Direktoratets anbefaling Oppdragsbrev Gjennomgang av ordningen med privatisteksamen og vurdering av behov for endringer. 1.

Transkript

1 Vår dato : Vår referanse : /1598 Deres dato : Deres referanse : Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 dep Oslo Direktoratets anbefaling Oppdragsbrev Gjennomgang av ordningen med privatisteksamen og vurdering av behov for endringer 1. Innledning Utdanning sdirektoratet viser til oppdragsbrev av 23. mars 2012 hvor Kunnskapsdepartementet ber oss om å gjennomgå ordningen med privatisteksamen og vurdere behov for endringer. Oppdraget har sammenheng med at det blir stadig flere som melder seg opp til privatisteksamen, og den har i dag et omfang som det er problematisk for fylkeskommunene å gjennomføre. I forbindelse med oppdraget har vi gjort en kartlegging av privatisteksamen i de ulike fylkeskommunene. Under redegjør vi for bakgrunn for saken, gjeldende regelverk og utviklingen av privatistordningen. Vi oppsummerer også tilbakemeldingene vi har fått fra fylkeskommunene om hvilke utfordringer de mener er knyttet til privatistordningen. Dernest følger direktorat ets vurderinger og forslag til endringer for å møte de utfordringene som privatistordningen har. En overordnet målsetning for forslagene er å ivareta det opprinnelige formålet med privatistordningen. Det vil si at alle sk al ha mulighet til å få dokumente rt sin kompetanse i fag ved å ta en privatisteksamen, både de som tidligere ikke har fått et fullverdig vitnemål, de som har strøket, og de som ønsker ytterligere dokumentasjon på kompetanse i fag, eller å forbedre et resultat. Formålet med endringene som foreslås er å få en privatistordning som fortsatt er en god ordning for dem som har behov for det, og som samtidig ikke uthuler formålet med den ordinære opplæringen. Det er også nødvendig å få bedre forvaltningsmessige rammer rundt ordningen. En hensikt m ed forslagene er å redusere omfanget av privatister som enten er i eller har vært i ordinær opplæring i et fag. 2. Bakgrunn for saken Departementet ba i oppdragsbrev direktoratet om å gjøre en helhetlig gjennomgang av privatistordningen og tilrå eve ntuelle endringer. Gjennomgangen skulle blant annet omfatte en vurdering av om antallet ganger Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E- post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Org.nr.: NO MVA Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK

2 Side 2 av 14 en kandidat kan ta eksamen i samme fag, bør begrenses, og en vurdering av om intensjonene med privatistordningen oppfylles med dagens ordning. Oppdragsbrevet skal ses i sammenheng med brev til Kunnskapsdepartementet fra Oslo kommune av 29. august 20 11, hvor Oslo kommune problematiserte at utgiftene til gjennomføringen av privatisteksamen langt overstiger inntektene fra privatistenes prøveavgift. I brevet påpeker Oslo kommune at omfanget av privatisteksamen for videregående opplæring har økt sterkt, og at det i 2010 var slik at privatisteksamen i videregående opplæring var større enn eksamen for elever i grunnskolen og videregående opplæring til sammen. De mener også at antall privatister har blitt så stort at det er på grensen av hva som er faglig forsvarlig. Oslo kommune foreslår at fastsettelsen av prøveavgiften delegeres til fylkeskommunen, og at prøveavgiften kan fastsettes etter selvkostprinsippet. Oslo kommu ne ber også om en vurdering av om forskjellen i avgift mellom kandidater som tar forbedringseksamener, og privatister i nye fag skal opprettholdes, gitt de rettigheter både ungdom og voksne i dag har til videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet ba direktoratet svare på brevet. I vårt svarbrev anbefalte vi en helhetlig gjennomgang av privatistordningen. Denne anbefalingen må også ses i sammenheng med at direktoratet har påpekt et behov for å se nærmere på privatistordningen, blant annet i forbindelse m ed revideringen av vurderingsforskriften i 2008/2009 og den helhetlige gjennomgangen av kroppsøvingsfaget i 2011/2012. Gjennomgangen av privatistordningen må ses i sammenheng med oppdragsbrev om å revidere bestemmelsene om inntak til videregående opplæring. Direktoratet vil svare på del 1 av dette oppdraget før jul. En sentral del av oppdragsbrev er å vurdere forholdet mellom heltidselever og deltidselever, medregnet hvilke muligheter elever skal ha til å melde seg opp til privatisteksamen. Tilrådningen i dette svaret er samordnet med forslaget som er innarbeidet i utkast til høringsbrev om inntak. Mer om dette i kapittel Gjeldende rett Det er etter gjeldende regelverk mulig å få dokumentasjon som viser bestått videregående opplæring med yrkes - eller studiekompetanse gjennom å være elev, lærling eller privatist. Ungdom har etter søknad rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1. Søkere tas inn til videregående opplæring som heltids - eller deltidselever, jf. forskrift til opplæringsloven kapittel 6. Etter 3-42 må eleven oppfylle kravene til vitnemål slik de er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Elevene må ha st andpunktkarakterer i alle fag som kreves i det aktuelle utdanningsprogrammet etter fag - og timefordelingen og læreplanene for fag, og de må ha eksamen i fag der dette er fastsatt. I forskrift til opplæringsloven 3-10 er det fastsatt at privatister meld er seg til eksamen i fag de vil dokumentere kompetanse i. I Læreplanverket er det fastsatt hvilke fag dette er, og hvilken eksamensform det er i de ulike fagene. Privatister skal ikke ha standpunktvurdering. Det er fastsatt i 3-27 andre ledd at det ikke er mulig å melde seg til eksamen som privatist i et fag man samtidig har elevstatus i. Heltidselever som ønsker å ta eksamen i et fag hun eller han er elev i, må søke rektor om å melde seg av dette faget som elev. Konsekvensen er at

