Handlingsplan fly- og helikopterstøy

Transkript

1 Handlingsplan fly- og helikopterstøy Stavanger lufthavn Sola Avinor AS Dronning Eufemias gate 6 NO-0154 OSLO Tel: Post@avinor.no Handlingsplan fly- og helikopterstøy for Stavanger lufthavn Sola Side 1 av 21

2 Dokumentkontroll Versjon: 1.0 Prosjekt: Handlingsplan fly- og helikopterstøy Stavanger lufthavn Sola Dokument ID: Mappe ID: Status Godkjent Dato siste endring Forfatter(e) Ingvald Erga Endringskontroll: Versjon Dato Endret av Endringer Status Godkjenning: Versjon Dato Navn Funksjon Anette Sigmundstad Heggen Sikkerhetssjef Handlingsplan fly- og helikopterstøy for Stavanger lufthavn Sola Side 2 av 21

3 FORORD Denne rapporten, som er basert på forurensningsforskriftens 5-14 og forskriftens Vedlegg 3, beskriver Avinors handlingsplan fly- og helikopterstøy for Stavanger lufthavn Sola, og følger forskriftens anbefalte rapportmal så langt det er praktisk mulig. Handlingsplanen er en oppfølging av den generelle flystøykartleggingen som Avinor framla i 2016 i form av SINTEF IKT Rapport A27551 datert 12/2-2016: «Revidert støykartlegging Stavanger lufthavn Sola». Beregning av bosatte i forhold til ulike støymål bygger på dagens bosettingsmønster og forutsetter at dette ikke endres (fortettes) innenfor flystøyutsatte områder. Flystøy som fagtema er vanskelig, og regelverket er komplisert. Rapportens vedlegg «Generelt om flystøy» er Avinors bidrag til å lette forståelsen for dette. Handlingsplan fly- og helikopterstøy for Stavanger lufthavn Sola Side 3 av 21

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Handlingsplan fly- og helikopterstøy INNLEDNING BESKRIVELSE AV FORHOLDENE Ansvarlig myndighet Grenseverdier Sammendrag av resultater Støyutsatte bosatte og boliger Strategisk støykartlegging Kartlegging av stille områder Flystøysoner Offentliggjøring av resultatene Flystøyreduserende tiltak Gjennomførte tiltak i denne handlingsplan perioden: Fremtidige tiltak GENERELLE FLYSTØYREDUSERENDE TILTAK Trafikkplanlegging Arealplanlegging Tekniske tiltak Valg av mindre støyende flytyper Skjermingstiltak Økonomiske og legale tiltak EFFEKT AV TILTAK RAPPORTER Handlingsplan fly- og helikopterstøy for Stavanger lufthavn Sola Side 4 av 21

