 prosent. I Aust-Agder er andelen 4,7 prosent og i Vest-Agder er andelen 4,8 prosent. Figur 5.17 Antall pasienter PHV-BU per 1000 innbyggere 0-17 år for pasienter bosatt i Norge etter bostedsfylke 2015 Videre i dette avsnittet viser vi forbruksrater døgnopphold, liggedøgn og dagopphold/polikliniske kontakter. Definisjonen av døgnopphold, dagopphold og poliklinisk kontakt er lik den vi har brukt for framskriving. Men i og med at antallet dagopphold er relativt lavt har vi valgt å presentere dagopphold og polikliniske kontakter som en kategori. I figurene er det synligjort hvor behandlingen har funnet sted. For fylkesoversiktene er dette gjort etter følgende kategorier: HF: Offentlige sykehus Priv sykehus: Private institusjoner Priv avt spes: Private avtalespesialister (avgrenset til konsultasjoner med spesialisttakst og pasienter under 18 år) For PHV-BU presenterer vi ikke tall på kommunenivå Døgnbehandling Det er svært store variasjoner forbruksratene for døgnopphold i PHV-BU. Høyest i Finnmark med 5,3 og lavest i Buskerud med 1,2. Agderfylkene ligger noe under den nasjonale forbruksraten som er 2,6. 64

65 I Aust-Agder er forbruksraten 1,8 og i Vest-Agder 2,1. Også målt i liggedøgn er det stor variasjon i forbruksraten. Også her er Finnmark høyest med 135, mens Agderfylkene ligger lavest. I Vest-Agder er forbruksraten for liggedøgn innenfor PHV-BU 21,9, mens i Aust-Agder er den 23. Da vi presenterte disse tallene i møte 9. mai 2017 ble det diskutert at det lave forbrukstallet målt i liggedøgn i Agder var knyttet til lav kapasitet. Det ble også nevnt at lav kapasitet kunne medføre ø-hjelpsinnleggelser for denne aldersgruppen i PHV-V. I figur 5.20 har vi tatt inn liggedøgn for aldersgruppen 0-17 år i TSB og PHV-V i forbruksratene. Vi ser at det er et visst omfang av dette, men at det ikke endrer på variasjonen i forbruksratene. Figur 5.18 Antall døgnopphold PHV-BU per 1000 innbyggere 0-17 år for pasienter bosatt i Norge etter bostedsfylke

66 Figur 5.19 Antall liggedøgn PHV-BU per 1000 innbyggere 0-17 år for pasienter bosatt i Norge etter bostedsfylke 2015 Figur 5.20 Antall liggedøgn i PHV-BU inklusive pasienter i alderen 0-17 år innlagt i PHV-V og TSB per 1000 innbyggere 0-17 år for pasienter bosatt i Norge etter bostedsfylke

67 Dagbehandling og poliklinikk Forbruk målt i antall dagopphold og polikliniske kontakter per 1000 innbyggere under 18 år er, i likhet med forbruket målt i døgnopphold, lavere i Agderfylkene enn forbruksraten for landet (877). Forbruksraten i Vest Agder (831,1) er høyere enn forbruksraten i Aust-Agder (741,5). Figur 5.21 Antall dagopphold og konsultasjoner PHV-BU per 1000 innbyggere 0-17 år for pasienter bosatt i Norge etter bostedsfylke Forbruket innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Figur 5.22 viser hvor stor andel av de voksne (18 år og eldre) innbyggerne i et område som har vært innlagt og/eller til et dagopphold eller poliklinisk konsultasjon ved et HF eller privat institusjon i løpet Dette er angitt gjennom antall pasienter per 1000 innbyggere. Vi ser at det er stor variasjon mellom fylkene. Høyest andel er det i Vest-Agder (1,3 prosent). Også Aust-Agder med 1 prosent ligger over det nasjonale tallet som er 0,8 prosent. 67

68 Figur 5.22 Antall pasienter TSB per 1000 innbyggere 18 år og eldre for pasienter bosatt i Norge etter bostedsfylke 2015 Videre i dette avsnittet viser vi forbruksrater døgnopphold, liggedøgn og dagopphold/polikliniske kontakter. Definisjonen av døgnopphold, dagopphold og poliklinisk kontakt er lik den vi har brukt for framskriving. Men i og med at antallet dagopphold er relativt lavt har vi valgt å presentere dagopphold og polikliniske kontakter som en kategori. I figurene er det synligjort hvor behandlingen har funnet sted. For fylkesoversiktene er dette gjort etter følgende kategorier: HF: Offentlige sykehus Priv sykehus: Private institusjoner For oversiktene per kommune som gjelder Sørlandet sykehus HF sitt befolkningsområde er opphold/kontakter ved Sørlandet Sykehus skilt ut som egen kategori. Øvrige opphold/kontakter ved offentlige sykehus er kategorisert etter hvilken helseregion sykehuset tilhører. Døgnbehandling Det er svært store variasjoner mellom fylkene i forbruk målt i antall opphold per 1000 innbyggere (se figur 5.23). Begge Agderfylkene ligger noe over det nasjonale forbruket som er 4,2. I Vest Agder er forbruksraten 4,8, mens forbruksraten i Aust-Agder er 4,9. Også forbruksraten for liggedøgn er høyere i Agder enn det nasjonale tallet på 154,1 (se figur 5.24). For Vest-Agder er forbruksraten for liggedøgn på 202, mens for Aust-Agder er forbruksraten 175,8. Vi ser at en relativt stor andel av liggedøgnene innenfor TSB kommer ved private institusjoner. Dette innebærer at en stor andel av liggedøgnene i TSB ikke er med i framskrivingene hvor det kun er tatt høyde for liggedøgnene i Sørlandet Sykehus HF. I figur 5.25 og 5.26 presenteres rater for døgnopphold og liggedøgn per kommune. Vi kommenterer ikke disse nærmere utover at det er svært stor variasjon mellom kommunene. Vi har også i disse oversiktene tatt med de to kommunene fra Rogaland, Lund og Sokndal. Figurene synliggjør at disse 68