3 Side 3 av 14 vedkommende blir deltid selev. Privatister kan melde seg opp til eksamen i fag de allerede har sluttvurdering i, men ønsker å forbedre karakteren, og i nye fag hvor privatisten ikke har sluttvurdering. Voksne har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. For voksne som ønsker å ta fag som privatist i videregående opplæring, er det reglene i forskrift til opplæringsloven kapittel 4 som gjelder. Det er ingen egen privatistordning for dem. Det er ingen privatistordning i grunnskoleopplæring for elever i opp læringspliktig alder. Dette følger både av læreplanene for fag og av forskrift til opplæringsloven 3-10 siste ledd. 4. Formålet med privatistordningen Det opprinnelige formålet med privatistordningen var at alle skulle ha mulighet til å få dokumentert sin kompetanse i fag det tilbys eksamen i. Ordningen med å ta deleksamener ble innført i Bakgrunnen var et ønske om å gi voksne uten utdanning muligh et til å få dokumentert sin kompetanse, uansett hvordan denne kompetansen var tilegnet. Ordningen var i begynnelsen begrenset til noen fag. 4.1 Utviklingen av privatistordningen fra 1968 og frem til i dag Privatistordningen, flere ganger. slik den er i dag, har vokst fre m over tid og har vært endret I 1985 ble det fastsatt en ny forskrift om karakterer, eksamen og vitnemål m.v. i den videregående skolen. Etter denne forskriften ble det anledning til å skrive ut et nytt vitnemål for hver ny avlagt eksamen. Det ble dermed mulig å skifte ut karakterer på vitnemålet med nye og forbedrede karakterer. Videre ble det mulig å utelate en del karakterer som var på det tidligere vitnemålet. Med innføringen av Reform 94 var det et viktig prinsipp å legge til rette fo r privatistordninger i alle fag, særlig innenfor de yrkesfaglige utdanningene hvor mulighetene til å få dokumentert kompetanse hadde vært begrenset. Denne nye muligheten, kombinert med situasjonen på arbeidsmarkedet og skjerpet konkurranse ved opptak til høyere utdanning, førte til en sterk økning i antallet privatister som ønsket å forbedre tidligere karakterer i et fag. Denne utviklingen har fortsatt, og er fremdeles økende i dag. I St.meld. nr. 28 ( ) er det definert to typer privatister: første gangsprivatister og forbedringsprivatister. Førstegangsprivatisten er den «opprinnelige» privatisten. Det er den som ikke tidligere har hatt videregående opplæring, eller som har en ufullstendig videregående opplæring, dvs. ikke har vitnemål fra videregåen de opplæring. Forbedringsprivatisten er den som har gjennomført et fullt løp i videregående skole, men som tar eksamener for å forbedre karakterene på vitnemålet uten at dette er nødvendig for å fullføre og bestå. Problemstillingene som tas opp i stortings meldingen og komiteens innstilling, er i stor grad de samme utfordringene som direktoratet og fylkeskommunene påpeker i dag. Forskjellen er bare at ordningen i dag har et betraktelig større omfang både når det gjelder antall fag og antall privatister.

4 Side 4 av 14 En vesentlig endring fra 1968, da privatistordningen ble innført, er at fra 2000 fikk voksne en lovfestet rett til videregående opplæring. 4.2 Privatistordningen i dag Privatistordningen har fortsatt å øke, og det er en generell økning blant alle typer privat ister. Oslo kommune viser i tilbakemeldingen til direktoratet at i de siste 4-5 årene har privatisteksamen hatt en økning på 139 %, fra oppmeldinger i 2007 til i Oslo melder videre om en ytterligere økning på 8,9 % for Også fra an dre deler av landet meldes det om en betydelig økning i antall privatister. Rogaland fylkeskommune melder at antall privatisteksamener økte fra i skoleåret 2006/2007 til i skoleåret 2011/2012. Dette tilsvarer en økning på 165 % i perioden. Vår en 2011 var det påmeldte, mens det våren 2012 var Dette er en økning på 13 %. Til sentralt gitt skriftlig eksamen på høsten, som i hovedsak er privatister, var det høsten påmeldte, mens det høsten 2012 var påmeldte. Det som pr imært var tenkt som en ordning for voksne uten dokumentert videregående opplæring, har utviklet seg til langt på vei å være en ordning som benyttes av kandidater som ønsker å forbedre et fag på vitnemålet, altså en ordning for personer som allerede har ful lført og bestått videregående opplæring. Privatistordningen benyttes i dag i stor grad også av elever som er i videregående opplæring. For eksempel melder Buskerud fylkeskommune at ca. en tredjedel av privatistene samtidig er elever. Denne gruppen deler seg i fire. Det er elever som - tar opp fag de har strøket i tidligere i utdanningsløpet - ønsker å ta eksamen i fag det ikke tilbys opplæring i på den videregående skolen de går på - ønsker å ta et fag som privatist i stedet for å følge ordinær opplæring og få sluttvurdering som elev (deltidselever) - ønsker å forbedre karakterer i fag som allerede er bestått tidligere i opplæringsløpet. Den siste gruppen representerer en økende trend. Mange ønsker å ta fag på nytt for å forbedre karakterene fo r å komme inn på adgangsbegrensede studier. Dette gjelder både elever som fremdeles er i ordinær opplæring, og de privatistene som ikke lenger er elever, men som har tidligere sluttvurdering i faget. 5. Tilbakemeldinger fra fylkeskommunene I forbindelse m ed dette oppdraget ba Utdanningsdirektoratet fylkeskommunene i brev av 4. mai 2012 om å rapportere om både omfang og kostnader knyttet til gjennomføringen av privatisteksamen. I tillegg ba vi om å få innspill på mer overordnede sider ved privatistordningen, og hva fylkeskommunene vurderte som utfordringer for en god håndtering av ordningen. Fylkeskommunene rapporterer generelt om en markant økning i antallet privatister, og peker i den sammenheng på at det er nødvendig å reflektere over hvilket formål pri vatistordningen skal ha. De største fylkeskommunene melder at ordningen har fått et omfang som er på grensen av det de mener er faglig

