Her oppsummerer vi gjennomføringen av eksamen våren 2014 og angir noen prioriterte oppgaver for 2015.

Transkript

1 Erfaringer og vurdering av eksamen 2014 og 2015 Her oppsummerer vi gjennomføringen av eksamen våren 2014 og angir noen prioriterte oppgaver for RAPPORT SIST ENDRET: Utgiver: Utdanningsdirektoratet År: 2015 Innhold Innledning 1. Forsøk med eksamen med Internett 2. Nettbaserte læringsressurser på eksamen 3. Ny forskrift for lokalt gitt muntlig eksamen 4. Utprøving av ekstra gjennomføring av eksamen i matematikk i Troms 5. Evaluering av resultater i matematikk 6. Endringer i eksamensordninger for grunnskolen og i videregående opplæring 7. Vurderte elevbesvarelser Side 1 av 11

2 Innledning Våren 2014 gjennomførte Utdanningsdirektoratet om lag sentralt gitte eksamener i grunnskolen, 1800 i grunnskoleopplæring for voksne og for elever og privatister i videregående opplæring. Direktoratet utarbeidet eksamensoppgaver i ca. 400 ulike eksamenskoder. Om høsten er det eksamen i like mange eksamenskoder, men med betydelig færre kandidater. Kandidatene om høsten er i første rekke elever med rett til enten utsatt eller ny eksamen, og privatister. Det arrangeres ikke eksamen i grunnskolen om høsten. Høsten 2014 gjennomførte i underkant kandidater eksamen i videregående opplæring. IKT-basert eksamen er nå normalordningen for gjennomføring av eksamen. Det betyr at elevene henter og leverer eksamen digitalt i prøveadministrasjonssystemet PAS. Eksamensoppgaver blir publisert elektronisk i PAS før eksamensdagen, slik at skolene kan hente ut oppgavene. I tillegg får alle skoler som har påmeldte kandidater tilsendt eksamensoppgavene på papir. Andelen eksamener som ble gjennomført digitalt i PAS var våren 2014 ca. 66 %. I flere fag var andelen over 90 %. Ved IKT-basert gjennomføring får begge sensorer tilgang til alle besvarelsene samtidig og vi unngår forsinkelser pga. sen postgang o.l. Dette gjør sensuren effektiv og sikker. Todelte eksamener i realfagene og eksamen i fremmedspråk har fremdeles mange kandidater som ikke leverer digitalt. Dette skyldes først og fremst at de todelte eksamenene fortsatt gjennomfører en del på papir, i tillegg til tekniske utfordringer knyttet til programvare, fonter og tegnsetting for særlig fremmedspråk. Noen skoler velger likevel å skanne elevbesvarelsene og levere disse digitalt. En del privatistkontor gjennomfører fremdeles eksamen på papir. Både trykking, pakking og forsendelse av eksamensoppgaver og besvarelser har forløpt som normalt, og gjennomføringen av IKT-basert eksamen ble gjennomført uten nevneverdige problemer.åren 2014 gjennomførte Utdanningsdirektoratet om lag sentralt gitte eksamener i grunnskolen, 1800 i grunnskoleopplæring for voksne og for elever og privatister i videregående opplæring. 1. Forsøk med eksamen med Internett De tre siste årene har Utdanningsdirektoratet gjennomført forsøk med tilgang til Internett på eksamen. Hensikten med forsøket er å undersøke om Internett kan være et hjelpemiddel på linje med andre hjelpemidler. Elevene som er med i forsøket har tilgang til Internett, men kommunikasjon med andre er ikke tillatt. Våren 2014 var følgende fag med i forsøket: Politikk- og menneskerettigheter, Samfunnsfaglig engelsk, Kommunikasjon og kultur 2 og 3, Internasjonal engelsk, Medie- og informasjonskunnskap 2, Reiseliv- og språk 2 og Rettslære 2. Det var totalt 54 skoler, 123 sensorer, 98 lærere og omtrent 1100 elever som var omfattet av forsøket. Forsøket avsluttes i 2015 og sluttrapport fra evalueringen av forsøket vil foreligge høsten Sluttrapporten vil se på utviklingen og sammenfatte resultatene for de fire årene forsøket har pågått. Side 2 av 11

