Kvaliteten på spesialundervisninga i dagens skule og kva utfordringar dette skaper for PPT.
|
|
- Leif Mikkelsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kvaliteten på spesialundervisninga i dagens skule og kva utfordringar dette skaper for PPT. Statped i Nord-Norge, Landsdelssamlinga 2018, Tromsø 30. oktober Peder Haug Høgskulen i Volda
2 PPT har viktige oppdrag. I mange høve er oppgåvene svært krevjande og risikofylte. FOTO: SINDRE LUNDVOLD
3 Ei påminning: Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong (Opplæringslova 1, 5. ledd).
4 Oppgåvene til PPT (Opplæringslova 5.6) Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det.
5 Innhald Kvalitet på ordinær verksemd Kvalitet på spesialpedagogisk verksemd Kvalitet på PPT si verksemd Kva som er viktig for PPT å gjere vidare
6 Accountability å ta ansvar ILLUSTRATION BY JUSTIN PUTNAM
7 Ideal i PPtenesta si historie Elevpatologisk tilnærming til vanskar som barn/elevar har i skulen, skulepsykologisk kontor har ein sakkunnig diagnostiserings- og utskiljingsfunksjon (1940-åra 1975). Eleven er det sentrale. Skulepsykologisk kontor har ei rolle som ekspert på avvik. Relasjonell forståing av vanskar som barn/elevar viser i barnehage/skule. PPT får gradvis funksjon både som sakkunnig i individuelle saker og som rettleiar i organisering/gjennomføring av opplæringa ( ). Barnet/eleven og konteksten, dvs. institusjonen og opplæringa er det sentrale. PPT skal særleg studere relasjonar mellom elev og opplæring.
8 «Komplementaritet» Ordinære og spesielle tiltak A Når den ordinære opplæringa er god (A), vert det mindre krav til spesielle tiltak (B) Når den ordinære opplæringa har manglar (B), aukar behovet for spesielle tiltak (A). B 8
9 Kva er den tiltenkte funksjonen til spesialundervisninga? Spesialundervisninga har ingen særfunksjon. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven (Opplæringslova 5-1.)
10 I grunnskulen strevar opp til 1/3 av elevane fagleg og/eller personleg. 10
11 32,4 prosent av elevane fullfører ikkje vidaregående skule. Fråfallet er størst på yrkesfag. 54 prosent av gutane og 39 prosent av jentene fullfører ikkje i løpet av fem år. 11
12 Aftenposten 25. juni 2018
13 Etter 11 år på skulen Gutten kunne verken lese eller skrive etter 11 år på skolen. Han gjenkjente ikkje eget navn skriftlig. Tilfeldigvis kom gutten i kontakt med habiliteringstjensten. Den startet leseopplæring med gutten. Far var lærer, sønnen elev. Habiliteringstjensten laget læremateriell, og veiledet far. Undervisningen foregår i hjemmet etter skoletid. På ett år greide far det skolen ikke greide på 11 år. Gutten lærte å lese. Etter halvannet år kan gutten nå lese som en 4. klassing (Gitlesen, 2008, frå Hamar Arbeiderblad)
14 Sunnmørsposten 29. juni 2018
15 Dei har sett «heile guten»: han som er flink å fortelje (ikkje han som pratar for mykje), han som treng pausar (ikkje han som stikk av og utagerer), han som gir klemmer og gode ord (ikkje han som er umoden, klengete og ukritisk).
16 Vi sit igjen med gode minner og håp for framtida, noko som ikkje hadde vore om det ikkje var for dykk. Eg håpar og trur at de vil fortsette å møte foreldre og «umulige barn» på den måten de har gjort med oss. Dåkke e gullegode! Med helsing «tigermammaen» med familie.
17 Framtida? Mange strevar i skulen. Dei står i fare for marginalisering, og kan på sikt falle utanfor samfunns- og arbeidsliv.
18 Løysingar Fleire må få spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp, og fleire må få meir og betre spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp. Endre den ordinære opplæringa (har vore ei målsetting sidan 1975, og i alle fall sidan omgrepet «tilpassa opplæring» kom i 1976). Løysinga: Begge deler Bygge inn spesialpedagogisk perspektiv og kompetanse som del av ordinær opplæring! Syte for at dei spesialpedagogiske tiltaka fungerer godt.
19 Årsak virkning Stor semje om tilstanden i det spesialpedagogiske feltet i barnehage og skule. Stor usemje om kva som er årsaka til tilstanden, og kva som skal til for å betre han.