69 to kommunene ikke benytter tilbud gitt av Sørlandet sykehus HF innenfor TSB. Figur 5.23 Antall døgnopphold TSB per 1000 innbyggere 18 år og eldre for pasienter bosatt i Norge etter bostedsfylke 2015 Figur 5.24 Antall liggedøgn TSB per 1000 innbyggere 18 år og eldre for pasienter bosatt i Norge etter bostedsfylke

70 Figur 5.25 Antall døgnopphold TSB per 1000 innbyggere 18 år og eldre etter bostedskommune 2015 Figur 5.26 Antall liggedøgn TSB per 1000 innbyggere 18 år og eldre etter bostedskommune

71 Dagbehandling og poliklinikk Forbruksratene for polikliniske konsultasjoner og dagopphold er svært store mellom fylkene. Dette kan ha sammenheng med ulik praksis knyttet til registrering av LAR. De tallene vi har, tilsier at målt i antall dagopphold og polikliniske kontakter per 1000 innbyggere er forbruket i Agderfylkene høyere enn forbruksraten for landet (118,5). I Vest-Agder er forbruksraten 184,7, mens forbruksraten i Aust- Agder er 133,2. Den vesentligste andelen av dagopphold og polikliniske konsultasjoner kommer ved Sørlandet sykehus HF. Det er i svært liten grad polikliniske konsultasjoner hos de private institusjonene for pasienter fra Agderfylkene. Det er store variasjoner i forbruksratene på kommunene-nivå. Også for polikliniske konsultasjoner ser vi at Rogalandskommunene, Sokndal og Lund, omtrent ikke benytter Sørlandet sykehus HF. Figur 5.27 Antall dagopphold og konsultasjoner TSB per 1000 innbyggere 18 år og eldre for pasienter bosatt i Norge etter bostedsfylke

72 Figur 5.28 Antall dagopphold og konsultasjoner TSB per 1000 innbyggere 18 år og eldre etter bostedskommune Oppsummering I alle kapasitetsberegninger i denne rapporten er det benyttet høy utnyttingsgrad i tråd med styrevedtak i Helse Sør-Øst RHF (styresak nr ). Følsomhetsanalyser for avvik i kvalitative faktorer i modellen og ulike utnyttingsgrader viser at ulike utnyttingsgrader betyr mye for beregnet kapasitet isolert sett. Dette gjeldet alle sektorene. For mindre sykehus med relativt få leger kan det være en utfordring å oppnå høy kapasitetsutnyttelse. Somatisk sektor I kapasitetsberegningen for somatisk sektor inngår liggedøgnene i intensivavdeling og tung overvåkning. Vi har imidlertid anslått kapasitetsbehov for intensiv- og overvåkningssenger gjennom bruk av Walesmodellen. Dette er en modell basert på befolkningsstørrelsen i området som HF-et dekker og er derfor uavhengig av utnyttingsgrader. Antallet intensiv- og overvåkningssenger trekkes fra de framskrevne normalsengene. En gjennomgang av liggedøgnsforbruket i somatisk sektor viser at Agder-fylkene generelt sett har lavt forbruk av liggedøgn sammenlignet med landet. En stor del av dette forbruket er generert av SSHF. En gjennomgang av gjennomsnittlige liggetider viser også at SSHF har lave gjennomsnittlige liggetider i 2015 sammenlignet med landet (se vedlegg 1). Samtidig viser en oversikt over forbruket av dagkirurgi at Agder-fylkene ligger lavere enn landsgjennomsnittet samlet sett og en oversikt over andelen dagkirurgi viser at SSHF ligger lavt sammenlignet med andre (se vedlegg 1). Ut fra dette kan det være grunn til å vurdere om framskrivningsresultatet overestimerer potensialet for liggetidsreduksjon og underestimerer overgangen fra døgnkirurgi til dagkirurgi noe når detaljeringsgraden økes i planleggingsøyemed. Psykisk helsevern voksne Forbruksoversiktene viser at det er lavt liggedøgnsforbruk for begge Agder-fylkene målt mot 72

73 landsgjennomsnittet. Her er det imidlertid store variasjoner mellom fylkene. Samtidig viser en oversikt over oppholdstider at SSHF har noe kortere oppholdstid enn landet i 2015 (se vedlegg 1). Det har heller ikke vært en nedgang i fireårsperioden slik som de fleste andre HF-ene har. I framskrivningsmodellen betyr reduksjon i oppholdstider en del i beregningen av framtidige oppholdsdøgn (0,8 prosent per år). Det kan derfor være grunn til å vurdere en redusert effekt av denne faktoren når detaljeringsgraden øker i planleggingen. Psykisk helsevern barn og unge Forbruket av liggedøgn for PHV barn og unge er betydelig lavere for Agder-fylkene enn for resten av landet. Når pasienter under 18 år behandlet i PHV voksne og TSB inkluderes i tallene er det fortsatt lavt forbruk i Agder-fylkene. Dette betyr at beregningen av sengekapasiteten fram til 2035 antakelig er underestimert dersom det antas at gjennomsnittsforbruket i landet er normen. Forbruksratene for Agder-fylkene utgjorde i underkant av 40 prosent av landsratene slik at det er antakelig behov for å øke sengekapasiteten i framtida med en prosent opp mot dette. For PHV barn og unge var det beregnet et behov for 5 senger i 2035, en nedgang fra 6 beregnede i Dersom dette skal justeres opp til et forbruksnivå av liggedøgn nær gjennomsnittlig forbruk må sengetallet i 2035 økes med 2 senger til samlet 7 senger. Forbruket av poliklinikk er også lavt i de to Agder-fylkene, men avvikene er ikke like store i forhold til landet på dette området relativt sett som for liggedøgnene. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Forbruksratene viser at det er et relativt sett høyt forbruk av liggedøgn i begge Agder-fylkene. Her er det imidlertid et stort innslag av private institusjoner i forbruket slik at SSHF står for bare en andel av dette forbruket. I framskrivningen er det kun aktiviteten ved SSHF som inngår slik at dersom det planlegges for at HF-et skal ta en større andel av det samlede forbruket må framskrivningsresultatene justeres for dette. For den polikliniske aktiviteten er forbruket også høyere enn landsgjennomsnittet, spesielt for Vest-Agder. Her er det lite innslag av private aktører. Variasjonen er imidlertid stor både mellom fylkene i landet og for kommunene i bostedsområdet for SSHF. Det er derfor vanskelig å si noe om den framskrevne aktiviteten er over- eller underestimert i forhold til et «normalforbruk». 73