3 Endret holdning til eksamensordningen og større fokus på kildekritikk Elever og lærere som deltok i forsøket, er i det store og hele positive til eksamen med tilgang til Internett. Evalueringen viser at holdningene til Internett på eksamen har blitt mer positive for hvert år. Særlig har lærernes holdninger blitt mer positive, mens sensorene er mer delt. Evalueringen viser videre at gjennomføringen av eksamen med tilgang til Internett, ikke innebærer flere tekniske eller praktiske problemer enn en ordinær eksamensgjennomføring. Lærerne ved forsøksskolene bruker i større grad enn lærerne ved referanseskolene Internett i undervisningen. Disse lærerne gjennomfører prøver og heldagsprøver hvor elevene har tilgang til Internett, og har et større fokus på kildebruk og kildekritikk i opplæringen. Direktoratet mener at det er et svært interessant funn at opplæring i bruk av kilder og kildekritikk ser ut til å aktualiseres gjennom dette forsøket. 9 av 10 elever som deltok i forsøket opplyser at de brukte Internett på eksamensdagen, men det er kun et mindretall som bruker mer enn en time. Elevene oppgir økt informasjonstilgang, muligheten til å dobbeltsjekke informasjon, økt trygghetsfølelse i eksamenssituasjonen og mindre behov for å bruke tid på forberedelsesdagen som grunner til at Internett er nyttig. Dette gjelder samtlige fag i evalueringen med unntak av Rettslære 2, der Internett benyttes mindre enn i de øvrige fagene. Evalueringen peker på at dette både kan handle om fagets egenart og undervisningstradisjoner i faget. Elevene bruker mindre tid på forberedelsesdagen I de fagene som har forberedelsedel til eksamen indikerer evalueringen fra 2014 at eksamen med tilgang til Internett også påvirker hvordan elevene benytter forberedelsesdagen. Elevene på forsøksskolene bruker i mindre grad enn elevene på referanseskolene tid på forberedelsesdagen. Dette kan tolkes som at tilgang til Internett gjør at elevene vet at de kan finne den samme informasjonen på eksamensdagen som på forberedelsesdagen, slik at de slipper å skrive ut og lagre ressurser i forkant. Det kan imidlertid også tolkes som at tilgang til Internett er en potensiell hvilepute, og bidrar til at elevene forbereder seg mindre enn hva de ville gjort uten tilgang til Internett. Evalueringen gir ingen klare indikasjoner på hvilken at disse tolkningene som ligger nærmest virkeligheten, men vil bli fulgt opp i det videre forsøket og evalueringen. Noe svakere resultater for forsøkselevene i år Som i evalueringene av de foregående forsøkene med tilgang til Internett på eksamen, blir de sterkest presterende elevene vurdert å ha størst nytte og utbytte av denne eksamensformen. Spesielt er sensorene negative på de svakest presterende elevenes vegne. Flere sensorer mener at disse elevene har nok med å nyttiggjøre seg av de kildene som de allerede har tilgang til, at tilgang til Internett vil føre til sløsing av tid, og at elevene «roter seg bort» på eksamensdagen. Det er imidlertid ingenting ved eksamensresultatene som indikerer at tilgang til Internett utgjør en vesentlig fordel eller ulempe for en spesiell gruppe elever, verken de svakt eller sterkt presterende. Side 3 av 11

4 Eksamensresultatene viser imidlertid at den gjennomsnittlige (negative) differansen mellom standpunktog eksamenskarakter er større blant elever ved forsøksskolene enn ved referanseskolene. Dette betyr at elevene som har hatt tilgang til Internett har gjort det litt svakere på eksamen, sammenlignet med elevene som ikke har hatt slik tilgang. Dette samsvarer ikke med funn fra de foregående evalueringene av forsøk med tilgang til Internett på eksamen, hvor det ikke har vært noen forskjell mellom forsøks- og referanseskolene med hensyn til eksamensresultater. Evalueringen gir ikke entydige svar på hva som er årsaken til at eksamensresultatene i årets forsøk skiller seg ut fra de foregående årene. Ettersom to foregående evalueringer verken har påvist negative eller positive forskjeller mellom forsøks- og referanseskoler på dette området, kan vi ikke slå fast på bakgrunn av årets evaluering alene at tilgang til Internett har en bestemt effekt på elevenes eksamensresultater. Dette vil forfølges og undersøkes nærmere i En god og relevant eksamensordning under gitte betingelser Evalueringen hevder at eksamensformen med tilgang til Internett fremstår som relevant på flere dimensjoner, både