Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge
|
|
- Lene Andersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge Tilstrekkelige investeringer har vist seg å være en utfordring innenfor dagens regime for finansiering av spesialisthelsetjenesten i Norge. Manglende investeringer innen kategoriene bygg, IKT, medisinsk teknisk utstyr (MTU) og kompetanse har konsekvenser for kvalitet, arbeidsmiljø og politiske ambisjoner for helsesektoren. Med dette bakteppet fikk McKinsey & Company Inc. i oppdrag av Norsk Sykepleierforbund og Den norske legeforening å gjennomføre en analyse vedrørende investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge. McKinsey har utarbeidet en objektiv og uavhengig rapport, som er faktabasert og faglig begrunnet. Utgangpunktet for rapporten er landsdekkene tallmateriale. Rapporten omfatter en kartlegging av investeringsnivå og trender i de regionale helseforetakene (RHF) og utvalgte helseforetak (HF) i Norge. Videre sammenlignes nåværende og planlagt investeringsnivå i Norge innen kategoriene av investeringer, med utvalgte land i Europa. I det følgende gis det en beskrivelse av noen hovedfunn i rapporten om investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge, sett i lys av samhandlingsreformen og dokumentet om Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Det er behov for en systematisk satsning på kompetanse i spesialisthelsetjenesten Rapporten viser at kompetanse er ansett som en av de viktigste driverne av verdiskapning i helsesektoren. Men kompetanse fremkommer å være et relativt udefinert begrep. Nøkkelkompetanse er i liten grad spesifisert utover hva som er utdannelse/kompetansekrav for helsepersonell innen de enkelte fagområder og profesjoner. Det foreligger i dag ingen total oversikt over ressursbruk knyttet til kompetanseutvikling, verken hva gjelder nivå eller prioriterte spesialområder. Inntrykket er at helseregionene og helseforetakene mangler en helhetlig oversikt over hvilke ressurser som blir brukt til dette formålet, hvor ressurser blir brukt, og om ressursbruk gir ønsket effekt. Et av kriteriene for å kunne rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell er at det foreligger gode muligheter for kompetanseutvikling. Dette er også en forutsetning for en vellykket samhandlingsreform i en sektor som fra før er kompetanseintensiv og som vil kreve stadig mer arbeidskraft og kompetanse. Knapphet på kompetent helsepersonell er blant de viktigste utfordringene helsesektoren står overfor i årene fremover. Et systematisk arbeid med kompetanseutvikling blant ansatte i helse og omsorgstjenesten blir derfor et viktig tiltak. Det vil også være økte kompetansebehov i spesialisthelsetjenesten som en konsekvens av en raskt økende teknologisk, medisinsk og sykepleiefaglig utvikling. Graden av spesialisering i spesialisthelsetjenesten øker stadig. En av de viktigste forventningene til spesialisthelsetjenesten er å bidra i en gjensidig kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging overfor en forsterket kommunal helse- og omsorgstjeneste. 1
2 Knapphet på kompetent helsepersonell er blant de viktigste utfordringene helsesektoren står overfor i årene fremover. Medisin og sykepleie er fagområder i stadig utvikling. Dette krever kontinuerlig faglig oppdatering. Likevel opplever leger og sykepleiere at tid og ressurser til faglig oppdatering, etter- og videreutdanning anses av arbeidsgiver som et personlig gode. Men det er like mye i arbeidsplassens, pasientens og samfunnets interesse at leger og sykepleiernes kunnskaper og ferdigheter utvikles og vedlikeholdes. Kompetanseutvikling burde ikke være et individuelt ansvar, men et krav fra arbeidsgiver, med medfølgende støtte og ressurser. Sykehusene bør investere i kompetansebygging hos sine ansatte, slik at vi får trygge og kompetente helsepersonell. Flere mulige verdiskapningsmuligheter ved investering i kompetanseutvikling blir fremhevet i rapporten. Som eksempler kan følgende punkter nevnes: Helsemessige resultater er ansett