5 1 INNLEDNING Siste oppdaterte komplette flystøykartlegging for Stavanger lufthavn Sola er beskrevet i SINTEF IKT Rapport A27551 datert 12/ Rapporten dekker krav til kartlegging gitt i Forurensningsforskriftens Kap.5 støy, samt Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Rapporten viser flystøysonekart for perioden , samt kartlegging av stille områder ned til L den 40 db slik både forurensningsforskriften og retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging beskriver. Dette medfører at i tillegg til flyplasskommunen Sola er deler av kommunene Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Stavanger og Time berørt. Rapporten dekker også den kartleggingen som forurensningsforskriftens 5-5 (innendørs støyforhold) og 5-11 (strategisk kartlegging) krever. Alle kommuner som berøres er informert om støykartleggingen, og tilsendt Avinors gjeldende flystøysonekart for perioden og rapporten fra SINTEF IKT. Avinors kartlegging av flystøy rundt Stavanger lufthavn Sola omfatter de støykilder som regelverket forutsetter, det vil si støy fra luftfartøy under innflyging og landing samt avgang og utflyging. I tillegg inkluderes taksing mellom terminal og rullebane. Tilsvarende er motortesting og aggregatbruk inkludert i den grad det foreligger opplysninger om slik aktivitet, og at aktiviteten har et omfang som støymessig gir utslag og dermed kan synliggjøres i denne kartleggingen. Støy knyttet til normal drift og vedlikehold av lufthavnen, inklusive typiske sesongpregede aktiviteter som snøbrøyting på vintertid og skremming og jakt på fugler på sommertid er ikke tatt med i beregningene. Annen type samferdselsstøy som vegtrafikkstøy, jernbanestøy og støy fra terminaler o.l. er heller ikke tatt med i denne kartleggingen. Erfaringer fra støykartlegging av andre lufthavner viser at flyselskapenes innfasing av nye moderne støysvake flytyper til erstatning for eldre fly har positiv effekt på lufthavners totale støybilde. Under forutsetning av ellers like forhold vil overgang til nye flytyper støymessig mer enn kompensere for prognosert trafikkøkning mange år fremover, se avsnitt 3.4. Samtidig må nevnes at Stavanger lufthavn har den største aktivitet (i bevegelser) av offshore helikopter i Norge, hvor helikoptertypen S92 er dominerende. Her er den teknologiske utviklingen i forhold til støyreduksjon dårlig. Redningshelikopteret til 330 skvadronen er også lokalisert på Stavanger lufthavn. 2 BESKRIVELSE AV FORHOLDENE Dette kapitlet gir en beskrivelse av juridiske og lokale forhold vedrørende lufthavnen, og viser sammendrag av den flystøykartlegging som Avinor fremla for lufthavnen i Ansvarlig myndighet Avinor AS er som anleggseier ansvarlig for den støykartlegging som er utført og SINTEF IKT har foretatt de nødvendige støyberegninger. Tiltaksutredninger samt prosjektering og gjennomføring av tiltak hjemlet i forurensingsforskriftens 5-9 påhviler den lokale Avinor-eide enheten Stavanger lufthavn Sola. Handlingsplan fly- og helikopterstøy for Stavanger lufthavn Sola Side 5 av 21

6 2.2 Grenseverdier Grenseverdier for innendørs støy gitt i forurensningsforskriftens 5-4 er: Kartleggingsgrense L Aeq24 35 db. Tiltaksgrense L Aeq24 42 dba. Grenseverdier for strategisk kartlegging er gitt i forurensingsforskriftens 5-11: Døgnbasert nivå L den i 5 db trinn fra 55 dba. Nattbasert nivå L night i 5 db trinn fra 50 dba. I tillegg til forurensningsforskriftens formelle krav vises også resultater basert på forskriftens definisjon av stille områder ( 5-3): Stille område i tettstedsbebyggelse: L den 50 dba. Stille område utenfor tettstedsbebyggelse: L den 40 dba. Grenseverdier for flystøysonekartlegging er gitt i Tabell 1 i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012): Gul flystøysone: L den 52 db eller L 5AS 80 db Rød flystøysone: L den 62 db eller L 5AS 90 db I denne sammenheng ser vi grunn til å påpeke at forurensningsforskriftens kartleggings- og tiltaksgrenser benytter andre måleenheter enn øvrig regelverksfestet flystøykartlegging gjør. 2.3 Sammendrag av resultater Denne sammenstillingen omfatter resultater fra beregninger etter både forurensningsforskriftens 5, og retningslinje for kartlegging av støy i arealplanlegging (T1442/2012). Beregningene gjelder for situasjonen i 2014 med tall for reel trafikkmengde og flymønster og for 2025 med forventet trafikk ut fra prognose Støyutsatte bosatte og boliger Forurensningsforskriften fastsetter grenseverdier som skal utløse kartlegging og utredning av tiltak mot støy. Kartleggingsgrensen er satt til døgnekvivalent nivå (LAeq,24h) på 35 dba innendørs når bare en støytype dominerer. Dersom flere likeverdige kilder er til stede, senkes kartleggingsgrensen for hver støykilde med 3 db til 32 dba. Flystøy beregnes for utendørs nivå. Det må derfor gjøres forutsetninger om hvor stor støyisolasjon (demping) husets fasader medfører for å kunne gjøre resultatene om til innendørsnivå. Fasadeisolasjon varierer med frekvensinnhold i støyen. Lave frekvenser (basslyder) går lettere gjennom, mens høye frekvenser (diskant) dempes bedre. Det betyr at forskjellige flytyper har ulik støydemping gjennom en fasade. Basert på Norges Byggforskningsinstitutts utredning om fasadeisolasjon, som er revidert av Brekke og Strand, er det valgt tre forskjellige tall for fasadeisolasjon avhengig av hvilke flytyper som er støymessig dominant på hver flyplass. Grenseverdi for kartlegging baseres på hustyper ført opp i 1970 eller senere. Ut fra dette gjelder følgende grenseverdier for beregnet utendørs døgnekvivalent nivå (LAeq,24h): Handlingsplan fly- og helikopterstøy for Stavanger lufthavn Sola Side 6 av 21

