Trær, bær eventyrskog og eventyr!

Transkript

1 1 Trær, bær eventyrskog og eventyr! Ingress Oppgavene kan brukes enten som temaarbeid om natur eller som del av det enkelte fag. Vi oppsøker eventyrskogen. Her lærer elevene både om ulike treslag (1-4. trinn) og de får teste sin egen hypotese om forskjellen på eventyrskog og tett plantet skog (5-10. trinn). De skal prøve å finne ut hvor det er størst sjanse for å finne ulike bær og senere teste det ut (1-7. trinn). De får bruke kart og må ta stilling til hvordan de ønsker at området skal se ut når de blir gamle. I norskdelen til slutt knyttes dikt og eventyr til naturen (1-2. trinn). Faglig forankring Naturfag, samfunnsfag (geografi) og norsk. Oppgavene er delt i flere underdeler etter fag og etter klassetrinn. Bærekraftig utvikling I oppgave 1, 2 og 3 utfordres elevene til å tenke gjennom hvordan de ønsker at skogområder skal se ut når de blir gamle. Videre blir de oppfordret til å reflektere over hva som må skje med områdene om ønskene deres skal gå i oppfyllelse. De får også kjennskap til ulike måter å behandle skog på og blir utfordret til å vurdere hva som er mest bærekraftig. I oppgave 4: Matauk og bevaring av områder Oppgave 5, 6 og 7: Eventyr og opplevelsen av skogen. Hvordan kan naturlig skog inspirere fantasi og skaperevne? Er alle typer skog like egnet til dette? / utforskende arbeidsmåter I oppgave 3 skal elevene lage og teste ut en hypotese som sammenligner eventyrskog og tett plantet skog. I oppgave 1, 2 og 3 utfordres elevene til å tenke gjennom hvordan de ønsker at skogområder skal se ut når de blir gamle. Videre blir de oppfordret til å reflektere over hva som må skje med områdene om ønskene deres skal gå i oppfyllelse. De får også kjennskap til ulike måter å behandle skog på og blir utfordret til å vurdere hva som er mest bærekraftig. For å finne ut av dette vil de trenge en utforskende tilnærming. Oppgave 4: Elevene skal lage en hypotese om hvor de bør gå i nærområdet for å ha størst sjanse for å finne ulike typer av bær. Siden skal de teste den ut. Forfattere og institusjon: Hilde Friis Solås og Helèn Svensson, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

2 2 Kompetansemål Generell del Det miljøvennlige menneske ( )nøre hugen til å ferdast utanfor oppstukne vegar, til å bruke kropp og sansar for å oppdage nye stader og til å utforske omverda. ( ) Friluftsliv rører både kropp, sinn og tanke. Fostringa må leggje vekt på samanhengen mellom naturforståing og naturoppleving: kunnskapen om elementa og om samspelet i livsmiljøet må gå saman med erkjenninga av at vi er avhengige av andre arter, samkjensla med dei og gleda over naturliv. Lærerplan i naturfag Kompetansemål etter 2. årstrinn - gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem - beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidens ved å observere naturen - delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert Kompetansemål etter 4. årstrinn - bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter - innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler - samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter - observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid - argumentere for forsvarlig framferd i naturen Kompetansemål etter 7. årstrinn - formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet - bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid - publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy - planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre

3 3 Kompetansemål etter 10. årstrinn - planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte - skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler - forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen - observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner Læreplan i samfunnsfag Etter 7. årstrinn (SAF1Z02 - Samfunnsfag årstrinn) Mål for opplæringa er at eleven skal kunne - lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovedtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, de samiske bosettingsområda, Norge, Europa og andre verdensdeler Etter 10. årstrinn (SAF1Z03 - Samfunnsfag årstrinn) Mål for opplæringa er at eleven skal kunne - lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og karttegn - beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet - drøfte premisser for ei bærekraftig utvikling Læreplan i norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn Muntlige tekster - leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer - fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer - samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst - lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing - samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger Språk og kultur - snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt

4 4 Lokalitet tilhørende hefter Område Naturkart Eventyrskogsbrosjyre Lutvann (L) Naturkart for Lutvannsområdet Båntjern/Sognsvann (B) Naturkart: Fra Sognsvann til Båntjern Eventyrskogene rundt Frønsvollen Årvollåsen (Å) Naturkart for Årvollåsen Eventyrskogene i Lillomarka Oppgavene består av NATURFAG-OPPGAVER Trinn Område Tilleggsressurs 1. Bli kjent med trærne i eventyrskogen 1-4 trinn L + B + Å Faktaark (3) for lærer + 9 arbeidsark 2. Hva kjennetegner en 8-10 L + B + Å Faktaark (1) for lærer eventyrskog trinn 3. Se forskjellen på en eventyrskog og en tett plantet 5-10 trinn B + Å Faktaark (1) for lærer + Plakat for elever skog 4. På bærtur? 1-7 trinn L+ B + Å Faktaark for elever: «På bærtur?» NORSK-OPPGAVER Trinn Tilleggsressurs 5. Lage dikt/rim om naturen 1-2 trinn 6. Eventyr/ Kittelsentegninger 1-2 trinn 7. En vanndråpes historie 1-2 trinn 2 arbeidsark 1. Bli kjent med trærne i eventyrskogen Ingress Her blir elevene kjent med de ulike trærne i eventyrskogen gjennom feltundersøkelser og oppgaver. Eventyrskoger er gamle og opplevelsesrike skoger. Vi lærer navn og kjennetegn på treslag og ser på livssyklus og årssyklus. Hva er et løvtre, et bartre og et varmekjært treslag? Vi sorterer også treslagene i rekkefølge etter når de kom til Norge etter siste istid. Oppsøk området ved ulike tider av året og se hvordan skogen forandrer seg. Til slutt oppfordres elevene til å tenke på hvordan de ønsker at området skal se ut når de blir gamle. Beskrivelse/fremgangsmåte Forarbeid (inne) Fortell litt om området dere skal besøke. Se naturkart og eventyrskogsbrosjyrer. La barna bli kjent med trærne i forkant av feltarbeidet. Bruk naturkartene til dette. Gjennomføring (ute) Del klassen i grupper med tre elever i hver gruppe. La gruppene undersøke et treslag hver. A) La barna tegne treet. Hvordan ser stamme, blad, blomst og frukt ut? (se vedlegg for denne oppgaven) B) La barna bruke sansene og beskrive følgende: Hvordan lukter treet?

5 5 Hvordan kjennes det ut? Hvilke lyder hører du ved treet? C) Hvordan ser det ut rundt treet? Hvilke treslag vokser der? Kan du gi eksempler på andre planter enn trær som finnes her? For å følge treets årssyklus: Ta elevene med til det samme stedet til ulike årstider. D) Ulik alder på trærne i en skog er et av kjennetegnene på en eventyrskog. La gruppene fortsette å arbeide med treet de jobbet med i oppgave 1A. Finner de de ulike stadiene i treets historie fra frø til gammelt tre? Ta bilder av/ tegn det utvalgte treet i de tre stadiene. Finn ut mer om treets livssyklus. Finn ut mer om treets årssyklus. Ta bilder/ tegn treet til ulike årstider. Hva endrer seg? Lag en historie om treet og presenter for de andre elevene. Oppgaver til ettertanke (ute eller inne) Bruk faktaarkene som grunnlag for å fortelle elevene om hvilken rekkefølge trærne vandret inn i Norge etter siste istid. E) La elevene systematisere trærne etter når de vandret inn i landet etter siste istid. Svartor Gråor Bjørk Gran Osp Furu Rogn Hegg F) Oppfølgingsspørsmål Hvilke(t) av trærne er bartrær? Hvilke(t) av trærne er løvtrær? Hva kjennetegner et bartre og et løvtre? Hva forskjellen på en svartor og en gråor? Hvorfor kaster oretrærne bladene grønne om høsten? Hva er et varmekjært treslag? Hvilke(t) av trærne er varmekjært/(-e)? I hvilket område finner du hegg? Hva kjennetegner dette området? Tror du den trives i skyggen? Hva er forskjellen på barken hos en gammel gran/furu og en ung gran/furu? Hvordan ønsker du at området skal se ut når du blir gammel? Hva må skje for at ønskene dine skal gå i oppfyllelse?

