Erfaringer og vurdering av eksamen 2010 og 2011

Transkript

1 Vår saksbehandler: Sissel Skillinghaug Direkte tlf: E-post: Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2010/4809 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Erfaringer og vurdering av eksamen 2010 og 2011 Utdanningsdirektoratet har våren 2010 gjennomført sentralt gitt skriftlig eksamen for ca elever i grunnskolen og 1000 elever i grunnskoleopplæring for voksne, elever og privatister i videregående opplæring. Trykking, pakking og forsendelse av eksamensoppgaver og besvarelser forløp som normalt. I grunnskolen ble det gjennomført eksamener, fordelt på norsk, samisk, engelsk og matematikk. 1 I grunnskoleopplæringen for voksne var det 1078 kandidater som tok eksamen i norsk, matematikk og engelsk. I videregående opplæring ble det gjennomført eksamener. 2 Det var påmeldte kandidater i totalt 465 ulike eksamenskoder av ca 750 mulige. Det var laget eksamensoppgaver til alle koder. De siste eksamener for privatister (allmennfaglig studieretning) i Reform 94 ble gjennomført våren Det er fortsatt mulig for lærlinger å ta eksamen etter Reform 94 frem til og med våren Dette brevet oppsummerer eksamensgjennomføringen våren 2010 og angir noen prioriterte oppgaver for Brevet inkluderer omtale og oppfølging av evalueringen av eksamen i norsk i videregående opplæring i 2010, omtale av hjelpemiddelordningen til eksamen i Kunnskapsløftet, evaluering av eksamen i utvalgte samfunnsfag 2011, resultater og vurderinger knyttet til kartlegging av lokalt gitt muntlig eksamen våren 2010, kartlegging av fordeling av og rutiner for trekk til eksamen våren 2011, Prøveadministrasjonssystemet (PAS) og Prøvegjennomføringssystemet (PGS), plagiatprogrammet Ephorus, samt medieanalysen av eksamen våren Evaluering av eksamen i norsk i videregående opplæring våren 2010 Med innføringen av Kunnskapsløftet ble eksamensordningen i norsk i videregående opplæring endret både med hensyn til omfang og innhold. Det er ikke lenger obligatorisk skriftlig eksamen i både hoved- og sidemål. Det er kun eksamen i norsk hovedmål (eventuelt samisk førstespråk) som er obligatorisk etter vg3, mens eksamen i sidemål er trekkfag på linje med andre trekkfag. I hovedmål og sidemål kan elevene få to oppgaver på eksamensdagen, det vil si både en kortsvar- og en langsvarsoppgave. Tidligere har elevene besvart bare én oppgave på eksamensdagen. Med kun én obligatorisk skriftlig eksamen i norsk, gir to oppgaver større mulighet til å prøve bredden av kompetansemål i læreplanen. I likhet med andre fag i Kunnskapsløftet er alle hjelpemidler tillatt til eksamen i norsk. Sentralt gitt eksamen i norsk har ikke forberedelsesdag. Eksamensoppgavene tar utgangspunkt i vedlagte tekster. 1 Antall gjennomførte eksamener er høyere enn antall elever i grunnskolen fordi elevene som trekkes ut til eksamen i norsk har eksamen både i hoved og sidemål fordelt over to dager. 2 De fleste kandidater gjennomfører flere eksamener, derfor er antallet gjennomførte eksamener langt høyere enn antallet elever i videregående opplæring. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 14 Våren 2010 ble det bestemt å forlenge overgangsordningen fra Reform 94 med eksamen i norsk som andrespråk for språklige minoriteter. Denne elevgruppen var ment å avlegge ordinær eksamen i norsk, men etter en rekke henvendelser til Utdanningsdirektoratet, samt det da pågående arbeidet i Østberg-utvalget, ble det besluttet å forlenge overgangsordningen for elever med kort botid i Norge. 3 På bakgrunn av disse endringene ønsket Utdanningsdirektoratet å evaluere eksamen i norsk i videregående opplæring for å få mer kunnskap om hvordan denne eksamenen fungerer, hvordan kvalitet og relevans oppleves av lærere, sensorer og elever, og for å bidra i det videre utviklingsarbeidet med eksamen i norsk i videregående opplæring. Evalueringen våren 2010 bestod av en kartlegging foretatt av Rambøll Management, kombinert med en faglig evaluering gjennomført av Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking (Skrivesenteret) i Trondheim. Sentrale tema i evalueringen var eksamensforberedelser, eksamensordning, eksamensoppgaver og hjelpemiddelbruk. Rapporten er i sin helhet vedlagt dette brev. Evalueringen viser at det generelt er få kontroversielle sider ved eksamen i norsk hovedmål og sidemål. Overgangsordningen for eksamen i norsk som andrespråk er mer problematisk, og det kan reises enkelte problemstillinger i tilknytning til funn fra evalueringen av denne eksamenen. Funn og kommentarer Oppsummert viser hovedfunnene for eksamen i norsk hovedmål og sidemål at flertallet av lærere og sensorer sier seg enig i at det er godt samsvar mellom de gitte eksamensoppgavene og kompetansemålene i læreplanen. Lærere og sensorer vurderer også stort sett at oppgavene ga elevene mulighet til å vise sin kompetanse i norsk hoved- og sidemål. Skrivesenteret mener at eksamensordningen, oppgavetypene og de enkelte oppgavene gir et godt grunnlag for å vurdere elevenes kompetanse i norsk. Skrivesenteret har likevel en del kritiske merknader, og flere av dem knytter seg til at de mener at selve læreplanen er for omfattende og kompleks. Skrivesenteret påpeker at oppgavesettene som helhet er i tråd med læreplanen. De mener å se en viss målforskyvning mot ferdighetsorienterte kompetansemål, fordi kravene til