74 Vedlegg 1 Driftsindikatorer for ikke universitetssykehus Figur v.1.1 Gjennomsnittlig liggetid somatisk sektor for ikke universitetssykehus i perioden Figur v.1.2 Andel dagkirurgi for ikke universitetssykehus i perioden

75 Figur v.1.3 Gjennomsnittlig oppholdstid PHV voksne for ikke universitetssykehus i perioden

RHF-enes modell for framskriving av aktivitet og framtidig kapasitetsberegning. Kortversjon av framskrivingsmetoden

RHF-enes modell for framskriving av aktivitet og framtidig kapasitetsberegning. Kortversjon av framskrivingsmetoden RHF-enes modell for framskriving av aktivitet og framtidig kapasitetsberegning Kortversjon av framskrivingsmetoden September 2018 1 1. Bakgrunnen for framskrivingsmodellen Kompetansenettverk for sykehusplanlegging

Detaljer

Aktivitets- og kapasitetsframskrivning for UNN Narvik,

Aktivitets- og kapasitetsframskrivning for UNN Narvik, 1 Aktivitets- og kapasitetsframskrivning for UNN Narvik, 2015-2035 2 Prosjektnummer Prosjekt Type rapport/ dokument UTARBEIDET AV Rita Konstante Øyvind Hope KVALITETSSIKRING Marte Lauvsnes DOKUMENTSTATUS

Detaljer

Framskrivning Nordlandssykehuset HF. Utviklingsplan Helse Nord RHF

Framskrivning Nordlandssykehuset HF. Utviklingsplan Helse Nord RHF Framskrivning Nordlandssykehuset HF Utviklingsplan Helse Nord RHF Framskrivningsmodellen Desember 2016 Har benyttet Sykehusbyggmodellen for framskrivninger Trinn 1 - matematikk Pasient data NPR Befolkningsdata

Detaljer

Aktivitetsframskriving i somatikk år 2035 Sykehuset Telemark HF (STHF)

Aktivitetsframskriving i somatikk år 2035 Sykehuset Telemark HF (STHF) EVIDERT Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter Aktivitetsframskriving i somatikk år Sykehuset Telemark HF (STHF) Aktivitetsframskriving i somatikk år Sykehuset Telemark HF (STHF) Prosjektnummer

Detaljer

UTKAST - FREMSKRIVNINGER

UTKAST - FREMSKRIVNINGER UTKAST - FREMSKRIVNINGER Versjon: 2.1 Dato: 21.09.2017 Utviklingsplan 2035 med Strategiplan 2018-2020 for Sørlandet sykehus HF Side 1 av 32 4.10Framskrivning Sørlandet sykehus og HF kapasitetsberegning

Detaljer

Pasientforløp, SSHF

Pasientforløp, SSHF Møte 1 Pasientforløp, SSHF 2011-2030 1 Arbeidsgruppens mandat Deltakerne i arbeidsgruppene skal med bakgrunn i sin kliniske og administrative erfaring bidra med verifisering av grunnlagsdata og med faglige

Detaljer

Steinkjer 9.juni 2017

Steinkjer 9.juni 2017 Strategisk utviklingsplan 2018-2022-2035 Helse Nord-Trøndelag Steinkjer 9.juni 2017 Liv Haugen, sykehusplanlegger, lege Utviklingsplaner - se inn i framtida inn i glasskula Befolkningsutvikling Sykdomsutvikling

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN FOR SYKEHUSET I VESTFOLD (SIV) VEDLEGG

UTVIKLINGSPLAN FOR SYKEHUSET I VESTFOLD (SIV) VEDLEGG UTVIKLINGSPLAN FOR SYKEHUSET I VESTFOLD (SIV) 23.01.2018 VEDLEGG Innhold 1 VEDLEGG 1 OVERORDNEDE STRATEGIER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET... 3 1.1 GENERELT...3 1.2 SPESIELLE FAGOMRÅDER...3 1.2.1 Psykisk

Detaljer

Aktivitets- og kapasitetsframskrivning for HF-ene i Helse Nord RHF Til utviklingsplanen for Helse Nord RHF 2. utgave med ny framskriving

Aktivitets- og kapasitetsframskrivning for HF-ene i Helse Nord RHF Til utviklingsplanen for Helse Nord RHF 2. utgave med ny framskriving Aktivitets- og kapasitetsframskrivning for -ene i Helse Nord R 2014 2040 Til utviklingsplanen for Helse Nord R 2. utgave med ny framskriving for somatisk sektor fra 2015 til 2030 og 2035 1 2 PROSJEKTNR:

Detaljer

Trondheim 24.august 2017

Trondheim 24.august 2017 Strategisk utviklingsplan 2018-2022-2035 St. Olav HF Trondheim 24.august 2017 Liv Haugen, sykehusplanlegger, lege 2 Utviklingsplaner - se inn i framtida inn i glasskula Befolkningsutvikling Sykdomsutvikling

