Utredning Notat vedr. fremtidsprognoser for areal- og investeringer i helsebygninger i Norge

Transkript

1 V e d l e g g 1 Oppdrag: bmoppdragsnavn1 bmemne1 Emne: bminit1 Rapport: 10. oktober 2012 Utredning Notat vedr. fremtidsprognoser for areal- og investeringer i helsebygninger i Norge Oppdragsgiver: Helse Midt Norge RHF Dato: 3. desember 2012 Oppdrag / Rapportnr. / 0 2 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Margrethe Foss, Heidi Stien og Anne Kathrine Larssen Fag/Fagområde: Eiendomsledelse Kontrollert av: Svein Bjørberg Ansvarlig enhet: MSR/Eiendomsledelse Godkjent av: Anne Kathrine Larssen Emneord: Befolkningsvekst, areal- og investeringsbehov Sammendrag: Dette notatet er utarbeidet i forbindelse med utredningsrapport vedrørende fremtidige mulige forretningsmodeller for Helsebygg Midt Norge. Rapporten utarbeides på oppdrag fra Helse Midt Norge RHF. Det er dokumentert at spesialisthelsetjenesten står overfor et betydelig investeringsløft i overskuelig fremtid. På landsbasis er det estimert et investeringsbehov i bygg og eiendom på ca 125 mrd i perioden Dette tilsvarer et gjennomsnittsnivå på 6,5-7,5 mrd pr år. For HMN viser tilsvarende beregning et estimert investeringsbehov på ca 17 mrd i perioden , noe som tilsvarer et gjennomsnittsnivå på 0,9-1 mrd pr år. Tallene inkluderer ikke MTU, IKT eller løst inventar. Det reelle investeringsbehovet overgår altså det investeringsnivået som per i dag er mulig for helseforetakene med dagens rammebetingelser, også i HMN. 1 xx Foreløpig notat MF, HS, AKL SB AKL Endelig notat 8 MF, HS, AKL SB AKL Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

2 Innholdsfortegnelse 1. Dagens situasjon Endringsdrivere Estimat fremtidsprognoser /akl Side 2 av 8

3 1. Dagens situasjon Spesialisthelsetjenesten i Norge forvalter ca 4,9 mill kvm bygningsmasse, og er dermed landets største statlige eiendomsbesitter. Bygningsmassens tekniske og bygningsmessige oppgraderingsbehov er godt dokumentert, og ble i en FOU rapport 1 i 2008 beregnet til ca mrd NOK. Den samme rapporten dokumenterer også at en betydelig andel av bygningene ikke er egnet for dagens sykehusdrift, og at en stor andel også vil være vanskelig å tilpasse fremtidens behov for lokaler. I tillegg til det tekniske oppgraderingsbehovet kommer dermed et omfattende behov for transformasjon av bygningsmassen for å tilpasse lokalene til fremtidig helsetjenestetilbud. Transformasjon innebærer både omdisponering av arealer, ombygging, riving og nybygging i tilknytning til eksisterende sykehuslokasjoner. I perioden var investeringsnivået i spesialisthelsetjenesten ifølge en rapport 2 av McKinsey på ca 5-6 mrd NOK pr år. Dette investeringsnivået omfatter alle typer investeringer, som bygg, IKT og medisinsk teknisk utstyr (MTU) m.m. I Helse Midt Norge RHF er bygningsmassens tilstand kartlagt i 2012, og det er beregnet et samlet teknisk oppgraderingsbehov på ca 4,3 mrd NOK, som tilsvarer en gjennomsnittlig kostnad på kr/kvm fordelt på hele bygningsmassen (se tabell under). Det tekniske oppgraderingsbehovet inkluderer ikke kostnader til transformasjon av bygningsmassen. For å få et bilde av det reelle investeringsbehovet må man også vurdere behov for ombygging, relokalisering, avhending og nybygg. For å kunne vurdere omfanget må det tas hensyn til antatt endringsbehov de kommende tiår. 2. Endringsdrivere Endringstakten i sykehus er høy, drevet av bl.a. nye trender og reformer knyttet til behandlingsformer og -måter, utvikling av ny teknologi, organisasjonsprinsipper, demografisk og epidemiologisk utvikling, samtidig som kvalitet og kostnader er under press og krav og forventinger til helsetilbudet i befolkningen er økende. Noen av de store endringsdriverne vil mer spesifikt være: 1) Funksjonsfordeling mellom sykehus og helseforetak, som f.eks. samlokalisering av store deler av Oslo Universitetssykehus HF og pågående utredninger om fremtidig sykehusstruktur i Vestre Viken HF. Utviklingen går i retning av sentralisering av visse funksjoner, spesielt innen akuttmedisin og avansert diagnostikk og behandling. 1 Prisnivå 2008, kilde: FOU rapport Delrapport 1 fra prosjektet Bygg og eiendom som strategisk bygg og eiendomsforvalter (Larssen & Kvinge, 2008); Delrapport 1 «Rollen som strategisk bygg og eiendomsforvalter», Anne Kathrine Larssen og Kjell Bjarte Kvinge, «Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge (McKinsey, januar 2011). Rapport på oppdrag fra Den Norske Legeforening og Norsk Sykepleierforbund. /akl Side 3 av 8