sjangerbeherskelse og tekstforståelse er mer absolutte enn kravene til kulturelt og historisk perspektiv. Samtidig mener Skrivesenteret at det legges for lite vekt på elementære skriveferdigheter i vurderingen. Disse funnene knyttes til kompleksiteten i læreplanen: Læreplanen er omfattende, og eksamensoppgavene er derfor relativt vanskelige og komplekse, men i vurderingen viser det seg at elevene kan få relativt gode karakterer til tross for at de demonstrerer svake formelle ortografiske kunnskaper. Utdanningsdirektoratet ser disse funnene i sammenheng med at norsk er et fellesfag der oppgavene skal besvares av kandidater. Det er et dilemma mellom å stille klare faglige krav og å lage oppgaver som skal kunne løses på ulike kompetansenivå. Et annet dilemma er balansen mellom å prøve bredden i læreplanen og samtidig unngå for komplekse oppgaveinstruksjoner til kandidatene. Direktoratet og fagnemndene som lager eksamensoppgavene arbeider kontinuerlig med å forbedre spørsmålene og 3 Les mer her: i norsk som andresprak/

3 Side 3 av 14 oppgaveformuleringer i eksamensoppgavene. Dette er det mest avgjørende for at elevene enkelt skal forstå hva de skal gjøre på eksamensdagen, for å unngå misforståelser og for at den etterfølgende vurderingen av eksamensbesvarelsen blir riktig. Innspillene fra Skrivesenteret vil bli brukt i arbeidet med å videreutvikle oppgavetypene og vurderingsmateriellet til sentralt gitt eksamen i norsk i videregående opplæring. Skrivesenteret mener også at ordningen med alle hjelpemidler til eksamen har flere svakheter. Flere av informantene sier at tilgang til hjelpemidler er en ulempe for de svake elevene, samtidig som de sier at elevene i overraskende liten grad har brukt hjelpemidler på en hensiktsmessig måte. Skrivesenteret mener også at hjelpemiddelordningen styrer utformingen av eksamensoppgavene på den måten at oppgavene ofte har vedlagte tekster som elevene skal ta utgangspunkt i, og ikke inviterer til at elevene selv velger ut sine kilder. Skrivesenteret mener at en fornuftig bruk av hjelpemidler opplagt kunne ha styrket mange besvarelser, og sier at det derfor er overraskende at sensorene oppgir at elevene i liten grad benytter hjelpemidlene. Dette er i tråd med funnene som Rambøll gjør i sin kartlegging, hvor det vises til at sensorene gir delte tilbakemeldinger på hvorvidt elevene behersker hjelpemidlene på en relevant måte. Sensorene rapporterer om stor variasjon i hvordan elevene bruker og refererer kilder på eksamen. På denne bakgrunn anbefaler Rambøll direktoratet å utarbeide retningslinjer for hvordan det skal refereres til kilder. Hjelpemidler til sentralt gitt eksamen blir nærmere omtalt under punkt 2 i dette brevet. Skrivesenteret mener at eksamensbesvarelsene i all hovedsak får en rimelig og rettferdig vurdering. Prosessene i sensurarbeidet med vurderingsveiledning, vurderingskriterier, forhåndssensur, sensorskolering og bruk av minst to sensorer ved sensur og klagebehandling, sikrer dette. Obligatorisk sensorskolering er den beste måten å sikre tolkingsfellesskap blant sensorene, og dermed elevenes rettsikkerhet. På denne bakgrunn foreslår Skrivesenteret å gjøre sensorskoleringen obligatorisk. De foreslår også å stille strengere krav til sensorer og klagesensorer om begrunnelsen for karakteren, og at grunnleggende skriveferdigheter vektlegges sterkere i vurdering av eksamen i norsk. Skrivesenteret har valgt å omtale en del sider ved norskfaget og læreplanen i norsk som går utover selve oppdraget med å evaluere eksamen. Rapporten fra Skrivesenteret omhandler for eksempel omfanget og kompleksiteten i læreplanen samt hvordan opplæringen foregår i skolene. Flere av konklusjonene er derfor ikke direkte relevante inn mot eksamen, men vil kunne være aktuelle inn mot andre prosesser som gjelder norskfaget. Kort kan det nevnes at det skal piloteres en faggjennomgang av læreplanen i norsk på 10. trinn, det er etablert et eget Forum for norskfaget og det er også besluttet at læreplanen i norsk og de øvrige fellesfagene skal revideres. Vi viser til egne prosesser og oppdragsbrev om ulike sider ved norskfaget. Særlig om eksamen i norsk som andrespråk Av elevene som gjennomførte eksamen i norsk som andrespråk for språklige minoriteter oppgir flertallet av elevene at de ikke er født i Norge, eller har foreldre som er det. Den største andelen har bodd i Norge 4-6 år, mens om lag like mange har bodd i Norge i hhv. 1-3 år og 7-10 år. 9 pst av elevene har bodd i Norge i over 13 år. Rambøll peker i denne sammenhengen på et behov for å avklare hva som skal forstås med kort botid. Den største andelen av lærere oppgir at det er lærer/ kontaktlærer som har anbefalt elevene denne eksamenen, fordi de vurderer at elevene ikke har forutsetninger for å

