Erfaringer og vurderinger av eksamen våren 2012 og 2013

Transkript

1 Erfaringer og vurderinger av eksamen våren 2012 og 2013 Utdanningsdirektoratet har våren 2012 gjennomført ca sentralt gitte skriftlige eksamener i grunnskolen, 1500 i grunnskoleopplæring for voksne og i videregående opplæring. Det ble gjennomført eksamen i ca. 350 ulike eksamenskoder. RAPPORT SIST ENDRET: Innhold Innledning 1. Forsøk med eksamen med Internett Erfaringer fra forsøket Noen funn fra evalueringen 2. Eksamensresultater i matematikk våren Annullering av eksamen i matematikk høsten Vurderte elevsvar 5. Oppdrag om privatistordningen 6. Oppdrag om lokalt gitt muntlig eksamen 7. Bruk av PAS/ PGS til lokalt gitt eksamen 8. Arbeidsgruppe for sikker eksamensgjennomføring 9. Nye eksamensordninger Side 1 av 10

2 Samfunnsøkonomi Fremmedspråk nivå Matematikk Innledning Vi trykker og sender ut alle eksamensoppgaver på papir til skolene, men det er nå normalordning å levere eksamensbesvarelsene elektronisk i vårt prøvegjennomføringssystem PGS. Den totale andelen eksamener som ble gjennomført i PGS våren 2012, var 62 %, men i en del fag er andelen godt over 90 %. Unntatt fra ordningen er eksamen i matematikk og realfag som har en todelt eksamen, hvor den ene delen gjennomføres på papir uten tilgang til hjelpemidler utover vanlige skrivesaker. Noen få skoler velger å skanne inn elevenes eksamensbesvarelser i disse tilfellene. I tillegg gjennomfører en del privatistkontorer fremdeles papirbasert eksamen. Den IKT-baserte eksamenen har bidratt til en vesentlig sikkerhetsforbedring og effektivisering i gjennomføringen av eksamen, ikke minst når det gjelder sensuren. Der vi tidligere måtte sende alle eksamensbesvarelser pr. post, er nå eksamensbesvarelsene som er levert i PGS, tilgjengelig for sensorene dagen etter at eksamen er gjennomført. Mange sensorer opplever dette som en vesentlig forbedring av rammene for sensuren. Dette brevet oppsummerer gjennomføringen av eksamen våren 2012 og angir noen prioriterte oppgaver for Flere større saker er behandlet og oversendt departementet i egne brev, og omtales derfor kort i dette brevet. Brevet inkluderer omtale og oppfølging av: 1. Forsøk med eksamen med Internett 2. Eksamensresultater i matematikk våren Annullering av eksamen i matematikk høsten Vurderte elevsvar 5. Oppdrag om gjennomgang av privatistordningen 6. Oppdrag om lokalt gitt eksamen 7. Bruk av PAS/PGS til lokalt gitt eksamen 8. Arbeidsgruppe for sikker eksamensgjennomføring 9. Nye eksamensordninger 1. Forsøk med eksamen med Internett Side 2 av 10