7 Tabell 1: Kartleggingsgrenser i henhold til forurensingsloven. Flyplasstype Støymessig dominerende Minimum fasadeisolasjon i vanlig Kartleggingsgrense relativt til frittfeltnivå flytype bebyggelse Regionale Propellfly 19 dba 54 dba ( ) flyplasser Stamruteplasser / Jagerfly 25 dba 60 dba ( ) militære flyplasser Stamruteplasser Støysvake jetfly 27 dba 62 dba ( ) Beregninger foretatt i den reviderte rapporten viser tilsvarende normtall for fasadeisolasjon for offshore helikopter er på 23 db for bygningstyper oppført etter De fleste bygninger rundt flyplassene har imidlertid høyere reduksjonstall og eksponeres av støy også fra andre deler av flytrafikken. Målinger utført på bygninger rundt de to største offshorebasene har således vist eksempler på at fasadeisolasjon mot denne typen trafikk kan ligge i størrelsesorden 26 db eller høyere. Kartleggingsgrense basert på tabell 1 (Stamruteplasser) benyttes derfor også for disse flyplassene. Tiltak på bygninger skal gjøres dersom innendørs støynivå overstiger 42 dba døgnekvivalent nivå. En tentativ tiltaksgrense vil derfor ligge 7 db over den kartleggingsgrense som for hvert tilfelle framkommer av tabellen over. Tabell 2: Antall bosatte, boliger, skoler og helseinstitusjoner innenfor kartleggingsnivå for L AEQ24h(dBA) Bosatte Boliger Skolebygninger Helsebygninger > Tabell 3: Antall bosatte, boliger, skoler og helseinstitusjoner innenfor kartleggingsnivå for prognosesituasjon L AEQ24h(dBA) Bosatte Boliger Skolebygninger Helsebygninger > Denne kartleggingen viser at det i 2014 ikke var boliger med innendørs døgnekvivalentnivå over 42 dba. I 2025 ventes det ifølge disse beregningene at en bolig vil ligge innenfor tiltaksgrensen og det er Kleppveien 241 som Avinor eier. Boligen er revet Strategisk støykartlegging Denne kartleggingen følger krav til strategisk støykartlegging gitt i forurensningsforskriftens 5-11, og anbefalte rapporteringsmal vist i forskriftens Vedlegg 2. Handlingsplan fly- og helikopterstøy for Stavanger lufthavn Sola Side 7 av 21