4 Side 4 av 14 gjennomføre ordinær eksamen i norsk. Evalueringen av eksamen i norsk som andrespråk viser videre at over halvparten av lærerne er uenig i at denne eksamenen velges av elever som har forutsetninger til å gjennomføre ordinær eksamen i norsk. Blant sensorene er det en noe større andel som vurderer at eksamen i norsk som andrespråk også velges av elever som har forutsetninger for å gjennomføre ordinær eksamen i norsk. Flertallet av sensorene beskriver imidlertid samlet sett kompetansen som fremkommer av besvarelsene som lav eller svært lav. I forlengelsen av spørreundersøkelsen har Rambøll også foretatt noen kvalitative intervjuer. Samtlige informanter uttrykker at minoritetsspråklige elever har behov for en tilrettelagt eksamen. Dette bildet bekreftes i Skrivesenterets evaluering. Senteret mener at minoritetsspråklige elever ikke uten videre kan gå opp til ordinær eksamen i norsk, men antar at noe under 20 pst av elevene som valgte denne eksamenen hadde forutsetninger for å kunne bestå ordinær eksamen. De konkluderer også med at det på bakgrunn av Østberg-utvalgets innstilling er fornuftig å drøfte hva slags læreplan, opplæring og eksamen denne elevgruppen skal ha. 2. Sentralt gitt skriftlig eksamen med adgang til bruk av hjelpemidler I det årlige brevet til Kunnskapsdepartementet om gjennomføring og vurdering av eksamen, har Utdanningsdirektoratet hvert år omtalt ordningene for hjelpemidler til eksamen. Vi registrerer at det er diskusjoner i sektoren knyttet til hvor hensiktsmessige disse eksamensordningene er, og at det er utfordringer knyttet til både forståelse og praktisering av ordningene ved skolene. Funn i årets evaluering av eksamen i norsk støtter blant annet funn fra tidligere evalueringer om at det er forskjeller i hvor godt elevene behersker hjelpemidler. Disse forskjellene knytter seg både til elevenes kompetansenivå, og til at det gis ulik opplæring mellom skoler på dette punktet. Det ble gjort grundige faglige vurderinger ved innføring av eksamensordningene i Kunnskapsløftet, og direktoratet la samtidig vekt på at eksamen skal evalueres og videreutvikles på grunnlag av dokumentert kunnskap. Under dette punktet vil vi utdype flere sider ved hjelpemiddelordningen, og også utdype dette som hovedtema for evaluering av eksamen våren Hjelpemidler er et bredt begrep, og det vil variere mellom fag hvilke hjelpemidler som er aktuelle. Hjelpemidler kan inkludere ulike oppslagsverk, elevenes egne notater fra opplæringen, kalkulator, men også lengre tekster som kan benyttes som kilder i en del fag. Med innføringen av Kunnskapsløftet ble det fastsatt to ulike modeller for sentralt gitt skriftlig eksamen: 4 Modell 1 - Eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Unntak er Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon. For norsk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Modell 2 Todelt eksamen Del 1 Skrivesaker, passer, linjal og vinkelmåler er tillatt. Del 2 Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett eller andre verktøy som tillater kommunikasjon. 4 Jf. forskrift til opplæringsloven 3 31: Eksamenen kan organiserast med eller utan hjelpemiddel. Utdanningsdirektoratet fastset kva for hjelpemiddel som er tillatne i kvart fag ved sentralt gitt eksamen.

5 Side 5 av 14 Disse fagene følger modell 2 for hjelpemiddelbruk uten forberedelsesdel: matematikk i grunnskolen, matematikk i grunnskoleopplæringen for voksne, matematikk, fysikk, kjemi og biologi i videregående opplæring. Sentralt gitte prøver i yrkesfag skal fra våren 2011 følge de samme hjelpemiddelordningene til eksamen som i studiespesialiserende utdanningsprogram. Forskrift til opplæringsloven 3-25 fastslår at: Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik denne kjem fram på eksamen. Forskriftens bestemmelse om at elevene skal få mulighet til å vise sin kompetanse til eksamen, krever at eksamensoppgavene er utformet slik at de gir elever på alle nivå anledning til å vise sin kompetanse. I Kunnskapsløftet er kompetanse definert som Evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave. 5 Eksamensoppgavene må derfor utformes som komplekse utfordringer som etterspør kompetanse og anvendt kunnskap, og ikke bare gjengivelse av fakta og reproduksjon. I møte med en kompleks utfordring kan det ofte være både relevant og nødvendig å bruke hjelpemidler, og læreplanene har flere mål som eksplisitt krever bruk av ulike former for hjelpemidler. Grunnlaget for vurdering er kompetansemålene slik de er formulert i læreplanene. 6 En eksamensordning der elevene skal bruke hjelpemidler vil dermed gi mulighet for å prøve en større bredde av målene i læreplanene. Når alle hjelpemidler er tillatt på eksamen forutsettes det også at eksamensoppgavene formuleres på en slik måte at de ikke enkelt kan løses brev bruk av hjelpemidler alene. Å formulere eksamensoppgaver som sikrer disse elementene er faglig utfordrende. Med innføringen av Kunnskapsløftet har Utdanningsdirektoratet sammen med eksamensnemndene arbeidet med å utvikle både oppgaveformuleringer og veiledninger. Utdanningsdirektoratet vil fortsette å videreutvikle eksamensoppgavene slik at både forskriftens krav ivaretas, samtidig som vi møter utfordringene som adgang til alle hjelpemidler til eksamen gir. I den todelte eksamensmodellen for hjelpemidler er første del uten andre hjelpemidler enn skrivesaker, passer, linjal og vinkelmåler. I den andre delen er alle hjelpemidler tillatt. Denne modellen gjelder for eksamen i matematikk og enkelte realfag. I matematikk finner vi begrunnelsen for å ha begrensede tilgang til hjelpemidler i læreplanene. Læreplanene har kompetansemål som forutsetter basiskunnskaper, begreps- og tallforståelse og regneteknikker som er helt avgjørende for hvordan elevenes grunnleggende matematikkforståelse kommer til uttrykk. Videre er den grunnleggende ferdigheten å kunne regne en grunnstamme i matematikk. Både læreplanene og fagets tradisjoner gjør det relevant å prøve elevene i både regneferdigheter og mer kompleks kompetanse til eksamen. Resultater fra de internasjonale undersøkelsene PISA og TIMSS viser også at norske elever har lavere kompetanse i grunnleggende ferdigheter enn elever i andre land, og at det er nødvendig å styrke disse ferdighetene for å bedre kompetansen i matematikk. 5 St.meld. nr. 30: Kultur for læring 6 Jf. forskrift til opplæringsloven 3 3