3 Våren 2012 gjennomførte Utdanningsdirektoratet et begrenset forsøk med adgang til å bruke Internett på eksamen. Bakgrunnen for forsøket var at vi i økende grad får henvendelser fra skoler som benytter nett-baserte hjelpemidler i opplæringen, og som ønsker at elevene skal få tilgang til disse hjelpemidlene også under eksamen. Aktiv bruk av Internett er etter hvert en integrert del av opplæringen i mange fag, og det er sånn sett et relevant hjelpemiddel for elevene å ha tilgang til Internett på selve eksamensdagen. Jf. omtale av bakgrunnen for dette forsøket i Utdanningsdirektoratets brev til Kunnskapsdepartementet i brev av 19. desember Erfaringer fra forsøket Det var 15 skoler med til sammen ca. 100 elever som deltok i forsøket. Fagene var internasjonal engelsk og reiseliv og språk 2. Vi mente det var viktig å gjennomføre dette som et lite og begrenset forsøk i første omgang for å få erfaring med hvordan en slik eksamensordning kan fungere. Særlig ønsket vi å få bedre kjennskap til hva som kjennetegner en god eksamensgjennomføring når også Internett er tiltatt. Det ble presisert at elevene ikke kunne bruke Internett til å kommunisere med hverandre. Vi la vekt på å ha en god dialog med skolene som deltok i forsøket, og gjennomførte blant annet to møter med dem, ett i forkant av eksamen og ett etter eksamen. I diskusjonen på disse møtene ble det tydelig at skolene vurderer utfordringene ved en slik eksamensordning noe ulikt. Mange er positive og mener dette er en mer relevant måte å prøve elevenes kompetanse på i dag, mens andre er bekymret for om det er mulig effektivt å kontrollere at elevene ikke kommuniserer når de også kan benytte Internett. Det er direktoratets vurdering at diskusjoner knyttet til sikkerhet under eksamensgjennomføringen er aktuelle uavhengig av om elevene har tilgang til Internett. Skolene må uansett vurdere hvordan de kan sikre eksamensgjennomføringen når elevene benytter PC til eksamen, jf. diskusjonen under punkt Noen funn fra evalueringen Evalueringen som ble gjennomført av Rambøll Management, konkluderer med at forsøket har vært vellykket, jf. rapport oversendt til Kunnskapsdepartementet 16. oktober Rapporten viser at den praktiske gjennomføringen har foregått uten særlige utfordringer, og at elevene er positive til å bruke Internett som hjelpemiddel under eksamen. Litt over halvparten av elevene ved forsøksskolene synes at tilgang til Internett gir bedre muligheter til å vise hva de kan enn ved eksamen uten tilgang til Internett. Lærerne og sensorene er mer delte. Mange lærere oppga i spørreundersøkelsen at de var skeptiske til en slik eksamensordning for de svakt presterende elevene. Evalueringen viser at tilgang til Internett ikke har påvirket elevenes eksamensresultater i positiv eller negativ retning. Dette er kontrollert ved å sammenligne eksamenskarakterene de fikk, med karakterene de fikk til halvårsvurdering/standpunkt sist de fikk karakter i fagene internasjonal engelsk, reiseliv og språk 2, norsk og matematikk. Mange elever, uavhengig av faglig nivå, oppgir at de synes det har vært nyttig å ha Internett tilgjengelig. Det ga dem mulighet til å finne og Side 3 av 10

4 sjekke faktaopplysninger, til å få innspill til formuleringer og språkbruk, og det ga dem også en trygghetsfølelse. Internett brukes aktivt i opplæringen i mange fag. Å søke etter informasjon og bruke den på en selvstendig og kritisk måte er en viktig kompetanse i mange fag og i dagens kunnskapssamfunn. Utdanningsdirektoratet er opptatt av at eksamen skal oppleves som relevant av elevene. Vi mener at erfaringene fra forsøket og funnene i evalueringen tilsier at vi bør fortsette med forsøket våren Særlig mener vi at det er tre funn i årets evaluering som er interessante å følge videre: Hvordan elevene opplevde nytten av å ha tilgang til Internett, uavhengig av deres faglig nivå Hvordan elevene bruker Internett som hjelpemiddel under eksamen Holdninger hos lærere, elever og sensorer til en slik eksamensordning Skolene som deltok i forsøket våren 2012, blir invitert til å fortsette å delta også våren I tillegg vil alle fylkeskommuner få delta med ytterligere én til to skoler. Vi har understreket at skolene som skal delta våren 2013, må sette seg inn i evalueringsrapporten fra 2012, og særlig merke seg hva som kreves av skolene og elevene for at en slik eksamensgjennomføring skal være vellykket. Våren 2013 vil forsøket utvides med to fag: Internasjonal engelsk Reiseliv og språk 2 Rettslære Medie- og informasjonskunnskap Forsøket våren 2013 skal også evalueres. 2. Eksamensresultater i matematikk våren 2012 Våren 2012 var det en del oppmerksomhet knyttet til eksamensresultatene i matematikk i grunnskolen. Resultatene for eksamen i matematikk på 10. trinn er lavere enn i norsk og engelsk. 34 % av elevene som har hatt eksamen i matematikk, har fått karakteren 1 eller 2. Av disse har 10,4 % karakteren 1, og 23,6 % karakteren 2. Karaktersnittet på nasjonalt nivå er derimot ganske stabilt (3,2 i 2010, 3,1 i 2011 og 2012), så det er selve fordelingen mellom de ulike karakterene som er endret. At flere elever får karakteren 1 til eksamen nå enn før, betyr ikke at vi automatisk kan si at det er elevenes kompetanse i matematikk som har blitt dårligere, fordi eksamensresultatene ikke kan si noe om utviklingen over tid. Det er sammensatte årsaker til karakterutviklingen i matematikk, og etter direktoratets vurdering er en del av forklaringen knyttet til at læreplanen i Kunnskapsløftet er mer krevende enn tidligere læreplaner. Vi mener også at innføringen av todelt eksamen i grunnskolen i 2009 er en del av forklaringen på karakterutviklingen i matematikk. Her skal den ene delen av eksamen gjennomføres uten hjelpemidler, Side 4 av 10