8 Utendørs L den er kartlagt for områder fra 50 db i 5 db trinn opp til 75 dba, med opptelling av bosatte og helårsboliger. Tilsvarende er L night kartlagt for områder fra 50 til 70 dba i 5 db trinn, med opptelling av bosatte, helårsboliger og helsebygg. Tabell 4: Antall boliger og beboere innenfor 5 db intervall av L den for L den Beboere Boliger > 0 0 Tabell 5: Antall boliger og beboere innenfor 5 db intervall av L night for L night Beboere Boliger > Kartlegging av stille områder Forurensningsforskriftens 5-3 punkt n) definerer stille område: I tettstedsbebyggelse et avgrenset område (park, skog, kirkegårder og lignende), egnet til rekreasjonsaktivitet, hvor støynivået er under L den 50 db. Utenfor tettstedsbebyggelse områder hvor støynivået er under L den 40 db. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) definerer grenser for stille område noe avvikende når kartleggingen gjelder flystøy: Stille områder i byparker, kirkegårder og friområder i tettbygd strøk, hvor støynivået er under L den 52 db. Stille områder og større sammenhengende grønnstruktur i tettsteder, hvor støynivået er under L den 50 db. Stille områder, nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted, hvor støynivået er under L den 40 db. Retningslinjens avgrensning for stille områder i byparker, kirkegårder og friområder i tettbygd strøk tilsvarer yttergrensen for gul flystøysone. De følgende figurer viser grenser for stille områder ifølge definisjonene i forurensningsforskriften. Handlingsplan fly- og helikopterstøy for Stavanger lufthavn Sola Side 8 av 21

9 Figur 1: Grenser for stille områder beregnet for 2014 (Kurvene viser L den 40 og 50 dba) Handlingsplan fly- og helikopterstøy for Stavanger lufthavn Sola Side 9 av 21

10 Figur 2: Grenser for stille områder beregnet for 2025 (Kurvene viser L den 40 og 50 dba). Handlingsplan fly- og helikopterstøy for Stavanger lufthavn Sola Side 10 av 21

11 2.3.4 Flystøysoner Forurensningsforskriften omtaler ikke flystøysonegrenser. Ofte forveksles flystøysonegrensene med forurensningsforskriftens krav om tiltak. En viktig grunn til forskjellene er at det benyttes ulike måleenheter, jfr. avsnitt 1.2. Derfor finner vi det formålstjenlig å vise flystøysonekart i denne rapporten. Arealet innenfor flystøysonene endres med trafikkøkning og innføring av flystøyreduserende tiltak. Følgende arealer er beregnet: Tabell 6: Areal innenfor støysoner for de to scenarier og samlet. Areal (km 2 ) Støysone Rød Gul Arealet av støysonene for det offisielle flystøysonekartet for perioden er en omhyllning av de respektive støysonene beregnet for 2014 og Derfor er arealet av sonene for perioden større enn de individuelt beregnede arealer. De følgende figurer viser beregnede flystøysoner for basissituasjonen 2014, samt prognosesituasjonen Figur 5 viser det offisielle flystøysonekartet for Stavanger lufthavn Sola for perioden Handlingsplan fly- og helikopterstøy for Stavanger lufthavn Sola Side 11 av 21

12 Figur 3: Flystøysoner for 2014 Handlingsplan fly- og helikopterstøy for Stavanger lufthavn Sola Side 12 av 21

13 Figur 4: Flystøysoner for 2025 Handlingsplan fly- og helikopterstøy for Stavanger lufthavn Sola Side 13 av 21

14 Flystøysonekartet for perioden er en kombinasjon av sonekart for basisåret 2014 og prognoseåret 2025, og beskriver således høyeste forventede støybelastning i perioden. Dette er vist i figur 5. Figur 5: Flystøysoner for perioden Handlingsplan fly- og helikopterstøy for Stavanger lufthavn Sola Side 14 av 21