når det gjelder sammenheng med undervisningen, og arbeidsmåter i arbeidsliv og samfunnet for øvrig. Samtidig peker de på at sensorene er mer delt når det gjelder eksamensformens egnethet til å vurdere elevenes kompetanse med utgangspunkt i fagenes formål og kompetansemål. vi ser imidlertid at både nærhet til forsøket, og tid bidrar til å endre holdningene i positiv retning. I den sammenheng peker evalueringen på at sensorene ikke får samme direkte erfaring med forsøket som det lærere og elever gjør. Det er direktoratets vurdering at tilgang til Internett under eksamen kan fungere på linje med tilgang til andre hjelpemidler, under gitte betingelser. Dette inkluderer blant annet at elevene har fått opplæring, og dermed har kompetanse i å bruke Internett i en slik sammenheng. Samtidig er det slik at dette ikke er en eksamensordning som vil passe for alle skoler eller fag. Vi vet at bruk av IKT og Internett i opplæringen varierer mye, og at synet på bruk av Internett som hjelpemiddel er delt. Sluttrapport fra evalueringen av forsøket vil foreligge høsten Den vil omhandle utviklingen og sammenfatte resultatene for de årene forsøket har pågått. Sluttrapporten sendes til Kunnskapsdepartementet sammen med våre vurderinger og anbefalinger. 2. Nettbaserte læringsressurser på eksamen Siden innføringen av Kunnskapsløftet har det skjedd en utvikling mot at stadig flere læremidler, oppslagsverk og ordbøker er nettbaserte. Til eksamen er alle hjelpemidler tillatt, med unntak av Internett eller andre hjelpemidler som tillater kommunikasjon. Utdanningsdirektoratet får mange henvendelser fra skoler som ønsker å benytte nettbaserte ordbøker til eksamen. Disse skolene har kjøpt inn og bruker nettbaserte ordbøker aktivt i opplæringen. Skolene opplever det derfor som urimelig at elevene ikke kan benytte de samme ordbøkene på eksamensdagen Side 4 av 11

5 som i opplæringen for øvrig. Ved slike henvendelser viser direktoratet til at det er et lokalt ansvar å gjennomføre eksamen i tråd med regelverket. Direktoratet støtter imidlertid skolene i at elevene bør ha tilgang til å bruke de læringsmidlene og ressursene de har brukt i opplæringen. Hensikten med ordningen med alle hjelpemidler tillatt er jo nettopp at elevene sammen med lærerne sine kan velge de hjelpemidlene som er formålstjenlige for den enkelte. Ofte vil dette være de ressursene de har jobbet med under opplæringen. For eksamen i grunnskolen inkluderer også dette de nettbaserte ressursene som utarbeides til forberedelsesdagen, og som elevene i dag enten må lagre i offline-versjoner eller printe ut. Utdanningsdirektoratet har besluttet at det fra og med våren 2015 vil være mulig å benytte nettbaserte hjelpemidler under eksamen. Dette forutsetter at skolene er i stand til å isolere aktuelle IP-adresser og på den måten sørge for at elevene ikke har tilgang til Internett utover det skolene kontrollerer. Det er utarbeidet egen informasjon om dette på direktoratets nettsider som også er tilsendt skoler og skoleeiere. 3. Ny forskrift for lokalt gitt muntlig eksamen Skoleåret 2013/2014 trådte nye regler for lokalt gitt muntlig eksamen i kraft. Endringene består i hovedsak av at: Elevene skal gjennomføre muntlig eksamen med en obligatorisk forberedelsedel, der elevene får oppgitt tema og skal forberede en presentasjon. Eleven får vite hvilket fag han eller hun er kommet opp i 48 timer før eksamen og tema for eksamen 24 timer før eksamen. Under eksamen skal eleven presentere temaet som er forberedt i forberedelsedelen. Det eneste tillatte hjelpemidlet er elevens egne notater fra forberedelsedelen. Dette inkluderer relevante hjelpemidler for å holde en presentasjon, som for eksempel Powerpoint. Eksamen kan ikke gjennomføres på mandager og første dag etter helligdag/høytidsdag. I løpet av høsten 2013 fikk Utdanningsdirektoratet mange henvendelser fra skoleeiere og skoler som var usikre på hvordan de skulle tolke de nye reglene. Hovedvekten av henvendelsene dreide seg om tre forhold: organisering av forberedelsedelen som obligatorisk skoledag, problemstillinger knyttet til den forberedte presentasjonen og vurdering av denne, samt bruk av lyttetekster i engelsk og fremmedspråk innenfor de nye rammene. De nye reglene har vært tematisert i direktoratets møter med fylkeskommuner og fylkesmenn, i tillegg inviterte vi representanter fra fylkesmannsembetene, fylkeskommuner, kommuner, Norsk lektorlag, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen, skoleledere, lærere, Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo til et dialogmøte Side 5 av 11