6 6 Etterarbeid (inne) La elevene fortsette å arbeide med arbeidsarkene når de kommer tilbake på skolen. Tilslutt kan de ulike gruppene presentere sitt tre for de andre. Tidsbruk Ca. en dag ute i felt pluss tid til forarbeid og etterarbeid. Om man ønsker å se på kjennetegn ved flere årstider, må man i felt en gang pr. årstid, men trenger ikke da en full dag de neste gangene. Materiell Naturkart og eventyrskogsbrosjyrer til alle elevene Noen floraer Blyanter Fargeblyanter (OBS! Unngå vannløselige farger under feltarbeidet i tilfelle regn.) Lupe Digitalt kamera hvis tilgjengelig Trinn 1-4 trinn Sentrale begreper Treslag (og navn på de ulike), bartre, løvtre, varmekjært treslag, eventyrskog, livssyklus, årstid, årssyklus. Kompetansemål Lærerplan for naturfag Kompetansemål etter 2. årstrinn - gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem - beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen - delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert Kompetansemål etter 4. årstrinn - bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter - innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler - samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter - observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid - argumentere for forsvarlig framferd i naturen

7 7 Forfattere og institusjon: Helen Svensson og Hilde Friis Solås, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus. 2: Hva kjennetegner en eventyrskog? Ingress Kan brukes som forarbeid til oppg. 3 som sammenligner eventyrskog og plantet skog. Elevene lærer om kjennetegnene på eventyrskog og forsøker å observere kjennetegnene ute i skogen. Til slutt skal de tenke på hvordan de ønsker at området skal se ut når de blir gamle. Og hva må skje for at ønskene deres skal gå i oppfyllelse? Beskrivelse/fremgangsmåte Forarbeid (inne) Ta utgangspunkt i det aktuelle område og den aktuelle posten. Lokalitet tilhørende hefter og aktuelle poster Område Naturkart Post nr. Eventyrskogsbrosjyre Lutvann (L) Naturkart for Post 9 Båntjern/Sognsvann (B) Årvollåsen (Å) Lutvannsområdet Naturkart: Fra Sognsvann til Båntjern Naturkart for Årvollåsen Post 5 og 10 Post 5 Eventyrskogene rundt Frønsvollen Eventyrskogene i Lillomarka. Post nr. Post 19 For Sognsvann/ Båntjern kan man godt ta med seg kjennetegnene på eventyrskog fra post 10 og se på eventyrskogen rundt Båntjern. For Lutvann kan man evt. ta med seg kjennetegnene på eventyrskog fra post 9 og se på skogen et annet sted innenfor eventyrskogsområde, men det er ikke sikkert man finner alle kriteriene da. Fortell kort hva en eventyrskog er og hvilke kriterier som kjennetegner en eventyrskog. (Se Faktaark for eventyrskoger; naturkart og eventyrskogsbrosjyrer.) Eventyrskogen kan by på variert skog med et mangfold av arter. Hvilke lyder finnes det i skogen? Går det an å høre stillhet? Terrenget er vilt. Hva er det som lurer rundt neste sving? Gjennomføring (ute) Elevene arbeider med de ulike kjennetegnene på eventyrskog. Del elevene opp i grupper på tre til fem elever. Del ut eventyrskogsbrosjyre og/ eller naturkart til det aktuelle området. La elevene bruke sansene og skrive ned sine erfaringer. Kartlegging av området Hvilke av kjennetegnene på eventyrskog (se under) finner du her? Bruk sansene og beskriv! Hva hører, lukter, kjenner og ser du?