5 for eksempel uten kalkulator. I tillegg har det vært et generelt arbeid på vurderingsfeltet med økt fokus på kjennetegn på måloppnåelse. I tillegg til karakterutviklingen er det flere andre aktuelle problemstillinger rundt innhold og kompetanse i matematikk som tilsier at det er behov for en gjennomgang av matematikkfaget. Utdanningsdirektoratet vil på et senere tidspunkt fremme et forslag om satsing på realfag, der det blant annet blir foreslått en gjennomgang av strukturen og innholdet i matematikktilbudet i hele grunnopplæringen. Se også Utdanningsdirektoratets brev til Kunnskapsdepartementet av 3. desember 2012 om privatistordningen. 3. Annullering av eksamen i matematikk høsten 2011 Eksamen i matematikk 1T ble annullert høsten 2011 som følge av at direktoratet ble utsatt for ID-tyveri, dokumentforfalskning og bedrageri. Vi viser til brev av 19. september 2012 for en nærmere omtale av saken. Politiet etterforsket saken, og vedkommende har tilstått forholdene og vedtatt en bot. Saken er nå avsluttet fra politiets side. I det nevnte brev foreslår Utdanningsdirektoratet to tiltak som oppfølging av denne saken. Det ene er å innføre en bestemmelse i forskrift til opplæringsloven som gir anledning til å ilegge karantene i slike alvorlige saker, det vil si at vedkommende ikke får ta eksamen før tidligst om ett år. Direktoratet har også anbefalt Kunnskapsdepartementet å arbeide for at det fremmes et sivilt søksmål, siden annullering av eksamen har hatt store kostnader for staten. Se nevnte brev for nærmere omtale og beregninger. 4. Vurderte elevsvar Utdanningsdirektoratet har publisert vurderte elevsvar i norsk på 10. trinn og på Vg3 i videregående opplæring. Dette er ment som veiledningsressurser for lærere som støtte i underveis- og sluttvurderingen, og for å få en mer lik vurderingspraksis i fag. Til de vurderte elevsvarene har vi også beskrevet begrunnelsene for de ulike karakterene, i tillegg til en generell informasjon om vurdering i norskfaget. Bakgrunnen for dette arbeidet var de svært gode tilbakemeldingene vi har fått på de vurderte elevtekstene som brukes i sensorskoleringen til hver eksamen. Sensorskolering er et av våre viktigste virkemidler for å kvalitetssikre sensuren til sentralt gitt eksamen. På sensorskoleringene er vi opptatt av aktivt å jobbe med tolkningsfellesskap. Det vil si at alle sensorer, med utgangspunkt i styringsdokumenter som læreplan, lov og forskrift, gjør så like vurderinger som mulig av den kompetansen elevene viser i eksamensbesvarelsene. På sensorskoleringene gjør vi dette ved å la sensoren jobbe med et utvalg reelle elevbesvarelser, for siden å diskutere hvordan vi vurderer kompetansen de uttrykker. Mange sensorer har etterlyst tilsvarende kurs også for lærere. Vi mener dette er en god tilnærming til å jobbe med en felles vurderingspraksis. Vi har derfor forsøkt å legge til rette for at skolene og skoleeiere kan gjennomføre tilsvarende kurs eller ha slike diskusjoner i kollegiet. Dette har vi gjort ved å publisere elevsvar fra eksamen med endelige karakterer og kommentarer i norsk for grunnskolen og for Vg3 studieforberedende utdanningsprogram. Vi har nå startet arbeidet med å gjøre dette i andre utvalgte fag. Side 5 av 10