6 Tilbakemeldinger fra eksamensgjennomføringen og dialogmøtet Fylkeskommunene og fylkesmennene bekreftet at de nye reglene skapte en del usikkerhet i forkant av eksamen, noe som gjorde at behovet for kompetanseheving på feltet var merkbart gjennom skoleåret. De fleste understreket også at de fra skoleeiersiden og fylkesmannsembetene prioriterte dette arbeidet høyt, og at selve eksamensgjennomføringen forløp rolig. Flere fylkesmenn melder også om nedgang i antall klager på muntlig eksamen, og knytter det til den oppmerksomheten muntlig eksamen fikk dette året. I dialogmøtet ble det pekt på noen forhold ved muntlig eksamen som bør presiseres. Disse er i tråd med øvrige henvendelser vi har fått om muntlig eksamen. Det ble uttrykt ønske om en presisering av hvordan tiden fra eksamenstrekket kunngjøres, 48 timer før eksamen, til forberedelsestiden, 24 timer før eksamen, skal benyttes. På dialogmøtet kom det frem at det er store variasjoner i hvordan dette løses lokalt og regionalt. Det ble gitt eksempler på at noen skoler la til rette for ordinær undervisning, mens andre la til rette for «lesedag» der elevene kan forberede seg til eksamen. Det ble også påpekt at forholdet mellom presentasjonsdelen og eksamineringen har skapt usikkerhet. Sensorene skal vurdere den kompetansen elevene viser under eksamen. Samtidig er det presisert i forskrift til opplæringsloven at forberedelsen ikke er grunnlag for vurdering. Dette skillet opplever noen som krevende. Eksamen handler om at elevene skal få vist det de kan i faget, innenfor de rammene som eksamen gir. Til muntlig eksamen kreves det derfor at sensorene følger opp det elevene viser av kompetanse under presentasjonen i eksamineringen. Dette er nødvendig for å avdekke og bekrefte den kompetansen eleven har vist under presentasjonen, og for at sensorene skal få et riktig bilde av det elevene faktisk kan. Dette krever høy vurderingskompetanse hos sensorene, og god skolering på lokalt nivå. Både i henvendelser til oss, og på dialogmøtet ble bruk av lytteprøver i engelsk og fremmedspråk tematisert. Mange steder har det vært vanlig praksis å gi elevene en tekst å lytte til rett før eksamen (ofte 30 min før eksamen starter), som så elevene har fått spørsmål knyttet til. Med de nye reglene ble det presisert at forberedelsen skal være 24 timer for alle. Det er dermed ikke lenger mulig å gi lytteprøver som egen forberedelsesdel. På dialogmøtet kom det fram at det er behov for klarere retningslinjer for hvordan lytteprøver kan brukes på muntlig eksamen. Når det innføres nye regler for eksamen er det direktoratets erfaring at det skaper mye engasjement, og generer mange henvendelser til oss. Det er en naturlig del av det å endre på premissene for noe som er så viktig for elevene som det eksamen er. vi har i tråd med det mønsteret vi har sett i henvendelser til oss endret og justert på vår informasjon om lokalt gitt muntlig eksamen. vi vil også fortsette å tematisere dette i aktuelle møtepunkt slik at sektor utvikler forståelse og praksis i tråd med intensjonene i det nye regelverket. Side 6 av 11