20 Kva som er typiske resultat for elevar som får spesialundervisning Dei som får spesialundervisning skårar lågare enn dei andre elevane på prøver i norsk og matematikk. Innanfor begge faga er mange av feiltypane dei same for alle elevar konsekvens for ordinær opplæring? Elevar som får spesialundervisning, har ei mindre gunstig utvikling over eitt år i matematikk, enn samanliknbare elevar. Elevane som får spesialundervisning opplever meir isolasjon, mindre trivsel, er meir engasjerte i læringshemmande aktivitetar, viser meir negativ åtferd og har lågare relasjonar til medelevar enn andre elevar. Elevane med problemåtferd og som får spesialundervisning opplever eit langt dårlegare skulemiljø enn andre elevar. Undervisnings- og læringsmiljøet har mindre forklaringsbidrag på læringsresultata til elevar som får spesialundervisning, enn til elevar som ikkje får spesialundervisning Å få spesialundervisning betrar ikkje elevane sin trivsel, reduserer ikkje sosial isolasjon eller utagerande sosial åtferd. Elevane har låge aspirasjonar og ambisjonar.
21 Typiske for opplæringa til elevar som får spesialundervisning Ordinær opplæring er lite tilpassa elevar som strevar. Læringsforventingane er for høge i ordinær opplæring. Manglande samanheng mellom spesialundervisning og ordinær opplæring. Læringspotensialet er stort i spesialundervisning. Elevane er meir aktive med oppgåver, kommuniserer meir med læraren, er mindre engasjerte i læringshemmande åtferd, arbeider med meir tilrettelagde oppgåver enn i ordinær opplæring. I spesialundervisninga blir det høge potensialet for læring ikkje utnytta. Læringsforventingane er låge. Mest undervisining i norsk og matematikk, lite spesialundervisning i «åtferd» Instrumentell «losing» både i ordinær opplæring og i spesialundervisning. «doing without learning». Kontaktlærar sine karakteristikkar av elevane er særs negative. Relasjonen til kontaktlærar er god, tolka som at lærar er ettergjeven, med låge forventningar og enkel undervisning. Elevane blir i stor grad tekne ut.
22 Trass i intensjonane maktar korkje barnehagen eller skulen å oppfylle forventingane om å gje gode vilkår for dei som får spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp. 22
23 Tre forklaringar på manglande kvalitet i opplæringa for dei som strevar: Komplementaritetsteorien Kvaliteten på det ordinære arbeidet i barnehage og skule Supplementsteorien Kvaliteten på det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagen og spesialundervisninga i skulen. Koherensteorien Samarbeid og samanheng mellom ordinær opplæring og spesielle tiltak.
24 LÆRARAR OM KVALITETEN PÅ SAMARBEIDET MED PPT 675 Samarbeid PPT
25 Typisk for sakkunnige tilrådingar Språkleg krevjande (fagterminologi) Legitimiteten henta frå lov og regelverk, men prega av formalitetar. Dei byggjer på ekspertuttalar, kartleggingsverkty, vanskekategoriar og diagnosar. Dei tek lite omsyn til uttalar frå lærarar, mindre frå foreldre og nesten ingen uttalar frå eleven. Dei bygger i mindre grad på observasjonar av den ordinære opplæringa. Samanhengen mellom «diagnosen» og forslag til tiltak kan vere mangelfull, eller fråverande. For mange tilrådingar om utskiljing.
26 Når sakkunnig uttale og enkeltvedtak ligg føre Når enkeltvedtaket er fatta, ressursane er tildelte og ansvaret for å gjennomføre spesialundervisninga er plassert, synest saka om spesialundervisninga på eitt vis å vere avslutta. Kva som så skjer, er det mindre blest om og interesse for.
27 Samhandlingsmønster (Frå Anne Kari Remøy, 2017: Spesialundervisning for fleirspråklege elevar)
28 Kva slags undervisning som har størst effekt With its grounding in effective instructional methodology, special EDUCATION can sometimes be up to 20 times more effective than SPECIAL education (Kavale, 2007, s. 14). there is little evidence to support the notion of disability-specific teaching strategies, all learners benefit from a common set of strategies, they have to be adapted to take account of varying cognitive, emotional and social capabilities. (Mitchell, 2008, s. 8). : selecting strategies on the basis of what is to be learnt rather than what is wrong with the learners. (Florian 2008, s ).