5 Side 5 av 14 forsvarlig. Samtidig understreker flere av fylkeskommunene at det er svært viktig at vi har en god og tilgjengelig privat istordning, slik at de som har behov for det, kan få dokumentert kompetansen i de fagene det tilbys eksamen i. Fylkeskommunene melder om store variasjoner i kostnadene for å gjennomføre en privatisteksamen. Tallene varierer fra ca. 400 kr til 2500 kr. Rimeligst er det å gjennomføre sentralt gitt skriftlig eksamen med sentral sensur, fordi det da er staten som bærer hoveddelen av kostnadene. Da skal fylkeskommunene kun administrere påmelding og gjennomføring av eksamen, i tillegg til å utstede ny dokumenta sjon. For lokale eksamener er kostnadene betydelig høyere, særlig gjelder dette muntlig - praktiske eksamener, men her er det en del lokal variasjon. For lokale eksamener er fylkeskommunens kostnader knyttet til å utarbeide eksamensoppgaver, gjennomføre eksa men, sensurere og utstede ny dokumentasjon. I fylker med store avstander (som f.eks. Finnmark) er kostnadene høyere for de lokale eksamenene, enn i andre fylker. Fylkeskommunene er unisone i at dagens satser for privatisteksamen ikke er tilstrekkelige for å finansiere ordningen slik den er organisert i dag, og ber om at satsene vurderes på nytt. Fylkene rapporterer jevnt over om et frafall på ca. 25 %. Dette er privatister som ikke møter til eksamen, men som krever omtrent de samme ressursene som de som fa ktisk møter, for eksempel til leie av lokaler og eksamensvakter. Dette oppleves som en stor utfordring, og flere mener det er nødvendig å vurdere ulike tiltak for å begrense frafallet. Samfunnsøkonomisk sett er det uheldig at fylkene bruker store ressurser på å planlegge gjennomføring for et så stort antall privatister som likevel ikke møter til eksamen. Fylkeskommunene tar også opp en rekke problemstillinger som er knyttet til enkeltfag hvor de faglige begrunnelsene for eksamensordningene fremstår som uk lare, samtidig som det er betydelige praktiske utfordringer knyttet til å gjennomføre dem. Dette gjelder særlig eksamensordningene i matematikk, naturfag for privatister på Vg1, tverrfaglig eksamen på Vg1 yrkesfaglig studieprogram og fag med sentralt gitt eksamen med lokal sensur. I tillegg til å rapportere om utfordringer knyttet til privatistordningen, har fylkeskommunene meldt fra til direktoratet om en rekke problemstillinger som knytter seg til andre forhold. Eksempler på dette er regelverksforståelse, faglige vurderinger av eksamensordninger og lignende. Dette er forhold som ikke blir behandlet i dette brevet, men som vi vil følge opp med fylkeskommunene i andre sammenhenger. 6. Direktoratets vurderinger og forslag I dette kapitlet behandler vi ulike sider av privatistordningen og vurderer om det bør foreslås endringer, og om dette er mulig. Vi drøfter først om endringer i regelverket kan ha innvirkning på privatistordningen, f.eks. mulige begrensninger i adgangen til å melde seg opp som privatist, før ing av dokumentasjon for privatister og antall ganger en eksamen kan avlegges. Deretter vurderer vi størrelsen på privatistavgiften før vi til slutt vurderer læreplanrelaterte endringer.