7 4. Utprøving av ekstra gjennomføring av eksamen i matematikk i Troms I oppdragsbrev Utprøving av ny sentralt gitt eksamen i matematikk fikk Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide eksamensoppgaver og gjennomføre sensur for elever som strøk til eksamen og som gjennomførte sommerskole i regi av Troms fylkeskommune. Utprøvingen ble gjennomført våren 2013 og 2014 og har blitt evaluert av Rambøll. Bakgrunnen for utprøvingen var at Troms fylkeskommune ønsket å gjennomføre forsøk med tilbud om toukers sommerskole og ny sentralt gitt eksamen i fellesfaget matematikk i videregående opplæring (2P og 2P-Y) for elever som hadde fått karakteren 1 ved ordinær eksamen samme år. Formålet med forsøket var å prøve ut om sommerskole og eksamen i august vil gjøre det lettere å motivere elever til å gjennomføre ny eksamen enn om de måtte vente med å ta eksamen til november/desember. Sluttrapporten for evaluering av forsøket ble oversendt Kunnskapsdepartementet Hovedfunn fra evalueringen av gjennomføringen sommeren 2014 er: Antall påmeldte til sommerskolen august 2014 er lavt (15) i forhold til de elevene som fikk karakter 1 ved ordinær eksamen våren 2014 (49). 14 elever tok ny eksamen 7 av 15 elever fikk karakteren 1 7 av 15 elever fikk karakteren 2 eller 3 2 elever klaget på eksamenskarakteren i MAT1015, klagene medførte ingen enderinger Budsjettrammen for 2014 fordelt på disse elevene er ca kroner per elev. Fordelt på antall elever (7) som besto eksamen er budsjettrammen ca kroner per elev. Evalueringen viser at elevene som deltar på sommerskolen er svært motiverte, og opplever sommerskolen som et godt tilbud. Motivasjonen er knyttet til målsettingen om å bestå eksamen og må sees i sammenheng med elevenes ønsker for fremtiden. Elevene som ikke deltar på sommerskolen oppgir ulike årsaker til dette. Enkelte forteller at de har en sommerjobb som forhindrer dem fra å delta, andre oppgir at de ikke har fått eller ikke har sett informasjonen om tilbudet, og noen oppgir at de er så lei av skolen at de ønsker seg et friår. Det varierer i hvilken grad elevene som har strøket til eksamen har planer om å ta opp igjen eksamen. Det fremgår også av evalueringen at disse elevene over tid har hatt vanskeligheter med matematikk, og at det gjerne er i ungdomsskolen og starten av videregående at disse vanskelighetene blir presserende. Fellestrekket i elevenes fortellinger om tidligere matematikkundervisning er at de ikke har fått tilstrekkelig oppfølging av lærer og at undervisningen i for liten grad er tilpasset deres nivå. Elevene ser dette i sammenheng med antallet elever i klassen og opplever at det kan være vanskelig å få hjelp, samt at det kan Side 7 av 11

8 være vanskelig å spørre om hjelp når det er mange elever per lærer. Samtidig oppgir elevene at en del av årsaken til vanskelighetene skyldes deres egen (manglende) innsats, for eksempel tidlig i opplæringsløpet. Direktoratets vurdering Selv om deltakerne på sommerskolen er fornøyde med tilbudet, mener Utdanningsdirektoratet at sommerskole med ny eksamen i august er et kostbart og omfattende tiltak for få elever. Det fremkommer av evalueringen at dette er elever som over lang tid har strevd med matematikk, og som burde ha fått hjelp tidligere i opplæringsløpet. Når kostnadene til hver elev som deltar på sommerskolen er ca kroner ( dersom vi tar utgangspunkt i de som består eksamen), vil det etter direktoratets vurdering gi en langt bedre utnyttelse av midlene dersom dette brukes til å gi elevene en bedre tilpasset opplæring før de stryker til eksamen. 5. Evaluering av resultater i matematikk Karakterstatistikken for både grunnskolen og videregående opplæring er preget av stabilitet. Men i matematikk i grunnskolen ser vi en nedgang i snittkarakter fra 3,4 i 2008 til 3,0 i En mulig forklaring kan være at vi har tydeliggjort hva som forventes på de ulike karakternivåene i eksamens- og sensorveiledningene, og at sensorene vurderer i tråd med dette. I videregående opplæring er det noe mer variasjon i eksamensresultatene i noen matematikkoder. Særlig ser vi at eksamensresultatene varierer i praktisk matematikk fellesfag (1P, 2P og 2P-Y) og i teoretisk matematikk 1T. Dette kan ha flere mulige forklaringer. På 10. årstrinn er det ca. 40% av elevene som får karakteren 1 eller 2 til eksamen. Fagene 1P, 2P og 2P-Y velges ofte av elever som ikke har prestert høyt i matematikk i grunnskolen. Mange av disse elevene har dermed et