4 2) Eldrebølgen, der det forventes en økning i antall eldre i Norge på over i 2015 i forhold til , og økende mot drøye flere i 2050, dvs. totalt ca. 1,3 mill. eldre over 67 år i Gruppen med eldre øker i forhold til befolkningsøkningen forøvrig, og gir først det store utslaget i 2040 og Tabell: Andel av befolkningen, 67 år eldre. Nasjonalt og region Midt-Norge, ssb (1.7) Nasjonalt 13 % 15 % 18 % 19 % Helse Midt Norge 13 % 16 % 18 % 21 % 3) Samhandlingsreformen 4 som har som mål å styrke helsetilbudet i kommunene for blant annet å forebygge sykehusinnleggelser og korte liggetiden i sykehus, er til dels motivert av eldrebølgen og vil få konsekvenser for behov for behandlingstilbud, kapasitet og lokaler både i sykehusene og i kommunene i årene som kommer. 4) Framskrivningen viser at folketallet vil øke betydelig de neste 50 årene. Ifølge mellomalternativet, som er ssb s hovedalternativ, vil det være drøye 6 millioner innbyggere i Norge i 2030, 7 millioner i 2063 og 7,9 millioner i som vil medføre behov for betydelig økt kapasitet i helsevesenet. Tabell: Befolkningsprognose (ssb, MMMM-kurve middel vekst) 5) Epidemiologisk utvikling: Endring av befolkningssammensetningen, økt globalisering med påfølgende reiseaktivitet og smitterisiko etc. kan innebære en endring av det samlede sykdomsbildet og nye behov pga. variasjon i kulturelt betingede forventinger. I tillegg kan det komme nye sykdommer, MRSA, videre utvikling av visse livsstilssykdommer etc. Samlet vil dette medføre endret sammensetning av behandlingstilbud og -kapasitet. 6) Dreining fra innleggelser og bruk av sengearealer over mot mer dagbehandling og poliklinikkareal. 7) Større og tyngre medisin-teknisk utstyr som krever mer plass. Ny teknologi (IKT, bildediagnostikk etc.) som vil frigi areal og transportbehov. Endringsbehovene vil utløse behov for både ombygging/endret planløsning, påbygg, tilbygg og utbygging. En del av den eldste bygningsmassen egner seg ikke til ombygging p.g.a. dårlig tilpasningsevne, og en del har også begrenset potensiale for annen bruk. En tydelig trend som vi kan se på sykehusene, spesielt i byområdene, er at de blir stadig større, det fylles med stadig mer teknologi og kravet til komfort på sykehusene er økende. Stor grad av tilpasningsdyktighet i sykehus er derfor et viktig element i planleggingen av nye sykehus for å tilrettelegge for fremtidige endringer. 3 Antall personer 67 år og eldre vil vokse fra til mellom og i Statistisk sentralbyrås analyse av befolkningsutviklingen pr St.meld. nr. 47, ( ) Samhandlingsreformen, Rett behandling på rett sted til rett tid /akl Side 4 av 8

