De tusen bekkers land

Transkript

1 De tusen bekkers land Vannet er logikken i landskapet. Det er et samlende og oppdragende element som går igjen i all stor hagekunst, landskapsarkitektur, byforming og byplanlegging. Store nedbørsmengder, kombinert med dramatisk topografi, kort vei fra fjell til fjord, gjør at landet vårt kan beskrives som de tusen bekkers land. Og skal vi tro den kjente landskapsarkitekten Michal Corajoud har det norske landskapet alltid en friskhet i seg, det er aldri kitsj. 1 Rainer Stange er professor i landskapsarkitektur på institutt for Urbanisme og landskap, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Han er partner i Dronninga landskap AS, grunnlagt i Han var tidligere ansatt i Bureau du Paysage i Paris og på Snøhetta AS fra Han sitter som NLAs representant i Statens byggeskikkjury Plan 3/2008 Av Rainer Stange Jeg har i nesten 30 år arbeidet med iscenesettelse og oppdemming av eksisterende vassdrag, skapt nye kanaler og brukt elver og bekker som premiss for ny byutvikling. Jeg forsøker å ta utgangspunkt i barndommens landskap, som er det landskapet vi forholder oss til resten av livet. Barndommens lekebekk, når sansene er klare og vi er spesielt opptatt av detaljene, tiltrekker barna. Svinningbekken i Vestfold Denne lille flombekken ble lagt i rør på 1950-tallet og hadde mistet sitt navn på alle eiendommene den rant igjennom, bortsett fra på farsgården på Stange Gjestegård, Ramnes i Re kommune. Her gikk bekken fremdeles åpen, men på grunn av større hastighet på bekkevannet i rør oppstrøms, hadde den erodert seg ned i leira til en dyp kløft. Om sommeren forsvant den i aggressivt ugras som kveke, brennesle og tistler. De hadde utkonkurrerte alle de vakre markblomstene, siden alle trærne også var hogd ned, for ikke å skygge for industrilandbruket. I tillegg var selve bekkenavnet gått i glemmeboka. Det var bare to eldre mennesker som ennå kunne minnes bekken fra 1950-tallet, og som tilfeldigvis kom på navnet mens jeg var til stede. Bekkelukking er derfor ikke bare et stedstap og ødeleggelse av et gammelt kulturlandskap. Det kan også føre til at flere hundre år gamle stedsnavn, en kulturarv, går tapt. Fra grøft til vannspeil Den beskjedne Svinningbekken er en liten sidebekk til Stangebekken, som renner videre ut i Lirengbekken, Ramneselva, Storelva og Aulielva. Til slutt ender den i Byfjorden i Tønsberg. Flombekken tørker inn etter noen dager med oppholdsvær. For å holde vannet tilbake, bringe vannspeilet opp i dagen og for å hindre erosjon er vannet demmet opp med 7 terskler, som tar opp et fall på 3 meter i en lengde av 260 meter. De små demningene, laget av ospetømmer, skaper nå vannspeil av det tidligere grøfteprofilet. Vannet tiltrekker seg dyreliv. Den sjeldne, sky gule vintererla liker småfosser i et rikt kulturlandskap. Her er det mange småkryp i vannet som kan spises. Ett par av denne uvanlige vintererla hekker her nå. Fangdammer for utslipp fra landbruket Landbruket slipper ut mye organisk materiale og gjødsel, som renner ut i fjordene via bekker og elver, og dreper artsmangfoldet der. Landbruksdepartementet finansierer såkalte fangdammer for jordbruket for avbøte dette. Forurensninga fra jordbruket skal eksponeres for sol, luft og damvegetasjon, som for eksempel de vakre sverdliljene, og gir til sammen reinere vann nedstrøms. Dette er viktig

2 Svinningbekken i Re kommune ble lagt i rør på 1950-tallet, bortsett fra en mindre strekning ved Stange Gjestegård. Her er nå vannet demmet opp med små terskler, og bekkefaret er plantet til med trær. (Foto: Rainer Stange) Plan 3/