6 5. Oppdrag om privatistordningen Kunnskapsdepartementet ba Utdanningsdirektoratet i oppdragsbrev om å gjennomgå ordningen med privatisteksamen og vurdere behovet for endringer. Bakgrunnen var at omfanget av privatistordningen har vokst så mye at det noen steder er vanskelig å gjennomføre eksamenene på en faglig forsvarlig måte, samtidig som inntektene fra privatistgebyret ikke dekker de reelle kostnadene ved å gjennomføre privatisteksamen. Utdanningsdirektoratet har i brev av 3. desember 2012 sendt svar til Kunnskapsdepartementet. Vi mener at ordningen, slik den har utviklet seg, har noen negative konsekvenser fordi en så stor andel av privatistene samtidig er elever i ordinær opplæring. Vi mener det er viktig å bevare det opprinnelige formålet med ordningen, nemlig at det skal være et tilbud om å dokumentere kompetanse i et fag man ikke tidligere har fått opplæring eller sluttvurdering i. I brevet foreslår vi tiltak som vi mener vil bidra til å redusere omfanget av ordningen noe, samtidig som det opprinnelige formålet med privatisteksamen bevares. Utdanningsdirektoratet foreslår at det kun skal være privatister som ikke tidligere har bestått et fag, som kan føre karakterer på et førstegangsvitnemål. Det betyr at elever som tar opp igjen eksamener for å forbedre karakterer mens de fortsatt er elever i videregående opplæring, ikke vil få førstegangsvitnemål. Videre forslår vi at dersom en elev velger å ta enkelte fag som privatist, vil hun eller han miste sin status som heltidselev, og dermed også prioritet ved videre opptak. Vi foreslår også at det er siste karakter som skal føres på vitnemålet. Det betyr at kandidater som tar den samme eksamen flere ganger, ikke lenger kan velge hvilken karakter de ønsker å få ført på vitnemålet, men vil få siste karakter. Vi foreslår også å øke privatistgebyret.1 Dette for å bidra til at fylkeskommunens inntekter kommer mer i samsvar med utgiftene knyttet til privatisteksamen, men også for å redusere frafallet til eksamen. Fylkeskommunene melder at omtrent 25 % av de påmeldte kandidatene ikke møter til eksamen, og vi mener dette blant annet er et uttrykk for at avgiften er for lav. I vårt svar til departementet foreslår vi også en justering i eksamensordningen for privatister der ordningen skiller seg fra eksamensordningene for elever. Dette gjelder naturfag for privatister på Vg1. Av samme grunn varsler vi også at vi sammen med de faglige rådene vil gjennomgå eksamensordningen for privatister på Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogrammer. 6. Oppdrag om lokalt gitt muntlig eksamen Våren 2012 var det en del debatt i media knyttet til gjennomføring av lokalt gitt muntlig eksamen med forberedelsedel. Debatten dreide seg i hovedsak om hvorvidt sensorene klarer å skille godt nok mellom arbeidet elevene har gjort i forberedelsestiden, og den kompetansen de viser på selve eksamen. Den forberedte presentasjon tok ofte en stor del av eksamenstiden, og det ble påpekt at en del elever har foreldre som kan bidra vesentlig i forberedelsedelen, i motsetning til en del andre elever. Slik sett kunne en ikke være sikker på at det alltid var elevens egen kompetanse som ble vurdert. Kunnskapsdepartementet ga derfor Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere hvordan vi best kan sikre en enhetlig, nasjonal praksis Side 6 av 10

