Evnt. forfall meldes snarest til politisk sekretariat / Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hol kommune Utvalg for plan og utvikling Dato: kl. 8:30 Sted: Hol kommunehus, møterom 3 Arkivsak: 12/00191 Arkivkode: 040 Evnt. forfall meldes snarest til politisk sekretariat / Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling. Befaring tirsdag 11. juni. Oppmøte kl ved kommunehuset SAKSKART Side Saker til behandling 31/13 12/ Klagesak - reguleringsplan for Blomsetlie, gnr/bnr 57/1, 59/2,7 m.fl. 6 32/13 13/ /13 12/ /509/0/0 64/754/0/0 Dispensasjon fra reguleringsplan, Geilovegen 30 - Flatt tak 64/463/0/0 Fritidsleiligheter, Gamlevegen 4, Geilo - Rammesøknad og søknad om midlertidig dispensasjon fra kravet til bebyggelsesplan /13 13/ /12/0/0 Tilbygg til fritidsbolig, Tuvavegen 190, Skurdalen - Klage 16 35/13 13/ /13 12/ /13 12/ Offentlig ettersyn av plan for nedleggelse av gammel dam Stolsvatn i Hol Kommune Delegerte saker 097/058 Kommunale eiendomsavgifter, Smettesetervegen 118,Dagali - Søknad om fritak 64/570/0/0 Anneks og bod, Lomtjødnvegen, Geilo - ferdigattest 19 1

2 354/13 12/ Søknad om oppføring av sperregjerde ved Hestebotnvatnet i grense mellom Buskerud og Hordaland - tiltak innen organisert beitebruk, avslag Avslått 355/13 12/ /13 12/ /366 Avløpsanlegg, Fjellvegen 166, Haugastøl - Igangsettingstillatelse 35/15/0/0 Retting av feil på avløpsgebyrer for eiendommen, Hovet 357/13 12/ /649 66/879/0/18 Fritidsleiligheter, 5bygg med 4- manns leiligheter, Kikut - Midlertidig brukstillatelse leilighet 5b, seksjon /13 12/ /13 12/ /13 12/ /13 12/ /13 12/ /13 12/ /13 12/ /169/0/0 Tilbygg til fritidsbolig, Ustaoset - Igangsettingstillatelse 047/052 Deling av tuntomt 2, Skurdalstølane, Geilo - Delegert vedtak 65/389/0/0 Kommunale eiendomsavgifter, Lomtjødnlie 64, Geilo - Søknad om fritak 65/389/0/0 Kommunale eiendomsavgifter, Lomtjødnlie 64, Geilo - Søknad om fritak 033/064 Søknad om fritak for feieavgift, Sisseldalsvegen 45, Hovet 099/009 Søknad fritak for feieravgift på hytte i Seterdalen, Dagali 032/024 Redskapshus og viltslakteri, Hovet - Endring av tillatelse Delvis innvilget 365/13 12/ /686/0/0 Fritidsbolig, Lomtjødnvegen 98, Geilo - Endring av tillatelse 366/13 12/ /264/0/0 Søknad om fritak for avløp, Bismivegen 367/13 12/ /342 Bolig m/sokkelleilighet, Geilolie 72, Geilo - Endring av tillatelse 368/13 12/ /47 /0/0 Fritidsbolig, todelt, Hovet, dispensasjon - klage på gebyr 369/13 13/ /144/0/0 Anneks, Myrland - Igangsettingstillatelse 370/13 13/ /106/0/0 Tilbygg, Raggsteinsdalsvegen 226, Hovet, dispensasjons, igangsettingstillatelse 2

3 371/13 13/ /51/0/0 Tilbygg til fritidseiendom, Slåtto - Ferdigattest 372/13 13/ /111/0/0 Søknad om fritak fra tømmeregel for tett tank Avslått 373/13 13/ /51/0/0 Avløpsanlegg, Nord Hovet - Ferdigattest 374/13 13/ /135/0/0 Søknad om fritak, Lunningshaugen /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /61/0/0 Ombygging av eksisterende fritidsbolig, Øyovegen 111, Geilo - Rammetillatelse 64/433/0/0 Forskudd vann og kloakkgebyrer, Vesleslåttvegen 7 57/1/0/0 m.fl Veg og VA- anlegg, Blomsetlia, Geilo, dispensasjon 57/1/0/0 m.fl Veg og VA- anlegg, Blomsetlia, Geilo, igangsettingstillatelse 32/111/0/0 Søknad om endring av renovasjonsgebyr, Raggsteindalsvegen /15/0/0 Fritidsbolig, Sør-Skurdalen 44, Geilo, rammetillatelse Avslått 381/13 13/ /8/0/0 Søknad om fritak, Geilovegen /13 13/ /438 64/121 64/122 Leiligheter, Geilolia, igangsettingstilllatelse gravearbeider for bygg /13 13/ /3/4/0 Tilbygg hytte, Seterdalen, igangsettingstillatelse 384/13 13/ /655 Reklameskilt, Stølsvegen, Geilo - Igangsettingstillatelse 385/13 13/ /214/0/0 Tilbygg, Strønde 309, Hovet - Igangsettingstillatelse 386/13 13/ /13 13/ /13 13/ /30/0/0 Tilbygg, redskapsbod/ vedbod, Villandsvegen 14, Hovet - Igangsettingstillatelse 57/54/0/0 Avløpsanlegg, Treervegen 81, Geilo - utslipppog igangsettingstillatelse 42/251/0/0 42/367/0/0 Svalgang, ny hotelreseption, Hermon Høyfjellssenter, Sudndalen - igangsettingstillatelse Grunn- og betongarbeider Delvis innvilget 3