Detaljer

NSH dagsmøte om helsesøkonomi

NSH dagsmøte om helsesøkonomi NSH dagsmøte om helsesøkonomi Framskriving av aktivitet ved sykehus 3.12.2018 Kjell Solstad Sykehusbygg Sykehusbygg HF Vi bygger for pasientens helsetjeneste Sykehusbygg HF Eies av de 4 regionale helseforetakene

Detaljer

Oppsummering av framskrevet aktivitet og beregnings av kapasitetsbehov innen somatikk og psykisk helsevern ved Helse Førde HF EVIDERT

Oppsummering av framskrevet aktivitet og beregnings av kapasitetsbehov innen somatikk og psykisk helsevern ved Helse Førde HF EVIDERT EVIDERT Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter Oppsummering av framskrevet aktivitet og beregnings av kapasitetsbehov innen somatikk og psykisk helsevern ved Helse Førde HF Side 2 Innhold

Detaljer

Regional utviklingsplan Helse Nord RHF Styringsgruppemøte

Regional utviklingsplan Helse Nord RHF Styringsgruppemøte Regional utviklingsplan Helse Nord RHF Styringsgruppemøte 09. januar 2018 Utviklingsplanens formål hva skal den hjelpe oss med? Sette retning Gi føringer Være et felles utgangspunkt for utvikling og organisering

Detaljer

INFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK?

INFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK? INFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK? Samhandlingsseminar 04.06.19 Torunn Nesset, Samhandlingsrådgiver, Diakonhjemmet Sykehus DETTE HAR JEG TENKT Å SI LITT OM: PLO-kommunikasjon generelt Utskrivningsrapporter

Detaljer

Nye Hammerfest sykehus. Allmøter Status i forprosjektet

Nye Hammerfest sykehus. Allmøter Status i forprosjektet Nye Hammerfest sykehus Allmøter 23.-25.04.19 Status i forprosjektet Agenda for møtet: Hvor er prosjektet i dag Framskrivningene 2015 og 2017 Arealer Medvirkning Fotavtrykket Økonomi Tidsplan Tidslinje

Detaljer

Regional utviklingsplan Helse Nord RHF Referansegruppe Direktørmøte

Regional utviklingsplan Helse Nord RHF Referansegruppe Direktørmøte Regional utviklingsplan Helse Nord RHF Referansegruppe Direktørmøte 24. januar 217 Utviklingsplanens formål hva skal den hjelpe oss med? Sette retning Gi føringer Være et felles utgangspunkt for utvikling

Detaljer

Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved UNN v2 (Narvik og Harstad) November 2016 Kjell Solstad

Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved UNN v2 (Narvik og Harstad) November 2016 Kjell Solstad Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved UNN v2 (Narvik og Harstad) November 2016 Kjell Solstad Endringer i forhold til tilsvarende oversikter fra juni 2016 Presentasjonene her er innholdsmessig

Detaljer

Demografisk framskriving av aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2030

Demografisk framskriving av aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2030 Rapport IS- Demografisk framskriving av aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2030 Publikasjonens tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 11.04.2016 Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2014 For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset HF Linda Leivseth SENTER FOR KLINISK DOKUMENTASJON OG EVALUERING (SKDE) 0 Innhold Bakgrunnsinformasjon

Detaljer

Dialogmøte 2 Ålesund 20.juni 2017

Dialogmøte 2 Ålesund 20.juni 2017 Strategisk utviklingsplan 2018-2022-2035 Helse Møre og Romsdal Dialogmøte 2 Ålesund 20.juni 2017 Liv Haugen, sykehusplanlegger, lege 1 Utviklingsplaner - se inn i framtida inn i glasskula Befolkningsutvikling

Detaljer

Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved NLSH. Juni 2016 Kjell Solstad

Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved NLSH. Juni 2016 Kjell Solstad Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved NLSH Juni 2016 Kjell Solstad Oversikter for døgnopphold Antall og prosentandel episoder Ved NLSH Lofoten 2014 etter inntaksmåte og behandlingsnivå Datakilde:

Detaljer

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11 Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 2.11.11 Lister ernæring & mestringsteam 1 Arbeid i regi av Helse Sør-Øst SSHF er pilot i utvikling av analysemodell for pasientstrømmer

Detaljer

Aktiviteten ved DMS Nord-Troms for pasienter bosatt i Nord-Troms bostedsområde 2014 og August 2016 Kjell Solstad

Aktiviteten ved DMS Nord-Troms for pasienter bosatt i Nord-Troms bostedsområde 2014 og August 2016 Kjell Solstad Aktiviteten ved DMS Nord-Troms for pasienter bosatt i Nord-Troms bostedsområde 2014 og 2015 August 2016 Kjell Solstad Døgnopphold ved DMS Nord-Troms, Storslett 2014-2015 Datakilde: Norsk pasientregister

Detaljer

Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved UNN (Narvik og Harstad) Juni 2016 Kjell Solstad

Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved UNN (Narvik og Harstad) Juni 2016 Kjell Solstad Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved UNN (Narvik og Harstad) Juni 2016 Kjell Solstad Oversikter for døgnopphold Antall og prosentandel episoder ved UNN Narvik 2014 etter inntaksmåte og behandlingsnivå

Detaljer

Framskriving og kapasitetsberegning til 2022 og Helse Midt-Norge RHF

Framskriving og kapasitetsberegning til 2022 og Helse Midt-Norge RHF Framskriving og kapasitetsberegning 2015 til 2022 og 2035 1 Innholdsfortegnelse 1 Oppsummering og anbefaling... 5 Oppbygging av rapporten... 5 Om framskrivingsmodellen... 5 Resultatene for Helse Midt-Norge