6 Side 6 av 14 Det er også noen praktiske sider knyttet til gjennomføring av eksamen, uavhengig av om elevene har lov til å ha med hjelpemidler eller ikke. Blant annet er det et lokalt ansvar å sørge for at eksamen gjennomføres i tråd med regelverket, for eksempel å sikre at elevene ikke benytter kalkulator ved del I på eksamen i matematikk eller at elevene ikke har tilgang til Internett eller andre verktøy som gjør at de kan kommunisere med andre. Det er ikke nytt med innføring av Kunnskapsløftet at elevene kan bruke hjelpemidler på eksamen. I Reform 94 bestemte nasjonale myndigheter hvilke konkrete hjelpemidler som var tillatt ved de ulike eksamenene. Eksempler på dette var konkrete ordbøker og antall sider egne notater elevene kunne ha med. Tillatte hjelpemidler varierte med fag, og det var et stort antall ulike ordninger for hjelpemidler til eksamen. Dette ga etter hvert skolene utfordringer knyttet til selve gjennomføringen, særlig var det vanskelig å kontrollere at de ulike reglene for hjelpemidler til eksamen ble fulgt. Det ble også stilt spørsmål ved likestilling mellom ordbøker og lærerverk, fordi det bare var noen spesifikke bokverk som var tillatt. Utfordringene ble forsterket etter hvert som det ble mer vanlig at elevene benyttet pc til eksamen, ettersom det er aktuelt å lagre mange hjelpemidler på pc. Med innføringen av Kunnskapsløftet mente Utdanningsdirektoratet at det både var behov for å redusere antall ulike ordninger for sentralt gitt eksamen, og å åpne opp for at det skulle være eleven selv, gjerne i samråd med sin lærer, som kunne avgjøre hvilke hjelpemidler som er relevante og formålstjenelige for den enkelte. Dette er i tråd med kompetansemål i flere læreplaner som blant annet omtaler læringsstrategier. Eksempelvis kan nevnes at komplekse oppslagsverk krever høy kompetanse å bruke, slik at for elever med lavere kompetanse i et fag vil det kunne være en bedre løsning å medbringe enklere hjelpemidler. Hensikten er altså ikke at elevene skal medbringe mange hjelpemidler, men hjelpemidler som faktisk vil være en hjelp på selve eksamensdagen. Skrivesenteret viser i sin evaluering av eksamen i norsk til at de observerte flere eksempler på god bruk av hjelpemidler ved at elevene brukte sine egne digitale mapper på eksamensdagen. Disse mappene kan for eksempel inneholde elevenes egne notater, oppsummering av fagstoff, prøver og innleveringer. At eleven kan finne støtte i arbeid gjort gjennom året vil både gi en tryggere ramme på eksamensdagen og medvirke til at arbeid gjennom året også blir nyttig på selve eksamensdagen. Slik sett blir det en bedre sammenheng mellom elevens opplæring gjennom året og eksamensdagen. Vurdering og sensur Sensor skal vurdere elevens kompetanse, slik den er kommet til uttrykk i eksamensbesvarelsen. Dette forutsetter blant annet at sensor forstår oppgaven på samme måte som elevene. En god eksamen forutsetter valid og reliabel sensur. For å sikre dette best mulig gjennomføres det sensorskoleringer i alle fag. På sensorskoleringene fokuseres det på at sensorene skal ha en omforent forståelse av kompetanse i faget, og vurdering av denne. Bestemmelsene i forskrift til opplæringsloven og kompetansemålene i læreplanen skal ligge til grunn for vurderingen. I tillegg utarbeider direktoratet vurderingsveiledninger som er et støttedokument i sensuren. Med alle hjelpemidler tillatt på eksamen har sensorene blitt stilt overfor nye utfordringer med hensyn til å ivareta forskriftens krav om at eksamenskarakteren skal fastsettes på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til elevene slik den

7 Side 7 av 14 kommer frem på eksamen. Utfordringene knytter seg både til elevenes bruk av kilder, og potensielt fusk. Fusk i eksamensammeheng er å kommunisere eller å ta i bruk hjelpemidler som ikke er tillatt (Internett, hjelpemidler enten i del 1 på todelt eksamen eller å benytte oversettelsesprogrammer i norsk og fremmedspråk). Det er skoleeier som har ansvar for den praktiske gjennomføringen av eksamen, å kontrollere at reglene for hjelpemiddelbruk overholdes er dermed et lokalt ansvar. 7 Utdanningsdirektoratet presiserer i informasjonsmateriell at skoleeier så langt det er mulig bør tilrettelegge for at gjennomføringen av sentralt gitt eksamen kan skje på datamaskin. Dersom skoleeier ikke kan sikre en slik eksamensgjennomføring, må skoleeier vurdere om eksamen bør gjennomføres uten bruk av datamaskin. Til støtte i arbeidet med å vurdere elevenes kildebruk benyttes blant annet Ephorus (se omtalt i eget avsnitt). Noen sensorer har også gitt tilbakemelding om at de mistenker at elevene bruker eget tidligere arbeid til eksamen på en måte som kan komme i konflikt med forskriftens krav om at eksamenskarakteren skal gi uttrykk for kompetansen til eleven på selve eksamen. Dette peker tilbake på punktet over, hvor vi presiserte at det er vesentlig at eksamensoppgavene formuleres på en slik måte at for å kunne gi et presist svar på eksamen, må elevene produsere svarene på selve eksamensdagen. Dette understreker også viktigheten av at sensorene gjør en reell vurdering av hvorvidt elevene svarer på det eksamensoppgaven spør etter. Utdanningsdirektoratets viktigste virkemiddel for å sørge for en god sensur, er sensorskoleringen. Direktoratet får tilbakemeldinger fra sensorene om at skoleringen oppleves som nyttig og viktig for å kvalitetssikre sensuren. Sensorskoleringen er i dag ikke obligatorisk, men i tråd med forslaget fra Skrivesenteret i evalueringen av eksamen i norsk, ønsker direktoratet å vurdere nærmere om det er mulig å innføre obligatorisk sensorskolering. Kostnadene ved sensorskoleringen har tradisjonelt blitt delt mellom kommunene, fylkeskommunene og Utdanningsdirektoratet ved at skolene har dekket utgifter til vikar, mens det er direktoratet ved fylkesmennene som har betalt for reise og opphold for lærere med sensoroppdrag. Obligatorisk sensorskolering forutsetter at det enten etableres en formell avtale mellom kommunene, fylkeskommunene og Utdanningsdirektoratet som regulerer fordeling av kostnader knyttet til sensorskolering. Et annet alternativ er at Utdanningsdirektoratet refunderer skolene vikarutgiftene de får i forbindelse med lærernes fravær denne dagen. Foreløpige beregninger direktoratet har gjort antyder at dette vil beløpe seg til om lag 6 millioner kroner. Vurdering av endret eksamensmodell for samfunnsøkonomi og fremmedspråk nivå I Utdanningsdirektoratet er i blant annet brev fra Kunnskapsdepartementet av bedt om å vurdere om todelt modell for hjelpemidler til eksamen er aktuell i flere fag. Etter direktoratets vurdering er det særlig to læreplaner som kan være aktuelle å vurdere for en endret eksamensmodell: samfunnsøkonomi og fremmedspråk nivå I. Utdanningsdirektoratet har mottatt flere tilbakemeldinger fra sensorer om at eksamen i samfunnsøkonomi ikke gir elevene tilstrekkelig anledning til å vise egen kompetanse på eksamensdagen. Karakterstatistikken for eksamen viser et relativt lavt gjennomsnittlig 7 Jf. forskrift til opplæringsloven 3 28

8 Side 8 av 14 resultat, og det er et stort avvik mellom karakterer til eksamen og standpunktkarakterer i faget. Våren 2009 var gjennomsnittskarakter til sentralt gitt eksamen 2,9 og standpunkt Aktuelle endringer i eksamensordningen for samfunnsøkonomi kan være enten å innføre todelt modell for hjelpemidler til eksamen, eller å gå bort fra ordningen med forberedelsesdag. Elevene kan vise kompetanse på eksamen i samfunnsøkonomi, både med og uten hjelpemidler, og med og uten forberedelsesdel. Det er ingen kompetansemål i læreplanen i samfunnsøkonomi som eksplisitt forutsetter at elevene må bruke hjelpemidler eller motsatt. For å ivareta og legge til rette for at elevene skal vise selvstendig kompetanse på eksamensdagen bør det derfor vurderes om en todelt modell er en aktuell løsning. Det er lang tradisjon i faget samfunnsøkonomi med forberedelsesdag før eksamen. Til eksamen skal elevene, med utgangspunkt i tekster gitt til forberedelsesdagen, vise innsikt i blant annet økonomiske teorier og prosesser gjennom å svare på konkrete problemstillinger. En evaluering av dagens eksamensordning vil bidra til å belyse om forberedelsesdagen til eksamen i samfunnsøkonomi i avgjørende grad bidrar til at elevene får vist sin kompetanse på eksamensdagen. Direktoratet vil derfor foreta en evaluering av denne eksamen våren 2011 for å få bedre grunnlag for en eventuell endring i eksamensordningen for samfunnsøkonomi. I fremmedspråk nivå I har Utdanningsdirektoratet fått tilbakemeldinger om at eksamensmodellen med fem timers skriftlig eksamen og alle hjelpemidler tillatt ikke fungerer godt som sluttvurdering. På et så lavt nivå av språklig kompetanse gjør en fem timers skriftlig eksamen til at faget blir mer akademisert enn det læreplanen tilsier. Karakterstatistikken viser et stort og systematisk avvik mellom standpunkkarakterer og eksamenskarakterer. Eksamen i fremmedspråk nivå I har en av de høyeste strykprosentene av alle eksamener på studieforeberedende utdanningsprogram. Todelt modell for hjelpemidler vurderes imidlertid ikke som egnet til å løse utfordringene til eksamen på nivå I. Det er ingen kompetansemål i læreplanen i fremmedspråk som forutsetter at elever kan agere uten hjelpemidler. Tvert i mot forutsetter læreplanen fornuftig hjelpemiddelbruk. Eksamen skal teste kompetanse til elevene og det å vurdere språkstrukturer, grammatikk og ordforråd (typiske ting som vil kunne testes uten hjelpemidler på dette nivået) vil være å teste delferdigheter eller begrensete ferdigheter, noe som ikke er i tråd med læreplanen. Vi viser i denne sammenheng til brev til Kunnskapsdepartementet av om alternative eksamensordninger, der det foreslås å innføre en kombinert skriftlig/muntlig eksamen for eksamen i fremmedspråk nivå 1. Etter vår vurdering vil en slik eksamensordning gi elevene mulighet til å vise sin kompetanse innen alle hovedområdene i læreplanen for fremmedspråk nivå 1. En slik eksamensordning vil være mer i tråd med læreplanen enn dagens. Vi viser til nærmere vurdering av dette forslaget i nevnte brev av , og ber om departementets tilbakemelding i saken. 8 Gjennomsnittskarakteren til sentralt gitt eksamen våren 2010 var 2,8. Karakterstatistikken for standpunkt våren 2010 er ikke ferdigstilt.