7 når det gjelder gjennomføring og vurdering av elevene ved lokalt gitt eksamen. I vårt utkast til høringsbrev som ble sendt Kunnskapsdepartementet 28. august 2012, foreslo vi blant annet å begrense forberedelsestiden til maksimalt én dag. Videre foreslo vi en presisering av at eksamenstiden ikke skal brukes til å holde en presentasjon som eleven har laget i forberedelsestiden, og at elevene ikke kan bruke hjelpemidler under selve eksamen. Endelig høringsbrev er planlagt sendt ut i løpet av januar Endringene er foreslått å gjelde fra 1. august Bruk av PAS/ PGS til lokalt gitt eksamen Prøveadministrasjonssystemet PAS og prøvegjennomføringssystemet PGS er utviklet av Utdanningsdirektoratet for å utarbeide, gjennomføre og administrere både prøver og sentralt gitte eksamener. Innføringen av PAS/PGS, som har skjedd gradvis fra 2008, har i vesentlig grad bidratt til å heve kvaliteten på gjennomføringen av sentralt gitt skriftlig eksamen gjennom økt effektivitet og bedre sikkerhet. I forbindelse med sentralt gitt eksamen benyttes PAS/PGS til å utarbeide eksamensoppgaver, til å bestille prøvemateriell og til å melde på kandidater til eksamen. Dessuten brukes de under selve eksamensgjennomføringen og til sensur og klagebehandling. En arbeidsgruppe som er nedsatt av fylkeskommunene og med deltakere fra Utdanningsdirektoratet, har konkludert med at det er ønskelig at også fylkeskommunene får mulighet til å gjennomføre sine lokalt gitte skriftlige eksamener gjennom PAS/PGSsystemet. I rapporten fra arbeidsgruppen heter det at fylkeskommunene ønsker seg en teknisk løsning for eksamensgjennomføringen som gjør det mulig å ta i bruk alle sentrale deler av PAS/PGS slik det benyttes av Utdanningsdirektoratet i dag. Å utvikle IT-systemer som PAS/PGS er svært ressurskrevende og kostbart. Det er derfor åpenbare gode samfunnsøkonomiske argumenter for at fylkeskommunene skal få ta i bruk dette systemet til sine lokale eksamener, i stedet for å utvikle sitt eget system. Utdanningsdirektoratet har derfor sammen med fylkeskommunene samarbeidet om å utarbeide avtaler som på en tilfredsstillende måte kan regulere ansvaret for å gjennomføre og finansiere lokalt gitte eksamener i PAS/PGS. Staten ved Utdanningsdirektoratet skal fremdeles være systemeier av PAS/PGS, men fylkeskommunene får en brukertilgang. Det er også et sentralt punkt i avtalene å sikre at det fremdeles er fylkeskommunene som har ansvaret for gjennomføringen av lokalt gitt eksamen, jf. forskrift til opplæringsloven Det er planlagt å gjennomføre de første lokale eksamener i PAS/PGS-systemet våren 2014, og systemet skal være i full drift fra høsten Arbeidsgruppe for sikker eksamensgjennomføring Det er skoleeieren som har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av eksamen.* Å kontrollere at reglene for hjelpemiddelbruk overholdes, er et lokalt ansvar. Tilbakemeldinger til direktoratet tyder på at det er variasjon i hvilken grad skoleeierne opplever det utfordrende å sikre eksamensgjennomføringen. Side 7 av 10

8 I Utdanningsdirektoratets brev til Kunnskapsdepartementet 19. desember 2011 beskrev vi noen utfordringer knyttet til å sikre eksamensgjennomføringen. Som et oppfølgende tiltak ønsket vi å nedsette en arbeidsgruppe med deltakere fra fylkeskommunene og kommunene., Gruppen skulle se på ulike utfordringer som skolene har i arbeidet med å sikre eksamensgjennomføringen, og komme med praktiske råd og tips til hvordan skolene på en god måte kan sørge for gjennomføringen. Høsten 2012 har et utvalg representanter fra fylkeskommunene og kommunene hatt møter med Utdanningsdirektoratet for å diskutere hva som kjennetegner en god eksamensgjennomføring, og hvordan dette kan variere med skolestørrelse og andre forhold. Vi er nå i ferd med å ferdigstille dette arbeidet, og vil publisere en oversikt med gode råd og tips på våre hjemmesider etter nyttår. *Forskrift til opplæringsloven 3-28: Kommunen har ansvaret for å trekkje fag og elevar til sentralt gitt eksamen i grunnskolen og for den praktiske gjennomføringa av eksamen. Fylkeskommunen har ansvaret for å trekkje fag og elevar til eksamen og for den praktiske gjennomføringa av eksamenen for elevar og privatistar i vidaregåande opplæring 9. Nye eksamensordninger Utdanningsdirektoratet arbeider kontinuerlig med å videreutvikle våre eksamensordninger, og bruker innspill fra for eksempel evalueringer, fagmiljøer og sensorer i dette arbeidet. Vi er nå i ferd med å endre eksamensordningen i tre fag, i samfunnsøkonomi 2, fremmedspråk nivå 1 og matematikk, jf. vårt brev til KD 19. desember Samfunnsøkonomi 2 Fra våren 2013 blir sentralt gitt skriftlig eksamen i samfunnsøkonomi gjennomført som en todelt eksamen, hvor del én er uten hjelpemidler. Bakgrunnen for denne endringen er at vi våren 2011 evaluerte eksamen i samfunnsøkonomi 2. ILS og Rambøll sto for evalueringen og anbefalte direktoratet å vurdere en todelt eksamensordning (en del uten hjelpemidler og en del med alle hjelpemidler tillatt), hovedsakelig på bakgrunn av det de beskriver som en for lav kompleksitet i læreplanen. Undersøkelsen viste også at dagens eksamensordning har lav oppslutning blant lærere og sensorer i dette faget. Etter en nærmere vurdering besluttet direktoratet å endre eksamensordningen i samfunnsøkonomi 2, og i mars 2012 ble det sendt ut to eksempeloppgaver med en todelt modell til alle skoler, med oppfordring om å gi tilbakemelding. Tilbakemeldingene viste at de fleste er svært positive til en ny eksamensordning og til eksempeloppgavene. 9.2 Fremmedspråk nivå 1 Som beskrevet i brev til Kunnskapsdepartementet 19. desember 2011, har Utdanningsdirektoratet besluttet Side 8 av 10

9 å endre eksamensordningen i fremmedspråk nivå 1. Bakgrunnen er at dagens eksamensordning gjør faget mer akademisk enn det læreplanen tilsier. Det er etter direktoratets vurdering ikke hensiktsmessig med en femtimers skriftligeksamen for elver på dette nivået i fremmedspråk. Kunnskapsdepartementet har gitt sin tilslutning til endringen i brev av 13. januar Vårt forslag er at læreplanen endres slik at eksamensordningen for fremmedspråk nivå I i videregående opplæring både for elever og privatister endres fra en femtimers skriftlig eksamen til en kombinert skriftlig-muntlig eksamen. Forslaget til justert læreplan vil bli sendt på høring i løpet av januar Samtidig vil vi sende på høring et forslag til endring i 3-30 i forskrift til opplæringsloven, slik at den nye eksamensformen forskriftsfestes. Utdanningsdirektoratet nedsatte en arbeidsgruppe i desember 2011 som har gitt oss råd om faglig innhold og hensiktsmessige rammer for en ny eksamensordning for fremmedspråk nivå I. På bakgrunn av arbeidsgruppens anbefalinger ble det utarbeidet eksempeloppgaver i fransk, spansk og tysk med tilhørende vurderingsveiledning og tilbakemeldingsskjema for lærere. Oppgavene ble publisert på våre hjemmesider i september Endringen er planlagt å tre i kraft fra 1. august 2013 og vil gjelde fra og med opplæringsåret Første eksamen etter den nye ordningen blir våren Matematikk Utdanningsdirektoratet har foreslått å justere eksamensordningen for matematikk. Forslaget innebærer å innføre nye minstekrav til bruk av digitale verktøy på eksamen i samsvar med krav i læreplanen. I tillegg er eksamenskodene i teoretisk matematikk og programfag matematikk i videregående opplæring foreslått endret ved at del 1 av eksamen skal vare i 3 timer, mens del 2 skal vare i 2 timer. Bakgrunnen for endringen er det gjort rede for i Utdanningsdirektoratets brev til Kunnskapsdepartementet av 19. desember På våre hjemmesider har vi publisert eksempeloppgaver på forslagene til ny eksamen i matematikk, og har bedt skolene gi oss tilbakemeldinger på oppgavene før 28. februar Endringene vil etter planen tre i kraft fra skoleåret Fant du det du lette etter? JA NEI Side 9 av 10

10 Side 10 av 10