Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Transkript

1

2 Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste

3 DISPOSISJON Oversikt ansatte Hverdagen i PPT Lovhjemmel

4 ANSATTE PPT KLÆBU Leder: Barbro Finanger Lande Ped.-psyk.rådgiver: Ingeborg K. Aalmo Ped.-psyk.rådgiver: Jeanette Nordtømme Spesialpedagog: Elisabeth Espnes

5 PPT KLÆBU nye henvisninger Totalt ca. 250 saker til enhver tid Skriver omtrent 100 sakkyndige vurderinger i året Fagsamlinger og forelesninger for skolene Deltatt på foreldremøter, med temainnlegg og informasjon vedr. enkeltelever Møter overgang bhg./ skole og skole/ skole Diverse systemsaker på enkelte klassetrinn Tverrfaglige møter internt og eksternt Kontaktpersonordning Foreldreveiledningskurs, DUÅ Samarbeidsmøter og ansvarsgruppearbeid Utredning, samtaler, veiledning Videre henvisninger av enkeltelever Faglige oppdateringer og utdanninger

6 SAMFUNNSOPPDRAGET Målet for opplæringen er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Opplæringen skal gi hver elev kompetanse til å ta hand om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å være andre til hjelp. (Fra Generell del av læreplanen)

7 PPT Hjemlet i Opplæringslova 5-6 og Barnehageloven 19 a, c og d Som rådgivende, saksbehandlende organ en del av den offentlige forvaltningen Underlagt eiers allmenne instruksjonsmyndighet, men kan ikke instrueres om hva de faglige vurderingene skal gå ut på eller når det gjelder skjønnsmessige vurderinger og konklusjoner Kan gis tilleggsoppgaver

8 MANDAT SKOLE Oppll. 5-6: Pedagogisk-psykologisk teneste Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk psykologisk teneste. Den pedagogiskpsykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta.

9 MANDAT BARNEHAGE Barnehageloven 19 c: Pedagogisk-psykologisk tjeneste Kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste er sakkyndig instans i saker om spesialpedagogisk hjelp. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige vurderinger. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal bistå barnehagen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med særlige behov.

10 A Kunnskaps departementet Sentralt nivå STATLIGE ORGAN B Utdanningsdirektoratet Politiske krav og forventninger D C Profesjonelle krav og forventninger Fag organisasjoner Meso nivået Fylkesmannen E Kommunestyre Politisk utvalg KOMMUNALE AKTØRER F Skolesjefen Politiske krav og forventninger Profesjonelle krav og forventninger H G Foreldre og foreldreutvalg Skoleledere og lærere Lokalt nivå SKOLER Pedagogisk-psykologisk tjeneste

11 TILPASSET OPPLÆRING OG TIDLIG INNSATS Jf. Oppll. 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.

12

13 KJERNEN I OPPLÆRINGSLOVEN Den enkelte ungdom skal etter 13 års opplæring i den norske skole kunne si at: På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom skolegangen har jeg fått utnyttet evnene mine og jeg har trivdes på skolen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

14 FORVENTNINGER Hvilke forventninger har vi til hverandre? Rollen til PPT. Ekspert? Veileder? Hvilke forventninger har foreldre til PPT? Forventninger til/fra rådmannsnivå? Forventninger til PPT nasjonalt i tillegg til lovhjemmel: Kvalitetskriteriene, Udir 2016

15 KVALITETSKRITERIENE 1. PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng 2. PP-tjenesten arbeider forebyggende 3. PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole 4. PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner

16 GJENNOMGÅENDE OVERORDNEDE FØRINGER Tilpasset opplæring og inkludering Tidlig innsats Helhet og sammenheng i barnets/elevens tilbud Helhet, sammenheng og kvalitet i prosessen og i dokumentene Fra bekymring til handling en utviklings- og læreprosess For barnet/eleven: En reell og opplevd forbedring : mestring, inkludering (deltakelse) og tilfredsstillende utbytte.