4 389/13 13/ /254/0/0 Tilbygg fritidsbolig, Ustaosvegen Igangsettingstillatelse 390/13 13/ /13 13/ /13 13/ /546/0/0 Graving og legging av rør, Ustevegen 14, Ustaoset, igangsettingstillatelse Søknad om parkeringstillatelse - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13 Jf Fvl 13 1.ledd nr 1 52/513/0/0 Tilbygg, Mjølhaugvegen 30, Ustaoset - Igangsettingstillatelse 393/13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /63/0/0 Tilbygg til eksisterende fritidsbolig, Tjuvkjellaren 22, Dagali - Igangsettingstillatelse Søknad om parkeringstillatelse - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13 Jf Fvl 13 1.ledd nr 1 66/310/20/0 Garasje, Tubbemyrvegen 4 - Igangsettingstillatelse 63/55/0/0 TILBYGG, FRITIDSBOLIG, NYE HAVSDALEN 123, GEILO - Ferdigattest 52/499/0/0 Tilbygg, Bismivegen 159, Geilo - Igangsettingstillatelse 65/367/0/0 Tilbygg fritidsbolig, Lomtjødlie, Geilo - Igangsettingstillatelse 399/13 13/ /339/0/0 Bolig,Geilolie 78 - Igangsettingstillatelse 400/13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 13/ /11/0/0 BalLbinge, Skurdalen oppvekstsenter - Igangsettingstillatelse 57/101/0/0 Nytt inngangsparti og garasje, Langehaugvegen 39, Geilo - Igangsettingstilatelse 1/9/0/0 Garasje til bolig, Kleivevegen 9, Hol - igangsettingstillatelse 66/28/0/0 66/189/0/0 Fradeling av areal, Hermosletto, Geilo 404/13 13/ /14/0/0 Fradeling av parsell. Sudndalen 405/13 13/ Arbeidsvarsling 406/13 13/ Arbeidsvarsling 4

5 407/13 13/ /13 13/ /13 13/ /59/0/0 72/110/0/0 Grenseendring, Ustedalen 348 og Delegert vedtak 63/54/0/0 Fritidsbolig, Havsdalsvegen 131, Geilo - Dispensasjon 64/644/0/4 Balkong omgjøres til allrom/soverom, Gjeglumranden 4a og 4c - Igangsettingstillatelse Avslått 410/13 12/ /686/0/0 Fritidsbolig, Lomtjødnvegen 98, Geilo - 411/13 13/ /476/0/9 64/476/0/10 Ombygging, leiligheter Dr.Holms apartement1, Geilo, ferdigattest 412/13 12/ /167/0/0 64/172/0/0 Riving og bygging, Sandven og Geilo Camping, igangsettingstillatelse nr 3. Orientering ved teknisk sjef Orientering ved leder for plan- og byggesaksavdelingen Hol, Inger Brit Vindegg leder Liv Juchelka leder plan/bygg 5

6 Saker til behandling 31/13 Klagesak - reguleringsplan for Blomsetlie, gnr/bnr 57/1, 59/2,7 m.fl. Arkivsak-dokument: 12/ Arkivkode: Geilo-175 Saksbehandler: Jørgen Biørn Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan og utvikling /13 Saken avgjøres av: Utvalg for Plan- og utvikling Vedlegg: Klage på behandling av reguleringsplan for Blomsetlie, brev datert Samlet saksfremstilling, sak 4/13 Dokument i saka: Dokumentjournal Saksopplysninger: Planfremmer Asplan Viak Tiltakshaver: Lars Ø. Teigen Gnr/bnr: 57/1, 59/1 og 59/2 mf. Detaljregulering for Blomsetlie ble kunngjort den med klagefrist den Etter vedtak i Hol kommunestyre den , sak nr. 4/13. Plan - og bygningsloven 1-9 (forholdet til forvaltningsloven og klage) jfr. forvaltningsloven kap. IV må være oppfylt for at en klage tas til følge. Det kan ikke klages på forhold som har vært avgjort tidligere gjennom klage eller innsigelse på reguleringsplan. Ved klagebehandlingen i plansaker er det i hovedsak to forhold som vurderes: Fremkommer det nye momenter i saken. Kan det påvises saksbehandlingsfeil. Saksgangen har vært som følger: 1.gangsbehandling - Teknisk Hovedutvalg (tilsv. Plan og utvikling), sak nr. 34/11 2.gangsbehandling - Utvalg for plan og utvikling, sak nr. 9/12 Kommunestyrebehandling, gangsbehandling - Utvalg for plan og utvikling, sak nr. 66/12 Kommunestyrebehandling, sak nr. 4/13 6