å være den viktigste verdiskapningsmuligheten knyttet til investeringer i kompetanse. De ansattes kompetanse har direkte innvirkning på kvaliteten av tjenestene som tilbys, da de gjør kontinuerlige vurderinger basert på sin kompetanse. Kompetanse og god systematikk knyttet til rutiner, internkontroll og standardisering av prosesser vil bidra til reduksjon av uønskede hendelser, og ivareta pasientsikkerhet. Svikt i rutiner og mangel på god internkontroll oppgis av nøkkelpersoner innen tilsynet som en av de viktigste årsakene til feil som blir gjort i norske sykehus. God praksis vil bidra til god økonomi i sykehusene og helsevesenet som helhet. Tiden brukt på undersøkelser og behandling vil kunne reduseres som følge av gode medisinske og sykepleiefaglige vurderinger og bidra til økt pasientkontakt og pasienttilfredshet. Ledere og ansatte som tar rette avgjørelser og som har god innsikt i optimal drift, vil bidra til at kapasitet utnyttes på en effektiv måte. Investeringer i kompetanse er et konkurransefortrinn i rekruttering og reduserer turn-over av arbeidskraft. Kompetanseutvikling gir ansatte mulighet til å bli dyktigere i jobben sin, noe som øker arbeidslysten og forbedrer arbeidsmiljøet. Godt gjennomførte IKT-investeringer gir betydelige gevinstmuligheter Rapporten viser at RHFenes utgifter til IKT ligger på omtrent 1,6 % av inntektene. Dette er på nivå med råvareindustrier som energi, byggindustri og gruvedrift. For Norge er investeringsog driftskostnadene til IKT per innbygger lavest i Skandinavia korrigert for kjøpekraft. Norge har det høyeste investeringsnivået totalt i helsetjenesten av samtlige OECD-land, mens investeringsnivået på IKT har ligget under sammenliknbare land. For eksempel var totale kostnader til IKT per innbygger omtrent 40 % høyere i Sverige enn i Norge. Rapporten viser at det har vært en relativt desentralisert og lite koordinert satsning på IKT i spesialisthelsetjenesten. Forbedringspotensialet ved økt satsning på IKT er særlig knyttet til 2
3 sikrere og mer effektive arbeidsprosesser innad i spesialisthelsetjenesten og på tvers av spesialist- og kommunal helse og omsorgstjeneste. Samhandlingsreformen peker på store utfordringer knyttet til IKT i helse- og omsorgssektoren. IKT og teknologi fremheves som viktige virkemidler for å løse samhandlingsutfordringene 1. I følge dokumentet om Nasjonale Helse og omsorgsplan ( ) skal de regionale helseforetakene gjennom sitt sørge-for-ansvar være i front både medisinsk og teknologisk. Bruk av teknologi i helse- og omsorgssektoren skal sikre at det ytes gode tjenester i hele pasientforløpet. Nye og forbedrede IKT- systemer skal bidra til bedre behandling, mindre pasienttransport, bedre utnyttelse av helsesektorens ressurser og styrking av pasient- og brukerrollen 2. Et velfungerende IKT system er kritisk for å nå samhandlingsreformens målsetting om bedre pasientbehandling og mer helse for hver krone. Spesielt viktig vil det være å forbedre informasjonsutvekslingen mellom de ulike aktørene som yter helsetjenester og eksterne samarbeidsparter. Det er behov for en omfattende standardisering og overordnet koordinering av IKT-løsningene, slik at nye løsninger er kompatible med de eksisterende. I følge IKT -langtidsplaner og rapporter fra helseforetakene, tilfredsstiller enkelte IKTløsninger ikke grunnleggende funksjonalitetskrav, og bør på sikt erstattes med mer effektive løsninger. Rapporten illustrerer betydelige verdiskapningsmuligheter tilknyttet godt gjennomførte IKTinvesteringer. Som eksempler kan følgende punkter nevnes: Reduksjon av administrasjonskostnader ved at tiden brukt på administrative arbeidsoppgaver minimeres. Reduksjon av kliniske kostnader som resultat av økt meldingsutveksling og samhandling med førstelinjetjenesten. Smarte løsninger innenfor IKT vil kunne gi økt tilfredshet hos både pasienter og ansatte. Tilfredsheten og kompetansen til helsepersonell vil også kunne øke gjennom reduksjon av administrative oppgaver. Økt kvalitet på pasientbehandlingen kan oppnås blant