8 8 Opplevelse av vann Bruk sansene: Hva hører, lukter, kjenner og ser du? Fantasieggende, Spennende og trolsk Ser du noen rare former på trær eller noen figurer i naturen rundt deg? Ta et bilde av noe som kanskje ligner på et troll? Eller kanskje du kan tegne noe som ligner på et.? Minner om tidligere tiders virksomhet I skogen finnes det minner om tidligere tider. Finnes spor etter mennesker? Hvilke spor er det? Romopplevelse Det finnes ulike rom i skogen. Kan du se det? Tretoppene eller av og til himmelen er tak, skogbunnen er gulv. Er det andre ting som kan være gulv, tak og vegger i skogen? Finn tre ulike typer av rom i skog. Kanskje klarer du å finne et veldig lite og et veldig stort? Vilt Bratt og dramatisk terreng preger et vilt område. Finner du det her? Tegn det du fant! Oppfølgingsspørsmål (Spørsmålene gis ute svarene ferdigstilles inne) La barna filosofere over følgende spørsmål: Hvordan så det ut her for 50 år siden? Hvordan ønsker du at det skal se ut her når du blir gammel? Hva må skje for at ønskene dine skal gå i oppfyllelse? Hvorfor er det viktig å ta vare på naturen? Etter feltarbeidet kan elevene lage en fremføring for de andre elevene ved hjelp av digitale verktøy. Tidsbruk 1-2 timers forarbeid, 1 dags feltarbeid, 2 timers etterarbeid. Materiell Naturkart og eventyrskogsbrosjyre for det aktuelle området. Blyant Fargeblyanter (OBS! Unngå vannløselige farger under feltarbeidet i tilfelle regn.) Digitalt kamera hvis tilgjengelig Trinn trinn

9 9 Sentrale begreper Eventyrskog, eventyrskogskriterier, romopplevelse og bevaring av natur. Kompetansemål Lærerplan for naturfag Kompetansemål etter 7. årstrinn - bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid - publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy - planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Kompetansemål etter 10. årstrinn - skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler - observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner Læreplan i samfunnsfag Etter 10. årstrinn (SAF1Z03 - Samfunnsfag årstrinn) Mål for opplæringa er at eleven skal kunne - lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og karttegn - beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet - drøfte premisser for ei bærekraftig utvikling Forfatter og institusjon: Helen Svensson, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus. 3. Se forskjellen på en eventyrskog og en tett plantet skog Ingress Hensikten med denne oppgaven er å la elevene bli kjent med forskjellen mellom en eventyrskog og en tett plantet skog. Oppgave 2 kan med fordel gjennomføres før denne for å få innblikk i hva en eventyrskog er. Her skal elevene lage en hypotese om forskjellen mellom en eventyrskog og en tett plantet skog. De skal så undersøke hypotesen sin. Oppfølgingsspørsmål om ulike