29 Kompetanse- og organisasjonsutvikling Kunstig skilje mellom sakkunnig utgreiing og kompetanse- og organisasjonsutvikling? Sakkunnig utgreiing som del av kompetanse- og organisasjonsutvikling? Det vil krevje ein nær og varig kontakt mellom PPT og institusjonane i utforminga av den sakkunnige uttalen, i utforminga av enkeltvedtaket, i utforminga av IOP-en og i planlegging og gjennomføring av undervisninga.
30 Lærarane Kompetansen til dei som gir spesialundervisning er ikkje ideell for elevane sitt utbyte av opplæringa. Få som har spesialpedagogisk utdanning Mange assistentar
31 Lærarkompetansen Skulen: Store variasjonar i utbytet for elevane (Hanushek, 2014). Høgt kvalifiserte lærarar vil kunne gi læring tilsvarande 1,5 skuleår til elevane sine. Lågt kvalifisert lærarar vil berre gi læring tilsvarande 0,5 skuleår. Gode lærarar vil kunne redusere skilnaden som oppstår mellom elevar frå ulike sosioøkonomiske lag i løpet av tre til fire år Verknaden av å ha lite effektive lærarar varer i årevis, og kan i mindre grad kompenserast med meir effektive lærarar på høgare klassesteg (Hattie, 2009). Peder Haug, 10. mars,
32 Frå lågfunksjonell til høgfunksjonell opplæring for elevar som strevar Spesialundervisning PPT er sakkunnig byråkrat Mest segregert opplæring Tilfeldig gruppering av elevar med enkeltvedtak. Spesialundervisning som saldering i personalet Assistent Lærar utan spesialpedagogisk kompetanse Låge faglege og sosiale forventningar Lavt læringstrykk Mykje instrumentell undervisning Også ordinær opplæring PPT er profesjonell samarbeidspart Mest inkluderande opplæring. Elevar må passe godt saman skal dei vere på same gruppe. Prioritere lærar med spesialpedagogisk kompetanse Utvikle tolærar eller fleirlærarsystemet. Høge faglege og sosiale forventingar Høgt læringstrykk Undervisning for forståing
33 Kva PPT bør ta meir omsyn til! Kombinere sakkunnig og systemorientert arbeid. Meir samhandling med dei impliserte i barnehage og skule. Oppteken av kvaliteten på den ordinære opplæringa. Oppteken av kven som skal undervise i spesialundervisninga. Oppteken av kvar spesialundervisninga skal gå føre seg. Oppteken av kva spesialundervisninga faktisk går ut på Oppteken av samanhengen mellom ordinær undervisning og spesialpedagogiske tiltak.
Korleis utvikle PP-tenesta til å verte byggande for barnehage og skule i framtida? Fagtorg Midt 2018, Stjørdal Peder Haug Høgskulen i Volda
Korleis utvikle PP-tenesta til å verte byggande for barnehage og skule i framtida? Fagtorg Midt 2018, Stjørdal Peder Haug Høgskulen i Volda PPT har viktige oppdrag. I mange høve er oppgåvene svært krevjande
DetaljerSpesialundervisning-haldningar, rammer
Spesialundervisning-haldningar, rammer og regelverk Utdanningskonferansen 2018. Fylkesmannen i Rogaland, Stavanger 16.-17. januar 2018 Peder Haug, Høgskulen i Volda Lite nytt å melde om spesialundervisninga
DetaljerKva er typisk for spesialundervisninga i Norge?
Kva er typisk for spesialundervisninga i Norge? Peder Haug, Høgskulen i Volda, Norge Innlegg på konferansen: Har vi behov for to typer av undervisning i en inkluderende skole? Aarhus Universitet 26. april
DetaljerThe function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015
SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom
DetaljerKorleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane?
Korleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane? Peder Haug Høgskulen i Volda Innlegg på Nasjonal nettverkskonferanse for PPT, Gardermoen den 24. september 2015 Kva PPT bør ta omsyn
DetaljerPPT no og i framtida.
PPT no og i framtida http://liuandco.uk/news/diversity-within-architecture Har du møtt ei PP-teneste har du møtt ei PP-teneste FINN PPT! Oppgåvene til PPT Opplæringslova 5.6 - Tenesta skal hjelpe skulen
DetaljerPP-tjenesten som skolens partner i arbeid med utvikling av læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU
PP-tjenesten som skolens partner i arbeid med utvikling av læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Sentrale problemstillinger for PPT og skole Hvordan kan PP-tjenesten forankre sin rolle og funksjon i kommunenes
DetaljerKvalitet i spesialundervisninga
Kvalitet i spesialundervisninga Analyse Tilsyn Utfordring Kva så? Rådgivar Bjørnar Midtbust Regionsamlingar januar 2017 1 The function of special education Speed Ei svært enkel oppsummering av Peder Haug
DetaljerInkluderende læringsmiljø Hvordan kan vi forstå det? Hvordan kan vi skape det? Lars Arild Myhr, Ytre Helgeland 11. Oktober 2018
Inkluderende læringsmiljø Hvordan kan vi forstå det? Hvordan kan vi skape det? Lars Arild Myhr, Ytre Helgeland 11. Oktober 2018 Stup i det ta lærerutdanning på Hamar! Forskning og utvikling; for praksis,
DetaljerSPESIALUNDERVISNING. Presisering av opplæringslova 5-1 til 5-6 og 4A-2, gjeldande rutinar og ansvarsforhold i Volda kommune.