3 for eksempel for sjøørretens gyteplasser i Stangebekken, for de totalfreda perlemuslingene i Ramneselva og for livet i Tønsbergfjorden. På grunn av bekkelukking nedstrøms er det usikkert om det vil komme fisk i dammene. De fiskeløse og varme dammene er imidlertid ideelle for amfibiene, som frosk og salamander. Tusenvis av rumpetroll lever her og salamanderyngel er satt ut for å hjelpe en rødlisteart til en ny habitat. Et ordentlig velvoksent eksemplar av buormen eller snoken er observert. Snoken er den største slangen i norsk fauna, og kan bli over én meter lang. Den er rovdyret i dette kretsløpet og har festmåltider i dammene. En vegetasjonskomposisjon Plantingene av trærne langs Svinningbekken startet i I de seinere åra er plantingene intensivert og supplert med nye lunder. Til sammen er det plantet en komposisjon av stedegne trær og busker hentet fra vegetasjonen langs vassdragene i området. Dramatiske lunder av alm, ask, hegg, lind, lønn med innslag av hassel, krossved og selje er naturlige arter, som inngår i den varmekjære alm-lønneskogen, typisk for varmekjær naturskog langs vassdrag i lavlandet. Vi har sådd eike- og hestekastanjenøtter, som har spirt, slik at vi kan følge utviklinga av enkelte trær fra år 0. Trærne er plantet i lunder og er med på å lage det tidligere beiteområdet til en fruktbar park på Ramnessletta. Nattergalen Når en planter et tre, flytter fuglene inn. Grønne korridorer av velvoksen vegetasjon følger de mange små bekker og elver utover de fruktbare jordbruksslettene, som er et passende landskap for nattergalen. De grønne korridorene ser ut som nisjer i et utendørs italiensk teater. I de lyse nettene i mai og juni kan man høre nattergalene synge 3- og 4-stemt fra hver sin grønne nisje. Offentlighet Det er anlagt et offentlig tilgjengelig stinett fra Stange Gjestegård til Ramneselva og til Ramnes sentrum i øst. Den andre veien går stien til Stangebekken med forbindelser til fine turområder på Gullås og Brattås i vest, med utsikt tilbake til Oslofjorden. Det er montert kjøresterke bruer for landbruksmaskinene, samt klopper og benker for vår komfort. Svinningbekken inngår som én av flere parkattraksjoner på gjestegården. En av de små tersklene i Svinningbekken, laget av ospetømmer som skaper vannspeil av det tidligere grøfteprofilet. (Foto: Rainer Stange) 28 Plan 3/2008 Overføringsverdi Det finnes naturligvis tusenvis av småbekker som er lagt i rør og forsvunnet. Hardere vær og dårlige rør fra etterkrigstida gjør at en slik bekkerestaurering har overføringsverdi til andre småbekker på landsbygda. Sammen med en helhetlig og variert vegetasjons

4 Kloppa over kanalen på Bjølsen er blitt møteplass for studentene som bor i området. Også et andepar har funnet seg til rette i kanalen. (Foto: Rainer Stange) Plan 3/

5 Hovinbekken i Oslo skal opp i dagen igjen, etter 130-års søvn. Plankartet viser åpen kanal fram til nye Teglverksdammen. (Kilde: Dronninga landskap AS) 30 Plan 3/2008 palett fungerer bekkeparkene som viktige biologiske korridorer i kulturlandskapet. Det offentlig tilgjengelige og populære stinettet gjør at anlegget fungerer som en park i det harde industrijordbruket på Ramnessletta. Svinningbekkens styrke er at den ved enkle virkemidler har forvandlet ei gjengrodd grøft til et glitrende vannspeil som fanger himmelen og bringer lyset ned i det lille dalføre. Kanalen på Bjølsen Arkitektene Telje Torp Aasen hadde tegnet en stilsikker byplan og effektiv studentby rundt Oslo Sporveiers tidligere verkstedhaller på Bjølsen. I nye og gamle bygninger er det funnet plass til 1135 husvære, og dét i ett eneste storgårdskvartal. Som landskapsarkitekt i Snøhetta AS, fikk jeg ansvar for å gi liv til områdene mellom de store bygningene. Vi lanserte «pedagogikk» som gjennomgående tema for material-, vegetasjonsbruk og vann. Pærealléen I det ganske lukkede, men offentlige tilgjengelige kvartalet, har vi innført et dramatisk perspektiv. En 155 meter lang promenade, mellom nye og gamle bygninger, er gitt enkel materialbruk med gjenbrukt og knust tegl, asfalt og granittkanter. Pærealleen gir promenaden identitet og skjønnhet gjennom vegetasjonens kraft og årstidsvariasjoner. Kloakk og kultur I 2001 ratifiserte Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune EUs regler om at alt regnvann skal fordrøyes på egen tomt i byens byggesoner. Fra takflater og avløp er vannet på Bjølsen ført i åpne renner ned i det oppdemmede fordrøyningsbassenget. Dette er i realiteten et nytt vassdrag, midt i byen. Denne kanalen som er 55 meter lang, slipper ut 10 l/sek på overvannsnettet, slik at flommen kommer etter et allerede sprengt overvannsnett. Innenfor byggesonen blir regnvann og kloakk i dag ofte blandet sammen ved kraftige regnskyll og renner sammen urenset ut i Oslofjorden, der det ødelegger badevannet. Stedets ikon Kanalen på Bjølsen ligger i en frodig staudehage liljer, iris og klematis forvandler mellomrommet mellom bygningene til en paradisisk hage. Kloppa over kanalen er blitt møteplass for studentene her. De nordvendte leilighetene langs kanalen er førstevalg for studentene med inngang til egen mikroleilighet over kanalbrua. Oppdragende og begeistrende I kanalen har mygglarver og øyenstikkere etablert seg, og daglig er det ender som beiter her. Snøhetta, studentene og vaktmesteren har satt ut koi-karper, som antakelig medfører at det ikke blir kastet søppel i vannet. Vaktmesteren forteller at det er mye mindre hærverk og søppelkasting på Bjølsen enn ved andre studentbyer i Oslo. Foregangseksempel Klimaendringene gjør at 10-års-flommene kommer stadig oftere. Men det fullt mulig å gjøre noe for å motvirke de negative følgene for regnvannet. Ved å behandle overvannet som en ressurs, kan alle vannets positive egenskaper settes i scene. Bjølsenkanalen var det første større, åpne overvannsprosjektet i indre by i Oslo etter de nye reglene som ble vedtatt