5 FOU Helse prosjektets rapport fra delprosjekt 1 Rollen som strategisk bygg og eiendomsforvalter 5 definerte et sett hovedutfordringer for Spesialisthelsetjenesten: Hovedutfordringene er oppsummert i det følgende: Stort bygningsmessig og teknisk oppgraderingsbehov (ekskl. med. tekn. utstyr). Oppgraderingsbehovet for å løfte dagens bygningsmasse til en akseptabel teknisk og bygningsmessig tilstand er estimert til ca mrd. Dette innebærer bl.a. et løft mot å oppfylle lov- og forskriftskrav samt en generell bedring av den tekniske tilstanden. Større andel av bygningsmassen er ikke tilpasset dagens og fremtidens behov. Dette innebærer begrensninger av mulighetene for effektiv drift og for innføring av nye behandlingsmetoder og driftsmodeller. Endringsbehovet innen spesialisthelsetjenesten er samtidig økende, bl.a. som følge av endringer i funksjonsfordeling, i behandlingstilbud/metoder, i organisering av tjenestene, og ved økende forventninger og krav til standard og service generelt i befolkningen. Det totale behovet for investeringer vil derfor være vesentlig større enn oppgraderingsbehovet som er estimert over. Arealutnyttelsen oppfattes å være svært varierende, og det er sannsynligvis et stort potensiale i optimalisering av bruk av arealer. Blant annet har det utviklet seg en skjevfordeling av arealer over tid, der arealene noen steder er overdimensjonert og andre steder underdimensjonert i forhold til aktiviteten i lokalene. Uhensiktsmessige arealer bidrar også til dårlig arealutnyttelse. Økonomiske rammebetingelser i alle nivåer (nasjonalt, regionalt og lokalt) er begrenset, og vil fortsette å være det. Dette innebærer o behov for å frigjøre kapital til reinvesteringer o at rasjonalisering og prioritering av ressurser blir svært viktig HF enes gjeldsbyrde er i mange tilfeller svært tung (flere har belånt maksimalt). Dette resulterer i: o begrenset handlingsrom o begrenset mulighet for låneopptak o at lønnsomme prosjekter ikke kan realiseres eller blir satt på vent Ansvarsfordeling, herunder rolleforståelse, knyttet til bygg og eiendomsforvaltningen er delvis uklar innen alle nivåer (nasjonalt, regionalt, lokalt) innen spesialisthelsetjenesten. Kompetansebehovet er større enn tilgangen. Rekruttering og å holde på ansatte er en utfordring. De fleste enhetene er også for små til å bygge opp komplett BEF-kompetanse, selv om de kunne trenge det. Nasjonale mål og strategier for bygg og eiendomsforvaltingen mangler. Dette gir et svakt fundament for utvikling av eiendomsforvaltningen og bygningsmassen. Rapporten konkluderer blant annet med følgende (sitat): Hovedutfordringene kan kun løses ved å skaffe bygg- og eiendomsforvaltningsenhetene større handlingsrom. Skal dette gjøres innenfor dagens økonomiske rammer for spesialisthelsetjenesten må 5 Larssen, Anne K. og Kvinge, Kjell B (2008) Rollen som strategisk bygg- og eiendomsforvalter, Sluttrapport fra Delprosjekt 1 i FOU prosjektet Bygg og eiendom som strategisk virkemiddel for effektive helsetjenester, FOU Prosjekt nr /I40 Norges Forskningsråd, desember /akl Side 5 av 8

6 handlingsrommet skaffes ved en bedre utnyttelse av de samlede ressursene enn i dag. Dette betyr først og fremst å samle ansvaret for og midlene til bygg- og eiendomsforvaltningen i større enheter enn i de enkelte helseforetakene. Begrunnelsen for dette er at en større eiendomsportefølje bl.a. gir mulighet for: mer robust økonomi for gjennomføring av planmessig vedlikehold og løpende utvikling (som helseforetakene i stor grad ikke klarer innen sine årlige budsjettrammer i dag). å etablere komplette og sterke fagmiljø, som vil bidra til profesjonalisering og ressurseffektiv bygging og forvaltning. stordriftsfordeler og ressurseffektivitet Videre er det nødvendig å motvirke ytterligere akkumulering av oppgraderingsbehov ved å skjerme midler til vedlikehold og drift. Klarer ikke spesialisthelsetjenesten dette vil sektoren styre mot en ytterligere reduksjon av det økonomiske handlingsromme. En løsning på de hovedutfordringene som er presentert her er som nevnt av strategisk betydning for utviklingen av spesialisthelsetjenesten i Norge. Det er derfor behov for å koordinere utviklingen av bygg- og eiendomsforvaltningen og tilhørende rammebetingelser ved at det etableres nasjonale målsetninger og strategier for hvordan hovedutfordringene skal møtes. 3. Estimat fremtidsprognoser 2030 Det er foretatt en grov vurdering av omfang av investeringsbehov basert på de utviklingstrekk og endringsdrivere som er nevnt foran. Investeringsbehovet er fordelt på kort og lang sikt, etter en skjønnsmessig vurdering. Det knytter seg store usikkerheter til estimatene, men vi mener det er riktig å synliggjøre hvor omfattende behovet trolig blir. Estimatene baserer seg på en skjematisk tilnærming, og ikke på de enkelte helseforetaks langsiktige strategiske utviklingsplaner som ikke har vært tilgjengelig for dette arbeidet (flere helseforetak har slike planer under utarbeidelse pr. dato, noen foreligger, andre har ikke oppdaterte utviklingsplaner). Forklaring til hvert av punktene er gitt under tabellene. Tabell: Estimat for investeringsbehov i Spesialisthelsetjenestens bygningsmasse til Full prosjektkostnad P50 inkl mva. Medisinsk teknisk utstyr og IKT er ikke medtatt. Tiltak Areal ( kvm BTA) kr/kvm (NOK) Norge kort sikt (2020) (mill NOK) lang sikt (2030) (mill NOK) 0 Avhending av 10% av dagens arealer ikke vurdert 1 Oppgradering (bygningsmessig og teknisk) av 50% av de bygninger som skal benyttes i fremtiden Oppgradering, ombygging og effektivisering av ca 50% av de bygninger som skal benyttes i fremtiden Behov for nye areal: 3a 10% nybygg (erstatning for det som avhendes) b pga befolkningsøkning mot 2030 (arealfaktor 0,7 kvm BTA pr nye innbygger)* c SUM SUM totalt * Antar sterk dreining mot kortere liggetider og mer dagbehandling. Dersom 1 kvm legges til grunn utgjør dette + 14 mrd i totalsum nasjonalt, og + 1,6 mrd i HMN Befolkning Norge i 2012: , i 2020: og i 2030: Dvs økning på 1,04 mill ,7 Befolkning HMN i 2012: , i 2020: og i 2030: Dvs økning på 0,12 mill Estimatet nasjonalt tilsvarer et snitt på rundt 6,5 7,5 mrd pr år i perioden mot /akl Side 6 av 8

7 Tabell: Estimat for investeringsbehov i Spesialisthelsetjenestens bygningsmasse i Helse Midt Norge til Full prosjektkostnad P50 inkl mva. Medisinsk teknisk utstyr og IKT er ikke medtatt. Tiltak Helse Midt Norge Areal ( kvm BTA) kr/kvm (NOK) kort sikt (2020) (mill NOK) lang sikt (2030) (mill NOK) 0 Avhending av 10% av dagens arealer ikke vurdert 1 Oppgradering (bygningsmessig og teknisk) av 50% av de bygninger som skal benyttes i fremtiden Oppgradering, ombygging og effektivisering av ca 50% av de bygninger som skal benyttes i fremtiden Behov for nye areal: 3a 10% nybygg (erstatning for det som avhendes) b pga befolkningsøkning mot 2030 (arealfaktor 0,7 kvm BTA pr nye innbygger)* c SUM SUM totalt * Antar sterk dreining mot kortere liggetider og mer dagbehandling. Dersom 1 kvm legges til grunn utgjør dette + 14 mrd i totalsum nasjonalt, og + 1,6 mrd i HMN Befolkning Norge i 2012: , i 2020: og i 2030: Dvs økning på 1,04 mill Befolkning HMN i 2012: , i 2020: og i 2030: Dvs økning på 0,12 mill Estimatet for Helse Midt Norge tilsvarer et snitt på 0,9-1 mrd pr år i perioden mot Estimatene er basert på følgende forutsetninger: 1) Oppgradering Basert på bygningsmassens tilstand er det estimert et bygningsmessig og teknisk oppgraderingsbehov for å løfte bygningene opp til et akseptabelt nivå, iht. Multiconsults metode MultiMap. 2) Oppgradering, ombygging og effektivisering Rapporten Bygg for framtida - Miljøhandlingsplan for bolig- og byggesektoren (KRD, 2009) antar at 80 % av dagens offentlige bygningsmasse fortsatt skal benyttes i Vi mener det er sannsynlig at en mindre andel enn dette vil være i fortsatt bruk om 40 år, men har lagt ca. 80 % til grunn for estimatet her, dvs. ca 90% skal fortsatt benyttes i I et slikt tidsperspektiv må man forutsette at halvparten av arealet har vært gjenstand for ombygging. Vi har lagt til grunn at 45 % av dagens areal (dvs. halvparten av det som forutsettes benyttet i fremtiden) ombygges med en gjennomsnittlig m2 pris på kr. 3) Nye arealer a) Følgende er lagt til grunn for estimatet: 10 % erstattes av nybygg, gjennomsnittlig m2 pris på kr inkl mva. b) Frem mot 2030 er det ventet en økning i innbyggertallet, fra dagens 5 mill. til 6,04 mill (middelverdi), dvs. en økning på 1,04 mill. personer. I 2008 lå gjennomsnittlig areal pr. innbygger på 1 m2, og varierte fra 0,9 til 1,2 mellom regionene (ref. tabell under). Dersom vi legger en forventet effektivisering av pasientforløp, økning i dagbehandlinger og færre liggedøgn i sykehus pga. samhandlingsreformen med styrking av primærhelsetjenesten m.m til grunn, kan vi forutsette noe mindre areal pr innbygger i fremtiden. Samtidig blir de eldre eldre og har mer kompliserte sykdomstilfeller. Vi legger derfor 0,7 m2 pr innbygger til grunn for det nye arealet som må bygges for å håndtere befolkningsveksten. Nybygg pris kr/m2 BTA. Usikkerhetene er store. /akl Side 7 av 8

8 Tabellen viser arealfordelingen mellom helseregionene pr Region Areal % Areal per innbygger Innbyggere* Helse Vest % 0, Helse Midt % 1, Helse Nord % 1, Helse Sør Øst % 1, Totalt % 1, * Folketall pr (Samdata) c) Effekten av samhandlingsreformen, nye behandlingstilbud i fremtiden etc. er ikke mulig å forutse konsekvensene av, og heller ikke investeringsomfanget. Det er derfor ikke lagt inn noe eget beløp her. Det er også et spørsmål hvorvidt kostnadene skal dekkes under Spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten. Samhandlingsreformen vil trolig medføre etablering av flere fellesenheter som drives som et samarbeid mellom sykehus og kommuner (som for eksempel Øya Helsehus ved St.Olav), dvs. noe ombygging og nybygg må forventes å ligge under Spesialisthelsetjenesten. NB generell aktivitetsvekst øker mer enn befolkningsøkningen, ref. HMN langtidsbudsjett 7 der det er lagt inn en årlig vekst på 1,4 %, og at vekst utover dette forutsettes håndtert av tiltak og elementer i Samhandlingsreformen. En slik aktivitetsvekst utover befolkningsøkningen er det ikke tatt høyde for i beregningene. 6 Kilde: Larssen, Anne K. og Kvinge, Kjell B (2008) Rollen som strategisk bygg- og eiendomsforvalter, Sluttrapport fra Delprosjekt 1 i FOU prosjektet Bygg og eiendom som strategisk virkemiddel for effektive helsetjenester, FOU Prosjekt nr /I40 Norges Forskningsråd, desember Styresak 47/12 Langtidsplan og budsjett , HMN juni /akl Side 8 av 8