17 OPPLL. 5-1: RETT TIL SPESIALUNDERVISNING Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning

18 5-1 RETT TIL SPESIALUNDERVISNING (2) I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2.

19 RETTEN TIL SPESIALUNDERVISNING, 5-1 Hvem har rett? Ikke tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen Hva har eleven rett til? Et samlet opplæringstilbud som kan gi eleven forsvarlig utbytte Samme timetall Skal gis på nærskolen Legge vekt på elevens utviklingsutsikter Realistiske opplæringsmål for eleven Likeverdighetsprinsippet ( i forhold til andre elever ) Rett ikke plikt Utarbeides i samarbeid med elev og foreldre, 5-4 siste ledd

20 BARNEHAGELOVEN 19 A: RETT TIL SPESIALPEDAGOGISK HJELP Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage. Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i gruppe. Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning. Kommunen skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for barn bosatt i kommunen.

21 SPESIALPEDAGOGISK HJELP Barn som ut fra vurderingen har behov for hjelp har rett til hjelp Vurderingen skal gjøres ut fra barnets utviklingsmessige behov. Når barnet går i barnehage, skal også det ordinære pedagogiske tilbudet vurderes Stimulering og utvikling gjennom likeverdig deltakelse barnets kompetanse

22 PRESISJON SPESIALPEDAGOGISK HJELP Det trenger ikke nødvendigvis være noen forskjell i tiltakene som er en del av den spesialpedagogiske hjelpen, og allmennpedagogisk hjelp. Det er individrelateringen og målet med tiltaket som er det relevante. Tiltaket er å regne som spesialpedagogisk hjelp dersom det tar sikte på å hjelpe et barn for å bedre hans/hennes lærevansker eller manglende/sen utvikling.

23 VURDERINGSTEMAER Vurdering av skolens og barnehagens opplæringstilbud i den ordinære opplæringen Skolens/barnehagens egenvurdering PPTs vurdering. Hva bør vurderes, og etter hvilke kriterier? Tar vi dette mandatet på alvor og har vi nødvendig kompetanse/verktøy? Klasse- og gruppeledelse, relasjoner, struktur/organisering, variasjon, vurdering for læring Det kritiske utenifrablikket; tør vi og vil vi bruke det? Har vi eller kan vi bygge opp legitimitet?

24 SAKKYNDIG VURDERING Samlet (etterprøvbar) vurdering av ressurser, utfordringer og utviklingsmuligheter basert på det som er kommet fram gjennom samtaler, observasjoner, kartlegging og testing.

25 SAKKYNDIG VURDERING - PPT Den sakkyndige vurderingen skal ifølge Oppl.l. 5.3 og Bhg.l. 19 d blant annet gjøre rede for og ta standpunkt til : Elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet Lærevansker hos eleven og andre særlige forhold som er viktige for opplæringa Realistiske opplæringsmål for eleven Om en kan hjelpe på vanskene eleven har innenfor det ordinære opplæringstilbudet Hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud Skriftlig rapport med en utredningsdel og en tilrådingsdel

26 TILRÅDNING Tilrådning om spesialundervisning når anbefalt opplæringstilbud ikke vurderes å kunne gjennomføres fullt ut innenfor den ordinære opplæringen. Fag/deler av fag/ områder Alternative opplæringstiltak Omfang Kompetanse Tilsvarende for barnehager. MEN: Ikke barnehageplikt i Norge

27 TJENESTENS LOVPÅLAGTE OPPGAVER (INDIVIDUELT ARBEID), OPPL.L. 5-6, 2.LEDD,, BHG.L. 19D Rett og plikt til opplæring, 2-1 Utsatt skolestart, 2-1 Framskutt skolestart, 2-1 Fritak for opplæring, 2-1 Hoppe over ett år, ett år ekstra, gå om et år, 2-1 Fritak fra aktiviteter, 2-3a Fritak fra eksamen, 3-16 i forskrift Hjelpemidler til eksamen, 3-19 i forskrift Særskilt tilrettelegging ved eksamen, 3-20 i forskrift Vurdering av unntak for vilkår for å få vitnemål, 4-32 i forskrift Vurdering av unntak for vilkår for å få fag-/svennebrev, 4-66 i forskrift Vurdering ved fritak for vurdering i norsk sidemål, 4-11 i forskrift Særskilt tilrettelegging ved eksamen og prøver, 4-24 Plikter i forhold til lærlinger, 4-2, 3.ledd Plikter i forhold til lærekandidater, 4-2, 3. og 4.ledd Plikter i forhold til privatskoler, 3-6 i privatskolelov Plikter i forhold til elever i videregående privatskoler, 3-6 i privatskolelov Plikter i forhold til voksne i ordinær grupper/klasser, jf elever Sakkyndige vurderinger ved spesialundervisning Sakkyndige vurderinger ved søknad om særskilt prioritert utdanningsprogram Sakkyndige vurderinger ved inntak av tegnspråklige søkere Sakkyndige vurderinger ved opplæringsordning for tegnspråklige Sakkyndige vurderinger ved punktskriftopplæring Sakkyndige vurderinger ved inntil to år ekstra rett Spesialpedagogisk hjelp, 19 A

28 ELEVEN ELLER OMGIVELSENE? INDIVID ELLER SYSTEM Vår viktigste oppgave som lærere (og foreldre) er å hjelpe elevene (barna) til å utvikle og forbedre sin kapasitet til å ta ansvar for egen læring, og å lære av erfaringer! Dette gjelder, grovt sett, på alle områder (matematikk, språk, fotball, spydkast, osv.), og på alle nivå når det gjelder forutsetninger. Kjell Skogen Har barnet en vanske eller har systemet en vanske? Utrede barn kun dersom alt rundt (systemet) er på plass

29 DIVERSE OM SAMARBEID Forskjeller på de enkelte skolene og barnehagene PPT opptatt av: Har ledelsen nærhet til det spesialpedagogiske feltet? Proaktiv ledelse opp mot utfordringene på det spesialpedagogiske feltet? Kommunikasjon internt; på skolen og i kommunen Vurderer rektor/ styrer systemiske aspekter før henvisning sendes? Tydelige forventninger til den enkelte lærer/ ped.leder? Samarbeid med PPT; behov for å avstemme virkelighetsoppfattelsen

30 HVA PPT GJØR MED KARTLEGGING PPT vurderer behov PPTs vurdering avhenger ikke av diagnoser, men diagnostisering likevel viktig for forståelse Diagnoseforståelse viktig for barnets hverdag i barnehage og på skolen Skjønnsvurderinger om behov. Diagnosekunnskap beskytter mot feildiagnostisering og feil tiltak PPTs rolle overfor skole/ foreldre/ helse

31 DIAGNOSER OG VANSKER Nevropsykologiske diagnoser ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse Tourettes syndrom Autismespekterlidelser Aspergers syndrom Diverse utviklings- og tilpasningsforstyrrelser PU

32 DIAGNOSER OG VANSKER FORTS. Lese- og skrivevansker Dysleksi Språkvansker Matematikkvansker og dyskalkuli ME Angst og depresjon Skolevegring Diverse tilknytningsforstyrrelser PTSD Atferdsforstyrrelser (feks ODD)

33 SJELDNE DIAGNOSER Statped Frambu: en del av den nasjonale kompetansetjenesten for sjeldne diagnoser:

34 TESTING OG KARTLEGGING

35 OVERGANG TIL TRONDHEIM Tilbakemeldinger fra skolene og barnehagene om at det er ønske om videreføring av kontaktordningen Ønske om videreføring av fokus på systemrettet arbeid, organisasjons- og kompetanseutvikling Opprettholde effektivitet i saksbehandling

36 Takk for oppmerksomheten!