Detaljer

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Arbeidsmetode Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter SSHFs samlede aktivitet er fremskrevet,

Detaljer

Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utviklingsplan SSHF 2030

Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utviklingsplan SSHF 2030 Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Oddvar Sæther Arbeidsmetode Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter

Detaljer

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kirsti Freibu, 75 51 29 66 Bodø, 7.12.2012 Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Bakgrunn og

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Sogn og Fjordane bruk av Ålesund og Volda Kjell Solstad juni 2014

Sogn og Fjordane bruk av Ålesund og Volda Kjell Solstad juni 2014 Sogn og Fjordane bruk av Ålesund og Volda 2010-2013 Kjell Solstad juni 2014 Bruk av Ålesund og Volda sjukehus for døgnpasienter bosatt i Sogn og Fjordane 2010-2013 etter bostedskommune. Prosentandel sykehusopphold

Detaljer

Arbeidsgruppemøte 2 Sak nr Saksnavn Ansvar Frist

Arbeidsgruppemøte 2 Sak nr Saksnavn Ansvar Frist A00-B99 C00-D48 C00-C99 D00-D48 D50-D89 E00-E90 F00-F99 G00-G99 H00-H59 H60-H95 I00-I99 I60-I69 I20-I25 Rest I J00-J99 K00-K93 L00-L99 M00-M99 N00-N99 O00-O99 P00-P96 Q00-Q99 R00-R99 S00-T98 S00-S09 S0-S99

Detaljer

Framskriving og kapasitetsberegning. Helse Midt-Norge RHF

Framskriving og kapasitetsberegning. Helse Midt-Norge RHF Framskriving og kapasitetsberegning 2015 til 2022 og 2035 0.3 0.2 Utkast til prosjektleder 31.08.17 LHA 0.1 Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent 1 UNDERTITTEL Prosjekt 400301192 Framskriving

Detaljer

Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal med hovedvekt på sørfylket. Kjell Solstad mai 2014

Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal med hovedvekt på sørfylket. Kjell Solstad mai 2014 Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal - med hovedvekt på sørfylket Kjell Solstad mai 2014 Innhold Foilsettet inneholder oversikter over pasientstrømmer og forbruksrater med særlig fokus på sør-fylket.

Detaljer

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015 Utfordringer for dimensjonering Gardermoen 3. september 2015 1 Drammen sykehus 163 076 innbyggere Bærum sykehus 178 665 innbyggere Ringerike sykehus 83 259 innbyggere Kongsberg sykehus 51 716 innbyggere

Detaljer

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2015 For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset HF Oppdatering av «Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2014 - For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset

Detaljer

Framtidens behov for senger og personell. Godager - Hagen - Thorjussen Helseøkonomisk analyse AS

Framtidens behov for senger og personell. Godager - Hagen - Thorjussen Helseøkonomisk analyse AS Framtidens behov for senger og personell Godager - Hagen - Thorjussen 16.1.2019 Helseøkonomisk analyse AS Framskrivninger Somatiske spesialisthelsetjenester Forventet antall senger 2019-2040 Forventet

Detaljer

Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal med hovedvekt på nordfylket. Kjell Solstad mai 2014

Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal med hovedvekt på nordfylket. Kjell Solstad mai 2014 Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal - med hovedvekt på nordfylket Kjell Solstad mai 2014 Innhold Foilsettet inneholder oversikter over pasientstrømmer og forbruksrater med særlig fokus på nord-fylket.

Detaljer

EVALUERING AV TJENESTETILBUDET TIL PERSONER MED BEHOV FOR LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG

EVALUERING AV TJENESTETILBUDET TIL PERSONER MED BEHOV FOR LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG EVALUERING AV TJENESTETILBUDET TIL PERSONER MED BEHOV FOR LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG Line Melby, seniorforsker SINTEF Helse Landskonferansen i palliasjon Stavanger, 16.9.2016 Name Place Month 2016

Detaljer

Utdrag fra SAMDATA 2012

Utdrag fra SAMDATA 2012 Utdrag fra SAMDATA 2012 Møte Styret for HMR HF 23.9.2013 Kjell Solstad SAMDATA rapporter kan lastes ned her: Driftskostnader per innbygger til spesialisthelsetjenesten 2012 (eksklusive kapitalkostnader)

Detaljer

1. Innledning. Dato: Januar 2014

1. Innledning. Dato: Januar 2014 Notat nr 2 Følge - evaluering finansieringsmodellen Forbruksnivå 2012 Dato: Januar 2014 1. Innledning I styresak nr 96-2012 ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring av

Detaljer

Regional utviklingsplan Helse Nord RHF Prosjektgruppemøte

Regional utviklingsplan Helse Nord RHF Prosjektgruppemøte Regional utviklingsplan Helse Nord RHF Prosjektgruppemøte 04. januar 2017 Utviklingsplanens formål hva skal den hjelpe oss med? Sette retning Gi føringer Være et felles utgangspunkt for utvikling og organisering

Detaljer

Noen utviklingstrekk i norske sykehus de siste 8-10 år

Noen utviklingstrekk i norske sykehus de siste 8-10 år Noen utviklingstrekk i norske sykehus de siste 8-10 år Innsatsstyrt finansiering, statlig eierskap, færre senger og institusjoner Stein Østerlund Petersen SINTEF Helse 1 Viktige endringer: 1 juli 1997:

Detaljer

Server_tilbakemelding_mal_NPR_meld_feil

Server_tilbakemelding_mal_NPR_meld_feil Oversikter over kritiske feil i mottatte aktivitetsdata - feilene MÅ korrigeres i eget PAS før endelig fil leveres til NPR. Frist for innsending av korrigert fil er 23. september 2014 Tabell001 Episoder