10 10 påvirkninger av skog. De skal også foreslå tiltak for å ta vare på naturen. Og drøfte hva som må til for en bærekraftig utvikling av området. Fremgangsmåte Forarbeid Vis frem plakaten For oss er urskog viktig. Fortell kort hva en urskog er og hva en eventyrskog er. (Se også faktaark for eventyrskoger og eventyrskogsbrosjyrer.) Områder de kan oppsøke og sammenligne: Båntjern/Sognsvann Sammenlign plantefeltet (P) rett sør for Sognsvann med området rundt Båntjern. Årvollåsen Sammenlign plantefeltet (P) rett etter post 2 med eventyrskogen ved post 5. Lutvann egner seg ikke til denne oppgaven. Gjennomføring Elevene deles i treergrupper. De skal lage en hypotese om forskjellen på en eventyrskog og en tett plantet skog. Spørsmål du kan stille for å hjelpe dem å lage hypotese: Er det de samme artene de finner i begge områdene? Er det like mange arter i begge områder? Hvor er det flest arter? Hvorfor er det slik? Hva kan det være plantene får mer av på det ene stedet enn det andre? (En mulighet for undersøkelse er å kartlegge hvor mange ulike arter det finnes i hvert område. Evt. prøve å vurdere hvilket av områdene de tror rommer flest arter. (Må begrunnes.)) La dem så lage en plan for hvordan de skal undersøke sin selvformulerte hypotese i felt. La dem så gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet. Elevene fører logg underveis. Til slutt skal de bruke digitale hjelpemidler for å presentere resultatene for de andre i klassen. Oppfølgingsspørsmål Hva kjennetegner en eventyrskog? Hva kjennetegner en plantet skog? Hva er en gammel skog og hva kjennetegner den? Hva skal til for å bevare en skog? Hvordan har menneskelig aktivitet påvirket mangfoldet av arter i de to områdene? Har ulike interessegrupper ulike syn på denne påvirkningen? Hvilke grupper mener hva? Foreslå tiltak for å ta vare på naturen for fremtidige generasjoner.

11 11 Hva må til for å gi en bærekraftig utvikling av området? Etterarbeid Elevene presenterer eget arbeid vha. digitale verktøy. Om elevene ikke finner alle svarene i heftene kan de gis muligheten til å søke på internett. Tidsbruk En dag i felt pluss noe tid til for- og etterarbeid. Materiell Naturkart og eventyrskogsbrosjyre for det aktuelle området. Blyant Fargeblyanter (OBS! Unngå vannløselige farger under feltarbeidet i tilfelle regn.) Digitalt kamera hvis tilgjengelig I etterarbeidet vil det være en fordel om elevene har noe tilgang til internett. Trinn trinn Sentrale begreper Art, eventyrskog, urskog, plantefelt, gammel skog, menneskelig aktivitet. Kompetansemål Lærerplan i naturfag Kompetansemål etter 7. årstrinn - formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet - bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid Kompetansemål etter 10. årstrinn - planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte - skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler - forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen

12 12 - observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner - forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen Lærerplan i samfunnsfag: Etter 10. årstrinn (SAF1Z03 - Samfunnsfag årstrinn) Mål for opplæringa er at eleven skal kunne - lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og karttegn - beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet - drøfte premisser for ei bærekraftig utvikling Forfatter og institusjon: Helèn Svensson og Hilde Friis Solås, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Oppgave 4 På bærtur? Ingress Hvilke bær kan vi finne i skolens nærmiljø? Elevene lærer noen vanlige bærtyper og vegetasjonstyper. I hvilke vegetasjonstyper er det størst sjanse for å finne bærene? Hvordan endrer bærplantene seg gjennom sommeren? Aktuelle områder Områdene til disse naturkartene er mest egnet til oppgaven: Lutvann Årvollåsen Stovnerbakken/Liastua Sognsvann/Båntjern Maridalen Ljanselvas øvre del Men andre områder der det finnes vegetasjonskart, og hvor de aktuelle vegetasjonstypene finnes, kan også brukes. Gjennomføring Forarbeid (inne) Bruk faktaarket «På bærtur?» sammen med naturkart for det aktuelle området. Presenter de ulike bærplantene dere kan finne for elevene. Hva kjennetegner hver av dem? Jobb også med de ulike vegetasjonstypene hvor bærplantene finnes. Hva kjennetegner hver av dem? Se på vegetasjonskartet s. 16 i naturkartene: Ut fra det de nå har lært hvor bør dere gå for å finne bær? Er det det samme stedet dere bør gå for å finne alle bærene? Når på året bør dere gå ut for å finne de ulike bærene?