7 Redegjørelse for samhandling i saksbehandlingen: Plan- og bygningsloven Kap. 5. Medvirkning i planleggingen, 5-1 og 5-2, definerer grunnlaget for medvirkning, offentlighet og informasjon i private og kommunale planforslag. Etter administrasjonens vurdering er saken gjennomført i henhold til planlovens forutsetninger for medvirkning ved varsel om oppstart, gjennomføring av offentlig ettersyn og prosessreglene for øvrig. Mottatt klage: Klage på behandling av reguleringsplan for Blomsetlie gnr/bnr 57/1, 59/1 og 59/2,7mf. Datert , fremsatt av Ingeborg Grostølen, Hans- Ove Grostølen og Inger Grostølen Nedenfor følger sammendrag av vedlagte klage: Klager viser til gjennomført vedtak i Hol kommunestyre den der tilkomsten til planområdet skal skje gjennom Øyo/Budalsvegen. Grostølen ser at vedtaket i kommunestyret den har definert hovedtilkomstveg til hyttefeltet via Trøogutu/Gamle Budalsvegen. I saksfremstillingen til og vedtak i UPUs møte den er ikke kulepunktet om hovedtilkomsten gjennom Øyo/Budalsvegen, vurdert selv om kommunestyret i møte den ba om det. Det er heller ikke nevnt i kommunestyremøte den Grostølen stiller derfor spørsmål om saken er tilstrekkelig opplyst før endelig behandling. I pkt i kommuneplanens bestemmelser for kommunedelplan for Geilo står det blant annet at «Områda i Budalslie skal ha hovedadkomst via den nye undergangen ved Øyo/Brusletto. Området skal ikkje byggast ut før den nye undergangen under jernbana er etablert». Hvorfor fravikes denne bestemmelsen, og må ikke en slik endring i kommuneplanen for Geilo behandles som en dispensasjonssak? Langs vegen bor det omtrent ti familier. Vegen brukes mye som tur og rideveg og er også skoleveg for flere barn. Vegen er bratt og svingete og svingete, og det kreves høg fart for å komme opp, særlig vinterstid. Med hyttefeltet vil det bli en voldsom trafikkøkning og anleggsperioden vil også medføre ulempe. Det ovennevnte vil redusere livskvaliteten til beboerne langs vegen, og redusere mulighetene for dem som bruker veien til trening og rekreasjon. Administrasjonens vurdering: Klager fremsetter her påstand om at saken ikke er tilstrekkelig opplyst. Administrasjonen vil i så henseende behandle klagen, både etter en vurdering om det fremkommer nye momenter i saken eller om det kan påvises saksbehandlingsfeil. Slik det også fremgår av vedlagte notat datert (notatet var vedlegg til KS sak 4/13 den , og sendt fra administrasjonen til kommunestyret), er det også utarbeidet et eget notat fra Asplan Viak datert De ulike vegalternativene er vurdert. 7

8 Dagens veg fra Luten er for bratt, ny vegløsning fra Trøo har et langt bedre stigningsforhold sammenliknet med Luten. I nevnte notat anbefalte administrasjonen at saken bør behandles på nytt i Utvalg for plan- og utvikling, da UPU i sak 9/12, den , vedtok en vegløsning som i praksis ikke er gjennomførbar. Slik det fremgår over har altså hovedtilkomsten vært en del av plansakens diskusjon hos både politikere og i administrasjonen. I sak 9/12, UPU møte den ble spørsmålet om vegadkomst drøftet politisk, jf. kulepunkt nr. 8 i vedtaket. Der det henvises til overordnet plan. Ettersom vedtaket ble fattet uten juridisk virkning da planforslaget hadde stående innsigelse fra Fylkesmannen på dette tidspunkt valgte administrasjonen å utarbeide et notat som vedlegg til kommunestyre jf. over. Kommunestyret sendte saken så tilbake til Utvalg for plan og utvikling og administrasjonen. Slik det fremgår av sak 66/12 (behandlet i UPU den ) ble forholdet det nå klages på opplyst om på denne måten: Forslag til detaljregulering ble etter behandling i Hol kommunestyre den , sak 63/12 sendt tilbake til Utvalg for plan og utvikling (UPU) for ny vurdering og behandling. En av årsakene til dette var stående innsigelser fra Fylkesmannen og uavklarte kulturminnehensyn, i tillegg ble det i vedtaket fra UPU valgt en vegløsning som i praksis er vanskelig å gjennomføre. Innsigelsen omfattet manglende utredning av naturmangfold, landskapshensyn og grønnstruktur, samt avvik fra kommunedelplan for Geilo. Etter administrasjonens vurdering fremkommer det ikke nye momenter i saken. Da forholdene det klages på har vært drøftet både administrativt og politisk og ligget som en forutsetning gjennom planprosessen, kan ikke administrasjonen se at det fremkommer nye momenter i saken. I henhold til reglene i plan- og bygningsloven kan ikke administrasjonen se at det har forekommet saksbehandlingsfeil. Vegadkomsten har ligget som forutsetning for gjennomføring av planforslaget hele tiden og planlovens prosessregler er fulgt i forhold til varsel om oppstart og gjennomføring av offentlig ettersyn. Generelt om avvik fra overordnet plan I denne detaljreguleringen har det vært påvist et avvik mellom overordnet plan, kommunedelplan for Geilo, og forslag til detaljregulering. Da vegadkomsten som angis i kommunedelplan for Geilo viser seg vanskelig å gjennomføre i praksis, er det valgt å benytte seg av en annen vegløsning enn det som var lagt til grunn ved utbygging av planområdet. Overordnet plan kan fravikes på neste plannivå i detaljplan og når den redegjøres for og begrunnes. I denne sammenheng er en særskilt dispensasjonsbehandling ikke en aktuell fremgangsmåte som klager spør om i sin klage. 8