Detaljer

Notat nr analysegruppen HMN

Notat nr analysegruppen HMN Vedlegg 72/10 Orienteringssaker Notat nr 2-2010 analysegruppen HMN Hva er SAMDATA? En kort beskrivelse av SAMDATA-prosjektene Dato: 23.august 2010 Forfatter: Kjell Solstad 1. Innledning Dette notatet gir

Detaljer

Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes. Sørlandet Sykehus 15. desember 2016

Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes. Sørlandet Sykehus 15. desember 2016 Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes Sørlandet Sykehus 15. desember 2016 Disposisjon Innledning: Kostnadsutvikling (vekst) nasjonalt og for Sørlandet Somatikk: Forbruksnivå,

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Pasientstrøm-analyse for Narvik Sykehus

Pasientstrøm-analyse for Narvik Sykehus Pasientstrøm-analyse for Narvik Sykehus Kirurgisk aktivitet 2014-2015 SKDE-notat N/2016 Hanne Sigrun Byhring SKDE hanne.sigrun.byhring@skde.no Lise Balteskard SKDE lise.balteskard@skde.no Innhold 1 Bakgrunnsinformasjon

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal Kjell Solstad mars 2014

Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal Kjell Solstad mars 2014 Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal - Kjell Solstad mars 2014 Innhold Foilsettet inneholder oversikter over pasientstrømmer og forbruksrater med særlig fokus på Nordfylket. Tilhørende regneark viser

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 64/15 Fremskrivingsprosjektet, et datagrunnlag til bruk i Nasjonal helse og sykehusplan Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2014/498 Kjell Åsmund Salvesen Kjell Åsmund

Detaljer

Regional utviklingsplan for Helse Nord RHF

Regional utviklingsplan for Helse Nord RHF Regional utviklingsplan for Helse Nord RHF - høringsseminar med fastleger og kommuneoverleger Finn Henry Hansen Helse Nord RHF Linken- Tromsø 4. april 2018 Bakgrunn og organisering Bestilling fra HOD til

Detaljer

Rapport i habilitering og rehabilitering i S-23 spesialisthelsetjenesten 2013

Rapport i habilitering og rehabilitering i S-23 spesialisthelsetjenesten 2013 Rapport is-2334 habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2013 Rapportens tittel: Habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2013 Utgitt: Mai 2015 Ansvarlig utgiver: Redaktør:

Detaljer

Informasjonsmøte 14. februar

Informasjonsmøte 14. februar Informasjonsmøte 14. februar Hva har skjedd siden sist? Kontrakt signert med planfaglig rådgiver WSP Norge Samling for arbeidsgruppene på Campus, Mo 17. november Workshop for arbeidsgruppene i Mosjøen

Detaljer

Samdata 2016 og utvikling

Samdata 2016 og utvikling Samdata 2016 og utvikling 2012-2016 Presentasjon styremøtet 16.11.2017 Per B Qvarnstrøm Somatikk Kost pr DRG Kost pr liggedøgn Indekser døgn/dag/poliklinikk Liggetider Senger Forbruk tjenester døgn/dag/pol

Detaljer

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Seniorrådgiver Lars Rønningen 04.12.2012 Tema for presentasjonen

Detaljer

Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer

Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer Dato: 15. august 2013 1. Innledning I styresak nr 96 2012 ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring

Detaljer

Notat til styret i St. Olavs Hospital HF. Analyse av St. Olavs Hospital HF i Samdata 2010

Notat til styret i St. Olavs Hospital HF. Analyse av St. Olavs Hospital HF i Samdata 2010 Notat til styret i St. Olavs Hospital HF Analyse av St. Olavs Hospital HF i Samdata BAKGRUNN På landsbasis bevilges og brukes årlig rundt 100 milliarder kroner for å tilby befolkningen best mulig spesialisthelsetjeneste.

Detaljer

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann 3 faser i møte med utfordringene i Midtre Namdal Fase 1. Utredning kunnskapsgrunnlag Fase 2. Dialog om mulige

Detaljer

Innhold. Statsbudsjett 2014 hva gir dette for SSHF?

Innhold. Statsbudsjett 2014 hva gir dette for SSHF? Innhold KMF forbruk DRG mot HSØ og landet 2013 vs 2012 KMF forbruk DRG pr kommune totalt og for alder 67+ KMF kommunal medfinansiering 2013 mot 2012 i kr KMF økonomi 2013 forventet Budsjett KMF 2014? Utskrivningsklare

Detaljer

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Nr. 12/2017 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Analysenotat 12/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Prioritering av psykisk helsevern

Detaljer

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin 1970-2000 - 2013 2020-2030 Somatiske sykehus i Oslo 1970, som senere er nedlagt (eller delvis

Detaljer

Sluttrapport FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Helse Sør-Øst RHF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Sluttrapport FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Helse Sør-Øst RHF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks: 22 06 79 09 (Oslo) 930 70 500 (Trondheim) Foretaksregisteret:

Detaljer

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Nr. 12/2017 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Analysenotat 12/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Prioritering av psykisk helsevern

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

Pasientforløp, SSHF 2011-2030

Pasientforløp, SSHF 2011-2030 Møte 1 Pasientforløp, SSHF 2011-2030 1 Arbeidsgruppens mandat Deltakerne i arbeidsgruppene skal med bakgrunn i sin kliniske og administrative erfaring bidra med verifisering av grunnlagsdata og med faglige

Detaljer

Pasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet

Pasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet Pasientdata og koder Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet Hvem samler inn pasientdata? Norsk pasientregister (NPR) opprettet 1997 Pasientdata for Somatisk virksomhet (innlagte og poliklinikk,

Detaljer

Framtidens sykehusbygg planlegges sykehusene for små? Rune Aarbø Reinaas - NSH Lederkonferansen 7. februar 2019

Framtidens sykehusbygg planlegges sykehusene for små? Rune Aarbø Reinaas - NSH Lederkonferansen 7. februar 2019 Framtidens sykehusbygg planlegges sykehusene for små? Rune Aarbø Reinaas - NSH Lederkonferansen 7. februar 2019 For små, for store eller akkurat passe? For stort Dagens Medisin 10.12.18 nrk.no 26.11.18

Detaljer

Den gylne regel 1 - status i Helse Nord, oppfølging av styresak , jf. styresak

Den gylne regel 1 - status i Helse Nord, oppfølging av styresak , jf. styresak Møtedato: 26. september 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Linn Gros, 90568027 Bodø, 18.9.2018 Styresak 119-2018 Den gylne regel 1 - status i Helse Nord, oppfølging av styresak 4-2018, jf. styresak

Detaljer

Om nasjonal KPP-modell - kan sykehusene allerede nå ta i bruk modellen?