6 Side 6 av Privatistordningen i dag Slik vi har beskrevet privatistordningen i dag, er den etter direktoratets vurdering ikke i samsvar med det opprinnelige formålet. En viktig endring fra 1968, da privatistordningen ble innført, er at i dag har all ungdom en lovfestet rett til videregående opplæring. Intensjonen med privatistordni ngen var aldri at den skulle være et tilbud til elever i ordinær opplæring, eller til personer som tidligere har fått opplæring og sluttvurdering i et fag, men et tilbud til dem som hadde et reelt behov for å få dokumentert kompetanse. Fordi en så høy an del av privatistene er elever i ordinær opplæring, eller de har tidligere fått opplæring og sluttvurdering i et fag, mener direktoratet at ordningen i en del tilfeller uthuler den ordinære opplæringen som all ungdom i dag har rett til. Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om dette er en god samfunnsøkonomisk utnyttelse av offentlige midler når et stort antall privatister enten er elever i ordinær opplæring, eller tidligere har fått opplæring og dokumentasjon som viser bestått videregående opplæring. Med dette som utgangspunkt er det direktoratets vurdering at det er nødvendig å justere enkelte deler av privatistordningen. Vi mener det bør være en overordnet målsetning å redusere omfanget av privatister som enten er i eller har vært i ordinær opplæring i et fag, samtidig som vi ivaretar kandidater med et reelt behov for å dokumentere kompetanse. Tiltakene som foreslås, må gj enspeile dette. I tillegg bør tiltakene også bidra til å øke fylkeskommunenes inntekt slik at differansen mellom inntekter og utgifter reduseres. Når fylkeskommunene må dekke kostnadene til privatisteksamen over egne budsjetter, kan dette føre til at det blir mindre penger til den ordinære, lovfestede videregående opplæringen for ungdom og voksne. 6.2 Vurdering av mulige endringer i regelverket For å nå målet om å redusere antallet privatister som enten er i eller har vært i ordinær opplæring i et fag, bør vi vurdere om regelverket kan brukes som styringsmiddel Adgangen til å melde seg til eksamen som privatist for elever Det har de siste årene vært en økning i antall elever som melder seg opp til eksamen som privatist i ett eller flere fag. Motivene ka n være ulike og reiser ulike problemstillinger. I noen tilfeller kan det være elever som bør få en mulighet til å avlegge eksamen for å få vitnemål. Elever som ikke har bestått, eller som ønsker sluttvurdering i fag skolen ikke tilbyr Elever som ikke ha r bestått faget og må opp til eksamen som privatist for å få vitnemål, er en gruppe som fortsatt bør kunne melde seg opp til eksamen, og som vi ikke foreslår endringer for. En annen gruppe er elever som ønsker sluttvurdering i programfag som ikke tilbys ve d den skolen hun eller han er elev, og som derfor melder seg til eksamen som privatist. Dette er også en gruppe som fortsatt bør kunne melde seg til eksamen. Ingen av disse gruppene vil ha elevstatus i det faget hun eller han ønsker å melde seg til eksamen i. Dette er grupper som er innenfor den målgruppen som privatistordningen ble innført for. Vi foreslår ikke nye tiltak knyttet til disse gruppene.

7 Side 7 av 14 Forbedring av karakterer på førstegangsvitnemålet ved bestått En gruppe som er mer problematisk, er de som har fått karakteren 2 eller bedre i faget i standpunkt vurdering, og har bestått, men som, mens hun eller han er elev på neste trinn, melder seg opp til eksamen som privatist i faget for å forbedre karakteren. Det er fastsatt i forskrift til opplæringslov en 3-43 tredje ledd at eleven kan få ført på førstegangsvitnemålet karakterer som er forbedret som privatist innenfor normal tid. Dette innebærer at det er mulig å være forbedringsprivatist i fag og fortsatt konkurrere i kvoten for de som søker opptak ti l universitet og høgskoler med førstegangsvitnemålet sitt. Direktoratet mener det kan være grunn til å vurdere om de som er elever i videregående opplæring, skal kunne forbedre førstegangsvitnemålet sitt. Dette er en problemstilling som er særlig aktuell for programfag på lavere nivå og for fellesfaget matematikk. Tall fra fylkeskommunene viser at matematikk 1T og 1P er de fagene med flest privatister. En illustrasjon på dette er at høsten 2012 er det samlet påmeldt kandidater til sentralt gitt eksa men av disse er påmeldt på ulike matematikkoder. Faktisk er 1P den eksamenen med flest påmeldte kandidater, Til sammenligning er det ca påmeldt i norsk hovedmål. Det er grunn til å tro at en del av disse privatistene fortsatt er elever i videregående opplæring som har eller har tatt matematikk på et høyere nivå, og som tror at det vil være enkelt å forbedre karakteren i matematikk på Vg1 - nivå for å få et bedre gj ennomsnitt. Konsekvensen av at det er mulig å forbedre karakterer på førstegangsvitnemålet på denne måten, er at det kan bli enda vanskeligere å konkurrere seg inn på studier som allerede har høye inntakskrav, f.eks. medisin, juss, siviløkonom og fysiotera pi. Spørsmålet er om regelen om at det er mulig å føre forbedrede karakterer på førstegangsvitnemålet innenfor normal tid, har som en uheldig bieffekt at den genererer flere privatister og enda mer press på de som er elever i videregående opplæring. Vi m ener det er grunn til å vurdere om det fortsatt skal være mulig å føre på forbedrede karakterer på førstegangsvitnemålet, men begrenset til elever som ikke har bestått et fag. Direktoratet foreslår derfor høring på et forslag om å endre forskrift til opplæ ringsloven 3-43, slik at det kun er privatister som ikke har bestått et fag, som kan føre forbedrede karakterer på førstegangsvitnemålet. Dersom elever ønsker å forbedre karakterer, kan disse føres på et ordinært vitnemål, og eleven kan ikke konkurrere m ed disse karakterene i kvoten for førstegangsvitnemål. Elever som har avlagt eksamen som privatist i andre fag enn det skolen tilbyr, skal få karakteren(e) ført på førstegangsvitnemålet. Heltidselever som ønsker å bli deltidselever En annen gruppe elever som utfordrer formålet med privatistordningen, er elever som ønsker å ta et fag som privatist istedenfor å følge opplæringen som elev. Direktoratet har både i forbindelse med revideringen av kapittel 3 om individuell vurdering i 2009, og den helhetlige gj ennomgangen av faget kroppsøving i 2011/2012 påpekt at det er utfordringer knyttet til heltidselever som søker om å bli deltidselever for å ta ett eller flere fag som privatist. Det har i en periode vært mye omtalt at elever søker om å ikke være elev i kro ppsøvingsfaget, men vil ta faget som privatist. Eleven skal da ikke følge opplæringen i kroppsøving og skal ikke ha en standpunktkarakter. Inntil august 2012 var eksamensordningen for privatister en skriftlig eksamen. Dette ble av noen oppfattet som en enk lere