annet ved innføring av: elektronisk pasientjournal som sikrer et mer helhetlig pasientforløp og forenkler diagnostikk av pasienten eresepter som bidrar til at antall feilmedisineringer kan gå ned. Investering i sykehusbygg øker kvaliteten på pasientbehandling og pasienttilfredshet Rapporten fremhever at det er bred enighet i sektoren om betydelig etterslep på bygningsmassen i norske sykehus. Dagens investeringsregime legger opp til at helseforetakene må generere budsjettoverskudd som de blant annet kan benytte til 1 (St.meld.47, Samhandlingsreformen, Rett behandling på rett sted- til rett tid). 2 Tema: Kvalitet og faglighet og Helhet og sammenheng 3
4 investering i bygg og eventuelle vedlikeholdsetterslep. Dette skaper utfordringer med hensyn til fornuftig satsing på bygg, selv om helseforetakene er klar over problemene og hvilke konsekvenser dette har med hensyn til god pasientbehandling. Samtidig står helseforetakene overfor utfordringer i forhold til endret og økt demografisk etterspørsel. Det vil være behov for flere store sykehus ala Ahus og St. Olav frem til 2030, noe som ikke er lenge til med hensyn til planlegging, reguleringsplaner samt finansieringsplaner. Rapporten illustrerer betydelige verdiskapningsmuligheter tilknyttet hensiktsmessige investeringer i sykehusbygg. Som eksempler kan følgende punkter nevnes: Det er gode verdiskapningsmuligheter knyttet til etablering av en mer rasjonell sykehusstruktur enn i dag. En slik etablering vil kunne lede til både økonomiske og kvalitetsmessige gevinster gjennom samling av spesialiserte funksjoner og desentralisering av mindre spesialiserte funksjoner. Det er et betydelig potensial for arealreduksjon, som vil kunne redusere behovet for å ta igjen vedlikeholdsetterslep. Gevinstrealisering forutsetter at gammel infrastruktur kan avhendes. I forhold til de investeringene som gjennomføres er det et potensial knyttet til å standardisere prosjekteringen og byggingen av nye sykehus. Sykehusene som er bygd og bygges i Norge er dyre i en internasjonal sammenheng. Nye og mer hensiktsmessige arealer vil legge grunnlag for bedre logistikk og mer effektiv drift gevinstene ved dette vil være både økt kvalitet og pasienttilfredshet, samt økonomiske gevinster i form av mer behandling for de samme pengene, eller samme omfang av behandling til lavere kostnad. Medisinsk- teknisk utstyr - en flaskehals i effektive behandlingsprosedyrer Medisinsk teknisk utstyr (MTU) er en kritisk komponent i leveransen av helsetjenester i sykehus, og en velfungerende MTU-park er viktig for å sikre effektive arbeidsprosesser og unngåelse av unødige avbrudd. Den største delen av fremtidig investeringsbehov på MTUområdet er knyttet til opprettholdelse og vedlikehold av dagens brede maskinpark. I Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk-teknisk utstyr i sykehus ( ) ble det estimert et årlig kapitalbehov på tilnærmet 1,5 milliarder for å opprettholde dagens nivå, basert på helseforetakenes egne betraktninger. Mangelfullt adekvat medisinsk utstyr vil være en flaskehals i effektive arbeidsprosedyrer i spesialisthelsetjenesten og kan blant annet gi lengre ventelister og dårligere kvalitet på pasientbehandling. Videre bør det være potensial for å koordinere innkjøp av utstyr på tvers av helseforetak for å sikre god kapasitetsutnyttelse av instrumentene. Sistnevnte ble påpekt av Riksrevisjonens i deres rapport fra Rapporten fremhever verdiskapningsmuligheter tilknyttet investeringer i MTU med følgende eksempler: Det kan ligge kvalitetsmessige gevinster fra spissede investeringer i ny teknologi, eksempelvis utvidet bruk av PET-teknologi eller nye kirurgiske instrumenter. 3 Riksrevisjonen. Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk-teknisk ustyr i sykehus, dokument nr. 3:
5 Det kan også eksistere gevinstmuligheter knyttet til mer fleksible løsninger. Dette kan være løsninger som effektiviserer den daglige driften på sykehusene, eksempelvis håndholdte ultralydinstrumenter eller mobile CT-maskiner. Alternativt kan det være løsninger i grensesnittet mellom MTU og IKT som kan utnyttes av pasientene utenfor sykehusene. Dette kan kombineres med IKT som kan bidra til monitorering av pasient utenfor sykehuset. Investeringer i PET/CT er et aktuelt tema i forhold til kvalitetsmessige verdiskapningsmuligheter innenfor MTU. PET/CT er en teknologi med potensial til å forbedre diagnose og behandling av kreft. Dersom all planlegging av strålebehandling i framtiden vil skje med PET, i tillegg til fagmiljøenes vurdering av framtidige indikasjoner (scenario 5), vil det grovt estimert innebære et investeringsbehov på oppunder en milliard. Anbefalinger Norsk Sykepleierforbund og Den norske Legeforening mener at utfordringene tilknyttet investering i kompetanse, IKT, bygg og MTU i spesialisthelsetjenesten kan løses på følgende måte: 1. Kompetanse: Det er helt nødvendig med en systematisk og helhetlig satsning på kompetanse i spesialisthelsetjeneste. Myndighetene må definere hva som er nøkkelkompetanse i sykehusene. Det må utarbeides en helhetlig plan for kompetanseutvikling, både nasjonalt, i de regionale helseforetakene og i helseforetakene. Investering i kompetanse må fremkomme tydelig i budsjettene. 2. IKT: Et velfungerende IKT system er kritisk for å nå samhandlingsreformens målsetting om bedre pasientbehandling og mer helse for hver krone. Det er behov for standardisering og kommunikasjon over ett trygt nett. Nye tekniske løsninger som må etableres bl.a. for å tilrettelegge for samhandlingsreformen, må være kompatible med eksisterende. De regionale helseforetakene må settes i stand til raskt å investere i forbedret informasjonsutvekslingen mellom de ulike aktørene som yter helsetjenester. 3. Bygg: Det er betydelige verdiskapningsmuligheter tilknyttet hensiktsmessige investeringer i sykehusbygg. Nye og mer hensiktsmessige arealer vil legge grunnlag for bedre logistikk og mer effektiv drift. Gevinstene ved dette vil være både økt kvalitet og pasienttilfredshet, samt økonomiske gevinster i form av mer behandling for de samme pengene, eller samme omfang av behandling til lavere kostnad. Når det gjelder kostnader er det et potensial knyttet til å standardisere prosjekteringen og byggingen av nye sykehus. 5
6 4. Medisinsk teknisk utstyr: Den største delen av fremtidig investeringsbehov på MTU- området er knyttet til opprettholdelse og vedlikehold av dagens brede maskinpark. Innkjøp av utstyr på tvers av helseforetak må koordineres bedre, for å sikre god kapasitetsutnyttelse av instrumentene, slik som påpekt i Riksrevisjonens rapport fra Oslo, Lisbeth Normann Forbundsleder Sykepleierforbundet Torunn Janbu President Legeforeningen 6
IT og helse det går fremover
IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato
DetaljerFremragende behandling
St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.
DetaljerStyresak. Styresak 031/04 B Styremøte
Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skrevet: 17.03.2004 Saksbehandler: Vedrørende: Åsmund Norheim Nasjonal Styresak 031/04 B Styremøte 26.03.2004 Administrerende direktørs anbefalinger/konklusjon
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen
Vedlegg 8A Hva er Felles grunnmur Formålet med Felles grunnmur for digitale tjenester er å legge til rette for enkel og sikker samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå. Sammenfallende behov
DetaljerSaksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi
DetaljerVi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste
Helse- og omsorgsdepartementet Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Statssekretær Anne Grethe Erlandsen Sykehusbyggkonferansen Trondheim 9. november 2015 Utfordringer Legge til rette
DetaljerOG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,
DetaljerFremragende behandling
St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr
DetaljerRullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013
Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran
DetaljerMØTE MELLOM NSF OG HELSE VEST RHF DEN 10. DESEMBER 2012.
Notat Til : Helse Vest RHF Doknr. : 323038 Fra : Norsk Sykepleierforbund Dato: 04.12.2013 Fra NSF deltar: Forbundsleder Eli Gunhild By, nestleder Solveig Kopperstad Bratseth, Forhandlingssjef Harald Jesnes,
DetaljerE K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D
LEDELSE I SPESIALISTHELSETJENESTEN: SAMFUNNSOPPDRAGET, MULIGHETSROMMET, PRIORITERINGER E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U
DetaljerLangsiktig mål for SSHF
for SSHF Kap: Tema: : Trygghet når du trenger det mest 6.1 Pasientens helsetjeneste - brukertilfredshet SSHFs pasienter medvirker aktivt i egen behandling og oppfølging 6.2 6.3 Pasientbehandling - faglig
DetaljerHvordan skal fremtidens helsetjeneste se ut? Presentasjon HNT Kristian Onarheim Assisterende fagdirektør HMN
Hvordan skal fremtidens helsetjeneste se ut? Presentasjon HNT 29.09.17 Kristian Onarheim Assisterende fagdirektør HMN Momenter i innlegget Beskrive de kjente driverne som vil endre helsetjenesten ut fra
DetaljerSamhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok
DetaljerSamordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi
Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER
DetaljerArbeidskraft, kompetanse og utdanning
Arbeidskraft, kompetanse og utdanning Hvordan kan styret legge til rette for at ledere sammen med medarbeiderne: planlegger kompetanseutvikling og utdanning slik at det målrettes mot pasientens og tjenestens
DetaljerStrategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020
Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er
DetaljerSamordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger
Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal
DetaljerNITO-lederdagene 2016
NITO-lederdagene 2016 Velkommen til Rogaland Helse Stavanger HF Visjon Vi skal fremme helse og livskvalitet 1 Helse Stavanger HF Verdier Respekt i møte med pasient, pårørende og medarbeidere Kvalitet i
DetaljerStrategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 53/13 IKT-strategi Helse Midt-Norge Del II, Handlingsplan Saksbehandler Bård Helge Hofstad og Jan Eirik Thoresen Ansvarlig direktør Torbjørg Vanvik Saksmappe 2012/561 Dato
DetaljerStrategi for innovasjon i Helse Midt-Norge
Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens
DetaljerSakspapirene ble ettersendt.
Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 11 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17.10.2008 200800588-4 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 111-2008
DetaljerVisjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk
Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Visjoner for utvikling av IKTsystemer i Helse-Norge fram mot år 2030 Lars Moen, Virksomhetsarkitekt, divisjon Strategi 2030?? Difficult to see. Always
DetaljerForprosjekt Pasientbehandling og samhandling
Forprosjekt Pasientbehandling og samhandling Styremøte HMR 11.06.2014 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Trygghet Respekt Kvalitet Historisk 3 Utfordringer og trender Kunnskapsmengden dobles hvert annet år Pasientens
DetaljerBilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN
Bilag 7 Helse Midt-Norge RHF Strategiske hovedmål HMN Innhold 1 Strategiske hovedmål... 3 1.1 Standardisering... 3 1.2 Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp... 4 1.3 Journalsystemer i strukturert
DetaljerSTRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling
STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-
DetaljerStyresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF
Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: 07.03.2017 SAKSBEHANDLER: Arild Johansen SAKEN GJELDER: Høring - Helse Vest virksomhetsstrategi - Helse 2035 ARKIVSAK: 2017/2 STYRESAK:
DetaljerMeldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide
Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide Tanja Skjevik Rådgiver Helse IKT Værnesregionen IT Iver O. Sunnset Prosjektrådgiver Værnesregionen IT Nasjonale satsninger Mer
DetaljerNasjonal helsefaglig utdanningskonferanse 2012
Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 Seniorrådgiver Irene Sørås Avdeling sykehustjenester,
DetaljerSykehusstruktur i endring. Helhetsbilde og perspektiv. Hva kan vi se for oss mot 2025?
Konferanse Sykehusbygging i framtidas helsetjeneste - HVA SKJER MOT 2025 Oslo Kongressenter 30. og 31. mars 2006 Sykehusstruktur i endring. Helhetsbilde og perspektiv. Hva kan vi se for oss mot 2025? Innlegg
DetaljerRegjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015
Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringsplattformen setter målene og Regjeringen har en visjon En bedre og tryggere
DetaljerDigital fornying i en nasjonal kontekst
Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital
DetaljerSaksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF
Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Strategi for å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere ved STHF Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 79-2015 Tom Helge Rønning, Mai
DetaljerLitt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015
Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler
DetaljerSentral stab Samhandlingsavdelingen. Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 16/ /TOAM Oppgis ved henvendelse
Sentral stab Samhandlingsavdelingen Notat Til: Helse Midt-Norge RHF, Postboks 464 7501 STJØRDAL Att.: Inger Mette Nilstad Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 16/5572-12/TOAM 000 03.10.2016 Oppgis
Detaljer«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny sykehusplan kursendring eller alt ved
DetaljerE-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet
E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet NSFs e-helsekonferanse 17. februar 2017 Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi Direktoratet for e-helse sine to roller Myndighet Sørge
DetaljerPersonalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år"
Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år" Helse Sør- Øst - bærekraftig utvikling i tråd med oppdraget Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF ble etablert 1. juni 2007
DetaljerRefleksjoner om vegen videre Hvordan når vi målene i samhandlingsreformen?
Refleksjoner om vegen videre Hvordan når vi målene i samhandlingsreformen? Vegen videre fagseminar Hardangerrådet IKS Lofthus 8. september 2016 Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Velferdsstaten
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10.
Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen Haugesund 0. november 206 Riksrevisjonen Stortingets kontrollorgan Forvaltningsrevisjon:
DetaljerKompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå?
1 Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå? Bakgrunn Nasjonal IKT har siden høsten 2010 investert i kompetansebygging innen virksomhetsarkitektur, (Enterprise
DetaljerBruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS
Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene Direktør May-Britt Nordli, KS Framtidsbilde Elektronisk informasjonsutveksling over høyhastighetsnett (Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar,
DetaljerRegionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)
Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak
Detaljer«Fremtidens helsetjeneste i et samfunnsperspektiv.» KS Helseledersamling april 2019 Sverre B. Midthjell Seniorrådgiver, Helse Midt-Norge RHF
«Fremtidens helsetjeneste i et samfunnsperspektiv.» KS Helseledersamling - 25. april 2019 Sverre B. Midthjell Seniorrådgiver, Helse Midt-Norge RHF Offentlig helsevesen i verdenstoppen Ni utviklingstrekk
DetaljerStyresak Status for arbeidet med Utviklingsplan 2035
Styresak 033-2017 Status for arbeidet med Utviklingsplan 2035 Styremøte 24. mars 2017 Styrevedtak HSØ - 029-2017: AKUTTFUNKSJONER VED SØRLANDET SYKEHUS HF, FLEKKEFJORD 1. Styret i Sørlandet sykehus HF
DetaljerNSH 19 mars 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030
NSH 19 mars 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 Seniorrådgiver Irene Sørås Avdeling sykehustjenester, Helsedirektoratet Bakgrunn Oppdrag
DetaljerStrategi Temasak 19/2016. Styremøte St. Olav Hospital HF 26. Mai 2016
Strategi 2030 Temasak 19/2016 Styremøte St. Olav Hospital HF 26. Mai 2016 Hensikten med Strategi 2030 Identifisere utfordringsbildet som begrunnelse for hvorfor vi må endre oss Beskrivelse av hvor vi ønsker
DetaljerForslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18
Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst
DetaljerFremtidens fysioterapitjeneste i kommunene
Fremtidens fysioterapitjeneste i kommunene Utfordringer Organisering Prioriteringer IKT Kompetanse Kapasitet Organisering Primærhelseteam Oppfølgingsteam Knutepunktmodellen Primærhelseteam - formål Ny
DetaljerHøringsuttalelse fra Trøgstad kommune på "Regional utviklingsplan 2035 for Helse Sør-Øst"
Trøgstad kommune Helse Sør-Øst Rhf Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Vår ref.: Dato: 18/1150-4 / BAK 06.10.2018 Høringsuttalelse fra Trøgstad kommune på "Regional utviklingsplan 2035 for Helse Sør-Øst"
DetaljerLokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF
Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 086-2015 OPPDATERT REGIONAL IKT-STRATEGI Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at oppdatert versjon av IKT-strategi
DetaljerSystem for håndtering av ny teknologi i sykehus
Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 42/07 Saksnummer: 07/572 Dato: 31. oktober 2007 Kontaktperson sekretariatet: Berit Mørland/Karianne Johansen System for håndtering av ny teknologi
DetaljerSamhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge
Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer
DetaljerStyresak /4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for Dokument 3:2 ( ), informasjon
Møtedato: 14. desember 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 2.12.2016 Styresak 157-2016/4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015
DetaljerNasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten
Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS
DetaljerHelse Sør-Øst fokus og viktigste oppgaver Spesialisthelsetjenesten fremover
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Fremtidens helsetjenester nærhet og helhet
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 86/13 Innspill Statsbudsjett 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 12/564 Linda Midttun Henrik A. Sandbu Dato 07.11.13 ÅRLIG MELDING FOR 2013 INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET
DetaljerVeiledning for samarbeid mellom avtalespesialister og helseforetak/andre institusjoner
Veiledning for samarbeid mellom avtalespesialister og helseforetak/andre institusjoner 1. Formål med veilederen Formålet med veiledningen er å klargjøre ansvar og roller, gi oversikt over aktuelle samarbeidspartnere,
DetaljerDAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR
DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING
DetaljerForventninger og muligheter
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Frokostseminar Steinar Marthinsen, viseadm.dir
DetaljerTrender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen
Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem
DetaljerStrategisk samarbeid om utdanning og forskning
Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Fellesmøte mellom USAM og HSAM 21. februar 2014 i Tromsø Sveinung Aune, HR-direktør i Helse Midt-Norge RHF Silje Paulsen, rådgiver utdanning i Helse Midt-Norge
DetaljerÉn journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status
Én journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status InnoMed møteplass Trondheim, 29.november 2018 Sigrun Berge Engen, kommunikasjonssjef Helseplattformen i Midt-Norge: Én felles løsning med pasientens
DetaljerS T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5
S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING
DetaljerNasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten. Agenda. 1.
Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 1 «Én innbygger én journal»
DetaljerIKT Strategi Helse Midt Norge Del II Handlingsplan. Styreleder og direktørsamling
IKT Strategi Helse Midt Norge Del II Handlingsplan Styreleder og direktørsamling 06.03.2013 Utviklingstrender IKT i Helse Midt Norge IKT samordning i fylkeskommuner Regional IKTenhet (Hemit) Felles EPJ
DetaljerNSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang
NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,
DetaljerUTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger
UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig
DetaljerOrkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling
Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge Laila Skjelvan Hva er oppgavedeling? Oppgaver og kompetanse
DetaljerSamhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?
Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering
DetaljerSamhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014
Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer
DetaljerFremtidens utfordringer i Helse Nord. Geir Tollåli Fagdirektør Helse Nord RHF Utdanningskonferansen 2015
Fremtidens utfordringer i Helse Nord Geir Tollåli Fagdirektør Helse Nord RHF Utdanningskonferansen 2015 Geografiske hensyn 470 000 innbyggere = Ahus 87 kommuner 2 Nøkkeltall 2014 Ca 13500 årsverk og 15.6
DetaljerProsjekt IKT strategi HMN. Styremøte Helse Midt-Norge
Prosjekt IKT strategi HMN Styremøte Helse Midt-Norge 10.05.2012 2 3 Utfordringer kompleksitet 4 Det fokuseres i denne omgang på kliniske systemer Utfordringsbilde- løsning (så langt..) Pasienten som eier
DetaljerHøringssvar på pasientorientert organisering
Høringssvar på pasientorientert organisering Fra IKT-sjef Per Olav Skjesol Dette innspillet er fra IKT-sjef og ikke et innspill fra IT-anvendelse. Forslaget er å etablere virksomhetsutvikling som et eget
Detaljer15. januar Christine Bergland
"Hvordan arbeider vi med å styrke digital samhandling på dagens plattformer, og hva blir det konkrete resultatet av arbeidet med En innbygger en journal". 15. januar 2018 Christine Bergland Utfordringene
Detaljer"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter
Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino
DetaljerNasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse
Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder
DetaljerE-helse i et norsk perspektiv
E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov
DetaljerStatus Helse Nord-Trøndelag
Status Helse Nord-Trøndelag Levanger kommunestyre 25. april 2018 Torbjørn Aas Administrerende direktør Litt om Helse Nord-Trøndelag og vårt oppdrag Utfordringsbildet Resultater hvor står vi? Bærekraft
DetaljerSak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling men som ikke er drøftet i Nasjonalt råd møte 2/2010
Møtesaksnummer 18/10 Saksnummer 09/41 Dato 26. mars 2010 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling men som ikke er drøftet i Nasjonalt råd møte 2/2010 Bakgrunn
DetaljerPasientens helsetjeneste - utfordringer og prioriteringer for ledere
Helse- og omsorgsdepartementet Pasientens helsetjeneste - utfordringer og prioriteringer for ledere Helseminister Bent Høie NSHs lederkonferanse 8. februar 2018 Resultater Pasientens helsetjeneste Gjennomsnittlig
DetaljerDigital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF
Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar
DetaljerSykehuset Innlandet HF Styremøte
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 16.06.17 SAK NR 056 2017 ETABLERING AV DESENTRALISERTE SPESIALISTHELSETJENESTER PÅ HADELAND OG STYRKING AV LOKALMEDISINSK SENTER I NORD GUDBRANDSDAL OG I VALDRES Forslag
DetaljerEt nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser
Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Hartvig Munthe-Kaas Prosjektdirektør Medtek Norge Nye politiske rammebetingelser a) HelseOmsorg21 b) Politiske rammer for spesialisthelsetjenesten 2015:
DetaljerVårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital
Vårt målbilde med et klinisk perspek.v Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Én innbygger én journal Arbeidsmøte på Stjørdal, 13. oktober 2014 1 Trygghet Respekt Kvalitet Samarbeid
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerSamhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer
Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444 000 ansatte 11 500 politikere
DetaljerHøringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035
St. Olavs hospital HF utviklingsplan@stolav.no. Deres ref. Vår ref. Dato 1.2.2018 Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan
Detaljerved seniorrådgiver Ellen Strålberg Nasjonale mål og strategier for elektronisk samhandling i pleie- og omsorgstjenestene
ved seniorrådgiver Ellen Strålberg Nasjonale mål og strategier for elektronisk samhandling i pleie- og omsorgstjenestene Tema for foredraget 1. Samhandling! 2. S@mspill 2007 strategi for elektronisk samhandling
DetaljerSykepleiere i Sykehuset i Vestfold om status og utfordringsbilde. NSF Vestfold Fagdag den 14. mai 2019 HR- direktør Bente Krauss
Sykepleiere i Sykehuset i Vestfold om status og utfordringsbilde NSF Vestfold Fagdag den 14. mai 2019 HR- direktør Bente Krauss Gratulerer med dagen! Tydelige Modig Stolt Om Sykehuset i Vestfold HF (SiV)
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for trope- og importsykdommer Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold og avgrensning
DetaljerStrategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble
DetaljerTERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING
TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNING for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark,
DetaljerTema i Strategi 2030: Den nye pasientrollen pasientenes helsetjeneste
Tema i Strategi 2030: Den nye pasientrollen pasientenes helsetjeneste Temasak 15/2016 Styremøte i Helse Midt-Norge RHF 3. februar 2016 Daniel Haga May Britt Kjelsaas 2000 2010 2016 2020 2030 Få endringer
DetaljerStrategi for Pasientreiser HF
Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF 1 Innhold side 1 Pasientens helsetjeneste 3 2 Overordnede føringer 4 2. 1 Stortingsmeldinger 4 2.2 Eiernes strategier 4 2.3 Pasientreiser HF sitt samfunnsoppdrag
DetaljerIKT-infrastrukturmodernisering i Helse Sør-Øst Styresak september 2016 Cathrine M. Lofthus
IKT-infrastrukturmodernisering i Helse Sør-Øst Styresak 069-2016 8. september 2016 Cathrine M. Lofthus IKT-infrastruktur - dagens situasjon Helse Sør-Øst har en aldrende og komplisert IKT-infrastruktur
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale
Detaljer