VOLDA KOMMUNE Skuleavdelinga SPESIALUNDERVISNING Presisering av opplæringslova 5-1 til 5-6 og 4A-2, gjeldande rutinar og ansvarsforhold i Volda kommune. Ein viser også til heftet Spesialundervisning. Veileder
DetaljerOvergang barnehage barneskule -ungdomsskule
Overgang barnehage barneskule -ungdomsskule For tryggleik, trivsel og læring for barnet for foreldra Regelverksamling 26.10.2016 Elin Røyseth, styrar Anne Finsveen Midtbø, rektor barneskule Åge Stafsnes,
DetaljerSpesialpedagogisk hjelp. 1 Rett til spesialpedagogisk hjelp 2 Innhald 3 Organisering 4 saksgang
Spesialpedagogisk hjelp 1 Rett til spesialpedagogisk hjelp 2 Innhald 3 Organisering 4 saksgang Rett til spesialpedagogisk hjelp individuelle rett, regulert i opplæringslova 5.7 gjeld uavhengig av om barnet
DetaljerUtfordringar og nye vegar i spesialundervisninga knytt til tidleg innsats. Peder Haug Høgskulen i Volda Innlegg på Statpedkonferansen, 16.
Utfordringar og nye vegar i spesialundervisninga knytt til tidleg innsats Peder Haug Høgskulen i Volda Innlegg på Statpedkonferansen, 16. mars 2016 Tidleg innsats og spesialundervisning/spesialpedagogisk
DetaljerOpplæringsloven. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte
Opplæringsloven Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte http://www.youtube.com/watch?v=dmdtbep3w9c 21.09.2016 Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Partar
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Regelverket om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning - og om å sikre gode overgangar
Regelverket om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning - og om å sikre gode overgangar Spesialpedagogisk hjelp, barnehagelova kapittel V A Rett til spesialpedagogisk hjelp, 19 a Samarbeid med barnets
DetaljerFunksjonen til spesialundervisninga. Peder Haug LP-konferansen 2017, Hamar september
Funksjonen til spesialundervisninga Peder Haug LP-konferansen 2017, Hamar 19.-20. september Kva funksjon har spesialundervisninga? Spesialundervisninga er bakveggen i skulesystemet, og skal sikre at alle
DetaljerSPESIALUNDERVISNING PRESISERING AV OPPLÆRINGSLOVA 5-1 TIL 5-6 OG 4A-2, GJELDANDE RUTINAR OG ANSVARSFORHOLD
VOLDA KOMMUNE Opplæring og oppvekst SPESIALUNDERVISNING PRESISERING AV OPPLÆRINGSLOVA 5-1 TIL 5-6 OG 4A-2, GJELDANDE RUTINAR OG ANSVARSFORHOLD Viser og til Veilederen Spesialpedagogisk hjelp og Veilederen
DetaljerOt/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring
Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerRETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET
Ikkje offentleg jf. Forvaltningslova 13 Skulens navn RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Namnet til eleven Adresse Dato: VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING SKULEÅRET Namnet til eleven: Født: Utdanningsprogram:
DetaljerBruk av IKT i spesialundervisninga
Bruk av IKT i spesialundervisninga Terje Mølster Høgskolen i Innlandet Kvifor er dette viktig? The reason for the importance of ICT in special needs education is a consequence of the many innovations that
DetaljerTilpasset opplæring Geir Nordal-Pedersen Gro Hartvedt
Tilpasset opplæring Sentrale begreper Tilpasset opplæring Spesialundervisning Spesialpedagogisk hjelp Likeverdig opplæring Inkluderende opplæring Opplæringsloven 1-2 Formålet med opplæringen Opplæringa
DetaljerHovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
DetaljerInnholdskrav til sakkyndig vurdering. 22. november 2017
Innholdskrav til sakkyndig vurdering 22. november 2017 Formålsparagrafene Barnehageloven 1 «Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og
DetaljerKvalitetskriterium i PP-tenesta
Kvalitetskriterium i PP-tenesta For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke
DetaljerRetten til spesialundervisning
Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte
DetaljerTorsdag 31.oktober 2013 FAGSAMLING OM SKULE
Torsdag 31.oktober 2013 FAGSAMLING OM SKULE Sentrale hensyn bak bestemmelsene (frå udir sin gjennomgang) Ivareta søkernes rettssikkerhet Likere praksis Hindre usaklig forskjellsbehandling Prioritet i inntaket
Detaljer"Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon?