8 Side 8 av 14 måte å få en god karakter i kroppsøving enn ved standpunktkarakterer, hvor også elevens prestasjoner var en del av grunnlaget for vurdering. Eksamensformen i kroppsøving er nå endret for privatister, og det gjenstår å se om endringen har den tilsikted e effekten. Også faget religion har tidligere hatt den utfordringen at elever har trodd det er lettere å oppnå en god karakter gjennom eksamen enn ved standpunktvurdering. Konsekvensen av at heltidselever har søkt om å melde seg av enkeltfag som elev for å ta disse fagene som privatist, er at hun eller han endrer sin status fra å være heltidselev til å bli deltidselev. Det er i dag ingen rettsvirkninger i regelverket for eleven knyttet til å være deltidselev, slik det var tidligere. For fylkeskommunen er konsekvensen at de har tatt inn en heltidselev som ikke bruker plassen sin fullt ut, i tillegg til at de må legge til rette for at den samme kandidaten tar eksamen som privatist i det aktuelle faget. Utdanningsdirektoratet mener det er alvorlig når enkelte elever ser ut til å mene at de kan få bedre karakter ved å ta fag som privatist. En slik utvikling i enkelte fag bidrar til bekymring for statusen til den opplæringen som gis i de videregående skolene. Økningen i antall elever som ønsker å melde seg av et fag som elev for å ta faget som privatist, er noe fylkeskommunene har problematisert overfor direktoratet. Problemstillingen knyttet til om heltidselever kan melde seg av enkeltfag for å ta disse som privatist, og konsekvenser av dette, ble henvist til revideringen av bestemmelser om inntak til videregående opplæring, siden det er et inntaksspørsmål. Direktoratet ble i oppdragsbrev bedt om å revidere inntakskapitlet. Direktoratet tilrår i utkast til høringsbrev om endrede bestemmelser om inntak til videregående opplæring at muligheten til å melde seg av et fag som elev for å ta faget som privatist, bør strammes inn. Etter at inntaket er gjennomført, og eleven har takket ja til en plass som heltidselev, bør det kun være i særlige tilfeller der det fo religger tungtveiende grunner, at fylkeskommunen kan innvilge en slik søknad. I dag er dette svært uklart regulert. Ved å gjøre en slik innstramming vil fylkeskommunen med hjemmel i forskriften kunne avslå denne typen søknader, når motivet er at eleven tro r dette er en enklere måte å få en god karakter. På den andre siden kan fylkeskommunen innvilge søknaden dersom den er godt begrunnet, for eksempel på grunn av sykdom. Direktoratet har drøftet denne muligheten med noen fylkeskommuner som er positive til fo rslaget. Direktoratet mener et slikt forslag bør sendes på høring i forbindelse med høringen av revideringen av inntaksbestemmelsene. Vi mener også det er behov for å vurdere hvilke konsekvenser det skal få for en elev å få omgjort sin status fra å være heltidselev til å være deltidselev. Før Reform 94 var det slik at heltidselever hadde prioritet foran deltidselever ved inntak til vider egående opplæring. Vi mener et forslag om at heltidselever skal tas inn til videregående opplæring før deltidselever, bør på høring. En slik regulering vil trolig gjøre det mindre attraktivt å være deltidselev, samtidig som vi understreker at også deltidse lever vil ha rett til videregående opplæring dersom vilkårene i opplæringsloven 3-1 er oppfylt. Direktoratet mener det i forbindelse med revideringen av inntaksbestemmelene bør vurderes hvilke konsekvenser det bør ha å være deltidselev i videregående opp læring.