6 i Prosjektet ble imidlertid til av prosaiske årsaker, siden overvannskummene vanligvis graves ned i dyre, vanskelig tilgjengelige og kjempestore kummer. Et kostnadsoverslag viste at kanalen bare ville koste halvparten av den meningsløse kummen under bakken. Ikke uten stor motstand ble kanalen bygd. Den er nå en viktig referanse og er blitt et eksempel på hvordan vi kan lage et bærekraftig, estetisk og økonomisk vannprosjekt i sentrale byområder. Vassdrag som premiss for byplanlegging Hovinbekken er et av mange vassdrag som er lagt i rør gjennom Oslos byggesone. Min kongstanke har vært å kunne åpne dette historiske vassdraget med en ny turvei fra Grefsenåsen til Bispevika. Den lille bekken kan bli en premiss for byutviklingen, siden det naturlige vannet samordner alle fag og er større enn våre profesjoner. Fra bilby til boligby Flere tusen nye boliger skal bygges på Ensjø i Oslo. Hovinbekkens åpning skal bli en merkevare for den nye bydelen. Gladengveien blir en aveny med et oppsiktsvekkende fossefall, som blir bydelens og byens nye attraksjon. Bekkedalen og Risløkka Hovinbekken har fått navn etter Hovingårdene. Nedre løp ble tidligere også kalt Nonnebekken og Klosterbekken. Nonneseter kloster på Grønlandsleiret lå like ved den høyre bredden. Hovinbekken kommer fra Trollvann på østsida av Grefsenåsen, får tilsig fra en bekk i Almedalen og renner gjennom Borrebekken gård ved Trondheimsveien. Etter å ha mottatt vann fra Kolås, strømmer Hovinbekken øst for Bjerkebanen ned mellom Hasle i vest og Hovin i øst. Før overhvelvinga som startet i 1879, rant den videre gjennom Ensjødalen mellom Galgeberg og Åkerberg, og i middelalderen dannet den Oslos grense før den rant ut i Bjørvika, slik Sigrid Undset beskriver i «Kristin Lavransdatter». Ensjø i grønt, blått og grått for Snøhetta I forbindelse med utformingen av den nye boligbydelen i Bilbyen på Ensjø, engasjerte Plan- og bygningsetaten Snøhetta til å utforme en plan for det offentlige rom i den nye bydelen. Jeg hadde ansvaret for å sy den grå, den grønne og den blå infrastrukturen sammen på Ensjø. Etter planen skal Bilbyen bli en moderne og bærekraftig bydel som skal romme boliger. Metode for byplanlegging Hovinbekken og Lillebergbekken skal åpnes i sin helhet gjennom den nye bydelen og bli et varemerke for et område som sliter med imaget sitt. I tillegg skal alt regnvann fra tak og harde flater føres i åpne renner og grøfter ut i Hovinbekken. Vannet skal ikke behandles som søppel, men som ressurs som gir friskhet til byen, samtidig som vi unngår eller reduserer flomtoppene til Hovinbekken. Etter mange års prosjektering er det ikke lenger et spørsmål om bekken skal åpnes eller ikke, men på hvilken side av gata den skal ligge. Teglverksdammen for Dronninga Vann- og avløpsetaten har fremmet et alternativt forslag for rensing av overvann fra vei som blant annet søker å integrere vegvesenets planer med gjenåpning av Hovinbekken. Rensing av lokalt overvann fra Økern-området skjer i rensedammer som er i åpen og direkte tilknytning til Teglverksdammen. Samtidig har firmaet Dronninga landskap foreslått at Hovinbekken gjenåpnes ved å hente vann fra kulvert i nord. Det etableres en åpen «Haslekanal», langs T-banen og fram til Teglverksdammen. 130 års søvn Elvene og bekkene beskriver lavpunktet i landskapet. Ved å gjeninnføre de blå dragene får landskapet tilbake sin tapte logikk. I dette området kan bekkene åpnes langs de historiske bekkeløpene. Vannet vil skape grunnlaget for biologisk mangfold også. Kanskje blir dette den aller første åpninga av Hovinbekken etter at overhvelvinga startet i En bekkeåpning og rensing av overvann av slike dimensjoner som her er uten sidestykke i Oslo. Prosjektet vil bli et pilotprosjekt i grenseområdet mot indre by og sette Hovinbekken, Teglverkstomta, Vann- og avløpsvesenet og Oslo på det blågrønne kartet. Note 1 Personlig meddelelse 1993 Plan 3/