Korleis utvikle PP-tenesta til å verte byggande for barnehage og skule i framtida? Fagtorg Midt 2018, Stjørdal Peder Haug Høgskulen i Volda

Transkript

1 Korleis utvikle PP-tenesta til å verte byggande for barnehage og skule i framtida? Fagtorg Midt 2018, Stjørdal Peder Haug Høgskulen i Volda

2 PPT har viktige oppdrag. I mange høve er oppgåvene svært krevjande og risikofylte. FOTO: SINDRE LUNDVOLD

3 Ei påminning: Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger (Barnehagelova 1, 2. ledd). Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong (Opplæringslova 1, 5. ledd).

4 Oppgåvene til PPT Barnehagelova 19.c Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige vurderinger. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal bistå barnehagen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med særlige behov. Opplæringslova 5.6 Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det.

5 Innhald Kvalitet på ordinær verksemd Kvalitet på spesialpedagogisk verksemd Kvalitet på PPT si verksemd Kva som er viktig for PPT å gjere vidare

6 Accountability å ta ansvar ILLUSTRATION BY JUSTIN PUTNAM

7 Ideal i PPtenesta si historie Elevpatologisk tilnærming til vanskar som barn/elevar har i skulen, skulepsykologisk kontor har ein sakkunnig diagnostiserings- og utskiljingsfunksjon (1940-åra 1975). Eleven er det sentrale. Skulepsykologisk kontor har ei rolle som ekspert på avvik. Relasjonell forståing av vanskar som barn/elevar viser i barnehage/skule. PPT får gradvis funksjon både som sakkunnig i individuelle saker og som rettleiar i organisering/gjennomføring av opplæringa ( ). Barnet/eleven og konteksten, dvs. institusjonen og opplæringa er det sentrale. PPT har ei rolle som relasjonsskapar mellom individet og institusjonen.

8 «Komplementaritet» Ordinære og spesielle tiltak A Når den ordinære opplæringa er god (A), vert det mindre krav til spesielle tiltak (B) Når den ordinære opplæringa har manglar (B), aukar behovet for spesielle tiltak (A). B 8

9 Kva er den tiltenkte funksjonen til spesialundervisninga? Spesialundervisninga har ingen særfunksjon. Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter (Barnehagelova 19 a. 2. ledd) Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven (Opplæringslova 5-1.)

10 Undersøkelsen av 206 barnegrupper viser at ni prosent av gruppene ligger i kategorien som forskerne definerer som god kvalitet. 78 prosent har en middels kvalitet og 13 prosent havner i det nedre området (Med blikk for barn kvalitet i barnehagen for barn under 3 år).

11 I grunnskulen strevar opp til 1/3 av elevane fagleg og/eller personleg. 11

12 32,4 prosent av elevane fullfører ikkje vidaregående skule. Fråfallet er størst på yrkesfag. 54 prosent av gutane og 39 prosent av jentene fullfører ikkje i løpet av fem år. 12

13 Når barnehagen sår tvil om heimen Barnehagen forsto ikke jenta, så noe måtte være galt hjemme, trodde de. Barnevernet reddet oss Det er ikke en veldig kjekk følelse å komme dag etter dag og levere ungen din i samme barnehage, der du må se folkene i øya som har sådd tvil om hva som skjer i hjemmet ditt. Som foreldre betyr det faktisk ganske mye å høre de få ordene: «Vi beklager.» Det kan være et godt utgangspunkt for å tilgi, til å komme seg videre på et vis, selv om det en har opplevd ikke var greit. 13

14 Aftenposten 25. juni 2018

15 Sunnmørsposten 29. juni 2018

16 Dei har sett «heile guten»: han som er flink å fortelje (ikkje han som pratar for mykje), han som treng pausar (ikkje han som stikk av og utagerer), han som gir klemmer og gode ord (ikkje han som er umoden, klengete og ukritisk).

17 Vi sit igjen med gode minner og håp for framtida, noko som ikkje hadde vore om det ikkje var for dykk. Eg håpar og trur at de vil fortsette å møte foreldre og «umulige barn» på den måten de har gjort med oss. Dåkke e gullegode! Med helsing «tigermammaen» med familie.

18 Framtida? Mange strevar både i barnehagen og på skulen. Dei står i fare for marginalisering, og kan på sikt falle utanfor samfunns- og arbeidsliv.

19 Årsak virkning Stor semje om tilstanden i det spesialpedagogiske feltet i barnehage og skule. Stor usemje om kva som er årsaka til tilstanden, og kva som skal til for å betre han.

20 Kva som er typiske resultat for elevar som får spesialundervisning Dei som får spesialundervisning skårar lågare enn dei andre elevane på prøver i norsk og matematikk. Innanfor begge faga er mange av feiltypane dei same for alle elevar konsekvens for ordinær opplæring? Elevar som får spesialundervisning, har ei mindre gunstig utvikling over eitt år i matematikk, enn samanliknbare elevar. Elevane som får spesialundervisning opplever meir isolasjon, mindre trivsel, er meir engasjerte i læringshemmande aktivitetar, viser meir negativ åtferd og har lågare relasjonar til medelevar enn andre elevar. Elevane med problemåtferd og som får spesialundervisning opplever eit langt dårlegare skulemiljø enn andre elevar. Undervisnings- og læringsmiljøet har mindre forklaringsbidrag på læringsresultata til elevar som får spesialundervisning, enn til elevar som ikkje får spesialundervisning Å få spesialundervisning betrar ikkje elevane sin trivsel, reduserer ikkje sosial isolasjon eller utagerande sosial åtferd. Elevane har låge aspirasjonar og ambisjonar.

21 Typiske for opplæringa til elevar som får spesialundervisning Ordinær opplæring er lite tilpassa elevar som strevar. Læringsforventingane er for høge i ordinær opplæring. Manglande samanheng mellom spesialundervisning og ordinær opplæring. Læringspotensialet er stort i spesialundervisning. Elevane er meir aktive med oppgåver, kommuniserer meir med læraren, er mindre engasjerte i læringshemmande åtferd, arbeider med meir tilrettelagde oppgåver enn i ordinær opplæring. I spesialundervisninga blir det høge potensialet for læring ikkje utnytta. Læringsforventingane er låge. Mest undervisining i norsk og matematikk, lite spesialundervisning i «åtferd» Instrumentell «losing» både i ordinær opplæring og i spesialundervisning. «doing without learning». Kontaktlærar sine karakteristikkar av elevane er særs negative. Relasjonen til kontaktlærar er god, tolka som at lærar er ettergjeven, med låge forventningar og enkel undervisning. Elevane blir i stor grad tekne ut. Lærarkompetansen er lite tilpassa målgruppa.

22 Trass i intensjonane maktar korkje barnehagen eller skulen å oppfylle forventingane om å gje gode vilkår for dei som får spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp. 22

23 Tre forklaringar på manglande kvalitet i opplæringa for dei som strevar: Komplementaritetsteorien Kvaliteten på det ordinære arbeidet i barnehage og skule Når den ordinære opplæringa er god, vert det mindre krav til særlege tiltak. Når den ordinære opplæringa har manglar, aukar behovet for særlege tiltak. Supplementsteorien Kvaliteten på det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagen og spesialundervisninga i skulen. God ekstrainnsats reduserer behovet for særlege tiltak. Når ekstrainnsatsen (suppleringa) ikkje er god, aukar behovet for særlege tiltak. Koherensteorien Samarbeid og samanheng mellom ordinær opplæring og spesielle tiltak. God samanheng (koherens) reduserer behovet for ekstra tiltak. Når samanhengen (koherensen) mellom det allmenne og det spesielle er mangelfull, aukar behovet for særlege tiltak.

24 LÆRARAR OM KVALITETEN PÅ SAMARBEIDET MED PPT 675 Samarbeid PPT

25 Typisk for sakkunnige tilrådingar Språkleg krevjande (fagterminologi) Legitimiteten henta frå lov og regelverk, men prega av formalitetar. Dei byggjer på ekspertuttalar, kartleggingsverkty, vanskekategoriar og diagnosar. Dei tek lite omsyn til uttalar frå lærarar, mindre frå foreldre og nesten ingen uttalar frå eleven. Dei bygger i mindre grad på observasjonar av den ordinære opplæringa. Samanhengen mellom «diagnosen» og forslag til tiltak kan vere mangelfull, eller fråverande. Mange tilrådingar om utskiljing.

26 Når sakkunnig uttale og enkeltvedtak ligg føre Når enkeltvedtaket er fatta, ressursane er tildelte og ansvaret for å gjennomføre spesialundervisninga er plassert, synest saka om spesialundervisninga på eitt vis å vere avslutta. Kva som så skjer, er det mindre blest om og interesse for.

27 Samhandlingsmønster (Frå Anne Kari Remøy, 2017: Spesialundervisning for fleirspråklege elevar)

28 Kva slags undervisning som har størst effekt With its grounding in effective instructional methodology, special EDUCATION can sometimes be up to 20 times more effective than SPECIAL education (Kavale, 2007, s. 14). there is little evidence to support the notion of disability-specific teaching strategies, all learners benefit from a common set of strategies, they have to be adapted to take account of varying cognitive, emotional and social capabilities. (Mitchell, 2008, s. 8). : selecting strategies on the basis of what is to be learnt rather than what is wrong with the learners. (Florian 2008, s ).

29 Kompetanse- og organisasjonsutvikling Kunstig skilje mellom sakkunnig utgreiing og kompetanse- og organisasjonsutvikling? Sakkunnig utgreiing som del av kompetanse- og organisasjonsutvikling? Det vil krevje ein nær og varig kontakt mellom PPT og institusjonane i utforminga av den sakkunnige uttalen, i utforminga av enkeltvedtaket, i utforminga av IOP-en og i planlegging og gjennomføring av undervisninga.

30 Lærarane For lite omsyn i den ordinære opplæringa til dei som får spesialundervisning, ei haldningsog kompetanseutfordring. Kompetansen til dei som gir spesialundervisning er ikkje ideell for elevane sitt utbyte av opplæringa. Få som har spesialpedagogisk utdanning Mange assistentar

31 Lærarkompetansen Skulen: Store variasjonar i utbytet for elevane (Hanushek, 2014). Høgt kvalifiserte lærarar vil kunne gi læring tilsvarande 1,5 skuleår til elevane sine. Lågt kvalifisert lærarar vil berre gi læring tilsvarande 0,5 skuleår. Gode lærarar vil kunne redusere skilnaden som oppstår mellom elevar frå ulike sosioøkonomiske lag i løpet av tre til fire år Verknaden av å ha lite effektive lærarar varer i årevis, og kan i mindre grad kompenserast med meir effektive lærarar på høgare klassesteg (Hattie, 2009). Peder Haug, 10. mars,

32 Kva PPT bør ta meir omsyn til! Kombinere sakkunnig og systemorientert arbeid. Meir samhandling med dei impliserte i barnehage og skule. Oppteken av kvaliteten på den ordinære opplæringa. Oppteken av kven som skal undervise i spesialundervisninga. Oppteken av kvar spesialundervisninga skal gå føre seg. Oppteken av kva spesialundervisninga faktisk går ut på Oppteken av samanhengen mellom ordinær undervisning og spesialpedagogiske tiltak.