9 Side 9 av 14 Tilrådning: Vi tilrår at et forslag om å endre forskrift til opplæringsloven 3-43 blir sendt på høring, slik at det kun er privatister som ikke har bestått et fag, som kan føre forbedrede karakterer på førstegangsvitnemålet elever som en ten har strøket i et fag, eller ønsker å ta eksamen i fag som skolen deres ikke gir opplæring i, skal kunne ta eksamen som privatist samtidig som de beholder sin status som heltidselev det blir en endring i reglene om føring av førstegangsvitnemål for de som allerede har bestått faget som elev. Forbedrede karakterer skal ikke kunne føres på et førstegangsvitnemål. det sendes til høring et forslag om at heltidselever kun i særlige tilfeller kan bli deltidselev for å ta fag som privatist Føring av vitn emål for forbedringsprivatister Føringen av vitnemål er regulert i forskrift til opplæringsloven 3-42 og Det er her fastsatt at når en privatist som tidligere har vært elev i et fag, tar eksamen som privatist, kan han eller hun velge om den nye eksamenskarakteren skal erstatte den tidligere standpunktkarakteren og en eventuell eksamenskarakter. Konsekvensen av dette er at dersom privatisten får en lavere eksamenskarakter, kan hun eller han velge at denne ikke skal føres. Det er altså ingen risik o knyttet til å ta eksamen som privatist og få en lavere eksamenskarakter. Til sammenlikning er det ved klage på skriftlig eksamen slik at klagenemnda kan sette ned eksamenskarakteren, og da skal den lavere eksamenskarakteren føres, jf. forskrift til opplæ ringsloven 5-9. Det er også slik at dersom personer som tidligere har gått opp til eksamen som privatist, går opp til eksamen som privatist en gang til, så vil hun eller han neste gang kunne velge om den siste eksamenskarakteren skal føres på vitnemåle t eller ikke. Dette betyr at det heller ikke er noen risiko knyttet til å melde seg opp til eksamen som privatist gang nummer to, tre, fire, osv. Her kan privatisten i realiteten bare vinne på å melde seg opp når det gjelder karaktergjennomsnittet. Dette er, slik vi ser det, en mulig forklaring på hvorfor så mange melder seg opp til eksamen som privatist. Direktoratet mener det er grunn til å vurdere om forskriften bør endres slik at siste eksamenskarakter alltid skal føres på vitnemålet, med mindre priva tisten får karakteren 1. Vi foreslår at det blir utarbeidet et forslag til en forskriftsendring som sendes på høring i løpet av våren Tilrådning: Det blir utarbeidet et forslag til en forskriftsendring knyttet til føring av vitnemål for forbedring sprivatister som sier at siste eksamenskarakter skal føres på vitnemålet, og som sendes på høring i løpet av våren Begrensninger i antall ganger en kandidat kan avlegge eksamen i ett og samme fag I vårt svarbrev til dere av peker vi på at det er behov for å vurdere om det bør innføres en begrensning i hvor mange ganger en kandidat kan

10 Side 10 av 14 avlegge eksamen i ett og samme fag. Direktoratet er kjent med at det ved enkelte studier ved universitet og høgskoler er innført en begrensning i antall gang er en kandidat kan avlegge en bestemt eksamen. Denne typen begrensninger har blant annet blitt fastsatt ved enkelte fakulteter ved Universitetet i Oslo. En slik begrensning kunne blitt fastsatt i forskrift til opplæringsloven kapittel 3, men et slikt forsl ag reiser noen problemstillinger. Fylkeskommunene mener det vil være vanskelig å kontrollere antall ganger en privatist har tatt en eksamen tidligere, fordi en kandidat kan melde seg til eksamen i ulike fylkeskommuner. Fylkeskommunene kan i dag ikke over føre informasjon om den enkelte privatist mellom de ulike fylkene, uten samtykke fra den det gjelder. Dette er begrenset av personopplysningsloven. Det gjør at fylkeskommunene ikke har informasjon om antall ganger en som melder seg opp som privatist i et fag, har avlagt eksamen i andre fylkeskommuner. Å innføre en begrensning i antall ganger en privatist kan ta en og samme eksamen, vil derfor i praksis være svært tidkrevende fordi det vil kreve samtykke fra den enkelte privatist. Vi mener også at dette ikke er et så stort problem at det bør lovfestes at denne typen informasjon kan overføres. For å kunne begrense dette måtte fylkes kommunene ha et felles register med fødsels - og personnummer, antall eksamener i de ulike fagene og oppnådde karakterer. Tilrådning: Utdanningsdirektoratet tilrår ikke å begrense antall ganger en privatist kan melde seg til eksamen i samme fag. 6.3 Endring av privatistavgiften Oslo kommune påpekte i sitt brev at avgiften for å ta privatisteksamen ikke dekker de reelle utgift ene fylkeskommunen har til å gjennomføre eksamen for en kandidat. Det er i dag to ulike satser for prøveavgift. Det koster 367 kr for førstegangsprivatister å ta eksamen, og 752 kr for forbedringsprivatister. Fylkeskommunene melder om utgifter på mellom ca kroner per privatist for å gjennomføre de ulike eksamenene. Et viktig tiltak er derfor å øke avgiften for å ta eksamen som privatist. Direktoratet mener imidlertid det er viktig at avgiftene ikke blir så høye at det truer formålet med ordningen, den at privatister skal ha mulighet til å få dokumentert kompetanse i fag de ikke tidligere har fått sluttvurdering i. Det er derfor viktig å ikke øke avgiftene så mye at privatister med behov for å dokumentere sin kompetanse blir møtt av uforholdsmessig økonomiske hindringer. I vårt brev til Kunnskapsdepartementet av 19. januar 2011 tar direk t oratet opp at forskjellen i avgiften for førstegangs - og forbedringsprivatister bør oppheves. I den helhetlige gjennomgangen har vi likevel sett at vi ikke bør fo reslå dette. Vi vet at en betydelig andel ungdom ikke har bestått ett eller flere fag og følgelig ikke oppfyller vilkårene for vitnemål. Det er viktig at prøveavgiften for denne gruppen ikke er så høy at den ekskluderer kandidater fra å gjennomføre eksamen og oppnå vitnemål. Dilemmaet er altså å ha tilstrekkelige inntekter for fylkeskommunene, samtidig som vi ønsker en tilgjengelig privatistordning for kandidater uten dokumentert kompetanse i et fag. Det er derfor direktoratets