Avdeling for PPT og spesialskoler "Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon? Walter Frøyen Oslo Oslo er fylke og Oslo er kommune Vugge til grav 188 opplæringssteder
DetaljerVURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss
VURDERING fordi vi stiller krav og vi bryr oss 3 Helsing frå rektor INNHALD Helsing frå rektor Side 3 Skulen sin visjon Side 4 Kva handler vurdering om Side 5 Dette har du som elev plikt til Side 6 Dette
DetaljerHaugalandsløftet Haugalandsløft
Haugalandsløftet informasjon Kommunalt FAU 21. Mai 2012 MÅL Færre elevar i spesialundervisning Fleire elevar i ordinær undervisning Ikkje ut frå økonomisk motiv, men for at skulen skal inkludere alle elevar.
DetaljerVårt felles ansvar. Korleis skape gode møteplassar mellom barnehage og PPT? 2. Mars Ann Therese Stamnesfet
Vårt felles ansvar Korleis skape gode møteplassar mellom barnehage og PPT? 2. Mars 2016 Ann Therese Stamnesfet Ulike møteplassar der barnehage og PPT samhandlar: Ressursteam: bhg, ppt (helsesøster, barnevern)
DetaljerForeldre til barn som strevar si oppleving av samarbeidet mellom heim og skule. Åshild Askeland Johnsen
Foreldre til barn som strevar si oppleving av samarbeidet mellom heim og skule. FN si erklæring om menneskerettar artikkel 26: foreldre har fortrinnsvis rett til å bestemme kva slags undervisning deres
DetaljerNy Øyra skule. Pedagogisk plattform
Ny Øyra skule Pedagogisk plattform PEDAGOGISK PLATTFORM Visjon Øyra skule vil arbeide for å nå dei overordna nasjonale målsettingane i Kunnskapsløftet gjennom ein inkluderande skule med mottoet: Ein god
DetaljerPLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE
Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle
DetaljerInntaksmøte
-Ein tydeleg medspelar Inntaksmøte 30.03.2017 Velkommen Tal etter inntak Behov 14/15 15/16 16/17 17/18 Før inntak Vanske, behov for tilrettelegging Spesialundervisning inneverande skoleår 565 631 830
DetaljerKorleis utvikle eit inkluderande læringsmiljø?
Korleis utvikle eit inkluderande læringsmiljø? Peder Haug Høgskulen i Volda Skuleleiarkonferansen 2011 Inkluderande læringsmiljø 1 Inkluderande læringsmiljø 2 Rädslans pedagogik Inkluderande læringsmiljø
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.
Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Bakgrunn for meldinga - KD Nesten alle barn går i barnehage Summen små barn i barnehage har auka betrakteleg seinare åra Trygge barnehagar med høg kvalitet For stor skilnad i kvaliteten på det allmennpedagogiske
DetaljerEid kommune Spesialpedagogisk plan
Eid kommune Spesialpedagogisk plan 2013-2017 Plan for tilrettelegging av opplæringstilbodet for barn, unge og vaksne med særskilde behov Vedteke: Driftsutvalet Saks nr: 13/965 Dato: 16.10.13 Forord Intensjonen
DetaljerEin skule for alle, også utviklingshemma?
Ein skule for alle, også utviklingshemma? AV PEDER HAUG Institutt for pedagogikk, Høgskulen i Volda I dag er skulen den einaste fellesarenaen for alle barn og unge i landet vårt, difor er han særs viktig.
DetaljerMitt SULA. «EIN GOD OPPVEKST VARER HEILE LIVET» Erfaringssamling 8.mars Anne-Grethe Skjærseth Kommunalsjef kultur og oppvekst
Mitt SULA «EIN GOD OPPVEKST VARER HEILE LIVET» Erfaringssamling 8.mars 2013 Anne-Grethe Skjærseth Kommunalsjef kultur og oppvekst .VISJONEN I SULA KOMMUNE KORLEIS FÅR SULA SÅ GOD KVALITET PÅ DET ORDINÆRE
Detaljer«Med rom for alle» Rådet for funksjonshemmede Hilde Forfang
«Med rom for alle» Rådet for funksjonshemmede 7.2.14 Hilde Forfang VISJON: Elever og foresatte i Lillehammer opplever en skole der de blir møtt med åpenhet, tillit og respekt, og der elevene får støtte
DetaljerOppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.
Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon
DetaljerKjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT
Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT Opplæringsloven 5-6 Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med
DetaljerInntak til vidaregåande skule for søkjarar med fortrinnsrett, søkjarar med rett til individuell handsaming og minoritetsspråklege søkjarar.
Inntak til vidaregåande skule for søkjarar med fortrinnsrett, søkjarar med rett til individuell handsaming og minoritetsspråklege søkjarar. Søknadsfristen er 1.februar. Nytt for skuleåret 2017-2018: Alle
DetaljerUTVIKLINGSPLAN Bø skule
UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen
DetaljerEvaluering av NSSU AUD- rapport nr. 2-11
Evaluering av NSSU AUD- rapport nr. 2-11 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) 2011 1 2 Metode Undersøkinga er gjennomført av AUD på oppdrag frå, og i samarbeid med Opplæringsavdelinga. Gjennomføringsperiode:
DetaljerTema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon
SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Bakgrunn for meldinga - KD Nesten alle barn går i barnehage Summen små barn i barnehage har auka betrakteleg seinare åra Trygge barnehagar med høg kvalitet For stor skilnad i kvaliteten på det allmennpedagogiske
DetaljerThe Function of special education «Speed-Prosjektet»
.11.17 Ulike elevgruppers utvikling av prestasjonar i matematikk med eller utan spesialundervisning Resultat frå SPEED-prosjektet «Sammen om oppdraget!» Gardermoen 1. november 17 Leif Bjørn Skorpen Høgskulen
DetaljerB Del 1 For elev med IOP i enkelte eller alle fag/ full kompetanse Kontaktlærar fyller ut
Skolen sitt namn: Ikkje offentleg, Jfr. off. lov 13, Fvl 13 Individuell opplæringsplan IOP Halvårsevaluering Årsevaluering med evalueringar Hei på deg! Dette er ei hjelpefil for deg som lurer på kva du
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015
Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor
DetaljerSpesialpedagogiske utfordringar TVrolla
Spesialpedagogiske utfordringar TVrolla Aktualitet: Mål og innhald : 3 delt økt: Fokus på lovverk knytta til spesialpedagogikk Fokus på tillitsvaldrolla i arbeidet Fokus på varsling og system for avvik
DetaljerFagdag om søkjarar til vgo med B-skjema
Fagdag om søkjarar til vgo med B-skjema Torsdag 19. april 2018 Kl. 10:30-15:30 Quality Hotel Alexandra, Molde Kari Plan for dagen 10.00-10.30 Registrering 10.30-11.05 Årshjul 2018 Tal frå innsøkinga 11.05
DetaljerInnsøking og organisering. -Ein tydeleg medspelar
Innsøking og organisering -Ein tydeleg medspelar Klare retningslinjer: Opplæringslova 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Veilederen spesialundervisning Opplæringslova 8-2. Organisering av
DetaljerUtviklingsplan for Pedagogisk-psykologisk teneste for vidaregåande opplæring
Utviklingsplan for Pedagogisk-psykologisk teneste for vidaregåande opplæring 2014 2017 www.sfj.no 1. Innleiing. Hovudutval for opplæring vedtok i sak 38/09 Utviklingsplan pedagogisk-psykologisk teneste
DetaljerFylkeskommunen i Nord-Trøndelag, torsdag 16. februar 2017
Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag, torsdag 16. februar 2017 Bestilling: Sakkyndig vurdering av behovet for spesialundervisning Overgangene mellom sakkyndig vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning
DetaljerSpesialpedagogiske utfordringar TVrolla
Spesialpedagogiske utfordringar TVrolla Aktualitet: Mål og innhald : 3 delt økt: Fokus på lovverk knytta til spesialpedagogikk Fokus på tillitsvaldrolla i arbeidet Fokus på varsling og system for avvik
DetaljerFrå sakkunne til undervising
Frå sakkunne til undervising Om spesialundervising og tilrettelegging i ordinær klasse Sigfrid Teigland og Elisabeth Andreassen OT/PPT region Nord Innlegg på rådgiversamling i Bergen Oppdraget vårt OT/PPT
DetaljerPEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Postadresse: Postboks 99, 4097 SOLA Besøksadresse: Soltunvegen 8, 4050 SOLA Tlf: Telefax:
PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Postadresse: Postboks 99, 4097 SOLA Besøksadresse: Soltunvegen 8, 4050 SOLA Tlf: 51 65 33 90 Telefax: 51 65 35 55 SOLA KOMMUNE HENVISNINGSSKJEMA FOR BARN I FØRSKOLEALDER
DetaljerGod praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet
God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x
DetaljerInformasjon om Sør-Fron ungdomsskule. Skuleåret