15 Det er disse flystøysonene kommunen skal legge til grunn ved arealplanlegging og byggesaksbehandling i tilfeller hvor støyfølsomme bruksformål er aktuelt tema. Avinors offisielle flystøysonekart med disse støysonene er oversendt Fylkesmannens miljøvernavdeling og kommunen til slik bruk. 2.4 Offentliggjøring av resultatene Resultatene fra støykartleggingen er oversendt Fylkesmannens miljøavdeling som ansvarlig offentlig fagmyndighet på støy. I tillegg er alle berørte kommuner tilsendt samme informasjon. Stavanger Lufthavn Sola har åpne møter hvor støy er tema, blant annet i forbindelse med kommunedelplan arbeid. Ledelsen har hatt møter med Fylkeskommune og omkringliggende kommuner hvor blant annet støyarbeidet er presentert. Avinor deltar i gruppe for Strategisk støykartlegging og handlingsplan mot støy, ledet av Stavanger kommune. 2.5 Flystøyreduserende tiltak Lufthavnen har gjennomført en rekke tiltak med hensikt å redusere støyulemper for utsatte naboer. Det henvises til Handlingsplan for liste over tiltak som ble gjennomført i sist handlingsplan periode Gjennomførte tiltak i denne handlingsplan perioden: Innført restriksjonssone over Sola sentrum for å begrense helikoptertrafikk i området. Innført restriksjoner på innkommende fly fra nordøst som skal hindre overflygning over Stavanger sentrum. Landingsrunder til øst/vest banen bør foretas på sørsiden av rullebanen når trafikken tillater det. Landingsrunder til nord/sør banen bør foretas på vestsiden av rullebanen når trafikken tillater det. Helikopter av typen S92 skal operere i maks 120 knop fart over land. Offshore helikopter skal rutes over sjø på natten. Gjelder ikke når det er dårlig sikt. Etablert traserader system for logging av historisk trafikk. Avgang av offshore trafikk vestover skal stige rett frem til de kommer klar kystlinjen før sving. Innføring av RNAV prosedyrer for helikopter som strammer inn traseer i sørvestlig retning. Avinor har opprettet et sentralt helikopterstøyutvalg som vurderer ulike mulige støyreduserende tiltak. Utvalget har som målsetning å fremskaffe bedre kunnskap om støy fra helikoptre og konsekvenser av denne. Utvalget gir råd og er en pådriver for at problemstillinger knyttet til helikopterstøy, blir håndtert på en standardisert måte nasjonalt. Internasjonal miljøsertifisering gjør at gjeldende nasjonalt regelverk ikke kan stanse operasjoner med de mest støyende helikoptertyper. Det er også opprettet et lokalt helikopterstøyutvalg på Sola som jobber aktivt med forbedringer i drift for å redusere støybelastningen. Handlingsplan fly- og helikopterstøy for Stavanger lufthavn Sola Side 15 av 21

16 2.5.2 Fremtidige tiltak Det innføres kurvede innflyginger for fly til hovedbanen i begge retninger. Disse vil være RNAV RNP0.3 prosedyrer. I samarbeid med kommunene velges traseer som belaster bebygde områder minst mulig. Innførte RNAV prosedyrer for helikopter brukes også ved lavsikt for å begrense trafikk over land. Sightseeing helikopter aktivitet er økende. Sammen med næringen og aktører i området sees det på løsninger for aktiviteten som er minst belastende for omgivelsene. Elektriske fly kommer om få år. Stavanger lufthavn starter arbeidet med å tilrettelegge for denne typen fartøy. 3 GENERELLE FLYSTØYREDUSERENDE TILTAK Miljødirektoratet har utarbeidet en liste med ulike flystøyreduserende tiltak. Denne er i noen grad basert på et dokument fra de amerikanske luftfartsmyndigheter (FAA FAR Part 150). Hvorvidt disse tiltakene er praktisk og sikkerhetsmessig gjennomførbare vil nødvendigvis variere fra lufthavn til lufthavn. 3.1 Trafikkplanlegging Avinors mandat fra Samferdselsdepartementet er å tilrettelegge for sikker, effektiv lufttrafikk. Således har Avinor begrenset mulighet til å styre utviklingen. 3.2 Arealplanlegging Gjennom flystøysonekartlegging gir Avinor de lokale planleggingsmyndigheter nødvendig informasjon til å unngå at planlagte områder og bygninger til støyfølsomme bruksformål utsettes for flystøy i strid med gjeldende regelverk. De lokale reguleringsmyndigheter skal ved planlegging og regulering av områder til støyfølsomt bruksformål legge til grunn Avinors offisielle flystøysonekart gjeldende for den aktuelle planperiode. Lufthavnens egen arealplanlegging gjør bruk av egen bygningsmasse til støyskjerming mot naboer i den grad det er praktisk mulig. Se figur 6 under. Handlingsplan fly- og helikopterstøy for Stavanger lufthavn Sola Side 16 av 21

17 Figur 6 Figur 6 viser rullebanene slik de inngår i beregningene markert med rosa. Det er lagt inn landingsplasser for helikopter i tre forskjellige områder i tillegg til oppstillingsplassene foran offshore helikopterterminalen, Apron 7. Disse ligger på Apron 12, på østsiden av hovedrullebanen foran forsvarets hangar for redningsskvadronen i dagens situasjon og ved Apron 3 nær gressbanen for fremtidig plassering av redningsskvadronen. Deler av rullebanene er lagt inn som landings- og avgangsbaner for større helikopter. Offshore helikopter benytter i det vesentligste deler av bane 11/29 mellom taksebane D og H, mens det er forutsatt at redningsskvadronen vil benytte området rundtrullebanekrysset for landinger i den fremtidige situasjonen. Figuren viser også hvordan bygninger er lagt inn som skjermer. Ny skvadronsbygning er lagt inn for prognosesituasjonen. De øvrig er eksisterende bygninger og inngår i både dagens situasjon og prognosen. 3.3 Tekniske tiltak Avinor har svært begrenset, om noen, mulighet til å påvirke fly- og flymotorprodusentene. Den generelle utviklingen mot mer effektive og driftsøkonomiske flymotorer har samtidig vist seg å gå i riktig retning også støymessig. Moderne fly er mindre støyende enn tidligere modeller. Gjennom internasjonale fora vil norske myndigheter støtte initiativ til skjerpede krav ved miljøsertifisering av fly. Dette er regelverk som organiseres gjennom den internasjonale FN-tilknyttede luftfartsorganisasjonen ICAO. Handlingsplan fly- og helikopterstøy for Stavanger lufthavn Sola Side 17 av 21

18 Nyere utviklede sivile flytyper skal støysertifiseres etter ICAOs strengeste regelverk, Annex 16 Chap.4. Dette er samtidig en sterk drivkraft for videre utvikling av mindre støyende fly. Internasjonalt arbeides det også for innstramming av disse sertifiseringskravene. Tilsvarende internasjonalt regelverk for utvikling av mindre støyende helikopter finnes ikke. Tiltak på forsøkshus for å dempe lavfrekvent helikopterstøy er under utprøving ved Flesland. Militært registrerte luftfartøy er ikke underlagt støysertifiseringskrav. 3.4 Valg av mindre støyende flytyper Operatørselskapenes løpende utfasing av eldre fly vil automatisk medføre mer bruk av fly som støyer mindre. Nye flytyper har mer effektive motorer som gjennom redusert drivstofforbruk også bidrar til redusert luftforurensning. En større engelsk undersøkelse, referert i Airport Noise Report Vol bekrefter at til tross for økning i flytrafikken reduseres støybelastningen for utsatte lufthavnnaboer. A review of noise data at Heathrow, Gatwick, Manchester, Stansted, Birmingham and Luton airports between 1998 and 2010 found that the number of people inside the UK Government s standard measure of noise impact reduced by nearly 40 percent despite an increase in flights of over 5 percent at those airports. This analysis echoes the Government s own finding that the number of people within the same contour around Heathrow has shrunk since the 1970s from two million to , SA said. Figur: 7 Støyutvikling ved en målepunkt under flytraséer ved Gardermoen over tid med parallell utvikling av frakt og passasjer 3.5 Skjermingstiltak Skjermingstiltak kan vanskelig gjennomføres mot støy fra fly i luften. For bakkeaktiviteter kan lufthavnens bygningsmasse ha en begrenset lokal skjermingseffekt. Dette utnyttes der det er praktisk mulig og hensiktsmessig for forsvarlig og effektiv bruk av bygningene. Se figur 6. Avinor jobber med utvikling av tiltak for å dempe lavfrekvent helikopterstøy fra bakkeaktiviteter. Prøve prosjekt er planlagt i handlingsplan perioden. 3.6 Økonomiske og legale tiltak Handlingsplan fly- og helikopterstøy for Stavanger lufthavn Sola Side 18 av 21

19 Luftfartsavgifter kan være et incitament til miljømessig styring av flytrafikken, f.eks. ved økte landingsavgifter på natt. Dette er allerede innført ved alle Avinors lufthavner unntatt Svalbard lufthavn Longyear. Avinor har selv begrensede muligheter til å styre operatørenes valg av flytyper, siden alle luftfartøyer som brukes i Norge tilfredsstiller ICAOs internasjonale regelverk for miljøsertifiseringer. Luftfartsavgiftene fastsettes av Finansdepartementet, og ligger således utenfor Avinors myndighetsområde. Regelverk for styring av lufttrafikk, f.eks. ved begrensning i tillatte flytyper på natt, tilligger Luftfartstilsynet. 4 EFFEKT AV TILTAK Effekten av endringene innenfor perioden for gjeldende flystøysonekart, , er vist i SINTEF IKT Rapport A Trafikkvekst gir en økning i antall bosatte med utendørs flystøy over kartleggingsgrensene L den 55 og L night 50 dba slik det er vist i tabellene i avsnitt 2.3. De følgende figurer viser dette mer detaljert, i form av kumulative kurver med samlet antall bosatte som funksjon av utendørs beregnet flystøy. I støyberegningene etter T-1442/2012 inngår bare bygninger som i Eiendomsregisteret (GAB) har en typebetegnelse som tilsier at de har et støyømfintlig bruksformål, det være seg bolig, fritidsbygg, skoler, barnehager og helseinstitusjoner. Statistisk sentralbyrå har lands- og fylkesbaserte data på antall bosatte per type bygning. En konsekvens av dette er at til prognoseberegningene for flystøy benyttes dagens bosettingsmønster. Ved fortetting av eksisterende bosettinger, eller regulering av nye områder til boligformål, må reguleringsmyndighetene forholde seg til Avinors offisielle flystøysonekart, hvor forventet flystøy over en periode frem i tid er kartlagt. Ved nybygging må anbefalte grenser for utendørs støy gitt i Miljøverndepartementets retningslinje for arealplanlegging (T-1442/2012) legges til grunn. Grensen for støy utenfor rom til støyfølsomt bruksformål er L den 52 dba, eller yttergrensen for gul flystøysone. Handlingsplan fly- og helikopterstøy for Stavanger lufthavn Sola Side 19 av 21

20 Figur: 8 Kumulativ fordeling av antall personer utsatt for utendørs flystøy over L den 50 dba ved sin bolig i 2014 (sort kurve) og prognosesituasjonen 2025 (grønn kurve). Figur 9: Kumulativ fordeling av antall personer utsatt for utendørs flystøy over L night 45 dba ved sin bolig i 2014 (sort kurve) og prognosesituasjonen 2025 (grønn kurve). Det er viktig å legge merke til at x-aksen starter på 45 db, mens tilsvarende akse i figur 8 starter ved 50 db Handlingsplan fly- og helikopterstøy for Stavanger lufthavn Sola Side 20 av 21

21 5 RAPPORTER SINTEF IKT Rapport A27551, 12/2-2016: Revidert støykartlegging for Stavanger lufthavn Sola. Norges Byggforskningsinstitutt rapport 7939, revidert utgave, Oslo, juni A. Brekke, "NYE RETNINGSLINJER FOR FLYSTØY. KONSEKVENSER VEDRØRENDE STØYISOLERING AV BOLIGER I STØYSONE I OG II," Handlingsplan fly- og helikopterstøy for Stavanger lufthavn Sola Side 21 av 21