11 Side 11 av 14 vurdering at formålet med pri vatistordningen tilsier at vi bør opprettholde en relativt lav prøveavgift for de kandidatene som har behov for å få dokumentert sin kompetanse for første gang. Vi mener imidlertid forbedringsprivatister bør betale en betydelig høyere avgift enn i dag, for å komme nærmere de reelle utgiftene for å gjennomføre en eksamen. Vi foreslår derfor at prøveavgiften blir satt til anslagsvis 1000 kr for førstegangsprivatister og 2000 kr for forbedringsprivatister. Vi kan tilføye at avgiftene for å ta privatisteksamen i høyere utdanning, også i offentlige utdanningsinstitusjoner, er betydelig høyere enn dette. Vi ser av tilbakemeldinger fra fylkeskommunene at det er en sentral utfordring at frafallet til eksamen er så stort som ca. 25 %. Det er altså en høy andel kandi dater som melder seg til eksamen, men som velger å ikke møte. Disse kandidatene koster, som tidligere nevnt, tilnærmet det samme som de kandidatene som faktisk gjennomfører eksamen. Når en så høy andel av kandidatene ikke møter til eksamen, tyder det på at prøveavgiften er så lav at mange melder seg opp til eksamen uten å være sikre på om de vil gå opp til eksamen eller ikke. En økning i avgiftene for å ta eksamen vil også kunne bidra til redusere antallet privatister som velger å ikke møte til eksamen. Tilrådning: Avgiften for å ta eksamen som privatist settes til anslagsvis kr for førstegangsprivatister og kr for forbedringsprivatister 6.4 Endringer i eksamensordnin gen for privatister i noen fag Gjennom tilbakemeldingene fra både fylkeskommune ne og andre, i tillegg til en gjennomgang av statistikk, ser vi at det i noen fag er særlige utfordringer knyttet til eksamensordningene som er fastsatt for privatister. Dette gjelder særlig naturfag og matematikk. I tillegg er det utfordringer knyttet til at det er tverrfaglig eksamen på Vg1 i yrkesfaglig utdanningsprogram for privatister. Utdanningsdirektoratet vil nedenfor drøfte noen problemstillinger knyttet til disse fagene og foreslå mulige tiltak Naturfag De fleste fylkeskommunene stiller spør smål ved den faglige begrunnelsen for privatistordningen i faget naturfag på Vg1 på studieforberedende utdanningsprogram. Det er fastsatt i læreplanen i naturfag at privatisteksamen i naturfag består av en sentralt gitt skriftlig del (2 timer) etterfulgt av en lokalt gitt muntlig - praktisk del med felles eksamenskarakter. Ordningen var opprinnelig en forsøksordning fra Reform 94 som ble videreført i Kunnskapsløftet. For privatister på yrkesfaglige utdanningsprogram er eksamen på Vg1 og allmennfaglig påbygg på Vg3 muntlig - praktisk eksamen. Eksamensordningen for privatister skiller seg altså ut fra ordningen som er fastsatt for elever og privatister på yrkesfaglige utdanningsprogram, som er en muntlig - praktisk eksamen. Ellers i Kunnskapsløftet er det et hovedp rinsipp at elever og privatister skal ha samme eksamensordning. I naturfag er det ikke slik. Direktoratet mener eksamensordningen bør være den samme for elever og privatister og mener et slikt forslag bør sendes på høring.

12 Side 12 av 14 I til legg er det slik at eksamen sordningen for privatister på Vg1 ikke er i samsvar med de eksamensordningene som er hjemlet i forskrift til opplæringsloven Ordningen er derfor forskriftsstridig og må også på dette grunnlaget endres. Tilrådning: Vi foreslår at nåværende privatistordning for naturfag på Vg1 på studieforberedende utdanningsprogram endres slik at privatister og elever får samme eksamensordning, dvs. at privatisteksamen blir muntlig - praktisk og utarbeidet og sensurert lokalt. Vi tilrå r at dette innarbeide s som et forslag i den kommende høringen til reviderte læreplaner i gjennomgående fag, jf. oppdragsbrev Matematikk Det har vært en markant økning av privatister i matematikk de senere årene. Årsaken til dette er todelt. På den ene siden må kandidater som ønsker å ta eksamen som privatist i matematikk, ta eksamen på både Vg1 - og Vg2 - nivå. På den andre siden ser vi at mange melder seg som privatister på Vg1 - nivå, etter å ha fullført matematikk på Vg2 - nivå. Dette er rene forbedr ingsprivatister. Det er fast satt i læreplanene for matematikk at det skal settes standpunktkarakterer på Vg1 og Vg2. Det følger av forskrift til opplæringsloven 3-18 at alle standpunktkarakterer skal føres på vitnemålet. Det er fastsatt flere standpunk tkarakterer i matematikk på Vg1 og Vg2 enn i andre fellesfag, for eksempel i norsk og kroppsøving. Flere standpunktkarakterer i matematikk betyr at privatister må ta eksamen på både Vg1 - og Vg2 - nivå. I tillegg er det slik at elevene kan velge mellom to uli ke retninger innenfor matematikk på Vg1, og hele fire ulike retninger på Vg2. Til sammen er det altså seks ulike eksamenskoder i matematikk. Problemstillingene som er nevnt her, i tillegg til flere andre aktuelle problemstillinger rundt innhold og kompe tanse i matematikkfaget, tilsier at det er nødvendig med en gjennomgang av de ulike læreplanene og sluttvurderingsordningene i matematikkfaget. Utdanningsdirektoratet vil på et senere tidspunkt fremme et forslag om satsing på realfag, der det blant annet vil foreslå s en gjennomg ang av strukturen og innholdet på matematikktilbudet i hele grunnopplæringen. Tilrådning: Utdanningsdirektoratet anbefaler en gjennomgang av strukturen og innholdet på matematikktilbudet i hele grunnopplæringen Tverrfaglig eksamen på Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram Fylkeskommunene problematiserer at eksamensordningen for privatister på Vg1 på yrkesfaglig utdanningsprogram i programfag er vesentlig mer omfattende enn sluttvurderingsordningen for elever. Etter dagens ordning får elevene på Vg1 i yrkesfaglige utdanningsprogram standpunktkarakterer i hvert av programfagene. Det er ingen eksamen i programfag eller tverrfaglig eksamen på Vg1 for elever. Det er fastsatt i læreplanene at privatister skal gå opp til en skriftlig eks amen i hvert av programfagene - i tillegg til en tverrfaglig muntlig - praktisk eksamen.

