PP-tjenesten som skolens partner i arbeid med utvikling av læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Transkript

1 PP-tjenesten som skolens partner i arbeid med utvikling av læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU

2 Sentrale problemstillinger for PPT og skole Hvordan kan PP-tjenesten forankre sin rolle og funksjon i kommunenes helhetlige arbeid for utvikling av inkluderende læringsmiljø i barnehage og skole? Hvordan kan PP-tjenesten utvikle og forbedre samarbeidsformer med skoler slik at samarbeidet i større grad bidrar til bedre resultater for elevene?

3 Forventninger til PP-tjenesten (St.meld. 18) PP-tjenesten skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng i tiltak for barn, unge og voksne med særlige behov. PP-tjenesten skal arbeid forebyggende og mer systemrettet ved å gi råd og veiledning tilknyttet blant annet pedagogisk ledelse, læringsmiljøet og didaktiske spørsmål PP-tjenesten skal fokusere på tidlig innsats i barnehage og skole ved å bidra til pedagogiske tiltak iverksettes så tidlig som mulig når problemer oppdages eller avdekkes. Disse forventningene handler om samhandling, og kan ikke besvares av PPT alene. De må fortolkes og oversettes til lokale mål og tiltak i hver kommune og på hver skole.

4 Kvalitetskriterium i PP-tenesta PP-tenesta er ei fagleg kompetent teneste PP-tenesta er tilgjengeleg og medverkar til heilskap og samanheng PP-tenesta bidreg til tidleg innsats PP-tenesta arbeider førebyggjande /

5 PP-tenesta arbeider førebyggjande Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har ei felles forståing av inkluderande opplæring, tilpassa opplæring og tilfredsstillande utbytte av opplæringen Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har rutinar for korleis PP-tenesta kan gjere seg kjend med skolebasert vurdering. Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har avklart det ansvaret og den rolla PPtenesta har i arbeidet med skolemiljøet (opplæringslova kap. 9a). Kommunen og fylkeskommunen har i samarbeid med PP-tenesta, barnehagane og skolane konkretisert det ansvaret og dei rollene PPtenesta har i det førebyggjande arbeidet.

6 Inkludering, hvem gjelder det? Inclusive education is like an island, considered as a separate territory from mainstream education, with its own discourses, policies and practices (Persson. B, 2012)

7

8 Hvor spesiell er spesialundervisning Fleire metastudiar av spesialundervisning syner at allmenne strategiar for å undervise elevane gir best resultat for flest elevar (Cook & Schirmer, 2003; Kavale 2007; Mitchell, 2008; Norwich & Lewis, 2007). there is little evidence to support the notion of disability-specific teaching strategies, but rather that all learners benefit from a common set of strategies, even if they have to be adapted to take account of varying cognitive, emotional and social capabilities (Mitchell, 2008, s. 8).

9 Noreg har skreve under traktatar og konvensjonar om inkludering, som handlar om at barn skal få opplæring i eit sosialt felleskap. Det syndar vi ganske kraftig i mot. Og utgangspunktet for denne synda er den sakkyndige vurderinga frå PPT. Peder Haug, prosjektleder SPEED

10 Et godt læringsmiljø med et inspirerende klasseklima og en anerkjennende og strukturert læringsledelse er understøttende for læring hos alle elever. (Mitchell, 2014)

11 Pedagogiske strategier som fremmer inkluderende undervisning (Mitchell, 2014) Tydelige ledelse av klasser og undervisningsforløp Språklig og faglig klarhet og struktur i undervisningen Gode og støttende relasjoner mellom elev og lærer Høye og realistiske forventinger til alle elever En variert og sammenholdt undervisning God feedback-kultur

12 Inkludering (Peder Haug) Staten Verdier, idelologi Fellesskap Deltagelse Medvirkning Utbytte Kommune Organisering, vilkår Skole Praktisk handling Elev Opplevelser, erfainger

13 Summeoppgave, lokale forventninger til PPT Vurder egen kommune ifht kriteriet: Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har ei felles forståing av inkluderande opplæring, tilpassa opplæring og tilfredsstillande utbytte av opplæringen

14 PP-tenesta arbeider førebyggjande Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har ei felles forståing av inkluderande opplæring, tilpassa opplæring og tilfredsstillande utbytte av opplæringen Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har rutinar for korleis PP-tenesta kan gjere seg kjend med skolebasert vurdering. Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har avklart det ansvaret og den rolla PPtenesta har i arbeidet med skolemiljøet (opplæringslova kap. 9a). Kommunen og fylkeskommunen har i samarbeid med PP-tenesta, barnehagane og skolane konkretisert det ansvaret og dei rollene PPtenesta har i det førebyggjande arbeidet.

15

16

17 Omfang spesialundervisning trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn

18 Studie- / yrkeskompetanse etter 5 år (2015), foreldre med grunnskole som høyeste utdanning

19 Foreldres utdanningsnivå og grunnskolepoeng ,55 35,2 35, ,8 34,6 34,55 34,5 34,45 34,4 34,35 34,35 34,35 34, ,9 33, , Totalt Gutter Jenter 28 28

20

21 Bruk av data Målsetting Kunnskaps -informerte beslutning er Datainnsamling Analyse av data

22 Gjennomføringsgrad vgo Landet Hedmark kull 2002 kull 2003 kull 2004 kull 2005 kull 2006 kull 2007 kull 2008 kull 2009 kull

23 Gjennomføringsgrad vgo elever Landet Hedmark kull 2002 kull 2003 kull 2004 kull 2005 kull 2006 kull 2007 kull 2008 kull 2009 kull

24 Summeoppgave I hvilken grad er PP-tjenesten involvert i analyser og tiltaksutvikling basert på data om kommunens og skolenes virksomhet?

25 PP-tenesta arbeider førebyggjande Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har ei felles forståing av inkluderande opplæring, tilpassa opplæring og tilfredsstillande utbytte av opplæringen Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har rutinar for korleis PP-tenesta kan gjere seg kjend med skolebasert vurdering. Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har avklart det ansvaret og den rolla PP-tenesta har i arbeidet med skolemiljøet (opplæringslova kap. 9a). Kommunen og fylkeskommunen har i samarbeid med PP-tenesta, barnehagane og skolane konkretisert det ansvaret og dei rollene PPtenesta har i det førebyggjande arbeidet.

26 Spørsmål til Skole-Norge 2016 (Gjerustad 2016)

27 Spørsmål til Skole-Norge 2016 (Gjerustad 2016)

28 Spørsmål til Skole-Norge 2016 (Gjerustad 2016)

29 Koherens i kultur for læring Overordnede målsettinger og felles retning Kapasitetsbygging og utvikling av kollektive kulturer Ledelse på alle nivå Bruk av kartleggingsresultater for å forbedre praksis Tydelige læringsmål og kvalitativ god pedagogisk praksis

30 Rektor som lærernes kontaktlærer Lærernes kompetansebygging bør gjøres til skolens kompetansebygging Dette arbeidet læring må ledes som en didaktisk prosess Gjøre kunnskap tilgjengelig Sette rammer for refleksjon Tydeliggjøre krav til innsats, prøve ut tiltak Oppfølging og tilbakemeldinger Veiledning

31 Utviklingshjulet (E. Irgens) Kollektiv drift Individuell drift Kollektiv utvikling Individuell utvikling

32 -Æ har prøvd å driv med gruppeveiledning på den skolen. Det va mæst som å gjet katta! (Eks PPT rådgiver)

33 Ulike samarbeidsbaserte skolekulturer (Hargreaves & Fullan 2012) Balkanisering Kunstig kollegialitet Profesjonelle læringsfellesskap Grupper, nettverk og sammenslutninger

34 Ansvar og oppgaver for PPT Delta i felles kompetanseheving Involveres i analyse av lokale data Bidra med forskningsbasert kunnskap både om læringsmiljø og organisasjonslæring Veilede skoleledere og lærergrupper i utviklingsarbeid Observere og gi feedback

35 How to Squander Your Coaching Efforts Michael Fullan Give Coaches the Wrong Work Keep Goals Unclear Don t Train Your Coaches

36 How to Squander support Your Coaching Efforts Michael Fullan Give Coaches the Right Work Keep Goals Clear Train Your Coaches