Informasjon om Sør-Fron ungdomsskule Skuleåret 2019-2020 Her tek vi for oss; Presentasjon av trinna Om skulen Trivsel og læring for alle, forventningar Skuleområdet Timeplan Vurdering Utviklingsamtalar
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte
DetaljerMÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE
MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2007-2008 Utdanningsavdelinga - utviklingsområde og utviklingsmål 1.ELEVDELTAKING TILTAK HOVUDANSVARLEG TIDSFRISTAR Skulen skal sikre elevane deltaking
DetaljerSpørsmålsrunde
Spørsmålsrunde 02.11.16 Kvifor har ikkje Sogn og Fjordane søkbare tilbod for alternativ opplæring? I Norge har fellesskolen lange tradisjoner. Fellesskolen er gjennomsyret av prinsippene om inkludering,
DetaljerTilvising til Pedagogisk-psykologisk teneste
PPT J.fr.Forvaltningslova 13 nr 1 Tilvising til Pedagogisk-psykologisk teneste Tenesta skal hjelpe skulen og barnehagen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa
DetaljerVedlegg: doc; doc
Høyringsuttale Fra: Anne Hjermann [Anne.Hjermann@post.hfk.no] Sendt: 29. oktober 2007 12:02 Til: Postmottak KD Emne: Høyringsuttale Vedlegg: 110205599-4-200705131-2.doc; 110205599-2-200705131-5.doc Vedlagt
DetaljerInformasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder
Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,
DetaljerProsedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune
Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2018 BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barnehagelova 19 g.barn med nedsatt funksjonsevne Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne
DetaljerVaksenopplæringa i Sula
Vaksenopplæringa i Sula Vedlikehald av kunnskap, læring og utvikling. Kommunikasjon Meistring Engasjement Glede og latter Sosial kompetanse Kommunikasjon For oss kan kommunikasjon vere å formidle og å
DetaljerUtviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."
Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid
DetaljerTidlig innsats innen barnehage og skole
Tidlig innsats innen barnehage og skole Tidlig innsats i barnehage og skole Innsendt spørsmål: Sentrale regler og bestemmelser som legger føringer for gjeldende praktisering Hvilke krav bør stilles til
DetaljerFelles nasjonalt tilsyn Tema: Skulemiljø
Felles nasjonalt tilsyn 2018-2021 Tema: Skulemiljø Om tilsynet Tilsynet har 2 hovudtema: 1. Skulens aktivitetsplikt for å sikre at elevane har eit trygt og godt skulemiljø 2. Skulens plikt til å arbeide
DetaljerK-SAK 53/18. TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2017
Stab FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Postboks 2520 6404 MOLDE Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2018/573 A20 DOK 28.05.2018 K-SAK 53/18. TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2017 Vedlagt fylgjer
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Vigrestad storskule Mål 1: Elevane skal oppleve ein meir praktisk skule der elevane får erfaring med og utvikle sine praktiske talent. a. Elevane skal få bruke sine praktiske
DetaljerTilvising til PP-tenesta for barn under opplæringspliktig alder
SOGN PEDAGOGISK - PSYKOLOGISK TENESTEKONTOR Leikanger, Luster, Sogndal, Aurland, Vik, Sogn og Fjordane fylkeskommune Unnateke offentlegheit: Offl. 13, jfr. fvl. 13.1.1 Tilvising til PP-tenesta for barn
DetaljerNy skole Dovre - eit styrkingstiltak i grunnskolen
Ny skole Dovre - eit styrkingstiltak i grunnskolen 2009: Faresignal høg andel spesialundervisning, stigande tendens lite spesialundervisning i dei yngste klassane, mykje i ungdomsskolen høgt fråfall i
DetaljerMÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE
MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2007-2008 Utdanningsavdelinga -utviklingsområde og utviklingsmål 1.ELEVDELTAKING TILTAK HOVUDANSVARLEG TIDSFRISTAR Skulen skal sikre elevane deltaking i:
DetaljerFjell kommune Arkiv: 214 Saksmappe: 2015/ /2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: SAKSDOKUMENT
Fjell kommune Arkiv: 214 Saksmappe: 2015/2181-25368/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 16.11.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 16/15 Komité for drift og forvaltning 01.12.2015 Uttale til høyringa
DetaljerHandlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes
Handlingsplan for grunnskulen i Vestnes 2010 1. Innleiing Handlingsplanen for grunnskulen i Vestnes bygg på behov tilstandsrapporten viser, og på behov som er komne fram etter at administrasjonssjefen
DetaljerKultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl
Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med
DetaljerMÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009
MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009 Utdanningsavdelinga -utviklingsområde og utviklingsmål 1.Elev- og lærlingedeltaking sikre elevane deltaking i: Skulestartpakke m/oppfølging: styrking
DetaljerProsedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune
Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå oktober 2016 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barnehagelova 19 g.barn med nedsatt funksjonsevne Kommunen skal sikre at barn med nedsatt
DetaljerUtgreiing/vurdering av : Tale/ språkvanskar Fag/spesifikke lærevanskar Merksemd/konsentrasjon
RAUMA KOMMUNE Barn- og unge enheten PPT Ikkje offentleg Off.lova 13 J.fr.Forvaltningslova 13 nr 1 Tilvising til Pedagogisk-psykologisk teneste Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling
DetaljerSPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN
Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad
DetaljerNYE RUTINAR I SAMBAND MED INNTAK TIL VIDAREGÅANDE OPPLÆRING 1.FEBRUAR.
NYE RUTINAR I SAMBAND MED INNTAK TIL VIDAREGÅANDE OPPLÆRING 1.FEBRUAR. Det er kome ny forskrift til Opplæringslova kap 6. «Inntak til vidaregåande opplæring» som gjeld frå 01.09.2013. Dette inneber mellom
DetaljerRettane til sterkt svaksynte og blinde elevar Udir
Rettane til sterkt svaksynte og blinde elevar Udir-9-2012 Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane
Detaljerpå vegne av barn og unge
HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL FØRE TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTA RESSURSANE SINE OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKULE 4 hovudområde for
DetaljerLokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og Fjordane fylkeskommune
Vedlegg 1 Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og Fjordane fylkeskommune Heimel: Fastsett av fylkestinget 14.10.2014, med heimel i forskrift til opplæringslova
DetaljerAlle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg
Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg 26.04.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012
HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing
DetaljerINTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009
INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 1 Kapittel 1: Definisjoner Tilpasset opplæring: Følgende definisjoner av tilpasset
DetaljerSkule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule
Skule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule Peder Haug, Institutt for pedagogikk, Høgskulen i Volda Innlegg ved: Innlandets utdanningskonferanse,
DetaljerOverganger. Solveig H. Myklestad PP- tjenesten, Halden kommune
Overganger Solveig H. Myklestad PP- tjenesten, Halden kommune Overganger kan beskrives som en prosess av endringer som barnet og familien erfarer når det beveger seg fra en setting til en annen. Disse
DetaljerSamhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring?
Avdeling for PPT og spesialskoler Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Walter Frøyen, Avdelingsdirektør for PPT og spesialskoler i Oslo Oslo Oslo
DetaljerAlle grunnskular. Fagavdeling barnehage og skole
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 200807521-51 Saksbehandlar: OLHG Emnekode: SARK-2000 Til: Frå: Alle grunnskular Fagavdeling barnehage og skole Dato: 17. august 2010
DetaljerOrientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 02/2011 Dato: 4. januar 2011 Saksnr.: 201100004-2 Saksbehandler: LIAG Emnekode: SARK-20 Til skolene SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN
DetaljerSPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Unntatt offentlighet Off.l. 13 jfr. 13 forv.l Rundskriv Rundskriv nr.: 3/2015 Dato: 6. januar 2015 Saksnr.: 201500011-3 Saksbehandler: LIAG Emnekode:
Detaljervidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2010-2014 Kompetanse og kvalitet høyrer framtida til. Som aktiv medspelar satsar Møre og Romsdal fylke på framtida, for det er der
DetaljerLæring i fellesskapet å tilpasse skolen til elevmangaldet. Seniorrådgiver Herlaug Hjelmbrekke Statped midt
Læring i fellesskapet å tilpasse skolen til elevmangaldet Seniorrådgiver Herlaug Hjelmbrekke Statped midt Både usikkerheit og entusiasme knytta til Hans-Kristian sin skolestart Kva skulle dei legge vekt
Detaljer