13 Side 13 av 14 Som i naturfag har privatistene en annen eksamensordning enn elevene. Eksamensordningen for privatistene innebærer at de må vise tverrfaglig kompetanse på Vg1 i tilleg g til skriftlig eksamen i progra m fagene, noe som ikke kreves av elevene i forbindelse med standpunktvurdering. Elever viser imidlertid praktisk kompetanse gjennom det daglige arbeidet med fagene, og det kan synes uheldig om privatister kan få dokumentert kompetanse i praktiske fag kun gjennom skriftlig eksamen. I likhet med elevene må privatister ta en tverrfaglig eksamen på Vg2, og kravet til tverrfaglig kompetanse innenfor programfagene ivaretas på Vg2 og gjennom fag - og svenneprøven. Vi mener det er gr unnlag for å gjennomgå eksamensordningene for privatister på Vg1 yrkesfag nærmere i samråd med de faglige rådene. 7. Økonomiske/administrative konsekvenser Hovedutfordringene ved privatistordningen slik den er dag, er at omfanget har vokst så mye at enkelt e fylkeskommuner mener det er på grensen av det som er forsvarlig å gjennomføre. I tillegg er ikke de inntektene fylkeskommunene har gjennom privatistavgiftene, tilstrekkelig. Tiltakene som er foreslått i dette brevet, har til hensikt å redusere omfanget av ordningen noe, i tillegg til å øke fylkeskommunenes inntekt. Forslagene om å endre betingelsene for å bli deltidselev, og innskjerpingen i adgangen til å forbedre karakterer på førstegangsvitnemålet vil bidra til å redusere antallet privatister som ente n er rene forbedringsprivatister, eller som velger å ta et fag som privatist på tross av at de har tilbud om å få opplæring i faget som elev. I tillegg vil de økte avgiftene for å ta en eksamen som privatist bidra til at differansen mellom inntekter og utgifter knyttet til privatistordningen blir redusert for fylkeskommunen. De nye satsene vil sannsynligvis føre til at privatister som melder seg til eksamen, faktisk også møter, fordi det økonomiske tapet vil bli større for den enkelte privatist. I tillegg vil dette virke positivt inn på den administrative kapasiteten til fylkeskommunene, fordi de ikke i samme grad må planlegge og organisere eksamener som i realiteten ikke gjennomføres. 8. Tilråding Samlet sett tilrår Utdanningsdirektoratet følgende: at et forslag om å endre forskrift til opplæringsloven 3-43 blir sendt på høring, slik at det kun er privatister som ikke har bestått et fag, som kan føre forbedrede karakterer på førstegangsvitnemålet, og at de som allerede har bestått faget som elev, ikke skal kunne føre forbedrede karakterer på førstegangsvitnemålet at det sendes på høring et forslag til endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 6 om at heltidselever kun i særlige tilfeller kan bli deltidselev for å ta fag som privatist at det utarbeides et forslag til en forskrift til opplæringsloven 3-46 knyttet til føring av vitnemål for forbedringsprivatister som sier at siste eksamenskarakter skal føres på vitnemålet, og som sendes på høring i løpet av våren 2013

14 Side 14 av 14 at det antall ganger en privatist kan melde seg til eksamen i samme fag, ikke begrenses at avgiften for å ta eksamen som privatist settes til anslagsvis kr for førstegangsprivatister og kr for forbedringsprivatister at det sendes på høring et forslag om at den nå værende privatistordningen for naturfag på Vg1 i studieforberedende utdanningsprogram endres, slik at privatister og elever får samme eksamensordning, dvs. at privatisteksamen blir muntlig - praktisk. Eksamen utarbeides og sensureres lokalt. Forslaget innarb eides i høringen til reviderte læreplaner i gjennomgående fag, jf. oppdragsbrev at det settes i gang en gjennomgang av strukturen og innholdet på matematikktilbudet i hele grunnopplæringen at privatistordningen ellers forblir som i dag, og at det jobbes for at formålet med privatistordningen oppfylles Vennlig hilsen Hege Nilssen divisjonsdirektør Siv Hilde Lindstrøm avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent