-åpning av Hovinbekken

Transkript

1 -åpning av Hovinbekken

2 INNLEDNING Bydel Bjerke startet i 2006 opp et samabeid med borettslag og organisasjoner i området for å ruste opp Økernbråten / Bjerkedalen park og få tilbake vann i den tørrlagte badedammen. Parken ligger i et område med stor tetthet og store endringer i befolkningen. Det pågår en omfattende byggeaktivitet på Økern, noe som vil gi økt press på byutviklingen i området. Det er derfor viktig å sikre blå-grønne strukturer og etablere møteplasser for rekreasjon og uformelle aktiviteter. Det er ikke investert noe i offentlige byrom eller parker for allmenheten i dette området siden det ble bygget ut på 1950 tallet. Behovet for en lett tilgjengelig bydelspark for alle brukergrupper er stor. Hovinbekken ligger i rør under dalen og skal gjenåpnes. Prosjektet er i tråd med anbefalinger og prioriteringer i strategiske planer som Kommunedelplan for torg og møteplasser, Byøkologisk program, nytt utkast til Grøntplan for Oslo med flere. Prosjektet er utformet etter prinsippene for universell utforming. Prosjektet kom i 2007 med i Groruddalssatsingen. Parken bygges ut over tre år forutsatt finansiering. Det er bevilget midler til første etappe med planlagt byggestart sommeren Bydel Bjerke er tiltakshaver for prosjektet som utarbeides i nært samarbeid med Friluftsetaten, Vann- og avløpsetaten og Samferdselsetaten. Planforslaget er utarbeidet av Dronninga landskap AS i samarbeid med et tverrfaglig team. COWI er engasjert til prosjekt- og byggeledelse. Kontaktpersoner: Bydel Bjerke: Sidsel Andersen Cowi: Kristin Moldestad Dronninga landskap: Rainer Stange Bydel Bjerke, den 10. september 2009 Revidert 27. april 2011 Det er lagt til rette for at Hovinbekken og turvei D6 kan gå i åpen trasé under Refstadveien BJERKEDALEN PARK filter//arkitekter as Kartet er hentet fra PBEs høringsutkast til Grøntplan for Oslo HISTORIE OG GEOGRAFI Oslo er delt av ni større nedslagsfelt fra Lysakerelva i vest til Ljanselva i øst. Oslos turveisystem er verdenskjent. Fjorden og marka skal bindes sammen gjennom stier langs bekker og elver. Hovinbekken er det 4. største vassdraget i Oslo. Hovinbekken kommer fra flere kilder på østsida av Grefsenåsen, blant annet fra Øvre isdam, Svartputten og tilsig fra Kolås, renner øst for Bjerkebanen ned mellom Hasle i vest og Hovin i øst. Før overhvelvinga til kulvert startet i 1879, rant den videre gjennom Ensjødalen mellom Galgeberg og Åkerberg. I middelalderen dannet den Oslos grense før den rant ut i Bjørvika, slik som Sigrid Undset beskriver i Kristin Lavransdatter, når hun passerer Oslos bygrense for 700 år siden.

3 Øvre Isdam Parc Buttes Chaumont, Paris PARKHISTORIE Den nye parken med bekkeåpningen anses som et kulturprosjekt, siden den offentlige byparken er byens hagekunst. Denne bydelsparken på Bjerke skal romme flere parkfunksjoner; stier og en sentral promenade, ballbaner, opphold, lek og møteplasser. Den offentlige parken har røtter tilbake til fyrstenes åpning av slottshagen for folket, til framveksten av demokratiene på 1800-tallet med parksystemer og folkeparker med sosial funksjon. I det 21. århundre får parken en tilleggsfunksjon utover det sosiale og estetiske på grunn av overbefolkning, ødeleggelsen av naturen og miljøkriser. pet. Ved å gjeninnføre de blå dragene får landskapet tilbake sin tapte logikk. Vannet vil skape grunnlaget for biologisk mangfold. Etter 10 års planlegging med åpning av Hovinbekken ser det ut til at Bjerke får den første åpninga av Hovinbekken etter at overvelvinga startet i Prosjektet vil bli et pilotprosjekt og sette Hovinbekken, Bjerkedalen park og bydelen på det blågrønne kartet. I tillegg er parken også et folkehelseprosjekt, og kan tas i bruk av alle grupper til rekreasjon og fest. FRA BISPEVIKA TIL GREFSEN 8 km av Hovinbekken åpnes og foredles fra Bispevika til Grefsenåsen i et flere kilometer langt blågrønt byplangrep. På Klosterenga skal skulpturparken med vann fullføres. På Ensjø danner Hovinbekken premiss for den nye boligbyen. Hovinbekkens åpning blir merkevare for den nye bydelen. Gladengveien blir en aveny med et oppsiktsvekkende fossefall og blir Ensjøbyens nye attraksjon. På Teglverkstomta på Hasle forvandles et brakkområde om til en stor dam for å forbedre vannkvaliteten nedstrøms. I Bjerkedalen park skal Hovinbekken åpnes i 350m fra Nordalveien i sør til Refstadveien i nord. Rensing og parklegging av Akerselva ble lansert av borgermester (rådmann) Jacob Høe i 1916 og satt i gang av det nystarta Parkvesenet året etter. I vårt århundre er vassdraga i Oslo bylandskapets logikk. Beplanta elvebredder med turstier innfører en etterlengtet blågrønn logikk gjennom den tette murbyen, i forstedenes utydelige struktur og villaområdenes mangel på offentlige rom. Vassdraget binder sammen bydelene og skaper begeistring hos alle. Elvene og bekkene beskriver lavpunktet i landska- Hovinbekken ved Jordal amfi BJERKEDALEN PARK BJERKEDALEN PARK

4 VANN Hovinbekken har ligget i rør gjennom Bjerkedalen park i snart 50 år. Åpninga av bekken vil forvandle dagens tørre dalføre til parkens attraksjon. Hovinbekken skal gå i stryk og småfosser. Vannet samles opp i mindre kulper der Hovinbekken kommer ut og går inn i kulvert. En beplantet og terrassert kanal skapes mellom parkpaviljongen og banen. Det opparbeides strand og plen langs badedammen, som med sin djupål sikrer svømmedybde og sikrer bestanden av laksefisk. STISYSTEM Det opparbeides et sammenhengende stinett gjennom, over og rundt hele parken. Dette er parkpromenader i ulike bredder mellom kanter av kantstein og renner på stabilisert naturgrus med 0-4mm kornstørrelse. Fallet overstiger aldri 5% eller 1/20, noe som medfører meget komfortable situasjoner for alle. Dette fallet tilfredsstiller kravet til universell utforming. Sekundære snarveier blir trapper og kan ha brattere stigning. Det plasseres benker for hver 50m og på fine steder. VEGETASJON Det plantes en sammenhengende beplantning av hjemmehørende pilearter; skjørpil, hvitpil og dens krysning, som blir Hovinbekkens karaktertrær. Som bunnvegetasjon plantes det et sammenhengende vegetasjonsdekke av ulike vannelskende og skyggetålende liljer. I de tørre og solrike skråningene plantes det fargerike lønnetrær, som med sine mange gode egenskaper som park- og prydtrær, vil danne parkrom og bli en fargesprakende attraksjon på høsten. I tillegg plantes det en palett med attraktive stauder og blomstrende busker for å skape glede og begeistring gjennom hele året. AKTIVITETER Parken legger til rette for uformelle aktiviteter året rundt for å imøtekomme behovene til en økende befolkning og flere barn i området. Parken er utformet i samarbeid med lokalbefolkningen og inkluderer badedam, ballplasser og trimapparater, skøyteis, akebakker, sittegrupper, griller og benker på fine steder. En parkpaviljong med inne- og utekafè forsterker møteplassen i hjertet av parken Pil langs Hovinbekken Beplantet kanal og grusplass, Parc Garland, Olmsteadveien med fall 5% tilfredsstiller universell utforming, Parc Mont Royal, Montréal, Spisslønn med høstfarger ved Jacob kirke, Oslo BJERKEDALEN PARK BJERKEDALEN PARK

5 BJERKEDALEN PARK

6 BJERKEDALEN PARK BJERKEDALEN PARK

7 Skisse med integrert kiosk/utleie, benker toaletter og grillpunkter. Dato: Arkitekt: Prinsen arkitektur PARKPAVILJONG En parkpaviljong er plassert sentralt i parken. Paviljongen vil være ett møtepunkt og inneholder en kafé med enkel kafédrift, tilhørende støttefunksjoner som toalett, kjøkken, lager, avfallsrom og teknisk rom. Det er lagt opp til et offentlig toalett med universell utforming og med direkte inngang fra uteplassen. I tillegg til kafédrifting er det også planlagt utleie av skøyter og annet utstyr. Paviljongen ligger på solsiden av parken og er utformet som ett trappeamfi integrert i terrenget. Uterommet foran kafeen er skjermet og solrikt samtidig som det åpner seg mot den sentrale plassen og kanalen. Kaférommet ligger direkte mot plassen. Toppen av paviljongen og amfiet fungerer som utsiktspunkt i parken. Her vil plassbygde sittemøbler invitere til uformelle møter og bruk. Illustrasjoner: Filter arkitekter BJERKEDALEN PARK BJERKEDALEN PARK

8 2010 bekkeåpning, grunnarbeid rivingsarbeider; utgraving av bekk og forming av dalen; konstruksjoner, klopper og bruer langs bekken; bunn, elvestein, sand, og vegetasjon langs bekken; åpning av bekken; opparbeiding av promenader. Kostnad 12.4 mill kr Spisslønn i blomst på Ankerløkka Spisslønn med høstfarger langs Akerselva 2011 promenade, plasser og paviljong opparbeiding av slitelag og kanting på gangveiene, bygging av servicemuren, utsikts-trassen, utsiktsterrasse parkcafeen og baner. Kostnad 13.3 mill kr Gullpil langs Akerselva en sommerdag Gullpil langs Akerselva en vinterdag 2012 Vårblomstrende magnolia i parken til storgårdskvartalet Toftesgate Diriks gate Spisslønn /med høstfarger langs Akerselva Hardfør bambus i Botanisk hage, Tøyen, Oslo beplantning, møblering og belysning planting av trær og bunndekkende vegetasjon montering av benker vegetasjon, for hver 50. meter og installering av belysning. Kostnad 11.1 mill kr Bunndekkende stauder; marikåper og bladliljer i Elveparken, Drammen Hvitpil langs Akerselva en sommerdag Sverdliljer langs Svinningbekken, Re BJERKEDALEN PARK NB! ETAPPEPLAN FOR GJENNOMFØRING: ÅRSTALLENE ER IKKE OPPDATERT! BJERKEDALEN Bjerkedalen parkpark - faseplan v.2 Dronninga Landskap BJERKEDALEN PARK

9 BELYSNING Lyssetting av parken blir en vesentlig opplevelse av nattlandskapet. Det er viktig at belysningen oppfyller visse krav for at folk skal benytte en park om kvelden og natten. Bevisst bruk av luminanser på armaturer og objekter, godt jevnt lys og minimal blending på gangveier er med på å sette en ramme for effektbelysning. Belysningen vil være med på å forsterke ferdselsårene og fremheve landskapet og landskapselementer. Resultatet kan bli et oversiktelig og tydelig nattbilde som øker trygghetsfølelsen. Lyskonseptet er utarbeidet av lysdesigner Are Røysamb BJERKEDALEN PARK