9 Konklusjon: Administrasjonen kan ikke finne at det fremgår nye momenter i saken, ei heller at det er grunnlag for saksbehandlingsfeil. Klagen tas ikke til følge, klagen oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. Rådmannens innstilling: Utvalg for Plan og utvikling imøtekommer ikke klagen fra Ingeborg Grostølen, Hans- Ove Grostølen og Inger Grostølen datert Klagen sendes Fylkesmannen i Buskerud for avgjørelse. 9

10 32/13 64/509/0/0 64/754/0/0 Dispensasjon fra reguleringsplan, Geilovegen 30 - Flatt tak Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: 64/509/0/0 64/754/0/0/---/L42 Saksbehandler: Kolbjørn Bakken Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan og utvikling /13 Saken avgjøres av: Utvalg plan og utvikling Vedlegg: - Fasadeomriss - Perspektiv - Perspektiv fra stasjonsområdet Dokument i saka: Dokumentjournal 13/02384 Saksopplysninger: Hol kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra Reguleringsplan for Geilo sentrum. Det søkes dispensasjon fra reguleringsbestemmelsens krav om saltak. Søknad om dispensasjon fra bestemmelsen kommer i forkant av søknad om endring av gitt rammetillatelse i sak 6/10 Teknisk hovedutvalg for å avklare muligheten for å realisere nytt forretningsbygg med utforming av tak som ikke er i samsvar med reguleringsbestemmelsene. Forhold til overordna plan: Reguleringsplan for Geilo sentrum er gjeldende plan for eiendommen og er omtalt som BFT 10 i planen. Det søkes dispensasjon fra pkt i bestemmelsene. Reguleringsplanen åpner for at takvinkler etter nærmere vurdering i hvert enkelt tilfelle kan fravikes. Miljøkonsekvenser: Ingen Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ingen Økonomiske konsekvenser: Ingen 10

11 Vurdering: Det har nå vært ingen byggeaktiviteter i byggetomten i mer enn 4 år, og Hol kommune har tidligere vurdert at tomten utgjør en fare, virker skjemmende og er til vesentlig ulempe for personer, Geilo som tettsted og handelsnæringen. Byggetomten fremstår som et "åpent sår" i sentrum. Samfunnsmessig er byggegruben en belastning for Geilos handelsstand og Geilo som turistdestinasjon. I tillegg er det usikkerhet knyttet til sikring av tomten, slik som byggeplassgjerder og faren for utglidning av masser og lignende. Hallingdal Hytteservice AS har signalisert ovenfor Hol kommune at de kommer til å søke om endring av gitt rammetillatelse i sak 6/10 for bygging av nytt forretningsbygg på Handelslagtomten i Geilo sentrum. Bygget er prosjektert med flatt tak, med bakgrunn i flere forhold. Flatt tak vil gi bedre utnyttelse med tanke på etasjehøyder og/eller antall etasjer innenfor samme totale mønehøyde. Det er lagt stor vekt i prosjektet på å trappe bygget ned mot lavereliggende områder, bygget vil med en kombinasjon av nedtrapping og flatt tak, virke mindre ruvende, samt at man får "linjer" i bygget som følger den naturlige helning som denne delen av sentrum er preget av. En nedtrapping av fasadene vil få fasader som virker mindre "provoserende" enn en høy og rett fasade. Ved å benytte saltak på et bygg som trappes ned, vil ikke kunne løse seg så godt estetisk med bruk av saltak. Bygget er et stort bygg, og vil med bruk av saltak få store takflater og tunge gavler, som vil gi dårlige proporsjoner og feil "uttrykk" på bygget. Bygget vil på de høyeste delene av bygget få utkragede gesimser, som igjen demper inntrykket av at bygget er et bygg med flatt tak. Hadde bygget vært prosjektert med parapeter (rett brystning) ville bygget fått en helt annen karakter. Bygget ville ha fremstått som firkantede kasser uten avslutning mellom vegg og tak. Ved bruk av de utkragede gesimsene, får man fra bakkeplan en estetisk fin overgang mellom vegg og tak. Arkitekt har ved bruk av disse virkemidlene, trapping og uttrukket gesimser, fått en høy måloppnåelse om å få en god arkitektonisk utforming på et stort forretningsbygg i sentrum på Geilo. Bygget vil fremstå som et moderne og "sprekt" bygg som fremstår som en vellykket arkitektonisk helhetsløsning og harmonerer estetisk godt i forhold til opprustningen av Geilo sentrum gjennom gatebruksplanen. Etter en samlet vurdering synes det riktig å innvilge dispensasjon, både etter en estetisk vurdering og vurdering av de samfunnsmessige forholdene i denne aktuelle byggesaken. Alternative forslag til vedtak: Alt 1: Utvalg for plan og utvikling gir med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 dispensasjon fra pkt i Reguleringsplan for Geilo dispensasjon for bygging av flatt tak med uttrukne gesimser på deler av bygningen. 11

12 Ut fra de samfunnsmessige forholdene både med tanke på sikkerhet, belastning for Geilos handelsstand og Geilo som turistdestinasjon samt at bygget vil fremstå som moderne og estetisk godt i samsvar til nærliggende bebyggelse og til opprustningen av Geilo sentrum gjennom gatebruksplanen. Alt 2: Utvalg for plan- og utvikling avslår med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-4 dispensasjon fra reguleringsplanenes bestemmelse om takvinkel. Rådmannens innstilling: Utvalg for plan og utvikling gir med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 dispensasjon fra pkt i Reguleringsplan for Geilo dispensasjon for bygging av flatt tak med uttrukne gesimser på deler av bygningen. Ut fra de samfunnsmessige forholdene både med tanke på sikkerhet, belastning for Geilos handelsstand og Geilo som turistdestinasjon samt at bygget vil fremstå som moderne og estetisk godt i samsvar til nærliggende bebyggelse og til opprustningen av Geilo sentrum gjennom gatebruksplanen. 12