Om nasjonal KPP-modell - kan sykehusene allerede nå ta i bruk modellen? Om nasjonal KPP-modell - kan sykehusene allerede nå ta i bruk modellen? DRG-konferansen 9. mars 2010 18.03.2010 DRG-konferanse 2010 1 Hva er KPP? 18.03.2010 DRG-konferanse 2010 2 Kostnader per pasient

Detaljer

Utviklingsplan 2035 Strategiplan

Utviklingsplan 2035 Strategiplan Utviklingsplan 2035 Strategiplan 2018-2020 Sak 075-2017 Utviklingsplan 2035 høringsdokument Styremøte SSHF, 19. oktober 2017 Styresak: 002-2015 Utviklingsplan 2030 Vedtak 1. Styret tar framlagte prosjektrapport

Detaljer

Directory%206th%20edition%20February% pdf 2

Directory%206th%20edition%20February% pdf 2 DAECA Engelske Directory of Ambulatory Emergency Care for Adults (DAECA) 1 klassifiserer pasienter med akutte medisinske tilstander. Ambulatory Emergency Care Network i regi av NHS Elect har brukt dette

Detaljer

Virksomhetsrapport August 2017

Virksomhetsrapport August 2017 Virksomhetsrapport August 2017 Styresak 068-2017 Fagdirektør Per Engstrand 15.09.2017 Innhold 1. Oppsummering 2. Kvalitet og pasientbehandling 3. Aktivitet 4. Bemanning 5. Økonomi/finans 6. Vedlegg oversikt

Detaljer

SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005

SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005 SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005 Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2005 Ronny Jørgenvåg (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

1 Sammendrag... 4. 2 Innledning... 9 2.1 Bakgrunn... 9 2.2 Mål... 9 2.3 Forutsetninger... 9

1 Sammendrag... 4. 2 Innledning... 9 2.1 Bakgrunn... 9 2.2 Mål... 9 2.3 Forutsetninger... 9 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 9 2.1 Bakgrunn... 9 2.2 Mål... 9 2.3 Forutsetninger... 9 3 Metode... 10 3.1 Møter og kontakter... 10 3.1.1 Modell for fremskriving av forventet aktivitet

Detaljer

Behandlingssted for personer bosatt i Rødøy kommune 2014

Behandlingssted for personer bosatt i Rødøy kommune 2014 Behandlingssted for personer bosatt i Rødøy kommune 2014 Bestillingen Bestilt av Helse Nord RHF ved Kirsti Freibu 03.03.2016. Utført av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) ved Linda Leivseth

Detaljer

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser året 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 19.3.29. // NOTAT Flere uføre Økningen i antall uføremottakere fortsetter.

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak - Sakframstilling Dato dok: 14. februar 2010 Dato møte: 17. februar 2010 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: 1. Hovedtall aktivitet,

Detaljer

Pasientforløp somatikk 2030

Pasientforløp somatikk 2030 Pasientforløp somatikk 2030 Kristiansand 23.08.2013 Glenn Haugeberg, gruppeleder SSHF Sørlandet sykehus HF Pasientforløp somatikk 2030 Side 2 av 35 INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 2. Organisering av arbeidet...

Detaljer

Oppsummering funksjons- og arealprogram Nye Førde sjukehus

Oppsummering funksjons- og arealprogram Nye Førde sjukehus EVIDERT Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter Oppsummering funksjons- og arealprogram Nye Førde sjukehus 17.11.2017 Oppsummering funksjons- og arealprogram Prosjektnummer Prosjekt Nye

Detaljer

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding Medisinskfaglig rådgiver Spes. i samfunnsmedisin MHA Legens fritt formulerte beskrivelse av en tilstand En tilstand kan være en: Sykdom Skader Symptomer Fysiologiske tilstander eks. graviditet Andre

Detaljer

SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005

SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005 SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005 Kortversjon Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2005 Ronny Jørgenvåg (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70

Detaljer

Finnmarksbefolkningens bruk av sykehustjenester, med særlig fokus på Alta kommune

Finnmarksbefolkningens bruk av sykehustjenester, med særlig fokus på Alta kommune Finnmarksbefolkningens bruk av sykehustjenester, med særlig fokus på Alta kommune Ina Heiberg og Gro R. Berntsen Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering Mars 2009 1 Bakgrunn Bakgrunnen for arbeidet

Detaljer

Samhandling - helsetjenestens største felles utfordring?

Samhandling - helsetjenestens største felles utfordring? Samhandling - helsetjenestens største felles utfordring? Magne Nicolaisen Samhandlingsavdelingen UNN Salangen, 26. oktober 2018 Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Litt om raketter Demografi Tema for innlegget

Detaljer

Aktivitet i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2017

Aktivitet i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2017 Aktivitet i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud 217 Brukerveiledning Administrative data antall innleggelser Innleggelser etter hvor pasient kommer fra og hvem som har henvist Innleggelser etter tid

Detaljer

Dimensjonering delrapport Idéfase Finnmarkssykehuset HF NYE HAMMERFEST SYKEHUS SYKEHUSBYGG

Dimensjonering delrapport Idéfase Finnmarkssykehuset HF NYE HAMMERFEST SYKEHUS SYKEHUSBYGG Dimensjonering delrapport Idéfase Finnmarkssykehuset HF NYE HAMMERFEST SYKEHUS DOKUMENTNUMMER: 00-000000000-00-00-00 Prosjekt Hovedfunksjon Disiplin Prosess Dokumenttype Løpenr. Revisjon Side 511301153

Detaljer

Kommunal akutt døgnenhet KAD Samhandlingsarena Aker, Aker Sykehus

Kommunal akutt døgnenhet KAD Samhandlingsarena Aker, Aker Sykehus Samhandlingsarena Aker, Aker Sykehus Oslo kommune Nye Aker Sone 2 Sone 1 Sone 2 Sone 2: 53.000 kvm 200 senger 12 operasjonsstuer Tilbudet som etableres skal: være bedre eller like godt som et alternativt

Detaljer

Referat fra møte i Avregningsutvalget 23. september 2009, kl , Radisson Blu Hotel Trondheim Airport Værnes

Referat fra møte i Avregningsutvalget 23. september 2009, kl , Radisson Blu Hotel Trondheim Airport Værnes Møte om: Avregningsutvalget Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: 23.09.2009 Referent: row/fi PR Til stede: Kopi til: Mikal Gjellan, Johan Ræder, Siri Malm, Bjørn Buan, Eva Wensaas, Robert Wiik, Lotte Strandjord

Detaljer

Helsedirektoratet informerer

Helsedirektoratet informerer Helsedirektoratet informerer Seniorrådgiver Inger Huseby Tromsø,7. september 2016. Samdata Hjernehelse Retningslinje hørsel Hjerneslag Tilskudd 2016 Annen informasjon, Helsedirektoratet informerer 24.09.2015

Detaljer

ISF nytt i 2007: Et stykke på vei mot poliklinikk-drg. DRG Forum 6. mars 2007 Leena Kiviluoto

ISF nytt i 2007: Et stykke på vei mot poliklinikk-drg. DRG Forum 6. mars 2007 Leena Kiviluoto ISF nytt i 2007: Et stykke på vei mot poliklinikk-drg DRG Forum 6. mars 2007 Leena Kiviluoto Finansiering av somatisk spesialisthelsetjeneste RTV dagkirurgi poliklinikk RTV poliklinikk NAV poliklinikk

Detaljer

Notat. Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby

Notat. Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby v2.2-13.03.2013 Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Fra: Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby Notat Status for kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig

Detaljer

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten SAMMENDRAG Hovedresultater SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2013-2017 Nr. 10/2018 Analysenotat 10/2018 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2013-2017 1 Tittel: Hovedresultater Samdata Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

FORFATTER(E) Stein Østerlund Petersen OPPDRAGSGIVER(E) Helse Vest RHF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG.

FORFATTER(E) Stein Østerlund Petersen OPPDRAGSGIVER(E) Helse Vest RHF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Helse Postadresse: Pb 124, Blindern, 0314 Oslo/ 7465 Trondheim Telefon: 22 06 73 00 (Oslo) 40 00 25 90 (Trondheim) Telefaks: 22 06 79 09 (Oslo) 73 59 63 61 (Trondheim) Foretaksregisteret:

Detaljer

Somatikk kostnad pr DRG-poeng

Somatikk kostnad pr DRG-poeng Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. SAMDATA 2011 Oppsummering Helse Sør-Øst

Detaljer

Strategisk Planlegging og tidligfasen

Strategisk Planlegging og tidligfasen Strategisk Planlegging og tidligfasen Asmund Myrbostad SINTEF Helse Oslo, 19. mars 2010 1 Hva jeg skal snakke om Strategi og planlegging Tidligfaseplanlegging verktøy, metoder og eksempler Når strategier

Detaljer

Samdata hvordan kan tallene brukes?

Samdata hvordan kan tallene brukes? Samdata hvordan kan tallene brukes? Avd.dir Lars Rønningen Oslo, 5. desember 2016 Disposisjon Hva inngår i publikasjonen Samdata? Hvem er brukere av Samdata? Eksempler på bruk av data i Samdata Kommende

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten

SAMDATA spesialisthelsetjenesten SAMMENDRAG Utvikling og variasjon i kirurgisk behandling 2013-2017 Nr. 11/2018 Analysenotat 11/2018 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 1 Tittel: Utvikling og variasjon i kirurgisk behandling 2013-2017 Nummer:

Detaljer

1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008

1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008 1. februar 2008 Foreløpig veileder Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008 1. Innledning...2 2. Grupperettet pasientopplæring...2 2.1 Type

Detaljer

Referat fra møte i Avregningsutvalget 10. april 2014, kl , Rica Hell Hotel, Værnes

Referat fra møte i Avregningsutvalget 10. april 2014, kl , Rica Hell Hotel, Værnes Møte om: Avregningsutvalget (AU) Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: 10.04.2014 Referent: KVI/LLEIV Til stede: Kopi til: Bjørn Buan, Marianne Altmann, Halfdan Aass, August Bakke, Kahtan Al-Azawy Arne Seternes,

Detaljer

ELDREHELSEATLAS viser geografiske forskjeller i behandling av eldre

ELDREHELSEATLAS viser geografiske forskjeller i behandling av eldre ELDREHELSEATLAS viser geografiske forskjeller i behandling av eldre «Leve hele livet» Nasjonal konferanse for alders- og sykehjemsmedisin Bodø, 13. mars 2019 Hvorfor helseatlas? Helseforetakene skal sørge

Detaljer

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Nr. 11/2017 Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Analysenotat 11/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Nr: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

Detaljer