Oppfølging og forebygging ved hjertesvikt. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Oppfølging og forebygging ved hjertesvikt. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand"

Frank Klausen
5 år siden
Visninger:

1 Oppfølging og forebygging ved hjertesvikt Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand

2 Agenda Oppfølging hjertesviktpoliklinikk Psykisk helse og hjertesykdom Søvn Ernæring Røyk

3 Hjertesvikt poliklinikk Optimal medikamentell behandling? Indikasjon for hjertesvikt-pacemaker eller hjertestarter? Dosering av hjertesviktmedisiner Høyest individuell tolererbar dosering Bivirkning Individuell tilpasning

4 Betydning av stress og mental helse Stress og hjerteinfarkt døgnvariasjon Stress opplevelser Angst og depresjon som risikofaktor

5 Cohen MC, et al. Am J Cardiol. 1997;79:1512. Døgnvariasjon av akutt hjerteinfarkt og plutselig død Topp om morgenen (6-12 AM)

6 Kardiovaskulære hendelser under fotball verdensmesterskap Wilbert-Lampen U, et al. NEJM 2008;358: ACS, symptomatic arryhthmia, cardiac arrest or ICD discharge

7 Psykososiale faktorer ved akutt hjerteinfarkt Signifikant 49% økning i antall hjerteinfarkt i en radius på 5 mil rundt World Trade Center i løpet av 60 dager etter 11. September 2001, sammenliknet med 60 dager før hendelsen 1 Allegra JR, et al. J Urban Health. 2005;82(3):358.

8 Depresjon som kardiovaskulær risikofaktor Prospective cohort study of 1017 outpatients with stable CAD, followed up for a mean 4.8 (1.4) years Whooley MA, et al. JAMA. 2008;300(20):2379.

11 Depresjon som kardiovaskulær risikofaktor ved kjent hjertekarsykdom Depressive symptomer forbundet med høyere risikoprofil (røyking, diabetes, hjertesvikt og fysisk inaktivitet) Økt risiko ved depressive symptomer for hjertekar hendelser kan forklares med livsstilsfaktorer, hovedsakelig fysisk inaktivitet Whooley MA, et al. JAMA. 2008;300(20):2379.

12 Prevalens av depresjon etter hjerteinfarkt Depressive symptomer hyppig etter hjerteinfarkt Whooley MA, et al. JAMA. 2008;300(20):2379.

13 Behandling av depressive symptomer etter hjerteinfarkt 2481 patienter etter hjerteinfarkt med depressive symptomer eller svakt sosialt nettverk Behandling over gjennomsnittlig 29 måneder Behandlingsgruppen hadde mindre depressive symptomer og bedret sosialt nettverk, men ikke forskjell i dødelighet (24 % i begge grupper) Gevinst av behandling av depresjon er usikker Både psykoterapi og antidepressiv medikasjon forbedrer depressive symptomer, men har ikke vist å forbedre kardiovaskulær prognose Berkman LF, et al. JAMA. 2003;289(23):3106.

14 Patofysiology Hvordan kan emosjonal stress utløse en hjertekarhendelse Mental stress aktiverer det sympatiske nerve systemet Økning i blodtrykk, hjertefrekvens, blodplateaktivitet og følsomhet for rytmeforstyrresler Økning i hjertes oksygen behov og risiko for plakkruptur 2 1. Muller JE, et al. Circulation. 1989;79(4): Muller JE, et al. J Am Coll Cardiol. 1994;23(3):809.

15 Psykisk helse og hjertesvikt Angst og depressive symptomer er hyppig forekommende ved hjertesvikt Angst og depresjon ved hjertesvikt er forbundet med økt risiko for nye hjertekar-hendelser (hjerteinfarkt, sviktforverrelse) og dårlig prognose Ved mistanke om angst og depresjon bør symptomene kartlegges ved hjelp av et skjema (f.e.hads Hospital Anxiety and Depression Scale) Ved behandlingstrengende symptomer bør pasienten tilbys hjelp av fastlege og/eller spesialisthelsetjenesten

16 HADS

17 Søvn ved hjertesvikt (1) Søvnproblemer er hyppig forekommende ved hjertesvikt Søvn kan bli forstyrret grunnet pusteproblemer, fordi en økt mengde tilbakestrømmende blod fra beina i liggende stilling kan belaste hjerte og føre til økt tungpust Å heve hodet kan hjelpe Hvis du må sitte for å sove, tegn på alvorlig hjertesvikt Unngå å ta vanndrivende medisiner om kvelden