9 Side 9 av Evaluering av eksamen i 2011 Utdanningsdirektoratet har gjennomført tre årlige evalueringer av eksamen. I 2008 ble eksamen i norsk i grunnskolen, og engelsk i VG1 og VG2 kartlagt, i 2009 ble det gjennomført en evaluering i matematikk, og i 2010 har eksamen i norsk i videregående opplæring blitt evaluert. Designet på evalueringene har, med unntak av den første i 2008, bestått av en kombinasjon av kartlegging og faglig evaluering. I 2008 ble det gjennomført kun én kartlegging. Kartleggingen gjennomføres som en spørreundersøkelse av Rambøll Management. Rambøll har også hovedansvaret for den samlede rapporten. Den faglige evalueringen gjøres av et aktuelt fagmiljø, dette varierer med hvilket fag som skal evalueres det aktuelle året. Kombinasjonen av kartlegging og faglig evaluering gir Utdanningsdirektoratet verdifull innsikt i både hvordan eksamensoppgaver- og ordninger oppleves og vurderes av elever, lærere og sensorer, og en bredere analyse av eksamen og læreplanen sett fra et faglig perspektiv. Det er blitt gjort endringer i både eksamensordninger og læreplaner, blant annet som følge av evalueringene av eksamen. I Reform 94 hadde elevene i grunnskolen to eksamensdager i norsk, en for hovedmål og en for sidemål. Med innføringen av Kunnskapsløftet skulle eksamen i norsk være på kun én dag, hvor elevene skulle skrive både hoved- og sidemål på samme dag. Dette var en omstridt ordning i sektoren, noe også kartleggingen bekreftet. Etter den første gjennomføringen ble det besluttet å gjeninnføre gammel ordning med én eksamensdag i hver av målformene, blant annet på bakgrunn av funnene i kartleggingen. I Kunnskapsløftet fikk studieforberedende og yrkesfaglig studieprogram samme læreplan i fellesfaget engelsk- og derfor også samme eksamen. Noe av kritikken som ble fremsatt mot både læreplanen og eksamen var at den i for liten grad tok hensyn til behovene til elevene på yrkesfaglig studieprogram. Funnene i kartleggingen bidro til at læreplanen i engelsk ble noe justert. Evalueringen av matematikk i 2009 viste at eksamen med todelt modell for hjelpemidler både vår godt likt, og vurdert som velegnet for å prøve elevenes kompetanse. Evalueringen av matematikk i 2009 tilsier derfor at det ikke er noen grunn til å endre på selve eksamensordningen på dette tidspunktet. De tre siste års evalueringer har også noen fagovergripende funn. Dette er særlig knyttet til eksamensforberedelser og til elevenes bruk av hjelpemidler og kilder. Overordnet kan vi si at det er stor variasjon i hvor godt elevene blir forberedt til eksamen, og om de blir gjort kjent med læreplaner og veiledningsmateriell i forbindelse med eksamensforberedelsene. Videre viser evalueringene at elevenes bruk av kilder er utfordrende, og sensorene rapporterer at det er stor variasjon i hvor godt elevene mestrer bruken av hjelpemidler. Dette handler både om elevenes kompetansenivå, men også om at det er forskjeller i hvordan opplæringen har ivaretatt dette aspektet. Etter tre år med evalueringer som har fokusert på eksamensforberedelser, eksamensordning, eksamensoppgaver og hjelpemiddelbruk i utvalgte fag, vil Utdanningsdirektoratet ved evalueringen våren 2011 endre fokus noe. I Kunnskapsløftet er læreplanene utformet med mål for kompetanse. Det er ønskelig å undersøke nærmere hvordan sensorene vurderer elevenes kompetanse, slik den kommer til uttrykk på eksamen. I denne sammenheng er det relevant å se nærmere på forholdet mellom forberedelse og eksamen, og hjelpemiddelordningen til eksamen. Et annet aspekt ved

10 Side 10 av 14 hjelpemiddelordningene som er aktuelt å belyse ved denne evalueringen er hvordan hjelpemiddelordningen fungerer for ulike elevgrupper. Disse problemstillingene vil bli belyst gjennom en evaluering av utvalgte samfunnsfag, herunder samfunnsøkonomi, våren Kartlegging av lokalt gitt muntlig eksamen I brevet som omhandlet gjennomføring og evaluering av eksamen i 2009 varslet Utdanningsdirektoratet en kartlegging av lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen, jf brev av Bakgrunnen for dette var at Utdanningsdirektoratet har mottatt en rekke henvendelser knyttet til gjennomføringen av lokalt gitt muntlig eksamen. Henvendelsene har blant annet uttrykt en bekymring for hvorvidt de lokale retningslinjene har sikret en kvalitetsmessig god muntlig eksamen. Bekymringen har særlig knyttet seg til om ordningene for muntlig eksamen har et godt nok skille mellom forberedelsesdel og selve eksamen. I forskrift til opplæringsloven kapittel 3 om Individuell vurdering og rundskriv Udir-1/2010 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring 9, er det presisert at dersom eksamen også har en forberedelsesdel så må eksamen inneholde noe mer enn en presentasjon av det eleven har forberedt, fordi eksamen skal måle elevens individuelle kompetanse slik den kommer til uttrykk på eksamen. Videre er det i samme rundskriv understreket at eksamineringen skal gi eleven anledning til å vise sin kompetanse i så stor del av faget som mulig. Som et ledd i å undersøke om disse presiseringene i regelverket har ført til større klarhet ved gjennomføring av muntlig eksamen, fikk alle Fylkesmennene våren 2010 i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet å gjennomføre en kartlegging i minst to kommuner. Hensikten var å undersøke om det er utarbeidet lokale retningslinjer for muntlig eksamen i grunnskolen, og forholdet mellom forberedelse og eksamen. Funnene ble sammenfattet og rapportert til Utdanningsdirektoratet i september Kartleggingen viser at det i de fleste fylker enten er felles retningslinjer for fylket, eller lokale retningslinjer på kommune- eller skolenivå. Skoleeiere som har retningslinjer for lokal eksamen, har også eksamensordning med forberedelsestid. Forberedelsestiden er stort sett 48 timer. I forberedelsestiden får elevene oppgitt et tema eller en oppgave de skal forberede seg på. I rapportene vi har mottatt fra Fylkesmennene ser det ut til at det lokale nivået gjennomgående har en høy bevissthet om hvilke utfordringer det gir å gjennomføre lokal gitt muntlig eksamen med forberedelsestid. Flere oppgir at de har retningslinjer for en eksamensmodell som inkluderer forberedelsesdel, men det poengteres at det er vanskelig å skille vurdering av eksamen fra forberedelse fullstendig. Et annet spørsmål som ble stilt i kartleggingen var om det lokale nivået oppfattet at forskrift til opplæringsloven gir et tilstrekkelig grunnlag for å utarbeide lokale retningslinjer. De fleste svarer bekreftende på dette, men flere presiserer også at forskriften er såpass generell at den åpner for stor variasjon. Mange etterlyser sterkere sentrale føringer, og fra blant annet Oslo og Akershus anbefales det å vurdere å forskriftsfeste skoleeiers plikt til å utarbeide lokale retningslinjer for lokalt gitt muntlig eksamen. I rapportene fra Fylkesmennene fremkommer det tydelig at der hvor det er utarbeidet lokale retningslinjer for lokalt gitt muntlig eksamen, er det også en større bevissthet om å kvalitetssikre de lokale eksamenene. 9 Jf. forskrift til opplæringsloven med tilhørende merknader i rundskriv Udir 1/2010

11 Side 11 av 14 Med bakgrunn i kartleggingen foreslår Utdanningsdirektoratet å forplikte skoleeierne til å utarbeide en instruks eller lokale retningslinjer for lokalt gitt muntlig eksamen. Vi vil i denne sammenheng understreke at det bør være opp til det lokale nivået å bestemme om retningslinjene skal utarbeides i regionale samarbeid, på kommunenivå eller skolenivå. Det viktige er at det, med utgangspunktet i forskriften, utarbeides retningslinjer som er styrende for hvordan lokal eksamen gjennomføres. Dette kan også begrunnes i elevenes rettsikkerhet. 5. Kartlegging av fordeling av og rutiner for trekk I rundskriv Udir Trekkordning ved eksamen i Kunnskapsløftet fastsettes reglene for trekk til eksamen. I det samme brevet vises det til at Fylkesmannen har ansvaret for å se til at trekk av fag og elever fordeler seg rimelig over tid. Utdanningsdirektoratet ønsker å gi Fylkesmannsembetene i oppdrag å gjøre en kartlegging over hvordan skolene selv sørger for dette, etter mønster av kartleggingen av lokalt gitt muntlig eksamen, jf. forrige punkt. 6. Prøveadministrasjonssystemet (PAS), prøvegjennomføringssystemet (PGS) og IKT-basert eksamen PAS er et administrativt verktøy for eksamensgjennomføring. Systemet benyttes av fylkesmenn, skoleeiere, skoler og sensorer. All påmelding av elever til eksamen skjer nå via PAS. Våren 2010 ble det oppnevnt totalt 2897 sensorer. Sensorene registrerer kandidatenes eksamenskarakterer direkte i PAS. Skolene velger selv om elevene skal avlegge IKT-basert eksamen gjennom PGS, eller benytte tradisjonelle papirprøver. Av totalt påmeldte kandidater (henholdsvis i videregående og i grunnskolen), gjennomførte litt i overkant av (ca. 40%) IKT-basert eksamen. Det er fremdeles en større andel elever i videregående som avlegger IKT-basert eksamen enn i grunnskolen. Utdanningsdirektoratet trykker fremdeles alle eksamensoppgaver, men fra våren 2012 vil IKT-basert eksamen være normalordning i de aller fleste fag, jf. brev til Kunnskapsdepartementet av Fredag 21. mai var den største gjennomføringsdagen i vårens eksamensperiode. Eksamen i norsk hovedmål i videregående og eksamen i norsk sidemål i grunnskolen ble gjennomført samme dag. I tillegg var det også eksamen i en rekke fremmedspråk. Totalt var det påmeldt i underkant av kandidater til eksamen denne ene dagen, hvorav ca av disse ble levert som IKT-baserte besvarelser. Fra enkelte kommuner fikk vi tilbakemelding om at systemet til tider hadde gått tregt, noe som i hovedsak skyldes lokale kapasitetsproblemer. Både PAS og PGS fungerte godt ved eksamen våren Tilbakemeldingene både fra fylkesmenn, skoler, lærere, elever og sensorer er overveiende positive. Gitt det store omfanget var det marginale tekniske problemer ved årets eksamensgjennomføring. 7. Ephorus Fra våren 2010 ble det elektroniske programmet for plagiatsjekk, Ephorus, gjort tilgjengelig for alle sensorer via PAS. Utprøvingen fra 2009 viste at dette var et verktøy sensorene mente var verdifullt i vurderingen av eksamensbesvarelser. Dersom sensor mistenker at en besvarelse inneholder mye kopiert materiale, kan denne sendes til