13 33/13 64/463/0/0 Fritidsleiligheter, Gamlevegen 4, Geilo - Rammesøknad og søknad om midlertidig dispensasjon fra kravet til bebyggelsesplan Arkivsak-dokument: 12/ Arkivkode: 064/463/---/L42 Saksbehandler: Kolbjørn Bakken Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan og utvikling /13 Saken avgjøres av: Utvalg plan og utvikling Vedlegg: Solsiden fritidsboliger fasader hus 1.1 Dokument i saka: Dokumentjournal 12/06110 Saksopplysninger: Norlandia eiendom, Geilo hotellsøker om revidert rammesøknad og søknad om dispensasjon fra krav til bebyggelsesplan for bygging av leilighetsbygg i 5 etasjer. Hol kommune mottok i desember 2013 søknad om rammetillatelse fase 1. Med denne rammesøknaden fulgte en illustrasjon av hvordan den totale bebyggelsen var foreslått. Rammesøknaden ble avslått i januar 2013 da reguleringsplan for Geilo sentrum stiller krav om bebyggelsesplan. Bebyggelsesplan/ detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan. Det er parallelt med denne dispensasjonssøknaden varslet oppstart av detaljregulering for hele området. Det har vært avholdt oppstartsmøte, og det er utsendt varsel om oppstart av planarbeid. Dispensasjonssøknaden er nabovarslet, og det er kommet inn 2 merknader innen fristen, en fra Jernbaneverket og en fra nabo Birgit Berg. Forhold til overordna plan: Gjeldende plan for området er Reguleringsplan for Geilo sentrum pkt 4.3, med tilhørende krav om bebyggelsesplan / detaljregulering. Miljøkonsekvenser: 13

14 Ingen Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ingen Økonomiske konsekvenser: 1. IG forutsetter oppfylling av utbyggingsavtale. 2. Forskuttering for bygging av Geilogutu skal være innbetalt før IG kan gis. Vurdering: En detaljreguleringsplan skal gi en nøyaktig og god fremstilling av planområdet og hvordan planforslaget påvirker omgivelsene. For å gi et best mulig grunnlag for medvirkning og beslutninger er det viktig at planbeskrivelsen får frem alle sider ved planen og gir en balansert fremstilling av planforslaget. En planbeskrivelse skal avklare alle forhold som ansees å være viktige i en plansak, både forhold i planforslaget og virkninger planforslaget vil kunne gi for planområdet og omgivelsene. Loven stiller krav om at omfanget av planbeskrivelsen skal stå i forhold til det som skal bygges. Det søkes om dispensasjon fra plankravet for i første omgang å bygge 1 stk leilighetsbygg i 5 etasjer på BRA m 2. Dispensasjonen vil evt. senere bli avløst når detaljreguleringsplanen for 8 tilsvarende bygg er vedtatt. Det omsøkte bygget ligger innenfor formålsgrensene til den eksisterende reguleringsplanen og inngår i første byggetrinn i den foreslåtte detaljreguleringsplanen. Denne reviderte rammesøknaden gjelder konkret for dette leilighetsbygget, som er en del av den varslede planen. Gjeldende reguleringsplan som det søkes dispensasjon i fra, har rekkefølgekrav om at det ikke kan gis byggetillatelse for ny bygninger (inkl. tilbygg/påbygg) med T-BRA større enn 100 m 2 (på den enkelte grunneiendom) innenfor denne eiendommen (BFTB) før gang- og sykkelvei G5 er etablert. Dispensasjonssøknaden forteller ikke noe om hvordan dette er løst. Gang- og sykkelvei G5 er planlagt inne på naboeiendom Gnr 64, Bnr 8 og eier av denne eiendommen har kommet med merknader til nabovarslet at dette forholdet ikke er løst. Søker har besvart nabo at denne detaljreguleringen for Geilo hotell ikke berører offentlige trafikkformål. Administrasjonen kan ikke se at utbygger har løst dette rekkefølgekravet. Søker har som begrunnelse for dispensasjonen i søknaden oppgitt at "For at man skal holde fremdrift i utvikling av næringseiendommen, Geilo hotell, er det maktpåliggende å holde nødvendig tempo i utbyggingen". Ved å gi dispensasjon fra plankravet, vil intensjonen med reguleringsplanen bli tilsidesatt. Man vil ved å gi dispensasjon ikke få belyst alle forhold for planområdet og omgivelsene som man oppnår ved full planbehandling. Siden man allerede har startet opp arbeidet med detaljregulering for eiendommen, vil det være korrekt å behandle denne planen først, før det også blir gitt rammetillatelse. 14

15 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-4 avslås søknad om dispensasjon fra kravet til bebyggelsesplan. Ved å gi dispensasjon fra plankravet, vil intensjonen med reguleringsplanen bli tilsidesatt. Man vil ved å gi dispensasjon ikke få belyst alle forhold for planområdet og omgivelsene som man oppnår ved full planbehandling. Siden man allerede har startet opp arbeidet med detaljregulering for eiendommen, vil det være korrekt å behandle denne planen først. 15

16 34/13 84/12/0/0 Tilbygg til fritidsbolig, Tuvavegen 190, Skurdalen - Klage Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: 84/12/0/0/---/L42 Saksbehandler: Trond B. Augunset Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan og utvikling /13 Saken avgjøres av: Utvalg for plan og utvikling hvis klager gis medhold Fylkesmannen i Buskerud hvis vedtaket fastholdes. Vedlegg: Klage datert 5. mai 2013 Dokument i saka: Søknad datert Oversendelse Villreinnemnda for Hardangervidda Oversendelse fylkesmannen Uttalelse fra villreinnemnda Uttalelse fra fylkesmannen Avslag på søknad om dispensasjon Klage på vedtak datert Saksopplysninger: Det er søkt om dispensasjon for utvidelse av eksisterende hytte på gnr. 84, bnr. 12. Hytta ligger ved Holværvatnet i nærheten av Tuva Turisthytte. Eksisterende hytte er på 50 kvm, tilbygget er på 16,5 kvm samlet areal utgjør 66,5 kvm. Tilbygget medfører ikke økt overnattingskapasitet. Hytta ligger i område i kommuneplanens arealdel som er avsatt til LNF-formål. Hytta ligger også innenfor villreinens leveområde avsatt i felleskommunedelplan for Hardangervidda. Ved dispensasjonsbehandlingen er det innhentet uttalelse fra fylkesmannen i Buskerud og villreinnemnda for Hardangervidda. Forhold til overordna plan: Kommuneplanens arealdel Felles kommunedelplan for Hardangervidda. Miljøkonsekvenser: For kommunen ingen kjente. Helse-/miljø og beredskapsforhold: For kommunen ingen kjente 16

17 Økonomiske konsekvenser: For kommunen ingen kjente Vurdering: Klager søkte om å bygge tilbygg til eksisterende hytte på gnr. 84, bnr. 12 som ligger på Tuvavegen 190. Hytta ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er satt av til LNF formål. Hytta ligger også innenfor det området som er omfattet av felles kommunedelplan for villrein for Hardangervidda. Det er søkt om et tilbygg på 16,5 kvm. Saken har vært sendt på høring til Villreinnemnda for Hardangervidda og fylkesmannen i Buskerud. Kommunen avslo søknaden om dispensasjon i delegert vedtak datert 15. april 2013 Klage på kommunens vedtak er mottatt 7. mai Klagen er mottatt 7. mai 2013 og anses innkommet innen klagefristens og skal derfor behandles jfr. Forvaltningsloven 29. Hjemmel for å gi dispensasjon fra plan- og bygningslovens bestemmelser eller planer gitt i medhold av den er plan- og bygningsloven 19-2 Det kan ikke gis dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser hvis hensynet bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt. Det er her de allmenne fordelene og ulempene skal vurderes. Kommunen kan ikke se at det er noen allmenne fordeler knyttet til tiltaket. Ulempene med tiltaket vurderes også som små i og med at dette er et lite tilbygg til en eksisterende hytte. Kommunen kan ikke se at tiltaket har noen virkninger på helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Kommunen har innhentet uttalelse fra villreinnemnda for Hardangervidda. Villreinnemnda har ingen særlige merknader til tiltaket, men ber i brevet kommunen vurdere hvorvidt en tillatelse kan gi presedens for behandling av lignende saker. De påpeker at summen av slike tiltak kan gi økt ferdsel og aktivitet i området som igjen kan gi ulempe for villreinens bruk av områdene. Fylkesmannen er negativ til tiltaket og viser blant annet til at fordelene skal være større enn ulempene med tiltaket. Det vises også til naturmangfoldlovens føre-var prinsipp. Når en overordnet myndighet stiller seg negativ til et tiltak sier plan- og bygningsloven ledd at kommune ikke bør dispensere fra planer. Klager sier i sin klage at de er uenige i at tiltaket har negative konsekvenser knyttet til «bitfor-bit» utbygging og påpeker at det er snakk om en mindre utbygging av en eksisterende hytte. Kommunen vil påpeke at en dispensasjon vil kunne få presedensvirkning, det vil si at andre kan påberope seg denne avgjørelsen, for tilbygg av eksisterende hytter i snaufjellet og at med på den måten vil kunne få en «bit-for-bit» utbygging. 17

18 Det blir videre påpekt at siden tiltaket ikke fører til økt overnattingskapasitet på hytta vil det ikke føre til økt ferdsel. Kommunen er enig i villreinnemnda i at tiltaket i seg selv ikke gir økt bruk og ferdsel i området. Ved å gi dispensasjon her vil denne saken kunne gi presedens virkning og summen av tiltak kan da gi ulempe for villreinens bruk av område. Kommunen vil på den annen side påpeke at det er relativt få hytter som ligger innenfor de områdene som er avsatt til villrein i felles kommunedelplan for villrein slik at presedensvirkningen kan bli beskjeden. Kommunen vil også påpeke at Tuva Turisthytte ligger i dette område, noe som vil kunne påvirke villreinens bruk av området uavhengig av hytter i området. Kommunen har i avslagsvedtaket vurdert forholdet til naturmangfoldsloven 8-12 og kan ikke se at det er kommet noen andre momenter som endrer den vurderingen som er gjort. Det er i området rundt Tuva Turisthytte gitt tillatelse til riving og gjenoppbygging av en hytte. Dette var et tiltak i forbindelse med rehabilitering og der tillatelsen gjelder gjenoppbygging med samme størrelse. Denne saken har derfor ikke relevans for den vurderingen som skal foretas her. Kommunen mener at det her er 2 alternativer: Alt 1:Vedtak om avslag på dispensasjon fastholdes, da det ikke fremkommer nye momenter som tilsier en omgjøring av vedtaket. Alt 2:Klager gis medhold i sin klage da kommunen mener at muligheten for presedensvirkning er liten siden det finnes få hytter som ligger innenfor både LNF område og villreinområde. Det legges videre vekt på at hytta ligger i nærheten av Tuva Turisthytte noe som genererer mye trafikk som gjør området mindre attraktivt for villrein. Tilbygget til hytta fører ikke til økt overnattingskapasitet på hytta. I forhold til naturmangfoldloven mener man at tiltaket ikke fører til noen «bit-for-bit» nedbygging av snaufjellet. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 gis det dispensasjon fra LNF formålet i kommuneplanens arealdel 3 og 10 og fra byggeforbud i felleskommunedelplan for Hardangervidda, retningslinjene 3,2. Rådmannens innstilling: Utvalg for plan og utvikling finner ikke at det i klage datert 5. mai 2013 fremkommer nye momenter som tilsier en omgjøring av vedtak datert 18. april Vedtak om avslag på søknad om dispensasjon fastholdes. Saken oversendes Fylkesmannen i Buskerud for klagesaksbehandling. 18

19 35/13 Offentlig ettersyn av plan for nedleggelse av gammel dam Stolsvatn i Hol Kommune Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: ---/S10 Saksbehandler: Gerd Annie Holestøl Dregelid Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan og utvikling /13 Saken avgjøres av: Utvalg for plan og utvikling Vedlegg: Søknad om nedleggelse av gammel dam Stolsvatn sammendrag med anbefaling. Dokument i saka: Søknad om nedleggelse av gammel dam Stolsvatn fra E-CO. Saksopplysninger: E-CO energi har søkt NVE om godkjenning av plan for nedlegging av gammel dam Stolsvatn i Hol kommune. Det er lagt frem 3 alternativer. NVE krevde at en slik plan skulle legges frem i forbindelse med at ny dam på Stolsvatn ble bygget. Gammel dam er i dag et hinder for beredskapsmessig nedtapping av Stolsvatn. Deler av gammel dam må derfor fjernes. NVE vil føre tilsyn med at arbeidet utføres etter godkjent plan. Tiltaket er unntatt byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven, men den foreliggende plan skal være avklart i forhold til kommuneplanens arealdel eller gjeldende reguleringsplan. Planen for riving av Gammel Stolsvatndam er sendt Hol kommune for høring med høringsfrist Gammel dam er en flerbuedam som i hovedsak består av betong. Dammen har en lengde på 742,5 m. og største damhøyde er 18 m. Høyeste regulerte vannstand (HRV) er 1091 moh. Laveste regulerte vannstand (LRV) er 1078 moh. Normalt tappes i dag Stolsvatn til 1085,6 moh., som er laveste terskel for å overføre vann til Varaldsetvannet for produksjon i det høye fallet. Dersom man overfører vannet via Urunda til Greinefoss og produserer fra det lave fallet, kan Stolsvatn tappes ned til LRV. Norconsult har utarbeidet en rapport om riving av dammen som omfatter 3 alternativer. Alternativ 1 anbefaler at hele dammen (bortsett fra det østlige hvelvet som bevares) rives ned til kote Den gjenstående konstruksjonen vil da normalt være skjult året rundt; under vannflaten i sommerhalvåret og under snø/isdekke om vinteren. Rivemassene som består av armert og uarmert betong er beregnet til ca fm3 betong (fast kubikk) og ca. 600 tonn armering. En slik løsning tilfredsstiller drifts- og beredskapsmessige hensyn og anbefales i forhold til miljø, fisk og produksjon. 19

20 Alternativ 2 omhandler riving av hele dammen ned til LRV (kote 1078). Rivevolum er beregnet til ca fm3 betong og ca. 200 tonn armering. Dette alternativet anbefales ikke. Alternativ 3 omhandler minimumsriving av den gamle dammen. Den gamle flomløpsterskelen fjernes og et hvelv rives ned til kote 1084,5. Resten av dammen blir stående, men isolasjonsveggene på nedstrøms side av samtlige hvelv må fjernes da de ikke vil tåle istrykk. Rivevolum er beregnet til fm3 betong og ca. 200 tonn armering. Det vil heller ikke være praktisk og økonomisk mulig å vedlikeholde hele dammen i ettertid. Anbefales ikke. Det er utarbeidet en egen miljøbeskrivelse for tiltaket. Fugemasse i alle støpefuger er farlig avfall og må fjernes (leveres godkjent mottak). Det forutsettes at knust betong fri for armering deponeres i de gjenstående hvelvene. Utskilt armering transporteres til godkjent mottak. Store betongblokker med armering kan deponeres i hvelvene. Elektrisk avfall og trykkimpregnert trevirke ble fjernet og levert godkjent mottak i Siden Stolsvatn må tappes ned under rivingen, må riving skje om høsten og vinteren. Veien inn til Stolsvatn må da brøytes gjennom hele vinteren. Det fanges hver høst stamfisk i Stolsvatn for bruk til å produsere settefisk som settes ut i Stolsvatn hvert år for å kompensere skadene som reguleringen har gjort på fiske. Ved riving av dam må vatnet tappes ned så mye at det ikke blir mulig å fange stamfisk. Det vil derfor mangle settefisk for de årene riving pågår. Nevnte nedtapping vil også medføre ca. 5 % årlig tapt kraftproduksjon i Hol 1 i riveårene. Området der gammel dam ligger er LNF område i kommuneplanens arealdel. I Miljøverndepartementets lovkommentar til PBL 19.2 konkluderer departementet med at vilkåret for å gi dispensasjon alltid er tilstede for tiltak som har endelig konsesjon etter vannressursloven, vassdragsreguleringsloven eller energiloven. Forhold til overordna plan: I henhold til krav fra NVE i forbindelse med bygging av ny dam i Stolsvatn. Miljøkonsekvenser: Se vurdering. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Nødvendig tiltak for å sikre beredskapsmessig nedtapping av Stolsvatn. Økonomiske konsekvenser: Ingen kjente for Hol kommune. 20

21 Vurdering: Beredskapsmessig riving av den gamle dammen er pålagt av NVE og Hol kommune skal ikke vurdere nødvendigheten av selve tiltaket. De tre alternativer har forskjellig innvirkning på fisk, miljø og kraftproduksjon. Av estetiske grunner mener Rådmannen det er ønskelig å rive dammen så langt ned at den ikke lengre er synlig. Den bør heller ikke være noen fare for båttrafikk. Ved alternativ 1 (kote 1085 moh.) vil restene av dammen være godt under vann i hele den isfrie perioden. Om vinteren tappes Stolsvatn normalt til kote 1085,6 moh. Resterende av dammen vil også da skjules under snø og is. Dersom planene for ny regulering «Hol 1 Stolsvatn» realiseres vil det være fare for at Stolsvatn tappes lengre ned enn kote 1085,6 om vinteren. Gammel dam vil da kunne danne en forhøyning/mur i terrenget, og det er estetisk ønskelig at slik nedtapping ikke skjer i fremtiden. Ved alternativ 2 (kote 1078) rives dammen ned til LRV og restene av den gamle dammen vil alltid være skjult under vann/is/snø i fremtiden. Under rivearbeidene er det nødvendig å tappe ned Stolsvatn minimum til rivingshøyden om høsten/vinteren. Dette vil være ugunstig for fiske og fangst av stamfisk/produksjon av settefisk. Ved alternativ 1 kan arbeidene skje på et år og ulempene blir minst. Dersom en velger alternativ 2 må Stolsvatn tappes helt ned til kote Mye større arealer vil da ligge tørrlagt. Arbeidet vil også ta 2 år på grunn av større omfang. Dette vil gi vesentlig større ulemper for fisk, stamfiske/settefiskproduksjon og kraftproduksjon. Deponering av betongmassene er forutsatt å gjøres under vann i de gamle hvelvene. Så lenge massene konsentreres i dette området vil ikke dette gi vesentlig høyere forurensinger en det som normalt hadde kommet fra dammen. Det samme gjelder også store blokker med armeringsjern i. Armering og farlig avfall forutsettes deponert på lovlig område. Rådmannen mener dette er akseptabelt. Det er store mengder betong som rives. Bortkjøring av dette ville gitt en unødig stor miljøbelastning. Dersom noe av betongen kan gjenbrukes ved vedlikehold av vei ol i fremtiden bør dette gjøres. Alternativ 3 som går ut på å bevare store deler av dammen intakt anser E-Co som lite relevant. Det vil kreve store kostnader og innsats for å vedlikeholde dammen. E-Co vil ikke påta seg noe slikt ansvar og dammen vil sakte men sikkert forfalle og det vil også kunne oppstå farlige situasjoner. Alternativ 1 setter igjen et hvelv som kulturminne som viser hvordan dammen har vært. Den fremlagte miljøbeskrivelse for tiltaket virker bra, og NVE vil stå for oppfølgingen av tiltaket. Samlet sett mener Rådmannen alternativ 1 er best. Det gir minst miljøbelastning og vil sikre et godt estetisk utseende ved de normale nedtappingssituasjoner. Det gis dispensasjon fra kommuneplanens LNF område med begrunnelse i at vilkåret for dispensasjon alltid vil være til stede i slike saker. 21

22 Det er ikke kjent rødlistearter som berøres av tiltaket. Konsekvenser for fisk, næringsdyr ol er godt vurdert, og anses å tilfredsstille naturmangfoldlovens krav til kunnskapsgrunnlag før beslutninger tas (ref. 8 12).. Rådmannens innstilling: Hol kommune anbefaler NVE og gi E-Co tillatelse til å rive den gamle dammen i Stolsvatn etter alternativ 1 (Til kote 1085 moh.). Dette vil samlet sett gi minst miljøbelastning og ivaretar ved dagens normale nedtapping de estetiske og praktiske hensyn. Hol kommune forutsetter at dagens tapperegime videreføres. Ved deponering av betong under vann i de gamle hvelvene bør massene holdes samlet nær den gamle dammen. Dersom noe av betongen kan gjenbrukes til f.eks. fremtidig vedlikehold av veg bør dette prioriteres. Det forutsettes at NVE følger opp miljøplanen ved rivingen og at området blir satt i stand på best mulig vis etter tiltaket er utført. Med hjemmel i PBL 19-2 gir Hol kommune dispensasjon i kommuneplanens LNF område for riving av den gamle dammen i Stolsvatn og nødvendige tiltak i området for å gjennomføre arbeidet. Vilkåret for å gi dispensasjon er alltid er tilstede for tiltak som har endelig konsesjon etter vannressursloven, vassdragsreguleringsloven eller energiloven. 22