18 Søvn ved hjertesvikt (2) Snorking og pustestopp kan tyde på søvnapnesyndrom Søvnapnesyndrom fører til dårlig søvnkvalitet med dagtrøtthet og nedsatt konsentrasjonsevne Søvnapnesyndrom øker risikoen for høyt blodtrykk og hjertekarsykdom Ved mistanke om søvnapnesyndrom kartlegges søvnmønsteret med hjelp av en poliklinisk test ved sykehuset (Apnelink) Ved behandlingstrengende søvnapne kan det bli aktuelt å prøve en maskebehandling

19 Ernæring ved hjertesvikt (1) Høyt saltinntak binder væske i kroppen, øker blodtrykket og belaster hjerte. Begrens saltinntaket til maks 3-4 g/døgn (1 teskje) Vanndrivende medisiner øker utskillelsen av kalium i urinen. Spis kaliumrike matvarer som frukt (bananer, appelsin). Spis heller små og hyppige måltider. Store og tungtfordøyelige måltider belaster hjerte. Overvekt medfører økt blodtrykk, øker risikoen for diabetes og høyt kolesterol og belaster hjerte.

20 Ernæring ved hjertesvikt (2) Vektreduksjon tilstrebes ved mindre inntak av mettet fett og raske karbohydrater samt økt inntak av fiber. Ernæring har stor betydning for risikofaktorer for hjerteinfarkt som kolesterol, blodtrykk, diabetes og overvekt Et sunnere kosthold etter hjerteinfarkt forlenger levetiden* Overvekt er ugunstig ved hjertesvikt og øker risikoen for f.e. atrieflimmer Alvorlig hjertesvikt kan også medføre nedsatt matlyst med uønsket vekttap

21 Røyking

22 Røykeslutt forlengrer livet 36% relativ risikoreduksjon før å dø Critchley JA, et al. JAMA 2003;290:86-97.

24 Champix (Vareniklin) Reseptbelagt legemiddel til røykeavvenning Opprinnelig utviklet som antidepressivum Reduserer røykesuget og abstinenssymptomer Demper nytelsen av sigarettrøyking

Champix (Vareniklin) Behandlingsvarighet 12 uker Dosen trappes opp den 1. uken Pris 2500.- eller 29.

25 Champix (Vareniklin) Behandlingsvarighet 12 uker Dosen trappes opp den 1. uken Pris eller 29.- Nok dagen Hyppigste bivirkning kvalme (29%) Abstinens forbundet med søvnløshet, humørforandringer, konsentasjonsvansker, økt appetitt/vektøkning

26 Effekt av Champix i placebokontrollert studie Carbon-monoxid kontrollert røyklfrihet Rigotti NA, et al. Circ 2010;121:221

27 SNUS til røykeavvenning anbefales IKKE Salv av Snus er forbudi i EU, unntaket Sverige og Norge (historiske og kulturelle grunner?) Industrien sprer rykter at snus er effektivt som røykesluttmiddel I %/8% av ungdommen (16-24 år) daglig snusere Ingen vitenskapelig dokumentasjon at snusing er effektiv i røykeavvenning

28 SNUS til røykeavvenning anbefales IKKE Snus er sterk avhengighetsskapende Dokumentert økt risiko for kreft i spiserør og bukspyttkjertel/pankreas (kreft med høy dødelighet) Økt risiko for diabetes 2 og hypertensjon Ikke KOLS eller lungekreft Munnhuleskade

29 E-sigaretter, røykeslutt og helse Ingen studier som bekrefter at e-sigaretter hjelpe å slutte å røyke Sannsynligvis mindre skadelig for luftveiene enn sigaretter Ofte dobbeltbruk av e- og vanlige sigaretter

30 Røykeslutt Røyking er skadelig for både blodårer og luftveier Røyking er en hovedårsak til tette blodårer/koronar hjertesykdom, som kan føre til hjerteinfarkt og hjertesvikt Røykeslutt forlengrer livet og senker dødeligheten med ca. 1/3 del 1 Røykeavvenningsmidler som f.e. Champix, nikotinerstatningsmidler (plaster, tyggis) er effektive Motivasjon er viktigst Røykeslutt fører ofte til vektøkning

31 Røykeslutt Snus til røykeavvenning anbefales ikke E-sigaretter Ingen studier som bekrefter at e-sigaretter hjelpe å slutte å røyke Sannsynligvis mindre skadelig for luftveiene enn sigaretter Ofte dobbeltbruk av e- og vanlige sigaretter

32 Oppkast, diare, omgangssyke Obs fare for nyresvikt Ved oppkast/diare betinget dehydrering kan hjertesviktmedisiner (ACE-hemmer/ARB) føre til alvorlig nyresvikt

Like dokumenter

NOEN FAKTA OM RØYKING

NOEN FAKTA OM RØYKING Litt statistikk Dagligrøykere i prosent av befolkningen, fordelt på alder Dagligsnusere i prosent av befolkningen fordelt på alder i 2016 Giftstoffer i røyk et utvalg av over 4000