faglig svakt utgangspunkt for videre utdanning i matematikk. For at eksamen skal gi elevene anledning til å vise kompetansen sin må arbeidsmengde og vanskegrad reflektere læreplanen godt. Dette er noe direktoratet etterstreber når vi utarbeider eksamensoppgaver. I flere år har flertallet av sensorene ved forhåndssensur i matematikk gitt uttrykk for at arbeidsmengde og vanskegrad i eksamensoppgavene er rimelige. Likevel har det over tid vært mer variasjon i resultatene i noen av matematikkodene enn i andre fag. vi mener derfor det er nødvendig med en nærmere oppfølging og evaluering av om eksamensoppgavene er i samsvar med læreplanen, om eksamens vanskegrad og omfang er rimelig, og om sensuren bidrar til å gi et godt bilde av elevenes kompetanse i faget. Gjennom dette arbeidet vil vi få kunnskap om eksamen i matematikk som kan bidra til å belyse mulige årsaker til variasjonen i resultater. Arbeidet skal gjøres i 2015 av Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen. 6. Endringer i eksamensordninger for grunnskolen og i videregående opplæring Matematikk Side 8 av 11

9 Eksamensordningen for sentralt gitt skriftlig eksamen i matematikk blir endret fra og med våren Dette innebærer at eksamensordningen for teoretisk matematikk og matematikk programfag i videregående opplæring endres. Del 1, uten hjelpemidler, vil være 3 timer mot 2 timer i dag. Del 2, med alle hjelpemidler, vil være 2 timer mot 3 timer i dag. Eksamen i grunnskolen og praktisk matematikk i videregående opplæring vil ha samme eksamensordning som i dag, 2 timer uten hjelpemidler og 3 timer med alle hjelpemidler. Hovedargumentasjonen for endringen er å ivareta læreplanens krav til kunnskaper og kompetanse i fagets metoder, symbol- og formalismekompetanse, algoritmer og framgangsmåter, matematiske ferdigheter, utledninger, bevis, argumentasjon, drøfting, resonnement og så videre. Eksamen i grunnskolen og praktisk matematikk i videregående opplæring vil ha samme eksamensordning som i dag, 2 timer uten hjelpemidler og 3 timer med alle hjelpemidler. Videre blir det innført obligatorisk bruk av ulike digitale verktøy til eksamen for del 2 av eksamen både i grunnskolen og i videregående opplæring. For teoretisk matematikk og matematikk programfag i videregående opplæring er fra og med våren 2015 det krav til bruk av datamaskin med graftegner og CAS (symbolbehandlende kalkulator). For grunnskolen og praktisk matematikk i videregående opplæring er det krav til bruk av datamaskin med graftegner og regneark. Dette er i tråd med læreplanens kompetansemål, som krever at elevene får opplæring i ulike digitale verktøy i matematikk. Dette bør derfor også prøves til eksamen. Disse endringene ble første gang varslet sektoren i 2012, og har blitt informert jevnlig om i aktuelle fora. Norsk, engelsk og matematikk i grunnskolen I 2014 var grunnnskoleeksamen og sensur i fagene norsk, engelsk og matematikk for første gang felles for voksne og elever. Begrunnelsen er at elever og voksne har opplæring etter samme læreplan og derfor skal ha samme eksamen og bli vurdert etter de samme retningslinjene for sensurer. I stedet for å utarbeide egne eksamensoppgaver for voksne, blir nå deres perspektiv ivaretatt i utarbeidelsen av de ordinære eksamensoppgavene for grunnskolen og i sensuren ved at lærere fra voksenopplæringen er med både i nemndene og som sensorer i den ordinære sensuren. Innspill fra voksensektoren viser at det er forståelse for at en felles læreplan skal vurderes på samme måte for alle kandidater. Mange poengterer imidlertid at eksamen og læreplanen er krevende for en voksengruppe med mye erfaring, men kort botid, og at de ønsker egne læreplaner for voksne. I tillegg til at eksamen nå er felles, er forbereredelsedelen i norsk og engelsk redusert i omfang. Forberedelsesdelen i grunnskolen er nå kun en dag, slik den også er i videregående opplæring. Tidligere var forberedelsesdelen halvannen dag. Forberedelsesmateriellet Utdanningsdirektoratet publiserer til bruk i forbereredelsesdelen er også redusert i omfang, til omtrent ti sider (tidligere var dette sider). Hensikten er at elevene skal ha tid og Side 9 av 11

10 anledning til å arbeide grundigere med forberedelsesdelen, til å knytte tema i forberedelsesdelen til opplæringen, og til selv å kunne finne tekster de mener kan være aktuelle å bruke til eksamen. På denne måten mener vi at reduksjonen i omfanget på forberedelsesdelen gir kandidatene bedre mulighet til å vise kompetansen sin. Disse endringene, sammen med strukturelle endringer i norskeksamen, har vi fått positive tilbakemeldinger på. Forsøk med ny eksamensordning i fremmedspråk nivå I Våren 2015 gjennomfører vi forsøk med ny eksamensordning i fremmedspråk nivå I, hvor elevene skal ha en kombinert skriftlig-muntlig eksamen, i stedet for en 5-timers skriftlig eksamen. Forsøket gjennomføres i fagene fransk, nordsamisk, tysk og spansk. Direktoratets vurdering er at elever med fremmedspråk nivå I vil ha bedre mulighet til å vise sin kompetanse med en kombinert skriftlig-muntlig eksamen bestående av en 2-timers skriftlig del og en muntlig del (inntil 30 minutter), enn med en 5-timers skriftlig eksamen. En slik eksamensordning vil også være mer i tråd med læreplanen for faget. Elever på et lavt språklig nivå, som nivå I er, har ikke tilstrekkelig skriftlig kompetanse til en slik eksamensordning. Denne antakelsen styrkes av et stort og systematisk avvik mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer på fremmedspråk nivå I. Hensikten med en kombinert eksamen er å legge til rette for at elevene får vist kompetanse i alle språkferdigheter som er nevnt i læreplanen: lytting, lesing, skriving, muntlig produksjon og spontan samhandling. Fire fylker er invitert til å delta i forsøket våren Disse deltar med til sammen ca. 20 skoler og omfatter både fellesfag og programfag på nivå I. For to av fylkene deltar det også privatister i forsøket. Til eksamen høsten 2015 vil denne eksamensmodellen kun gjelde for elever og privatister med rett til ny, utsatt eller særskilt eksamen. Eksamen skal ha lokal sensur. Utdanningsdirektoratet gjennomfører sensorskoleringer i de fire fylkene som deltar i forsøket i forkant av eksamen. vi vil også utvikle en egen eksamensveiledning til forsøket. Forsøket skal evalueres Utdanningsdirektoratet skal i etterkant av forsøket evaluere hvordan denne eksamensformen har fungert i praksis. vi tar sikte på å se nærmere på om elevene gjennom dette forsøket har fått bedre mulighet til å vise en større del av sin kompetanse enn hva de gjør per i dag, hvordan elever og lærere har opplevd denne type eksamen og hvilke administrative og økonomiske konsekvenser denne eksamensformen har hatt for skoler og skoleeier, både før, under og etter eksamensgjennomføring. 7. Vurderte elevbesvarelser Utdanningsdirektoratet har siden 2010 hatt vurderte elevsvar fra eksamen i norsk i grunnskolen og i videregående opplæring publisert på våre nettsider. Hensikten er at lærere, elever og andre kan få se Side 10 av 11

11 eksempler på hvordan ulike typer svar på eksamen vurderes, med utgangspunkt i læreplan og eksamensveiledningen. For hver besvarelse er det derfor laget en begrunnelse til karakteren som ble gitt. Dette har blitt godt mottatt i sektoren, og det har blitt etterspurt eksempler på vurderte eksamensbesvarelser i flere fag. Vi har nå publiserte vurderte eksamensbesvarelser i 11 ulike programfag, i tillegg til norsk, i videregående opplæring. I tillegg til å være en referanse til hva som kreves til sentralt gitt eksamen, kan besvarelsene også brukes som et utgangspunkt for samtaler og i diskusjoner om underveisvurdering på skoler og mellom lærere og elever. Å diskutere med utgangspunkt i elevarbeider er nyttig for å opparbeide felles forståelse for hva som kjennetegner kvaliteten ved besvarelsene på de ulike nivåene i faget. Eksemplene er derfor publisert sammen med aktuelle refleksjonsspørsmål til slike samtaler. Tilbakemeldingen på de vurderte elevbesvarelsene er svært gode, og vi vil publisere slike besvarelser i flere fag. Side 11 av 11