12 Side 12 av 14 Ephorus. Ephorus kontrollerer den innsendte besvarelsen mot andre tilgjengelige nettkilder, og svarer med en prosentandel treff som angir hvor stor del av teksten som allerede er publisert i andre fora. Det er i denne sammenheng viktig å understreke at upresis omgang med kilder ikke er fusk, men kan vurderes som lav kompetanse. 10 Statistikken for 2010 viser at det er stor variasjon i hvor mye sensorene i de ulike fagene benytter Ephorus. Vi ser videre at de aller fleste besvarelser som kontrolleres via Ephorus inneholder ingen eller små andeler treff på plagiert tekst. Det er svært viktig å understreke at sensorene må gjøre en selvstendig vurdering av innholdet i plagiatkontrollen, fordi tester viser at mindre endringer i en tekst kan føre til at treffprosenten for plagiat blir lavere enn det innholdsmessig skulle tilsi. På den annen side kan en besvarelse inneholde en relativt stor andel av sitater og kilder som kandidaten har innarbeidet og brukt selvstendig i sin egen besvarelse på en god måte, og som dermed viser at eleven har en høy kompetanse på dette området. For at plagiatkontrollen skal være et godt hjelpemiddel som brukes på riktig måte, vil direktoratet arbeide videre med å klargjøre formålet med dette verktøyet, særlig på sensorskoleringene. 8. Medieanalyse av eksamen våren 2010 I forbindelse med eksamensgjennomføringen våren 2010 ble det også i år laget en medieanalyse. For å kunne sammenligne med tidligere år, ble analysen gjennomført i samme periode som før, 15. april til 30. juni. I løpet av den aktuelle perioden var det totalt medieoppslag som omhandlet eller nevnte eksamensavviklingen i grunnskole eller videregående skole. Blant disse var det 24 positive oppslag, nøytrale og 78 negative oppslag. I år har det vært omtrent dobbelt så mange medieoppslag som i fjor, mye på grunn av omfattende omtale av lærerstreiken. Av de totalt medieoppslagene ble Utdanningsdirektoratet omtalt eller nevnt i 107 altså i sju prosent av omtalen. I 2008 var mengden artikler mer lik, men da var Utdanningsdirektoratet nevnt i flere hundre av dem. Det er medieovervåkningsbyrået Retriever som har utarbeidet medieanalysen. Viktigste funn i årets medieanalyse er: I løpet av våren og forsommeren 2010 ble eksamen i norsk grunnskole og videregående omtalt i nærmere medieoppslag. Dette er omtrent dobbelt så mange medieoppslag som i fjor, og den viktigste årsaken er lærerstreiken som berørte eksamensgjennomføringen mange steder i landet. Utdanningsdirektoratet er bare omtalt i cirka 100 av medieoppslagene og får minimalt med kritikk sammenlignet med tidligere år. Fokus i media er dominert av selve eksamen og eksamensgjennomføringen. Utdanningsforbundet er nærmest fraværende med kritikk i media av Utdanningsdirektoratet. Nå er det enkeltelever og enkeltlærere som oftest kritiserer direktoratet, men også denne kritikken er mer dempet enn før målt i 10 Jf. forskrift til opplæringsloven 3 25: Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik denne kjem fram på eksamen.

13 Side 13 av 14 antall oppslag og intensitet. Det er fortsatt debatt rundt tidspunktet for eksamen, fordi det kolliderer i tid med russefeiringen. Det er kun spredt diskusjon rundt andre forhold ved eksamensgjennomføringen, og ingen spesielle temaer peker seg ut i mediene i år. Både vurderingsforskriften, sidemål og hjelpemidler blir omtalt, men det finnes ingen unisone tema eller protester. Medieomtalen av eksamen i 2010 har hatt et mer lokalt tilsnitt enn før, mye fordi lokalaviser rundt i landet har dekket streiken tett. 9. Oppsummering og oppfølgende tiltak Våren 2010 hadde Utdanningsdirektoratet gjennomført sentralt gitt eksamen etter Kunnskapsløftet i fire år. Gjennom de evalueringer som er gjort av eksamen, fulgt av justeringer i både eksamensordninger og læreplaner, er det grunn til å anta at eksamen i Kunnskapsløftet på de fleste områder fungerer godt. Utdanningsdirektoratet har imidlertid behov for å nærmere undersøke enkelte sider ved eksamensordningene, for å sikre en kontinuerlig og kunnskapsbasert videreutvikling av eksamen. Oppsummert har direktoratet følgende konklusjoner og tiltak: Følge opp forslaget om å utrede obligatorisk sensorskolering i forbindelse med det ordinære budsjettarbeidet Ved evalueringen av eksamen i utvalgte samfunnsfag våren 2011vil direktoratet utrede hvordan blant annet eksamen med forberedelsesdag og alle hjelpemidler fungerer i samfunnsøkonomi. Evalueringen våren 2011 vil også se nærmere på hvordan hjelpemiddelordningen til eksamen i Kunnskapsløftet fungerer for ulike elevgrupper. Temaene i evalueringen vil knyttes til hvordan elevene gis mulighet til å vise sin kompetanse i henhold til læreplanen, og hvordan sensorene vurderer kompetansen slik den er kommet til uttrykk på eksamen. Kartleggingen av lokalt gitt muntlig eksamen våren 2010 avdekket et behov for å forplikte skoleeierne til å utarbeide lokale retningslinjer for lokalt gitt muntlig eksamen. Utdanningsdirektoratet vil i begynnelsen av 2011 starte prosessen med å forskriftsfeste en slik forpliktelse for skoleeierne. Våren 2011 vil Utdanningsdirektoratet gi Fylkesmannsembetene i oppdrag å gjennomføre en kartlegging av rutiner for fordeling av og rutiner for trekk til eksamen, etter mønster av kartleggingen av lokalt gitt eksamen våren Med vennlig hilsen Hege Nilssen Divisjonsdirektør Siv Hilde Lindstrøm avdelingsdirektør

14 Vedlegg: Evaluering av norskeksamener våren 2010 Side 14 av 14