13 13 Gjennomføring (ute) Gå ut å se! Fant du noen bærplanter? I så fall hvilke? Var bærene modne? Stemte det med hva du hadde forventet? Hva kan være grunnen til at du fant/ ikke fant det du trodde på forhånd? Tegn/ ta bilde av plantene dere fant. Hva er en plantefamilie? (se flora!) Hvilken familie hører de ulike bærplantene til? Er alle bær spiselige? Er der noen vi bør unngå å spise? Hvordan endrer bærplantene seg gjennom sommeren? Lag syltetøy og smak gjerne sammen med pinnebrød! Tidsbruk 1 dag i felt + noe tid til for- og etterarbeid. Materiell Naturkart for området til alle elever Noen floraer Bær-faktaark 2-sidig, lamineres Blyant Fargeblyanter (OBS! Unngå vannløselige farger under feltarbeidet i tilfelle regn.) Digitalt kamera hvis tilgjengelig Trinn trinn Sentrale begreper Vegetasjonstyper, vegetasjonskart, naturkart, bær, spiselig/ giftig, plantefamilie, økologi. Praktiske tips Lag gjerne noen småoppgaver underveis (førstemann til å finne.../er det noen som ser...). Kompetansemål Lærerplan i naturfag Kompetansemål etter 2. årstrinn - gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem - beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidens ved å observere naturen - delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert Kompetansemål etter 4. årstrinn - bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter

14 14 - innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler - samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter - observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid Kompetansemål etter 7. årstrinn - formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet - bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid - publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy - planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Forfatter og institusjon: Hilde Friis Solås, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Oppgave 5 Lage dikt/rim om naturen Ingress Temaarbeid norskdelen av natur-tema. Elevene får kjennskap til noen naturdikt. I uteskolen får de eksperimentere med rim og rytme selv. Fremgangsmåte Forarbeid Les noen naturdikt for elevene før dere går ut. (Du kan også vurdere å ta denne delen ute). Her finner du noen forslag: Jobb med opplevelsen av rim og rytme. Forbered barna på en dag i skogen der de skal finne ulike gjenstander som de skal lage et rim eller et dikt om.

15 15 Gjennomføring Del barna opp i grupper på tre - fire barn. La dem finne gjenstander i naturen for å lage et dikt. Hver gruppe skal finne fem gjenstander i naturen. Legges i en eske. La dem så sitte og leke, improvisere og eksperimentere med rim og rytme med utgangspunkt i det de har funnet. De som klarer det kan skrive ned noe av det de har kommet på. Så kan man oppsummere i samlet klasse og læreren (eller en av elevene som får dette som oppgave) kan skrive ned det viktigste av det de kom fram til i løpet av dagen. Etterarbeid Oppsummering av arbeid i ettertid. Lag en logg og ta med barna ut senere. La barna fremføre dikt og rim for de andre barna i klassen. (Til sommeravslutning kan det være fint å la noen av elevene lese opp sitt eget dikt for foreldrene.) Tidsbruk Oppgave 5 og 7 kan gjennomføres på en feltdag. Noe for- og etterarbeid kommer i tillegg. Materiell - Esker til å samle gjenstander - Skrivesaker - Noen dikt fra bok eller nettside: Trinn trinn Sentrale begreper Dikt, rim og rytme. Kompetansemål Læreplan i norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn Muntlige tekster - leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer - lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing

16 16 Språk og kultur - snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt Forfattere og institusjon: Helèn Svensson og Hilde Friis Solås, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Oppgave 6 Sagn og eventyr Ingress Denne oppgaven kan brukes som norskdelen av temaarbeid om natur. Her knytter vi skogen og eventyret sammen. Vi ser på Kittelsen-bilder og leser eventyr knyttet til natur. Fremgangsmåte Forarbeid For å sette elevene i eventyrstemning kan en snutt av et eventyr leses før dere går: Gjennomføring Se på bilder av Kittelsen. Fokuser på eventyrstemningen. Forslag til bilder: Nøkken (to utgaver finnes), tjern med vannliljer, skogtroll, trollet som lurer på hvor gammelt det her blitt, Kvitebjørn kong Valemon og Huldra forsvant. Bildene kan bestilles fra Nasjonalgalleriet: Bildebyr/Priserutlnfoto_ pdf En del bilder ligger også ute på nett. Heng opp Kittelsen-bildene på ulike poster i skogen. Del klassen opp i grupper på 3-5 elever som går fra post til post sammen. Følgende oppgaver til hvert bilde: - Lag et dikt på rim til bildet. - Hva forbinder de med bildene? Ser de noe som ligner i skogen?

17 17 Når dere samles igjen: Kan de få inspirasjon til å lage sin egen eventyrtegning? La dem tegne eller skrive ned hva de fant. Egnede steder: Båntjern, eventyrskogen i Årvollåsen og Lutvann. Les eventyr ute Forslag til eventyr: En rekke eventyr finnes her: En sommernatt på Krokskogen eventyret er langt, men her kan du evt. velge et utdrag. Jomfruen på glassberget egner seg spesielt godt på Glassberget (Naturkart for Årvollåsen post 11) De tolv villender eventyret er langt, men her kan du evt. velge et utdrag. Kortere eventyr: Bjørnen og reven Reven som gjeter De tre bukkene bruse Bjørnen og Gjerdesmutten finnes her: Hvilke inntrykk sitter elvene igjen med? Kan de gjenfortelle historien? Kan de fortelle om personene som er med i eventyret? La dem skrive noe selv med utgangspunkt i det de så ute. Klarer de å lage sin egen historie? Sammenhengen mellom skogen og eventyrene: Hva er det med skog som inspirerer til eventyr? Etterarbeid La elevene få prøve å dramatisere eventyret. Det kan da evt. fremføres for foreldre til slutt. Tidsbruk 1 dag i felt + noe tid til for- og etterarbeid. Materiell Eventyr se lenker under gjennomføring. Laminerte Kittelsentegninger se forarbeid Skrivesaker

18 18 Trinn trinn Sentrale begreper Eventyr, eventyrtegninger, Kittelsen, handling Kompetansemål Læreplan i norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn Muntlige tekster - fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer - lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing - samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger Språk og kultur - snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt Forfatter og institusjon: Hilde Friis Solås og Helèn Svensson, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Oppgave 7 En vanndråpes historie Ingress Temaarbeid norskdelen av natur-tema. La barna følge bekken, filosofere og undersøke litt rundet vannet for å finne ut hvordan en regndråpe finner veien fra skogen til en innsjø. Knytt gjerne oppgaven til rim og rytme. Fremgangsmåte Forarbeid Bruk gjerne noen av naturdiktene fra oppgave 5. Gjennomføring Runde rundt Båntjern/Slynge ved Sognsvann Hvordan tror elevene at regndråpene finner veien til bekken og vannet? Hvor kommer den fra? Hvor skal den hen? Hva tror du skjer med den videre? La elevene samtale om sine opplevelser. Dele inn i grupper på tre fire. La den leke og eksperimentere med rim og rytme. Lag en muntlig fremstilling. Etterarbeid Det lages en logg utfra hva elevene forteller. De som kan skrive kan også lage en liten fortelling. Tidsbruk Oppgave 5 og 7 kan gjennomføres på en feltdag. Noe for- og etterarbeid kommer i tillegg.

19 19 Materiell - Skrivesaker - Noen dikt fra bok eller nettside: Trinn trinn Sentrale begreper Vann, dikt, rim og rytme. Kompetansemål Læreplan i norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn Muntlige tekster - leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer - fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer - lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing Språk og kultur - snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt Forfattere og institusjon: Helèn Svensson og Hilde Friis Solås, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus